SY Spesialisering i anestesi- og anestesisykepleie 1

Transkript

1 KANDIDAT 1002 PRØVE SY Spesialisering i anestesi- og anestesisykepleie 1 Emnekode SY-424 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :56 Opprettet av Digital Eksamen 1/7

2 1 SY-424 skoleeksamen Emnekode: SY 424 Emnenavn: Anestesi og anestesisykepleie 1 Deleksamen Dato: 19. desember 2016 Varighet: 5 timer Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. LYKKE TIL! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng Oppgave 1 Felles tema Oppgave 1: Hygiene, mikrobiologi 20 % Gjør rede for smittekjeden og hvordan denne kan brytes. Ta utgangspunkt i en situasjon fra egen spesialitet. Tegn gjerne! 2/7

3 Mikrorganismer finnes over alt. Noen er naturlig forekommende noen steder på kroppen, men sykdomsframkallende hvis de havner andre steder. Risiko for infeksjonsykdom bestemmes av mengden mikroorganismer og organismens virulens. Organismene kan vandre fra en person til en annen på flere måter. Det må finnes en utgangsport på kroppen, som sår og alle naturlige kroppsåpninger. Organismen transporteres via et medium, det kan være sårvæske/puss, blod spytt, slim, urin og avføring. Smittestoff kan smitte direkte eller indirekte. Gjennom luft eller via dråper, eller gjennom direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker, eller gjennom indirekte kontakt med kontaminerte overflater. For å bli smittet må mikroorganismen finne en inngangsport hos mottakeren( sår, inhalasjon,seksuell kontakt, stikkskader) Dette er smittekjeden: Utgangsport, transportmetode, inngangsport. Noen organismer dør fort hvis de ikke befinner seg i en kropp, andre kan leve i lengre tid på tørre overflater eller i støv. For å bryte denne smitte kjeden kan vi gjøre flere ting: Ha kontroll over rene og urene sone, være nøye med å skille rent og urent. Håndvask, før og etter kontakt med pasient, kontaminerte oveflater, før og etter hanskebruk. På en operasjonsstue skal hosting og nysing skal foregå i munnbindet. Vi kan bruke munnbind for å hindre egne bakterier å komme ut i rommet og for å beskutte oss selv fra å innhalere dråper og sprut fra pasienten. Vi bruker hansker for å beskytte pasienten fra våre bakterier og for å beskytte oss selv og miljøet rundt oss for mikroorganismer. Det kan av og til være lurt å ta på dobbelt sett hansker; da kan man, etter kontaminasjon, kan ta av det ytterste settet med hansker og likevel ha rene hansker under, slik at man enkelt kan fortsette arbeidet og fortsatt være beskyttet. (man kan bli klam på hendene av hanskebruk, og det kan være vanskelig å få på nye hansker når hendene er fuktige. Klær skal skiftes og man skal dusje etter operasjoner hvor pasienten har kjent smitte (før man møter neste pasient).operasjonsstue og utstyr skal vaskes/desinfiseres nøye etter hver pasient.laf Tak er et systen som blåser ren luft mot operasjonsområdet, slik at kontaminert luft kan fortrenges vekk. Man bør ha minst mulig traffikk inn og ut av stuen. Man kan unngå å bevege seg unødig rundt inne på stuen. Man har sluser hvor man kan gjøre seg ren og ta på /av beskyttelsesutstyr. Det finnes rom med undertrykk som hindrer mikroorganismer å blåse ut fra rommet(beskytter omgivelsene). Det finnes rom med overtrykk som blåser luft, (med evt. mikrorganismer); bort fra rommet(beskyttende isolering) På stuen har man håndsprit til å desinfisere hendene. Et eksempel på hvordan man kan bryte smittekjede kan være ved intubasjon. Her kommer man i kontakt med pasientens munn og spytt/evt. slim. Man skal bruke hansker under hele prosedyren. Når tuben er på plass, kan man be en medhjelper(som har hansker) om å sikre tuben mens man selv vrenger av seg hanskene (slik at man ikke tar direkte på hanskens utside) og kaster dem forsvarlig i søpla. Man spriter deretter hendene godt. Medhjelperen sikrer tuben og tar av seg sine hansker på samme måte + håndsprit. Heretter kan man bruke anestesipparatet og annet utstyr uten å etterlate potensielle smittestoffer fra pasienten på utstyrets overflater. Slik unngår vi indirekte kontaktsmitte Oppgave 2 Fagspesifikke tema 80 % Oppgave 2: (20 %) Gjør rede for sentrale aspekter ved mottak og pre-anestetisk vurdering av en voksen pasient som skal til generell anestesi. 3/7

4 Sjekk identitet. Les dokumenter for å finne eksisterende diagnoser/problemer, samt evt. notater om tidligere anestesi og evt. problemer ved anestesi. Previsitten har to formål: man skal informere pasienten om anestesimetode og relevante ting i forbindelse med anestesi. Pasienten skal ha mulighet til å stille spørsmål. Man skal innhente informasjon om pasientens helsetilstand. Dette har betydning for valg av anestesiform og for hvilke muligheter man har for å sikre luftveiene og for å leire pasienten. Har pasienten hjerte- eller lungesykdom? Allergi? Diabetes? Reumatisme? Vurderingen gir en ASA-score. Legen Avgjør anestesiform. Ift. lufteiene skal man sjekke pasientens nakkebevegelighet og gapeevne. Kan pas. bøye hodet godt frem og tilbake uten å få smerter?(lar nakken seg bøye til god sniffing position for intubasjon? Kan pas. stikke kjeven frem( Er kjeveløft mulig?) Mallampatiscore(hvordan er plassforholdene i bakre munn og svelg, intubasjonsproblemer?) Har pasienten skjegg?(kan være vanskelig å holde tett maske) Ift. til leiring må det vurderes om pasienten har sykdommer i bevegelsessystemet som begrenser mulighet for hvordan han kan leires. Er pasienten spesiellt utsatt for trykksår (Sirkulasjon, Respirasjon, Vekt) Høyde og vekt skal noteres. Er pasienten overvektig, må det anslås en ideell vekt. ( f. eks for dosering av muskelrelax) Previsitten gjøres ofte av anestesilegen, men kan delegeres til anestesisykepleier. På operasjonsstua klargjør sykepleieren anestesiutstyr, utstyr til intubering og medikamenter før hun henter pasienten. Hun må tenke igjennom potensielle problemer som kan oppstå, og alltid ha en plan B, evt. plan C. Sykepleieren må, i samarbeid med operasjonssykepleier og kirurg; planlegge leiring av pasienten ift. det kirurgiske inngrepet og pasientens forutsetninger. Hun kan klargjøre puter/støtter og annet utstyr som kan brukes til å gi god leiring av pasienten. Når sykepleier møter pasienten rett før operasjonen skal hun ha satt seg inn pasientens sykehistorie/anestesierfaringer og ASA-score og vurderinger fra previsitten. Hun skal vite hva slags anestesimidler som er tenkt brukt. Hun må dobbeltsjekke identitet. Hun må spørre om fastetiden er overholdt. Hun spør igjen om pasienten har allergier (risiko for allergiske reaksjoner/anafylaksi), om han er plaget med reisesyke (disponert for POKO), og om han er plaget med sure oppstøt (økt fare for regurgitasjon/aspirasjon). Pas. må gjerne få lov å late vannet før han går inn på operasjonsstuen(hvis lenge siden/ikke har kateter) Sykepleieren må også ha som mål at pasienten føler seg trygg og ivaretatt før anestesien innledes. Opplever pasienten stort stress idet anestesien innledes, er det fare for at pasienten vil være stresset gjennom hele operasjonen. Stort preoperativt stress er forbundet med økt risiko for postoperative komplikasjoner. Dette har jeg skrevet om på min hjemmeeksamen Oppgave 3 Oppgave 3: (20 %) Beskriv sentrale egenskaper ved følgende anestesimidler / medikamenter: Desfluran (Suprane) Marcain (Bupivacain) Esmeron (Rocuronimbromid) Remifentanil (Ultiva) Propofol 4/7

5 Desfluran er en halogenert gass som gir søvn, smertelindring og til en viss grad relax avhengig av mengde gass som gis. Gis gjennom et lukket system sammen med oksygen og luft. Løselighet på 0,4. MAC 6%. Gassen har lav løselighet, og har derfor rask effekt og er meget styrbar. Rask recovery. Gassen har en vond lukt og er luftveisirriterende, kan derfor ikke brukes til maskeinnledning. Gassen er kostbar. Bruk av lavgass er økonomisparende og miljøvennlig. Pas. puster ut og inn den samme gassen. Gassen holdes varm og fuktig. CO2 som pas. puster ut fjernes ved at gassen beveger seg gjennom et kalkfilter. Desfuran kan utløse malign hypertermi. Noe blodtrykksfall. Postoperativ skjelving. Marcain er et lokalanestetikum. VIrker ved å blokkerer Na+-kanaler i cellene på neveenden. Det kan brukes til spinal, epidural og i sårflater. Spinal brukes ved inngrep under navlen; underekstrimiteter eller underliv. Marcain er mer potent enn Lidocain, har et langsommere anslag og effekten varer lenger enn for Lidocain. Marcain er vasodilaterende, kan gis sammen med adrenalin for å hindre at sirkulasjonen rundt innstikkstedet blir for stor. Dette kan bidra til å redusere systemiske effekter av Marcain. Når Marcain tilsettes adrenalin varer effekten noe lenger. Marcain kan også tilsettes glukose. Blandingen blir da tyngre enn spinalvæske, og kalles "Marcain tung". "Tung" har den fordelen at pasientens kroppstilling kan styre utbredelsen til ønskede deler av underkroppen. Meget cardiotoksisk, skal ikke gis som intravenøs lokal anestesi. Det er gitt anbefalte maksdoser både for Marcain og Lidokain. Pasienten mister sensibilitet for temperatur og smerte, trykk og berøring, stillingsformemmelse og motorikk. Anestesihøyde testes med isbit eller kald tupfer. Der hvor pasienten kan føle kulde slutter anestesiens utbredelse. Dokumenteres i anestesijournalen. Esmeron er et ikke-depolariserende muskelrelaksantium med aminostruktur. Virker ved å konkurrere med acetylcholin på reseptorene i synapsespalten. Esmeron har, nest etter Curacit, raskest anslag av effekt. Effekten varer middels lenge. Effekten reverseres sponant etter en tid. Man bør bruke nervestimulator (TOF) for å undersøke hvovidt nerveimpulsen til muskelcelene er tilbake før man våkner pasienten. Kan reverseres med Neostigmin eller Sugammadex. Neostigmin er en cholinesterasehemmer som øker forekomsten av acetylcholin i synapsespalten. Sugammadex "pakker inn" virkestoffet (Esmeron eller Norcuron) og vil, i tilstrekkelig dose gi en rask og komplett reversering. Esmeron kan gi noe kvalme, værre ved reversering. Utskilling via lever og nyrer. Remifentanyl meget potent, styrbart opiat/analgetika gis ved TCI. Kan ikke gis som bolus.dosen reduseres med økende alder feks 1/3 etter 50 år, 2/3 etter 80 år. Opiatbivirkninger; resperasjonsdepresjon, blodtrykksfall, muskelrigiditet ved for rask inf.(obs, kan gi problemer ved ventilering) Bivirkningene forsvinner raskt pga. den korte halveringstiden. Nedbrytes av vevsesteraser. Halveringstid ca 7 min. Rask og fullstendig recovery selv etter store doser. Velegnet til dagkirurgi. Propofol er et søvnmiddel. Til innledning og vedlikehold av generell anestesi. Brukes også til sedasjon av pasienter på intensiv. Vanlig dose til innledning er 1-2,5 mg/kg. Mindre til eldre, mer til barn (>3 år) Gir blodtrykksfall og respirasjonsdepresjon/ apne. Forsiktig til eldre og hjertesyke(pga. blodtrykksfall) Skal ikke brukes til spedbarn under 1 mnd. Til barn under 3 år skal ikke gis i mer enn 30 minutter. Til barn fra1 mnd til 3 år bør man titrere dosen forsiktig inntil ønsket effekt.ikke et barbiturat. Kan brukes ved TCI. Gir ofte gode drømmer. Noe kvalmestillende. Kommer i lipidløsning basert på soyaolje som gir gode vekstforhold for mikroorganismer.bruk aseptisk teknik. Holdbar i 12 timer etter åpning. Ikke ved soya/nøtteallergi. Ellers lite histaminfrigjørende. Bra ved astma og allergi. Passerer placenta og går over i morsmelk. Morsmelk skal kastes de første 24 timene etter anestesi med Propofol Oppgave 4 Oppgave 4: (20 %) Gjør rede for anestesiformen TCI: Hvilke medikamenter man anvender, hva man doserer ut fra, hva 3- kompartment-modellen er, forklare hva begrepene «Cpt», «Cet», «Cp» og «Ce» betyr og beskrive fordeler/ulemper med TCI som anestesiform. 5/7

6 TIVA = Total intravenøs anestesi.tci gis via infusjonspumper.tci er en form for TIVA hvor dosering/infusjonshastighet styres etter alder kjønn og vekt. Pumpen kan innstilles etter ønsket effekt (måltall). Maskinen beregner da medikamentets konsentrasjon i hjernen.pumpens bereninger er basert på statistikk. Det er derfor viktig åfølge med på pasientens klinikk og vitalia. Det kan være nødvendig å gjøre dosejusteringer. (Man kan justere manuellt) Medikamentene som brukes er Propofol (søvn) og Remifentanil(analgesi). 2 pumper er montert rett over hverandre. Hver pumpe er innstilt på enten Remifentanyl eller Propofol. Pumpene skal merkes. Ved å ha fast pumpe til hvert medikament, reduserer man risikoen for å justere på feil pumpe i stressede situasjoner. Dette er et velutprøvd system som kan gjøre hverdagen noe enklere for ansestesipersonell. Anestesien er styrbar. Maskiner kan aldri kompensere for sykepleierens kliniske blikk og kompetanse. Det kan oppstå problemer som f.eks. feil på utstyr; pumper, infusjonsett, koblinger. Sykepleieren må derfor være like observant ift. pasientens klinikk og vitalia som ved annen generell anestesi. Hun må være forberedt på å igangsette tiltak ved uventede reaksjoner hos pasienten. Medikamentene gis intravenøst. Det vil si at "gitt er gitt", og man kan kun behandle symptomer frem til medikamentet er ute av kroppen(i motsetning til ved gass) Kroppens compartments: Vi snakker om compartements når vi skal beskrive hvordan et legemiddel fordeles i kroppen, f.eks når vi skal beregne når medikamentet når sitt målorgan, f.eks hjernen. Vi deler compartements i :V1: blodet og svært godt perfunderte organer som hjerne, hjerte lunge. V2: godt perfunderte organer som muskler og tarm. V3: mindre perfunderte organer som fettvev og knokler Oppgave 5 Oppgave 5. (10 %) Beskriv årsaker, symptomer og behandling ved anestesikomplikasjonene: a) Larynx-spasme b) Anafylaktisk sjokk a) Larynxsspasme: Oftest hos barn, skyldes for lett anestesi oftest ved innledning eller oppvåkning, ved irritasjon i bakre svelg (tube, ventrikkelsonde, suging,sekret) stemmebånd klemmes sammen. vanskelig å få luft i pasienten. gi 100 % O2, maskeventiler med litt trykk, små puff, hvis ikke dette holder gi propofol. Siste mulighet er å gi curacitt og reintubere pasienten. La pas. sove igjen. ta oppvåkningen på nytt. Anafylaktisk sjokk: Ofte ved Astma allergi. Det finnes mange allergene. Av medikamenter er antibiotika og esmeron vanlige å reagere på. Hud rødhet, urticaria, ødem. Luftveier: bronkospasme, trange luftveier, Pas. får blodtrykksfall, kappilærlekkasje ødem, kan få sirkulær kollaps og sjokk. Dør av luftveisobstruksjon eller sjokk og organsvikt Stopp tilførsel av mistenkt medikament. Tillkall hjelp, sikre frieluftveier, gi O2, gi adrenalin( titreres til effek)t gi væske, hodeenden ned (blod til hjernen), senere aminofyllin, solucortef, bronkodilaterende Oppgave 6 Oppgave 6. (10 %) Beskriv forberedelser og gjennomføring av akutt sectio, prioritet 2, i spinal anestesi. 6/7

7 Sjekk tidl anestesi og sykehistorie. møt med respekt og trygghet.(beskrevet under oppgave 2) Ha alt utstyr klart. Kvinnen får syrenøytraliserende per os.( Regnes ikke som fastende pga. økt syreproduksjon og økt trykk mot ventrikkelen.)fødekvinnen legger seg på operasjonsbordet. Bordet tiltes 15 grader mot venstre for å forhindre inferior vena cava syndrom. Gi O2 på nesebrille. Legg grov(medikamenter/væske/evt. blodprodukter) kanyle gi væske før operasjonsstart for å forebygge blodtrykksfall pga. anestesimidler gitt spinalt. Koble til monitorering(ekg, Blodtrykk og pulsoksymetri) Når anestesilegen skal sette spinalbedøvelse kan pas. liggepå siden eller sitte oppe. Sykepleier står foran pasienten og har øyekontakten. Sykepleier informerer pasienten om hva legen gjør og hjelper henne å finne en hensiktsmessig stilling for spinalpunksjon. Berolige og nærværende. Observere klinikk og vitalia ift. blodtrykksfall eller andre reaksjoner på gitt medikament. Gjesping kan være et tidlig tegn på fallende blodtrykk. Sjekk anestesihøyden med f. eks en våt tupfer. Dokumenter. Går anestesien for høyt, kan det gi problemer med ventilasjonen. OBS! Når anestesien er gitt legger pasienmtem seg på operasjonsbordet. Bordet med 15% tilt mot venstre. Operasjonssykepleierene dekker til pasienten og klargjør/vasker operasjonsområdet. Det lages en sperre av laken som henges over anestesibøylen. Dette bekytter pasienten for uønskede synsinntrykk, og beskytter også mot sprut mot anestesipersonell og - utstyr. Heretter kan evt. far komme inn og sitte ved kvinnens hodeende. Sykepleieren skal fra nå av observere pasienten under inngrepet. Hun må følge med på klinikken og på vitale parametre, spesiellt ved opersjonsstart (sterkt smertestimuli.) Er anestesien god nok?(kvinnen er våken og kan si fra. Se også på ansiktsutrykk) Er blodtrykket godt nok?stiger trykket? Fysiologisk reaksjon på smerte. Er blodtrykket høyt nok til å sikre god perfusjon av placenta. Følg med på repirasjonsfrekvens og SaO2. Trykket fra den store magen i horisontal stilling vil gi dårligere plassforhold i thorax. Kanskje trenger hun mer oksygen. Hyperventilerer hun?(smerter/stress) Snakk med henne og be henne puste rolig. evt. kan hun puste i pose. Ved å snakke med pasienten får man også godt inntrykk om hun er cerebralt påvirket(hypotensjon/hypoksi) Når barnet er forløst og avnavlingen er gjort, gi Oxsytocin langsomt i.v. Dette skal få livmor til å trekke seg sammen og hemmer blødning. Informere kirurgen om at dette er gjort. Nå er faren størst for evt. blødning. Observer nøye. Gi evt væske. Vær forberedt på å bestille bestille/gi blodproduketer( spesiellt om uterus forblir atonisk og det er vanskelig å få den til å trekke seg sammen.barnet blir båret ut på asfyksirommet for sjekk.der venter jordmor og barnelege. Barnet holdes varm,og om nødvendig gis det ekstra O2, stimuli/hjertekompresoner. det blir gitt en APGAR score. Når barnet er undersøkt og ansees som stabilt, bæres barnet inn til mor. Kirurgen holder sannsynligvis fremdeles på med å lukke operasjonssåret, så jordmor må holde barnet for mor. Evt, kan far holde barnet slik at familien kan få en liten stund sammen. Placenta tas ut og veies. Siden tar far med seg barnet til barselposten. Når operasjonen er ferdig, såret lukket og pasienten vurderes som stabil, overflyttes mor til postoperativ intensiv. Anestesisykepleier har ansvar for å overvåke pasienten under overflytting, og helt til intensivsykepleier er klar til å overta. Anestesisykepleier gir rapport om alle medikamenter ogreaksjoner på medikamenter som er gitt. Fødekvinnen blir på postop til hun har fått motorisk kontroll over underkroppen igjen og man ser at respirason og sirkulasjon er stabil. Hun får selvsagt andre former for smertelindring etterhvert som spinalbedøvelsen forsvinner /7