SY Spesialisering i anestesi- og anestesisykepleie 1

Transkript

1 KANDIDAT 1012 PRØVE SY Spesialisering i anestesi- og anestesisykepleie 1 Emnekode SY-424 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :54 Opprettet av Digital Eksamen 1/10

2 1 SY-424 skoleeksamen Emnekode: SY 424 Emnenavn: Anestesi og anestesisykepleie 1 Deleksamen Dato: 19. desember 2016 Varighet: 5 timer Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. LYKKE TIL! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng Oppgave 1 Felles tema Oppgave 1: Hygiene, mikrobiologi 20 % Gjør rede for smittekjeden og hvordan denne kan brytes. Ta utgangspunkt i en situasjon fra egen spesialitet. Tegn gjerne! 2/10

3 Ved en anestesiavdeling er det svært viktig å tenke hygiene og hygieniske prinsipper. Det er desverre mange pasienter som påtar seg sykehusinfeksjoner, og dette er noe man bør jobbe mot å redusere. Det er vårt ansvar som anestesisykepleier å holde oss faglig oppdatert og å gjøre vårt for å fremme god hygiene, på vegne av kollegaer og pasienter. I smittekjden så har man en smittekilde, en smittebærer, en smittefører og en smittemottaker. Smittekilde kan være en bakterie som ligger i de øvrige luftveier, smittebærer kan være anestesisykepleier, smittfører kan være dråper når hun hoster, og smittemottaker kan være pasienten. Hvordan man beskytter seg mot smitten avgjør hvordan smitte det er, om det er kontaktsmitte, dråpesmitte eller luftsmitte? Det er forsjellige rutiner i forbindelse med dette og det kreves at anestesisykepleieren kan disse og holder seg faglig oppdatert på eventuelle endringer. Kontaktsmitte innebærer fysisk kontakt med smittekilde, her må man bruke hansker. Dråpesmitte innebærer smitte gjennom dråper, hvor bakteriene fra anestesisykepleier gjennom hosting, nysing eller latter overføres til pasienten. Ved dråpesmitte må man bruke munnbind, hansker og frakk. Luftsmitte innebærer smitte i luften og her skal pasienten ligge på spesiallaget isolasjonsrom. Man kommer ren på jobb, uten smykker, ringer, øredobber, klokker og armbånd. Dette er fordi smykker er en bakteriebombe, man drar med seg bakterier på jobb og etterpå drar man dem med seg hjem. Som anestesisykepleier kler man seg i hvitt når man kommer på sykehuset. Deretter går man til en ny garderobe hvor man kler seg i grønt, tar på seg hårnett og bytter sko før man går opp på anestesiavdelingen. Dette for å hindre at man ikke tar med seg bakterier fra sykehuset inn på avdelingen. Skal man ut fra avdelingen så er man nødt til å kle seg tilbake igjen i hvitt og gjøre samme prosedyrer før man eventuelt går tilbake til avdelingen igjen. Man kommer på jobb, sjekker hvilken stue man skal være på og går deretter inn dit. Man har allerede lest seg opp på pasientene man skal ha dagen før. Samtidig som man sjekker utstyret så vasker man over det man bruker og det som man ser er synlig tilgriset. Vaskepersonalet vasker stuen generelt om morgenen, men også i mellom hver enkelt pasient. Vi spriter oss på hendene for hver gang man går inn og ut av stuen, dette er fordi man skal sprite seg før enhver prosedyre, men også etter. Vi er rene på hendene før man begynner å håndterer medikamenter og mens man finner frem ustyr til overvåking og intubering. Etterpå spriter man hendene sine igjen. Hendene er spritet før man hilser på pasienten og skal spites etterpå. Pasienten trilles inn på operasjonsstuen. På en anestesiavdeling er det veldig viktig å tenke hygiene, og pasienten får på seg hårnett. Man har LAF-tak som fører til at luften skiftes mange ganger i minuttet. Man unngår så mye det lar seg gjøre å gå inn og ut av stuen, dette er for å holde på det spesielle trykket man har der inne. Man brukes munnbind under operasjonen for å forhindre bakterier fra egen munn. Ved spesielle prosedyrer bruker man også hansker, slik som for eksempel ved intubering og nedleggelse av sonde. Noen få tiltak som anestesisyekpleier bør ivareta for å bidra til å kunne bryte smittekjeden: - Man må sprite seg før og etter en prosedyre - Man må sprite seg før man er i kontakt med pasienten og etterpå - Man må sprite seg før man er i kontakt med utstyr og etterpå - Man må sprite seg før man går inn i et rom og etterpå - Er man synlig tilsølet så skal man vaske seg med såpe og vann - Usynlig søl kan tas vekk med sprit - Dersom man søler til uniformen så skal man bytte - Man har under en operasjon ha på seg munnbind for å hindre at bakterier fra munnen kommer i kontakt med operasjonsområdet - Er man syk og "smittsom" så holder man seg hjemme fra jobb - Når du hoster, host inn i munnbindet og ikke til siden - Er pasienten smittebærer så følg avdelingens smitteregime For å gi best mulig pleie er det viktig å ha den fagkunnskapen angående hygiene som det kreves av deg som sykepleier, og spesialsykepleier. Dette kan gjøres ved å lese litteratur, søke og ha tilgjengelige ressurser på arbeidsplassen. Er man i tvil: undersøk, les forskning og undervis kollegaer, vær en ressurs. Det er kun ved å ha mulighet til å lære mer at man kan øke sin personlig kompetanse i forbindelse med hygiene. Ved å reflektere over avdelingens prosedyrer og egne prosedyrer så vil man ha mulighet til å endre eventuelle feil man har tilegnet seg, og gjøre det bedre i fremtiden. 3/10

4 Oppgave 2 Fagspesifikke tema 80 % Oppgave 2: (20 %) Gjør rede for sentrale aspekter ved mottak og pre-anestetisk vurdering av en voksen pasient som skal til generell anestesi. Det er flere faktorer som spiller inn ved en preanestetisk vurdering, operasjonens omfang, varighet og pasientens allmenntilstand. Anestesisykepleier bør se på pasientens blodprøver, EKG, tidligere journaler, tidligere anestesijournaler, funksjonsnivå, eventuelt rtg. og lese operasjonsmeldingen. I en preanestestisk vurdering er det viktig å se på følgende punkter: - Allergier. Må alltid høre med pasienten om han har noen allergier. Disse allergiene skal alltid journalføres i anestesijournalen. Dersom han har hatt allergier så er det viktig å høre hvordan han har reagert. Det kan godt være at pasienten har opplevd en bivirkning på et medikament og ikke hatt en allergisk reaksjon. Slik som for eksempel kvalme etter opioid. - Anestesimetode. Valg av anestesimetode varierer ut i fra kirurgien, operasjons varighet, pasientens generelle tilstand og anestesimidlets virkning på pasienten i den pre-, per-, og postoperative fasen. - ASA-klassifikasjon. Det skal gjennomføres en enkel ASA-klassifisering, som innebærer risikomomenter hos pasienten forbundet med anestesien. ASA-klassifiseringen tar ikke hensyn til risiko ved selve inngrepet. - Blodprøver. Det skal foreligge blodprøver. Det kan variere hvor gamle blodprøvesvar som aksepteres og hvilke blodprøver som må tas. - Blødningstendens. Blør pasienten lett? Er det kjent blødningstendens i familien? Dersom man mistenker økt blødningstendens hos pasienten så skal han undersøkes videre før en generell anestesi. - Faste. Er fastetiden overholdt? Det er opp til pasienten å overholde fastetiden, men det er viktig å klarere for pasienten hva faste innebærer. Noen pasienter tror at det kun gjelder fast føde. Pasienten skal ikke spise seks timer før operasjon, men kan innta klar væske inntil to timer før operasjonen. - Gapeevne. Sjekk pasientens gapeevne og svelg, be pasienten om å gape opp. Er det lite og trangt så kan det bli problematisk med intubering og bruk av laryngoskop, kanskje finne frem vanskelig luftveis-tralla. Be pasienten trekke kjeven fremover. - ID. Alltid viktig å dobbeltkontrollere at man har riktig pasient til riktig operasjon. Dette gjøres ved å dobbeltjekke journaler, navnbånd og å spørre pasient. Spørre pasienten om navn, personnummer og hvilke operasjon som skal utføres. - Infeksjon i øvre luftveier. Ved samtale med pasienten så kan man avdekke om det foreligger infeksjon i øvre luftveier, dersom dette er tillfelle så bør anestesien utsettes. Røykere har også større risiko for komplikasjoner i øvre luftveier og bør derfor anbefales røykestopp 6-8 uker før operasjon. - Kirurg. Det skapes tillit i det previsitt møtet mellom pasient og kirurg. Pasienten skal få prate med kirurgen før en generell anestesi. Har kirurgen market operasjonsområdet med et kryss? - Kvalme. En av de vanligste postoperative komplikasjonene er postoperativ kvalme (POKO). Derfor kan det være lurt å screene pasienter for om det er større risiko for POKO, slik at man kan ta forhåndsregler og gi kvalmestillende medikamenter. - Medikamenter. Står pasienten på fatse medikamenter? Disse skal skrives ned i journalen. Kanskje noen bør reduseres eller seponeres før operasjon? Har pasienten fått premedikasjon? Man ønsker en smertefri og rolig pasient inn på operassjonssalen, før en generell anestesi. 4/10

5 - Nakke. Sjekk pasientens nakkestatus? Be pasienten om å bøye nakken frem og tilbake uten at det er smertefullt. Gjerne få haken helt ned til brystet. - Tannstatus. Observer og dokumenter tannstatusen til pasienten. Tenner kan løsne i forbindelse med intubering og derfor kan det være viktig å dokumentere i forbindelse med eventuelle erstatningsspørsmål. - Tidligere anestesi. Har pasienten hatt tidligere anestesi? Spør pasienten om det oppstod noen komplikasjoner. Pasienten vet gjerne selv om det er tilfelle. Se i tidligere anestesijournaler. - Tidligere sykdommer. Har pasienten andre sykdommer som kan påvirke anestesien. KOLS? DIA? Revmatisk sykdom, som kan påvirke leiringen? - Tisset. Spør om pasienten har fått latet vannet før ankomst på operasjonsstuen. Andre viktige momenter i en pre-anestetisk vurdering: - Kardiologiske. Hjertesvikt, hjerteinfarkt? Har pasienten hatt hjerteinfarkt de siste 6 måneder, bør anestesien utsettes. Hvor mye tåler hjertet til pasienten? - Luftveier. Er det risiko for komplikasjoner i forbindelse med luftveiene? KOLS, infeksjon i øvre luftveier? Bør lungene trenes opp i forkant? - Lever. Bør tas i betrakning i forhold til medikaenter. Hvor store doser og hvilke medikamenter tåler pasienten? - Nyrer. Er det en alvorlig grad av nyresvikt? Bør det gis andre medikamenter, og eventuelt redusere dosen? - Refluks. Er pasienten plaget med reluks? Er det økt aspirasjonsfare? Pasienten bør evnetuelt drikke 30 ml med syrenøytraliserende før inngrepet. Før man henter inn pasienten til generell anestesi så skal utstyret som man vil kunne trenge ligge klart. Stuen er sjekket fra morgenen av og daglig sjekk av anestesiapparatet er utført og godkjent. Man skal ha funnet frem, trukket opp og markert medikamentene. Det skal være klart utstyr til intubasjon. Laryngokop, tube, mandreng, sug, maske, bag, 10ml sprøyte til cuffen, gele hvis larynxaske, og eventuelt larynxmaske. Det skal alltid foretas en pre-anestetisk vurdering av en pasient som skal til generell anestesi, det eneste unntaket er hvis det foreligger en øyeblikkelig hjelp situasjon Oppgave 3 Oppgave 3: (20 %) Beskriv sentrale egenskaper ved følgende anestesimidler / medikamenter: Desfluran (Suprane) Marcain (Bupivacain) Esmeron (Rocuronimbromid) Remifentanil (Ultiva) Propofol Når en pasient skal til anestesi så ønsker man at pasienten skal sove godt, uten awareness og våkne smertefri. Det varier om pasienten trenger muskelrelax (i forhold til intuering, hvilke medikamenter pasienten får og om kirurgen ønsker at pasienten skal ligge helt i ro). Pasienten kan få generell anestesi, lokalanestesi eller inhalajonsanestesi. Generell anestesi innebærer at pasienten er i dyp søvn, og godt smertelindret. Regoinal anestesi innebærer at man sprøyter inn lokalanestesi ved en større nerve, og de musklene som får impulser fra denne nerven blir lammet. Inhalasjonsanestesi innebærer at man puster inn anestesimidlet, før det går gjennom lungene og ut i blodet. Minimal Alveolar Concentration (MAC) som sier noe om potensen til det aktuelle anestesimidlet. DESFLURAN - Anestesigass 5/10

6 - MAC på ca. 6 % - Illeluktende, bør ikke brukes ved innledning - Luftveisirriterende - Rask innesitteende effekt - Lett styrbar - Må gis via fordamper, kommer i flytende form og fordamper ved romtemperatur - Diffunderer lite - Gassen potenseres, og man trenger dermed mindre opioid, og eventuelt muskelrelaxantia - Raskere oppvåkning med defluran enn med sevofluran. - Kan gi respirasjonsfall og blodtrykksfall - Det blir ikke noe igjen av gassen når man skrur den av - Kan føre til muskelskjelvinger post operativt - Kan føre til malign hypertermi MARCAIN - Ved kosentrerte doser kan medikamentet gi mindre blokkader - Forhindrer aksjonspotensialet - Brukes i epidural- og spinalanestesi - Finnes i plain og i tung. Plain varer i 2-3 timer, mens tung i 3-4 timer - Tung inneholder glukose og er derfor tyngre enn spinalvæsken - Ved spinalanestesi mister man først temperatursansen, deretter smertesansen og tilslutt motorikken - Brukes ofte ved kirurgi i operasjonsoverflaten, slik at man er smertefri postoperativt - Kan føre til bradykardi og hypotensjon ESMERON - Muskelrelaxantia - Lammer muskulaturen - Brukes ved intubering - Kan være nødvendig ved kirurgi hvor pasienten må ligge helt stille, uten å stramme - Forhindrer aksjonspotensialet - Lite histaminfrigjørende REMIFENTANIL - Et meget potent analgetikum - Skal helst gis som infusjon - Gis gjerne sammen med propofol, TCI/TIVA - Ultiva kan sammen med propofol være nok før intubering, og pasienten trenger ikke alltid muskelelax. - Akkumulerer ikke, selv ved pågående infusjon - Gir ikke postoperativ smertelindring, og pasienten bør derfor få påfyll med et annet opioid (For eksempel Fentanyl) for postoperativ smertelindring. - Kan ikke gis til barn under 16 år - Får gjerne en svimmelhetsfølelse - Kan føre til kvalme - Kan gi bradykardi og hypotensjon - Ved for stor og for rask injeksjon, så kan det resultere i muskelrigiditet og "Stiff chest". PROPOFOL - Hypnotikum - Et hvitt liknenede melkeaktig lipidstoff - Inneholder søyabønneolje, skal derfor ikke gis til pasienter med nøtte- og/eller soyaallergi - Aseptisk teknikk, bakterieopphopning. Må skifte sett hver 12 time - Gis gjerne sammen med Ultiva på pumpe - Brukes til induksjon og vedlikehold av søvn - Gir ofte gode drømmer - Elimineres raskt, hovedsaklig gjennom lever - Har ingen smertestillende effekt - Kan ha noe kvalmestillende effekt - Svir ved innledning. Bruk derfor en stor vene og skyll godt med NaCl (eventuelt gi litt lidokain først) - Kan gi blodtrykksfall og respirasjonsdepresjon 6/10

7 - Kan løsne bronkospase - Bra ved risiko for malign hypertermi - Skal ikke gis til barn under tre måneder. Skal heller ikke gis over 30 minutter til barn under tre år. - Skal ikke gis til gravide Oppgave 4 Oppgave 4: (20 %) Gjør rede for anestesiformen TCI: Hvilke medikamenter man anvender, hva man doserer ut fra, hva 3- kompartment-modellen er, forklare hva begrepene «Cpt», «Cet», «Cp» og «Ce» betyr og beskrive fordeler/ulemper med TCI som anestesiform. Target Controlled Infution (TCI) er en mer "avansert" utgave av Total Intravenøs Anestesi (TIVA). TCI er utviklet gjennom mye forskning og mange undersøkelser. Her har man sett på mange forskjellige pasienter, i mange forskjellige tilfeller, ved forskjellige operasjoner, forskjellig kjønn, alder, vekt, høyde og allmentilstand. Resultatet har blitt et hjelpemiddel som regner ut dosen av medikamentet for deg. Pumpen innstilles før hver enkelt pasient. Her velger man først hvilket medikament som skal gis. Er det propofol eller remifentanil? Deretter så velger man målorganet. Skal det være effektkontrollert (hjerne) eller plasmakontrollert. Deretter skriver man inn kjønn, alder, vekt og høyde, dette er med på å gi riktig dosering. Til slutt må man trykke på bekreft. 3-kompartmentsmodellen innebærer hvordan medikamentene fordeler seg. Kompartmens er "rom" i kroppen hvor medikaentene fordeler seg ut i fra medikamentets absorpsjon og distribusjon (farmakokinetikk). Det er mange faktorer som spiller inn, blant annet fordelingskoefficient og potensen til medikamentet. Et kompartment er hjernen, sentralnervesystemet, her er pasienten godt perfundert. Et annet kompartment er plasma, ved intravenøse medikamenter så går legemiddlet direkte til plasma uten forsinket absorpsjon slik som ved TCI. Et tredje kompartment innebærer fettvev og muskler, her er perfusjonen dårlig. Ved TCI så bruker man gjerne sprøytepumpe. En god fordel ved TCI er at det er forskjellige "skjermer" man kan benytte seg av i displayet, disse "skjermene" viser forskjellig informasjon. Man kan få oversikt over hvilken dose som gis per kilo og hastigheten.viktig informasjon som hvor lenge infusjonen har pågått, hvor mye som er gitt, hvilken styrke som gis og hvor mye som er i kroppen. Ved oppvåking av en pasient så blir det lettvint å følge med på hvor mye legemidler som er igjen i kroppen. Dette kan føre til at man vil ha en antydning til når pasienten vil våkne (selv om dette varierer fra pasient til pasient). En annen fordel ved bruk av TCI er at man gjerne gir redusert dose av sovemedikamenter. Det er som regel Propofol og Remifentanil som gis og man ser når man gir begge disse medikamentene sammen at man kan redusere dosen på sovemedikamentet. Dosene er ikke fastsatt ved bruk av TCI, slik at det går an å endre på de underveis, de skal bare brukes som et hjelpemiddel. Underveis i anestesien kan man selv endre og justere på dosen ut i fra klinikken og monitoreringen. En negativ konsekvens ved TCI er hvis man trykker inn feil medikament, blir dosen feil og dette kan få fatale konsekvenser. TCI justerer ikke dosen helt riktig, og man må derfor alltid kontrollerer selv. Man skal alltid være to stykker ved innledning av en anestesi og man må holde hodet kaldt. Man må huske at ved anestesi så er det ikke fettet som skal bedøves og man må derfor ta hensyn til pasientens idealvekt og muskler (for eksempel ved hjelp av BMI utregning). Det er viktig å huske på at TCI er kun et hjelpemiddel. Du som anestesisykepleier er selv ansvarlig for at pasienten får riktig medikamentdose /10

8 6 Oppgave 5 Oppgave 5. (10 %) Beskriv årsaker, symptomer og behandling ved anestesikomplikasjonene: a) Larynx-spasme b) Anafylaktisk sjokk A. LARYNX-SPASME Larynxspasme er en refleksatorisk sammenlukking av stemmebåndene. Det oppstår ofte hos barn fordi barn ikke er ferdig utviklet. Man ser ingen forskjell mellom menn og kvinner. Det er hovedsaklig to årsaker til larynxspasme. Det ene er intubering, manipulering ved for lett anestesi, og den andre er at sekret og blod renner ned på stemmebåndene. Dersom stemmebåndene er delvis lukket så vil man høre hvesende lyder, men dersom stemmebåndene er helt lukket så vil man ikke høre noen lyd. Det vil være vanskelig å ventilerer pasienten. For å forhindre larynxspasme så bør man unngå manipulering ved for lett anestesi. Man kan legge pasienten i et "tonsilleleie", hvor pasienten blir lagt med hodet bakover, slik at blod og sekret får mulighet til å renne ut av munnen. Man kan også bruke sug, men vær forsiktig slik at man ikke suger for nærme operasjonssåret. Ved larynxspasme så bør man tilkalle hjelp. Man bør alltid ha flere hender. Få pasienten i en god stilling, få nakken og hodet bøyd godt bakover (så lenge det ikke foreligger noen nakkeproblematikk). Hold et godt kjevetak på pasienten og ventiler med tett maske, 100% oksygen. Pass på at du holder på kjevebeinet og ikke på bløtdelene. Dersom spasmen ikke løsner med oksygenbehandling så kan man gi hurtivirkende muskelrelaxantia, slik som Curacit (som har effekt allerede etter sekunder). Deretter intuberes pasienten og man har fått en permanent lufttilgang. B. ANAFYLAKTISK SJOKK. Anafylaktisk sjokk er en potensielt livstruende tilstand. En sykepleier skal kunne kjenne igjen symptomer på anafylaktisk sjokk og starte livreddende tiltak. Det er en immunologisk reaksjon hvor IgE binder seg til mastcellenes overflate og frigjør histamin. Ved de ikke immunologiske reaksjonene så er det kliniske bildet likt, men de sier at reaksjonene er litt mildere. I over 50 % av tilfellene så oppstår anafylaktisk sjokk på grunn av muskelrelaxantia, og veldig ofte Curacit. Andre årsaker kan være latex, klorhexidin, antibiotika, kontrastvæske og væske. For å prøve å forhindre dette så er det viktig å undersøke pasienten i forhold til allergi. Dersom de har hatt allergier tidligere så vet pasienten som regel om det. Samtale med pasienten skal eventuelt kunne avdekke allergier. Har pasienten reagert på medikament eller matallergier tidligere? Finnes det noen alvorlige allergier i familien? Viktig å spørre hvordan man har reagert. Pasienten kan tro at de har hatt en allergi, men så kan det ha vært en bivirkning på et medikament. Som oftest så vil anafylaktisk sjokk oppstå i løpet av de 5 første minuttene ved anestesi. Dersom det oppstår senere så vil det kunne være fordi reaksjonen er i forbindelse med selve operasjonen (latex, klorhexidin). Det kan være vanskelig å diagnostisere fordi det likner på symptomene som oppstår ved en vanlig innledning av anestesi. Slik som bronkospsasme og hypotensjon. Det kan være vanskelig å oppdage fordi pasienten er tilldekket og man ser ikke like lett utslett, og eventuelt rødme på kroppen. Symptomer vil være - Hudreaksjoner slik som rødme, elveblest - Luftveisproblematikk slik som bronkospasme, obstruksjon - Metabolsk acidose. - Takykardi. - Nevrologiske slik som en urolig pasient, aggitasjon. - Væske vil trekker ut i vevet, og pasienten får hypotensjon Behandlingen av anafylaktisk sjokk innebærer adrenalin, anithistamin, cortison, stille diagnose, observasjon av pasienten, oksygen og volum. Dersom pasienter kommer inn og man misteker anafylaksi/anafylaktisk sjokk så vil jeg som anestesisykepleier starte med å tillkalle hjelp. Men trenger flere hender. Det er viktig med å rask diagnostisering. Er det medikamentutsløst, så stopp tilførselen med engang. Er det anestesiutløst så må anestesien utsettes og operasjonen avsluttes. 8/10

9 Snakk med pasienten, hvordan har pasienten det? Er pasienten klar og orientert? Det sier oss noe i forhold til oksygentilførselen hos pasienten, og at pasienten får nok oksygen til de mest nødvendige organene, slik som hjernen og hjertet. Pasienten vil puste raskt og føle at han ikke får nok oksygen, pasienten bør derfor få oksygen for å redusere følelsen av lufthunger. Kjenn på pasienten, er pasienten kald, blek og grå? Fortsatt oksygenmangel? Sørg for at pasienten har grove venefloner, begynn å gi væske. Store kolloider på overtrykk. Er det spørsmål om bronkospasme, skal det gis bronkodilaterende medikamenter, slik som Teophyllin eller Bricanyl. Ved anafylaktisk sjokk skal pasienten få adrenalin, antihistamin og cortison. Sørg for at pasienten har ett godt leie, Trendelburg leie hvor man hever beina til pasienten. Snakk og samarbeid med ansvarlig lege i forhold til medikamenter og diverse tiltak. Man må følge med på pasientens blodtrykk, puls, SpO2. Man bør legge inn eventuelt arteriekran slik at man får invase målinger, i forhold til syre-base-forstyrrelser. Tribonat kan gis ved matabolsk acidose. Pasienten skal videre observeres på intensiven Oppgave 6 Oppgave 6. (10 %) Beskriv forberedelser og gjennomføring av akutt sectio, prioritet 2, i spinal anestesi. 9/10

10 På en anestesiavdelingen er det alltid en stue som står klart i forbindelse med akutt sectio. Den stuen skal alle de anesatte vite hvor er. Den blir kontrollert, gjort i stand og utstyr blir sjekket hver eneste morgen. Når man som anestesisykepleier får vite at det kommer akutt sectio, prioritet 2, så begynner man å gjøre seg klar med en gang. Man går inn på akutt sectioa stua, dobbelt-kontrollerer at alt av medikamenter er riktig, ferdig trukket opp og gjort klar for bruk. Respirator er sjekket, sug fungerer, bag er til stedet, utstyr til monitorering er klart og utstyr til intubasjon ligger fremme. Når mor ankommer operasjonsstuen så presenterer man seg selv og sin rolle. Det er veldig godt for mange å vite at anestesikyndig personell skal være med de under hele prosedyren. Legger en pute under høyre side hos moren for å forhindre vena cava syndrom. Pasienten skal ikke i generell anestesi, men det skal være gjort klart utstyr i tilfelle man må intubere. Gravide kvinner blir aldri regnet som fastende og dette må man ha i bakhodet, ved intubasjon må man derfor utføre et krikoidtrykk (trykker en pekefinger og en tommel på s.cricoidea). Dette skal forhindre aspirasjon og regurgitasjon til lungene. Thiopental er et medikament som går lite over i placenta, og det kan derfor kan det være lurt å ha dette tilgjengelig i tilfelle generell anestesi. Mor får litt oksygen på nesa. Det skal kobles på monitoreringsutstyr på pasienten, slik at man får fulgt nøye med på pasienten under anestesien. Pasienten skal ha veneflon, og det skal henges opp Ringer Acetat. Anestesilegen kommer inn å sette spinalanestesien, (her kan man bruke Marcain), dette kan føre til blodtrykksfall. Man bør være forsiktig med å gi opioider, fordi dette kan påvirke respirasjonen til fosteret. Dette er en balansegang mellom at mor skal være smertefri og et forster som skal ha minst mulig legemiddelpåvirkning. Det skal kontrolleres at mor er ordentlig bedøvd, og siden det er temperatursansen man først mister så kan man ved hjelp av kirurgisk sprit teste om mor kjenner kulden. Dersom alvorlig preeklampsi er årsaken til forløsning så vil spinal anestesi påvirke blodtrykket i mindre grad enn generell anestesi. Dette vil uansett være en stressfullsituasjon for mor og det er lurt å prøve å holde et rolig miljø inne på stuen. Vær observang på hva som blir pratet om, fortell og informer så mye man kan underveis. Det viser seg at informasjon og samtale med anestesisykepleier er en av de beste mestringsstrategien for en pasient under stress. Skal pasienten har antibiotikaprofylakse? Etter at barnet er forløst så kan mor få mer opioid (for eksempel fentanyl), slik at man forhindrer postoperative smerter så godt det lar seg gjøre. Kvalmestillende kan gis dersom moren har risiko før kvalme og det ikke foreligger noen kontraindikasjoner. Moren skal få oksytocin som er et livmorkontraherende medikament. Dette skal også gis etter at barnet er forløst slik at livmoren vil trekke seg sammen. Dette kan være en stor påkjenning for både pasient og barn, og det vil være viktig med god oppfølging i ettertid /10