SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Planutvalget har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Planutvalget har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 15/5948 REGULERINGSPLAN FOR SKOGHEIM BOLIGOMRÅDE - FØRSTEGANGSBEHANDLING (OFFENTLIG ETTERSYN) 2/17 16/3109 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR ALTA BRANNSTASJON 3/17 16/6039 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON /17 16/995 FORSLAG TIL DETALJREGULERING - EIENDOM 27/733 - BILINVEST AS / ALTA MOTOR BILINVEST AS ALTA MOTOR 5/17 16/5661 PLANFORESPØRSEL- DETALJREGULERING FOR EINEGJERDET Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 93 6/17 15/5520 KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING FOR BUKTA INDUSTRI- OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE 7/17 16/4726 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR BOLIGPOLITIKK I ALTA 8/17 15/5578 OPPHEVELSE AV VEDTAK I KLAGESAK OM MINDRE ENDRING AV KPA, G/S-VEG TRUDVANG 9/17 17/73 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG SOSIAL /17 15/5747 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR MIKKEHOLMEN - ALTA KRISTNE GRUNNSKOLE 11/17 15/5499 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR D1/D2, ALTA SENTRUM 12/17 15/5593 KLAGER PÅ REGULERINGSPLAN FOR ASPEMYRABRINKEN BOLIGOMRÅDE 13/17 15/5507 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR TØLLEFSVEI BOLIGFELT 14/17 16/5895 VURDERING AV MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK JF. PBL AKVAKULTURLOKALITETEN DAVATLUFT Orienteringer: Deponisituasjon 3D modeller - Omsorgssenter - Skogheim

3 Side 3 av 93 Alta, den Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

4 Sak 1/17 REGULERINGSPLAN FOR SKOGHEIM BOLIGOMRÅDE - FØRSTEGANGSBEHANDLING (OFFENTLIG ETTERSYN) Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5948 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i PBL vedtas forslag til reguleringsplan for Skogheim boligområde, bestående av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, datert lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut i 2 alternative løsninger knyttet til sammenkobling mellom de to eksisterende kommunale vegene Saga og Aspemyra: Planalternativ 1 åpner kun for gjennomkjøring av buss (kollektivtrase). Planalternativ 2 åpner for full gjennomkjøring med alle kjøretøytyper. Planutvalget ber om at det gjennomføres et informasjonsmøte om saken i utleggingsperioden. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1) Plankart alternativ 1, datert ) Planbestemmelser alternativ 1, datert ) Plankart alternativ 2, datert ) Planbestemmelser alternativ 2, datert ) Planbeskrivelse datert, datert Bakgrunn: Side 4 av 93

5 Sak 1/17 Området Skogheim ble i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2011, avsatt til fremtidig boligområde med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Alta kommune kjøpte i 2012 de to sentrale eiendommene innenfor området fra daværende grunneier Ivar Bang. Rambøll AS har nå utarbeidet et planforslag for området, som er oversendt kommunen for førstegangsbehandling (offentlig ettersyn). Planområdets lokalisering: Planområdet på 112 dekar er lokalisert til området Skogheim i Saga, som vist på kartutsnittet under. Kartutsnitt som viser planområdets lokalisering. Planforslaget: Planforslaget, som fremmes i 2 ulike alternativer med hensyn til atkomstveg (alternativ 1 og 2), består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse (vedlegg 1-4). Formålet med planen er å tilrettelegge området for ny boligbebyggelse (rekkehus/tomannsboliger/eneboliger) med tilhørende teknisk infrastruktur og grøntområder. Planforslaget inneholder til sammen 42 eneboligtomter, 2 tomannsboligtomter og boenheter i rekkehus fordelt på 6 ulike områder for konsentrert bebyggelse. Samtlige nye tomter ligger på kommunal grunn med unntak av to eneboligtomter som ligger på private eiendommer. I tilknytning til Side 5 av 93

6 Sak 1/17 boligområdene planlegges det etablert 3 nærlekeplasser, mens grendelekeplassfunksjonen løses innenfor skoleområdet. Videre legger planen til rette for at Saga skole på sikt skal kunne utvides i østlig retning samt at det skal kunne etableres en ny fotballbane (11er) like vest for dagens skole. Når det gjelder atkomst til området fremmes planen med 2 ulike løsningsforslag: I planalternativ 1 (vedlegg 1) fungerer eksisterende kommunal veg (Saga) som hoved atkomstveg til boligområdet, mens kommunal veg Aspemyra fungerer som atkomst til skolen/fotballbanen. Dette alternativet åpner kun for gjennomkjøring mellom buss mellom de to kommunale veiene. I planalternativ 2 (vedlegg 2) åpnes det for full gjennomkjøring mellom de to eksisterende kommunale vegene, noe som betyr at både skole og det nye boligområdet får atkomst via begge veiene. Eksisterende kommunal veg (Saga) foreslås i begge planalternativene opprustet til samleveg klasse 1 med ny gang- og sykkelvegforbindelse for å sikre hensynet til myke trafikanter. De feltinterne vegene planlegges i all hovedsak som ordinære kommunale atkomstveger (3 stk.) uten fortau/gang- og sykkelvei, mens noen få boliger får atkomst via private fellesavkjørsler. I tillegg til ny gang- og sykkelveg langs den kommunale hovedatkomstvegen (Saga) planlegges det også etablert ny gang- og sykkelvegforbindelse mellom Sagabrinken boligområde (eksisterende) og Saga skole. Internt i feltet etableres det flere snarveier/gangstier for å sikre god tilgjengelighet mellom feltets ulike deler. For en mer utførlig beskrivelse av planen vises det til planbeskrivelsen (vedlegg 5). Side 6 av 93

7 Sak 1/17 3D-illustrasjon som viser planområdet sett vest mot øst (Borras i bakgrunnen). Risiko- og sårbarhetsmessige forhold: Rambøll har som en del av planbeskrivelsen utarbeidet en egen ROS-analyse (vedlegg 3), nedenfor omtales noen sentrale forhold: Byggegrunn: Det er utarbeidet en geoteknisk undersøkelse (vedlegg 5) som viser at det ikke er fare for masseutglidning, med unntak av et mindre område. Det aktuelle området er regulert til lekeplass/grønnstruktur med en hensynssone som sikrer at det ikke tillates gjennomført utbyggingstiltak som kan bidra til å forverre situasjonen. Støy: Det er utarbeidet en støyutredning (vedlegg 5) som konkluderer med at forskjellen mellom dagens og fremtidens situasjon er forholdsvis liten, men som følge av økt trafikk langs samleveien vil trafikkstøyen her øke noe. Planalternativ 1 (kun gjennomkjøring med buss) gir lavere trafikk og følgelig lavere støynivå enn planalternativ 2 (full gjennomkjøring for alle kjøretøy). I rapporten konkluderes det med at de beregnede trafikkstøyverdiene er så vidt lave at det ikke er behov for etablering av avbøtende tiltak for eksisterende bebyggelse. For nye tomter er det angitt en hensynssone for støy, og for boliger som plassere innenfor disse må det i byggesaken dokumenteres særskilt at gjeldende støykrav er ivaretatt. Den nye fotballbanen forventes å generere støy over gjeldende grenseverdier for bebyggelsen som ligger nærmest inntil. For å motvirke dette er det lagt inn et rekkefølgekrav om oppføring av et 2,5 meter høyt støygjerde før fotballbanen tas i bruk. Side 7 av 93

8 Sak 1/17 Høring/merknader: Det har i forbindelse med varsel om planoppstart kommet inn til sammen 22 høringsuttalelser. En oppsummering av disse etterfulgt av plankonsulentens kommentarer fremgår av planbeskrivelsen (vedlegg 5). Det foreligger ikke varsel om innsigelse til planen fra noen av sektormyndighetene. Økonomiske konsekvenser: Boligområdet med tilhørende infrastruktur forutsettes i sin helhet bygd ut i kommunal regi. Samlede utbyggingskostnader for feltet er av Rambøll beregnet å utgjøre om lag kroner 46 mill. Fordeler man dette flatt på antall boenheter (96-98 stk.), uavhengig av bolig- og tomtetype, får man en enhetspris på kroner per boenhet på kroner ,- (eks. mva. og rentekostnader). Ved endelig utredning av tomtepriser vil eneboligtomtene bli vektet høyere enn de konsentrerte boligtomtene, som følge av at en enebolig forbruker mer areal enn en konsentrert boenhet. Dette er noe som vil gjøre eneboligtomtene noe dyrere enn anslaget over viser. I tillegg til de rene utbyggingskostnadene dette vil det påløpe kostnader knyttet til innløsning av en privat bolig på eiendommen 38/1/38 (Roald Larsen) for etablering av tilleggsareal til fremtidig skoleutvidelse. Fotballbanen med tilhørende parkeringsplasser like vest for skolen, forutsettes bygd ut i regi av Nerskogen idrettslag (NIL). Vurdering: Planforslaget vs. kommuneplanens arealdel og øvrige politiske vedtak: Ifølge kommuneplanens bestemmelser/retningslinjer åpnes det innenfor Skogheimfeltet for etablering av om lag 90 boenheter (40 rekkehus og 50 eneboliger). Planforslaget inneholder noen flere boenheter (96-98), men vurderes i all hovedsak å ligge innenfor rammene av vedtatt kommuneplan. Planutvalget vedtok i møte den (drøftingsnotat) at man ikke skulle regulere inn areal til barnehage i området, men sikre areal til ny fotballbane (11er) og mulig fremtidig skoleutvidelse. Dette er ivaretatt i planforslaget, se punktet under. Areal til utvidelse av skole og etablering av fotballbane: Planforslaget åpner for etablering av en ny 11er fotballbane (100 x 64 m) med tilhørende parkeringsareal like vest for skolen. Nerskogen Idrettslag har allerede signalisert at de er klar til å starte bygging av banen så snart reguleringsplanen vedtas. Side 8 av 93

9 Sak 1/17 Illustrasjoner som viser plassering og utforming av ny fotballbane med tilhørende parkeringsplasser. Planen åpner også for en utvidelse av eksisterende skolebygg i nordlig retning ved at det reguleres inn et nytt areal på ca. 7,5 dekar øst for dagens skole/sfo. For å få dette til må det innløses en privat bolig like øst for dagens skole, se nærmere omtale av dette under eget punkt. Kartutsnitt som viser areal for fotballbane og fremtidig skoleutvidelse. Boligtomter: Side 9 av 93

10 Sak 1/17 Eneboliger: De nye eneboligtomtene i feltet (42 stk.) har hovedsakelig størrelser mellom m 2 og de fleste er plassert i feltets nedre. Tomtene har en utnyttingsgrad på 35 %, med åpning for etablering av en sekundærleilighet under 60 m 2. Garasje/carport skal ikke overstige 50 m 2. Tillatt tak form er saltak. Rekkehusbebyggelse og tomannsboliger: Innenfor 5 ulike delområder åpnes det for etablering av rekkehusbebyggelse med noe høyere utnyttingsgrad. Disse områdene er plassert sentralt i feltet med gode utsiktsforhold og god nærhet til lekeplasser/skole/fotballbane. Innenfor disse områdene åpner det for større fleksibilitet mht. takutforming (saltak eller flate tak). Tilknyttet rekkehusområdene er det også regulert inn 2 stk. tomannsboligtomter, dels for å oppnå en god arealutnyttelse og dels for å opprettholde en jevn størrelse på eneboligtomtene. De konsentrerte utbyggingsområdene vil egne seg for tildeling til private utbyggere/entreprenører etter gjennomføring av konkurranser. Det vil også kunne bli vurdert nærmere hvorvidt enkelte av områdene kan være aktuelle for tildeling på særskilte vilkår som en del av kommunens boligpolitiske handlingsplan. Innløsning av boligtomt til Roald Larsen (38/1/38): For å kunne sikre areal for mulig fremtidig utvidelse av Saga skole mot nord foreslås det i planforslaget å innløse den private boligeiendommen 38/1/38 tilhørende Roald Larsen. All den tid det per dags dato ikke foreligger noen konkrete planer om skoleutvidelse er det for kommunens del strengt tatt ikke noe akutt behov for å innløse boligen. Larsen har i møte med planadministrasjonen signalisert at han vil kunne akseptere planløsningen under forutsetning av at innløsningen gjøres med en gang reguleringsplanen er vedtatt samt at kommunen klarer å tilby han en ny og litt større tomt i det nye feltet. Planadministrasjonen ønsker å etterkomme Larsens ønske og har med dette regulert inn en litt større tomt (tomt 21) på 1040 m 2 som man ønsker å tilby Larsen. Tomta har svært god beliggenhet og det åpnes i tillegg for oppføring av en noe større garasje (70 m 2 ) på denne tomta enn i feltet for øvrig (50 m 2 ), etter særskilt ønske fra Larsen. Tomtetillegg til 9 eksisterende boligtomter (Utsikten og Høysletta): I planforslaget legges det opp til at 9 eksisterende boligtomter langs Høysletta og Utsikten skal få muligheten til å kjøpe utvide tomtene sine med om lag 5 meter mot syd, noe som tilsvarer et sted rundt m 2 per tomt. Når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn vil grunneierne få tilbud om å kjøpe dette arealet av kommunen for en definert pris inkludert oppføring av gjerde mot kommunal grunn. Areal som ikke ønskes kjøpt vil etter offentlig ettersyn bli regulert tilbake til grønnstruktur. Grunneiere som på et senere tidspunkt ønsker å Side 10 av 93

11 Sak 1/17 kjøpe vil da eventuelt måtte søke om en mindre planendring for å få området omdisponert til boligformål. Kartutsnitt som viser tomtetillegg mot sør for 9 tomter i Utsikten og Høysletta. Lekeplasser og drift av disse: Planforslaget inneholder 3 nærlekeplasser. Den største lekeplassen er plassert svært sentralt i feltet nært inn mot området hvor boligkonsentrasjonen er størst. I tillegg til nærlekeplassene stilles det krav til opparbeidelse av småbarns lekeplasser i tilknytning til hvert av de 5 konsentrerte boligområdene. Eksisterende uteareal og ballbane ved Saga skole vil fungere som grendelekeplass for hele området. Ifølge kommuneplanens bestemmelser (punkt 4.2) skal alle nærlekeplasser være private og driftes og vedlikeholdes av beboerne i området, noe som praktiseres ved private feltutbygginger. I kommunalt utbygde boligfelt vedtatt før kommuneplanen (2011), driftes nærlekeplasser som hovedregel i kommunal regi. Premissene for drift og vedlikehold av nærlekeplasser bør etter administrasjonens syn være de samme uavhengig av om feltet bygges ut i privat eller kommunal regi. Med bakgrunn i dette ønsker man for dette og alle fremtidige kommunale felt (hvor det finnes offentlige grendelekeplasser i nærheten), i tråd med kommuneplanens bestemmelser, å gi nærlekeplassene i feltet privat eierform. Dette vil i praksis innebære at alle eierne av alle de nye tomtene i feltet vil stå kollektivt ansvarlig for drift og vedlikehold av de 3 nærlekeplassene. Trafikale løsninger: Det er i dag ikke gjennomgående kjøreveg mellom Saga skole og planområdet, som vist på kartutsnittet under. Side 11 av 93

12 Sak 1/17 Tidligere vegforbindelse mellom de to kommunal vegene Saga (hvit) og Aspemyra (gul) er i dag stengt for biltrafikk. Kartutnsittet viser hvilke av de eksisterende boligområdene som benytter de ulike veiene Planforslaget fremmes med 2 alternative løsninger mht. sammenkobling mellom de to kommunale vegene (Saga og Aspemyra). Planalternativ 1 åpner kun for gjennomkjøring med buss mellom boligområdet og skolen, mens planalternativ 2 åpner for full gjennomkjøring med alle kjøretøytyper. Side 12 av 93

13 Sak 1/17 Planalternativ 1 (venstre) åpner kun for gjennomkjøring med buss mellom boligområdet og skolen, mens planalternativ 2 (høyre) åpner for full gjennomkjøring med alle kjøretøytyper. I planalternativ 1 vil vegen bli stengt med en fysisk bom som vil kunne åpnes manuelt når busser skal passere. Busstrafikken planlegges enveiskjørt fra vest mot øst, slik at bussene kjører ned og ikke opp den bratte bakken mot Aspemyra. Denne planløsningen er i følge trafikkanalysen som er utarbeidet, beregnet å gi en god del lavere trafikk forbi skolen sammenlignet med alternativ 2. Denne løsningen vil også gi noe lavere trafikkstøy langs samlevegen som går gjennom området. Både skolen og bygdelaget har underveis i planprosessen vært tydelig på at man ønsker denne planløsningen. Planalternativ 2 med full gjennomkjøring vil gi bilistene større fleksibilitet mht hvordan de skal kunne komme raskest frem til målet og vil kunne gjøre transportavstandene kortere. Dette vil samtidig bidra til å dempe trafikken langs E6. Statens vegvesen har underveis i planprosessen signalisert at man ønsker denne løsningen. Uavhengig av hvilken løsning som vedtas, vil man med enkle grep kunne endre løsning på et senere tidspunkt om man ser at behovet skulle være til stede. Økt trafikk forbi skolen (trafikksikkerhet) og økt trafikkstøy beboerne i området, er negative konsekvenser ved valg av alternativ 2. En annen negativ helsemessig konsekvens ved dette alternativet vil kunne være at flere av beboerne i nærområdet fristes til å kjøre barna til/fra skolen og fotballbanen, dersom det er mulig å kjøre gjennom feltet fra begge sider, noe som bør være unødvendig. Når det gjelder E6 forbi Saga er trafikken relativt marginal sammenlignet med mere sentrumsnære områder. Å åpne for gjennomkjøring i feltet for å dempe trafikkveksten langs E6 vurderes derfor ikke å gi veldig stor mening. Planadministrasjonen er basert på foreløpige vurderinger av den oppfatning at planalternativ 1 gir den beste løsningen og av denne grunn bør velges. Endelig valg av alternativ må gjøres før saken sluttbehandles. Det er i planforslaget regulert inn to nye busslommer langs den nye samlevegen, en ved skolen og en like nord for vegkrysset Saga X Sagahøyden. Dette vil gjøre det mulig å etablere en effektiv kollektivtrase gjennom området som vil bidra til å sikre alle beboerne i området svært god tilgjengelighet til bybussen. Side 13 av 93

14 Sak 1/17 Oppsummering/konklusjon: Planadministrasjonen mener planforslaget er i tråd med føringer gitt gjennom kommuneplanens arealdel og senere vedtak fattet av Planutvalget. Man vil etter en helhetlig vurdering anbefale at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Administrasjonen anbefaler at det gjennomføres et informasjonsmøte om saken i utleggingsperioden. Side 14 av 93

15 Sak 2/17 OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR ALTA BRANNSTASJON Saksbehandler: Lise Amundsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/3109 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens og legges detaljreguleringsplanforslag for Alta Brannstasjon, alternativ 2, bestående av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, alle datert , ut på offentlig ettersyn og sendes på høring med seks ukers merknadsfrist. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart alternativ 1, datert Situasjonsplan alternativ 1, datert Bestemmelser alternativ 1, datert Plankart alternativ 2, datert Situasjonsplan alternativ 2, datert Bestemmelser alternativ 2, datert Planbeskrivelse med vedlegg, datert Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill til planoppstart Vedlegg 3: ROS-analyse 8. Innspill til oppstartsvarsel Andre saksdok.: Andre saksdokumenter finnes på saksnr. 16/3109. Side 15 av 93

16 Sak 2/17 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 40/15 at det skulle utarbeides skisseprosjekt for ny brannstasjon på avsatt tomt i Meieriveien, jf. kommuneplanens arealdel. Skisseprosjektet har hatt fokus på etablering av de arealer som er mangelfulle i dagens brannstasjon. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak ble planprosess igangsatt. Alta kommune ved virksomhet Kommunale bygg er forslagsstiller for detaljreguleringsplanforslaget. Plankonsulent er Rambøll. Planforslag ble fremmet i november 2016 og ble sendt tilbake for revisjon. Forslagsstiller har nå revidert planforslaget for utlegging til offentlig ettersyn. Gjeldende planstatus: Eiendommen for ny brannstasjon, gnr. 29/217, er dels avsatt til offentlig tjenesteyting (brannstasjon) i kommuneplanen og dels veiformål og grønnstruktur nærmest E6. For øvrig dekker planområdet areal avsatt til forretning (Skoleveien 1-3 og 2), grønnstruktur ved rådhusparkeringen og tjenesteyting øst for denne, samt veiformål for øvrig. Arealplanen markerer dessuten linje for framtidig gang- og sykkelvei også på vestsiden av Skoleveien og langs sørsiden av E6 forbi Skoleveien 2. Brannstasjonstomta omfattes av felles plankrav som i arealplanen også inkluderer gnr. 29/324 (fjernvarmesentral). Planforslaget inneholder ikke denne eiendommen da administrasjonen ikke vurderer det som hensiktsmessig å ta denne virksomheten inn i planarbeidet. Fjernvarmesentralen berører ikke ny brannstasjon og anbefales gitt egnet arealbruksformål uten plankrav i neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Side 16 av 93

17 Sak 2/17 Fig.1: Gjeldende planstatus for planområdet, kommuneplanens arealdel vedtatt Planområdet berører/tilgrenser følgende reguleringsplaner: Planid: «Utvidelse av Finnmarkshallen» Planid: «Tine Meierier» Planid: «Ettervernsboliger Sandfallveien 3» Planid: «Lille-Komsa boligområde» Øvrig arealbruk styres av kommuneplanens arealdel. Se planbeskrivelsens pkt.2.3 for nærmere beskrivelse av planstatus og eierforhold. Alternative planforslag: Planforslaget fremmes i to alternativer. Bakgrunnen er planadministrasjonens ønske om å bevare eksisterende vegetasjon mot E6 i størst mulig grad. Side 17 av 93

18 Sak 2/17 Alternativ 1 er forslagsstillers foretrukne alternativ og samler all ansattparkering på én parkeringsplass nord for Meieriveien. Alternativ 2 fordeler ansattparkeringen på to p-plasser nord og sør for Meieriveien. Antall parkeringsplasser er likt i begge alternativene. Forslagsstiller vurderer at alternativ 1 ivaretar hensynet til bygging og drift av brannstasjonen best, og er det alternativet man konkluderte med i skisseprosjektet. Foruten om parkeringsløsninger er det ingenting som skiller de alternative planforslagene. De alternative planforslagene består av plankart (vedlegg 1 og 4), situasjonsplan (vedlegg 2 og 5), planbestemmelser (vedlegg 3 og 6) og planbeskrivelse med tilhørende rapporter/utredninger (vedlegg 7). Hensikten med planen er å tilrettelegge for bygging av nye Alta brannstasjon med tilhørende anlegg, samt avklare trafikkforhold mot Skoleveien og trygge forholdene for myke trafikanter i området. Videre skal planen bidra til gode park- og grønnstrukturarealer, herunder bevare mest mulig av eksisterende furutrær. Planområdet er avgrenset av byggetomta med parkeringsplasser, Meieriveien og avslutningen på denne som offentlig vei (vendehammer), framtidig gang- og sykkelvei langs E6 på nordsiden av Skoleveien 2, Skoleveien inkl. kyss mot Sandfallveien. I planområdet inngår også stenging av avkjørsel mot Skoleveien 1 og ny fellesavkjørsel via rådhusets parkeringsplass som følge av dette. For øvrige detaljer vises det til vedlagte plandokumenter. Side 18 av 93

19 Sak 2/17 Fig.2: Plankart for planforslagets to alternativer. Fig.3: Situasjonskart for brannstasjonens parkeringsplasser i planforslagets to alternativer. Høring/merknader: I henhold til pbl ble reguleringsplanarbeidet varslet i juli I forbindelse med varslingen kom det inn 10 merknader. De viktigste innspillene omhandler forhold knyttet til trafikkavvikling, hensynet til myke trafikanter, universell utforming, støyproblematikk, estetikk og eksisterende vegetasjon. Alle innspill er referert med kommentar i planbeskrivelsens vedlegg 2 (se vedlegg 7). Side 19 av 93

20 Sak 2/17 Økonomi og gjennomføring: Utbyggingen er kostnadsberegnet i skisseprosjektfasen til kr 108,75 mill. inkl. mva. Årlige drifts- og renholdskostnader for nybygget er beregnet til kr 1,8 mill. ekskl. mva. Detaljert prosjektering av byggeprosjektet er igangsatt, og byggherre planlegger for byggestart i juni 2017 med ett års byggetid. Før det kan gis brukstillatelse til brannstasjonen skal parkeringsplasser, gang- og sykkelvei, fortau og gangfelt innenfor planområdet være opparbeidet, jf. planforslagets rekkefølgebestemmelser. Vurdering: Generelt Planforslagene vurderes å være grundig bearbeidet fra forslagsstiller side og det har vært en god og konstruktiv dialog med planadministrasjonen underveis i planprosessen. Planforslaget forslår utbygging av brannstasjon i tråd med kommuneplanens arealdel. Det vurderes som svært positivt at Altas sentrale deler får ny brannstasjon som tilfredsstiller dagens krav til infrastruktur og arbeidsmiljø. Forslaget fortetter Alta by på en formålstjenlig måte samtidig som viktig grønnstruktur bevares så langt som mulig. Det er av hensyn til arealeffektiv fortetting viktig at ny brannstasjon bygges med kjeller. Planforslag følger opp kommuneplanens arealdel for Alta og hovedtrekkene i samfunnsdelen «Alta vil». En framtidsrettet brannstasjon er viktig av hensyn til de ansatte og befolkningen for øvrig, da tjenesten som utøves er samfunnskritisk. Det er i planarbeidet lagt vekt på løsninger som bidrar til gode og trygge trafikkforhold i området. Det er vanskelig å unngå tap av dagens vegetasjon, men planforslaget har søkt å minimere inngripen i grønnstrukturområder så langt det lar seg gjøre. Samlet sett vurderes planforslaget å legge forholdene godt til rette for nye Alta brannstasjon og samvirket med omgivelsene, herunder hensynet til grønnstruktur og myke trafikanter. Trafikale løsninger Planens hensikt i forhold til å avklare trafikkforhold mot Skoleveien og trygge forholdene for myke trafikanter vurderes å være ivaretatt på en god måte som følger opp kommunal veinorm. Planen legger opp til gode og effektive trafikkårer for alle trafikanter i området. Krysset Meieriveien x Skoleveien strammes opp og dagens avkjørsel til Skoleveien 1 stenges, noe som resulterer i en tydelig, ryddig og trygg struktur sammenlignet med dagens situasjon hvor trafikksikkerheten i området vurderes som dårlig med utflytende trafikkarealer. I tillegg sikrer planen framtidig gang- og sykkelvei langs E6. Side 20 av 93

21 Sak 2/17 Parkering: Brannstasjonen skal utelukkende ha funksjoner for intern bruk (egne ansatte). Parkeringskravet på 20 plasser er beregnet etter krav jf. kommuneplanens arealdel. Krav om p-plass for forflytningshemmede er ivaretatt. Parkeringsløsning presenteres i to alternative planforslag Forslagsstiller vurderer at alternativ 1 ivaretar hensynet til bygging og drift av brannstasjonen best, og er det alternativet man konkluderte med i skisseprosjektet. Forslagsstiller understreker at det er planforslagets alternativ 1 som er deres primære alternativ. Planadministrasjonen vurderer alternativ 2 som den beste løsningen. Alternativ 2 samsvarer i høyere grad med planens hensikt i forhold til å bevare eksisterende grønnstruktur og vegetasjon. Administrasjonen begrunner sin vurdering i forhold til å beholde mest mulig furuskog langs E6 med hensyn til estetikk, innsyn, støyskjerm og framfor alt støvskjerm - både for eksisterende og for ny bebyggelse i området. Planadministrasjonen har forståelse for forslagsstillers vurdering da alternativ 1 vil skape en «ryddigere» situasjon for brannstasjonen, men å bevare vegetasjon langs E6 vurderes å veie tyngre enn forslagsstillers argumentasjon for hensyn til bygging og drift. Å bygge ned arealer regulert til grønnstruktur er noe planadministrasjonen forholder seg til med restriktivitet. Parkeringsplasser på bakkenivå er heller ikke et arealformål som vurderes særlig formålstjenlig når det vurderes opp mot grønnstruktur. Da noe av parkering kan løses på OPT-tomt vurderer planadministrasjonen ikke det som en presserende sak å lokalisere all parkering i dagens grønnstruktur. I utgangspunktet signaliserte planadministrasjonen at løsning på parkering inne på avsatt OPT-tomt bør tilstrebes. Det optimale ville vært å unngått inngrep i grønnstruktur, men på grunn av arealknapphet innenfor planområdet samt krav i kommunal veinorm ble ikke dette mulig å unngå. Om det i framtiden skulle bli problematisk med drift pga. parkeringsplass på brannstasjonstomta vil det alltids være muligheter for å se etter andre løsninger. Se for øvrig plankart for alternativene (vedlegg 1 og 4) og situasjonsplan (vedlegg 2 og 5). Side 21 av 93

22 Sak 2/17 Fig.4: Det foreslås anlegning av parkeringsplass i skogholtet ved høyre side av veien. Arealet er i kommuneplanens arealdel regulert til grønnstruktur. I alternativ 1 foreslås 20 p-plasser, i alternativ 2 foreslås 10-plasser her. Fig.5: Bildet illustrerer fasade nord/inngangsparti i skisseprosjektet. I planforslagets alternativ 2 er det foreslått parkeringsplass med 10 p-plasser på dette arealet i tilknytning til inngangspartiet. Når det gjelder skisseprosjekter ønsker planadministrasjonen å understreke at et skisseprosjekt bl.a. har til formål å belyse muligheter for et prosjekt. Forslagsstillere bør ikke belage seg på at en reguleringsprosess vil resultere i en reguleringsplan som er utarbeidet i tråd med konklusjoner i et skisseprosjekt. Det vil alltid være stor sannsynlighet og risiko for at detaljer må endres på i løpet av prosessen grunnet oppgaver og hensyn i planlegging etter loven jf. pbl 1-1 lovens formål. Side 22 av 93

23 Sak 2/17 Sykkelparkering: Som et ledd i Alta kommunes satsing på sykkelby og prioritering av gående og syklister i utbygginger, jf. «Alta vil», legger planforslaget opp til krav om opparbeidet sykkelparkering med takoverbygg eller innendørs. Administrasjonen vurderer dette som et godt planmessig grep for å ivareta kommuneplanens intensjoner i denne forbindelse. Bebyggelse og anlegg Planforslaget er i samsvar med premissene i overordnet plan og det er gjort et omfattende arbeid med skisseprosjektet ift at løsninger er optimert både mht bruk av bygget i driftssituasjon og ved uttrykning. Brannstasjonens tomt (BOP) skal gi plass til arbeidsbygning for årsverk og uteareal til oppstilling, manøvrering og mindre øvelser. Skisseprosjektet for brannstasjonen, utarbeidet av Verte og forslagsstiller, legger opp til 3646 kvm BTA fordelt på kjeller, 1. og 2. etasje. For å muliggjøre eventuelle framtidige utvidelser og påbygninger, tillater planforslaget at brannstasjonen oppføres i inntil tre etasjer med full kjeller. I tillegg tillates det oppført tårn som arkitektonisk tradisjonelt kjennetegner brannstasjoner. Bebyggelsen vil komme i tomtas vestre del, med åpne arealer mot Skoleveien. Ansattparkering og hovedinngang blir mot Meieriveien. Nedkjøring til kjeller tillates fra Kinoveien. Adkomst mot Skoleveien er brannstasjonens hovedport for brannbiler og større tjenestebiler. Grønnstruktur Under planprosessen er det gjort vurderinger i forhold til snuplass i enden av Meieriveien for å minimere inngrep i grønnstruktur, men planadministrasjonens ønske om snusirkel heller enn vendehammer innerst i Meieriveien ble frarådet av konsulent da snusirkel ville gjort stort arealbeslag på Tines tomt. Planforslaget har derfor beholdt vendehammer med snøopplag som avslutning på den kommunale veien. For øvrig bidrar planen til gode park- og grønnstrukturarealer, og bevaring av eksisterende furutrær er forsøkt så langt som mulig (alternativ 2). Planen sikrer også videre ivaretakelse og skjøtsel av eksisterende furuskog. Se for øvrig vurdering ift grønnstruktur i forbindelse med parkering. Risiko- og sårbarhetsmessige forhold Side 23 av 93

24 Sak 2/17 Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet ROS-analyse (se planbeskrivelsens vedlegg 2) og 1 potensiell uønsket hendelse/fare er identifisert; veitrafikkstøy. Risikoreduserende tiltak er sikret/tatt inn i planen. Det er ikke avdekket forhold i og rundt planområdet som skulle tilsi at planlagt utbygging ikke bør eller kan gjennomføres. Vurdering etter Naturmangfoldloven Det er av administrasjonens vurdering at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i området er godt. Planlagt bebyggelse vil gå påkostning av skog som kan tenkes være leveområder for enkeltbestander, men utbyggingen anses ikke ha vesentlig negativ virkning på naturmangfoldet i sentrale deler av byen. Administrasjonen vurderer at en videre vurdering etter naturmangfoldlovens 9-12 ikke anses nødvendig i denne konkrete planen. Konklusjon/Oppsummering Planadministrasjonen vil etter en samlet vurdering anbefale at planforslag, alternativ 2, legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Side 24 av 93

25 Sak 3/17 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON 2017 Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/6039 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planutvalget vedtar at det skal varsles oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel jf. PBL 11-12, i tråd med vedtatt planstrategi. Samtidig legges forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel ut til offentlig ettersyn og sendes på høring med minst seks ukers høringsfrist, jf. PBL SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg: Forslag til planprogram, datert Bakgrunn Kommunal planstrategi for Alta kommune ble vedtatt I denne er det vedtatt at det er behov for en revisjon av kommuneplanens arealdel innenfor enkelte temaer. I følge planstrategien skulle planarbeidet startes opp høsten Kommuneplanens arealdel er kommunens langsiktige og overordnede arealbruksplan som omfatter hele kommunens samlede areal, inkludert kystsonen. Arealdelens juridisk bindende del består av kart og bestemmelser og er ment å samordne bruk og vern av kommunens areal. Gjeldende arealdel ble vedtatt den , etter en omfattende rullering hvor kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by ble slått sammen til en plan, med to plankart og ett felles sett bestemmelser. Planadministrasjonen har i perioden siden planen ble vedtatt opplevd at kommuneplanens arealdel er et godt styringsverktøy for kommunens planlegging. Nye arealbruksmessige tiltak (herunder etablering av nye områder for bolig, fritidsboliger, masseuttak m.m.) har i all hovedsak skjedd i henhold til planens føringer. Kommuneplanens arealdel har avsatt arealer for ny boligutvikling som dekker det fremtidige behovet i Alta ut over tidshorisonten til revidert arealdel. Side 25 av 93

26 Sak 3/17 Planprogram For regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal det, i henhold til plan- og bygningslovens 4-1, utarbeides et planprogram. Hensikten med planprogrammet er å styrke den innledende fasen av planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Planadministrasjonen har høsten 2016 jobbet med et forslag til planprogram for kommuneplanrevisjonen, hvor det er forsøkt å fange opp viktige krysningspunkter mellom kommuneplanens arealdel og pågående arbeid med kommunedelplaner som f.eks Helse og sosial, boligpolitikk, barnehage og skole og klima, miljø og energi. Økonomiske konsekvenser Administrasjonen legger opp til at planprosess og utarbeidelse av plandokumenter i hovedsak ledes og utføres av kommunens egne ansatte. Det kan likevel være behov for kjøp av tilleggstjenester i forbindelse med delutredninger. I så tilfelle vil egne saker om finansiering av dette fremmes til formannskapet. Vurdering Administrasjonen har utarbeidet et forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, basert på nasjonale og regionale føringer, erfaringer fra forvaltning av gjeldende plan og politiske vedtak som er gjort siden forrige rullering, og med forankring i mål og strategier fra Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i juni Arbeidet med revisjon av kommuneplanen arealdel er viktig, og må ses i sammenheng med pågående prosesser med kommunedelplaner for Helse og sosial, Barnehage og skole, Boligpolitikk og Klima, energi og miljø. Det anbefales at forslag til planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel legges ut til offentlig ettersyn i minst seks uker, og at det samtidig varsles om oppstart av kommuneplanarbeid. Etter varslingsperioden og offentlig ettersyn av forslag til planprogram er over, vil planprogrammet revideres i henhold til innkomne merknader og fremmes for kommunestyret for endelig fastsettelse. Side 26 av 93

27 Sak 4/17 FORSLAG TIL DETALJREGULERING - EIENDOM 27/733 - BILINVEST AS / ALTA MOTOR BILINVEST AS ALTA MOTOR Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/995 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planforslaget vurderes ikke å være i samsvar med premissene i som ble presentert i planforespørselen fra tiltakshaver, og som var lagt til grunn ved positiv vurdering av planspørsmålet. Avvikene vurderes å være av en slik karakter at prosjektet vil legge store begrensninger i mulighetene for å oppnå ønsket utvikling av Bossekop bydelssentrum som helhet gjennom den pågående områderegulering for Bossekop. Med hjemmel i plan- og bygningslovens avvises forslag til detaljregulering for eiendom 27/733 Skiferveien 2 og 4. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse m/vedlegg, datert Tilbakemelding på planforslag, datert Referat fra oppstartsmøte 6. Skisseprosjekt, mottatt før oppstartsmøte 7. Forespørsel om oppstartsmøte, datert Historikk om parkering og forholdet til Bossekop sentrum 9. Ny uttalelse fra kommuneoverlegen, datert Notat om parkering og forholdet til Bossekop Andre saksdok. Sakens øvrige dokumenter er arkivert på sak 16/995. Side 27 av 93

28 Sak 4/17 Bakgrunn Figur 1: Planområdets plassering fremmet Haldde arkitekter AS en forespørsel om oppstartsmøte på vegne av Bilinvest AS, i forbindelse med behov for å tilrettelegge for endrede krav og behov for virksomheten til Alta Motor AS. I følge planforespørselen skulle det tilrettelegges for nye lokaler for bilforretningen, ny dagligvarebutikk og boliger. I skisseprosjektet som ble forelagt planadministrasjonen i forkant av oppstartsmøtet var det lagt opp til 32 boenheter, fordelt på fire etasjer over bygget som i dag huser Bunnpris. Side 28 av 93

29 Sak 4/17 Figur 2: Skisseprosjekt fra Haldde arkitekter ved oppstart Administrasjonen vurderer det som svært positivt at en lokal aktør ønsker å gjøre store investeringer i Bossekop sentrum, investeringer som kan være med å løfte dette sentrumsområdet. Samtidig ligger tomten sentralt plassert, og utviklingen av denne tomten er dermed av stor allmenn betydning, og sentral for øvrig sentrumsutvikling. Planadministrasjonen har forsøkt å synliggjøre mulighetsrommet for plangrep som er i tråd med intensjonene i pågående områdeplan. I det følgende gjennomgås derfor planforslaget og prosessen inngående. Planområdet: Planområdet omfatter eiendommen hvor Alta motor og Bunnpris i dag ligger, gnr. 27 bnr.733, i Bossekop sentrum. I tillegg er omkringliggende parkeringsarealer på gnr. 27 bnr. 2 (Alta kommune) tatt med, samt Skiferveien inkludert kryss Altaveien og Sorenskriverveien. Dette for å kunne ta med behov for eventuelle endringer i det trafikale systemet og for bedre kunne få et overblikk over sammenhengen mellom det som skjer på 27/733 og de omkringliggende områdene. Figur 3: Ortofoto med planavgrensning Side 29 av 93

30 Sak 4/17 Planstatus: Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel, og tomta er avsatt til forretningsformål. Planområdet ligger innenfor det området som i kommuneplanens arealdel er omfattet av et felles områdeplankrav for Bossekop bydelssenter. Figur 4: Planstatus med planavgrensning I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel b) står det at det inntil områdeplan for Bossekop er vedtatt skal kunne gis tillatelse til tiltak i henhold til gjeldende planstatus. Det presiseres at 1. etg i alle bygg skal forbeholdes kontor, forretning og annet sentrumsformål, mens boligformål kan tillates fra 2. etasje og opp dersom krav til uteareal og parkering er oppfylt. Saksgang: sendte Basale Tromsø as på vegne av Bilinvest AS en bestilling av forhåndskonferanse for byggeprosjektet. Etter en gjennomgang av saken ble den på bakgrunn av planstatus og prosjektets størrelse oversendt til planavdelingen for vurdering den Prosjektet som er beskrevet i forbindelse med bestilling av forhåndskonferanse er i tråd med formålet i kommuneplanen. I henhold til bestemmelsenes b) kan tiltak som er i tråd med arealformålet tillates. Planadministrasjonen har likevel vurdert at tiltakets størrelse på nærmere 9000 m 2 utløser krav til utarbeidelse av reguleringsplan før tiltak kan iverksettes. Kommuneplanens bestemmelser sier at tiltak jf. pbl 1-6 bare kan settes i gang på bakgrunn av godkjent reguleringsplan. I finnes det noen unntaksbestemmelser fra det generelle plankravet, og i dette tilfellet er det bestemmelsen i b) om at tiltaket ikke skal overstige 1000 m 2 tillatt bruksareal som har slått inn. Tomten ligger i tillegg i Bossekop sentrum, i et område med relativt uklare trafikale forhold i dagens situasjon. Samtidig legges det opp til en endring i plassering av bilforretning og matforretning, og en ny orientering for verkstedsvirksomheten, noe som har konsekvenser for de trafikale forholdene i området ut over tomtegrensen. Side 30 av 93

31 Sak 4/17 Områderegulering for Bossekop er under utarbeidelse. På det tidspunkt planforespørselen kom inn, var et parallelloppdrag satt i gang for å se på mulighetsrommet for utvikling av Bossekop bydelssenter. Viktige temaer i områdeplanen er trafikksystemet, behovet for endring av parkeringsløsning, strategier for vekst og utvikling. I mulighetsstudiene er det vist et stort potensiale for fortetting og økt boligandel i sentrumskjernen. Eiendommen hvor Alta Motor i dag ligger har et veldig stort potensiale i denne sammenhengen, på grunn av sin størrelse og plassering innenfor en klart definert sentral kjerne omkranset av Altaveien, Bossekopveien, Skiferveien og Sorenskriverveien. Slik prosjektet ble presentert i forbindelse med planforespørselen, vurderte planadministrasjonen at en utvikling av området med ny tilrettelegging for bilverksted og bilforretning, dagligvareforretning og 32 leiligheter ville kunne være et viktig og riktig skritt på veien mot den utviklingen som er savnet i Bossekop. For å imøtekomme tiltakshavers behov for en rask avklaring, anbefalte planadministrasjonen oppstart av planarbeid parallelt med områdeplanarbeidet, selv om man helst skulle sett at sistnevnte var vedtatt først. I oppstartsmøtet ble denne informasjonen gitt angående gjennomføring av en parallell planprosess: En parallell prosess gir den private mulighet for påvirkning gjennom drøftinger, men det må påregnes at den offentlige områdereguleringen kan konkludere annerledes enn ønsket. Dette innebærer at det foreligger en risiko for den private for endringer i framdrift, innhold, utnyttingsgrad osv. som kan ha direkte konsekvenser for detaljreguleringen (jf. kap. 2.8 i veileder til utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven). Forutsatt at forslaget til detaljregulering er i overensstemmelse med utredningene i områdereguleringen, er det ikke noe hinder for at en detaljreguleringsplan kan vedtas før sluttbehandling av områdereguleringen. I etterkant av oppstartsmøtet er det gjennomført flere arbeidsmøter, blant annet for å diskutere hvilke føringer som skulle legges inn i planområdet i etterkant av den politiske behandlingen av mulighetsstudiene for Bossekop i planutvalget og kommunestyret På bakgrunn av mulighetsstudiene, foreslått som en føring for det videre arbeidet med områdeplan for Bossekop at ny bebyggelse i Bossekop sentrum skal bygge opp under og forsterke eksisterende kvartalsstruktur i sentrumskjernen. Side 31 av 93

32 Sak 4/17 Figur 5: Til venstre og over til høyre: Forslag til utfylt kvartalsstruktur fra Rambøll i forbindelse med mulighetsstudie for Bossekop, nede til høyre: opprinnelig skisseprosjekt fra Haldde arkitekter. Planadministrasjonen ønsket i den forbindelse at tiltakshaver vurderte muligheten for å fylle ut kvartalet helt ned til Sorenskriverveien. I tillegg ba planadministrasjonen om at dagligvareforretningen ble flyttet opp mot E6 for å unngå å anlegge en stor asfaltflate opp mot E6, og samtidig bryte opp det store bygningsvolumet i 2. etg som fikk et svært massivt preg. Som et kompromiss valgte tiltakshaver å gå med på flytting av dagligvareforretningen, men på grunn av ønsket om å gjenbruke bygningsmassen som Bunnpris ligger i ble forslaget om å få bygge ned mot Sorenskriverveien avvist av tiltakshaver. Forslagsstiller varslet oppstart av reguleringsplanarbeid den , med formål om å legge til rette for etablering av næringslokaler og boliger med tilhørende infrastruktur. På bakgrunn av innkomne merknader i forbindelse med varslingen besluttet tiltakshaver å endre innholdet i prosjektet ved å fjerne tilrettelegging for boliger. Et planforslag som inneholdt kun bilforretning, -verksted og dagligvare ble mottatt Planadministrasjonen vurderte planforslaget som mangelfullt (vedlegg 4), og returnerte det til forslagsstiller for bearbeiding Et avklaringsmøte ble i etterkant av dette holdt mellom planadministrasjonen og tiltakshaver med konsulenter. Planadministrasjonen mottok så et nytt planforslag Utover korrigering av enkelte formelle mangler ved det opprinnelige forslaget, er det ikke gjort noen endringer siden første Side 32 av 93

33 Sak 4/17 utkast. Planadministrasjonen vurderer dermed at det er mest hensiktsmessig å fremme saken for planutvalget for en prinsippavklaring. Planforslaget Planforslaget består av plankart, bestemmelser og retningslinjer og planbeskrivelse med vedlegg, alle datert I følge planforslaget er formålet med planen å tilrettelegge for endrede behov for bilforretning (verksted og salgslokaler) og kolonialforretning i Skiferveien 2 og 4(gnr./bnr.27/733). Figur 6: Planforslagets plankart Planforslaget inneholder ikke skisseprosjekt, ut over et par illustrasjoner i planbeskrivelsen som viser parkeringsarealene mot nord og øst, og fasadeillustrasjoner av hvordan Bunnprisbygget vil se ut som bilforretning. Det illustreres ikke hvordan den nye bebyggelsen på eiendommen forholder seg til området rundt, selv om planadministrasjonen flere ganger har bedt om at dette vises og omtales. Høring/merknader En oppsummering av innkomne uttalelser ved varsel om planoppstart er gjengitt i planbeskrivelsens vedlegg to, med kommentarer fra forslagsstiller. Innspillene i sin helhet er også lagt ved her. Innspillene handler i stor grad om de godt kjente trafikale utfordringer i området, om tilrettelegging for barn og unge i form av blant annet arealer for lek. Side 33 av 93

34 Sak 4/17 Fylkesmannen ber i tillegg om at det i planarbeidet vurderes om bruk av spilloljetank kan ha medført forurensning i grunnen like ved eller rundt tanken, og om det vil være behov for prøvetakning/undersøkelse i grunnen. Barn og unges representant minner om viktigheten av å tenke på trafikksikkerhet i området, samt tilrettelegging for sykkelparkering og at det tas hensyn til gående og syklende som skal passere planområdet, blant annet gjennom at det etableres et klart skille mellom biltrafikk til parkeringsplasser og adkomst for gående og syklende. Både Helseadministrasjonen i Alta kommune og Statens vegvesen har fremhevet at det er uklarheter vedrørende trafikkflyten i området, og fremhever viktigheten av at støy, støv, ulykkesforebygging og trafikksikkerhet gis en grundig utredning i planforslaget. Statens Vegvesen sier i sitt innspill at den foreslåtte endringen av bruk i Skiferveien 2 vil kunne påvirke trafikkmønsteret i området, og sier at det i planprosessen må vurderes om det er behov for å gjøre tiltak i krysset mellom Skiferveien og E6. Helseadministrasjonen krevde i sitt innspill at det skulle utarbeides en helsekonsekvensutredning for tiltaket, på bakgrunn av kompleksiteten innenfor og omkring planområdet. Dette kravet ble formelt frafalt i brev fra Helseadministrasjonen datert (Vedlegg 9), på bakgrunn av at det ikke lenger tilrettelegges for boliger. I brevet presiseres det at opprinnelige innspill om sammenhengen med områdeplan for Bossekop, behov for grundig utredning av trafikksikkerhet, støy, støv og ulykkesforebygging i sammenheng med de uklare trafikkforholdene i dagens situasjon, samt behovet for kartlegging av forurenset grunn opprettholdes. Økonomiske konsekvenser Planforslaget er av en slik karakter at man bør vurdere om det skal utarbeides en utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen som avklarer partenes ansvar, rettigheter og plikter knyttet til etableringen av bebyggelsen. Dette arbeidet er ikke satt i gang, da tiltakshaver så langt har avvist å regulere inn nødvendig infrastruktur omkring eiendommen, og gjøre vurderinger av behov for endring av dagens situasjon på bakgrunn av endringene som gjøres i prosjektet, med unntak av den store andel parkeringsplasser som tiltakshaver ønsker å disponere på kommunal grunn. Vurdering Fordi det i første omgang ønskes en prinsippavklaring vil bare de overordnede prinsippene i planforslaget vurderes i dette saksframlegget. Karttekniske forhold og detaljer i plandokumentene tas ikke opp til vurdering i denne omgang. Det vil være behov for en mer detaljert gjennomgang av planforslaget før en eventuell ferdigstillelse og offentlig ettersyn av planforslag dersom Planutvalget ønsker å gå videre med foreliggende forslag. Forholdet til Bossekop: Side 34 av 93

35 Sak 4/17 I planbeskrivelsens kap. 5.2 By- og stedsutvikling beskrives Bossekop-området som preget av blandede forretningsformål og boliger i eldre bebyggelse med ulik materialbruk og oppbygning, hvor eiendommene er generelt og tradisjonelt begrenset til selve bygningskroppen. Planområdet er beskrevet inn i Bossekop sentrum, avgrenset av Altaveien i sør, Skiferveien i vest, Sorenskriverveien i nord og Bossekopveien i øst. Dagens situasjon beskrives ved at Skiferveien 2 er bebygget med bilforretning og bilverksted. Skiferveien 4 er kolonialforretning. Mellomrommet mellom bygningene er adkomst til kjellerarealer for begge adresser, samt biloppstillingsplasser tilknyttet disse. Planforslaget legger opp til at eksisterende kolonialforretning omgjøres til bilforretning, samtidig som eksisterende bilforretning rives ned til kjeller, og påbygges med ny kolonialforretning. I rommet mellom disse bygningene etableres bilverksted med parkering på tak for kolonialforretningen. Kolonialforretningen etableres med veggliv langs E6, som vil bidra til en mer sammenhengende bygningslinje gjennom Bossekop. I følge planbeskrivelsen vil tiltaket legge til rette for videreutvikling av eksisterende næring i Bossekop og forsterke Bossekop bydelssenter som forretningsområde. Det sies også at fornyelsen av den eldre bygningsmassen vil være deltakende i at området kan gjennomgå en nødvendig transformasjon mot en mer moderne bydel. Planadministrasjonen savner en bedre beskrivelse og redegjørelse for hvordan planforslaget og Bossekop sentrum for øvrig forholder seg til hverandre og påvirker hverandre. Da eiendommen i sin tid ble etablert var denne og flere omkringliggende eiendommer regulert til industri. Ettersom årene har gått, har det derimot skjedd en dreining mot mykere forretningsdrift, og en mer urban og bymessig versjon av Bossekop er sakte men sikkert i ferd med å vokse frem. Dette planforslaget, som kun inneholder bilforretning med verksted og kolonialforretning og tilrettelegger for store arealer med flateparkering, inneholder få av de elementene som man helt siden 1990-tallet har jobbet for å fremheve for Bossekop som bydelssentrum. Planforslaget har søkt å løse de utfordringer som tiltakshaver har, uten å vurdere eller ta hensyn til forhold utenfor eiendommens grenser. Viktige spørsmål består ubesvart, som for eksempel hva det betyr for Bossekop som sentrumsområde at man får en lang fasade med flere verkstedsporter som henvender seg mot torgsiden og mot et areal som i flere av mulighetsstudiene hadde fått en mer parkmessig utforming, eller hva det betyr for området som helhet når en tomt med areal på om lag 1 / 3 av sentrumskjernen i Bossekop utvikles til ren forretningsvirksomhet med industrielt preg i utforming og størrelse når man ønsker en større grad av funksjonsblanding og økt andel leiligheter i Bossekop sentrum. Trafikkforhold: I forbindelse med oppstartsmøte, og i senere møter og i kommunikasjon med Statens Vegvesen er avkjøringen fra Skiferveien til dagens bilforretning pekt på som et utfordrende/kritisk punkt som er uoversiktlig og bør gjøres noe med. Denne ligger nært E6 og Side 35 av 93

36 Sak 4/17 det også er en avkjøring på andre siden. Planadministrasjonen stiller spørsmål om hvorvidt trafikkmengden i krysset E6/Skiferveien og avkjøringen fra Skiferveien til ny dagligvareforretning er vurdert i planforslaget. Den nye dagligvareforretningen tilrettelegger for flere parkeringsplasser enn det som er tilgjengelig fra denne adkomsten i dag, og det synes dermed rimelig å anta at det vil komme en viss trafikkøkning i dette krysset. Figur 7: Problematisk punkt ved avkjøringer til Alta motor og Rema 1000 i dagens situasjon foreslås ikke endret i planforslaget. I planbeskrivelsen kap Trafikkforhold står følgende: I dag ankommer størstedelen av trafikken til kolonialforretning via Sorenskriverveien, mens bilforretningen har sin hovedadkomst fra Skiferveien. Ingen av disse adkomstene er kjent som ulykkesbelastede, det var de heller ikke i perioden da det ved dagens bilforretning var etablert bensinstasjon med hyppigere inn- og utkjøring enn i dag. Den samlede trafikken til området beregnes å være uendret etter tiltaket, men det vil bli noen justeringer av adkomstene: Trafikken til kolonialforretningen vil som et resultat av tiltaket flyttes nærmere E6 i forhold til dagens situasjon, noe som kan medføre at flere ankommer butikken fra E6 enn via det belastede Bossekopkrysset og gjennom Sorenskriverveien.» Planforslaget viser ikke noen vurderinger av hvordan uklare trafikkforhold løses eller forbedres, kun påstander om at ingen ting endres, selv om dagligvare og bilforretning bytter plass. Under trafikkforhold vil det også være viktig å omtale portene til bilverkstedet på Side 36 av 93

37 Sak 4/17 østsiden av bygget, og hvordan man skal separere trafikken som skal inn og ut fra verkstedet fra det øvrige arealet på plassen mellom bilverkstedet og nabobyggene på 27/1164 og 27/943. Tilrettelegging for gående og syklende, for eksempel en gangforbindelse direkte fra Bossekop sentrum til dagligvarebutikken, uten å måtte gå rundt og inn der bilene skal kjøre, vil være et viktig element som gir et løft til sentrumsområdet. At det er behov for fortau langs Skiferveien var tatt opp i oppstartsmøtet, og Statens vegvesen har i sitt innspill bedt om at temaet vurderes. Mulig behov for fortau langs Skiferveien er ikke noe nytt, og å se på temaet i sammenheng med regulering av eiendommen som går langs hele Skiferveien er helt naturlig. Allerede i 2006, i forbindelse med en forhåndskonferanse om utbygging på eiendommen, informerte planavdelingen om at man måtte påregne at det ville være behov for fortau langs østsiden av Skiferveien, ref. sak 3 i notat fra møtet skrevet av Paulsen RI as, datert (vedlegg 8). Parkering: Både i planbeskrivelsen og bestemmelsene er det tatt utgangspunkt i at forretningene innenfor eiendom 27/733 har bruksrett på inntil 60 % av parkeringsplassene på oppstillingsplass nord og øst for bygget. Figur 8: Skisseplan fra planforslaget, som viser bilforretningen og parkeringsarealene mot nord og øst. Her vises det tydelig at bilforretningen tar i bruk hele arealet mot nord, og store deler av arealet på østsiden forsvinner i trafikkareal for bilverkstedet. Side 37 av 93

38 Sak 4/17 Temaet om parkering og i hvilken grad tiltakshaver kan påregne å benytte dette parkeringsarealet har vært oppe til diskusjon flere ganger i prosessen. Selv om områdereguleringsplan for Bossekop ikke er ferdig, er det helt sikkert at det er behov for endringer av den parkeringsordningen som i dag eksisterer i Bossekop. I dette planforslaget legges det opp til at det fremdeles skal være parkering på disse arealene, men planadministrasjonen mener at det ikke vil være riktig å fastsette at 60 % av parkeringsarealet disponeres av bilforretningen. Planadministrasjonen er av den oppfatning at slik bruken av parkeringsarealet (o_p) er lagt til grunn i planforslaget, vil det være til hinder for en reell diskusjon av alternative løsninger for arealene i områdeplanen for Bossekop. Estetikk: Estetikkbeskrivelse av det nye tiltaket fra planbeskrivelsens kap. 5.4: Gjennom foreslått byggelinje trekkes bebyggelsen mot E6 og skaper et sammenhengende fasadeliv langs bydelssenterets trafikale hovedakse. I planen stilles krav til helhetlig bruk av nye fasadematerialer. Bebyggelse innenfor planområdet skal ha en tiltalende og harmonerende material- og fargebruk tilpasset bygningsfunksjonen og de naturgitte omgivelser. Bygningsdetaljeringen skal være gjennomarbeidet og helhetlig, og dette gjelder også eventuelle bi-konstruksjoner, takoppbygg, avfallshåndtering, varelevering m.m. Det kan være nærliggende å tro at renovering og gjenoppbygging innenfor planområdet vil kunne bidra til en utvikling av Bossekop i positiv retning Figur 9: Fasadeskisser av bilforretning i Bunnpris-bygget Den estetiske redegjørelsen for anlegget lite konkret. Det er viktig at behandling av fasadene omtales grundigere med tanke på blant annet materialbruk, fargebruk, fasadeutforming mot E6, fasadeutforming av verkstedbygget. Skilt og pylon(er) med tilhørende bestemmelser, er også relevant i en estetikksammenheng. Planadministrasjonen stiller spørsmålstegn ved påstanden om at en renovering og gjenoppbygging innenfor planområdet slik planforslaget legger opp til vil bidra til en utvikling Side 38 av 93

39 Sak 4/17 av Bossekop i en positiv retning. Det legges opp til et stort, industrielt preget bygningsvolum og fortsatt tilrettelegging for flateparkering på hele arealene nord og øst for bygget, samtidig som det ikke tilrettelegges for bedrede forhold for myke trafikanter i området. Slik prosjektet er presentert, kan ikke planadministrasjonen se at prosjektet bidrar til en utvikling i den retning man ønsker for Bossekop sentrum gjennom områdereguleringen, med mer grønt, mer utfylt kvartalsstruktur langs blant annet Skiferveien og Sorenskriverveien, tilrettelegging for flere boliger i sentrumsområdet i kombinasjon med forretninger og forbedrede forhold for gående og syklende i området. Konklusjon Planadministrasjonen vil igjen understreke at det er svært positivt at man har en lokal aktør som ønsker å gjøre store investeringer i Bossekop sentrum. Tomten ligger sentralt plassert, og utviklingen her er av stor allmenn betydning, blant annet sett i sammenheng med den pågående områdereguleringen for Bossekop bydelssentrum. Planfaglig kan man derfor ikke vurdere dette prosjektet isolert, men må se det i sammenheng med sentrumsområdet for øvrig. Generelt vurderes det at det på bakgrunn av tomtens størrelse og plassering i kjerneområdet for Bossekop bydelssentrum er svært uheldig at det tilrettelegges kun for forretninger. Den nye organiseringen av området medfører endringer i det trafikale mønsteret rundt eiendommen som ikke er tilstrekkelig gjort rede for i planforslaget. Spørsmålet om parkeringsdekning anser planadministrasjonen som ubesvart, da man ikke kan legge inn som forutsetning at eiendommen skal disponere en gitt andel av parkeringsarealene omkring eiendommen all den tid vi er midt i en områdereguleringsprosess der en viktig oppgave er å endre og forbedre dagens parkeringsforhold i Bossekop sentrum. Dersom Planutvalget velger å akseptere prosjektet som det foreligger, vil viktige premisser for utviklingen av Bossekop sentrum endres, og samtidig endres også muligheten for den ønskede utviklingen til en mer urban bydel med et større antall boliger i sentrum. Dersom planutvalget ønsker å gå videre med planforslaget som det foreligger, uten tilrettelegging for boliger, vurderer planadministrasjonen likevel at planforslaget inneholder noen mangler og ikke kan anses som komplett. Det anbefales derfor at planforslaget returneres til forslagsstiller for bearbeidelse og ferdigstillelse før det kan legges ut til offentlig ettersyn. Dette gjelder spesielt de trafikale forholdene, samt parkeringssituasjonen. Parkeringsdekning/løsning: kan ikke «reservere» felles parkering frikjøp? erverv av parkeringsareal? Trafikk inn og ut fra verksted, og forholdet til omgivelsene må beskrives bedre, og illustreres. Trafikk i krysset Skiferveien/Altaveien og avkjørsel til butikk uavklart Side 39 av 93

40 Sak 4/17 Fortau langs Skiferveien mangler fremdeles Vise hvordan/hvor det tilrettelegges for gangtrafikk fra sentrumskjernen til butikken Beskrive bedre estetikken i det nye prosjektet og vise illustrasjoner (gjerne 3d) av det nye prosjektet i forhold til eksisterende bebyggelse rundt.( Jf. punkt 5.4 Byggeskikk og estetikk i kommunens mal for planbeskrivelse) Side 40 av 93

41 Sak 6/17 PLANFORESPØRSEL- DETALJREGULERING FOR EINEGJERDET Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/5661 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-1, 12-3 og 12-14, anbefaler Alta kommune igangsetting av en vesentlig endring av reguleringsplan Aronskogen del 2 (planid: ) for å løse fellesavkjørsel for eiendommene Gnr/bnr 32/111, (32/590) og 32/ 589. Planprosess og opparbeidelse av fellesavkjørsel gjennomføres av Alta kommune. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Kartutsnitt forslag til endring av FA7 fra kommunen, datert Kartutsnitt forslag til endring av FA7 fra eiere av gnr/bnr 32/111 og 32/184, registrert Kartutsnitt planavgrensning datert Andre saksdok.: Øvrige saksdokumenter finnes på saksnr. 16/5661, 12/2796 (mindre endring), 13/ 4668 (fradelingsak). Bakgrunn: Side 41 av 93

42 Sak 6/17 I 2012 søkte hjemmelshavere av eiendom gnr/bnr 32/ 111 Paul Tore Hansen og Sandra Framnes- Hansen om mindre endring av reguleringsplan Aronskogen del 2 (Sak: 12/2796). Den mindre endringen gikk ut på å regulere inn en ny boligtomt delvis fra deres eiendom gnr/bnr 32/111 og delvis fra eiendom gnr/bnr 32/1 (FeFo) (nå eiendom gnr/bnr 32/589), og å etablere en fellesavkjørsel for eiendommene gnr/bnr 32/111, 32/184 og den omsøkte nye boligtomten. Felles avkjørsel var i hovedsak lagt på gnr/bnr 32/ 1 eid av FeFo og delvis på gnr/bnr 32/ 184 eid av Jan Erik og Trine Danielsen. Søknaden ble sendt på høring til berørte parter den Under høringsperioden fremkom det ingen negative merknader til søknaden. Den mindre endringen ble vedtatt i delegert vedtak datert Av ukjente årsaker ble vedtaket kun sendt til søker og ikke de andre berørte partene, deriblant eiere av gnr/bnr 32/184, noe som medførte at de ikke viste at et vedtak var blitt fattet, og også mistet muligheten for å kunne påklage vedtaket. I tillegg ble den mindre endringen ikke lagt inn i kommunens kartsystem før i januar 2015, da det ble oppdaget at dette ikke var gjort. I mai 2013 søkte hjemmelshavere av gnr/bnr 32/184 om fradeling av et tilleggsareal fra gnr/bnr 32/ 1 (nå gnr/bnr 32/590), til deres eiendom gnr/bnr 32/184. Ettersom den mindre endringen ikke var lagt inn i kommunens kartbase på dette tidspunktet, viste kartet at området var satt av til boligformål og ikke fellesavkjørsel som vedtatt i 2012, søknaden ble dermed godkjent. Fellesavkjørselen FA7 er ikke blitt opparbeidet i henhold til mindre endring og eiendommene gnr/bnr 32/111 og 32/184 har brukt eksisterende avkjørsel som ligger noe sør for vedtatte avkjørsel. Den kjøpte imidlertid IMJ Utvikling AS den nye boligtomten (gnr/bnr 32/589) fra hjemmelshavere av gnr/bnr 32/111. I samsvar med den vedtatte mindre endringen har IMJ Utvikling AS i løpet av 2016 startet bygging av en enebolig på den nye tomten (gnr/bnr 32/589), samt inngjerding av tomten. Se nåværende status med den mindre endringen som ble vedtatt i 2012 i Figur 1 nedenfor. Side 42 av 93

43 Sak 6/17 Figur 2: Viser de berørte eiendommene gnr/bnr 32/111, 32/184, 32/590 og 32/589, samt fellesavkjørsel FA7. Det er da blitt klart for eiere av gnr/bnr 32/ 111 og 32/184, 32/590 at avkjørselen deres vil bli endret i tråd med den vedtatte mindre endringen, noe de ikke kan akseptere. Spesielt eiendommene gnr/bnr 32/184 og 32/590 vil bli berørt da fellesavkjørselen utelukkende er satt på disse to eiendommene. Innkjøring til eiendommen gnr/bnr 32/11 vil også bli noe vanskelig. Da vedtaket om den mindre endringen ikke ble sendt de resterende berørte parter og at den i tillegg ikke ble lagt inn i kommunens kartsystem før i 2015, ble det vurdert at vedtaket, spesielt i forhold til felles avkjørsel FA7, måtte anses som ugyldig. Kommunen befarte dermed området sammen med hjemmelshaverne av de berørte eiendommene den På befaringen ble det enighet om at kommunen skulle lage et forslag til endring av fellesavkjørselen samt et makebytte med kommunens eiendom gnr/bnr 32/601. Forslag til mindre endring og makebytte ble sendt til berørte parter den Se den foreslåtte endringen vedlagt (Vedlegg 1). Da endringen som foreslått ikke ble godtatt av eiere på gnr/bnr 32/ 111 og gnr/bnr 32/184, ba planadministrasjonen eierne om å legge frem Side 43 av 93

44 Sak 6/17 et forslag som de kunne akseptere. Dette forslaget ble sendt inn via e-post og videresendt til eier av gnr/bnr 32/ 589 for uttalelse (Vedlegg 2), som ikke godtok dette nye forslaget. Vurdering: Plan- og bygningsloven (pbl.) åpner opp for å kunne gjøre mindre endringer av reguleringsplaner eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. I lovkommentaren heter det at med «mindre endringer» menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Den mindre endringen må ikke gå utover hovedtrekkene i planen på en måte som forutsetter nytt offentlig ettersyn. For eksempel vil endring av arealformål ikke være en «mindre» endring. En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste tilfeller anses som en mindre endring. Saken skal forelegges berørte myndigheter før det treffes slikt vedtak, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Hensikten er at for å avklare om en endring kan regnes som «mindre», skal de berørte myndigheter og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av endringene, ha hatt anledning til å uttale seg. Dersom det foreligger innvendinger til endringen fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringen kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som en vanlig reguleringsendring. Planadministrasjonen har forsøkt å løse fellesadkomsten (FA7) til eiendommene som en mindre endring av reguleringsplanen Aronskogen del 2, jf. pbl Da det ikke er kommet til enighet om løsning av fellesavkjørselen er det planadministrasjonens vurdering at saken ikke kan løses som en mindre endring av reguleringsplanen, men må utføres som en vanlig reguleringsendring. Planadministrasjonen foreslår dermed at det startes opp ordinær regulering for å løse fellesavkjørselen jf. pbl Reguleringsplan, jf Detaljregulering. Følgende planavgrensning vil foreslås, se figur 2 og vedlegg 3: Side 44 av 93

45 Sak 6/17 Figur 3: Viser foreslått planavgrensning for reguleringsplanen med rød stiplet linje. Planavgrensningen omfatter eiendommene gnr/bnr 32/111, 32/184, 32/590, 32/589 avsatt til frittliggende småhusbebyggelse og delvis felles avkjørsel (FA7), og deler av gnr/bnr 32/601 (Alta kommune) avsatt til delvis kommunalteknisk virksomhet og delvis grønnstruktur. Gnr/bnr 32/601 er inkludert for å vurdere muligheten for å kunne legge adkomst til gnr/bnr 32/111 fra den kommunale veien Aronskogen. Før planarbeidet startes opp, fremlegges planoppstartspørsmålet for kommunestyret. Dette blant annet med bakgrunn i mulige kostnader med regulering og opparbeiding av felles avkjørselen. Alta kommune er normalt planmyndighet i private reguleringssaker, og vanlig praksis har vært at kostnadene knyttet til tiltaket dekkes av forslagsstiller. Da vedtaket av den mindre endringen av fellesavkjørselen datert (sak 12/2796) er vurdert å være ugyldig på grunn av ukorrekt saksbehandling av kommunen, anbefales det at planadministrasjonen gjennomfører nødvendig reguleringsprosess og at eventuelle kostnader med prosessen og opparbeiding påtas av Alta kommune. Planadministrasjonen anbefaler på bakgrunn av overstående vurderinger at reguleringsplanarbeid som beskrevet startes opp. Side 45 av 93

46 Sak 6/17 KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN - OMRÅDEREGULERING FOR BUKTA INDUSTRI- OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE Saksbehandler: Lise Amundsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5520 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Klage fra TL Regnskap AS, datert , tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Klage fra TL Regnskap AS, datert Planbeskrivelsens vedlegg 11.1, innspill ved fornyet offentlig ettersyn Andre saksdok.: Andre saksdokumenter finnes på saksnummer 15/5520 og 11/2348. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte den reguleringsplan (områderegulering) for Bukta industri- og kommunikasjonsområde. Vedtatt plan forutsetter sanering av bygninger på eiendom gnr./bnr. 31/150 tilhørende TL Regnskap AS. Side 46 av 93

47 Sak 6/17 TL Regnskap AS fremmer klage på vedtaket i brev datert Klagen er rettidig og legges nå fram for politisk behandling. Fullstendig klage følger vedlagt (vedlegg 1). Oppsummering av klage lyder følgende: Klage fra TL-Regnskap AS, datert Klager vil fastholde sitt krav om å beholde eiendommen og henviser til tidligere innsendte dokumenter og klage fra selskapets advokat Harald Breivik datert TL Regnskap, brev datert : Via Advokathuset Breivik fremmer Lahdenperä fortsatt et sterkt ønske om å bevare kontorbygningen til TL Regnskap, som forutsettes revet for å gi plass til ny rundkjøring på E6. Lahdenperä viser til byggets verdi som gjenreisningsarkitektur, og at fylkeskommunen i sitt innspill ved første gangs høring/offentlig ettersyn ba om at Alta kommune finner andre løsninger dersom det blir snakk om riving av bygg fra gjenreisningstiden, eksempelvis TL Regnskap sin bygning. Lahdenperä finner det særdeles vanskelig å akseptere at begrunnelsen for å rive bygningen er trafikksikkerhet og kapasitet på vegnettet. Vurdering/Konklusjon: Bukta er et av de mest strategiske områdene i Alta kommune. Samlokaliseringen av havn, lufthavn, E6 og et større, sammenhengende næringsområde gir muligheter og fortrinn av stor betydning for den videre utviklingen av Altasamfunnet. Med hjemmel i Kommuneplanens arealdel , ble det i 2012 startet opp arbeid med områderegulering for Bukta, med sikte på å styrke området som industri-, kommunikasjons- og logistikknutepunkt. Formålet med områdereguleringen har vært å få på plass overordnede løsninger som gir forutsigbarhet for grunneiere, næringsaktører, investorer, myndigheter og beboere. Dette er en omfattende plan, hvor mandat og planpremisser legger opp til store endringer i området. I prosessen er det gjort avveininger mellom ulike løsningsalternativer og interesser. Uansett valg av konsept for veger og andre arealer, ville planen medført inngripen i private eiendommer. Administrasjonen er imidlertid av den oppfatning at vedtatte plan totalt sett bidrar til de beste langsiktige løsningene innenfor det mandatet som er gitt, både for Alta havn, Alta lufthavn, næringsområdet og lokalsamfunnet forøvrig. Planen vurderes også å Side 47 av 93

48 Sak 6/17 ivareta berørte interesser som bla natur og miljø, kulturminner, landskap, risiko og sårbarhet mm på en tilfredsstillende måte. Jf. konsekvensutredningene. Etter en bred prosess med blant annet tre oppstartsvarslinger, to runder offentlig ettersyn og tre begrensede høringer, ble planforslaget fremmet for sluttbehandling og vedtatt av Kommunestyret. Klagen tilfører ingen nye momenter til saken som ikke allerede har blitt vurdert i den omfattende planprosessen, jf. planbeskrivelsens vedlegg 11.1, Innspill ved fornyet offentlig ettersyn (vedlegg 2). Det vises til administrasjonens kommentar i denne forbindelse og på denne bakgrunn anbefaler administrasjonen at klagen ikke tas til følge. Administrasjonens kommentar til TL regnskap merknader i brev datert : Det har vært et viktig trafikksikkerhetsmessig prinsipp at Bukta - området kun skulle ha ett kryss ut mot E6. Etter en grundig vurdering, og mange interesseavveininger, var både Statens vegvesen og kommunen (adm. og pol.), og også arbeidsgruppa, enige om at den beste helhetsløsningen var å legge en ny rundkjøring i Rurveien. Denne avgjørelsen, som ble fattet tidlig i planarbeidet, har ligget til grunn for den videre utvikling og detaljering av plankonseptet. Det er ikke mulig å gå tilbake på denne avgjørelsen uten å starte planprosessen helt på nytt. Beslutninger om å rive eksisterende bygg for å gi plass for framtidig utvikling skal være velfundert. Det mener administrasjonen at de er i dette tilfellet, selv om adm. også har stor forståelse for at det kan være tungt for de som blir direkte berørt. Det har imidlertid ikke framkommet nye argumenter i høringsrundene som ikke tidligere har vært vurdert, og administrasjonen anbefaler derfor å holde fast ved foreslått løsning. Side 48 av 93

49 Sak 7/17 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR BOLIGPOLITIKK I ALTA Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: L12 &00 Arkivsaksnr.: 16/4726 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens fastsetter Alta kommunestyre planprogram for Kommunedelplan for Boligpolitikk i Alta. SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg: 1. Planprogram datert Endringer i planprogrammet etter høring 3. Innspill til planprogram og oppstartsvarsel Andre saksdok. Sakens øvrige dokumenter finnes på sak 16/4726. Bakgrunn Kommunestyret i Alta har i møte vedtatt kommunal planstrategi for Alta for I planstrategien er det vedtatt oppstart av arbeidet med en kommunedelplan for boligpolitikk høsten I henhold til plan- og bygningslovens skal det utarbeides planprogram for alle kommuneplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Forslag til planprogram ble behandlet av planutvalget i møte den , og ble besluttet lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring sammen med varsel om oppstart av planarbeid. Høring/merknader Side 49 av 93

50 Sak 7/17 I høringsperioden mottok kommunen 8 innspill til planprogrammet og planarbeidet. Av disse er det noen som dreier seg mer om arealbruk enn boligpolitikk, og disse vil tas med videre i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Alle innspill er referert og kommentert nedenfor. 1. Eldrerådet i Alta kommune, saksprotokoll fra møte Eldrerådet ser positivt på det fremlagte forslag til planprogram for boligpolitikk i Alta Administrasjonens kommentar Innspillet tas til orientering 2. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, melding om vedtak fra møte Rådet ser positivt på det fremlagte forslag til planprogram for boligpolitikk i Alta kommune. Rådet anbefaler at ASU i planprogrammet er tydeligere på at relevante brukerorganisasjoner og interessegrupper inviteres inn i arbeidsgruppene og på planverksted. Administrasjonens kommentar Innspillet tas til orientering. Planprogrammet tydeliggjøres i avsnittet om medvirkning. 3. Thor Helmer Larsen, brev datert Brevet er et privat innspill om endring av arealformål til bolig for en eiendom i Kvenvik, og til fritidsbolig på en eiendom ved Askevannet. Begge eiendommene er i dag avsatt til LNFR i kommuneplanens arealdel. Administrasjonens kommentar Kommunedelplan for boligpolitikk handler om den boligpolitikken vi ønsker i Alta for å oppnå ønsket utvikling. Konkrete spørsmål om arealdisponering vil ikke bli tatt stilling til i dette planarbeidet. Dette innspillet handler om arealdisponering, og vil derfor tas med som et innspill til kommuneplanens arealdel. 4. Tjenesteområde Helse og Sosial i Alta kommune, notat datert Det anses som gunstig at planprosessen er noenlunde sammenfallende med rullering av kommunedelplan for helse og sosial. 2.2 Nasjonale føringer: noen innspill til lovverk som bør henvises til i oversikten, samt en anbefaling om også å vise til Veileder i miljørettet helsevern 08/2003, IS-1104, som en nyttig bakgrunn for temaet i punkt om kvalitet i boligområder. Side 50 av 93

51 Sak 7/ Kommunale føringer: Påpeker at pågående planprosess er for kommunedelplan for helse og sosial. Ønsker at det også henvises til kommunedelplan for barnehager og skole, kommunedelplan for kultur og kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjør oppmerksom på at oversiktsdokument om folkehelse i Alta er under revisjon, og ber om at det vurderes å ta med oversiktsdokumentet som et punkt under kommunale føringer Kvalitet i boliger og boligområder: Innspill til viktige momenter under punktet uterom. Forslag til nye punkt ang fortetting og hensyn til boligkvalitet for omkringliggende bebyggelse, og om inneklima i boligen. 4. Behov for grunnlagsdata og delutredninger: Det anses som positivt at det i arbeidet med ny kommunedelplan legges opp til å evaluere utgått boligsosial handlingsplan ( ). Administrasjonens kommentar Innspillet tas til etterretning, og de foreslåtte tillegg og endringer er i all hovedsak tatt med i planprogrammet. 5. Autismeforeningen, Finnmark fylkeslag, brev datert Kvalitet i boliger og boligområder: Autismeforeningen henviser til at kommunen skal følge Tek 10, som ivaretar universell utforming og tekniske krav til byggverk. Til spørsmålet om tilrettelegging av boliger for ulike brukergrupper kommer Autismeforeningen med noen konkrete innspill ang tilrettelegging for mennesker med ASD (Autismespekterforstyrrelser). Dette er spesielt knyttet til sansesensitivitet (ømfindtlighet for lys, lyd og lukter), planløsning (plass nok til et liv med hobby/fritidsinteresser, til besøk, nok bod, egen inngang), mulighet for å kunne påvirke fargevalg Utforming og fastsetting av handlingsdel: Autismeforeningen håper at kommunen tar med brukerne som skal bo i boligene som representanter i arbeidsgruppa fra starten av, for å sikre at brukerne får reell medvirkning i planene og ikke kommer inn i prosessen for sent til å kunne påvirke grunnleggende beslutninger. Finnmark fylkeslag håper at Alta kommune legger til rette for at det enkelte menneske får bo slik det selv ønsker, enten de ønsker å leie bolig, eie bolig, bo alene eller sammen med andre. I denne sammenheng vises det til regjeringens strategi «Bolig for velferd». Avslutningsvis ønsker Autismeforeningen Alta kommune lykke til videre i arbeidet med boligløsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og henviser til Husbankens veileder HB Side 51 av 93

52 Sak 7/17 7B17, Veileder for utviklingshemmede og deres pårørende for å etablere borettslag/sameie eller kjøpe enkeltbolig. Administrasjonens kommentar: Kvalitet i boliger og boligområder: Kvalitet i boliger er et viktig tema i denne planen, fordi kommunen i det daglige ser at selv om TEK10 formelt sett ivaretar krav til universell utforming og tekniske krav til boligen, er den ikke utformet for å ta hensyn til selve bokvaliteten, dvs kvalitet på planløsninger, krav til dagslys i oppholdsrom og på balkong, utsikt etc. Her inneholder Tek10 vage anbefalinger og bør-formuleringer, som gjør at disse punkene ofte må vike med tanke på andre krav. Her ønsker vi at kommunen skal ta en sterkere rolle og bestemme hvordan vi vil ha det, og hvilke kvaliteter som er viktige å ivareta i de boliger som bygges i Alta. I denne sammenheng er innspillene mtp tilrettelegging fra Autismeforeningen viktige, og mange av disse er mer universelle og gjelder ikke bare denne brukergruppen. Innspillet tas med videre i planarbeidet Utforming og fastsetting av handlingsdel: Innspillet tas til orientering. Å ta med brukere i arbeidsgruppen på et tidlig tidspunkt vil være viktig når man jobber med et konkret prosjekt, der man har en tomt og en brukergruppe som skal tilrettelegges for. I forbindelse med kommunedelplan for boligpolitikk, vil det i utgangspunktet være mer hensiktsmessig å forholde seg til brukerorganisasjoner som involveres i arbeidsgrupper eller planverksteder ved behov. I den boligpolitiske planen skal vi definere rammer og retningslinjer for det videre arbeidet med boligpolitikk og sosial boligbygging, men det vil være viktig å diskutere her på hvilket tidspunkt i en prosess brukere inviteres med til medvirkning. 6. Kvenvik bygdelag, brev datert Kvenvik bygdelag ønsker at Kvenvik tas med i dette planarbeidet, da bygda ønsker å være med på utviklingen som vil gjøre Alta til et enda mer attraktivt og godt sted å bosette seg. De viser til at det her er god plass, og ønsker at noe av det tilgjengelige arealet kunne omreguleres til boliger. Her trekkes også Kvenviknes fram som mulig areal for boligutvikling, med tanke på at det nå bygges ut et sjørettet næringsområde på Langnes. De viser også til at Kvenvik har kommunikasjonsmessige fordeler med tanke på nye E6 og tilhørende gang- og sykkelvei inn til Alta. Administrasjonens kommentar Kommunedelplan for boligpolitikk handler om den boligpolitikken vi ønsker i Alta for å oppnå ønsket utvikling. Konkrete spørsmål om arealdisponering vil ikke bli tatt stilling til i dette planarbeidet. Dette innspillet handler om arealdisponering, og vil derfor tas med som et innspill til kommuneplanens arealdel. 7. Barn- og unges representant, e-post datert Side 52 av 93

53 Sak 7/17 Vil framheve viktigheten av å fokusere på uteområder i boligområdene, metp. Areal til lekeplass, snarveger, nærhet til naturområder/friluftsområder og lysløyper, nærhet til busstopp, felle møteplasser utendørs, plassering av boligområder i forhold til skoler for å sikre mulighet til å gå/sykle til skolen. Spør om vi burde ha et mål i Alta på hvor langt det skal være fra boligfelt til tursti, naturområder etc. Administrasjonens kommentar Innspillet vil bli tatt hensyn til i det videre planarbeidet. Det kan være en god ide å sikre en maks-avstand fra bolig til tursti/naturområde, som kan være med å sikre de kvalitetene som vi ønsker å ivareta for boligområder. Dette vil være naturlig å diskutere under temaet i Kvalitet i boliger og boligområder, og er ivaretatt i planprogrammet. 8. Husbanken, brev datert Husbanken mener planprogrammet er svært godt dekkende for hva Husbanken mener skal ligge til grunn for en god planprosess og derav ferdig kommunedelplan for boligpolitikk. Forankring av kommunedelplanen synes godt ivaretatt gjennom kommuneplanens samfunnsdel, og Husbanken har ingen ytterligere kommentarer til nasjonale, regional og kommunale føringene for planarbeidet. Under hovedtema for kommunedelplanen er det reist interessante problemstillinger til både generell boligutvikling, boligsosiale forhold, boligforvaltning og kvalitetsområdet. Planprogrammet synes å fange bredden og helheten i boligplanleggingen. Planprogrammet legger opp til en bred og riktig involvering av tjenester og aktører i plangruppen som vil være vesentlig for prosessen med utvikling av gode tiltak. Det tas også hensyn til brukermedvirkning og andre aktører som har relevans for politikkområdet. Husbanken stiller seg positiv til å bidra som en aktør i planprosessen. Administrasjonens kommentar Innspillet tas til orientering. Økonomiske konsekvenser Administrasjonen legger opp til at planprosess og utarbeidelse av kommunedelplanen hovedsakelig gjøres av ansatte i kommunen. Plangruppen som skal konstitueres vil være tverrfaglig og sammensatt av fagpersoner fra flere avdelinger i organisasjonen. Vurdering Side 53 av 93

54 Sak 7/17 Administrasjonen har utarbeidet et forslag til planprogram basert på nasjonale og regionale strategier, og med sterk forankring i Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i juni Arbeidet med boligpolitisk plan er viktig, og må ses i sammenheng med revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Helse og omsorg som også i henhold til planstrategien skal startes opp høsten Det er gjort noen små endringer og presiseringer i planprogrammet etter offentlig ettersyn, disse er tydeliggjort i vedlegg 2. Administrasjonen vurderer at planprogrammet kan fremmes for kommunestyret for endelig fastsettelse. Side 54 av 93

55 Sak 8/17 OPPHEVELSE AV VEDTAK I KLAGESAK OM MINDRE ENDRING AV KPA, G/S-VEG TRUDVANG Saksbehandler: Lise Amundsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5578 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-6 og 11-17, avslås søknad datert , fremmet av Sykkelbyen Alta/Folkehelsekoordinator, om å foreta en mindre endring av Kommuneplanens arealdel for å tilrettelegge for g/s-veg på Trudvang. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Fylkesmannens vedtak i klagesak, datert Oversendelse av klage til Fylkesmannen m. vedlegg, datert Andre saksdok.: Tidligere saksdokumenter finnes på saksnr. 15/5578 og 14/4788. Bakgrunn: Sakens bakgrunn forutsettes kjent av Planutvalget. Fylkesmannen kan ikke se at Planutvalget har begrunnet vedtaket sitt i henhold til fvl. 25, og har derfor forståelse for at Midtbakkflaten stiller seg undrende til Planutvalgets vedtak av , samt beslutningen om opprettholdelsen av dette vedtaket. Fylkesmannen minner om at også politiske utvalg er underlagt forvaltningslovens begrunnelsesplikt. Som oftest vil begrunnelsen for et vedtak framgå av administrasjonens Side 55 av 93

56 Sak 8/17 innstilling. I de tilfeller utvalget går mot administrasjonens innstilling må det sørges for at vedtaket gis en begrunnelse som både inneholder de vurderingene som er foretatt og hvilke premisser man har lagt til grunn for disse. Fylkesmannen har truffet følgende vedtak i klagebehandlingen: Fylkesmannen opphever Alta kommunes vedtak av 22. april 2016 grunnet saksbehandlingsfeil, og henviser saken tilbake til kommunen for ny behandling. Se Fylkesmannens brev av for komplett begrunnelse, vedlegg 1. Vurdering: På bakgrunn av tidligere vurderinger i saken opprettholder administrasjonen sin innstilling om å avslå søknad om mindre endring. Se tidligere saksfremlegg i vedlegg 2. Om Planutvalget stadig vurderer å omgjøre administrasjonens innstilling og opprettholde sitt vedtak av må dette begrunnes jf. Fylkesmannens kommentar med henvisning til fvl. 25. Side 56 av 93

57 Sak 9/17 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG SOSIAL Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 17/73 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/17 Planutvalget /17 Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og legges forslag til planprogram datert for Kommunedelplan for helse og sosial ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. administrasjonens Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og legges forslag til planprogram datert for Kommunedelplan for helse og sosial ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og legges forslag til planprogram datert for Kommunedelplan for helse og sosial ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Forsalg til planprogram datert Andre saksdok.: Kommunedelplan for helse og sosial Side 57 av 93

58 Sak 9/17 Bakgrunn: I Alta kommunes planstrategi for er det vedtatt at kommunedelplanen for helse og sosial skal rulleres i Arbeidet med planprogrammet startet høsten Det har vært avholdt et møte med avdeling for samfunnsutvikling der det var enighet om å beholde strukturen i eksisterende plan, da mange av de overordna føringer som ligger i denne planen fortsatt gjelder. Det er imidlertid behov for å oppjustere planen i forhold til den nasjonale, regionale og lokale utviklingen. Dette gjelder både i forhold til endringer i oppgavefordelingen, organisatoriske endringer og nye investeringer som har vesentlig betydning for driften av tjenestene. Økonomiske konsekvenser: Det legges opp til at planprosessen og utarbeidelsen av kommunedelplanen hovedsakelig gjøres av ansatte i kommunen. Mye av utredningsarbeidet som foregår i pågående OUprosess i helse og sosial vil være grunnlagsdokument for kommunedelplanen. Vurdering: Forslaget til planprogram er utarbeidet av prosjektgruppa som består av ledergruppa i helse og sosial + kommuneoverlegen. Prosjektgruppas anbefaling av fikk sin tilslutning i styringsgruppa (rådmannens ledergruppe) Side 58 av 93

59 Sak 10/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR MIKKEHOLMEN - ALTA KRISTNE GRUNNSKOLE Saksbehandler: Håvard Alexander Hagen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5747 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 10/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtas detaljregulering for Mikkelholmen Alta Kristne Grunnskole bestående av plankart datert og bestemmelser datert SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Plankart datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Bakgrunn: Planområdet omfatter AKG, to eneboliger nord for skolen, tre eneboliger øst for skolen og to ubebygde regulerte boligtomter nordøst for skolen. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utvidelse av den eksisterende skolen. Det er behov for: Tre nye klasserom for ungdomskoletrinnet To nye kunst og håndverksrom Side 59 av 93

60 Sak 10/17 I dag benyttes et midlertidig bygg som er plassert på skoleplassen til kunst og håndverksrom. Dette bygget vil fjernes når det nye bygget står ferdig. Det er også behov for å utvide den tilhørende parkeringsplassen for ansatte. Utvidelsen vil ikke medføre økt antall elever i forhold til i dag. I tillegg til utvidelse av eksiterende skole er det et ønske om å tilrettelegge for en mer trafikksikker atkomst. Det er også foreslått justeringer av eiendomsgrenser rundt skolen for å tilpasse dagens bruk og samtidig oppnå en bedre utnyttelse. Planforslaget er utarbeidet av Sweco AS på vegne av Alta Kristne Grunnskole. Høring/merknader: I forbindelse med offentlig ettersyn kom det fem merknader til planen. Merknader er oppsummert og kommentert nedenfor: Statens vegvesen, brev dater Statens vegvesen viser til tidligere merknader der man blant annet var opptatt av trafikksikkerhet. Planforslagets nye løsninger for Mikkelholmen Alta kristne grunnskole, med adskilte områder for buss og biler fra myke trafikanter vil etter vårt syn ivareta trafikksikkerheten i området. Statens vegvesen har ingen innvendinger til planen. Administrasjonens kommentar: Tatt til orientering. Finnmark fylkeskommune, brev datert Er fornøyd med at deres innspill er ivaretatt i planen. Har ingen ytterligere merknader. Det vises til at det skal hentes inn en egen uttalelse fra Sametinget. Administrasjonens kommentar: Tatt til orientering. Sametinget har ikke avgitt uttalelse til denne planen. Finnmarkseiendommen, brev datert Har ingen nye merknader til planforslaget. Viser til tidligere innspill datert FeFo sine interesser er av økonomisk karakter, det gjelder kjøp/feste av arealer innenfor planområdet. Side 60 av 93

61 Sak 10/17 Administrasjonens kommentar: Innspill anses som ivaretatt. Kjøp/feste av arealer avklares i etterkant av plansaken. Alta kommune, Helseadministrasjonen brev datert Støy: Mener det er viktig at opplysninger om at deler av skolens uteareal ligger i gul støysone må fremkomme av planbestemmelser og plankart, men at det kan opplyses i retningslinjene om hvordan dette kan løses i selve byggesaken. Det må også henvises til retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. Radon: Det vises til at det ikke er kjennskap til radonmålinger i området. Det gjøres oppmerksom på at det for skoler er krav til dokumentasjon på radonmålinger. Skoler omfattes av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. forskriften stiller krav til skolens bygningsmasse, uteområde og trafikksikkerhet. Det er også krav om godkjenning når det foreligger etablering, utvidelse eller endring av virksomhet. Det bør vurderes om dette skal omtales i planbestemmelsene. Forhold rundt trafikksikkerheten synes godt ivaretatt. Det bemerkes at det er viktig med belysning i uteområdet. Administrasjonens kommentar: Støy: Støysone er vurdert, men tas ikke inn i plankart. Sweco har vurdert støy i planbeskrivelsen se pkt Området som er mest støyutsatt anses ihht veileder t-1442/2012 ikke som uteområde. Elevene vil ikke oppholde seg mye på dette arealet. Behov for å vise sonen på plankart vurderes som liten. Imidlertid er det tatt inn en bestemmelse om at veilederen legges til grunn. Se bestemmelsenes 3,4. Innspill anses derfor som delvis oppfylt. Tiltakshaver er ansvarlig for å følge krav til utvidelsen av skolen. Både radon og helsemessige krav til bygningsmasse mm. vil måtte følges opp gjennom relevant regelverk etter at plansaken er vedtatt. Det vurderes derfor ikke som nødvendig å endre bestemmelsene på dette punktet. Belysning anses som ivaretatt på en god måte gjennom planbestemmelsene. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, brev datert Side 61 av 93

62 Sak 10/17 Rådet ber om at det i bestemmelsene og retningslinjer pkt. 4.3 også tas hensyn til hørselshemmede når nye lokaler etableres. Administrasjonens kommentar: Hørselshemmede inngår i begrepet universell utforming. Bestemmelsen 4,3 anses som dekkende, da benevnelsen orienteringshemmede som er brukt omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede samt mennesker med forståelseshandikap. Økonomiske konsekvenser: Da dette er en privat plan så vil ikke Alta kommune ha kostnader tilknyttet etableringen. Etter hvert vil offentlige veianlegg overføres Alta kommune som da vil overta vedlikeholdsansvar på disse strekningene. Nevnte strekninger er avmerket i plankart. Vurdering: Planforslaget legger til rette for en lenge planlagt utvidelse av Alta Kristne Grunnskole. Samtidig er det gjennom dialog med berørte grunneiere også justert planformål og eiendomsgrenser mer tilpasset dagens faktiske bruk av planområdet. Høringsmerknadene i saken viser at saken er lite omdiskutert. Det kom en del innspill vedrørende plankart og bestemmelser. Etter en vurdering av disse (se ovenfor) så har planadministrasjonen kun sett behov for en endring i planbestemmelsene etter offentlig ettersyn. Endringen som er gjort er at det er lagt til en ny bestemmelse se 3.4 om støy. Nedenfor drøftes noen vesentlige forhold vedrørende planen: Skole Økningen av skoleareal omfatter ca. 2 dekar. Formålsgrenser mot nord, sør og øst er justert mot naboeiendommer iht. dagens bruk av området. Nytt bygg blir oppført som et tilbygg til eksisterende skolebygg i forlengelsen av eksisterende bygg. Tilbygget skal etter planen være i underkant av 400 m2-bra. Midlertidig bygg som benyttes i dag skal fjernes etter at nytt skolebygg står klart. Nytt tilbygg skal ifølge tiltakshaver tilpasses eksisterende skolebygg og gis en god utforming. Boligbebyggelse Utnyttelsesgrad for boliger foreslås økt fra BYA 20 % - 40 %. Boligområdet utvides mot nord og sørøst. Formålsgrensene justeres for å muliggjøre eiendomsjusteringer iht. dagens bruk. Side 62 av 93

63 Sak 10/17 Utendørs oppholdsareal Eksisterende midlertidig bygg på skoleplassen vil fjernes når nytt bygg står klart. Nytt utendørs areal blir da tilgjengelig noe som anses som positivt. Dette punktet vil følges opp ytterligere ved byggesøknad. Trafikksikkerhet Videre har trafikksikkerhet og utforming av blant annet adkomst, parkering, og kollektivholdeplasser vært mye diskutert gjennom planprosessen. Det vises til positive høringsmerknader. Denne planen øker sikkerheten spesielt for gående og syklende inne på planområdet. Støy Støysone er vurdert lagt inn i plankart, men tas ikke inn. Sweco har vurdert støy i planbeskrivelsen se pkt. 5.2 i planbeskrivelsen. Området som er mest støyutsatt anses ihht veileder t-1442/2012 ikke som uteområde. Elevene vil ikke oppholde seg mye på dette arealet. Behov for støyskjerming er vurdert, men anses som lite hensiktsmessig i dette tilfellet. Universell utforming Krav til universell utforming i teknisk forskrift (TEK 10) skal ivaretas både for skolens nye bygg og nye utearealer. Risiko og sårbarhetsmessige forhold Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet en forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, se planbeskrivelsens pkt Viktige tema har vært flom, støy samt trafikkulykker. Disse tema anses ivaretatt gjennom planen. Teknisk infrastruktur Det er i dag etablert ett eldre privat vann og avløpsnett innenfor planområdet. Det forventes ikke at tilbygg skal medføre økte utslipp eller vannforsyning. Tiltakshaver har tidligere signalisert at man på sikt ønsker at Alta kommune skal overta anlegget. Skal kommunen overta V/A anlegget må anlegget ha en god teknisk standard som må dokumenteres. Dette forholdet er ikke omtalt i planforslaget. En eventuell avklaring av dette forholdet forventes derfor avklart gjennom en utbyggingsavtale etter at reguleringsplanen er vedtatt. Side 63 av 93

64 Sak 10/17 Vurdering etter naturmangfoldsloven I henhold til naturmangfoldlovens (nml.) 7 skal prinsippene i nml legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Alta kristne grunnskole ligger ved areal som er betegnet som hensynssone naturmiljø i kommuneplanens arealdel. Planforslaget omfatter kjosområdet tilknyttet Altaelva. I naturbase er naturtypen satt med ID BN Arones flomløp. Innenfor området er det stor artsrikdom med arter som er sjeldne og med plantearter som er rødlistet. Det anses som viktig å ivareta disse kroksjøene. Planadministrasjonen anser at områdene langs elvekjosen ivaretas ved egne formålsbestemmelser og ved at en hensynssone for bevaring av naturmiljø etableres. Planforslaget legger ikke opp til ytterligere utbygging av kantsonen i forhold til gjeldende plan. Ingen prioriterte, truede eller utvalgte arter vurderes å bli berørt av utbyggingen. Naturtypen anses som godt ivaretatt i planforslaget. Forholdet til naturmangfoldlovens 8-12 anses med dette som avklart, en videre vurdering etter naturmangfoldsloven 8-12 anses derfor ikke relevant i denne saken. Konklusjon Forslagsstiller har gjennom dialog med Planadministrasjonen arbeidet frem et planforslag som oppfyller tiltakshavers behov samtidig som andre hensyn i saken ivaretas. Planadministrasjonen vil etter en samlet vurdering anbefale at planen vedtas. Side 64 av 93

65 Sak 11/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR D1/D2, ALTA SENTRUM Saksbehandler: Nadine Ekløf Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5499 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 11/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan (detaljregulering) for D1/D2, Alta sentrum, bestående av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, datert SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med vedlegg, datert Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Vedlegg 3: ROS-analyse inkl. sjekkliste naturmangfold Vedlegg 4: Konsekvensutredning Vedlegg 5: VA-plan Vedlegg 6: Trafikkanalyse Vedlegg 7: Støyutredning Vedlegg 8: Geotekniske vurderinger for ny OV-ledning i ravine 4. Veiprofiler Markveien Andre saksdokumenter Andre saksdokumenter finnes på saksnr. 14/2270 og 15/5499. Side 65 av 93

66 Sak 11/17 Bakgrunn Alta kommune ved avdeling for samfunnsutvikling har utarbeidet forslag til detaljregulering for D1/D2, Alta sentrum. Årsaken til detaljreguleringen er det nye omsorgssentret som skal bygges på området D2 og nytt tilbygg (sykehus) på helsentret på område D1. Planutvalget vedtok i møte den at planforslaget skulle legges ut til offentlig ettersyn. Planen fremmes nå til sluttbehandling. Planforslaget Planforslaget består av plankart (vedlegg 1), planbestemmelser (vedlegg 2) og planbeskrivelse med tilhørende rapporter/utredninger (vedlegg 3). Formålet med planen er å: - Legge til rette for utvikling av offentlig/privat tjenesteyting innenfor områdene D1 og D2 i Alta sentrum. - Bygge «Alta sykehus» (D1) og «Alta omsorgssenter» (D2) med tilhørende anlegg og uteområde, samt tilrettelegge for framtidige bygg og utvidelser. - Skape et attraktivt og funksjonelt byrom i Alta sentrum med vekt på urbane kvaliteter som videreutvikler byens sentrum. - Bygge framtidsrettet teknisk infrastruktur og trafikkforhold med hensyn til god sentrumsutvikling, trafikksikkerhet, effektivitet og miljø. - Tilrettelegge for effektiv og attraktiv kollektivtransport. For øvrige detaljer vises det til plandokumentene vedlegg 1-3. I planbeskrivelsens kapittel 4.3 (side 28) er det gitt en kortfattet sammenfatning av de ulike justeringene som er gjort siden planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn: Nedenfor gis en oppsummering av disse: Område OPT1 er oppdelt i to separate formål; OPT1A og OPT1B, etter innspill fra Finnmarkssykehuset. Begge er regulert til offentlig eller privat tjenesteyting. Etter innspill fra kommunalteknikk er det gjort en del tekniske endringer i plankart med henhold til drift og vedlikehold. Venstresvingerfeltet i krysset Markveien/Follumsvei er tatt tilbake. Bestemmelse 3.1 Rekkefølgekrav er endret etter innspill fra Finnmarkssykehuset og sektormyndighetene. Rekkefølgekravene er revidert, alle samferdselsanleggene og teknisk infrastruktur er oppdelt etter utbyggingsprosjekt. OPT1A (område der Alta sykehus skal utvides) unntas fra krav om kvartalsbebyggelse og kan unntas fra kjellerkravet, se bestemmelse og I bestemmelse 5.1 er kravet om opphøyde fotgjengeroverganger tatt bort og bokstav f) er lagt til: Busker og trær som hindrer sikt skal ikke plantes i frisiktsoner. Side 66 av 93

67 Sak 11/17 I bestemmelse 5.1 er bokstav c) ny: o_kv2: Ved prosjektering av ny rundkjøring med tilstøtende samferdselsanlegg må det tas særskilte hensyn til utforming og materialbruk (estetikk) på grunn av krevende høydeforskjeller. Etter innspill fra blant annet Helse og Sosial er det lagt til tekst om omsorgssentret og hvordan det skal brukes i planbeskrivelsen. Ny utredning er lagt til som vedlegg til planbeskrivelse: Geotekniske vurderinger for ny OV-ledning i ravine. Høring/merknader Under offentlig ettersyn kom det inn til sammen 12 høringsuttalelser. En oppsummering av innkomne høringsuttalelser med kommentar er gjengitt i planbeskrivelsens vedlegg 2.2. Det foreligger ingen formelle innsigelser. Øvrige innspill som er kommet inn har fokus på parkeringssituasjonen på området (og i Alta sentrum), mindre tekniske detaljer i planforslaget og naboene har merknader på konsekvenser for dem etter utbygging av omsorgssentret og utvidelse av helsesentret. Ingen av disse innspill utgjør hindring for vedtak av plan. Økonomiske konsekvenser Alta kommune som utbygger er ansvarlig for kostnaden av omsorgssentret og den nye hovedinngangen til helsesentret. Finnmarkssykehuset tar kostnadene for deres utvidelse av helsesentret. Alta helsesenter bygges ut trinnvis med ombygging av vestibyledelen (hovedinngangen) først. Omsorgssentret skal utbygges i to trinn. Budsjett for omsorgssentret er vedtatt i kommunestyret , se sak 57/16. Planforslaget utløser utbyggingsavtale, der begge prosjektene, Omsorgssentret og Alta sykehus, blir parter i avtalen. Det ligger flere rekkefølgekrav i bestemmelsene ( 3.1), som er en følge av at infrastruktur på og rundt tiltakene må fungere når byggene tas i bruk. De større endringene i infrastruktur, som Markveien, skal være avtalt løst før endelig brukstillatelse gis til de to byggeprosjektene. Dette er en viktig forutsetning for at det trafikkmønster og kollektivløsningene som er anbefalt i detaljreguleringen skal bli bygget ut. Vurdering Generelt Når større prosjekter skal oppføres på sentrum er det viktig å se helheten og ikke isolert på det enkelte tiltaket. Omsorgssentret er Alta kommunes største byggeprosjekt gjennom tidene og vil ha stor betydning for en lang tid framover. Helsesentret står nå innfor en stor forandring, noe som også er av stor betydning for beboere i Alta og nærområdet. Sammen bidrar de to prosjektene til en bedre helsetjeneste i kommunen. Side 67 av 93

68 Sak 11/17 Alta sentrum er i bysammenheng et nytt sentrum historisk sett, men dette er ingen unnskyldning for tiltak av lavere kvalitet. Arkitekturen på byggene og utformingen av utearealene skal være gjennomtenkte og av god kvalitet. Når det nå blir færre parkeringsplasser og eksisterende utearealer skal bygges om skal det planlegges på en god måte. Dette henger også sammen med nye trafikale løsninger, som skal tilpasses eksisterende veinett, men også bidra med noe nytt og bedre. Administrasjonens vurdering er at planforslaget har ivaretatt mange gode løsninger for framtiden på sentrum. Bebyggelse Alta sykehus skal bygges ut i to faser. Først på plass blir en ny vestibyle (ca. 650 m 2 ) for hele sentret og når denne er ferdigstilt av kommunen begynner Finnmarkssykehuset med nytt påbygg mot Åsveien (ca m 2 ). Begge bygningene er tilpasset eksisterende arkitektonisk uttrykk og kommer til å få fasader i blant annet tegl. Omsorgssentret vil være det største byggeprosjektet innen kommunale helse- og omsorgssentertjenester i Finnmark og utbyggingsvolumen blir på om lag m 2. Det nye omsorgssentret følger ikke kvartalsstrukturen på sentrum, men tilfører i stedet en ny type bebyggelse til sentrum og Alta. For å få plass til nybygget blir dag- og arbeidssentret og barneavlastningen revet og funksjonene flytter til andre plasser i Alta. Mot Follumsvei blir det i planen tillatt 4 etasjer og mot Åsveien og eneboligene blir det en grense på 3 etasjer. Det har vært uro fra beboerne i Åsveien om høyden på omsorgssentret og nærheten av de nye byggene. Bygget til Finnmarkssykehuset kommer ikke å bli høyere enn dagens bygg mot Åsveien (helsesentret) og eksisterende høydeforskjell mellom helsesentret og Åsveien bidrar til at skjule deler av nytt bygg. Planforslaget legger opp til et grøntareal som buffer mellom eneboligene og omsorgssentret og selve omsorgssentret kommer at ha et grønt tak/park som blir offentlig. Planadministrasjonen vurderer dette som gode løsninger og vil minne om at å bo i direkte tilknytting til sentrum betyr at nye byggeprosjekt kommer til å oppføres gjennom årene. Reguleringsplanforslaget legger opp til ytterligere fortetting dersom det i framtiden er behov for økning i bygningsmassen eller for flere funksjoner innen offentlig/privat tjenesteyting som trenger plass på sentrum. Planadministrasjonen vurderer at dette er en god løsning på et område som kan komme til å endres igjen, noe som har skjedd flere ganger gjennom åren på området for helsesentret (D1). Trafikale løsninger/parkering De trafikale løsningene i planforslaget baserer seg på en videreføring av eksisterende veinett. Planadministrasjonen anser at det har vært spesielt viktig i dette planforslag å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter. Et sammenhengende veinett som tar hånd om de som sykler og går i og til området er et tema som kjennetegner et godt bysentrum. Samtidig Side 68 av 93

69 Sak 11/17 endres Alta sentrum og er i vekst, og det å kunne ta seg fram i bil eller med kollektivtrafikk er ikke et tema som det er mulig å se bort fra (Alta som handelssenter). Beboere i LHL-boligene ved Markveien får en ny innkjøring til sin parkering via Åsveien i stedet for via Markveien. Dette blir en mer trafikksikker løsning og den ekstra trafikk som videreføres til Åsveien blir ikke så stor at den får alvorlige konsekvenser for beboerne der. Planadministrasjonen anser at nærheten til sentrum beholdes for beboerne gjennom å gå eller sykle, og at avstanden med bil til E6 ikke blir så mye større med ny innkjøring. Planforslaget har ivaretatt de trafikale løsningene for gående og syklende på en tilfredsstillende måte. For endringer langs med Markveien, se fig 1. Etter offentlig ettersyn har etter krav fra Statens vegvesen stigningsforholdet mellom eksisterende rundkjøring på E6 og ny på Markveien blitt utredet. På grunn av krevende høydeforskjeller er det lagt til en ny bestemmelse for å ivareta situasjonen (se bestemmelse 5.1 c)). Planadministrasjonen vurderer ny rundkjøring som svært viktig for framtida sentrum og forventer en god detaljprosjektering av veien for å løse utfordringene med dette. Reguleringsplanen legger opp til at kollektivtraseen forbi universitetet detaljprosjekteres og åpnes opp. I kobling med den etableres det nye busstopp langs med Follumsvei for å få flyt på kollektivtrafikken gjennom Alta. Når det gjelder parkering er det umulig å beholde all bakkeparkering på område D2, da omsorgssentret som skal plasseres der dekker disse arealene. Omsorgssentret får parkering i kjeller som dekker eget bruk i form av tjenestebiler for både helsesentret og omsorgssentret. Det er gjort beregninger i planbeskrivelsen (vedlegg 3, side 24) på en alternativ løsning på parkeringsdekningen, en kombinasjon mellom kravene i kommuneplanens arealdel og et nytt underlag. Begrunnelse for dette er innspill på at dagens krav ikke dekker slike prosjekt. Side 69 av 93

70 Sak 11/17 Planadministrasjonen anser ikke at oppbyggingen av område D1/D2 utløser krav til flere parkeringsplasser på sentrum, om det ses på isolert. Men da det nå kommer flere større prosjekt på sentrum, har dette utløst start av planlegging for nytt parkeringshus på sentrum. Dessverre kan ikke alle ansatte regne med fri parkeringsplass i direkte tilknytning til sin arbeidsplass. Planforslaget påpeker også hvor viktig det er med tilrettelegging for sykkelparkering (bestemmelsene setter krav om antall plasser) og kollektivtrafikk. Ny adkomst fra Åsveien til boligene i LHL-huset. Ny rundkjøring med bedre adkomst til helsesentrets nye hovedinngang og parkering. Markveien tilrettelegges med fortau på begge sider, uten kantparkering. Ny busslomme. Fig 1: Del av plankart med Markveien fra reguleringsplanforslag. Flere av innspillene som kommet inn under offentlig ettersyn har spørsmål om parkeringssituasjonen. For mer informasjon og svar på disse innspill, se planbeskrivelsens vedlegg 2.2. Konsekvensutredning Side 70 av 93

71 Sak 11/17 I henhold til vedtatt planprogram er det laget en konsekvensutredning (se planbeskrivelsens vedlegg 3), der hovedkriteriene har vært; eksisterende situasjon, alternative utbyggings- og utviklingsstrategier, konsekvenser for samfunnsinteresser og gjennomføring. Konsekvensutredningen har gått igjennom fagtemaene: - By- og stedsutvikling - Beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, utrykk og kvalitet - Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen I planprogrammet var en del av intensjonen å utrede en alternativ plassering av omsorgssentret, men i skisseprosessen bestemte kommunen hvordan bygningene skulle plasseres. Utredningsalternativet har i konsekvensutredningen derfor blitt et tenkt scenario med høyere utnyttelse enn det omsorgssentret får. På bakgrunn av utredningene i konsekvensutredningen anbefales det at det legges til rette for en høy utnyttelsesgrad for planområdet. Dersom dette gjøres vil det bidra til å knytte området tettere mot sentrum, noe som vil være med på å forsterke Alta sentrum. Utbyggingen av kollektivtraseen er et grep som bidrar til å sikre den framtidige veksten i sentrum. Nye ruter som betjener viktige funksjoner som skole, idrett, helse og offentlig tjenesteyting vil være i direkte tilknytning til den nye kollektivveien. Fordi man fjerner parkeringsplasser bør det legges til rette for sykkelparkering med god standard i tilknytning til arbeidsplassene. Planadministrasjonen ser ikke at konsekvensutredningen har funnet forhold som hindrer reguleringsplan eller utbygging av området. I stedet er det tydelig at området har potensial utover det som nå er planlagt. Mulighetene for ytterligere fortetting er store og området kan i senere faser få flere bygg, mer tilpasset til sentrums kvartalsstruktur. Risiko- og sårbarhetsmessige forhold Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet en forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til planområdet, jf. planbeskrivelsens vedlegg 2. Det er også gjort en VA-plan, trafikkanalyse og støyutredning. Det er mye trafikk på sentrum og området ligger nært E6. Dette er noen man må ta hensyn til i planen og derfor er en støyutredning utarbeidet (planbeskrivelsens vedlegg 6). Utredningen viser at helsesentret har fasader som vender seg mot veg i gul støysone og én fasade mot sørøst ligger i rød støysone. Konklusjonen er at det er mulig å gjøre avbøtende tiltak i mindre omfang for den del av bebyggelsen og de utearealer som er utsatt for støy. Side 71 av 93

72 Sak 11/17 Etter offentlig ettersyn er det gjort en tilleggsutredning om det er mulig å føre overvann i ravinen sør for Follumsveg. Denne tilleggsutredningen er gjort av Rambøll, og konkluderer med at det mulig under forutsetning at det gjøres sikringstiltak for å forhindre erosjon. Sikringstiltak må godkjennes av geoteknisk fagkyndig. Det er ikke avdekket forhold i og rundt planområdet som skulle tilse at planlagt utbygging ikke bør eller kan gjennomføres. Konklusjon Planadministrasjonen vil etter en helhetlig vurdering anbefale at Detaljregulering for D1/D2, Alta sentrum vedtas. Side 72 av 93

73 Sak 12/17 KLAGER PÅ REGULERINGSPLAN FOR ASPEMYRABRINKEN BOLIGOMRÅDE Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5593 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planutvalget avviser klager fra Saga grendelag og Geir Arne Nilsen. Fremsatt krav fra Nilsen om at hans klage gis oppsettende virkning tas ikke til følge. Klagene oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Saksprotokoll, saksutredning og merknadshefte kommunestyre sak 109/ Klage fra Saga grendelag datert Klage fra Geir Arne Nilsen datert Kommentarer til klagene fra forslagsstiller datert Brev fra Geir Arne Nilsen med krav om at klage gis oppsettende virkning 6. Brev fra Hegg & co angående fremsatt krav om oppsettende virkning Bakgrunn: Reguleringsplan for Aspemyrabrinken boligområde, fremmet av SB2 utvikling AS, ble vedtatt av Alta kommunestyre i møte den (sak 109/16). Planen åpner for etablering av 19 nye boenheter med tilhørende teknisk infrastruktur (VVA). Kopi av administrasjonens saksutredning med tilhørende merknadshefte følger for øvrig vedlagt (vedlegg 1). Reguleringsplanen ble påklaget av Saga grendelag og Geir-Arne Nilsen i brev datert hhv og (vedlegg 2 og 3). Nilsen har i brev datert (vedlegg 5) bedt om at Side 73 av 93

74 Sak 12/17 hans klage gis oppsettende virkning, jfr. Forvaltningslovens 42. Dette kravet ble oversendt forslagsstiller som i brev via sin advokat (Hegg & co) har kommentert dette (vedlegg 6). Høring/merknader: Klagene har blitt sendt på høring til forslagsstiller, som i brev datert (vedlegg 4) har kommentert innholdet i holdene. Vurdering: Generelt: Begge de to innkomne klagene vurderes å være rettidig fremmet. Klage fra Saga grendelag: Klagen begrunnes i sin helhet med at man mener vedtatt atkomstvegløsning til feltet er ulovlig/uforsvarlig og vil representere en betydelig ulykkesrisiko. Planadministrasjonen kan ikke se at klagen fra grendelaget inneholder noen nye momenter som ikke har vært fremført tidligere i planprosessen. Administrasjonen vil for øvrig bemerke at vedtatt vegløsning har vært forelagt både lokal og regional vegmyndighet, som begge har akseptert denne til tross for at vegkryssets utforming avviker noe fra vegnormalenes krav. Administrasjonen kan ikke se at Saga grendelag har fremført nye argumenter som er av en slik karakter at klagen skal tas til følge. Klage fra Geir-Arne Nilsen: Nilsen begrunner sin klage ut fra følgende hovedpunkter: 1. Vesentlig avvik fra kommuneplanens arealdel ved at vedtatt plan åpner for en høyere utnytting enn kommuneplanen legger opp til. 2. At forslagsstiller har en bror (Ole S. Østlyngen) som sitter i Kommunestyret. 3. Trafikkfarlige vegløsninger, utilfredsstillende lekeplassløsninger samt manglende kapasitet på skole/barnehage. 4. Plassering av snedeponi SD2 og snarvei SV2. 5. Manglende prosess/medvirkning fra forslagsstillers og kommunens side. Side 74 av 93

75 Sak 12/17 Punktene 1, 3, 4 og 5 er kommentert av klager i tidligere høringsuttalelser og representerer etter planmyndighetenes vurdering ikke nye momenter som man ikke var kjent med på det tidspunktet planen ble vedtatt. De ulike merknadene er for øvrig tidligere kommentert av planadministrasjonen i sakspapirene som har fulgt saken i de ulike politiske behandlingene. Når det gjelder punkt 2, så kan det opplyses at Bjørn Mikael Østlyngen som har vært forslagsstillers prosjektleder i planprosessen er bror til planutvalgs- og kommunestyrerepresentant Ole S. Østlyngen. Sistnevnte erklærte seg inhabil og ikke deltok i de to respektive organs behandling av saken. Angående punkt 5 vil planadministrasjonen bemerke at man på et tidlig tidspunkt i planprosessen konstaterte at det var store interessemotsetninger mellom klager og forslagsstiller. Prosessen har senere vist at det ikke har vært mulig å komme frem til et omforent planforslag mellom partene. Plan- og bygningslovens krav til prosess og medvirkning vurderes å være fulgt og alle partene i saken har blitt gitt muligheter til å fremme sine syn på saken. Basert på det overstående finner ikke planadministrasjonen grunn til å anbefale at klagen skal tas til følge. Krav fra Nilsen om at klagen gis oppsettende (utsatt) virkning: Forvaltningslovens 42 forutsetter at et vedtak kan iverksettes straks det er truffet. Men bestemmelsen gir underinstans, klageinstans eller annet overordnet organ rett til på skjønnsmessig grunnlag å utsette iverksettelsen til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Det er en adgang og ikke noen plikt forvaltningen har fått. Ordet "kan" betyr at forvaltningen har en adgang til å beslutte utsatt iverksetting av vedtaket. Forvaltningen står imidlertid ikke fritt til å bestemme om det skal vurderes eller ikke. Dersom parten ber om at vedtaket ikke iverksettes, har forvaltningen en plikt til å vurdere om iverksettingen skal utsettes, og å treffe en avgjørelse om dette. Ved vurdering av et krav om utsatt iverksetting må det bl.a. legges vekt på hva som antas å bli utfallet av klagebehandlingen. Nilsen har bedt om at hans klage gis utsettende virkning. Han begrunner dette med at han mener klagen ikke vil få en reell behandling dersom vedtaket (tiltaket) iverksettes før endelig avgjørelse foreligger. Advokat Hegg & co på påpeker på sin side at utsettelse av vedtaket over en lengre periode vil få uheldige konsekvenser for utbygger i form av økonomiske tap. Det påpekes at dersom klagen gis oppsettende virkning er det sannsynlig at byggestart vil kunne bli utsatt i flere måneder og i verste fall et helt år. Forslagsstiller er av den oppfatning at det ikke foreligger grunnlag for oppsettende virkning. Den aktuelle plansaken har blitt enstemmig vedtatt etter en omfattende planprosess hvor alle parter i saken har vært gitt mulighet til å fremme sine synspunkter. Administrasjonen kan ikke se at det i klagene er fremsatt nye argumenter som skulle tilsier at vedtaket bør endres. Side 75 av 93

76 Sak 12/17 Det vurderes videre som uheldig for utbygger om saken utsettes på ubestemt tid, da dette vil kunne skape usikkerhet rundt hele prosjektet noe som åpenbart vil kunne være uheldig for utbygger mht videre utvikling, finansiering og salg av prosjektet. Basert på dette vil administrasjonen anbefale at klagen fra Geir Ove Nilsen ikke gis oppsettende virkning. Oppsummering/konklusjon: Administrasjonens vurdering er at klagene ikke inneholder noen nye momenter som tilsier at disse skal tas til følge. Klagene sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 76 av 93

77 Sak 13/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR TØLLEFSVEI BOLIGFELT Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5507 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /17 Planutvalget Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt, bestående av plankart datert , bestemmelser og retningslinjer, og planbeskrivelse med vedlegg, begge datert SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg 1. Plankart, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse med vedlegg, datert Vedlegg 1 Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2 Innspill a) Parter som er varslet b) Innspill ved varsel om oppstart c) Innspill ved offentlig ettersyn Vedlegg 3 Enkel ROS-analyse Vedlegg 4 Geoteknisk rapport og stabilitetsvurdering Vedlegg 5 VA-plan Andre saksdokumenter Øvrige saksdokumenter er arkivert på saksnummer 08/1383 og 15/5507. Side 77 av 93

78 Sak 13/17 Bakgrunn Rambøll har på vegne av Alta kommune avdeling for samfunnsutvikling utarbeidet forslag til detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt i Øvre Alta. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til framtidig boligområde for 10 eneboliger, med krav om felles planlegging. Høring/merknader Planutvalget vedtok i møte at forslag til detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt skulle legges ut til offentlig ettersyn i minst seks uker. Planforslaget ble gjort tilgjengelig på Alta kommunes nettsider , melding om offentlig ettersyn ble sendt ut til berørte parter og myndigheter samme dag. Papirversjon av plandokumentene ble lagt ut til gjennomsyn hos Alta Bibliotek og på Rådhuset. Frist for innspill til planforslaget var Administrasjonen har i høringsperioden mottatt 11 innspill til planforslag for Tøllefsvei boligfelt. Alta kraftlag viser til at de har ledninger og kabler i området som må tas hensyn til, og har lagt ved kart over dette. De øvrige merknadene kommenterer at det er positivt at forholdene for myke trafikanter sikres gjennom rekkefølgekrav, at det legges opp til en god utnyttelse av området til boligformål og at lekeplassen vil være et positivt tilskudd både for det nye boligfeltet og omkringliggende boliger. Merknadene er referert og kommentert i planbeskrivelsens kap. 7, og er lagt ved i sin helhet i planbeskrivelsens vedlegg 2. Økonomiske konsekvenser Utbygging av feltet vil skje i kommunal regi, og Alta kommune vil fortsatt ha ansvar for Tøllefsvei og Steinfossveien etter at veien er utbedret med fortau/gs-vei. Det er ikke gjort noen beregninger av utbyggingskostnader i tilknytning til reguleringsplanen. Planforslaget Planforslaget består av følgende dokumenter: 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med tilhørende vedlegg, datert Side 78 av 93

79 Sak 13/17 Figur 4: Planforslagets plankart etter revisjon Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for eneboligtomter og rekkehus med tilhørende anlegg i Tøllefsvei, sikre gang- og sykkelvei/fortau langs Steinfossveien og Tøllefsvei, og sikre friluftslivsinteresser og adkomst til Altaelva. Planen legger til rette for ni eneboligtomter og til sammen fem rekkehus, fordelt på to områder, med tilhørende teknisk infrastruktur og en nærlekeplass sentralt i feltet. Eksisterende adkomster til gårdene Midtgård og Heimnes er opprettholdt. Følgende endringer er gjort i etterkant av offentlig ettersyn: Nytt formål o_snø (snødeponi) er lagt inn i boligfeltet Nytt formål o_bva (areal for plassering av pumpestasjon etter anbefaling fra VAingeniør) Ny eierform på lekeplass f_lek med oppdaterte bestemmelser, i tråd med lekeplassnormen Planbeskrivelsen er oppdatert med omtale av ovennenvnte endringer Veiformål KV3 er breddeutvidet til min. 9 m i tråd med kommunal veinorm Avkjørsel til tomt 9 er flyttet fra KV2 til KV3 (av hensyn til tomtens solforhold og uteoppholdsareal) Følgende rekkefølgekrav er tatt med i planbestemmelsene: Side 79 av 93