REFERAT FRA MØTE I FROSTATING I KOMMUNESTYRESALEN, VERDAL RÅDHUS

Transkript

1 Levanger REFERAT FRA MØTE I FROSTATING I KOMMUNESTYRESALEN, VERDAL RÅDHUS Til stede: 1. Anne Irene Myhr Steinkjer kommune 2. Gerd Janne Kristoffersen Verdal kommune 3. Rudolf Holmvik Verdal kommune 4. Inger Marie Bakken Verdal kommune 5. Einar Jakobsen Inderøy kommune 6. Margareth Halle Inderøy kommune 7. Odd E. Thraning Levanger kommune 8. Ola Stene Levanger kommune 9. Alf Birger Haugnes Levanger kommune 10. Lars Myraune Frosta kommune 11. Johan Arnt Elverum Stjørdal kommune 12. Kjell Fosse Stjørdal kommune 13. Henrik Vinje Meråker kommune 14. Arnt R. Haugan Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 15. Olav Norberg Gassforum Trøndelag 16. Hans-Fredrik Donjem Sekretær

2 SAKSLISTE: 1. Gassmeldingen og det videre arbeid i Gassforum Trøndelag Innledning v/ Olav Norberg, Gassforum Trøndelag 2. KomRev Trøndelag IKS Orientering v/ Per Tore Bratberg og Tove Melgård, KomRev Trøndelag IKS 3. Drøfting av møteopplegg, deltakelse, mv for møtene i Frostating 4. Eventuelt / Avslutning Gerd Janne Kristoffersen ønsket velkommen og orienterte om oppgraderingen av kommunestyresalen i Verdal Rådhus. 1. Gassmeldingen og det videre arbeid i Gassforum Trøndelag Olav Norberg stilte først spørsmålet om hvilken hjelp Gassforum Trøndelag ønsket bl a fra Frostating. Frostating er medlem av Gassforum Trøndelag. Hva vil vi gjøre i Trøndelag? - Bygge gassrør i Trondheimsfjorden med grenrør til Trondheim og industristeder langs fjorden - Bygge et kraftvarmeverk og videreutvikle Norske Skogs papirfabrikk i Skogn - Bygge pilotanlegg for CO2-håndtering i Skogn, som kan utvikles til fullskala anlegg - Utvikle teknologi og bli verdensledende innen rensing og håndtering av CO2 - Utvikle ny industri basert på naturgass i hele regionen Industriprosjektet på Skogn - Et integrert industriprosjekt: Kraft varme papirfabrikk - Har alle tillatelser. Klar til å bygge ut når infrastruktur og rammebetingelser finnes - En stor gassbruker fra dag en - For stor for LNG trenger gassrør Et modent marked venter på gassrør - Gassprosjekter planlegges i hele regionen - Kraftvarmeverk Skogn - Lokalnett for gass i Trondheim - Kalkforedling og industri, Verdal - Industriutnyttelse Orkanger - Stort gassvolum fra dag en: 1,2 mrd Sm3/år - på grunn av kraftvarmeverket på Skogn 2 av 8

3 - Økes med 150 mill Sm3/år innen 5 år - Økes med 400 mill Sm3/år på år - Dette er et modent marked som trenger gass i rør - LNG blir for kostbart - Trenger ikke modnes med LNG Hva var status september 2001? - Forhandlingene med GFU ( ) om gassleveranse og pris måtte avbrytes pga ESA-avgjørelse om GFU. Siste tilbud GFU: 42 øre/sm3 - Finansiering av gassrør lovende. Eget rørselskap under etablering. Eiersammensetning langt på veg klar (inkl SIVA) - Nødvendige myndighetstillatelser gitt, men klageprosess på konsesjon (OED) var ikke avsluttet - Detaljprosjektering og ordrespesifikasjon fullført (OE, PI, EPC) - 2 Power Islands satt i bestilling etter styrevedtak i IMN (med Statoils stemme) Mirants GE-opsjon - Statoil i IMNs styre garantist for å få sluttført gassforhandlinger - Anbudsrunde på anleggsfasen avsluttet. Klar for bestilling - SPADEN VAR I JORDA PROSJEKTET VAR IGANGSATT Hva var status februar desember 2002? - Semerklæringen et faktum. 3 konsesjoner ble stående - Statoil stopper indirekte prosjektet ved først å øke gasspris med 24 % for senere ytterligere å øke den med 25 % - Anleggsstart legges på is - Mirants aksjeverdi stuper etter Enronskandalen. Mirant mister handlingsrom og avvikler senere i Europa - Elkem kjøper Mirants aksjepost (40 %). Ny eiersammensetning: Elkem 50 % Statoil 20 % Norske Skog 10 % TEV 10 % NTE 10 % - Alle ansatte i IMN sies opp høsten Elkem overtar administrasjon og driver selskapet på lavbluss Det er ikke noen sammenheng mellom den gasspris IMN er tilbudt og utviklingen i oljeprisen. GFUs tilbud på 42 øre kom mens oljeprisen var på topp. Statistikk for dansk krafteksport og utslipp av CO2 viser en klar sammenheng med vår import av kraft. I tørråret 1996 med stor import av kraft økt utslippet av CO2 i Danmark betydelig. Det var økt bruk av kullkraft. Norske Skog i Europa - Norske Skog har 4 papirfabrikker i Norge 5 på Kontinentet - 4 av de 5 fabrikkene på Kontinentet bruker naturgass - 2 av fabrikkene har egne kraftvarmeverk for naturgass - Ingen av fabrikkene i Norge har tilgang på naturgass - Skogn ligger nærmest gassfeltene av alle papirfabrikker i hele Europa 3 av 8

4 - Fabrikken i Skogn har store utbyggingsplaner trenger naturgass, men mangler infrastruktur - I deler av 2003 og 2004 stanset de 4 norske fabrikkene til fordel for de 5 på Kontinentet pga norsk kraftmangel og svakt verdensmarked på papir - Quo Vadis Norge? CO2 pilot, Skogn-konseptet - Bygge fullskala kraftvarmeverk basert på eksisterende teknologi og tillatelser - Bygge CO2-laboratorium på Skogn - Pilot i industriell skala - Ta hånd om CO2-utslipp fra en andel av anlegget - Langtidstesting og optimalisering av CO2-fangsten - Komplett kjede for CO -behandling testes ut - Fangst, transport og lagring/utnyttelse av CO2 - Anlegget kan skaleres opp etter hvert - Kan bli første storskala anlegg for kraftproduksjon med CO2-håndtering i verden Det regionale arbeidet for gassrør - Regionale aktører arbeider med å kunne bidra med flere hundre millioner kroner for å Finansiere gassrør samt etablere rørselskap - Trøndelagsrådet (Trondheim kommune, Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskom.) - Regionsamarbeidet Frostating? - Flere? - Styringsgruppe etablert - To arbeidsgrupper for hhv rør og CO2-håndtering oktober leveres utkast til forretningsplan for dannelse av rørselskap - Et sterkt signal på regionens engasjement Infrastrukturen mangler Vi har gassressursene Vi har prosjektene Vi har tillatelsene Vi har utbyggerne Vi har regionale aktører som vil spleise på rør Vi mangler statens innsats Gassnasjonen Norge må bygge infrastruktur for gass også til vår egen industri Gassinfrastrukturmeldingen (Ny innovasjonsvirksomhet for miljøvennlig gasskraftteknologi) Meldingen er lite ambisiøs. Burde vært langt mer offensiv for å bygge gassrør Trøndelag er definert som et område med nok volum til å forsvare rør pga gasskraftverket på Skogn Meldingen gir åpning for å føre en dialog med med myndighetene om rør i Trondheimsfjorden Rør i Trondheimsfjorden vil ikke innebære subsidiering av gasskraftverk. De som kjøper gass skal betale for transporten. Nødvendig med langsiktig kapital både fra staten og andre. Saken skal avklares i Stortinget 4 av 8

5 Det er nødvendig med aktivt arbeide mot Stortinget fra et samlet Trøndelag for å få en mer offensiv politikk Viktige forhold for videre fremdrift Regional enighet og påtrykk er viktig for å få Storting og regjering til å forstå at Midt-Norge behøver og krever statlig medvirkning for å realisere gass infrastruktur - Symboleffekten av regional dugnad på finansieringssiden vil trolig gi en dobbelvirkning mht press på beslutningsmiljøene i regjeringen og Statoil Viktig at prosjektet støttes politisk av Storting og regjering. Dette symboliseres sterkest ved at staten går inn på eiersiden i røret IMN gis forbedret forhandlingsutgangspunkt med Statoil mht gasspris, når rørprosjektet er klart for beslutning. IMN har i dag ikke reell forhandlingsposisjon fordi Statoil kontinuerlig avviser realismen i IMNs prosjekt (uavklart med rør, forvrenging mht Norske Skogs investeringsplaner, mv) I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: * Gerd Janne Kristoffersen mente Trøndelagsrådet har økonomisk slagkraft. Men hva med Frostating? Det er viktig å få med det lokale næringsliv i finansieringen av røret. Dette må synliggjøres. Olav Norberg fremholdt at det var det politiske påtrykket som var avgjørende. Lars Myraune sa det var viktig å få til gassrøret. Han spurte om hva gassprisen vil bli. Olav Norberg pekte på at gassprisen var på 65 øre i siste forhandlingene. Det vil antaglig gå opp i neste forhandlingsrunde. Ola Stene syntes det var nyttig å bli oppdatert om gassprisen og spurte om hva som er grunnlaget for fastsetting av gassprisen. Olav Norberg sa at gassprisen varierer på Kontinentet. Det er lengre gasstransport dit. Men rørledningene dit er nå så å si nedbetalt. Det er strømprisen som er avgjørende for gassprisen. Rudolf Holmvik fremholdt at Trøndelagsregionen kan bli den eneste regionen uten gassrørledning. Verdalskalk etablerer seg for brenning av kalk på Tjeldbergodden. Statoil på Tjeldbergodden vil bygge et gasskraftverk der. Hvorfor vil de ikke delta i et industriprosjekt på Skogn, som er et mye bedre prosjekt? Gerd Janne Kristoffersen fremholdt at det er bekymringsfullt for Verdal med brenning av kalk på Tjeldbergodden. 5 av 8

6 Lars Myraune sa at gassprisen er nøkkelen. Man må se på hva Statoil planlegger å ta på sitt gasskraftverk på Tjeldbergodden. Gass er viktig for drivhusvirksomheten på Frosta. I Nederland opererer man med halvparten av prisen i Norge. Anne Irene Myhr sa at Statoil sier de gjør det som er lønnsomt for Norge. På Senterpartiets samling sist helg sa Elkem at de ville være med på finansieringen av rør. Det er viktig at kommunene synliggjør ringvirkningene av røret. Olav Norberg pekte på at det er laget flere rapporter om dette til departementet. Men dette er ikke tatt inn i gassmeldingen. I tilknytning til containerhavna på Skogn er det planlagt bruk av gasskip. Med 5 skip vil det være behov for 100 mill Sm3. Dette kan bli fylt opp på Skogn. Johan Arnt Elverum pekte på at utbyggingen av Skarv kan være et alternativ for å føre mer gass inn til Tjeldbergodden. Olav Norberg sa at det var nok gass i Haltenpipe til både Tjeldbergodden og Skogn. 2. KomRev Trøndelag IKS Orienteringene ved lysark fra Per Tore Bratberg og Tove Melgård er lagt ut på Frostatings hjemmeside i tilknytning til referatet I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: Johan Arnt Elverum pekte på at det her var stor oppslutning om KomRev Trøndelag. Han spurte om hvordan det var ellers i landet. Tove Melgård svarte at Finnmark og Troms hadde etablert noe lignende. I Sør-Trøndelag er man i ferd med å etablere et tilsvarende selskap, men Trondheim er her ikke med. Einar Jakobsen sa at man måtte være konkurransedyktig i forhold til de små kommunene. Det er viktig å få synliggjort dette. Tove Melgård sa at de store kommunene betaler forholdsvis mer. Gerd Janne Kristoffersen pekte på at kommunene på sikt vil innhente anbud ut i markedet på revisjon. Vil det for KomRev bli merarbeid med å gi anbud? Tove Melgård svarte bekreftende på dette og sa at dette var noe de måtte bli dyktige på etter hvert. Hun opplyste om at KomSek ennå ikke har noen ansatte, men vil få 4,5 årsverk. De skal være operativ fra * 6 av 8

7 3. Drøfting av møteopplegg, deltakelse, mv for møtene i Frostating Sekretæren Hans-Fredrik Donjem innledet til debatt på grunnlag av drøftinger i siste møte i Arbeidsutvalget i Frostating. Han pekte på at det hadde vært noe dårlig oppmøte på en del av møtene i Frostating. Dessuten møtte kommunene med en del vararepresentanter. Spesielt var dette tilfelle på siste møte på Inderøy. Dessuten var det en del som forlot møtet under veis, slik at på siste del av møtet var det få til stede. Det er bakgrunnen for at dette er satt opp på dagsorden i dag. Kanskje er fredagene feil møtedager med lange hjemreiser etter møtets slutt. Møtene er dessuten lange med mange temaer som tas opp. Vi bør kanskje ha kortere møter med færre tema. Vi bør begrense antall tema i Frostating ut fra det vi har sagt i Strategiplanen. I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: Ola Stene pekte på at man har en hektisk hverdag og at man ikke alltid har mulighet til å.delta. Men lojalitet til Frostating gjør at en møter når en kan. Det er behov for å se på møteopplegget. Finne en ny form på møtene. Sekretærfunksjonen bør vurderes å flyttes til større miljøer, som for eks næringsselskaper eller HiNT. Rudolf Holmvik fremholdt at det var mange arenaer man var engasjert i, som KSkonferansene, styringsdialogene hos fylkesmannen, bysamarbeidet, mv. Det kommer til stadig nye arenaer uten at vi ser på de vi har. Kjell Fosse mente man bør spisse det man holder på med. Man bør ta opp færre saker. Det kan også være aktuelt å bruke andre dager enn fredager. Margareth Halle fremholdt at man betaler for å delta og man må derfor ha noe igjen. Det må synliggjøres at det skjer noe. Einar Jakobsen sa at vi må gjøre oss ferdig med temaene. Kan godt velge andre dager enn fredager. Det er kanskje nok med møte 1 gang i halvåret. Johan Arnt Elverum sa vi måtte ta hele problemstillingen opp bredere på et nytt møte. Vi må spisse oss om færre saker. Regionaliseringsdebatten kan aktualisere arbeidet i Frostating. Ola Stene mente at formen på møtene må vurderes. Møtene kunne vært mer holdt i seminarform. Vi kunne for eks starte kl 1400 og avslutte med en felles middag eller knytte møtene til andre arrangementer, eks Stiklestad. Gerd Janne Kristoffersen mente innholdet var viktig. Vi kan ha færre møter for eks 2 ganger pr år. Møtene kan gjerne ha en litt mer festlig avslutning. Einar Jakobsen trakk frem Jernbanejubileet neste år. I stedet for å se hundre år tilbake kunne man ha et seminar om de kommende hundre år. Hans-Fredrik Donjem pekte på at vi hadde hatt opp dette som tema på et tidligere Frostatingsmøte. Vi kunne ha gass som tema og gått mer inn på hvordan 7 av 8

8 Frostatingskommunene skal engasjere seg. Vi kunne for eks være pådrivere for å få næringslivet med på finansiering av gassrøret. 4. Eventuelt / Avslutning Møtet ble avsluttet med lunsj i kantina. Hans-Fredrik Donjem (Sign.) Sekretær 8 av 8