REFERAT FRA MØTE I FROSTATING , MALM SAMFUNNSHUS, VERRAN

Transkript

1 Levanger REFERAT FRA MØTE I FROSTATING , MALM SAMFUNNSHUS, VERRAN Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Hans Brattås Steinkjer kommune 3. Gerd Janne Kristoffersen Verdal kommune 4. Inger Marie Bakken Verdal kommune 5. Einar Jakobsen Inderøy kommune 6. Svein Jørum Inderøy kommune 7. Odd E. Thraning Levanger kommune 8. Hans-Fredrik Donjem Levanger 9. Lars Myraune Frosta kommune 10. Johan Arnt Elverum Stjørdal kommune 11. Kjell Fosse Stjørdal kommune 12. Jacob Br. Almlid Verran kommune 13. Kåre Olsen Verran kommune 14. Henrik Vinje Meråker kommune 15. Einar Strøm Nord-Trøndelag fylkeskommune 16. Kirsten Haugum Nord-Trøndelag fylkeskommune 17. Roald Huseth Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 18. Erik Revdal Nord-Trøndelagsforskning

2 SAKSLISTE: 1. KS sitt arbeid med regionalisering i Norge Innledning v/ Marit Schønberg, KS 2. Regionalisering og kommunestruktur Innledning v/ Erik Revdal, Nord-Trøndelagsforskning 3. Regionene i Europa. Erfaringer vi kan lære av. Innledning v/ Åse Erdal, KS 4. Distriktskommisjonens arbeid Innledning v/ Einar Strøm og Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag fylkeskommune 5. Innspill til Distriktskommisjonen valg av virkemidler, og innspill til arbeidet med Fylkesplanen. FORSLAG TIL UTTALELSE. 6. Opplegg for møtet med formannskapet i Trondheim kommune. Forslag til samarbeidsområder 7. Eventuelt / Avslutning Kåre O. Olsen ønsket velkommen til Malm og Verran kommune. Per Sverre Rannem ledet så møtet. 1. KS sitt arbeid med regionalisering i Norge Marit Schønberg fortalte innledningsvis at hun hadde nettopp deltatt på Forskningsrådets konferanse om regionalisering av Norge. Erfaringene derfra er at det er et komplekst tema og en veldig politisk sak. I debatten om kommunestruktur har KS gått i førersetet. Felles mål for fremtidens regioner og kommunestruktur: - Styrket og reelt lokalt selvstyre - Rollen som samfunnsutvikler og tjenestetilbyder - Kan nye strukturer bidra til dette Det drøftes om endring skal skje frivillig eller ikke. Mål for fremtidens regioner: - Drøfte og avklare forutsetninger for å utvikle vekstkraftige og selvstendige regioner - Drøfte og avklare hvilke konsekvenser en slik overføring av makt og myndighet til regionalt folkevalgt nivå vil kunne ha for regioninndelingen / -strukturen 2 av 11

3 - Legge et viktig faglig politisk grunnlag for en anbefaling for kommunesektoren / KS om reform av det regionale folkevalgte nivå med sterkere og større regioner / fylker. Det er et behov for å se på hele styringsstrukturen i Norge. Faseinndeling i arbeidet med regionalisering; Fase 1: Pågår nå. Oppbygging, tilrettelegging og formidling av kunnskap Fase 2: Høsten Regionstruktur prosjekter / forsøk Det foreligger en rapport fra KS om regionalkunnskap. Det vil bli ferdigstilt en kortutgave av denne, samt at det vil foreligge en rapport fra ECON.. Fase 1 Kunnskapsbasen: - Distriktskommisjonen innspill og samhandling - Innspill programarbeidet i de politiske partier - Samhandling med nettverk av storbyer - Regionprosjektene og forsøk i fylkene - Samhandling KRD, fylkeskommunenes rolle - Kommunikasjonsstrategi innspill i samfunnsdebatten En vurdering og evaluering av fylkeskommunen er på gang, men den kommer noe sent. Fase 2: Alle fylkeskommuner skal drøfte regionalisering Spørsmålet om regionalinndeling og mellomnivået: - godt utredet - gir relativt entydig resultat - styrke det politiske mellomnivået - forutsetter en ny inndeling - utredningene i liten grad fulgt opp Mulige forklaringer på manglende oppfølging: - de sentrale beslutningssystemene, fagdept. m.v. (sektorinteressene) - profesjonenes og interesse- og organisasjonenes innflytelse - posisjon og makt mellom stat og kommunal forvaltning - forholdet mellom kommune- og mellomnivået - rivalisering byer regioner - omfattende oppbygging av den regionale stat - et samlet reorganiseringsgrep omfattende politisk omkostning Dersom en betrakter Norge ut fra Europa, så er hele Norge en periferi. Oppsummert: - sektorene samkjørt - ingen samlet allianse for styrking av kommunesektoren og det politiske mellomnivået Dokumentasjon: - kriterier for vurdering av oppgavefordeling - viktige offentlige utredninger - oppgaver til vekstkraftige regioner 3 av 11

4 Oppgaver som bør vurderes regionalisert: - næringsstøtte - ressursforvaltning - kunnskapsbasert infrastruktur - fysisk infrastruktur - utdanning på videregående/høgskole/universitetsnivå - samferdsel - kultur - helsetjenester - regional planlegging Ulike modeller for ivaretakelse av ansvar: - oppgaver og virkemidler for regional utvikling samlet (dagens modell) - ivareta regionale prioriteringer (bestiller-modellen) - Fritt fram modell - differensierings- eller miks modell Hva KS mener: - at større og mer funksjonelle regioner kan gi grunnlag for økt regionalt ansvar Utfordringen nå: Skape den kommunale alliansen Norge trenger en sterk stat, sterke regioner og sterke kommuner. Vi skal konkurrere på det europeiske marked. I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: * Lars Myraune pekte på at oppgavefordelingen på regioner ville være forskjellig i små og store regioner og spurte om hvilke oppgaver som ville bli sløyfet dersom regionene var for små. Marit Schønberg mente at små regioner ikke ville få overført noen spesielle oppgaver fra staten. Vestlandsrådet hadde fått overført oppgaver innen høgere utdanning og noe innen samferdsel. Gerd Janne Kristoffersen fremholdt at hun tror på større regioner dersom større makt skal skal overføres. Man burde drive forsøk for å se hvordan det fungerer. Fylkeskommunen skal vurderes i Hvordan skal man da få til forsøk? Marit Schønberg pekte på at fagdepartementene har vært restriktiv i forhold til de som ar søkt om forsøk. Enkelte regioner har faktisk søkt. Einar Jakobsen spurte: Hva er den sterke staten? Hva vil egentlig staten med sterke regioner og kommuner. Einar Strøm Stilte spørsmålet: Vet staten hva den mener? Staten er ikke interessert i sterke regioner med overført makt og myndighet. Det politiske grepet holder på å bli gjort nedenfra. 4 av 11

5 Noe av det mest spennende skjer i Trøndelag med fylkeskommunene og Trondheim kommune. Hans Brattås mente det var en annen regiondebatt i Norge enn i Europa. Det virker som vi heller skal samle oss sentralt og ikke overføre makt fra staten. Staten bør utfordres mer. Lars Myraune sa at store regioner er en forutsetning for maktoverføring. Han håpte at Trøndelagsprosjektet lyktes. Roald Huseth pekte på at statens mening defineres av Stortinget. Nasjonalstaten dekker alt. Det er ivaretakelsen av velferdsstaten som er viktig. Den føderale stat vil derimot delegere til regionene. Men den føderale stat er torpedert gang på gang i Stortinget. Det er viktig å vise gjennom samhandling at man er god. Han støtter Strøm i dette. Per Sverre Rannem fremholdt at det er Stortinget som har ansvar for regionaliseringen. Vi må heller se på innhold enn å fokusere på strukturer. 2. Regionalisering og kommunestruktur Erik Revdal pekte først på at kommunestrukturprosjektet nettopp var startet opp. Prosjektet ledes av en styringsgruppe og er en del av det nasjonale kommunestrukturprosjektet. I arbeidet blir regionalisering betraktet som et funksjonelt fenomen, som man må ta hensyn til vedrørende kommunestruktur. Det at de administrative nheter samsvarer mer med de funksjonelle er mer alminnelig i Europa. Funksjonell region drøftes ut fra pendling og befolkningsutvikling. Revdal la frem statistikk for dette. Ser vi på Nord-Trøndelag har vi i de senere år hatt en vekst i sørdelen av fylket. Andelen som bor spredtbygd har gått klart ned. Arbeidsplasser er konsentrert i sørdelen. Det er omfattende pendling i fylket og pendlingsandelen øker. Bruker en pendling som grunnlag for fremtidig kommunestruktur får en en inndeling tilsvarende den Arbeiderpartiet har lagt frem. Det er foretatt en analyse for Namdalen for å vurdere regionalisering. Man har sett på bruk av virkemidler og sett på resultat av dette sammenlignet med utviklingen i landet generelt. Betraktet ut fra landet som helhet skulle Namdal hatt en vekst på ca 2500 arbeidsplasser, mens Namdal har hatt en ned gang på ca 400 arbeidsplasser. Det er derfor grunn til å spørre om bruk av regionale virkemidler har virket. Uten bruk av disse ville nedgangen kanskje ha vært større. Vi kan konkludere med at Namdal ikke ar att nok konkurransekraft. * I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: Svein Jørum mente man fikk perspektiv på dette med kommunestruktur ved å se på Nord- Trøndelag i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er allerede satt inn mye penger i områder i Nord-Trøndelag. Hva betyr dette for regiondebatten? Vi må ha en sterk stat for å få sterke regioner. Lars Myraune syntes det var et interessant materiale som her ble lagt frem. Hva er trenden når det gjelder pendling? Er det økt pendling inn til sentra? Hva med pendlerne? Flytter de etter etter en stund? 5 av 11

6 Erik Revdal svarte at det er en tendens til å flytte inn til tettstedet. Gerd Janne Kristoffersen trakk frem erfaringer fra Verdal Ressurs, som er et arrangement for ungdom som studerer ute. De erfaringer man har fått her er at ungdom gjerne vil tilbake til området Trondheim Steinkjer. De vil bosette seg der de finner et tilfredstillende tilbud ut fra deres behov (urbane behov). Det heter at sammenslåing av kommuner skal skje frivillig. Men det er nødvendig at vi tar debatten. Roald Huseth pekte på at det var stor fraflytting fra norddelen av fylket. Han sa at pendling trenger ikke å være negativt. I Namdalen hadde det vært nedgang i antall arbeidsplasser til tross for innsprøyting av virkemidler. Vil det bli annerledes med sterke regioner? Einar Jakobsen hevdet at pendlingsstatistikken viser oss behovet for regionalt samarbeid i Frostating. Det er gjerne ressurspersoner som pendler. Skal vi tenke annerledes om å få til mer tilbud til befolkningen, for eks når det gjelder kulturhus. Trenger vi kulturhus i hver kommune? Odd E. Thraning pekte på at det er et felles arbeidsmarked Steinkjer Trondheim. Pendlingen vil øke. Det er derfor viktig å få til et bedre jernbanetilbud. Sterke regioner er viktig for næringsutviklingen. Einar Strøm sa at det ikke er negativt med pendling. Ut fra pendlingsstatistikken er det lett å gå for aksen tar alt alternativet. Man må imidlertid være åpen for at andre utviklingstrekk kan skje. Jacob B. Almlid lurte på om de administrative strukturer har noe å si. Han mente at det har betydning. Innbyggerne vil ha innflytelse på utviklingen av lokalsamfunnet. Staten har lagt ned en del tjenester i små lokalsamfunn. Dette er uheldig. 3. Regionene i Europa. Erfaringer vi kan lære av. Åse Erdal innledet med å fortelle at hun har jobbet for KS i Brüssel siden Hun skal nå jobbe i Oslo i 2 år. Regionenes Europa. Hva er det? Man kunne like godt sagt kommunenes og regionenes Europa. Det store bildet av dette er tydelig. Det gjenspeiler historiens tilbakekomst der Europa var inndelt i en rekke regioner og stater. Trenden i dag går mot et folkevalgt lokalt og regionalt nivå. Det er som Europa i middelalderen. Europas mangfold skal også være dets styrke. Man skal bygge på ulikhetene. Regioner er så mangt. Det kan være administrative enheter. I noen land har vi flere regionnivåer: stat, fylke. Vi kan snakke om region som en politisk enhet, om religiøse regioner, om etniske regioner osv. Det er ingen sammenheng mellom størrelse på regionene. Regionene er av ulik størrelse. Regionenes Europa. Fire utviklingstrekk: - 1. Overnasjonale strukturer og politikk som styrker regionene 6 av 11

7 - 2. Styrking av regionene i EU - 3. Regionene er aktiv internasjonalt - 4. Nye nettverk for regionene i Europa 1. Overnasjonale strukturer: - Reform i EUs regionalpolitikk i 1989 (reaksjon på det globale) - Økning i EUs regionalbudsjett - Etablering av EUs regionkomite - Innføring av nærhetsprinsippet - Regionene kan delta i Rådet - Politikk for grenseoverskridende områder - Sterkere lokal / regional medvirkning i politikken (flernivåstyring) Men: - Fremtidens regionalpolitikk? (Nye medlemsland) - Debatten om fremtidens Europa. Hva skal EU være i fremtiden? Det er i dag konsultasjonsordninger mellom regioner og kommuner og styringsorganene i EU. Det ser ut som at EU-direktiver vil bli erstattet med avtaler mellom regioner/ kommuner og EU. Man søker etter å finne ulike løsninger for de ulike deler av EU. Konventets forslag til ny traktat: - Anerkjenner lokale og regionale myndigheter - Territorial utjevning inkludert i EUs målsetning - Respekt for lokalt selvstyre - Konsultasjoner med lokal/regionale myndigheter - Lokale/regionale myndigheter nevnes vedr. nærhetsprinsippet - Regionkomiteens rolle styrkes 2. Styrking av administrative og politiske strukturer på regionalt nivå i EU: - Sverige: Styrket, deretter svekket - Danmark; sterkt, deretter styrking eller svekkelse? - Finland: svakt, fremtidig styrking? - Storbritannia: styrking, prosessen fortsetter - Italia: styrking (4 nivåer) - Frankrike: styrking, prosessen fortsetter (4 nivåer) - Belgia: styrking - Hellas; styrking - Irland: styrking - Luxemburg: styrket interkommunalt samarbeid De 10 nye medlemslandene har etablert regionale nivåer som forberedelse til medlemskap. 3. Regionene er aktiv internasjonalt: - Målsetning: næringsutvikling - Nye regioner som krysser landegrensene - Regionale Brüssel-kontorer 4. Nye europeiske interesseorganisasjoner/nettverk for regioner/kommuner: - European Regions of Industrial Technology 7 av 11

8 - Local and Regional Development Planning - European Association for Information on Local Development - Conference on Peripheral Maritime Regions of Europe - Assembly of European Regions - Eurocities - Telecities - M.v. Oppsummering Regionenes Europa : - Inspirasjon og alliansepartnere å finne i Europa for regionalt folkevalgt nivå - EU-samarbeidet drivkraft for sterke, folkevalgte regioner - Frankrikes pågående regionaliseringsprosess - Storbritannia styrker og revitaliserer regionene - Tre forvaltningsnivåer ikke mye - Skandinavisk renasjonalisering Foredraget og lysarkene fra Åse Erdal sitt innlegg legges ut på nettet på hjemmesiden til Frostating. I den etterfølgende debatten hadde følgende ordet: Einar Jakobsen mente at erfaringene fra Italia var overraskende. Den politisk/økonomiske muligheten til å handle har økt. Lars Myraune spurte om EU nå er på veg mot det nasjonale Åse Erdal svarte at EU-landene har vist kalde føtter til regionale overføringer. De ønsker å stå for overføringene selv. Svein Jørum spurte om hvorfor regionene ble etablert i de nye medlemslandene. Er det etter råd fra EU? Åse Erdal svarte at det ble satt krav til de nye medlemmene, deriblant regionnivå bl a ut fra transportstøtte mv. Roald Huseth lurte på om utviklingen i Skandinavia har noe å gjøre med utgangspunktet. Vi har hatt sterke regioner her. Han spurte om det er forskjell i nivåer. Åse Erdal svarte at det ikke er forskjeller. Men vektleggingen på likhet er dominerende i Skandinavia. * 4. Distriktskommisjonens arbeid Einar Strøm innledet om regionene i Nord-Trøndelag og fylkesplanen. Fylkeskommunen sin legitimitet er at de er tjenelig og at vi har bruk for dem. Regionene i Nord-Trøndelag: - Namdalsregionen består av tre regioner. Mye er likt her. 8 av 11

9 - Fosen-regionen ligner på Namdal, men krysser fylkesgrensen. Dett ikke noe problem for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Tema i disse regionene er: Hvor langt er vi kommet i samarbeidet? Hva kan vi gjøre videre. - Frostating har ikke denne debatten. Det gir fylkeskommunen utfordringer. Det bryter opp samarbeidet m.h.t. RUP. Fylkesplanen har ikke vakt mest interesse i kommunene. Men den er viktig for RUP. Derfor er det viktig med fylkesplanen. Visjonen er på plass: Her alt e mulig uansett Det er ungdommer i Nord-Trøndelag som har utformet den. Nord-Trøndelag har blitt et ungdomsfylke. Fylkesrådets politiske plattform: - Tydelig ungdomssatsing - Næringsutvikling - Kultursatsing - Partnerskap Nord-Trøndelag er Norges beste fylke på partnerskap. Prosessen er på plass: Fylkesplanen RUP. Trondheim har tatt på seg rollen som regionens hovedstad og drivkraft, sammen med fylkeskommunene. Vi må samordne FoU-virksomheten i Nord-Trøndelag og Trøndelag. Fremdriften for fylkesplanen: kommer på høring til sommeren. Kirsten Haugum opplyste om at forslaget til uttalelse fra Frostating allerede er innarbeidet i fylkeskommunens uttalelse. Hun ønsket derimot innspill til arbeidet med fylkesplanen og ønsker svar på en del spørsmål. Spørsmål 1. Statlig lokaliseringspolitikk Bør det utarbeides ei hvitbok som beskriver Trøndelagsregionens fortrinn og muligheter. Etableringer som må lokaliseres til Trondheim, vil en samlet region stå bak, men etableringer som ikke skal legges til Trondheim skal lokaliseres til andre deler av regionen. Per Sverre Rannem påpekte at det var etablert et samarbeidsorgan for dette med forrige fylkesordfører. Odd E. Thraning sa at det var utarbeidet et grunnlag for hvitbok i den forbindelse. Det ble ellers fremhevet at det var uklart om hva som må legges til Trondheim. Spørsmål 2. Hvordan har de arealpolitiske retningslinjer knyttet til forrige fylkesplan fungert i kommunene? 9 av 11

10 Når det gjelder kjøpesenterretningslinjene, skal de revideres? Skal retningslinjene mykes opp slik at kommunene selv får avgjøre etableringer innenfor en viss størrelse også utenfor sentrum? Odd E. Thraning sa at kjøpesenterretningslinjene vil bli tatt opp for Levanger. Johan Arnt Elverum hevdet at de hadde fungert bra for Stjørdal. De har mer problem med arealer til bolig og næring. Odd E. Thraning pekte på at Levanger har hatt problemer med de nye utbyggingsarealene i Skogn-planen. Spørsmål 3. Innovasjon. Hvordan skape tverrsektorielle utviklingsarenaer i regionen? Hvordan skape bedre samarbeid mellom de ulike regionene i fylket? Johan Arnt Elverum pekte på at vi allerede har en god del arenaer. Gerd Janne Kristoffersen mente man burde bruke de arenaer man har. Spørsmål 4. Storby- og regionalpolitikken. - Felles møteplasser. Utvikle felles dør til sentrale myndigheter - Utvikle bysamarbeid: By og land hand i hand - Utvikle bedre samspill mellom byene og deres regioner. Hva kan Trondheim gjøre for sitt omland og hva skal omlandet bruke Trondheim til? - Videreføre bærekraftig areal- og transportplanlegging i storbyområdet: Hvilke styringsinstrumenter ønskes? Gerd Janne Kristoffersen uttrykte at hun ønsket et prosjekt om småbyene i Nord-Trøndelag. Det må legges vekt på særpreg og estetikk. Svein Jørum mente man må få med småkommunene også og ikke bare de store. Fylkesplanen vil bli sendt på høring før sommeren, og det vil da være anledning til å komme tilbake til de spørsmålsstillinger som er reist ovenfor. 5. Innspill til Distriktskommisjonen valg av virkemidler Et forslag til uttalelse til Distiktskommisjonens forespørsel om innspill til valg av virkemidler var utsendt til kommunene på forhånd. Forslaget til uttalelse ble enstemmig vedtatt. 6. Opplegg for møtet med formannskapet i Trondheim kommune Hans Brattås la på vegne av Steinkjer kommune frem følgende forslag til samarbeidsområder som ønskes drøftet på møtet med Trondheim kommune: - Trondheim Steinkjer på 1 time innen Gass 10 av 11

11 - Havnesamarbeid - Kultur (Byjubileum) - Internasjonalisering (Europakontor) Gerd Janne Kristoffersen trakk frem følgende samarbeidsområder: - Gass - Forskning - Havnesamarbeid - Kultur (Koble institusjonene i distriktet og Trondheim) Kåre O. Olsen var litt bekymret for å sette opp Trondheim Steinkjer på 1 time på dagsorden. Denne satsingen vil gå ut over andre samferdselsprosjekter. Lars Myraune mente at Trondheim som storby skulle brukt landsbygda mer. Einar Jakobsen pekte på at det folkelige kulturlivet er også viktig. Vi må ikke glemme det. Bruk og vern av fjorden burde dessuten være et samarbeidsområde. Johan Arnt Elverum pekte på følgende samarbeidsområder med Trondheim: - Ny E 6 i Stjørdal - Lufthavna på Værnes. Rutetilbudet. - Alternativ energi. Trondheim E-verk stor kompetanse på fjernvarme. Lars Myraune mente det hadde vært et positivt møte og var positiv til samarbeid med fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune.. Vi bør utnytte den positive vinden som nå blåser. 7. Eventuelt / Avslutning Kirsten Haugum orienterte om status for IT-samarbeidet mellom Frostating og fylkeskommunen. Man hadde ikke kommet i gang med prosjektet på grunn av følgende forhold: - Fylkeskommunen har brukt mye ressurser på nye avtaler, bl a infrastrukturen til videregående skoler - Det har tatt mye tid - Ikke alle kommuner har vært motivert for IT-samarbeid Prosjektleder for IT-prosjektet kan presentere det arbeid som er gjort i forhold til Frostating. Det synes å være begrensede muligheter for samarbeid. Rapport fra arbeidet sendes sekretæren som sender den til kommunene eller tas opp som sak på neste møte. Lars Myraune spurte om det er gjort noe for å få til felles datasystem i kommunene. Kirsten Haugum svarte at dette er tatt opp i rapporten. * Kåre O. Olsen takket til slutt for møtet og ønsket alle vel hjem. Hans-Fredrik Donjem (Sign.) Sekretær 11 av 11