REFERAT FRA MØTE I FROSTATING , STEINKJER RÅDHUS

Transkript

1 Levanger REFERAT FRA MØTE I FROSTATING , STEINKJER RÅDHUS Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Hans Brattås Steinkjer kommune 3. Tomas Iver Hallem Verdal kommune 4. Arvid Vada Verdal kommune 5. Einar Jakobsen Inderøy kommune 6. Svein Jørum Inderøy kommune 7. Odd E. Thraning Levanger kommune 8. Alf Birger Haugnes Levanger kommune 9. Hans-Fredrik Donjem Levanger 10. Sylvi Hopland Frosta kommune 11. Sverre Skogly Frosta kommune 12. Øistein Teigen Stjørdal kommune 13. Einar Østereng Stjørdal kommune 14. Kåre Ove Olsen Verran kommune 15. Jacob Br. Almlid Verran kommune 16. Henrik Vinje Meråker kommune 17. Trude Nøst Nord-Trøndelag fylkeskommune 18. Oddbjørn Nordset Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 19. Bjørn Røthe Knudtsen Mattilsynet SAKSLISTE: 1. Gassmeldingen våren Status for gassaken for Midt-Norge Orientering v/ Petter Haugan, Gassforum Trøndelag 2. Mattilsynet Regionkontoret for Midt-Norge. Oppgaver og utfordringer Innledning v/ direktør Bjørn Røthe Knudtsen 3. Rehabiliteringsprosjektet i Frostating Orientering v/ Elin Rognes Solbu og nytilsatt prosjektleder Betten Nordenborg 4. Drøfting av eventuell uttalelse til Gassmeldingen Jfr. Utkast til uttalelse utsendt til ordførerne fra fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag 5. Eventuelt / Avslutning Per Sverre Rannem åpnet møtet og ønsket velkommen til Steinkjer. Han påpekte at fristen for å søke om fritak fra el-avgiften går ut i dag. Totalt for Frostatingskommunene utgjør dette fritaket ca 8 mill. kr.

2 1. Gassmeldingen våren Status for gassaken for Midt-Norge Petter Haugan innledet om hva som gjøres av Gassforum Trøndelag. Arbeidet går på: Gassrørledning Kraftvarmeverk Pilotanlegg for CO2-håndtering. Skaleres opp etter hvert til storskala uttesting Industikraft Midt-Norge har konsesjon for bygging av kraftvarmeverk. Den går ut i Det er nå søkt om forlengelse av konsesjonen. Ut fra tilsvarende saker på Vestlandet regnes det med at dette går i orden. Utfordringen for oss er: Infrastrukturen for gass mangler. I Europa er derimot infrastrukturen på plass og gassen brukes. 4 av 5 fabrikker til Norske Skog i Europa bruker gass bl. a. fra Norge. Utviklingen videre vil avhenge av flere faktorer, som: - Langsiktig kraftpris i Norden sett i forhold til gasspris i Midt-Norge (Det er lav gasspris på Tjeldbergodden) - Kvotehandel for CO2 - Statoils planer på Tjeldbergodden - Forlenget konsesjon - Politikk for infrastruktur for gass Gassprisen for Midt-Norge vil avhenge av hva som skjer m.h.t. rørutbygging for feltene utenfor Midt-Norge. Haltenpipe som går til Tjeldbergodden er i dag bare utnyttet 1/3. Ved åpning av nye felter er det spørsmål om bygging av ny gassrørledning til Europa. Dette vil bli dyrt. Det vil være billige å føre gassen til Midt-Norge, noe som igjen betyr lavere gasspris her. Statoil har ennå ikke sendt konsesjonssøknad for gasskraftverk på Tjeldbergodden. Olje- og energiministeren har allerede signalisert klart at han vil gå imot en ny konsesjon. Det er derfor ingen grunn til å legge bort Skogn-planene. Finansieringen av et pilotprosjekt for CO2-håndtering avgjøres i revidert nasjonalbudsjett for Forslag til kvotesystem for CO2 vil foreligge fra regjeringen våren Spørsmålet om statlig medvirkning i rørledning / infrastruktur tas opp i en St. meld. Som legges frem i mai / juni i år. Den vil sannsynligvis først bli behandlet i Stortinget til høsten. Statlig medvirkning i gassrørledning vil være nødvendig for energiforsyning og industri. Staten er med og bygger rørledninger fra Norge til Europa. LNG på båt er ikke egnet for gasskraftvirksomhet. Vi burde prøve å få i stand en allianse med Grenland i spørsmålet om statlig ansvar for infrastruktur / rørledning. 2 av 7

3 2. Mattilsynet Regionkontoret for Midt-Norge. Oppgaver og utfordringer Bjørn Røthe Knudtsen pekte på at ny matforvaltning bygde på fire hovedelementer: - Modernisering av lovgivningen - Restrukturering av departementenes ansvar faglig og administrativt - Organisering av et nytt felles mattilsyn - Reorganisering av mattilsynets støttefunksjon (Bl a lab-funksjonen) Tidligere hadde man et oppsplittet sektoransvar. Det var ingen med ansvar for helheten. 13 sektorlover er nå inn i en ny matforvaltningslov. I det nye mattilsynet (Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler) er 5 tilsynsmyndigheter slått sammen til ett tilsyn. Det gjelder tidligere Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømattilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene. Mattilsyner er nå organisert i tre ledd: Helsedept Landbruksdept Admin ansvar Fiskeridept Mattilsynet 130 årsverk Regionledd 8 regionkontorer 230 årsverk Lokalledd 64 distriktskontorer 940 årsverk Det har vært en omfattende omstilling der mange har måttet omstille seg. De 8 regionkontorene består av og har følgende spesialkompetanse: Regionkontor Spesialkompetanse Akershus, Østfold, Oslo (Ås) Planter, vegetabilsk mat Hedmark, Oppland (Ringsaker) IT, Arkiv Telemark, Buskerud, Vestfold (Bø) Agder, Rogaland (Sandnes) Dyr, animalsk mat Hordaland, Sogn og Fjordane (Bergen) Fisk, sjømat Møre og Romsdal, Trøndelag (Steinkjer) Nordland (Sortland) Lønn, regnskap Troms, Finnmark (Kautokeino) 3 av 7

4 I Møre og Romsdal og Trøndelag er det 14 distriktskontorer hvorav 3 i Nord-Trøndelag. Det er ansatte ved hvert distriktskontor. 30 % av maten i Norge produseres i regionen. Det har vært en omfattende omstilling: - 60 prosjekter gjennomført med ansatte personer innplassert i organisasjonen kontorsteder redusert til 85 Hva ønskes med det nye mattilsynet: - Trygg mat - Sunn og etisk produksjon - Sikre forbruker - Fra fjord og jord til bord - Friske planter, dyr og fisk - En positiv forskjell - Tillit - Kontroll, handlekraft - Kompetanse, kunnskap Mattilsynet er fra godkjenningsmyndighet for kommunale og private vannverk. Mattilsynets visjon: Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Mål for mattilsynet: Mattilsynet skal påvirke de ansvarlige til å oppnå: - Helsemessig trygg mat - Friske planter, fisk og dyr - Etisk forsvarlig hold av fisk og dyr - Miljøvennlig produksjon - God kvalitet, samt redelig produksjon og omsetning - Verdiskaping på matområdet Mattilsynet skal være en fremtidsrettet og effektiv organisasjon Mattilsynets roller er: - Utvikle, påvirke og forvalte regelverk - Veilede om regelverk - Føre tilsyn - Ha kunnskap om status og utvikling av tilstanden - Ha beredskap 3. Rehabiliteringsprosjektet i Frostating Elin Rognes Solbu tok først for seg hva som er gjort siden sist Frostating behandlet rehabiliteringsprosjektet. Nedenfor følger en kronologisk oversikt: - Møte i Frostating Vedtak om å etablere prosjektet. - Møte i AU Mandat - Møte med kommunene Utkast til prosjektskisse. 4 av 7

5 - Mars 03: Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse i samråd med kommunene Møte med fylkesmannen Søknad om skjønnsmidler - Mai / juni 03: Formelle vedtak i kommunene om deltakelse i prosjektet. 7 kommuner samt Helse NT vil delta. Kommunene forplikter seg til å stille med personellressurser etter en fordelingsnøkkel : Første styringsgruppemøte med en representant fra hver av de 7 kommunene + Helse NT. Prosjektet blir formelt etablert. Vedtak om å lyse ut stilling som prosjektleder. - Søknadsfrist prosjektleder gode søkere. - Tilsetting av prosjektleder i styringsgruppemøte Prosjektleder starter Styringsgruppemøte med introduksjon og planlegging av arbeidet fremover. Styringsgruppe: Frosta: Astrid Gullesen Inderøy: Ulf Sende Levanger: Ingjerd Foshaug Steinkjer: Ingeborg Laugsand Stjørdal: Anne Strøm Verdal: Kari Gregersen Næss Verran: Lisbeth Ystmark Helse NT: Dagfinn Thorsvik Prosjektleder: Betten Nordenborg Prosjektgruppe: Harald Myrvang, Verdal kommune Elin Rognes Solbu, Steinkjer kommune Dagfinn Thorsvik, Helse NT Referansegruppe: Forespurt: Rådet for funksjonshemmede i hver kommune, fylkesmannen, HiNT (Rehab.utd.) Elin Rognes Solbu spurte til slutt om hvordan Frostating ønsker tilbakemelding fra prosjektet. Det var enighet om at styringsgruppemedlemmene informerer tilbake til kommunene innen sitt fagområde. Frostating informeres om prosjektet gjennom rapporter som årsrapport mv. Betten Nordenborg orienterte først om sin bakgrunn for å jobbe med prosjektet. Hun er utdannet spesialsykepleier og har i ulike sammenhenger jobbet med området tidligere. Hun orienterte så om det arbeid hun hittil hadde utført i prosjektet. Hun har besøkt alle kommunene i prosjektet og vært på rehabiliterings- og habiliteringstjenesten på sykehuset. Hun er nå i gang med å planlegge en oppstartskonferanse 2.mars. Målet her er å skape en vi-følelse blant de som jobber med rehabilitering. 5 av 7

6 I tillegg har hun arbeidet med prosjektplanen. På grunnlag av forespørselen om deltakelse i referansegruppa hadde hun nå mottatt positivt svar fra ½-parten av de forespurte. Det vil bli arrangert et møte med disse når alle har svart. Medlemmene i styringsgruppa er rehabiliteringskoordinatorer i kommunene. De fleste kommune har en rehabiliteringsplan, men de er stort sett gått ut på dato. Bare 2 av 7 kommuner har en oppdatert plan. Det er dessuten ulik organisering av rehabiliteringstjenesten i kommunene. 3 kommuner har utarbeidet funksjonsbeskrivelse for rehabiliteringskordinator. Det er bare 3 av kommunene som har en operativ døgntjeneste som fungerer. De fleste har et dagtilbud. Her skjer det generell trening og sosial aktivitet. Man er generelt opptatt av å få til individuelt tilpassede tilbud. Samarbeidet tverrfaglig og tverretatlig går relativt bra. Også samarbeidet mellom helseforetaket og kommunene går relativt bra. Men kommunene hevder at helseforetaket ikke kjenner kommunene godt nok. De lover klientene ofte mer enn det som kommunene makter å følge opp. Personalet i kommunene ønsker kompetanseheving. Det går på tvers av kommunegrensene. Det ønskes kompetanseheving spesielt m.h.t. ulike målgrupper. Videre ønskes det samarbeid om korttidstilbud og fritidstilbud. 4. Drøfting av eventuell uttalelse til Gassmeldingen Per Sverre Rannem viste til det utsendte utkast til uttalelse fra fylkesrådslederen i Nord- Trøndelag og foreslo at det ble lagt til grunn for uttalelsen fra Frostatingsmøtet. Det ble i den etterfølgende debatt pekt på at staten ikke bare måtte delta i finansieringen av gassrørledning, - det var et statlig ansvar å bygge ut infrastrukturen. Uttalelsen burde dessuten ta for seg flere av fordelene med Skogn-prosjektet som virkningsgrad på kraftvarmeverket sett i forhold til andre gasskraftverk og industrireisningen med PM4. I tillegg burde Verdalskalk trekkes frem. Det ble også drøftet hvem som skal være målgruppe for uttalelsen. Det ble også etterlyst en kommunikasjonsstrategi for det videre arbeid med saken. Det var enighet om at stortingsrepresentantene fra Trøndelag må være målgruppe. Arbeidsutvalget i Frostating utarbeider i samråd med Gassforum Trøndelag et ny uttalelse der de fremkomne merknader innarbeides. 5. Eventuelt / Avslutning A. Per Sverre Rannem la frem et utkast til uttalelse vedrørende Forsvarssjefens forslag til omorganisering av Heimevernet. Etter en kort drøfting var det enighet om at kommunen tar for seg forslaget i egen kommune og kommer tilbake med eventuelle merknader til Arbeidsutvalget i løpet av uke 9. B. Odd E. Thraning orienterte om at Levanger hadde meldt seg på som aktuelt 6 av 7

7 lokaliseringssted for det regionale kontoret for Arbeidstilsynet. Ved å stå sammen hadde man lyktes tidligere når det gjaldt utflytting av statlig virksomhet som for eks. Mattilsynet. Ved etablering av ENOVA hadde Levanger meldt seg på, men trakk seg da det ble aktuelt med Trondheim. Den tidligere fylkesordføreren hadde etablert et utvalg som var hensiktsmessig for å samordne interessene. Dette utvalget besto av 6 ordførere og KS i tillegg til fylkeskommunen. Her ble man enig om hvilket sted man skulle satse på. Dette utvalg burde reetableres. Det Thraning ønsket nå var at det ikke oppsto intern kamp i Frostating om Arbeidstilsynet. På møtet ble det enstemmig uttrykt at man var inneforstått med at Levanger var kandidat fra Nord-Trøndelag når det gjaldt Arbeidstilsynets regionkontor. C. Jacob B. Almlid tok opp problemstillingen med overskridelsene på Namdalprosjektet. Det ser ut til at det går mot en sprekk på vegprosjektet på mill. kr. Det har vært reist spørsmål om hvordan dette skal dekkes opp, eventuelt at prosjektet reduseres tilsvarende. Namsos har klart signalisert at de ikke ønsker å redusere prosjektet. Det er derfor reist spørsmål om å overføre midler fra andre vegprosjekter i fylket til Namdalprosjektet. Det var enighet om at Frostatingsmøtet sender en uttalelse til fylkesrådet i Nord-Trøndelag om at det ikke er aktuelt å overføre midler fra andre prosjekter i Nord-Trøndelag til Namdalsprosjektet. D. Neste møte i Frostating holdes 23. april 2004 i Samfunnshuset Malm. Hovedtema på møtet blir debatten om regionalisering. Fellesmøtet med Trondheim formannskap holdes i Rådhuset Trondheim tirsdag 11. mai 2004 kl D. Jacob B. Almlid spurte om fylkeskommunen v/ fylkesrådsleder hadde gitt noe tilbakemelding vedrørende IKT-prosjektet. Sekretæren svarte at det ikke var kommet noen tilbakemelding fra forrige møte der IKT-prosjektet ble tatt opp. Sekretæren vil purre opp for å få en avklaring til neste møte. Hans-Fredrik Donjem Sekretær 7 av 7