Oversendelse av forslag til utpeking av SMVF og miljømål for Møre og Romsdal vannregion.

Transkript

1 Oversendelse av forslag til utpeking av SMVF og miljømål for Møre og Romsdal vannregion. Fylkesmannen i Møre og Romsdal oversender med dette revidert forslag til miljømål for vannregion Møre og Romsdal. Forslagene er utarbeidet i samarbeid NVE Region Midt-Norge etter forespørsel fra vannregionmyndigheten i Møre og Romsdal (VRM). Oppgaven er blant annet beskrevet i brev fra Klima- og Miljødepartementet datert og i påfølgende veiledning fra direktoratene. Denne teksten beskriver i korte trekk prosessen som ligger bak forslaget slik at det skal kunne leses på best mulig måte. Forslagene til miljømål finnes i vedlagte regneark ( Forslag til SMVF og miljømål i MR.xls). Forslaget som her foreligger er forelagt Miljødirektoratet og NVE som har bidratt med innspill. På grunn av stramme tidsfrister og noen uavklarte spørsmål mot slutten av prosessen, oversendes det 2 likeverdige forslag til miljømål for noen vannforekomster. Se også avsnittet om Miljømål i vassdrag som er i gang med vilkårsrevisjon på side 5. NVE og Miljødirektoratet inviteres til å sende evt. supplerende innspill direkte til VRM snarest eller i forbindelse med høring av forslaget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er forespurt om anbefalinger for vannforekomster som ligger i Sør-Trøndelag fylke, men de ble gitt for kort frist til å komme med i dette skrivet. Evt. forslag for vannforekomster i Sør- Trøndelag må sende direkte til VRM. Tidligere arbeid I 1. utkast til Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal vassregion som ble sendt på høring høsten 2014 ble det presentert en ufullstendig liste over miljømål. Det ble ikke foreslått miljømål for alle vannforekomster, blant annet fordi veileder for dette arbeidet kom for sent og det manglet sentrale avklaringer. Ettersom veileder nå er på plass og en rekke spørsmål er avklart fra direktoratene, så er det gjort nye vurderinger av alle vannforekomstene. Der det alt forelå et forslag til miljømål så har dette blitt vurdert på nytt. Liste over endringer som er gjort ift. 1.utkast ligger i tabell 1 mot slutten av dokumentet. Føringer Det er tatt utgangspunkt i de føringer som er kommet for arbeidet. Blant de mest sentrale dokumentene er SMVF-veilederen 1, de nasjonale føringene i brev fra OED og KLD 2 og rapport om revisjoner 49: utkast til Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal vassregion gir også noen føringer som er lagt til grunn for arbeidet. Det har vært utfordrende å samordne alle føringer og finne fram til hvordan disse skal gi seg utslag i den enkelte vannforekomst. Det er også opp til vannregionen å gjøre egne prioriteringer, og det er i dette forslaget synliggjort hvilke prioriteringer dette forslaget innebærer, som vannregionen må ta stilling til. Utarbeidelse av forslaget Vurderingen har tatt utgangspunkt i vannforekomster som er kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (KSMVF), og det antas at øvrige vannforekomster vil være naturlige vannforekomster med mål om god økologisk tilstand (GØT) innen 2021, der ikke vannforvaltningsplanen angir annet. Vel 300 vannforekomster har blitt vurdert i denne gjennomgangen. For hver vannforekomst er det benyttet en forenklet versjon av tiltaksmetoden. Tiltaksmetoden som beskrevet i veileder 01:2014 forutsetter at dagens miljøtilstand er kjent og at man har oversikt over 1 Veileder 01:2014. Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak. 2 KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer 3 Rapport 49/2013 Vasskraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. 1

2 hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å få gjennomført. Den forutsetter også at det er gjort en kost-nytte-vurdering av tiltakene. Både karakteriseringen og tiltaksanalysen er for mange vassdrag ufullstendig, og tilpasninger i metode må derfor gjøres. Tilgjengelig kunnskapsgrunnlag har i første rekke vært vann-nett. Dette har blitt supplert med førstehåndskjennskap til vassdrag og tidligere saksbehandling, samt data og vurderinger fra undersøkelser som ikke var registrert i vann-nett. Tiltaksanalysen som ble utarbeidet til 1. utkast til planen er benyttet under arbeidet og kolonnen Tiltakstype fra tiltaksanalysen viser til denne. Tiltaksanalysen er basert på forslag fra flere myndigheter og interessenter, men tiltakene er ikke fullstendig vurdert i analysen. I en del vannforekomster er det lagt til grunn tiltak som ikke er foreslått i tiltaksanalysen. Spesielt tiltak for senere planperioder har det vært nødvendig å supplere. For vassdrag med mål for 2021 er det supplert med tiltakene biotoptiltak, fiskeutsetting og gyrobekjempelse i en del vannforekomster. Konsesjonsbehandling er lagt til grunn i to vannforekomster som er vannkilder til settefiskanlegg. Omløpsventil og hydrologisk målestasjon er supplert som tiltak i hver sin vannforekomst. Vilkårsrevisjon før 2021 er supplert bare i vannforekomster der revisjon av hele vassdraget alt er foreslått. Supplerende tiltak, ikke fra tiltaksanalyse, som er lagt til grunn for miljømål, er angitt i egen kolonne i regnearket. Det er ikke innhentet nye opplysninger fra lokale eller interessenter ettersom tidsfristene for arbeidet med dette forslaget ikke tillot en slik involvering. Videre involvering av interessenter må ivaretas gjennom en evt. ny høring og evt. i egne fora som vannregionmyndigheten legger til rette for. Arbeidet med vannforskriften stiller store krav til detaljert kunnskap om svært mange vannforekomster. De foreslåtte miljømålene er satt ut fra tilgjengelig kunnskap p.t. Før tiltak gjennomføres må kunnskap om tilstand og tiltak kompletteres, herunder kost-nytte-vurderinger av tiltak. Dersom tiltak nødvendige for å nå målene viser seg å være uaktuelle pga. økonomiske, tekniske eller andre forhold, må miljømålet revurderes. Det vil være behov for å supplere kunnskapsgrunnlaget i kommende planperioder. Vannforekomster med anbefalt måloppnåelse i 2027 eller -33 må få revidert sine mål foran neste planperiode basert på et bedret kunnskapsgrunnlag. Naturlige vannforekomster Med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap er det vurdert om vannforekomsten kan oppnå god økologisk tilstand (GØT) med realistiske tiltak. Der svaret på dette har vært JA, har vannforekomsten blitt vurdert som naturlig (i motsetning til SMVF), og mål om GØT har blitt foreslått. Frist for måloppnåelse er foreslått til 2021 for alle, med unntak av naturlige vassdrag som i dag er påvirket av Gyrodactylus, og som er avhengig av behandling i Drivaregionen. Her kan det tidligst oppnås effekt i 2027 (). Noen kriterier som har vært viktige for å vurdere en vannforekomst som naturlig er presentert her: Innsjøer med intakte vannivå og moderat endret vanngjennomstrømning Regulerte innsjøer med reguleringshøyde mindre enn 3 meter eller med en skånsom regulering, dvs. der vannstanden varierer lite (primært drikkevannsuttak) Elver med minstevannføring som er tilstrekkelig til å anta at GØT kan oppnås Elver med mindre grad av forbygning Elv eller innsjø som har god, høstbar bestand av fisk Også for vannforekomstene med 2 likeverdige forslag til miljømål, innebærer Alt.1 at de settes som naturlige vannforekomster med mål om GØT i Se også avsnittet om Miljømål i vassdrag som er i gang med vilkårsrevisjon på side 5. 2

3 I 1. høringsrunde er det kommet innspill om at miljømålet svært god økologisk tilstand (SGØT) må vurderes i enkelte vannforekomster. Dette miljømålet er ikke anbefalt for noen vannforekomster i dette forslaget. Begrunnelse for dette er at dagens kunnskap ikke gir grunnlag for å peke ut noen vannforekomster der dette er et sannsynlig mål. Framtidig tilstand vil videre være avhengig av uforutsigbare forhold utenfor vannforekomsten som endret klima og trusler mot anadrom fisk i havet. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og godt økologisk potensiale (GØP) Der det er vurdert som umulig å oppnå GØT med realistiske tiltak, er vannforekomsten foreslått som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) etter vannforskriftens 5. SMVFer skal som utgangspunkt ha miljømålet godt økologisk potensiale (GØP), og i dette skal ligge en vurdering av hva som er oppnåelig med realistiske tiltak sammen med vurdering av samfunnsnytten av inngrepet. Utsatt frist for å nå miljømålet Miljømål skal i utgangspunktet nås innen 2021, men det er etter vannforskriftens 9 foreslått tidsutsettelser der det er ansett som urealistisk å nå målet innen For naturlige vannforekomster i denne gjennomgangen, er det foreslått tidsutsettelse for vassdrag med Gyrodactylus. Måloppnåelse i disse avhenger av rotenonbehandling av Drivaregionen. For SMVF er er utsatt frist anbefalt for 58 vannforekomster. Utsatt frist er synliggjort ved at frist for å nå GØP er satt til 2027 eller 2033 og at målet for 2021 og eventuelt 2027 er satt til moderat økologisk potensiale (MØP) eller dårlig økologisk potensiale (DØP). MØP er definert i vedlegg til vannforskriften som at bl.a. biologiske kvalitetselementer er vesentlig mer endret enn for god kvalitet. Med DØP er det i denne gjennomgangen ment en tilnærmet tørrlagt vannforekomst. Tabell 2 viser uttrekk av de vannforekomster der det anbefales utsatt frist etter 9. Begrunnelse for at det anbefales utsatte frister er for alle vannforekomstene tekniske årsaker. I dette ligger i hovedsak behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget og utrede tiltak, samt begrenset saksbehandlingskapasitet i forvaltningen. De samlede kostandene for å oppnå målene i planene taler også for en utsettelse for en del av vassdragene. Utsettelse av måloppnåelse er nært knyttet til foreslåtte prioriteringer som er beskrevet i avsnitt lengre ned. Mindre strenge miljømål (MSM) I vannforekomster der det er vurdert som umulig å oppnå et fungerende økosystem, er det blitt foreslått mindre strenge miljømål etter vannforskriftens 10. Det er i disse tilfellene blitt benyttet miljømålet DØP for 2033, og dette er foreslått for en del tørrlagte elvestrekninger der det er ansett som urealistisk å få tilbake vann. En liste over vannforekomster som er anbefalt MSM er trukket ut av regnearket til tabell 3 mot slutten av dette dokumentet. GØP og konkrete miljømål GØP er en generell beskrivelse av miljømålet for SMVF, og det er nødvendig å fastsette et konkret innhold i dette miljømålet for hver enkelt vannforekomst. Det er utarbeidet en liste med forslag til konkrete miljømål for ferskvannsforekomster som er tilgjengelig under Miljømål i vann-nett. De fleste av de konkrete miljømålene som er benyttet i dette forslaget tar utgangspunkt i fiskebestander og setter ulike mål for fiskebestanders tilstand i vannforekomsten. Unntaket er miljømålet Fungerende akvatisk økosystem, som ikke setter mål knyttet til fisk. Det er i utgangspunktet gjort en vurdering for hver enkelt vannforekomst. Det er forsøkt tatt hensyn til hvordan vannforekomstene henger sammen i vassdrag og hvordan tiltak og miljømål i en vannforekomst vil påvirke en annen. Det er imidlertid viktig at det videre arbeidet vurderer vassdragene helhetlig, og det kan være nødvendig å tilpasse de individuelle miljømålene basert på 3

4 grundigere og mer fullstendig gjennomgang av vassdrag f.eks. i forbindelse med revisjon av vassdragskonsesjoner. Forslag til prioriteringer Vassdrag med kraftproduksjon Det foreligger nasjonale føringer på hvilke vassdrag som er mest aktuelle for pålegg om minstevannføring og/eller magasinrestriksjoner før 2021 (Brev fra OED og KLD datert og NVEs og Miljødirektoratets rapport 49:2013). Tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner skal etter føringene som utgangspunkt bare legges til grunn for miljømål i de høyt prioriterte vassdragene i kategori 1.1. Dersom vannregionmyndighetene likevel mener at vassdrag i kategori 1.2 eller andre vassdrag bør prioriteres for vannslipp, skal dette begrunnes i forvaltningsplanen. Prioriteringen i rapport 49:2013 er gjengitt i egen kolonne i regnearket. I det foreliggende forslaget til miljømål er følgende vassdrag prioritert med miljømålet, der måloppnåelse kan medføre krav om minstevannføring og/eller magasinrestriksjoner: Aura/Eira (Aurareguleringen), kategori 1.1. Surna, Folla-Vindølavassdragene, kategori 1.1 Svorka/Bævra, kategori 1.2 Svorka/Bævra er i dette forslaget anbefalt prioritert for måloppnåelse i Begrunnelse for dette er at vassdraget har viktige anadrome fiskebestander. Det er lagt ned mye innsats for å bedre tilstanden for fisk i vassdraget, et arbeid som pågår fortsatt. Det undersøkes konkret hvordan tilstanden er og hvilke tiltak som kan settes i verk for å bedre forholdene for anadrom fisk (NINA Rapport ). Tilstand og utvikling for anadrome bestander i vassdraget beskrives som svak, og det foreligger forslag til en rekke habitatforbedrende tiltak. I rapport 49:2013 er bestandene angitt som god for laks og redusert for sjøørret og på bakgrunn av dette er påvirkning fra regulering vurdert til moderat. Ut fra de siste undersøkelser i vassdraget kan det synes som at påvirkningen fra regulering er undervurdert i rapport 49:2013 og at det ville være riktigere å vurdere grad av påvirkning som stor eller svært stor. En oppvurdering av påvirkningen vil føre til at vassdraget havner i kategori 1.1 og dermed være et vassdrag som kan prioriteres for måloppnåelse i Vassdraget har videre utløp i en nasjonal laksefjord sammen med flere andre viktige anadrome vassdrag som også har vist svak utvikling de siste årene. Svorka/Bævra har et potensiale som i større grad vil kunne utløses dersom vassdraget prioriteres for revisjon, sammen med de andre tiltak som allerede er foreslått. I rapport 49:2013 er Tafjordvassdraget vurdert til kategori 1.1, men det er vurdert som riktig å anbefale utsettelse av måloppnåelse for dette vassdraget til Begrunnelse for dette er at vassdraget har en kort anadrom strekning og potensialet for forbedring for anadrom fisk er langt mindre enn for Svorka/Bævra. I rapport 49:2013 er det vektlagt landskaps- og friluftsverdier som grunnlag for prioritering av Tafjord og etter nasjonale føringer bør slike ikke få miljømål som forutsetter vannslipp. I det foreliggende forslaget er altså Svorka/Bævra prioritert for måloppnåelse i 2021 mens Tafjord er anbefalt utsatt til senere perioder. Dette er en omprioritering ift. rapport 49:2013. Omprioriteringen følger av en helhetsvurdering av vassdragene, basert på beskrivelse og vurderinger som kommer fram i rapport 49:2013 og de foregående avsnitt her. I rapport 49:2013 er det også vist at beregnet krafttap vil være under 5 % for begge, og at dette utgjør under 5 GWh/år for Svorka/Bævra og GWh/år for Tafjordvassdraget. Prioriteringen i dette forslaget er således anslått å gi lavere krafttap enn prioriteringen i rapport 49:

5 Miljømål i vassdrag som er i gang med vilkårsrevisjon I de tre kraftregulerte vassdragene som er foreslått prioritert for måloppnåelse i 2021, Aura/Eira, Surna/Folla-Vindølavassdragene og Svorka/Bævra, er revisjonsprosessen i gang. Hvilken miljøtilstand man kan nå vil avhenge av revisjonsprosessen og de detaljerte og grundige vurderinger som gjøres i forbindelse med denne. Framtidig tilstand er vanskelig å forutsi på nåværende tidspunkt. Det er enighet mellom Fylkesmannen, NVE og Miljødirektoratet om at det er riktig å foreslå miljømålet GØP for Det er imidlertid uenighet om man bør sette mål om GØP (NVE) eller GØT (Miljødirektoratet) for sener planperioder og om vannforekomstene skal ha status som SMVF eller naturlige vannforekomster. Det oversendes derfor to likeverdige forslag til miljømål og SMVF-status, markert i regnearket med Alt. 1 og Alt. 2 for disse vassdragene. Det overlates til VRM om det skal innstilles på noen av forslagene og videre beslutningsprosess. Miljødirektoratet og NVE inviteres til å komme med utfyllende argumentasjon for sine forslag og dette sendes direkte til VRM snarest. Miljømål for 2027 og 2033 samt SMVF-status vil uansett kunne revideres i senere planperioder og med et bedre kunnskapsgrunnlag. Uttrekk fra regnearket av vannforekomster som er berørt av dette forholdet finnes i tabell 4. Øvrige prioriteringer I listen med anbefalte miljømål er det oppført mange vannforekomster med mål om GØP i Disse faller inn under følgende kategorier, med følgende kortfattede begrunnelse: Regulerte innsjøer er anbefalt med mål om GØP i 2021 med konkrete mål for fiskebestander. Det er for disse vannforekomstene ikke lagt til grunn magasinrestriksjoner og det antas at målet allerede er nådd eller at det kan nås med vedlikeholdstiltak eller tiltak som ikke krever revisjon av vannkraftkonsesjon. Elvevannforekomster som er påvirket av kanalisering og forbygninger er kun unntaksvis anbefalt med utsatt frist, da tiltakene som ligger til grunn for GØP her vil kunne gjennomføres innen En del regulerte elver er anbefalt med mål om da tiltak som ligger til grunn for GØP ikke medfører revisjon av konsesjon og vil kunne gjennomføres innen 2021 eller at det antas at miljømålet allerede er nådd. Mørevassdraget er prioritert av vannregionutvalget (VRU) og det settes mål om GØP i De konkrete miljømålene for 2021 bør kunne nås uten revisjon av vassdragskonsesjonen. De konkrete miljømålene for 2027 og 2033 kan settes høyere hvis det blir aktuelt med revisjon. Tveekremelva og Tverrelva er anbefalt med mål om GØP i Dette er elver påvirket av vannuttak til settefiskanlegg. Vannuttakene har ikke vært behandlet etter vassdragslovgivningen. Det foreligger derfor ikke krav til bl.a. minstevannføring. Konsesjonsbehandling av vannuttakene etter bestemmelser i vannressursloven ligger til grunn for anbefalt miljømål. Sunnalandselva er anbefalt med. Denne elva er regulert for kraftproduksjon. Vannuttaket har ikke vært behandlet etter vassdragslovgivningen. Det foreligger derfor ikke krav til bl.a. minstevannføring. Konsesjonsbehandling av vannuttaket etter bestemmelser i vannressursloven ligger til grunn for anbefalt miljømål. Vassdrag som ikke er prioritert for revisjon eller der det ikke finnes andre foreslåtte eller planlagte tiltak som kan bedre tilstanden betydelig før 2021, er anbefalt med målsetting om MØP i Dette kan forstås som dagens tilstand. Det må likevel tas høyde for at en grundigere tiltaksanalyse for disse vassdragene kan komme fram til realistiske tiltak som danner grunnlag for GØP og at en slik analyse og påfølgende fastsettelse av konkrete miljømål bør gjøres i neste planperiode. Disse vannforekomstene har derfor fått mål om GØP i 2027, og det er satt opp et konkret mål for disse basert på dagens tilgjengelige kunnskap. De konkrete miljømålene må her tas opp til ny vurdering i neste planperiode. 5

6 Videre arbeid Forslaget til SMVF-vurdering og miljømål overlates til VRM for bearbeiding og påfølgende behandling i utvalg og politiske nivå. Det vil være behov for å oppdatere vann-nett med de vurderingene som er gjengitt i dette forslaget. Det vil da også være naturlig å oppdatere karakterisering og risikovurdering. Arbeidet i vann-nett vil gjøres av de aktuelle myndighetene (NVE, Fylkesmannen, Miljødirektoratet) i samråd med VRM. Med hilsen Ulf Lucassen (e.f.) ass. miljøverndirektør Mattis Mikkelsen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke signatur 6

7 Tabeller Alle tabeller presentert nedenfor er uttrekk fra den vedlagte excel-tabellen med miljømål. Flere uttrekk kan gjøre dersom det er behov for dette til videre arbeid. Tabell 1. Vannforekomster som i 1. utkast til plan var foreslått som SMVF med miljømålet GØP og som har fått endret forslag til naturlig vannforekomst med miljømålet GØT. Merk at vannforekomster der det foreligger to likeverdige forslag ikke er med i denne tabellen, se avsnittet Miljømål i vassdrag som er i gang med vilkårsrevisjon. Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannområde Miljømål med frist R Berildelv Romsdal GØT R Innfjordelva Romsdal GØT R Oselva Romsdal GØT R Valldøla Nordre Sunnmøre GØT R Bulingen, elver fra Eidsvatnet og til Storevatnet Søre Sunnmøre GØT R Fyrdselva, nedre lakseførende del Søre Sunnmøre GØT L Storevatnet Søre Sunnmøre GØT L Kalvatn Søre Sunnmøre GØT L Eidsvatnet Søre Sunnmøre GØT R Årdalselva Søre Sunnmøre GØT R Åmdalselva Søre Sunnmøre GØT R Ripsdalselva, øvre del med sideelver Søre Sunnmøre GØT R Nøre Kaldvatnelva nedre Søre Sunnmøre GØT R Follestaddalselva nedre del Søre Sunnmøre GØT L Svartevatna Søre Sunnmøre GØT 2021 Tabell 2. Vannforekomster som er anbefalt gitt utsatt frist etter 9. Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannområde Miljømål med frist R Toåa øvre del Nordre Nordmøre R Toåa, midtre Nordre Nordmøre R Ålvunda nedstrøms utløpet fra kraftverket Nordre Nordmøre R Otta nedre del Søre Nordmøre R Søre Bøvre, strekning nedenfør Ettare Romsdal Bøvervatnet R Nedre Mongevatn/Veslevatn - Mongevatn Romsdal R Glutra, øvre anadrom strekning Romsdal R Glutra, øvre (oppstraums anadrom strekning) Romsdal R Mongeåa / Mongebekken Romsdal R Rangå Romsdal R Vengeåa, øvre Romsdal R Vestre Mardøla Romsdal R Skaldlielva Romsdal R Trollåa Romsdal R Istadelva/Olteråa, øvre del Romsdal R Istadelva/Olteråa, nedre del Romsdal R Olteråa, fra Høljan til utløp Istad kraftverk Romsdal R Olterelva Romsdal R Rødalselva Nordre Sunnmøre R Veltdalselva Nordre Sunnmøre R Huldrekoppelva Nordre Sunnmøre 7

8 Forts. Tabell 2. Vannforekomster som er anbefalt gitt utsatt frist etter R Mellom Fagerbotnv og Kaldhusseterv, og Nordre Sunnmøre mellom Fetvatn og Kaldhusseterv R Storkaldhusdalen Nordre Sunnmøre R Sletdalselva Nordre Sunnmøre R Tafjordelva Nordre Sunnmøre R Kolbeinsåa Nordre Sunnmøre R Muldalselva Nordre Sunnmøre R Rødøla Nordre Sunnmøre R Kaldhusdalen Nordre Sunnmøre R Ferseelva Nordre Sunnmøre R Svartåa Nordre Sunnmøre R Årsetelva Nordre Sunnmøre R Fausaelva Nordre Sunnmøre R Riksemelva (gjelder ovenfor utløp Nordre Sunnmøre kraftstasjonen) L Vågevatnet Nordre Sunnmøre R Fosselva Søre Sunnmøre R Brandalselva Søre Sunnmøre R Tverrelva Søre Sunnmøre R Riseelva Søre Sunnmøre R Kårdalselva Søre Sunnmøre R Tyssaelva Søre Sunnmøre R Skipedalselva Søre Sunnmøre R Lauvadalselva Søre Sunnmøre R Kvanndalselva Søre Sunnmøre R Sandfjellelva Søre Sunnmøre R Norddalselva Søre Sunnmøre R Åmela Søre Sunnmøre R Geitvikelva Søre Sunnmøre R Storelva Søre Sunnmøre R Nessetelva Søre Sunnmøre R Skorgelva, øvre del Søre Sunnmøre R Ulsteinelva Øvre Søre Sunnmøre R Mosvasselva Søre Sunnmøre R Tverrvadelva Søre Sunnmøre R Urkeelva/Storedalselva Søre Sunnmøre R Risaskardelva Søre Sunnmøre R Harpedaleslva Søre Sunnmøre R Ripsdalselva, nedre del Søre Sunnmøre 8

9 Tabell 3. Vannforekomster som er foreslått med mindre strenge miljømål etter vannforskriftens 10. Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannområde Miljømål R Austre Fallbekken Nordre Nordmøre DØP R Tverråa Nordre Nordmøre DØP R Bekkefelt øvre Toåa øst Nordre Nordmøre DØP R Sagelva Nordre Nordmøre DØP R Inner Sagelva Nordre Nordmøre DØP R Bruåa nedstrøms inntak Romsdal DØP R Breimegåa nedenfor inntak Romsdal DØP R Høvla Romsdal DØP R Leipåna Romsdal DØP R Stordalsåa, nedstraums inntak Romsdal DØP R Kløyvåa Romsdal DØP R Middagsskaret Romsdal DØP R Ytste Seljefonnbekken Romsdal DØP R Inste Seljefonnbekken Romsdal DØP R Tverrbergbekken Romsdal DØP R Tverrbergbekken øvre Romsdal DØP R Vestre Mardøla Romsdal DØP R Mardøla / Mardalsfossen Romsdal DØP R Østre / Indre Mardøla Romsdal DØP

10 Tabell 4. Vannforekomster der det er foreslått 2 likeverdige miljømål. Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannområde Miljømål Alt. 1 (Miljodir.) R Rinna øvre del Nordre Nordmøre R Rinna Nordre Nordmøre R Surna, midtre del Nordre Nordmøre R Folla Nordre Nordmøre R Vindøla Nordre Nordmøre R Surna nedre del Nordre Nordmøre R Bølu Nordre Nordmøre R Svorka øvre del Nordre Nordmøre R Bøvra, øvre del Nordre Nordmøre R Bøvra (Bævra), nedre del Nordre Nordmøre R Bøvra (Bævra), midtre del regulert Nordre Nordmøre R Litle Bævra Nordre Nordmøre R Eira Romsdal Miljømål Alt. 2 (NVE) 10