Høringsuttalelse til miljømål med tilhørende delkapitler i Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 322 Deres dato: Deres ref.: 46328/2015/S00 Saksbehandler: Pernille Bruun 1 Høringsuttalelse til miljømål med tilhørende delkapitler i Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion Vi viser til brev av med delkapitler i Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion, handlingsplan og vedlegg og til vår høringsuttalelse av til Regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion. Vi viser i tillegg til forslag til utpeking av SMVF og miljømål for Møre og Romsdal vassregion. Forslaget ble utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal (fylkesmannen) i samarbeid med NVE, på oppdrag fra vannregionmyndigheten (VRM). Forslaget ble sendt over fra fylkesmannen til VRM i epost av Etter presiseringen som kom fra KLD i brev av om at alle vannforekomster skal ha miljømål før politisk vedtak i fylkestingene, ble det satt i gang et omfattende arbeid i vassregion Møre og Romsdal. Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen og NVE Midt-Norge samarbeidet om å utarbeide forslag til miljømål. Forslaget ble sendt på intern høring i NVE og til Miljødirektoratet og til slutt oversendt fra fylkesmannen til VRM. Forslaget ble presentert av VRM i et møte med regulantene i mai NVE vil innledningsvis kommentere vedtaket fra Fylkesutvalget i Møre og Romsdal som det er referert til i brev av Fylkesutvalget forutsetter at tidligere tørrlagte lakseførende vassdrag, som Aura-vassdraget, i vilkårsrevisjonene blir garantert en minstevannføring på linje med senere utbygde vassdrag. Dette er ikke i tråd med de nasjonale føringene som er gitt for første planperiode, se under. NVE varsler uenighet hvis dette blir en forutsetning i forvaltningsplanen. NVE og Miljødirektoratet foretok på oppdrag fra OED og KLD en gjennomgang av ca. 395 vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Konsesjonene er fordelt på 187 vassdrag eller vassdragsavsnitt. I rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering som ble lagt frem av direktoratene er 50 vassdrag foreslått prioritert for vilkårsrevisjon, mens 53 vassdrag har fått noe lavere prioritet. De høyest prioriterte vassdragene er plassert i kategori 1.1 og vurderes som vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 En vilkårsrevisjon startes ved at det fremmes krav om det. Kommuner, representanter for allmenne interesser (f.eks. frilufts- og naturvernorganisasjoner) og konsesjonærer kan fremme krav. I tillegg kan også vannregionutvalget fremme krav. Det er NVE som etter en konkret vurdering avgjør det skal åpnes for revisjon. Utfallet av en revisjonssak kan være at det settes krav om minstevannføring og/eller magasinrestriksjoner. I tillegg vil konsesjonene få et moderne sett med vilkår som gir hjemmel til å pålegge konsesjonæren å gjennomføre f.eks. naturvitenskapelige undersøkelser og biotoptiltak. Revisjonsprosessene tar erfaringsmessig lang tid. I de fleste av de eldste konsesjonene er det ikke satt krav om slipp av minstevannføring. I Møre og Romsdal gjelder dette flere av de viktigste lakseførende vassdragene. I disse vassdragene er økt vannføring en forutsetning for å bedre den økologiske tilstanden. De to departementene KLD og OED skriver i brev av at tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner i utgangspunktet bare kan legges til grunn for miljømål i vassdrag som står i kategori 1.1 (i rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022.). I Møre og Romsdal er Tafjordvassdraget, Aura-Eiravassdraget og Surna-Folla-Vindølavassdraget plassert i kategori 1.1. Fylkesmannen og NVE har i forslaget til miljømål som ble sendt over til VRM argumentert for at Svorka/Bævra endrer status fra kategori 1.2 til 1.1, og at Tafjordvassdraget endrer status fra 1.1 til 1.2. I forvaltningsplanen skal det settes miljømål. For SMVF vil miljømålet være GØP, mens det for andre vannforekomster vil være GØT dersom det ikke er unntak etter 10. For noen vannforekomster vil det ikke være aktuelt/mulig å nå miljømålet før i 2027 eller Dette må synliggjøres i forvaltningsplanen ved at det for disse får utsatt frist etter 9. Forslagene til miljømål og innmeldte tiltak har i liten grad blitt lagt inn i Vann-nett. Dette er et arbeid som vil foregå høsten Generelt er det på vannforekomstnivå i Vann-nett en del feil og manglende opplysninger. Flere vannforekomster må få ny avgrensning, og mange vannforekomster står fremdeles i «mulig risiko», en kategori som ikke lenger skal brukes. Rapporter som genereres fra Vann-nett inneholder dermed en del feil, litt avhengig av hvilke faktorer det sorteres på. NVE vil bidra til at feil og mangler for vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep rettes opp. Kommentarer til det enkelte delkapittel og vedlegg Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Vi viser til kapitlet om sterke modifiserte vassforekomster og til Vedlegg 1, Sterkt modifiserte vassførekomstar i Møre og Romsdal vassregion i planperioden Som tidligere nevnt har fylkesmannen og NVE i samarbeid satt miljømål for SMVF. Disse vannforekomstene har enten fått mål om GØP innen 2021 eller mindre strenge miljømål (Moderat økologisk potensial (MØP) eller dårlig økologisk potensial(døp). GØP er konkretisert for den enkelte vannforekomst i henhold til brev fra Miljødirektoratet av I SMVF-veilederen er GØP konkretisert, og forslag til konkretisering av GØP finnes i Vann-nett som en nedtrekksliste. Det er viktig å poengtere at konkretiseringen av GØP ikke skal rapporteres til EU, men at den kan være til hjelp i det videre utrednings- og tiltaksarbeidet. Dette må fremgå av forvaltningsplanen. I mange SMVFer er alle realistiske tiltak gjennomført. Dersom man mener at dagens tilstand oppfyller minimumskravene til GØP i hht. SMVF-veilederen, for eksempel fungerende økosystem eller selvreproduserende fiskebestand, innebærer det at GØP allerede er oppnådd. I slike vannforekomster er det bare vedlikeholdstiltak og/eller overvåkning som eventuelt er nødvendig. Hvilke vannforekomster det gjelder går frem av vedlegg 1 (om sterkt modifiserte vannforekomster) til forvaltningsplanen.

3 Side 3 Forvaltningen kan ikke utelukke at vannforekomster som i dag er utpekt til SMVF med tiden kan oppnå GØT. Da vil vannforekomsten ikke lenger være SMVF, men en naturlig vannforekomst. En slik endring av status og økologisk tilstand kan skje etter fjerning av fysiske tiltak eller en økning av vannføring etter gjennomført vilkårsrevisjon. I følge veileder 01:2013 Regional forvaltningsplan har en SMVF den statusen bare frem til neste forvaltningsplan. Det vil si at etter 2021 skal alle SMVFer vurderes på nytt. Kravet i vanndirektivet er at for vannforekomster med miljømål GØT 2021 eller GØP 2021 skal eventuelle tiltak være igangsatt og ha effekt innen Noen tiltak vil være tidkrevende å planlegge og gjennomføre. Dette gjelder spesielt tiltak som krever at det gjennomføres en vilkårsrevisjon, f.eks. minstevannføring. Det er usikkert når de vilkårsrevisjonene som er igangsatt i Møre og Romsdal vil være sluttført og tiltak vil være operative. NVE har i samarbeid med Fylkesmannen i Møre og Romsdal pekt ut SMVF og satt miljømål. Miljødirektoratet har for enkelte vassdrag et annet synspunkt enn NVE når det gjelder miljømål. Dette gjelder Aura/Eira, Surna og Bævra. Uenigheten fremgår av vedlegg 1 (sterkt modifiserte vannforekomster) til høringen. Denne uenigheten må komme fram i forvaltningsplanen. Vi oppfordrer VRM til å sørge for en tydelig ansvarfordeling når det gjelder karakterisering og miljømålfastsetting i vassdrag på grensen til Sogn og Fjordane. Vi registrerer at vannregionmyndigheten i Sogn og Fjordane har lagt inn miljømål for vannforekomster i Åmelavassdraget som ikke er sammenfallende med forslaget som fylkesmannen og NVE sendte over til VRM. Spesielt om Aura Eira vassdraget NVE åpnet i 2005 for vilkårsrevisjon av vassdragskonsesjonen for Aurareguleringen. Aura/Eiravassdraget er i rapporten plassert i kategori 1.1. I dette vassdraget kan derfor vannslipp i Aura legges til grunn for miljømålet. I prosessen tidligere i år med å sette miljømål for SMVF, var Miljødirektoratet og NVE uenige om miljømålet for elvevannforekomstene i Aura/Eiravassdraget. Miljødirektoratet mener at miljømålet for Aura i 2027 er GØT. NVE mener at dette ikke er et realistisk mål, selv om det for GØT tåles avvik i forhold til naturtilstanden, og at målet skal være GØP. For vannforekomstene på anadrom strekning har fylkesmannen og NVE foreslått et GØP konkretisert ved Høstbar bestand av utvalgte, men ikke alle relevante arter, som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Fisketidene som Miljødirektoratet har fastsatt, tilsier at det er høstbar bestand av laks og sjøørret i vassdraget i dag, men det settes ut stedegen laks produsert i kultiveringsanlegget til Statkraft i Eresfjord. Et GØP slik vi har foreslått, er derfor ikke oppnådd ennå, og det vil ikke være realistisk før i Dette gjelder spesielt for elvevannforekomstene i selve Aura. Et eventuelt vilkår om minstevannføring vil gi en bedre økologisk tilstand i Aura/Eira og gi grunnlag for en ny vurdering av miljømålet. Det er også andre faktorer enn vannkraft som påvirker tilstanden i vassdraget, nemlig rømt oppdrettslaks og lakselus (jf. lakseregisteret). Spesielt om Surna NVE åpnet i 2012 for vilkårsrevisjon av vassdragskonsesjonen for Surna, Folla-Vindølavassdragene (i det følgende kalt Surna). Vassdraget er i rapporten plassert i kategori 1.1. I dette vassdraget kan derfor vannslipp legges til grunn for miljømålet. I prosessen tidligere i år med å sette miljømål for SMVF, var Miljødirektoratet og NVE uenige om miljømålet for elvevannforekomstene i Surna. NVE mener at målet skal være GØP, med måloppnåelse i 2027, mens Miljødirektoratet vil ha miljømålet GØT i For vannforekomstene på anadrom strekning har fylkesmannen og NVE foreslått et GØP konkretisert ved Høstbar bestand av utvalgte, men ikke alle relevante arter, som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Fisketidene som Miljødirektoratet har fastsatt, tilsier at det er høstbar bestand av laks og sjøørret i vassdraget i dag, men det settes ut stedegen laks produsert i kultiveringsanlegget til

4 Side 4 Statkraft i Todalen. GØP slik vi har foreslått, er derfor ikke oppnådd ennå, og det er ikke realistisk å oppnå dette før i Et eventuelt vilkår om minstevannføring og forbislippingsventil vil gi en bedre økologisk tilstand i Surna og gi grunnlag for en ny vurdering av miljømålet. Det er andre faktorer enn vannkraft som også påvirker tilstanden i Surna, nemlig fysiske inngrep og rømt oppdrettslaks (jf. lakseregisteret). Spesielt om Svorka/Bævra NVE åpnet i 2014 for vilkårsrevisjon av vassdragskonsesjonen for Svorka/Bævra (i det følgende kalt Bævra). Vassdraget er i rapporten plassert i kategori 1.2. I dette vassdraget kan derfor vannslipp ikke uten videre legges til grunn for miljømålet. NVE og Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener imidlertid at flere forhold tilsier at vassdraget bør flyttes til kategori 1.1. Det er gjort rede for dette under vår uttalelse til kapitlet «Prioriteringer i arbeidet». I prosessen tidligere i år med å sette miljømål for SMVF, var Miljødirektoratet og NVE uenige om miljømålet for elvevannforekomstene i Bævra. NVE mener at målet skal være GØP, med måloppnåelse i 2027, mens Miljødirektoratet vil ha miljømålet GØT i NVE mener at dette er et urealistisk mål, selv om det for GØT tåles avvik i forhold til naturtilstanden. For vannforekomstene på anadrom strekning har fylkesmannen og NVE foreslått et GØP konkretisert ved Høstbar bestand av utvalgte, men ikke alle relevante arter, som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Fisketidene som Miljødirektoratet har fastsatt, tilsier at det er høstbar bestand av laks og sjøørret i vassdraget i dag, men det settes ut stedegen laks produsert i kultiveringsanlegget til Statkraft i Todalen. GØP slik vi har foreslått, er derfor ikke oppnådd ennå. Bævra er delvis sterkt forbygd, og NVE og kommunen har startet en prosess der vi ser på fysiske tiltak for å bedre oppvandringsforholdene for fisk. Et eventuelt vilkår om minstevannføring vil gi en bedre økologisk tilstand i Bævra og gi grunnlag for en ny vurdering av miljømålet. Det er andre faktorer enn vannkraft som også påvirker tilstanden i Bævra, nemlig fysiske inngrep og rømt oppdrettslaks (jf. lakseregisteret). NVE varsler uenighet dersom miljømålet for de tre vassdragene over opprettholdes som GØT for Spesielt om Ålvunda I vassdraget Ålvunda i Sunndal kommune har to vannforekomster nedstrøms Brekkfossdammen fått anbefaling om miljømålet GØP For disse vannforekomstene har og NVE foreslått et GØP konkretisert ved levedyktig fiskebestand nedstrøms utløpet fra Ulvund kraftverk og fungerende akvaktisk økosystem mellom utløpet og Brekkfossdammen. Vassdraget er i rapporten plassert i kategori 2.2. NINA gjennomførte undersøkelser i den delen av vassdraget som ligger nedstrøms utløpet fra Ulvund kraftverk i Undersøkelsene viser at den økologiske tilstanden målt ut fra bunndyr er god svært god. Tettheten av eldre laksunger er imidlertid lav, mens tettheten av årsyngel er høy. I rapporten er flere avbøtende tiltak foreslått, bl.a. minstevannføring og sperring av kraftverksutløpet. Konsesjonen fra 1942 inneholder ingen hjemmel for å kunne pålegge NEAS å gjennomføre tiltak. Gassovermetning var tidligere et problem i denne nedre delen av Ålvunda. Innstallering av ny grindrensker og andre endringer i inntaket i 2008, gjør at dette ikke lenger skal være et problem. Spesielt om Istadvassdraget To nabovassdrag i Molde/Gjemnes er berørt av Istad Krafts vannkraftutbygging, Istadvassdraget (Olteråa), og Skaldlielva (Skallelva) som er overført til Istadvassdraget. Vassdragene er i rapporten plassert i kategori 2.1. Gjennom et skjønnsforlik i 1965 er Istad Kraft pålagt å slippe 0,4 m 3 /s fra Istad kraftverk som ligger lengst ned av de tre kraftverkene i vassdraget (og ikke 1,4 m 3 /s slik det står i rapport ). Krav om vilkårsrevisjon ble fremmet i 2006 og omhandler i hovedsak forhold som har med ferdsel, friluftsliv og rettigheter å gjøre. NVE og fylkesmannen har foreslått at miljømålet for

5 Side 5 vannforekomstene i vassdraget er GØP 2021 og at dette innebærer at det skal være et fungerende akvatisk system, dvs. et minstekrav til økologisk tilstand. I vannforekomsten Skaldlielva/Skallelva ble det i 2009 foretatt en kartlegging av elvemusling som er kjent i forekomsten tidligere. På et området et stykke nedenfor elvens samløp med bekk fra Litle Kleivvatnet ble det funnet en rekrutterende bestand av elvemusling med mange unge individer, men den virker å være svært liten. Det vil være av verdi å få kartlagt bestandene av fisk og elvemusling mer nøye, men konsesjonen til kraftutbygging i Istadvassdraget er fra 1924 og inneholder ingen hjemler til å pålegge Istad Kraft AS å gjennomføre verken miljøfaglige undersøkelser eller tiltak for å bedre miljøforholdene. Utsatt frist for måloppnåelse Miljømål som settes for vannforekomstene skal i utgangspunktet nåes innen seks år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft. Vannforskriften 9 gir hjemmel for å forlenge fristen med inntil 12 år for å sikre en gradvis måloppnåelse. Årsaken til forsinkelsen skal fremgå av forvaltningsplanen som også skal inneholde et sammendrag av nødvendige tiltak og en tidsplan for gjennomføring av disse. Vannregionmyndigheten i Møre og Romsdal har utarbeidet en liste over naturlige vannforekomster som skal ha utsatt frist for måloppnåelse, vedlegg 2, tabell 2 i det utsendte materialet. For alle disse gjelder det at det ikke har kommet forslag om tiltak for å bedre tilstanden. Dette gir grunnlag for utsettelse av fristen. NVE mener etter å ha gått gjennom listen i vedlegg 2, tabell 2 og informasjonen som ligger i vann-nett, at mange av vannforekomstene bør fjernes fra listen fordi miljømålet kan nåes innen Dette er enten basert på kjent kunnskap eller på en vurdering av omfanget av påvirkningen (reguleringshøyde, vannføring). Vi har foreslått endring av miljømåloppnåelse for vannforekomster der fysiske inngrep er eneste registrerte påvirkning. De fleste av disse er vannforekomster med små kraftverk som er vurdert av NVE til å ha så små konsekvenser for allmenne interesser at de ikke er konsesjonspliktige etter bestemmelser i vannressursloven. Tre vannforekomster som er satt til naturlige foreslås av NVE til SMVF og GØP som miljømål. Liste over vannforekomster der NVE mener GØT kan nåes innen Vannforekomst ID Navn Påvirkning Miljømål i vedlegg 2, tabell 2 NVEs forslag til miljømål R Innreitselva, nedre del Vannkraft eneste påvirkning. Innreitselva minikraftverk. I drift Konsesjonsfritt. GØT R Gravvoldelva Vannkraft eneste påvirkning. GØT 2021 Gravvold kraftverk. I drift Konsesjonsfritt R Drivdalselva Vannkraft eneste påvirkning. Drivdalselva kraftverk. I drift Konsesjonsfritt L Åndalsvatnet Lite/ikke påvirket. Drikkevannsuttak fra ovenforliggende Tverrlivatnet. GØT 2021 GØT 2021

6 Side L Kloppavatnet Vannuttak til drikkevannsforsyning og (reserve forsyning settefisk) R Tverråa Vannkraft eneste påvirkning. GØT 2021 GØT 2021 Tveråkraft AS. I drift Konsesjonsfritt L Torbuvatnet Er ikke påvirket av vannkraft og regulering R Skorgeelva Vannkraft eneste påvirkning. GØT 2021 GØT 2021 Buset kraftverk. I drift i Konsesjonsfritt. NVE mener også at mange av vannforekomstene som i dag står som naturlig i tabell 2, egentlig er SMVF. En del av disse er ført opp både i tabellen i vedlegg 1 over SMVF og i vedlegg 2 tabell 2 over naturlige vannforekomster som skal ha utsatt frist for måloppnåelse. Disse vannforekomstene har med andre ord både miljømål GØP og GØT. Noen av vannforekomstene må vurderes nærmere av Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NVE. For detaljer se tabellen under. Liste over vannforekomster der NVE mener det må vurderes om vannforekomsten er SMVF og at miljømålet dermed er GØP og ikke GØT Vannforeko mst ID Navn Miljømål i vedlegg 2, tabell 2 Påvirkning NVEs forslag til karakterisering og miljømål. Begrunnelse R Rossåa nedre del Vannkraft og vannuttak er påvirkninger. Råssåfoss kraftverk. Vannuttak til Rossåa settefiskanlegg. Begge deler har konsesjon. Vann føres ut av elven, både til kraftverket (med minstevannføring) og til settefiskanlegget (uten minstevannføring). Må vurdere SMVF. Dersom SMVF er GØP miljømålet L Langvatnet påvirkning. Svorka kraftverk. Deler av vannet er oppdemmet 3 m, men reguleringshøyden er bare 2 m. Må vurdere om vannforekomsten er SMVF. Dersom SMVF er GØP miljømålet L Reinsetvatnet påvirkning. NEAS Reinset kraftverk. Reguleringshøyden er 17,5 m. Vannforekomsten er SMVF, og GØP er miljømålet L Gjerset- påvirkning. Brattvåg Reguleringshøyden er 4 m. Vannforekomsten er SMVF, og

7 Side 7 vatnet kraftverk. GØP er miljømålet L Sætrevatnet Fremmed art, gjedde. Vannkraft manglet som påvirker. Langevåg kraftverk, O.A. Devold R Årsetelva Vannkraft og drikkevannsuttak er påvirkninger. Ramstaddal kraftverk, Sykkylven energi. Kan ikke finne noen vassdragskonsesjon R Svartåa påvirkning. Føres bort og inn til Fausa I. Reguleringshøyden er 3 m regulering. Må vurdere om vannforkomsten er SMFV. Dersom SMVF er GØP miljømålet. Ikke krav til minstevannføring. Oppgis til å være tørrlagt store deler av året. Står også i tabellen i vedlegg 1 over SMVF i Møre og Romsdal i denne planperioden. Vannforekomsten er SMVF, og miljømålet er GØP. Ikke krav til minstevannføring. Står også i tabellen i vedlegg 1 over SMVF i Møre og Romsdal i denne planperioden Vannforekomsten er SMVF, og miljømålet er GØP R Ferseelva påvirkninger. Bekken er ført inn til Årsetvatnet. Ramstaddal kraftverk, Sykkylven energi. Kan ikke finne noen vassdragskonsesjon R Herjeelva Vannkraft og uttak av vann til settefisk er påvirkninger. Herje Genbank og Herje kraftverk. Ikke krav til minstevannføring. Står også i tabellen i vedlegg 1 over SMVF i Møre og Romsdal i denne planperioden Vannforekomsten er SMVF, og miljømålet er GØP. Fraføring av vann både til genbanken og til kraftverket kan føre til at vannforekomsten er SMVF. Dette må vurderes nærmere, og miljømålet må eventuelt endres til GØP.

8 Side 8

9 Side R Mosvasselva påvirkning. Ulsteinddalen kraftverk. Ikke krav til minstevannføring. Står også i tabellen i vedlegg 1 over SMVF i Møre og Romsdal i denne planperioden Vannforekomsten er SMVF og om miljømålet er GØP R Reinsvatnelva Kort elvestrekning rett nedstrøm Reinsvatnet. påvirkning. Bør legges inn i vannforekomsten R Litledalselva. Skal være SMVF, og miljømålet er GØP L Osnesvatnet påvirkning. Ulsteindalen kraftverk. Sperredam og overføring til Litlvatnet. Det må vurderes om vannforekomsten er SMVF og om miljømålet må endres L Kvanndalsvatnet påvirkning. Tussa Energi AS. Bjørdal kraftverk. 5,75 m reguleringshøyde Skal være SMVF og miljømålet er GØP L Sarpevatn/ Dansevatn påvirkning. Tussa Energi. Åmela kraftverk. Reguleringshøyden er 4,1 m. Skal være SMFV og miljømålet er GØP L Løysingvatn N påvirkning. Tussa Energi. Åmela kraftverk. Nordfjord vassområde har vurdert vannforekomsten til SMVF (ref. vann-nett) Det er 2 m regulering. Fylkesmannen og NVE har vurdert vannforekomsten til å være naturlig og ikke SMVF. Sogn og Fjordane er av en annen oppfatning og har bestemt den til endelig SMVF. Miljømålet skal være GØT L Løysingvatn S påvirkning. Tussa kraft. Åmela kraftverk. Nordfjord vassområde har vurdert vannforekomsten til SMVF (ref. vann-nett) Det er bare 1,4 m regulering. Fylkesmannen og NVE har vurdert vannforekomsten til å være naturlig og ikke SMVF. Sogn og Fjordane er av en annen oppfatning og har bestemt den til endelig SMVF. Miljømålet skal være GØT.

10 Side R Søre Bøvre påvirkning. Ettare Bøvervatn er ført over til Aursjøen og utløpselven Søre Bøvre har redusert vannføring. Miljømålet er GØP L Mardøla, lite vann påvirkning. Ligger mellom Sandgrovvatnet og Fossafjellvatnet. Påvirkes av reguleringen av Sandgrovvatnet. Miljømålet er GØP Mardøla, lite vann påvirkning Ligger mellom Sandgrovvatnet og Fossafjellvatnet. Påvirkes av reguleringen av Sandgrovvatnet. Miljømålet er GØP. NVE har gjennom arbeid i Vann-nett funnet at Årsetvatnet ikke har vært registrert med riktige påvirkninger og dermed mangler i tabellene som er oversendt. Vannforeko mst ID Navn Påvirkning Kommentar L Årsetvatnet Vannkraft og drikkevannsuttak er påvirkninger. Ramstaddal kraftverk, Sykkylven Energi. Kan ikke finne konsesjon. I følge Sykkylven Energi reguleres vannet med 4,5 m. Må vurdere SMVF. Dersom SMVF er GØP miljømålet. Mange av vannforekomstene i vedlegg 2, tabell 2 over naturlige vannforekomster som skal ha utsatt frist for miljøoppnåelse står med «mulig risiko», i Vann-nett. Dette er en kategori som ikke brukes lenger, og det må gjøres en ny vurdering av risikobildet for disse. Noen av vannforekomstene vil trolig havne i kategorien «ingen risiko», og vil dermed kunne få miljømålet GØT 2021, mens andre trolig er SMVF. Fylkesmannen evt. i samarbeid med NVE må gå gjennom de aktuelle vannforekomstene. Mindre strenge miljømål Vedlegg 3 i det utsendte materialet er en tabell over vannforekomster som skal ha mindre strenge miljømål i planperioden frem til Tabellen er jobbet frem i et samarbeid mellom Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NVE. NVE har ingen kommentarer til tabellen. Utvelgelsen er i henhold til nasjonale føringer i brev av fra KLD og OED. Prioriteringer i arbeidet Når det gjelder dette kapitlet viser vi til NVEs høringsuttalelse av

11 Side 11 Kapitlet må oppdateres når det gjelder informasjon om arbeid knyttet til påvirkning fra akvakultur, Gyrodactylus salaris og vannkraft. Nye overvåkingsrapporter må nevnes. NVE stiller seg bak det som er skrevet om manglende kost-nytte analyse av tiltakene som er foreslått. Vi vil etter beste evne bidra til en slik analyse for tiltak innenfor vårt fag- og forvaltningsområde. NVE er sektormyndighet når det gjelder fysiske inngrep i vassdrag, inngrep som påvirker økologien i mange vannforekomster. Vannkraftbransjen blir årlig pålagt å gjennomføre store og kostbare undersøkelser for å avdekke effekten og for å finne frem til effektive avbøtende tiltak. I mange av vannforekomstene som er påvirket av vannkraft er trusselbildet imidlertid sammensatt. Oppdrettsnæringen er en stor aktør og påvirker, og NVE mener at det er viktig at Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet så raskt som mulig ferdigstiller arbeidet med å karakterisere påvirkning av lakselus og rømt fisk. Flomsikring Vassdragene som har vært undersøkt må nevnes med navn, og det må legges med en referanse til rapportene. Spesielt om Søya Vassområdet Nordre Nordmøre mener at det må prioriteres å gjennomføre undersøkelser i Søya. Søya er sterkt forbygd i midtre del, samtidig som vassdraget er varig vernet. I følge lakseregisteret står det dårlig til med laksebestanden, mens sjøørretbestanden er redusert. Deler av Søya ble befart i 2013 både for å se på den kanaliserte strekningen, tersklene og det oppgangshindrende partiet i Haugafossen. Fylkesmannen, VRM og NVE deltok på befaringen. Den kanaliserte strekningen ble nøye undersøkt i 2004 i forbindelse med prosjektet Evaluering av terskler som avbøtende tiltak i et utvalg vassdrag i Midt- og Vest-Norge, som en del av det store FOU-prosjektet Miljøbasert vannføring (NVE Rapport ). Det ble foretatt både en estetisk og en økologisk vurdering av tersklene. Det kan med fordel jobbes videre med resultatene og tilrådningene fra denne undersøkelsen. Vannkraft Generelt for delkapitlet som omhandler vannkraft gjelder det at det må skilles tydeligere på prioriteringer som er gjort i forvaltningsplanen (bl.a. av vannområdeutvalgene) og prioriteringer som er gjort av NVE og Miljødirektoratet i revisjonsrapporten

12 Side 12 I Møre og Romsdal vannregion er det åpnet for vilkårsrevisjon av disse tre vassdragene: Vassdrag Revisjonskrav Vedtak om revisjon Status pr Z Aura/Eira (Aurareguleringen) 112.Z Surna, Folla- Vindølavassdragene Høring av revisjonsdokumentet ble avsluttet i Det er gjennomført tilleggsundersøkelse på krav til vannføring for reetablering av laksebestanden i Aura Høring av revisjonsdokumentet er avsluttet, og Statkraft kommenterte høringsuttalelsene i mars Z Svorka/Bævra Revisjonsdokument sendt på høring i juni 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NVE har anbefalt at Svorka/Bævra settes i gruppen 1.1 for vassdrag som skal prioriteres for revisjon. Det er et sammensatt trusselbilde i Bævra, med vannkraft som en hovedutfordring. I rapporten 49/2013 er bestandene angitt som god for laks og redusert for sjøørret og på bakgrunn av dette er påvirkningen fra vannkraft vurdert til å være moderat. I et oppdatert lakseregister er det anført at laksebestanden er i dårlig tilstand, mens sjøørretbestanden er redusert. Det kan derfor synes som om påvirkningen fra reguleringen er undervurdert i rapport 49/2013, og det er riktigere å plassere Bævra i kategori 1.1. Søre Sunnmøre vassområde prioriterer tiltak i Mørevassdraget (Austefjordvassdraget/Fyrdselva). Dette vassdraget er i revisjonsrapporten plassert i kategori 2.1 for ikke prioriterte vassdrag. Det har kommet krav om vilkårsrevisjon for Mørevassdraget (brev av ). Det er viktig å presisere at Tussa Energi AS i forbindelse med tiltaksanalysen har meldt fra om at det er aktuelt å gjennomføre tiltak for å hindre stranding av fisk nedstrøms Kolfossen kraftverk, bl.a. installering av omløpsventil. Et slikt tiltak vil trolig også ha positiv effekt for den viktige paddelokaliteten i Lisjevatnet, i nedre del av vassdraget. Nordpadde er ikke en truet art, men paddekolonien kan være den største i Skandinavia og en av de største i Europa. Statens vegvesen har bygget paddetunneler under den nye E39 Kvivsvegen. Nordre Nordmøre vassområde har satt opp tiltak for å bedre vandringsforholdene for fisk i Todalselva. NVE er usikker på hva som ligger i dette tiltaket. Det er bygget ca. 10 terskler i nedre del av Todalselva. Disse ble reparert/bygget om i Store deler av nedbørfeltet til Todalselva er ført over til Driva kraftverk. Vannføringen er redusert med ca. 35 % i forhold til naturlig, ved Kårvatn.

13 Side 13 Varsel om uenighet NVE ber om at våre merknader tas til følge i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Dersom fylkesvedtaket legges til grunn, eller miljømålet GØT for de tre prioriterte vassdragene opprettholdes, vil vi be om at uenigheten blir gjengitt i planen i hht. vannforskriten 26. Handlingsprogram 2016 Vi viser til handlingsprogammet for Dette var ikke en del av den første høringsrunden. NVE har ingen spesielle kommentarer til handlingsprogrammet. Med hilsen Anne Britt Leifseth avdelingsdirektør Rune Flatby avdelingsdirektør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.