Boligpolitisk handlingsplan for Hurdal kommune Saksbehandler: Merete H. von der Fehr

Transkript

1 Boligpolitisk handlingsplan for Hurdal kommune Saksbehandler: Merete H. von der Fehr Arkivkode: 2007/295-1 Tidligere sa,kshehandllli"q, Saksnr: Utvalg: Møtedato: 07/03 Helse og omsorg /16 Formannskap /18 Kommunestyret Orienteringssak Helse og omsorg Orienteringssak Helse og omsorg Drøftingssak Fellesmøte alle utvalg Helse og omsorg Kommunestyret X^mlle'!,dinilOg Bakgrunn l kommunestyrevedtak sak 07/18 av er det gitt et mandat for å utarbeide en boligpolitisk handlingsplan for kommunen, spesielt med henblikk på de unge og vanskeligstilte. Stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte (St. meld. 49, ) oppfordrer alle kommuner til å Jage en tverrsektoriell handlingsplan, der det samlede boligbehovet overfor innbyggere som trenger det offentliges bistand til å skaffe seg og beholde en bolig kartlegges, og tiltak vurderes. En slik plan vil gi kommunen et grunnlag for å utarbeide strategier og tiltak for en god boligpolitikk. Bedre oversikt og styring kan slå positivt ut for kommunebudsjettet, blant annet ved at statlige virkemidler blir utnyttet bedre. Høsten 2005 ble det inngått en avtale mellom KS (Kommunenes Sentralforbund) og stalen ved Kommunal- og regionaldeparternentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Avtalen er gjort med utgangspunkt i St. meld. nr. 23 ( ), På vei til egen bolig. Avtalen forplikter kommunene til å legge til rette for tverrfaglig og helhetlig bistand til personer som har vanskeligheter med å skaffe seg en bolig og å beholde en bolig. Her kan kommunen eksempelvis se beligetablering, tjenesteyting og økonomisk råd og veiledning i en sammenheng.

2 Husbanken tildeler økonomisk støtte og veiledning til denne type planarbeid. Hurdal kommune har fått tilsagn på et tilskudd på kr til gjennomføring av en slik plan. Det er nedsatt en intern kommunal prosjektgruppe som skal utarbeide en handlingsplan, og det er opprettet regionale nettverk styrt av staten ved Husbanken der representanter for Hurdal kommune deltar. Hensikten med en boligpolitisk handlingsplan Målet med en boligpolitisk handlingsplan er å gi: â Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen > Økt kunnskap om statlige virkemidler > En mer samkjørt boligpolitikk de kommunale sektorene imellom > Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse > En mer målrettet og effektiv bruk av ulike virkemidler > Større effektivitet ved å samordne ressursene Økonomiske, sosiale eller fysiske problemer gjør at enkelte mennesker har problemer med å etablere seg i en bolig, eller å beholde den. Den boligpolitiske handlingsplanen er primært rettet mot disse gruppene, men de boligsosiale behovene må ses i lys av den generelle boligpolitikken i kommunen og kommuneplanen. Formålet med planarbeidet er at kommunen skal få et godt styringsverktøy slik at planene skal føre til handling og utvikling. En bred deltagelse fra kommuneadministrasjonen og tett samarbeid med eiendomsutviklere, utbyggere, brukerorganisasjoner og ideelle stiftelser er viktig for å sikre at planene faktisk blir satt ut i livet. Den ferdige planen vil inneholde: 0 > Situasjonsfremstilling > Vurderinger > Tiltak > Oppfølgingsplan En situasjonsfremstilling presenterer statistikk over befolkningen og forventet utviklingsvekst, boforhold og boligbehov for vanskeligstilte i kommunen. Hvor mange boliger er det i kommunen? Hvor mange utjeieenheter har kommunen? Hva er inngangsbilletten til boligmarkedet? Ved å utføre en kartlegging av de vanskeligstilte på boligmarkedet, vil kommunen få dokumentert hvor skoen trykker for denne gruppen. Kartleggingen vil fortelle hvem de vanskeligstilte er, hvor mange de er og hva som kjennetegner deres boligproblem.

3 Fremstillingen kan også omfatte fysisk tilgjengelighet til og i boligene. Det kan være at problemet for kommunen ikke er boligmangel, men at boligene er dårlig egnet for eldre og funksjonshemmede. Kan man bli boende i egen bolig dersom den blir fysisk tilrettelagt? Kommunen kan unngå store nye investeringer ved å satse på bedre tilgjengelighet. Virkemiddelbruken i forhold til behovene er det kommunen blir oppfordret til å foreta vurderinger av. Et viktig spørsmål er da om kommunen klarer å løse behovene med dagens virkemidler? Treffer virkemidlene de målgruppene de er rettet mot? Er kommunen godt nok organisert til å bruke virkemidlene best mulig? Hva må til for at kommunen skal kunne møte fremtidige utfordringer i boligmarkedet? Slike vurderinger gir de folkevalgte i kommunen et bedre grunnlag for å vedta mål og satsningsområder. Organisering av planarbeidet Prosjektet er lagt opp som et administrativt prosjekt og organiseres på følgende måte: Styringsgruppe: Helse- og omsorgsutvalget Prosjektleder: Representant fra Oppvekstetaten Prosjektgruppe: Etatsledere, sosialleder og en representant fra boligkontoret Oppfølging av planen Planen innarbeides i kommuneplanen Behovsrapport hentes årlig fra våre datasystemer Årlig rullering av boligprogram Planen ses i sammenheng med økonomiplan ved årlig rullering 3 Planen koordineres med andre delplaner Planen følges opp i reguleringsplaner

4 Situasjonsbeskrivelse `3.1 Statistikk over befolkningen i Hurdal og forventet utvikling kilde SSB 3.2 Boligsituasjonen for vanskeligstilte grupper i kommunen Sosialt vanskeligstilte Lov om sosiale tjenester (av 1. januar 1993) pålegger kommunen å skaffe midlertidige boliger til personer som akutt blir bostedstøs, og ikke klarer å skaffe bolig selv. Videre skal kommunen være behjelpelig med å skaffe bolig ihht. Lov om sosiale tjenester 3-4. Det er ikke et krav at personen er registrert i folkeregisteret i kommunen. Et sentralt spørsmål, med tanke på boligutviklingen i Oslo og Akershus, er hvem de vanskeligstilte er? Prinsipielt vil dette både være et spørsmål om egenskaper ved individet, men også om forholdet mellom individets ressurser og boligmarkedet. Innenfor enkelte områder av Oslo og Akershus er boligprisene så høye at sel* personer med helt vanlige yrker som bussjåfør, lærer og sykepleier vil kunne betraktes som vanskeligstilt. I vårt distrikt er prisnivået lavere, slik at denne problemstillingen ikke er like aktuell. Gruppen sosialt vanskeligstilte er sammensatt, men felles for mange av dem som trenger hjelp til å skaffe seg bolig er at de har flere sosiale problemer. Svak økonomi er kun ett av flere problemer disse sliter med. Hurdal kommune, ved sosialtjenesten, disponerer i dag ingen boliger som kan leies ut til familier eller enkeltpersoner som av ulike grunner ikke klarer å skaffe seg bolig. En gruppe som henvender seg til sosialtjenesten med spørsmål om hjelp til bolig, er de med svak økonomi kombinert med rusproblemer og/eller psykiske lidelser. En

5 annen gruppe er de med vedvarende svak økonomi, for eksempel trygdede og langtidsmottakere av sosialhjelp. Flyktninger vil være en tredje gruppe. Kommunen har en mindre gruppe med klienter som det er svært vanskelig å bosette fordi disse har problemer med å beholde en bolig. Dette er personer med alvorlige rusproblemer og/eller psykiske lidelser som i tillegg har store adferdsproblemer. Enkelte av disse kan også være lettere psykisk utviklingshemmet. Sosialtjenesten ser at det innenfor denne gruppen vil være personer som er ukjente for kommunens hjelpeapparat, som bor og blir tatt hånd om av familie eller venner. Når deres nettverk forsvinner, vil disse ha behov for en tilrettelagt bolig. Flyktninger Hurdal kommune har de senere årene ikke tatt i mot flyktninger på grunn av manglende kapasitet hva bolig og oppfølging angår. Administrasjonen er bedt om å utrede dette nærmere. Dette innebærer at kommunen må finne boliger til eventuelle flyktninger. Fysisk funksjonshemmede Kommunen har ingen bolig å tilby de fysisk funksjonshemmede i dag. Psykisk funksjonshemmede Kommunen ferdigstilte 2 nye boenheter ved Hurdal helsetunet i Kommunen har nå et boligtilbud til i alt 5 personer med psykisk funksjonshemming. Alle boligene er plassert ved helsetunet, og har en variert utforming med hensyn til størrelse og innhold. En del av boligene er samlokaliserte med fellesfunksjoner, mens andre utgjør mer selvstendige enheter. Personer med psykiske lidelser 191 Kommunen har ingen bolig å tilby personer med psykiske lidelser i dag. Kommunens psykiatriplan ble første gang utarbeidet og vedtatt i Planen skal rulleres årlig. De oppgitte boligbehovene i planen er derfor til enhver tid oppdaterte og reelle så langt kommunen har oversikt. I følge planen for 2008, er det 2-3 personer som har behov for en bolig med personalbase/heldøgnsomsorg. Det vil si boliger der det er personale til stede store deler av døgnet. Eldre Hurdal kommune har de senere år foretatt et stort løft for å styrke eldreomsorgen i kommunen. Det er bygget et betydelig antall omsorgsboliger, boenheter spesielt tilrettelagt for senildemente og et bosenter for den som ikke trenger

6 heldøgnsomsorg, men som tar i bruk ulike kommunale tjenestetilbud etter behov. Alle boligene ligger i tilknytning til Hurdal sykehjem og utgjør Hurdal helsetun. Hurdal kommune har hatt fylkets høyeste andel av aldersgruppen eldre. Denne gruppen er ikke lenger den som vokser mest, og behovet for sykehjemsplasser er derfor ansett som rimelig stabilt. Høsten 2007 ble det foretatt en gjennomgang av Hurdal helsetun, der det ble sett på antall beboere og fremtidig behov. Det fremkom av denne rapporten at kommunen har et behov for 5-7 flere omsorgsboliger. Unge i etableringsfasen Det eksisterer ikke noe kommunalt boligtilbud til unge i etableringsfasen. Det vil si personer under 35 år som skal etablere seg for første gang i egen bolig. Husbanken har for tiden ingen ordninger for bygging av rimelige boliger for denne gruppen. Romerike boligbyggelag (ROBO) har etablert et boligtilbud på Hurdal torg som inneholder lavinnskuddsfeiligheter av ulik størrelse. Felleskostnadene er imidlertid store her, slik at totale bokostnader blir høye. Private utbyggere i kommunen starter opp i løpet av 2008 og vil kunne tilby rimelige, byggeklare tomter av ulik størrelse. Furu eiendom utvikler for salg terrasseleiligheter, småhusbebyggelse og eneboligtomter ved Bundli. Hurdal utvikling AS tilbyr 3-4 roms leiligheter på Hagaholtet. Prosjektutvikling AS tilbyr 20 tomter til småhusbebyggelse ved Brustad. Norgeshus Hurdal utvider Opperudfeltet med nye boliger, som skal inneholde eneboliger, tomanns-, firemanns- og åttemannsboliger. Eksisterende kommunale boliger: Institusjonsplasser Antall 0 Sykehjemsplasser 26 Boliger for eldre og funksjonshemmede Antall Boenheter for senildemente.9 Omsorgsboliger for eldre 10 Botilbud for psykisk utviklingshemmede 5

7 Bosenter for eldre **10 Sum boliger til eldre og funksjonshemmede 34 `9 enheter men 10 beboere. "10 enheter men 12 beboere. Øvrige kommunale boliger Antall Kommunale utleieboliger 3 Organisering av kommunens boligtjenester 0 Plan- og driftsetaten administrerer den kommunale boligmassen. De har oversikt over hvem som til enhver tid er leietaker i de ulike boligene, inngår leiekontrakter, og krever inn husleie. De har dessuten ansvaret for vedlikehold og oppussing av boligene. Reparasjonsutgifter utover vanlig slitasje belastes leietaker. Institusjonsplasser og boliger for eldre og funksjonshemmede fordeles i dag av inntaksteamet ved Helse- og omsorgsetaten. Det er ønskelig å se boligmassen under ett, der den enkelte boligsøkers behov for tilrettelagt bolig og oppfølging i boligen vektlegges mer enn den enkeltes diagnose. Sosialtjenesten disponerer og fordeler ingen boliger i dag, men hvis kommunens øvrige utleieboliger er ledige kan disse benyttes. Helse- og omsorgsetaten har startet et arbeid som tar sikte på å samordne boligfordeling og boligoppfølging for den enkelte beboer. Tanken er at det skal være den enkeltes objektive bolig- og bistandsbehov som legges til grunn ved tildeling av bolig, og ikke personens diagnose. Dette handler i hovedsak om organisering, men også i stor grad om ressurser. Behovet for en slik organisering aktualiseres av psykiatrireformen og av avtalen mellom KS og staten om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Oppvekstetaten har ansvaret for Husbankens låne- og tilskuddsordninger, samt behandling av søknader om bostøtte. Offentlige støtteordninger Gjennomgang av Husbankens ordninger Husbanken har ulike låne- og tilskuddsordninger knyttet til vanskeligstilte grupper og til bestemte boliger. Disse ordningene er beskrevet på Husbankens hjemmeside;

8 Informasjon om de ulike ordningene som administreres av kommunen, finnes på kommunens hjemmeside; Startlån Fra ble ordningen med Startlån innført. Dette er midler staten via Husbanken låner ut til kommunene for videretildeling. Lånet kan gis til kjøp eller oppføring av bolig og refinansiering av dyre boliglån. Kommunen har utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av lån som er vedtatt av kommunestyret og godkjent av Husbanken og revisjonen. Husbankens rolle er å stimulere kommunene til aktiv bruk av låneordningen, samt bistå kommunene i å få til gode boligsosiale resultater i årene fremover. Kommunen bruker i hovedsak Startlån til å hjelpe unge og andre med etableringsproblemer i boligmarkedet. Det vil si de som av ulike grunner har problemer med å få lån i ordinære banker. Størrelsen på lånet avhenger av* betalingsevne og behov. En annen gruppe kommunen tildeler Startlån, er de som står i fare for å miste egen bolig. Startlån brukes da i hovedsak til å refinansiere dyre boliglån, eventuelt andre forbrukslån for å styrke økonomien. Startlån har en gunstigere rente og avdragsordning enn de ordinære bankene Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til etablering skal bidra til at husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Tilskuddet kan gis til finansiering av ny bolig og utbedring av dagens bolig. Kommunen følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av tilskudd. Hver enkelt søker kan motta inntil 30 % av kjøpe- eller byggekostnadene i tilskudd. Tilskuddet er streng* behovsprøvd og midlene vi mottar fra Husbanken er svært begrenset. Det er derfor svært få som blir tildelt et slikt tilskudd hvert år Boligtilskudd til tilpasning Tilskuddet tildeles primært husstander som på grunn av funksjonshemming eller bevegelsesvansker har behov for spesialtilpasning eller mindre utbedring av boligen. Det kan også tildeles økonomisk vanskeligstilte som er blitt pålagt utbedring av bolig eller eiendom. Kommunen følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av boligtilskudd til tilpasning.

9 4.1.4 Bostøtte Bostøtte er en statlig ordning som administreres av Husbanken og kommunene. Den skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en kvalitetsmessig god bolig. Bostetten er en rettighet den enkelte har dersom kravene til bolig og inntekt er oppfylt. Det er viktig at kommunens tjenesteapparat kjenner til ordningen, slik at de som kan ha krav på bostøtte får det. Bostøtten kan bidra til å redusere kommunens utgifter, spesielt innen sosialtjenesten Oppstartstilskudd Formålet med oppstartstilskudd er å stimulere kommunene til å opprettholde tilbudet om sykehjemsplasser og boliger tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg lokalt. Tilskuddet skal sette kommunene i stand til å bygge, kjøpe eller utbedre sykehjem og omsorgsboliger ut i fra lokale behov. Kommunene søker om tilskuddet og er mottaker av midlene. Tilskuddsordningen er todelt. Det kan gis et oppstartstilskudd i forbindelse med låneopptaket for bygging, kjøp eller utbedring. Videre kan det gis et kompensasjonstilskudd til renter og avdrag i forbindelse med låneopptaket. Tilskudd fra Sosial - og helsedirektoratet I tillegg til Husbankens støtteordninger tildeler Sosial- og helsedirektoratet midler til blant annet gruppen bostedløse. Direktoratet har øremerket midlene til etablering av et boligtilbud, og midler til oppfølgingstjenesten av disse boligene. Det siste er avgjørende for at disse brukerne skal kunne bo fast over tid Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunen Den største delen av dette tilskuddet overføres kommunene som øremerkede tilskudd gjennom opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid. Tilskuddet skal blant annet benyttes til å styrke hjemmebaserte tjenester og boligveiledning Tilskudd til rusmiddeltiltak Denne tilskuddsordning skal styrke kommunens rusmiddelarbeid. Noe av midlene er satt av til samarbeid med frivillige organisasjoner. Tilskuddet skal bidra til å øke kommunens kapasitet når det gjelder tiltak som vil gi rusmiddelmisbrukere et mer helhetlig tjenestetilbud knyttet til helse, bolig, økonomisk- og sosial fungering. Tilskuddet er nærmere beskrevet i rundskriv IS

10 4.2.3 Tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelbrukere Tilskuddet er etablert i forbindelse med regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Prosjekt bostedsløse er en del av planen. Prosjektet skal bidra til tiltak som vil forebygge og bekjempe bostedsløshet. Målgruppen her er primært de største byene i Norge, kommuner med over innbyggere og kommuner anbefalt av Fylkesmannsembete. Det er helt avgjørende at tiltakene er forankret i kommunens planer Tilskudd til ressurskrevende brukere Tilskuddsordningen ble opprettet i 2004 og er spesielt øremerket ressurskrevende brukere. Formålet er å sikre brukerne et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomi. Målgruppen omfatter både psykisk og fysisk funksjonshemmede, rusmiddelbrukere og psykiatriske pasienter. 4.3 Bruken av sosial- og helsedirektoratets tilskuddsordninger Tilskuddsordningene som er kort skissert over, tildeles ut i fra ulike kriterier. Bortsett fra tilskudd til psykisk helsearbeid, som kommunene tildeles etter en bestem nøkkel for beregning, må det søkes særskilt om de andre tilskuddene. Vurderinger Behovsvurderinger Det å opprette nok boliger til personer med ulike sosiale problemer er en stor utfordring for kommunen. Etablering av slike boliger byr på praktiske utfordringer når det gjelder plassering, utforming, finansiering og ikke minst oppfølging i form av miljøarbeid og boveiledning. Anslagene over boligbehovet er gjort av fagfolk med god kjennskap til situasjonen i de aktuelle gruppene. Det vil i tillegg være husstander med boligproblemer som ikkø hjelpeapparatet ikke kjenner til. Enkelte av de personene som trenger kommunens hjelp til å skaffe seg en bolig og som har sammensatte problemer, vil kunne være nevnt i flere av de nedenforstående grupper. Prioriteringer Det er nærliggende å prioritere grupper som har lovfestede rettigheter når det gjelder bolig. Lov om sosiale tjenester 4-2 bokstav d) sier noe om hva de sosiale tjenester skal omfatte; "plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det pga. funksjonshemming, alder eller andre årsaker". Dette gjelder personer med alvorlige psykiske lidelser som ikke lenger har institusjonsplass i spesialisthelsetjenesten, personer med psykisk

11 utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede og eldre. Under "andre årsaker" hører personer med store sosiale problemer, ofte med rusmisbruk. Det å sørge for at personer med akutt boligkrise får tak over holdet bør være en prioritert oppgave, både av økonomiske og menneskelige hensyn. Midlertidige og kostbare løsninger, som for eksempel campinghytter, bør erstattes av mer varige og hensiktsmessige tiltak. Kommunen har ansvaret for å gi et midlertidig behandlingsog boligtilbud i påvente av plass i spesialisthelsetjenesten. Det følger av Lov om sosiale tjenester 6-1, 3. ledd Boliger til sosialt vanskeligstilte I følge sosialtjenesten vil det til enhver tid være et behov for et sted mellom 2-4 boliger. Gjerne 2 små enheter for enslige og par, og 1-2 større boliger for familier. Dette er ofte personer som ikke har muligheter i det ordinære boligmarkedet på grunn av rusmisbruk, kriminalitet ogleller annen avvikende adferd. Disse boligene bør opprettes som transittboliger med begrenset botid på 1-2 år. Etter transittbolig kan de, som er i stand til det, etableres i egen bolig med hjelp av Husbankens låneog tilskuddsordninger. Denne gruppen kan i tillegg ha behov for oppfølging fra miljøarbeidere og boveiledere. Kommunens utleieboliger er i dag langtidsbesatt, det er derfor behov for nye boliger. Ulike modeller kan løse denne gruppens boligproblem. En mulighet vil være å etablere enkeltstående, små hus der flere kan samlokaliseres med litt "luft' i mellom. Et annet alternativ kan være et hybel- eller leilighetsbygg. Dette kan dekke behovet for enslige som midlertidig trenger oppfølging av helse- og sosialtjenesten. Tanken er at dette tilbudet skal kunne bli et alternativ til campingplassen og andre i akutt krise. De bør ligge i nærhet til butikker og offentlig kommunikasjon, slik at man ikke blir avhengig av bil. Boliger til flyktninger Boligbehovet til flyktninger som kommunen eventuelt skulle motta, vil dekkes innenfor boligmassen kommunen fordeler. Boliger til personer med fysiske funksjonshemninger l følge konsulent for funksjonshemmede er det 3 personer som i løpet av 2008/2009 vil ha et behov for en tilrettelagt bolig med oppfølging fra Helse- og omsorgsetaten. Disse boligene bør ligge i gangavstand til helsetunet. Fra 2009 og frem til 2014 vil antallet ligge rundt 10 personer, hvorav 7 vil ha behov for oppfølging. Frem til 2024 øker antall personer til 13 og 10 av disse vil ha behov for oppfølging.

12 Boliger til personer med psykisk utviklingshemming Kommunen har i dag 5 bebodde leiligheter ved helsetunet for denne gruppen. Her kan tilbudet tilrettelegges etter behov. Boliger til personer med psykiske lidelser I psykiatriplanen fremkommer det et behov for tilrettelagte boliger med boveiledning for 2-3 personer. Dette bør være leiligheter som leies ut for kortere perioder. Beboerne har gjerne en egen permanent bolig, men trenger til tider boveiledning i en bemannet og tilrettelagt bolig. Boliger til eldre Det står på venteliste til en omsorgsbolig i dag. Det er planlagt å utvide tilbudet på helsetunet med 5-7 boliger i løpet av Tilbudet for øvrig består av 9 små innskuddsboliger som ligger i gangavstand til helsetunet. Disse eies og driftes av Mjølnerhaugen borettslag, som i dag består 64 medlemmer. I tillegg til innskuddet kommer en husleie til dekning av felleskostnader. De eldre ønsker boenheter i nærheten av helsetunet med tanke på kommunens tjenestetilbud. Det vil være både tids- og ressursbesparende for helse- og omsorgsetaten å ha disse i nærheten. Tiltak - Handlingsplan Hurdal kommune ønsker å fortsette den utstrakte bruken av Husbankens tilskuddsog låneordninger, samt Sosial- og helsedirektoratets ulike tilskuddsordninger for å hjelpe vanskeligstilte til å kunne bo på en respektabel måte. Kommunen kan gjennom dette bidra til en aktiv og sosial boligpolitikk. Sosialt vanskeligstilte Avtalen mellom KS og staten, om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, krever en bedre samordning av det kommunale tjenestetilbudet og en økt oppmerksomhet på virkemidler som kan bidra til færre utkastelser. Resultatet kan bli at flere få bo trygt og varig. Flyktninger Boliger til flyktninger bør integreres i den ordinære boligmassen. Fysisk og psykisk funksjonshemmede Boligbehovet til denne gruppen søkes dekket ved kommunale boliger og privat bygging/etablering av selveierboliger.

13 Personer med psykiske lidelser Boligbehovet bør utredes nærmere og i henhold til psykiatriplanen. Eldre Boligbehovet bør utredes nærmere og i henhold til eldreplanen og planlagte ny boliger. Mjølnerhaugen borettslag har fremmet et ønske overfor kommunen om tomter til flere innskuddsboliger. Ungdom i etableringsfasen Boligbehovet dekkes ved privat bygging/etablering av selveierboliger, I tillegg bør det utredes et boligprosjekt øremerket ungdom, der kommunen eller private aktører søker lån og tilskudd gjennom Husbanken. Dette kan være lavinnskuddsboliger. Startlån og tilskudd gjennom kommunen tas i bruk. Is Konklusjon Denne boligpolitiske handlingsplanen er resultatet av en prosess der fagpersoner i kommunen, alle politiske utvalg, eldrerådet og råd for funksjonshemmede har vært involvert. Den boligpolitiske handlingsplanen skal innarbeides i kommuneplanen og økonomiplanen. I arbeidet med planen har vi vurdert følgende: hva som ønskes oppnådd for kommunenes innbyggere brukerne av kommunens tjenester hvordan tjenesten skal utøves fra kommunens side hva som kreves av organisasjonen Hurdal kommune 10 hvilke økonomiske mål som skal oppnås Resultatene kan oppsummeres slik: Samfunn Brukere Tjenester Organisasjon Økonomi MAL Tilrettelegge Mest mulig Et bredt og variert En god og En god tjenestetilbudet, selvhjulpne boligtilbud. tilgjengelig forutsigba Hva slik at Hurdal brukere. informasjon til økonomi. ønsker blir et godt sted eksisterende vi å a bo. og nye oppnå? innbyggere.

14 Skape vekst. Få flere unge til bygda. TILTAK Utrede hvilket Kartlegge hvilke Avklare hvilke Kommunens God nivå brukere vi har i tjenester kommunen hjemmeside økonomisti Hva må kommunens dag, og hvilke vi tilbyr i dag og hva på internett og vi da boligtilbud får fremover. behovet blir må styrkes for planlegginc lykkes med? ligger på i dag, fremover. å øke og Tilrettelegge slik og hva behovet bedre at brukerne skal Bygge/tilrettelegge blir fremover. informasjonen bli mest mulig for omsorgsboliger til innbyggere selvhjulpne. sentralt i bygda. og potensielle Påvirke/stimulere Gode og tydelig innflyttere. utbyggere gjennom reguleringsplanen. retningslinjer for kommunens tjenestetilbud. Øke utlånsrammen for startlån. Styrke økonomisk rådgivningstjenesten. Oki