Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE?"

Arthur Berg
5 år siden
Visninger:

1 Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE? Hvordan kan vi opptre for å forløse hverandres store potensialer?

2 Ny og varm men hva så?

Etter Skoletid Les i Re Slagene på Re Aktiv i Re - ART 16-23 Somi Trygge

3 Etter Skoletid Les i Re Slagene på Re Aktiv i Re - ART Somi Trygge lokalsamfunn Sandbøtter til eldre Fixit Doit Rusprosjekt Aktive barn og matkurs Frisklivssentral

4 HVA GJØRE VI? Statistikken pekte i feil retning Jo vi tar på joggesko og løper enda fortere Resultat: Høyt sykefravær Bakpå i tjenestene Økte kostander

5 Psykiske lidelser vår tids største helseutfordring Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom 50 prosent mer enn all hjertesykdom Står for 40 prosent av sykefraværet 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår.

6 Strukturelle utfordringer Økende grad av spesialisering Økende grad av kontroll Statlige satsinger som styrer i ulike retninger Frie markedskrefter utfører oppgaver for det offentlige, jmf barnevernprofitørene Mandag Morgen: Brennende plattform av trender som er motstridende

7 Data vi samler: Data vi BURDE samle: Oppmøte deres historie evaluering deres pasjon/drømmer karakterer deres interesser orden og oppførsel deres mål Ref: Larry Esp, PhD, Canada

8 Tverrfaglig samarbeid

Et gram forebygging er mer verdt enn et tonn behandling. A.

9 Helsemyndighetenes klare anbefalinger Fra reparasjon (lite effektivt og svært kostbart) til forebygging. Et gram forebygging er mer verdt enn et tonn behandling. A. Bjørndal - direktør ved stiftelsen Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion øst og sør og professor ved Universitetet i Oslo.

10 Vi må tenke nytt om det vi har glemt å tenke på (Camilla Stoltenberg, dir. Folkehelseinstituttet)

11 Helsemyndighetenes klare anbefalinger Fra smågruppetiltak til universelle tiltak Alle barn og unge Skape kulturer der alle er opptatt av å ville hverandre vel. Utløser de enorme ressursene vi har til å skape en inkluderende miljø.

12 SMART kompasskurs S styrkefokus M medvirkning A anerkjennelse R relasjoner T - trening SMARTe verktøy og metoder Barn, unge og voksne er opptatt av å spille hverandre gode. Sammen skaper miljøer der ALLE opplever engasjement, livsglede og håp

13 SMART Forskning SMART kommune Styrkefokus Medvirkning Anerkjennelse Relasjoner - Trening Ledelse Ledere, mellomledere og tillitsvalgte Oppvekst Barnehager og skoler Ungdom Ungdomsskol e og videregående Relasjon Foresatte Barnevern Utsatte familier

14 Livsmestring og helse (s. 11) Rammeplanen for barnehagen «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon». «Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen». «Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barn kan prøve ut ulike sider ved samspill, felleskap og vennskap». Barns medvirkning (s.27) «Alle barn skal oppleve å få innflytelse på det som skjer i barnehagen».

15 Fremtidens skole» (NOU 2015: 8) framhever fire kompetanseområder som særlig viktige framover: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å utforske og skape Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta. ManpowerGroup spurte arbeidsgivere i 42 land, deriblant Norge, om hvordan digitalisering vil påvirke deres hverdag de neste to årene. Blant annet svarer de på hvilke egenskaper som er viktigst i det digitale arbeidslivet. Konklusjonen er tydelig: De tre viktigste egenskapene arbeidsgivere ser etter er kommunikasjon, samarbeidsevner og problemløsning.

18 På hvilken måte kan vi bidra til å styrke barns selvfølelse? Mindre fokus på prestasjoner og utseende, mer fokus på gode egenskaper. Ved gode prestasjoner rose veien dit. Ved fiasko, mer fokus på hva som har vært bra og hva kan vi lære av dette. Våre daglige samtaler: Hva er det beste som har skjedd i dag? Hva likte du best osv. Når vi skal rose adferd så bør den være konkret og adferds spesifikk: Du var flink til å Da kan barnet gjenta handlingen. Stanse dårlig adferd.

19 Ros: så flink du er, så pen du er i dag, ja det var fin tegning du laget der, flink å spise, sitte stille, leke pent Ytre vurdering, vi stiller oss til doms. Godt ment, men styrker ikke selvfølelsen. Avhengighetsskapende

20 Mennesker som bruker sine styrker (Linley m.fler 2010) Er lykkeligere Har det bedre med seg selv Har høyere selvfølelse Har mer energi og er mer vitale Opplever mindre stress Vil med større sannsynlighet nå sine mål.. Presterer bedre på jobben Er mer engasjert på jobben Utvikler seg selv og vokser raskere enn andre Lever lenger Blir mindre syke

21 martoppvekst.no Drømmeklassen Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Her opplever ALLE supertrivsel og masse spennende læring. Du gleder deg hver dag til å komme på skolen og gruer deg til skoledagen er over.

22 martoppvekst.no Fase 2: Oppdage forske på tidligere suksesser. Anerkjennende intervju oppdaget følgende suksessfaktorer

23 martoppvekst.no Drømmeklassen Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Her opplever ALLE supertrivsel og masse spennende læring. Du gleder deg hver dag til å komme på skolen og gruer deg til skoledagen er over.

24 Fase 3: Vi skaper felles drømmer eller frukter som skal høstes.

25 Fase 4 og 5. Vi designer og realiserer ved bruk av veikart.

26 Realisering: Veien mot drømmeklassen skapes sammen med elevene gjennom TRENING.

27 - Samarbeidende praksis i en barnevernkontekst

28 1. Innledende 2. Hoveddel 3. Avsluttende Oppstartsmøte Anerkjennende refleksjon Styrkebaserte foreldresamtaler styrkespotting Kreativ og formålsdrevet anvendelse av metodikk (COS, PMTO, ICDP ++) SMART samarbeidsmøte SMART husregler SMART Relasjon Mål: Bygge tillit Inngi håp Samskape rammer og mål Mål: Samforskning med familien for å finne den enkelte families vei til mestring av omsorgsoppgavene. Mål: Ny og bedre familiepraksis for den enkelte familie og det enkelte barn. - Gjennom ny innsikt og nye erkjennelser skapes en 2.Ordens forandring

29 Samarbeidende praksis i oppstartsmøte Forberedelse - mindre på innhold, mer på prosess «Hvis dette møtet har vært nyttig for bvt/foreldrene/smart barnevern og bidratt til å fremme håp og optimisme for det arbeidet som skal starte opp hva har vi gjort?» Introduksjon hele mennesker, ikke cv Samskaping av rammer og innhold tiltaksplan: «hvis dette tiltaket virkelig har vært nyttig og skapt gode endringer i deres familie, hva har skjedd da?» Hvem skal involveres? Hvor skal vi møtes? Hvor ofte skal vi møtes? Hvor lenge skal vi holde på? Hva skal vi holde på med? Hvordan vet vi når vi skal avslutte? Anerkjennende refleksjon som oppsummering

30 Styrkefokusert familiesamtale

FAMILIESAMTALE - STYRKESPOTTING Gutt 6 år Jente 9 år

han spør om alt jeg driver med, og da er han søt!

seg selv og syns at hun er flink til mange ting.

31 FAMILIESAMTALE - STYRKESPOTTING Gutt 6 år Jente 9 år Jente 11 år Fra søster 9 år: «Han er nysgjerrig fordi han spør om alt jeg driver med, og da er han søt!» Fra bror: «Hun har selvtillit fordi hun har tro på seg selv og syns at hun er flink til mange ting.» Fra bror: «Ansvarsbevissthet fordi hun er flink til å passe på meg.»

32 Suksesshistorier å lytte på to plan Det eksplisitte Å lytte etter ressursene i familien Å lytte etter mestringserfaringene Å lytte etter det som gir energi til endringsarbeidet Det implisitte: Å lytte etter verdier og idealer Å lytte etter tidligere erfaringer Å lytte etter familiens iboende forståelser Å lytte etter det som er innenfor rekkevidde, og utenfor

33 Målrettet og samarbeidende praksis

35 Samarbeidende praksis i evaluering 1. Familien vurderer egen måloppnåelse 2. Familien beskriver familieklima før og etter 3. Familien vurderer samarbeidet med tiltaket

36 Etter SMART bv Før SMART bv

37 6 mnd 12 mnd 18 mnd

38 SMART samarbeidsmøte

39 SMART Helse

40 Hva legger du i smart oppvekst? Hva kjenner vi oss igjen i? Hva er overførings verdien for oss?

43 Slutt workshop

44 Plenum

45 Vannhullet Finn en kollega fra samme kommune eller som du har lyst å prate med. Hva inspirerte deg på workshoppen? Hva tar du med deg hjem?

oppvekst bok 3, 8 og 9 år SMART oppvekst bok 4, 10 13 år SMART

46 SMARTe verktøy utviklet i Re SMARTe små 0 4 år under arbeid SMART oppvekst bok 1, 4 og 5 år SMART oppvekst bok 2, 6 og 7 år SMART oppvekst bok 3, 8 og 9 år SMART oppvekst bok 4, år SMART ungdom, år SMART nøkkelknippe SMARTe plakater SMART relasjon, foreldrebrosjyre

48 Foreldremøte 2.trinn Tema 6 Godt samspill skapes ved å sette grenser med omsorg og kjærlighet

49 SMART relasjon - et tverrfaglig utviklingsprosjekt i Re SMART relasjon henvender seg til alle voksne som er nære personer i barns liv, men primært fokus på forelderbarn-relasjonen. Foreldres relasjonskompetanse legger grunnlaget for barns mulighet for å utvikle seg til trygge og robuste mennesker som tåler det livet måtte by på. Hvorfor? For å gi foreldre styrket tro på egne foreldreferdigheter og samtidig inspirere til enda mer bevissthet om relasjonens betydning for barns utvikling.

50 Tema 6: Sette grenser med omsorg og kjærlighet Låt av Oscar Danielsson, versjon av Eva Weel Skram

51 Refleksjon Grenser er trygge forutsigbare rammer som ditt barn kan vokse og utvikle seg i. Grenser er for eksempel dagligdagse rutiner - som måltider, leggerutiner, leksearbeid. Det bør legges vekt på at grensesetting er en form for omsorg hvor den voksne tar en del ansvar fra barnets skuldre. Nevn noen dagligdagse rutiner som dere har hjemme som du tenker kan være med på å gi barnet ditt trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Etter at alle har tenkt litt snakker man enten sammen to og to eller sammen med alle rundt bordet. Avslutt med noen synspunkter høyt i plenum.

52 Drøm - Veikart

Like dokumenter

Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen,

Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen, Hvis du søker jobb i Barn og unge i Re kommune ville dette være det første spørsmålet du fikk på intervjuet: Kan du fortelle