SMART folkehelse i Re kommune Vidar Bugge-Hansen, Bjørn Hauger og Elisabeth S. Paulsen

Transkript

1 SMART folkehelse i Re kommune Vidar Bugge-Hansen, Bjørn Hauger og Elisabeth S. Paulsen

2 «Det kreves en hel kommune for å oppdra et barn» En klar målsetting for norsk folkehelsepolitikk er at vi skal forebygge mer, for å reparere mindre (Stortingsmelding nr. 16, 02/03, Resept for et sunnere Norge). Camilla Stoltenberg: Vi vet mindre om tiltak enn om beskrivelse av situasjonen. Vi må tenke nytt om hva det er vi har glemt å tenke på

3 En utfordring Snu deg til sidemannen Hvordan ønsker du at andre skal opptre for at du skal føle deg anerkjent, sett og føle deg vel? Snakk sammen 2 min.

4 Fortellingen om kommunen med et stort Ramnes + Våle = Re Ny og Varm

5 Ny og varm men hva så? Fleksibel Inkluderende Respektfull

6 Nyskapende og framtidsretta Etter Skoletid Les i Re Slagene på Re Aktiv i Re - ART Somi Trygge lokalsamfunn Sandbøtter til eldre Fixit Doit Rusprosjekt Aktive barn og matkurs Frisklivssentral Barnas Aurora fattigdomsprosjekt

7 Men statistikken pekte i feil retning HVA GJØRE VI DA? Jo vi tar på joggesko og løper enda fortere Vi gjør mer av det samme som ikke fungerer Resultat: Bakpå/Fristbrudd i tjenestene Økte kostander Høyt sykefravær

8 Vi må ha nye linser

9 Helsemyndighetenes forskningsbaserte råd er: Sats på universelle tiltak mye mer effektivt enn differensierte tiltak rettet mot enkeltgrupper Forebygge - Starte tidlig. Reparasjon er kostbart og lite effektivt Helsefremmende innsats rettes inn mot barnets naturlige arenaer: hjem, barnehage, skole, SFO. Lite effektivt med spesialister som reparerer. Bygge mental kapasitet har større effekt enn å rette tiltak mot psykiske lidelser. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 % mer enn all kreftsykdom, 50 % mer enn all hjertesykdom, Står for 40 % av sykefraværet og 40 % av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Re kommune - smartoppvekst.no

10 Rådmannen oppretter prosjektgruppe 8 ansatte fra barnehage, skole, helsestasjon, familiesenteret, barnevern, Aktiv i Re, dro til Lampeland og så lyset Starten på SMART oppvekst Vi fikk i oppdrag: Bedre tverrfaglig samarbeid, Forebygge Tenke nytt Minske antall barn som strever Redusere kostander

11 Noen inspirasjonskilder Positive psykologi Et språk for styrker (VIA strength) ( Phd.Martin Seligman ) Broaden and build, theory building positive emotions (Phd.Babara Fredricson) 5 : 1 Appreciative Inquiry (Phd. David L. Cooperrider og Phd.Diana Whitney) - Systematisk opptagelse aksjonsforskning - av hva det er som gir liv til et organisasjon når den er på sitt mest effektive og mest konstruktive gjennom fokus på styrker. - Sosial konstruksjonisme, ( Phd. Kenneth Gergen) ART (Phd. Arnold P. Goldstein) Aggression replacement training, a multi modalt program. Sosiale ferdigheter, sinnekontroll og morals resonering.

12 Vi stilte ett fokus spørsmål Hvordan kan vi sammen skape et miljø som gjør at barn unge og voksne blomstrer og mestrer sine liv?

13 Skapte en felles drøm

14 Barnehager og skoler Hjem og Fritid Tverrfaglig samarbeid 1.1. Høy kompetanse blant voksne om SMART 2.1.Alle foreldre skal ha kunnskap om hva SMART er Alle som jobber med barn og unge har god kompetanse om SMART og er trygge i anvendelsen Barn og unge har ut fra egne forutsetninger god sosial kompetanse 1.3. Ingen mobbing i Re 2.2 Godt samarbeid og god informasjon rundt barn og unge 2.3 Re har fritidstilbud der de frivillige er gode til å se hvert enkelt barns styrker og tilrettelegger for mestring 3.2. Alle som møter barn og unge i Re kommune møter dem med positivt fokus gjennom AI / SMART tankesettet

15 SMART Tankesett, kompasskurs verdier S styrkefokus M medvirkning A anerkjennelse R relasjoner T - trening Verktøy Metoder Sammen skaper vi miljøer som engasjerer, gir pågangsmot, livsglede og håp i hverdagen. Re kommune -

16 SMART SMART Forskning Folkehelse - kommune Styrkefokus Medvirkning Anerkjennelse Relasjoner - Trening Ledelse Ledere, mellomledere og tillitsvalgte Oppvekst Barnehager og skoler Ungdom Ungdomsskole og videregående Relasjon Foresatte Barnevern Utsatte familier

17 HVA ER SMART Med prosjektleder Vidar Bugge-Hansen

18 SMART Tankesett, kompasskurs verdier S styrkefokus M medvirkning A anerkjennelse R relasjoner T - trening Verktøy Metoder Barn og voksne er opptatt av å spille hverandre gode, (mikroferdigheter i alle våre møter) slik at engasjement, livsglede og håp preger hverdagen til ALLE barn, deres foreldre og ansatte. Re kommune - smartoppvekst.no

19 Re kommune - Smartoppvekst.no

20 Re kommune - Smartoppvekst.no

21 Karakteregenskapene Få et fellesspråk om det viktigste i livet Identifisere egne og andres styrker Skape miljøer der barn og voksne ser hverandres styrker og spiller hverandre gode Bruke sine styrker så mye som mulig i daglige situasjoner gjerne i nye situasjoner. Re kommune - Smartoppvekst.no

22 Øvelse Hvilke karakteregenskaper synes du blir brukt i denne historien. Samtal litt sammen to og to. På hvilken måte tenker du egenskapen ble brukt? Re kommune - Smartoppvekst.no

23 SMART språket innført i barnehagen og barneskolen Youtube: Smart oppvekst KS læring Finn kurs og dokumentasjon Inkluderende felleskap SMART i klasserommet Gå til påmelding Re kommune - Smartoppvekst.no

24 SMARTe verktøy utviklet i Re SMARTe små 0 4 år under arbeid SMART oppvekst bok 1, 5 år SMART oppvekst bok 2, 6 og 7 år SMART oppvekst bok 3, 8 og 9 år SMART oppvekst bok 4, år, oppstart høsten 2016 SMART ungdom, år SMART nøkkelknippe SMARTe plakater Re kommune - Smartoppvekst.no

25 ART - Multimodalt program bestående av 3 komponenter Sosiale ferdigheter (atferd) Spesifikk trening Sinnekontroll (emosjoner) Spesifikk trening Moralsk resonnering (kognisjon) Spesifikk trening Re kommune - Smartoppvekst.no

26 Appreciative Inquiry Ordet appreciate Verdsette, anerkjenne det beste i mennesker og verden rundt oss, få noe til å øke i verdi. Ordet inquiry Utforske, oppdage, stille spørsmål og være åpen for å se nye muligheter. Studie på Høgskolen Sørøst-Norge Re kommune - Smartoppvekst.no

27 Re kommune - Smartoppvekst.no

28 Godfotteorien til Nils Arne Eggen er SMART Postulat: «Det er viktig å gå på banen å gjøre så godt du kan, men det er enda viktigere å gjøre medspillerne dine gode. De beste resultatene oppnås i gode og sterke kollektiv.» Så da handler det om å: Identifisere egne og andres styrker Skape barnehage- og skolemiljøer der barn og voksne ser hverandres styrker og er opptatt av å spille hverandre gode Re kommune - Smartoppvekst.no

29 Her er fire eksempler SMART ringen Hemmelig venn på SMART måte. Foreldresamtalen Glisebok Re kommune - Smartoppvekst.no

30 Drømmeklassen Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Her opplever ALLE supertrivsel og masse spennende læring. Du gleder deg hver dag til å komme på skolen og gruer deg til skoledagen er over. Re kommune - Smartoppvekst.no

31 Fase 2: Oppdage forske på tidligere suksesser. Anerkjennende intervju oppdaget følgende suksessfaktorer Re kommune - Smartoppvekst.no

32 Fase 3: Vi skaper felles drømmer eller frukter som skal høstes. Re kommune - Smartoppvekst.no

33 Fase 4 og 5. Vi designer og realiserer ved bruk av veikart. Re kommune - Smartoppvekst.no

34 Realisering: Veien mot drømmeklassen skapes sammen med elevene gjennom TRENING. Re kommune - Smartoppvekst.no

35 For mye - for lite - passe Re kommune - Smartoppvekst.no

36 Re kommune - Smartoppvekst.no

37 Re kommune - Smartoppvekst.no

38 Re kommune - Smartoppvekst.no

39 Re kommune - Smartoppvekst.no

40 Re kommune - Smartoppvekst.no

41 Flott å se hvor stolte barna er over styrkene foreldrene har gitt de. Plakatene henger synlig på avdelingen slik at barna kan gjenfortelle sin historie og sin styrke til alle små og store som er innom. Snakk om gjentatt lykke Re kommune - Smartoppvekst.no

42 Re kommune - Smartoppvekst.no

43 Ansatte er også opptatt av å spille hverandre gode Re kommune - Smartoppvekst.no

44 Re kommune - Smartoppvekst.no

45 SMART ungdom Hvordan kan vi sammen skape klassemiljøer der ungdommen forsker på styrker og verdsetter forskjeller? Hvordan kan vi forløse ungdommens potensialer i stedet for å løse deres problemer? -slik at engasjement, livsglede og håp preger hverdagen for ALLE. Re kommune - Smartoppvekst.no

46 En SMART drøm: Vi ansetter en SMART utgave av Asbjørnsen og Moe som reiser rundt og samler på all SMART praksis i Norges vidstrakte land. Re kommune - Smartoppvekst.no

47 SMART kurs på KSLæring Språk som fremmer inkludering Dialogverktøy og personlige styrker Re kommune - Smartoppvekst.no

48 Nå har smart oppvekst nådd Uganda Katwe-Re barnehjem og Lake Katwe secondary Re kommune - Smartoppvekst.no

49 Hjemmeside: Facebook: Smartoppvekst Forum, gruppe for deling Youtube: SmART oppvekst SMART kurs for barnehager og barneskoler 30.august SMART ungdom - kurs 27.september Re kommune - Smartoppvekst.no

50 SMART relasjon 6 temaer som fremmer relasjonen Vis at du bryr deg Vis interesse for hva barnet/ungdommen gjør og er opptatt av Hjelp barnet/ungdommen å lære å regulere følelser Anerkjenn styrker og god adferd Gjør ting sammen Sett grenser med omsorg og kjærlighet Re kommune - Smartoppvekst.no

51 SMART relasjon Samspill og relasjoner mellom mennesker kan sammenlignes med å danse. Det handler om å finne en felles rytme der alle kan bidra på sin måte. Dansen kan av og til komme ut av rytme. Hvordan kan vi så komme inn i en felles rytme igjen? Med god regi fra de voksne kan man finne igjen en felles takt, også i faser av livet der barnet eller ungdommen prøver å løsrive seg fra hjemmets dansepartnere. Når man på hjemmebane har lært seg å danse, er det mye enklere å by opp andre til dans. Re kommune - Smartoppvekst.no

52 Modell for å involvere ALLE foreldre i Re kommune. Teoretisk grunnlag - Hjernens utvikling - Tilknytningsteori - Mentalisering - Circle of Security - ICDP - Positiv psykologi - Foreldreledelse Foreldre heftet Skoler og barnehager 15/15 + utvida Skal gi håp og tro på egne foreldreferdigheter PPT, Barnevern, Helsestasjonen, Familieteam finner sin måte å bruke brosjyra på i familieveiledning Re kommune - Smartoppvekst.no

53 SMART relasjon Eksempel på foreldre møte. 4.trinn: Godt samspill skapes ved å 1) Vise at du bryr deg

54 Det er kanskje lett å kjenne seg litt igjen her Re kommune - Smartoppvekst.no

55 Spørsmål 1: Din evne til å bry deg om barnet ditt er viktig for barnets selvfølelse og dets evne til å bry seg om andre. Det handler ofte om de små møtene i hverdagen der et ei hei, et smil, en takk, et nikk osv kan ha meget stor betydning. Tenk igjennom og noter små ting som du gjør i daglig samvær med ditt barn der du viser at du bryr deg om det. Etter at alle har tenkt litt snakker man enten sammen to og to eller sammen med alle rundt bordet. Avslutt med noen synspunkter høyt i plenum. Re kommune - Smartoppvekst.no

56 Spørsmål 2: Barnet har sin verden ofte fylt med skole, venner, fritidsaktiviteter i tillegg til alt som skjer i og rundt familien. Med økende alder blir verden utenfor familie viktigere og viktigere, spesielt forholdet til jevnaldrende av begge kjønn. På hvilken måte viser du at du bryr deg om livet utenfor familien? Tenk igjennom og noter noen stikkord. Etter at alle har tenkt litt snakker man enten sammen to og to eller sammen med alle rundt bordet. Avslutt med noen synspunkter høyt i plenum. Re kommune - Smartoppvekst.no

57 Spørsmål 3: Barnet trenger en trygg base som det kan komme til når livet er uforståelig eller følelsene tar overhånd. Det kan også gi seg utslag i uønsket adferd. Denne basen har du mange ganger vært. Men egen dagsform og omstendighetene vi er i avhenger ofte om vi klarer dette på en oppriktig og god måte. Tenk igjennom og noter hva du gjør eller hvordan du møter barnet når du føler at du lykkes? Re kommune - Smartoppvekst.no

58 Hvordan skape varige endringer i oppvekstmiljøene til barn og unge v/ Sosiolog og phd. kandidat Bjørn Hauger

59 Hvordan skape varige positive endringer i oppvekstmiljøene til barn og unge? Styrkebasert tilnærminger et ungt fagfelt under utvikling. Det positive som felles kjennetegn- felles grunnmodell. Oppløftende erfaringer ved det nye løsningsforslaget. Erfarte utfordringer (svakheter) ved den positive grunnmodellen. På sporet av en ny og mer bærekraftig modell (PhD-arbeidet)

60 Min posisjonering i forhold til fagfeltet Fagfelt under etablering internasjonalt og i Norge. Bl.a. - Positiv psykologi (Seligman) - Positiv Organizational Scholarship (Cameron); Hvorunder. Aksjonsforskningstradisjonen Appreciative Inquiry (Cooperrider). The Taos Institute (Gergen)

61 Det positive som utgangspunkt for endringsprosesser Nye OD (Appreciative Inquiry o.a) insisterer på at endringer ikke først og fremst handler om å gå fra -7 til 0, men fra +2 til +20 eller + 200, Hvor det positive, og det som er bra ikke er målet, men er utgangspunktet.

62 Begrepet det positive som påminner ALLE skal opplevde det godt (Knoop, 2009) Språk som linse (Golden-Biddle, 2012) Den usynlige gorillaen. Språk som negativt differensierende medium (Gergen). I en skoleklasse som sliter

63 Teorien sin rolle - dirigerer oppmerksomhet - organiserer erfaringer - produserer responser som reproduserer seg selv Å utstyre elevene med ny linse i en klasse som sliter

64 Vi beveger oss mot det vi spør om Defensiv strategi Spørsmål: Hva er problemet? Kunnskap om feil og mangler Handlinger for å minimere feil og mangler Fremtid handler om regler, kontroll og oppfølging Offensiv strategi Spørsmål: Hvilke suksesser og drømmer har vi? Kunnskap om det beste og våre potensialer Handlinger for å styrke det beste og våre potensialer Fremtid handler om å skape, kreativitet og innovasjon

65 Grunnmodellen defensiv endrings-strategi 1. Identifiser de største eller viktigste problemene. 2. Finn fram til rot-årsakene til disse problemene. 3. Vurdere ulike forslag og velg det løsningsforslaget med størst evnen til å løse problemet på en mest mulig effektiv måte. Gjennomfør løsningsforslaget, gjør nødvendige korrigeringer, følge opp..inntil problemet er løst. Suksess: Å finne den mest effektive måten å løse problemet på.

66 Grunnmodellen: Styrkebasert endringsstrategi 1. Start med å identifisere høydepunktssituasjoner. 2. Let etter de bakenforliggende årsaker til suksess/ livgivende faktorer. 3. Let etter muligheter for at disse faktorene skal bre om seg Skap et felles bilde av ønsket framtid og en felles vilje for å realisere denne drømmen...

67 Refleksjon: Hvilke tanker, idéer og spørsmål dukker opp når du hører dette? Basert på egne erfaringer, og innsikt fra forskning vil det ikke være nok å jobbe med det positive for å skape varige endringer Hovedtendensen: Å gå tilbake til status quo (Shein, 1987, Cameron, 2007)

68 En viktig erfaring fra utviklingsarbeid på en skole som jobber med ungdom som sliter Bruk av positive prosesser for å skape en oppadgående dynamikk: Positiv mening (håp, tro på seg selv, egne ressurser, positivt syn på elevene) positive følelser, positive relasjoner (Cameron, 2007)

69 Opplæring i bruk av prosessmodellen starter etter lunsj i dag

70 Re-designe innarbeidet kommunikasjonsmønster Forsker på kommunikasjonsformer basert på en positiv linse. 40 historier samles inn Et gjennombrudd. Mor og sønn kommer inn til oppstarts-samtale Jeg spurte gutten om han ville være med på et eksperiment

71 Dropoutperspektivet: Lav motivasjon og 300 dager fravær

72 Elevene fikk vist at de ikke var dumme null fravær, firere og femmere i matte, norsk

73 Øvelse (drøm og design) Se for deg at vi møtes om to år, du skal ha en presentasjon der du forteller om en uventet suksess i arbeidet med barn og unge. -Hva er det du håper å kunne fortelle om? Hva er det som har gjort denne suksessen mulig?

74 ALLE elever, ledere og lære som gis mulighet til å ta ut sitt potensiale Positiv avvikende norm Rådende norm: Ansatte trives på jobben og gjør et godt arbeid. Negativt avvikende norm

75 Den igangsatte forskningen (PhD. arbeidet) Forskning i kommunen av oss. Samarbeidende aksjonsforskning. Kraften i de utfoldende endringsprosessen overrasker. Tendens til nye vi-de relasjoner. Hvordan skape bærekraftige endringsprosesser?

76 Oppsummering T T T og Systematisk Forankring Et språk for styrker Setter mål sammen - IRGP Utviklet verktøy Møteplasser, små og store Tilpassa tempo Delingskultur via aksjonsforskning Systematisk evaluering Forskning, ny forståelse krever ny teori

77 Sammen skaper vi en kultur for SMART kommune Dette er folke helse Universelle tiltak som har effekt på flere områder.