Rapport. Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos. Allskog sa. Vurdering av områdestabilitet og fundamentering OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 Rapport Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos OPPDRAGSGIVER Allskog sa EMNE Vurdering av områdestabilitet og fundamentering DATO: 13. JANUAR 214 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-2

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 2 av 17

3 RAPPORT OPPDRAG Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos DOKUMENTKODE RIG-RAP-2 EMNE Stabilitet og fundamentering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Allskog sa OPPDRAGSLEDER Erling Romstad KONTAKTPERSON Ellen Kristin Moe SAKSBEH Erling Romstad ANSVARLIG ENHET 312 Trondheim Geoteknikk SAMMENDRAG I den sentrale og nordre delen av reguleringsområdet er det avsetninger med marin leire. Leira er stedvis kvikk. I de øvrige delene av området er bergoverflata dekka av et tynt lag med løsmasser og vegetasjon. I området med leirmasser er skråningsstabiliteten stedvis anstrengt. Før utbygging av området må det utføres stabiliseringstiltak ved utlegging av motfyllinger. Lette bygninger kan fundamenteres på banketter og enkeltfundamenter direkte i grunnen. I området med leire kan bygninger i flere etasjer fundamenteres på spissbærende peler. I de delene av området der det er berg i liten dybde, kan eventuelle tunge bygninger fundamenteres direkte i grunnen. Det må utføres geoteknisk prosjektering Vurdering av områdestabilitet Erling Romstad Henning Tiarks Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Svein Jarls gate Steinkjer Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering Generelt Formål Myndighetskrav Kvalitetssikring Standarder og retningslinjer Arbeidsgrunnlag Plangrunnlag Grunnundersøkelser Tidligere utførte grunnundersøkelser Nye grunnundersøkelser Terreng- og grunnforhold Kvartærgeologisk kart Topografi og grunnforhold... 8 Avgrensning og klassifisering av kvikkleiresone Generelt Avgrensing Faregradsevaluering Skadekonsekvens- og risikoklasse Tiltakskategori Sikkerhetsprinsipper Geotekniske problemstillinger Myndighetskrav Bruddmekanisme Krav til sikkerhetsnivå Vurdering av områdestabilitet Skredteknisk vurdering Stabilitetskritiske beregningsprofiler Snitt A Snitt B Snitt C Beregningsparametere Effektivspenningsbaserte parametere (aφ-analyse) Udrenert parametere (ADP-analyse) Dimensjonerende laster og lastfaktorer Andre beregningsforutsetninger Grunnvannstand Utførte stabilitetsberegninger Generelt Beregningsresultater Vurdering av beregningsresultater Vurdering av områdestabilitet og utløpsområde Vurdering av stabiliserende tiltak Fundamenteringsforhold Geoteknisk kontroll og oppfølging Referanser Vedlegg A. Myndighetskrav B. Tekniske beregninger C. Vurdering av faregrad, skadekonsekvens og risiko for kvikkleireras RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 4 av 17

5 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE TEGNINGER RIG TEG Oversiktskart 2 Borplan med plassering av beregningsprofiler 4. CPTU borpunkt 11, dokumentasjon av måledata 4.1 CPTU borpunkt 11, spissmotstand, poretrykk, sidefriksjon og helning 4.2 CPTU borpunkt 11, netto spissmotstand og poreovertrykk 4.3 CPTU borpunkt 11, spissmotstandstall, poretrykks og friksjonsforhold 4.4 CPTU borpunkt 11, jordartsidentifikasjon 4.1 CPTU borpunkt 11, aktiv, udrenert skjærfasthet korrellert mot B q 4.12 CPTU borpunkt 11, aktiv, udrenert skjærfasthet korrellert mot S t, OCR og I p 4.14 CPTU borpunkt 11, aktiv, udrenert skjærfasthet, verdier fra SHANSEP analyse 4.18 CPTU borpunkt 11, overkonsolideringsforhold OCR 41. CPTU borpunkt 12, dokumentasjon av måledata 41.1 CPTU borpunkt 12, spissmotstand, poretrykk, sidefriksjon og helning 41.2 CPTU borpunkt 12, netto spissmotstand og poreovertrykk 41.3 CPTU borpunkt 12, spissmotstandstall, poretrykks og friksjonsforhold 41.4 CPTU borpunkt 12, jordartsidentifikasjon 41.1 CPTU borpunkt 12, aktiv, udrenert skjærfasthet korrellert mot B q CPTU borpunkt 12, aktiv, udrenert skjærfasthet korrellert mot S t, OCR og I p CPTU borpunkt 12, aktiv, udrenert skjærfasthet, verdier fra SHANSEP analyse CPTU borpunkt 12, overkonsolideringsforhold OCR 9.6 Treaksialforsøk, borpunkt 11, dybde 8, m 91.6 Treaksialforsøk, borpunkt 12, dybde 11,3 m 21 ADP analyse snitt A 22 aф analyse snitt A 23 ADP analyse snitt B 24 aф analyse snitt B 2 ADP analyse snitt C 26 aф analyse snitt C RIG RAP januar 214 / Revisjon Side av 17

6 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 1 Orientering 1 Orientering 1.1 Generelt Allskog utarbeider reguleringsplan for Øvre Byåsen i Namsos. Det er tidligere kjent at det er forekomster av marin leire i deler av området, og det er nå i tillegg påvist kvikkleire. Dette medfører at reguleringsplanen må behandles etter NVEs regelverk om «Flaum- og skredfare i arealplanar» [3]. NVE har gitt forhåndsuttalelse om igangsatt planarbeid [8]. Multiconsult er engasjert av Allskog til å utføre grunnundersøkelser og vurdering av områdestabiliteten. Figur 1: Kartutsnitt som viser plassering av reguleringsområdet I 28 undersøkte Multiconsult grunnforholdene langs adkomstvegen til boligfeltet, jfr. vår rapport : «Adkomstveg til nytt boligområde. Datarapport og geotekniske vurderinger» datert 4. juli 28 [2]. Grunnforholdene i reguleringsområdet er seinere kartlagt ved befaring og grunnundersøkelser. Resultatene fra undersøkelsene er referert i vår rapport datert [1]. Det er påvist forekomster av kvikkleire i deler av området, og reguleringssaken må behandles etter NVEs retningslinjer [3]. Retningslinjene stiller krav til beregningsmessig sikkerhet i forbindelse med gjennomføring av tiltak i faresonen. Om beregningsmessig sikkerhet ikke er tilfredsstilt må det gjennomføres nødvendige stabiliserings- og sikringstiltak før planlagt tiltak kan godkjennes. Sikkerhetskravet gjelder ikke bare kvikkleireras som kan utløses innafor tiltaksområdet, men også dersom tiltaket ligger i et utløpsområde for et kvikkleireras utløst i tilstøtende og høyereliggende område. Denne rapporten inneholder vurdering av stabilitetsforholdene i området med hensyn på følgende forhold: RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 6 av 17

7 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 2 Myndighetskrav Klassifisering og avgrensing av kvikkleiresonen Bestemmelse av tiltaksklasse for planlagt utbygging Stabilitetsvurderinger Vurdering av stabilitetskritiske profiler Valg av beregningsparametere Vurdering av brudd-/rasmekanismer Beregningsmetodikk for stabilitetsberegninger Resultater fra utførte stabilitetsberegninger Vurdering av områdestabilitet 1.2 Formål Det er aktuelt å bebygge reguleringsområdet med eneboliger, kjedehus og lavblokk som vist i figur 2. Figur 2: Luftperspektiv fra nordøst [6]. Adkomstvegen til området tilpasses terrenget slik at stigningsforhold og skråningsstabilitet blir ivaretatt. I den søndre og østre delen av reguleringsområdet er det stabile grunnforhold, og man står friere i forhold til terrengtilpasninger, arrondering og fundamentering. 2 Myndighetskrav 2.1 Kvalitetssikring Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygd opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 91:28 [7]. 2.2 Standarder og retningslinjer Dette oppdraget er underlagt følgende standarder og retningslinjer: NVEs retningslinjer 2/211 «Flaum- og skredfare i arealplanar» [3] Eurokode «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» [4] Eurokode 7 «Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler» [] RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 7 av 17

8 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 3 Arbeidsgrunnlag 3 Arbeidsgrunnlag 3.1 Plangrunnlag Vi har mottatt plangrunnlag fra Allskog [9]. Grunnlaget omfatter plankart som viser plangrense, vegføringer og bebyggelse. I tillegg har vi mottatt en mulighetsstudie [6]. 3.2 Grunnundersøkelser Tidligere utførte grunnundersøkelser Etter det vi kjenner til er det tidligere bare utført grunnundersøkelser for adkomstvegen til boligområdet [2] Nye grunnundersøkelser For å kunne utføre stabilitetsberegninger og vurderinger er det utført supplerende grunnundersøkelser, jfr Øvre Byåsen, Namsos - Grunnundersøkelser for reguleringsplan, datarapport [1]. De utførte undersøkelsene danner grunnlaget for beregninger og vurderinger. 4 Terreng- og grunnforhold 4.1 Kvartærgeologisk kart NGU har kartlagt løsmassene i området, jfr. Figur 3: Løsmassekart I den sentrale og nordre delen av området er det tykk havavsetning (leire). I de øvrige delene av reguleringsområdet er det tynt humusdekke over berggrunnen. Løsmassekartet stemmer godt overens med resultatene fra befaring og grunnundersøkelser. 4.2 Topografi og grunnforhold Datarapporten gir en beskrivelse av topografi og grunnforhold [1] RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 8 av 17

9 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Avgrensning og klassifisering av kvikkleiresone Avgrensning og klassifisering av kvikkleiresone.1 Generelt I henhold til NVEs retningslinjer [3] stilles det ulike krav til sikkerhetsmessig vurdering avhengig av hvilken faregradsklasse kvikkleiresonen faller innenfor, samt hvilken tiltakskategori planlagt tiltak faller inn under. Kravet til sikkerhetsnivå, og eventuell forbedring av dagens sikkerhetsnivå, er avhengig av matrisen i tabell 3.1 i vedlegg 1 til NVEs retningslinjer For vurdering av områdestabiliteten er det lagt vekt på å dokumentere dagens sikkerhet mot ras. I tillegg er mulige bruddmekanismer og utbredelser av ras fra områdene hvor dagens sikkerhet ikke tilfredsstiller kravene i henhold til [3] vurdert. Med bakgrunn i dette er det foretatt en totalvurdering av områdestabiliteten..2 Avgrensing Det er påvist kvikkleire i 2 borpunkter. Prøvetakinger viser at tykkelsen av kvikkleirelaget er variabelt og stedvis forholdsvis tynt. Avgrensning av kvikkleiresonen er valgt på grunnlag av boreresultatene terrengmessige vurderinger RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 9 av 17

10 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Avgrensning og klassifisering av kvikkleiresone Kvikkleiresone Plangrense Figur 4: Avgrensning av kvikkleiresone.3 Faregradsevaluering Faregradsevaluering skal gjennomføres for alle kvikkleiresoner. Grunnlaget for faregradsevaluering baseres på områdets topografi, data fra grunnundersøkelser, beregningsresultater og generell metode for klassifisering av faresoner gitt i NGI-rapport rev. 3 [11]. Kvikkleiresonen er vurdert i henhold til regelverket og har fått lav faregrad, jfr. vedlegg C..4 Skadekonsekvens- og risikoklasse Skadekonsekvens- og risikoklasse skal vurderes for alle kvikkleiresoner, og grunnlaget for vurderingene er gitt i NGI-rapport rev. 3 [11]. Vurdering av skadekonsekvens- og faregradsklasse benyttes for å bestemme risikoklasse. Risikoklasse benyttes blant annet for prioritering av videre arbeid med kvikkleiresonen (utredning, sikring mot ras o.l.). Kvikkleiresonen er vurdert i henhold til regelverket og har fått alvorlig konsekvensklasse og er plassert i risikoklasse 3, jfr. vedlegg C.. Tiltakskategori Tiltakskategorien for planlagt prosjekt bestemmes av ansvarlig for geoteknisk prosjektering i henhold til tabell 3.1 i NVEs retningslinjer [3]. Krav til sikkerhetsnivå, vurderinger, beregninger og kontroller avhenger av tiltakskategorien. Utbygging av området vil medføre tilflytting av personer og tiltaket plasseres dermed i tiltakskategori K3. Tilhørende myndighetskrav er beskrevet i kapittel RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 1 av 17

11 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 6 Sikkerhetsprinsipper 6 Sikkerhetsprinsipper 6.1 Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger for planlagt utbygging er hovedsakelig dokumentasjon av områdestabilitet i byggefase og permanent tilstand. I tillegg må det dokumenteres at området ikke vil berøres direkte dersom det skulle utløses ras høyere oppe i terrenget. I senere faser vil det være behov for geoteknisk detaljprosjektering av planlagt utbygging, samt kontroll og dokumentasjon av prosjekteringsforutsetningene i denne rapporten. 6.2 Myndighetskrav Vurdering og valg av kategori for ulike myndighetskrav er nærmere beskrevet i Vedlegg A. Tiltak i den delen av området der det er leirmasser/kvikkleire, er i henhold til Eurokode, Eurokode 7 og NVEs retningslinjer 2/211 foreløpig vurdert til: Tiltakskategori K3 Geoteknisk kategori 2 Pålitelighetsklasse 2 Kontrollklase N (normal) for prosjektering og utførelse 6.3 Bruddmekanisme Løsmassene i den sentrale og nordre delen av området består i hovedsak av kohesjonsmasser av leire med tynne siltlag. Delvis er leira meget sensitiv og definert som kvikkleire og/eller sprøbruddsmateriale. Basert på en totalvurdering antas gjeldende bruddmekanisme å være sprø. Det er ikke vurdert som sannsynlig at en slik bruddmekanisme kan utløses av naturlige årsaker som erosjon eller lignende. Eventuelle utløsende mekanismer anses å måtte være menneskestyrte inngrep, i hovedsak graving og/eller fylling 6.4 Krav til sikkerhetsnivå Eurokode 7 [] stiller krav om en beregningsmessig partialkoeffisient ɣ m 1,2 for effektivspenningsanalyser og ɣ m 1,4 for totalspenningsanalyser. NVEs retningslinjer [2] stiller krav om en beregningsmessig partialkoeffisient ɣ m 1,4 for både effektivspenningsanalyser og totalspenningsanalyser. Alternativt kan en prosentvis forbedring av global stabilitet ved gjennomføring av tiltak dokumenteres. Krav til prosentvis forbedring settes med utgangspunkt i beregningsmessig partialkoeffisient ɣ m for terrenget/situasjonen før tiltaket settes i gang. Dersom tilfredsstillende stabilitet skal oppnås ved terrengtiltak, det vil si fylling og skjæring, vil kravet til forbedring av beregningsmessig materialfaktor være inntil 1 % økning, som gjelder for stabilisering av soner med lav faregrad og tiltakskategori K3, som i dette tilfellet. For soner med middels eller høy faregrad er det krav om vesentlig forbedring, som er inntil 1 % økning, av beregningsmessig materialfaktor. For områdestabilitet (global stabilitet) følger kravene til sikkerhetsnivå NVEs retningslinjer [2]. For lokal stabilitet for eventuelle utløsende bruddmekanismer, eller lokal stabilitet i forbindelse med utbygging, følger kravene til sikkerhetsnivå Eurokode 7 [] dersom kravene i Eurokode er strengere enn kravene i NVEs retningslinjer [2] RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 11 av 17

12 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 7 Vurdering av områdestabilitet Krav til sikkerhetsnivå gjelder ikke bare i forhold til kvikkleireras som utløses innenfor reguleringsområdet, men omfatter også en vurdering av skadekonsekvens dersom bebyggelsen ligger i utløpsområdet for kvikkleireras utløst i tilstøtende områder. En viktig vurdering her er eventuell fare for liv og helse på grunn av strømmende rasmasser. Sikkerhet mot ras og områdestabiliteten må vurderes i et totalperspektiv, og akseptabelt lav risiko for utløsende bruddmekanismer og lav skadekonsekvens må dokumenteres. 7 Vurdering av områdestabilitet 7.1 Skredteknisk vurdering Det er ikke kartlagt kvikkleire eller andre rasutsatte løsmasser høyere oppe i terrenget i nærheten av området. Det regulerte arealet er ikke utsatt for fare for å bli truffet av rasmasser fra eventuelle ras høyrere oppe i terrenget. Stabiliteten i skråninger med kvikkleire er anstrengt. Før utbygging av området må det utføres stabiliseringsarbeider ved utlegging av motfyllinger ved skråningsfot, eventuelt i kombinasjon med avlastning ved skråningstopp, jfr. kapittel 8. Ved hjelp av de beskrevne tiltakene vil beregningsmessig sikkerhetsfaktor komme opp på et akseptabelt nivå, det vil si ɣ m 1, Stabilitetskritiske beregningsprofiler Det er utført stabilitetsberegninger for 3 snitt. Plassering av snittene er vist i borplanen, tegning Beregningssnittene er valgt på grunnlag av terrengmessige forhold, det vil si høydeforskjell og skråningshelninger, og kvaliteten av løsmassene Snitt A Snitt A er plassert i skråninga lengst nord i reguleringsområdet, ved planlagt kryss med Åsvegen. Det er påvist fyllmasser i området. Disse massene består i vesentlig grad av sagbruksavfall, men delvis også av mineralske masser og metall. Høydeforskjellen er ca. 1 meter Snitt B Snitt B er plassert i ravinedal inn mot den sentrale delen av området. Adkomstvegen inn til boligområdet plasseres i bunnen av ravina og vil bidra til å stabilisere skråningene på sidene. Vest for ravina er det påvist et lag med kvikkleire, og høydeforskjellen i skråninga er ca. 1 meter Snitt C Snitt C ligger mellom kote 2 og, og er ca. 2 meter langt. Gjennomsnittlig helning er ca. 1:8, men stedvis er terrenget brattere. Snittet er dekkende for stabilitetsberegninger i den sentrale og nordre delen av reguleringsområdet RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 12 av 17

13 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 7 Vurdering av områdestabilitet 7.3 Beregningsparametere Effektivspenningsbaserte parametere (aφ-analyse) Det er utført treaksiale trykkforsøk, jfr. [1]. Forsøksresultatene kan gi grunnlag for følgende tolking av styrketak: Borpunkt 11, dybde 8, meter, kvikkleire, jfr RIG-TEG-9.6: a = 6 kpa, tan φ =,7 Borpunkt 12, dybde 11,3 meter, middels til lite sensitiv leire, jfr RIG-TEG-91.6: a = 1 kpa, tan φ =, I beregningene er det brukt følgende verdier: a = 4 kpa, tan φ =,3 tilsvarende c = 2 kpa, φ = 28 som også tilfredsstiller kravet om tøyningskompabilitet Udrenert parametere (ADP-analyse) Laboratorieanalyser av udrenert skjærstyrke utført ved konusforsøk, viser at leirmassene i hovedsak er middels faste med skjærstyrke i området 2 til 4 kpa. I borpunkt 11 er det påvist kvikkleire i 8 til 9 meters dybde. Kvikkleirelaget er middels fast med styrke 27 til 33 kpa. I 11 til 12 meters dybde er det påvist sprøbruddmaterialer med styrke som for kvikkleirelaget. Sammenholdt med sonderingsresultatene i dette borpunktet kan laget med kvikkleire og sprøbruddmaterialer forventes å være ca. 6 meter tykt og ligger i 6 til 12 meters dybde. I det ca. 1 meter tykke kvikkleirelaget i borpunkt 12, er den udrenerte styrken målt til kpa. Laget med kvikkleire og sprøbruddmaterialer er ca. 2 meter tykt og ligger i 2 til 4 meters dybde. Aktive treaksialforsøk viser maksimal skjærstyrke på - 6 kpa for begge forsøkene. 7.4 Dimensjonerende laster og lastfaktorer I beregningene er det forutsatt 1 kpa trafikklast på vegarealer, og det er brukt lastfaktor 1,3. Reguleringsforslaget omfatter ikke bebyggelsesplan, og terrengarrondering er ikke vist. I beregningene er det derfor ikke gjort forutsetninger om fyllinger og skjæringer for bebyggelsen. 7. Andre beregningsforutsetninger 7..1 Grunnvannstand Grunnvannstanden er ikke målt, men antas å stå i terrengnivå i deler av året. Nede i ravinene er det forventa et moderat poreovertrykk, antatt 2 kpa tilsvarende 2 meter vannsøyle RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 13 av 17

14 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 7 Vurdering av områdestabilitet 7.6 Utførte stabilitetsberegninger Generelt Stabilitetsanalysene er utført både for udrenert totalspenningsanalyse (ADP-analyse) og ved drenert effektivspenningsanalyse (aф-analyse). GeoSuite Stability versjon..8 er brukt som beregningsverktøy. En detaljert gjennomgang av forutsetninger for stabilitetsberegningene er gitt i vedlegg A Beregningsresultater Tabell 7-2 inneholder en oversikt over beregningsmessig partialfaktor (materialfaktor / sikkerhetsfaktor) for kritiske skjærflater. For fullstendig oversikt vises det til tegning RIG-TEG -21 til -26. Tegning nr. Beskrivelse Analyse Sikkerhetsfaktor før stabilisering ɣ m [-] Sikkerhetsfaktor etter stabilisering ɣ m [-] RIG-TEG -21 Snitt A ADP 1,6 1, RIG-TEG -22 Snitt A aф 1,14 1, RIG-TEG -23 Snitt B ADP 1,38 1, RIG-TEG -24 Snitt B aф 1,2 1, RIG-TEG -2 Snitt C ADP 1,36 2, RIG-TEG -26 Snitt C aф 1,4 1,78 Tabell 7-1: Oppsummering av beregningsresultater Vurdering av beregningsresultater Beregningene viser at det i utgangspunktet er anstrengt stabilitet i alle beregnede snitt. Før utbygging av boligfeltet må skråningene stabiliseres ved utlegging av motfyllinger i dalbunnen, jfr RIG-TEG -2. Snitt A Beregningsmessig stabilitet for snitt A er γ M = 1,6. Ifølge NVEs retningslinjer [3] skal materialfaktoren være minimum 1,4. Alternativt skal det gjøres terrengmessige tiltak slik at man oppnår prosentmessig forbedring. Utlegging av motfylling med høyde ca. 2, meter i dalbunnen vil gi tilfredsstillende stabilitet og beregningsmessig sikkerhetsfaktor γ M = 1,4. Snitt B Materialfaktoren for snitt B er beregna til 1,2. Bygging av adkomstveg til boligfeltet medfører utlegging av fylling ved skråningsfoten, og den beregningsmessige sikkerheten vil øke. Fyllingshøyden i det beregnede snittet bør være minimum 3 meter, og det må gjenfylles mellom vegfyllinga og skråninga, jfr RIG-TEG -23 og -24. Fylling som forutsatt medfører økning av materialfaktoren til 1, RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 14 av 17

15 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 8 Vurdering av stabiliserende tiltak Snitt C Lagdeling i snitt C er valgt ut fra en konservativ antakelse om at det er sammenheng i kvikkleirelaget i punkt 11 og 12. Dette er på ingen måte opplagt, men valgt lagdeling forventes å gi beregningsresultater som er «på sikker side». Lange, sammensatte skjærflater gir materialfaktorer som er langt høyere enn kravet på 1,4. Ved kanten av boligfeltet, i skråninga mellom borpunkt 11 og 12 er terrenget brattere enn lenger sør, og den beregningsmessige materialfaktoren γ M = 1,36. Sikkerheten kan økes ved utlegging av motfylling nede i skråninga ved borpunkt 11. Motfyllinga trekkes oppover i skråninga som vist på RIG-TEG -2 og -26. Fylling som forutsatt medfører tilfredsstillende økning av materialfaktoren Vurdering av områdestabilitet og utløpsområde Områdestabiliteten kan best uttrykkes ved beregningsresultatene i snitt C og kan beskrives som anstrengt før utbygging og tilfredsstillende etter gjennomføring av stabiliseringstiltak. Rasmassene fra eventuelle ras i kvikkleiresonen vil trolig følge Åsvegen nedover mot Strandvegen og videre utover mot sjøen i vestre havn. 8 Vurdering av stabiliserende tiltak Utlegging av motfyllinger som beskrevet, vil gi ønsket økning av den beregningsmessige stabiliteten og gi tilfredsstillende sikkerhet i forhold til regelverket. Fyllingsarbeidene må detaljprosjekteres. Det vil være viktig at disse fyllingene blir lagt ut på en slik måte at stabiliteten øker etter hvert fyllmassen blir utlagt. 9 Fundamenteringsforhold Grunn-og fundamenteringsforholdene i reguleringsområdet kan deles i 2 delområder: I den sentrale og nordre delen av området der det er påvist leire i grunnen, kan fundamenteringsforholdene karakteriseres som middels gode til krevende. Eneboliger kan fundamenteres på banketter direkte i det relativt faste topplaget. Man bør unngå vesentlige utgravninger og fundamentering i den underliggende, marine leira. Det vil være viktig å sørge for god drenering av tomtene. Lavblokker kan fundamenteres på spissbærende peler til berg. I denne delen av reguleringsområdet bør det utføres geoteknisk prosjektering av tiltak. Pelefundamenterte konstruksjoner må dimensjoneres for seismisk påvirkning. Ved avkjørselen fra Åsvegen er det påvist fyllmasser av varierende kvalitet. Dersom fyllmassene brukes som underlag for veg- og ledningsanlegg må det påregnes større setninger og større vedlikeholdsbehov enn normalt. I de resterende delene av området er det er faste masser over berg i liten og moderat dybde er det gode fundamenteringsforhold, og man vil stå forholdsvis fritt i arrondering av tomtene, og grunnen har relativt høy bæreevne RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 1 av 17

16 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 1 Geoteknisk kontroll og oppfølging 1 Geoteknisk kontroll og oppfølging I forbindelse med utarbeidelse av byggeplaner for området må det utføres geoteknisk prosjektering. Man må særlig påse at kravene til stabiliseringstiltak blir fulgt RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 16 av 17

17 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no 11 Referanser 11 Referanser [1] Multiconsult: "Øvre Byåsen, Namsos - Grunnundersøkelser for reguleringsplan" Datarapport rig-rap-1 datert [2] Multiconsult: "Øvre Byåsen, Namsos - Adkomstveg til nytt boligområde" Datarapport og geotekniske vurderinger datert 4. juli 28. [3] (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat, Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE retningslinjer Retningslinjer nr , Apr [4] Standard Norge, Eurokode : Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner, Norsk standard (Eurokode) NS-EN 199:22+NA:28, Apr. 22. [] Standard Norge, Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler, Norsk standard (Eurokode) NS-EN :24+NA:28, Nov. 24. [6] Boliger på Øvre Byåsen: Mulighetsstudie (ukjent opphav) [7] Standard Norge: NS-EN ISO 91:28 Systemer for kvalitetsstyring, krav. [8] NVEs uttalelse om igangsatt planarbeide, 29. mars 28. [9] Trønder-plan as: Øvre Byåsen, reguleringsplan [1] NGU, Kvartærgeologisk kart [11] NGI, Vurdering av risiko for skred. Metode for klassifisering av faresoner, kvikkleire., NGI, Oslo, Geoteknisk rapport Rev. 3, Oct [12] C. C. Ladd and R. Foott, New design procedure for stability of soft clays, J. Geotech. Eng. Div., vol. 1, no. 7, pp , Jul [13] K. Karlsrud, Tolkning og fastlegging av jordparametere. Karakteristisk jordprofil NGF-kirs. Stabilitetsanalyser av skråninger, skjæringer og fyllinger., presented at the NGF-kurs, Hell, 22-May- 23. [14] K. Karlsrud, T. Lunne, D. A. Kort, and S. Strandvik, CPTU correlations for clays, presented at the 16th International Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering (ICSMFE), Osaka, 2, pp RIG-RAP januar 214 / Revisjon Side 17 av 17

18 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg A Vedlegg A Myndighetskrav A.1. Geoteknisk kategori Eurokode 7 [3] stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Deler av området utgjøres av en kvikkleiresone hvor det er dokumentert for lav stabilitet, jfr. NVEs retningslinjer 2/211 [2]. Dette medfører behov for å vurdere potensiell skredutvikling. I tillegg må tilstrekkelig sikkerhet mot påvirkning og stabilitet etter eventuelt skred vurderes. Utstrekninga av kvikkleiresonen er begrenset, og tykkelsen av kvikkleirelaget er begrenset. Med bakgrunn i grunnforhold og topografiske årsaker er det lite sannsynlig at et initialskred i området kan medføre bakovergripende skredutvikling. Basert på nåværende informasjon velges overordnet krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2. For de delene av reguleringsområdet der det ikke er vesentlige avsetninger med marinleire kan prosjektering utføres etter geoteknisk kategori 1. A.2. Pålitelighetsklasse (CC/CR) Tabell NA.A1 (91) i nasjonalt tillegg av Eurokode [4] gir veiledende eksempler på plassering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler i pålitelighetsklasser (CC/RC). Området skal bebygges med boliger og er vurdert å falle inn under Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv.. I tabell NA.A1 (91) stilles det også krav om at det tas hensyn til omkringliggende områder og byggverk. På grunn av kvikkleiresonen vurderes tiltak i området å falle inn under Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller. Basert på en totalvurdering, med utgangspunkt i ovennevnte vurderinger, plasseres tiltak der det er leirforekomster, i pålitelighetsklasse 2. Tiltak i området utenfor området med leiravsetninger plasseres i pålitelighetsklasse 1: «Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv». A.3. Kontrollklasse og utførelseskontroll Eurokode [4] gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. I henhold til tabell NA.A1 (92) og NA.A1 (93) i [4] settes prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider til kontrollklasse N (normal). For prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og intern systematisk kontroll ( kollegakontroll ), men det kreves ikke uavhengig kontroll av et annet foretak som er uavhengig av prosjekterende foretak. For utførelse innebærer kontrollklasse N (normal) at det skal utføres basis kontroll og intern systematisk kontroll. Det kreves ikke uavhengig kontroll av utførelsen. 1 av 2

19 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg A A.4. Tiltakskategori Grunnlaget for valg av tiltakskategori er nærmere beskrevet i kapitel.. NVEs retningslinjer [2] definerer tre tiltakskategorier (K1-K3). Krav til sikkerhetsnivå, vurderinger, beregninger og kontroller avhenger av tiltakskategori og områdets faregradsklasse. Utbygging av området vil medføre tilflytting av mennesker. Tiltak i den delen av området der det er forekomster av marin leire, plasseres i tiltakskategori K3 (tiltak som innebærer tilflytting av mennesker og tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner). For faregradsklasse lav (kapitel.3) kreves det følgende vurderinger i tiltakskategori 3: Faregradsevaluering Stabilitetsanalyse med ϒm 1,4 eller prosentvis forbedring Skjerpet (utvidet) kontroll tilsvarende pålitelighetsklasse 3 i Eurokode [4] I vurderingen av områdestabiliteten må det dokumenteres tilstrekkelig beregningsmessig sikkerhet. I tillegg må påvirkning fra eventuelle skred utløst i andre deler av kvikkleiresonen, hvor den beregningsmessige sikkerheten ikke tilfredsstiller kravene, vurderes med tanke på potensiell påvirkning på aktuelt tiltak. Områdestabiliteten må dokumenteres tilfredsstillende i henhold til kravene i NVEs retningslinjer [2]. NVEs retningslinjer [2] gjelder ikke for de delene av reguleringsområdet der det ikke er kvikkleire eller sprøbruddmaterialer. 2 av 2

20 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg B Vedlegg B Teknisk beregning B.1. Grunnundersøkelser Resultatene fra grunnundersøkelsene i området er dokumentert i RIG-RAP-1 [1] og [2]. Tegning RIG-TEG-2 viser borplan med plassering av aktuelle sonderinger og terrengsnitt/beregningsprofiler. B.2. Klassifisering av borpunkter Det er påvist kvikkleire og sprøbruddmateriale i borpunktene 11 og 12. I de øvrige borpunktene er det ikke påvist slike masser. B.3. Valg av kritiske profiler Stabilitetsberegningene omfatter analyse av 3 beregningsprofiler. Snittene er plassert som vist i tegning RIG-TEG-2. Snittene er valgt ut fra terrengmessige forhold slik som høydeforskjell og skråningshelninger, grunnforhold og planlagte tiltak: utlegging av fyllinger. Lagdeling for profilene er tolket og lagt til grunn for stabilitetsanalysene. B.3.1 Snitt A Snitt A er plassert i planlagt vegfylling ved krysset med Åsvegen. Høydeforskjellen i snittet er ca. 1 meter. Beregningsprofilet skal dokumentere skråningsstabilitet før og etter planlagt utbygging. Tegning RIG-TEG-21 og -22 viser profil med tolket lagdeling. B.3.2 Snitt B Snitt B er plassert i ravinedal med planlagt vegfylling inne i reguleringsområdet. Høydeforskjellen i snittet er ca. 1 meter. Beregningsprofilet skal dokumentere skråningsstabilitet før og etter planlagt utbygging. Tegning RIG-TEG-23 og -24 viser profil med tolket lagdeling. B.3.3 Snitt C Snitt C dekker den nordvestre delen av området nordover til planlagt vegfylling ved krysset med Åsvegen. Høydeforskjellen i snittet er ca. 2 meter over en strekning på ca. 2 meter. Beregningsprofilet skal dokumentere skråningsstabilitet før og etter planlagt utbygging. Tegning RIG-TEG-2 og -26 viser profil med tolket lagdeling. B.4. Tolkning av beregningsparametere B.4.1 Poretrykk og grunnvannstand Det er ikke utført poretrykksmålinger i forbindelse med grunnundersøkelsene. I våre beregninger har vi forutsatt at grunnvannet står i nivå med terrenget i deler av året. B.4.2 Prøvekvalitet Prøvekvaliteten for utførte prøveserier er vurdert som tilstrekkelig god. Noe prøveforstyrrelse må forventes i lagdelte masser, spesielt ved opptak av sensitiv leire i løsmasser med innslag av tynne sjikt med silt- og finsand. Det er derfor å forvente at skjærstyrken vurdert fra laboratorieforsøk ligger noe lavere enn skjærstyrken 1 av 4

21 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg B vurdert ved in-situ analyse med CPTU-sondering. Utførte CPTU-sonderinger jfr. [1], er vurdert å ligge i anvendelsesklasse 1, jfr. vedlagte tegninger -4 og 41. Treaksialforsøkene i borpunktene 11 og 12 er vurdert å ha prøvekvalitet henholdsvis akseptabel og prefekt. B.4.3 Effektivspenningsparametere Effektivspenningsparametere er vurdert med bakgrunn i utførte treaksialforsøk: Borpunkt 11, dybde 8, meter, kvikkleire, jfr RIG-TEG-9.1: a = 6 kpa, tan φ =,7 Borpunkt 12, dybde 11,3 meter, middels til lite sensitiv leire, jfr RIG-TEG-91.1: a = 1 kpa, tan φ =, Prøvene har nådd brudd ved ca. 1 % deformasjon og vurderes å ha utpreget sprø oppførsel. Karakteristisk styrke er redusert i forhold til prøveresultatene. I stabilitetsberegningene er denne styrken brukt også for de ikke kvikke leirmassene. B.4.4 Udrenerte styrkeparametere Udrenert skjærstyrke er tolket med bakgrunn i ny SHANSEP-analyse og utførte prøveserier. Tidligere overlagring er bestemt fra utførte CPTU-sonderinger. 1 % reduksjon av udrenert skjærstyrke i henhold til [2] er medtatt i ADP-faktorene for sprøbruddsmaterialet. Udrenerte skjærstyrkeprofiler benyttet i de udrenerte beregningene (ADP-analysene) er vist i tegningene RIG-TEG-21 til -26. Udrenert skjærstyrke fra rutineundersøkelser er presentert i skjærstyrkeprofilene fra CPTU-sonderingene, jfr. tegning -4 og -41. Udrenert styrkeparameter fra rutineundersøkelsene (enaks og konus) på opptatte prøver er i vurderingen benyttet som verdier for direkte skjærstyrke, S ud. Som sammenligningsgrunnlag for tolket, aktiv udrenert skjærstyrke S ua fra CPTU er det benyttet et anisotropiforhold (S ud /S ua ) på,7. I henhold til B.4.2 forventes disse verdiene å være noe redusert på grunn av prøveforstyrrelse. Designprofilet for aktiv udrenert skjærstyrke er derfor tolket med størst vekt på in-situ målingene fra CPTU-sonderingene. Udrenert skjærstyrke fra rutineundersøkelsene er vist på tegning -4 og -41. B.4. SHANSEP-tolkning av udrenert styrke Udrenert skjærstyrke er nært relatert til in-situ effektivspenninger og leiras overkonsolideringsgrad. Udrenert skjærstyrke øker med økning i effektivspenning. Denne økningen er avhengig av overkonsolideringsgraden og kan modelleres etter SHANSEP-prinsippet [12] [13]. I beregningene er det valgt å bruke: α =,2 m =,8 S ud = α OCR m p ` Tidligere overlagring er bestemt med utgangspunkt i ødometerforsøk og CPTU-sonderinger rapportert i RIG-RAP-1 [6]. Det er tatt utgangspunkt i at grunnen i varierende grad er overkonsolidert, jfr. borpunkt 11, mens dette ikke er tilfelle lenger sør, jfr. borpunkt 12. Beregnet udrenert skjærstyrke etter SHANSEP-prinsippet er vist i beregningsprofilene. B.4.6 Anisotropi 2 av 4

22 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg B Det er ikke utført passive treaksialforsøk eller direkte skjærforsøk for bestemmelse av anisotropiforhold. Følgelig er anisotropiforholdene benyttet i foreliggende beregninger basert på erfaringstall. ADP-faktorer for leire/sensitiv leire er basert på erfaringstall fra tidligere laboratorieforsøk av høykvalitetsprøver, blant annet presentert av Karlsrud et. al [14]. Anisotropiforholdene benyttet i beregningene er vist i Tabell vedlegg 1. For sprøbruddsmateriale er det tatt hensyn til 1 % reduksjon av udrenert skjærstyrke i henhold til [2] i ADP-faktorene. Materiale Anisotropiforhold [-] S ud /S ua S up /S ua Ikke sensitiv leire,7,4 Sprøbruddsmateriale (inkludert 1 % reduksjon),63,34 Tabell vedlegg 1: Oppsummering av anisotropiforhold benyttet i beregningene B.. Stabilitetsberegninger B..1 Generelt Stabilitetsanalysene er utført både for udrenert totalspenningsanalyse (ADP-analyse) og ved effektivspenningsanalyse (aф-analyse). For beregninger på totalspenningsbasis (ADP-analyse) er det benyttet anisotropisk jordmodell. Sirkulære glideflater med sirkelsentrum lavere enn skråningstopp er vurdert som irrelevante for globalstabiliteten. Presentasjon av beregningsresultatene er gjort i tegning RIG-TEG-21 til 26. Generelt er kritisk skjærflate presentert for situasjonen før og etter stabiliseringstiltak. B..2 Beregningsverktøy GeoSuite Stability versjon..8 med beregningsmetode Beast 23 er benyttet som beregningsverktøy. For sirkulærsylindriske skjærflater benyttes søkemetode Rtangent. Beregningsmetoden er basert på grenselikevektsmetode, og anvender en versjon av lamellmetoden som tilfredsstiller både kraft- og momentlikevekt. Programmet søker selv etter kritisk sirkulærsylindrisk skjærflate for definerte variasjonsområder av sirkelsentrum. Det er også mulig å definere egne skjærflater i programmet. I tillegg kan programmet automatisk justere valgte, kritiske sirkulærsylindrisk skjærflater til optimaliserte, sammensatte skjærflater. Om nødvendig brukes styring av søkeområde for kritiske skjærflater for å unngå urealistiske/uønskete glideflater (for eksempel ekstremt lokal overflateglidning i tørrskorpe ved skråningshelning større enn friksjonsvinkelen). B..3 Dimensjonerende laster og lastfaktorer Det er ikke medtatt terrengbelastning fra framtidig bebyggelse. All ny bebyggelse forutsettes fundamentert direkte i grunnen eller på spissbærende peler. Stabiliteten må kontrolleres som en del av prosjekteringsforutsetningene for planlagt utbygging. Eventuell avlastning under bygg i skråning må kontrolleres i senere detaljprosjektering, slik at en eventuell avlastning ikke medfører redusert stabilitet under kravene i kapittel 6.4. I beregningene er det forutsatt karakteristisk trafikklaster lik 1 kpa, og det er brukt lastfaktor 1,3. B..4 Beregningsresultater Error! Reference source not found.tabell 7-2 i kapittel i kapittel inneholder en oversikt over beregningsmessig partialfaktor (sikkerhetsfaktor) for kritiske skjærflater i utførte beregninger. 3 av 4

23 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg B Beregningene er basert på dagens belastningstilstand med vurderinger av laggrenser og materialparametere for karakteristiske lag i grunnen. For de utvalgte profilene er det noe varierende beregningsgrunnlag for utførelse av stabilitetsanalysene. Stabilitetsberegningene gir sikkerhetsfaktor for utvalgte snitt, før og etter stabiliseringstiltak, både lokalt og globalt. Beregningsreslutatene gitt i kapittel viser at de foreslåtte tiltakene gir tilfredsstillende stabilitet. 4 av 4

24 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg C Vedlegg C Vurdering av faregrad, skadekonsekvens og risiko for kvikkleireras Det er utført evaluering av faregrad, skadekonsekvens og risiko i henhold til NGIs rapport Skadekonsekvens: Utbygging av området medfører tilflytting av personer som gir økt konsekvens i tilfelle skade. Skadekonsekvensen vurderes som alvorlig. 1 av 3

25 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg C Faregrad: Før utbygging vurderes faregraden å være lav. Det er tatt utgangspunkt i dokumenterte grunnforhold og forsiktige anslag for parametere som i stor grad er basert på vurderinger. 2 av 3

26 Reguleringsplan for Øvre Byåsen, Namsos Stabilitet i utbyggingsområdet multiconsult.no Vedlegg C Risiko: Risiko er et produkt av konsekvens og faregrad og brukes i hovedsak som et verktøy i prioritering av ulike sikringsprosjekter. Den aktuelle kvikkleiresonen i Øvre Byåsen er vurdert i risikoklasse 3. 3 av 3

27

28

29 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4446 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:,838 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):,9,1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 31,32,8 Temperaturområde ( o C): 4 4 Merknad 1: Merknad 2: UTFØRELSE Borleder: Stian Langloff Assistent: Filtertype: porøst Mettemedium: Mettemetode: ferdigmettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad 1: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa):,48,1 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova, Geotech AB PORETRYKK 2, 2,,2,6 4 glyserin 13, 2,6 PORETRYKK,11 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):,, Før sondering (Windows): 7,3 12,3 Etter sondering (Windows):,2,2 Avvik (Windows) (kpa): 2,3,2 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) 8,37,31 Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) 1, 1, Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) 2, 2, Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 1 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Allskog sa Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS Øvre Byåsen, Namsos CPTU_11 Sonde: Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: , 262,8,9,9 Poretrykk 1,4 1, 2,,

30 1 1 q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Allskog sa Oppdrag: Øvre Byåsen, Namsos Tegningens filnavn: CPTU_11 Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTU_11 Sonde: 4446 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

31 1 1 q n (kn/m 2 ) Dybde, z (m) q n (kn/m 2 ) 1 2 u 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: Oppdrag: CPTU_11 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_11 MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: ARV

32 1 1 N m (-) B q (-),, 1, 1, 2, 1 1 R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: CPTU_11 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_11 MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: ARV

33 1 1 Komplett profil 9 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) ,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. -7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: CPTU_11 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_11 Godkjent: Revisjon: ARV

34 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) 1 Dybde, z (m) sua, Nkt=f (Bq) sua, NDu=f(Bq) sua, Nke=f(Bq) su, NC, a(po'+a) suk, konus sue, enaks sutc, treaks sua, designlinje Oppdragsgiver: Nkt = (18,7-12, Bq) c valgt:,2 NDu = (1,8+7,2 Bq) Nke = (13,8-12, Bq) Referansemetode: Karlsrud et al (1996) Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet s ua, korrelert mot B q. CPTU id.: CPTU_11 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_11 MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: ARV

35 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) 1 1 Dybde, z (m) sua, Nkt=f(St,OCR,Ip) sua, Nke=f(St,OCR,Ip) suk, konus sutc, treaks sua, NDu=f(St,OCR,Ip) su, NC, a(po'+a) sue, enaks sua, designlinje Sensitivitetsvalg: St < 1 c valgt:,2 Nkt = (7,8+2,logOCR+,82Ip) NDu = (6,9-4logOCR+,7Ip) Referansemetode: Karlsrud et al (2) Nke = (11,-9,Bq) Oppdragsgiver: Oppdrag: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_11 Aktiv udrenert skjærfashet s ua, korrelert mot S t, OCR og I p. CPTU id.: CPTU_11 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

36 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) 1 1 Dybde, z (m) sua, Nkt= f(bq) sua, Ndu= f(bq) su, SHANSEP, Ds1=' Oppdragsgiver: su, SHANSEP, Ds2'= su, NC, a(po'+a) suk, konus sue, enaks sutc, treaks sua, designlinje N kt : (18,7-12,B q ) c valgt:,2 N Du : (1,8+7,2B q ) Referansemetode: Karlsrud et al. (1996) Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet s ua, verdier fra SHANSEP-analyse. CPTU id.: CPTU_11 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER MULTICONSULT AS Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_11 Godkjent: Revisjon: ARV

37 Prekonsolideringsforhold, OCR = c '/ vo ' (-) 1 1 Dybde, z (m) OCR, CPTU, spissmotstand, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, NTNU-metode OCR, CPTU, poretrykk, Chen & Mayne OCR, ødometer, enkeltdata OCR, ødometer, funksjon OCR, designlinje Referansemetoder 1 og 2: NTNU Senneset, Sandven & Janbu (1989) Referansemetode 3: Chen & Mayne (1996) Oppdragsgiver: Oppdrag: Allskog sa Overkonsolideringsforhold, OCR = c '/ vo '. Øvre Byåsen, Namsos Tegningens filnavn: CPTU_11 CPTU id.: CPTU_11 Sonde: 4446 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

38 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4446 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:,838 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):,9,1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 31,32,8 Temperaturområde ( o C): 4 4 Merknad 1: Merknad 2: UTFØRELSE Borleder: Stian Langolff Assistent: Filtertype: porøst Mettemedium: Mettemetode: ferdigmetter Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad 1: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa):,48,1 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Nova, Geotech AB PORETRYKK 2, 2,,2,6 4 glyserin 13, 1,6 PORETRYKK,11 NC (u) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):,, Før sondering (Windows): 7,3 12,4 Etter sondering (Windows):,14,1 Avvik (Windows) (kpa): 14,2,1 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) 2,27,21 Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) 1, 1, Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) 2, 2, Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 1 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Allskog sa Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS Øvre Byåsen, Namsos CPTU_12 Sonde: Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: , 261,,1,1 Poretrykk,24 1, 2,,

39 f s, f t (kn/m 2 ) Stian Langolff porøst glyserin ferdigmetter q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) i ( O ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Allskog sa Oppdrag: Øvre Byåsen, Namsos Tegningens filnavn: CPTU_12 Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTU_12 Sonde: 4446 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

40 Stian Langolff porøst Dybde, z (m) glyserin ferdigmetter q n (kn/m 2 ) q n (kn/m 2 ) u 2 (kn/m 2 ) 1 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: CPTU_12 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_12 Godkjent: Revisjon: ARV

41 Stian Langolff Dybde, z (m) porøst glyserin ferdigmetter N m (-) B q (-),, 1, 1, 2, R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: MULTICONSULT AS CPTU_12 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_12 Godkjent: Revisjon: ARV

42 1 1 Komplett profil Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Stian Langolff 1 porøst glyserin ferdigmetter ,,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. -7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: Oppdrag: CPTU_12 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_12 MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: ARV

43 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) Stian Langolff porøst glyserin ferdigmetter Dybde, z (m) sua, Nkt=f (Bq) sua, NDu=f(Bq) sua, Nke=f(Bq) su, NC, a(po'+a) suk, konus sue, enaks sutc, treaks sua, designlinje Oppdragsgiver: Nkt = (18,7-12, Bq) c valgt:,2 NDu = (1,8+7,2 Bq) Nke = (13,8-12, Bq) Referansemetode: Karlsrud et al (1996) Oppdrag: Aktiv udrenert skjærfasthet s ua, korrelert mot B q. CPTU id.: CPTU_12 Sonde: 4446 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_12 Godkjent: Revisjon: ARV

44 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) Stian Langolff porøst glyserin ferdigmetter Dybde, z (m) sua, Nkt=f(St,OCR,Ip) sua, Nke=f(St,OCR,Ip) suk, konus sutc, treaks sua, NDu=f(St,OCR,Ip) su, NC, a(po'+a) sue, enaks sua, designlinje Sensitivitetsvalg: St < 1 c valgt:,2 Nkt = (7,8+2,logOCR+,82Ip) NDu = (6,9-4logOCR+,7Ip) Referansemetode: Karlsrud et al (2) Nke = (11,-9,Bq) Oppdragsgiver: Oppdrag: Tegningens filnavn: Allskog sa Øvre Byåsen, Namsos CPTU_12 Aktiv udrenert skjærfashet s ua, korrelert mot S t, OCR og I p. CPTU id.: MULTICONSULT AS CPTU_12 Sonde: 4446 Dato: Tegnet: Kontrollert: HET ER Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV