MULTICONSULT. Tegninger: Vedlegg 2: Vedlegg 1: Ideskisse Aktivhus AS

Transkript

1

2 Haldogård økogrend - Spongdal Geoteknisk vurdering - befaring - områdestabilitet MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Terreng og grunnforhold Befaring av området vurdering av områdestabilitet Befaring Kritiske snitt, bruddmekanismer og løsneområder Stabilitetsberegninger Krav i hht til NVEs retningslinjer og faregradsevaluering Parameter valg Beregninger og resultater Konklusjon og videre geotekniske arbeider Referanser... 8 Tegninger: RIG-TEG-1: RIG-TEG : RIG-TEG-3: RIG-TEG-31: RIG-TEG-32: RIG-TEG-31: Situasjonsplan CPTU 1-Rambøll, presentasjon og tolkning Stabilitetsberegninger, Profil A Stabilitetsberegninger, Profil A2 Stabilitetsberegninger, Profil B Stabilitetsberegninger, Profil C Vedlegg: Vedlegg 1: Ideskisse Aktivhus AS Vedlegg 2: Faregradsevaluering /ih 14. desember 212 Side 2 av 8

3 Haldogård økogrend - Spongdal Geoteknisk vurdering - befaring - områdestabilitet MULTICONSULT 1. Innledning Multiconsult er engasjert av Kjersti Kviset som geoteknisk rådgiver i forbindelse med planlagt boligutbygging av Haldogård Økogrend på Spongdal. Ideskisse for prosjektet er vist i vedlegg 1. Området ligger i nærheten av flere tidligere registrerte kvikkleiresoner. Rambøll har tidligere utført grunnundersøkelser på tomta, der det er antatt kvikkleire på hele tomteområdet, ref. rapport nr , datert /2/. Multiconsult har tidligere utført vurdering av områdestabiliteten ihht. NVEs retningslinjer (1/28)/1/ for ny Spongdal skole /5/. Som grunnlag for dette ble det utført grunnundersøkelser av Trondheim kommune/3/ og Multiconsult /4/. Det er også utført vurderinger for utbygging av Mule Jensgård tomta, like vest for skoletomta /8/. På bakgrunn av utførte undersøkelser er den aktuelle tomta vurdert å ligge innenfor Spongdal kvikkleiresone med middels faregrad. Det ble før sommeren utført innledende beregninger basert på data fra områdeutredningen for skoleprosjektet, ref. e-post av 13.juli 213 til Kjersti Kviseth. Det er nå utført tolkning av CPTU-data for vurderinger av styrkeegenskaper lokalt på tomta, på bakgrunn av utførte grunnundersøkelser fra Rambøll/2/ som grunnlag for reviderte stabilitetsberegninger ble det utført en befaring til tomta for å vurdere stabilitetsforholdene og omfang av videre arbeider. På bakgrunn av eksisterende grunnlag er det i dette notat utføret en geoteknisk vurdering av områdestabiliteten med stabilitetsberegninger som grunnlag for reguleringsplanen og muligheten for utbygging på tomta. Det er også sett på nødvendige tiltak i forhold til foreliggende planskisse. 2. Terreng og grunnforhold Tomta med utførte grunnundersøkelser er vist på situasjonsplan RIG-TEG-1. Utførte grunnboringer på og nær tomta er også vist. Terrenget på selve tomta er skålformet og har en helning mot nordvest. Ned fra eksisterende bebyggelse i øst, som ligger på kote +11 til +13, har terrenget en helning på ca. 1:5 til 1:6 med en høydeforskjell på 3-5m før det flater ut med en helning på ca. 1:2. Nedre del av tomta ligger på kote +95. Utførte grunnundersøkelser viser bløt til middels bløt leire over kvikkleire fra ca. 1 m dybde i en mektighet på ca. 5 til 13 m over leire til stor dybde. Grunnforholdene er generelt beskrevet i Rambøll rapport nr 1, /2/. Multiconsult utførte i april 21 måling av grunnvannstand i nedsatte poretrykksmålere på tomta. Det ble registret en grunnvannstand 1,2 m under terreng og tilnærmet hydraulisk poretrykk. Rambøll utførte en CPTU-sondering i borpunkt 1, som nå er tolket som grunnlag for stabilitetsberegninger. Presentasjon og tolkning av CPTU-sonderingen er vist i tegning RIG- TEG-4.1 til 4.8. Tegning -4.5 viser dokumentasjon av måledata som viser at sonderingen kan klassifiseres i anvendelses klasse 1 for poretrykk og spissmotstand og anvendelsesklasse 2 for spissmotstand. Teging-4.8 viser at massene er noe overkonsoliderte med en OCR mellom 1,5-2 i dyben og noe høydere i toppen. CPTU-sonderingen viser for øvrig godt samsvar med tidligere CPTU-sonderinger fra området. 3. Befaring av området vurdering av områdestabilitet 3.1 Befaring Det ble utført befaring til området Befaringen ble utført rundt tomteområdet og i ravine ned mot Ristelva i vest, se bilde 1. Tomta ligger i en liten forsenkning i terrenget som kan minne om en gammel rasgrop på nedsiden av det flate bebygde området på Spongdal som ligger på et høydedrag som går i nord-sør retning. Fra tomta faller terrenget mot nordvest ned mot golfbanen. Området på selve tomta er for øvrig tettbevokst /ih 14. desember 212 Side 3 av 8

4 Haldogård økogrend - Spongdal Geoteknisk vurdering - befaring - områdestabilitet MULTICONSULT Ristelva Bråbekken Tomta Golfbanen Bilde 1: Oversiktsbilde over tomta og området rundt(bilder tatt på området er vist med rød merker). Golfbanen som ligger nordvest, vest og sør for tomta er bakkeplanert og opparbeidet. Evt. tidligere bekkeløp er lagt i rør i tillegg til at terrenget i bekkedalene da med høy sannsynlighet også er hevet noe, og dermed forbedret sikkerheten. Det som gjenstår av åpne usikrede bekker på vestsiden av tomta er begrenset til området ut mot Ristelva, som ligger ca. 8 meter unna tomteområdet. Mot øst er det ca. 53 meter til nærmeste ravine som går ned mot Bråbekken. Både Rist elva og Bråbekken vurderes å være så langt unna (større enn 15x skråningshøyden) at et skred her ikke vil ramme den aktuelle tomta. Det finnes derfor ingen pågående erosjon i nærliggende områder som kan påvirke den aktuelle tomta. Der er enkelte brattere skråninger bla ned fra gammelt fraflyttet hus på kanten mot golfbanen i sørvest for tomta og fra det høyeste partiet ved tomta ned mot sør-sørvest mot golfbanen. Det er også et brattere parti fra gården like nord for tomta, denne også ned mot golfbanen. 3.2 Kritiske snitt, bruddmekanismer og løsneområder På bakgrunn av befaringen, gjennomgang av tidligere vurderinger og kartgrunnlag har vi kommet fram til aktuelle kritiske snitt som vist på situasjonsplan tegning RIG-TEG-1: Profil A Profil gjennom tomta som gir stabilitetsforholdene i dagens situasjon opp mot eksisterende bebyggelse i vest. Profil A2 Brattere skråning nord for det aktuelle boligområdet med skråning ned mot golfbanen mot vest. Profil B Brattere skråning ned mot golfbanen fra den fraflyttede boligen sørvest for tomta. Profil C Brattere skråning sør- sørøst for tomta ned mot golfbanen. Alle andre potensielle snitt vurderes å ligge for langt unna til at det kan true den aktuelle tomta /ih 14. desember 212 Side 4 av 8

5 Haldogård økogrend - Spongdal Geoteknisk vurdering - befaring - områdestabilitet MULTICONSULT Aktuelle bruddmekanismer vurderes ofte å kunne være retrogressive, dvs. bakovergripende. Der det er registrert kvikkleire i nivå over raviner, kan lokalstabiliteten ned mot disse være kritisk eller ved tilleggsbelastninger ved skråningstopp. Det er her ingen bekker som eroderer i bunn av skråningene. Andre bruddmekanismer vurderes å være rotasjonsskred med dypere glidesirkler ned i kvikkleira. En kan også tenke seg flakskred. 4. Stabilitetsberegninger 4.1 Krav i hht til NVEs retningslinjer og faregradsevaluering Tiltaket klassifiseres som tiltakskategori K3. «Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker og tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner» i hht til Tabell 3.1 i vedlegg til NVEs retningslinjer 2/211 /7/. Dette innebærer at det settes krav til faregradsevaluering og stabilitetsanalyser. Det kreves en beregningsmessig sikkerhet γ Μ > 1,4 for alle utbyggingsfaser i kvikkleiresonen. Ved lavere sikkerhet må det utføres stabilitetsforbedrende tiltak før utbygging kan igangsettes. Denne forbedringen skal ved middels og høy faregrad være «vesentlig forbedring» og ved lav faregrad «forbedring», ref. figur 3.1 i vedlegget/7/. Det settes også krav til uavhengig kontroll av arbeidene. Det er tidligere utført en faregradsevaluering for Spongdal kvikkleiresone som gir sonen middels faregrad. Vi har utført en egen vurdering av faregraden for den aktuelle tomta i tabell 2 i vedlegg 2. Denne viser at tomteområdet kommer i lav faregrad som krever en «forbedring» av sikkerheten./7/ Evt. utbygging av tomta med forbedrende tiltak vurderes ikke å endre faregraden. 4.2 Parameter valg Det er generelt valg parametere tilsvarende tidligere stabilitetsberegninger for Spongdal skole ref. Multiconsult rapport rev1/5/. Det er imidlertid sett bort fra tørrskorpe laget. Dette vurderes som konservativt. Det er registrert et grunnvannsnivå på 1,2m under terreng på tomta. På bakgrunn av dette er grunnvann etablert på dette nivå langs hele profilet med et hydrostatisk poretrykk i dybden. Det er utført en tolkning av CPTU-sondering på tomta, ref. tegning 4.6 og 4.7. I tegningene er det vist to design-linjer, der den ene er design på grunnlag av tidligere vurderinger på bakgrunn av CPTU- 15 (på kote +19) ved golfbanen (der det er beregnet en økning i s u =1kPa pr lavere høydemeter som konstant s u i de øvre 6 meterne, derfra en økning av s u =,2*(p +a)). Dette gav en s u topp på 39 kpa i de øvre 6 meterne ved kote + 1, der CPTU-1-Rambøll er tatt. Denne gir en noe høy tolking, og kan tyde på at terrenget her har opprinnelig vært noe lavere enn ved CPTU-15. (For øvrig viser CPTU-tolking i borpunkt 1 for Mule Jensgård-tomta høyere verdier i forhold til CPTU-tolknig-15/8/.) Vi har i beregningene lagt til grunn den laveste designlinjen, der s u topp er redusert til 3 kpa (på kote +1), som er mer i samsvar med CPTU-tolkingen i borpunkt 1. Denne er benyttet i beregningene med samme korrelasjon som tidligere med en økning av s u =1 kpa pr lavere høydemeter som konstant s u i de øvre 6 meterne, derfra en økning av s u =,2*(p +a). Valg av parametere er oppsummert i tabell 3 under. Designverdiene reduseres med 15 % i stabilitetsberegningene i de sensitive/kvikke massene iht. NVEs retningslinjer /7/. Beregninger på totalspenningsbasis vil utføres som ADP-analyser i en anisotropisk jordmodell. Forhold mellom aktiv, direkte og passiv skjærstyrke er vurdert fra erfaringsdata, ref. /6/og/7/. Følgende anisotropiforhold benyttes i beregningene: DSS u A su s s s P u A u =, 7 =, /ih 14. desember 212 Side 5 av 8

6 Haldogård økogrend - Spongdal Geoteknisk vurdering - befaring - områdestabilitet MULTICONSULT Tabell 3: Sammendrag av valgte styrkeparametre for karakteristiske lag (identifikasjon i henhold til bruk i analyseprogrammet Geosuite (c=tanφ*a)). Materiale Tyngdetetthet (kn/m 3 ) Friksjon tan φ (-)/φ Attraksjon a, (kpa) Kohesjon c(kpa) Udrenert skjærstyrke s u (kpa) Leire, siltig 2.,45/24,3 1 4,5 Konstant S A u =27-5 i øvre lag til dybde 6 m. Derfra økning med dyden aktiv udrenert skjærstyrke, s ua :,2(p `+a). Ref. designprofil CPTU tegning -4.6 og Kvikk/ sensitivleire 2,41/22,3 1 4,1 Økning med dyden aktiv udrenert skjærstyrke, s ua :,2(p `+a). Ref. designprofil CPTU tegning -4.6,-41.6 og Leire fast 2,55/28,8 1 5,5 Beregnes drenert, bunnlag profil G-G For øvrig grunnlag for parametertolkning og data grunnlag vises til Multiconsult rapport , rev1/5/. 4.3 Beregninger og resultater Vi har valgt å utføre beregninger i alle de kritiske snittene, Profil A2, A, B og C, beskrevet i kap 3.2, se plantegning RIG-TEG-1. Det er utført beregninger for dagens situasjon både på effektivspenningsbasis og totalspenningsbasis (ADP-analyse). Beregningene er utført med beregningsprogrammet Geosuite stabilitet. Lagdeling og parametere er vist i beregningsprofilene tegning RIG-TEG-3 til -33 som også viser resulter av beregningene. Disse er for øvrig oppsummert i tabell 4. Tabell 4: Beregnede sikkerhetsfaktorer for utførte stabilitetsanalyser i Geosuite, ADP-analyse, korttid, udrenert analyse og langtid drenert aφ-analyse. Profil Beskrivelse Analyse Sikkerhet Ref. Merknad Tegn. A2 Dagens situasjon aφ 2,58-3 Skråning nord for tomta; Tilstrekkelig sikkerhet Dagens situasjon ADP 1,49-3 Skråning nord for tomta; Tilstrekkelig sikkerhet A Dagens situasjon aφ 4,24-31 På tomta opp mot eksisterende bebyggelse; Tilstrekkelig sikkerhet Dagens situasjon ADP 1,77-31 På tomta opp mot eksisterende bebyggelse; Tilstrekkelig sikkerhet B Dagens situasjon aφ 2,1-32 Sørvest for tomta; Tilstrekkelig sikkerhet Dagens situasjon ADP 1,36-32 Sørvest for tomta; Noe lav sikkerhet C Dagens situasjon aφ 2,14-33 Sør-sørvest for tomta; Tilstrekkelig sikkerhet Dagens situasjon ADP 1,15-33 Sør-sørvest for tomta; Lav sikkerhet. Krav til forbedring 6,5%, dvs. F=1,23 Dagens situasjon ADP 1,26-34 Med sideeffekter, L=1 og 5% sidefriksjon. Krav til forbedring 3,7 %, dvs. F=1,31 Tiltak, 1m senking, 4m ADP 1,24/1,35-34 Uten/ med sideeffekt. OK for begge Tiltak, 2m senking, 4m ADP 1,33/1,45-34 Uten/ med sideeffekt. OK for begge (1 Røde verdier viser for lav sikkerhet /ih 14. desember 212 Side 6 av 8

7 Haldogård økogrend - Spongdal Geoteknisk vurdering - befaring - områdestabilitet MULTICONSULT Beregningene viser at det er tilstrekkelig sikkerhet i profil A og A2. Profil B viser noe lav sikkerhet, mens profil C har for lav sikkerhet i dagens situasjon. Både profil B og C er skråningen med begrenset utstrekning. For profil C har vi derfor også sett på sideeffekter pga romvirkning. En konservativ vurdering er å se på en 1 bred skråning med 5% virkning av sideeffekter. Beregning med sideeffekter for profil C gir imidlertid ikke nødvendig sikkerhet og det vil derfor her være behov for tiltak. Ved senkning av terrenget opptil 1-2 m i en viss bredde viser beregningene at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Utførte beregninger viser derfor at det vil være mulig å oppnå tilstrekkelig beregningsmessig sikkerhet for tomteområdet og at dette derfor er bebyggbart. Vi ser imidlertid behov for enkelte supplerende grunnundersøkelser for endelig vurdering av tiltak og for kontroll av de antatte grunnforholdene. Utførte beregninger vurderes å være konservative og supplerende grunnundersøkelser med påfølgende stabilitetsanalyser kan sannsynligvis vise at tiltakene kan reduseres. 5. Konklusjon og videre geotekniske arbeider Utførte beregninger viser at tomta er bebyggbar under forutsetning av stabilitetsforbedrende tiltak, med ned planering av terrengryggen i sør der tomt T1 til T3 er planlagt. Det anbefales at bebyggelsen legges mest mulig langs dagens terreng og med minst mulig oppfylling. Generelt kan det ikke tillates oppfylling på toppen av skråninger. Det er planlagt lett bebyggelse, denne bør etableres slik at en oppnår mest mulig kompensert fundamentering, det vil si at vekten av utgravd masse omtrent tilsvarer vekten av bygget. Bebyggelse bør ikke legges i de bratteste partiene uten at det foretas kompenserende tiltak som utslaking av terrenget. Generelt anbefales det etablert kjeller. Det forutsettes geoteknisk medvirkning i det videre prosjekteringsarbeidet. For kontroll av utførte beregninger og for detaljprosjektering ser vi behov for supplerende grunnundersøkelser. Vi vurderer imidlertid at utførte beregninger og vurderinger er tilstrekkelig for reguleringsfasen, slik at supplerende grunnundersøkelser kan vente til prosjekteringsfasen. Omfanget av grunnundersøkelsene må vurderes opp mot planlagt utbygging og aktuelle tiltak på tomta. I forbindelse med fremleggelse av reguleringsplanen må våre vurderinger verifiseres av 3.partskontollør. Tiltaket vurderes å gi en forbedring av stabilitetesforholdene på tomta og nærområdet i forhold til dagens situasjon. Vi vurderer videre at forbedringen ikke medfører endring av faregraden som fortsatt vil være lav ihht. NVEs retningslinjer/7/ /ih 14. desember 212 Side 7 av 8

8 Haldogård økogrend - Spongdal Geoteknisk vurdering - befaring - områdestabilitet MULTICONSULT 6. Referanser /1/: NVE. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/28 rev 5.mars 29). /2/: Rambøll rapport Utbygging Spongdal. Datert /3/: Trondheim kommune rapport R.149. Spongdal skole. Kvikkleirekartlegging. Datert /4/: Multiconsult rapport Ny Spongdal skole. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. Områdestabilitet. Datert /5/: Multiconsult rapport rev 1. Ny Spongdal skole. Områdestabilitet. Stabilitetsberegninger, geotekniske vurderinger. Tiltak. Først utgitt , revisjon 1 datert 1.juni 211. /6/: Multiconsult notat RIG-3. Områdevurdering Spongdal. Geotekniske problemstillinger. Datert 6. juni 211. /7/: NVE. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (2/211). /8/: Notat RIG-4, rev. Reguleringsplan Mule Jensgård, Spongdal. Geoteknisk vurdering Områdestabilitet. Datert 22.juni 212. /9/: NGI-rapport 218-2, rev. 3. Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Datert /ih 14. desember 212 Side 8 av 8

9

10 q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) 5 1 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Kjersti Kviseth Oppdrag: Tegningens filnavn: Haldogård Økogrend, Spon CPTU-1.xlsx Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: CPTU-1-Rambøll Sonde: 3757 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: IH HAN Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

11 q n (kn/m 2 ) Dybde, z (m) q n (kn/m 2 ) 1 2 u 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Kjersti Kviseth Oppdrag: Tegningens filnavn: Haldogård Økogrend, Spon CPTU-1.xlsx Netto spissmotstand q n og poreovertrykk u 2. CPTU id.: CPTU-1-Rambøll Sonde: 3757 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: IH HAN Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

12 N m (-) B q (-) R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Kjersti Kviseth Oppdrag: Tegningens filnavn: Haldogård Økogrend, Spon CPTU-1.xlsx Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: CPTU-1-Rambøll Sonde: 3757 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: IH HAN Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

13 1 1 Komplett profil 9 Spissmotstand q t (kn/m 2 ) Poretrykksforhold B q (-) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 1 2 Organisk materiale 7 3 Leire Ved variasjon 4 Leire - siltig leire i jordartgruppe 5 Leirig silt - siltig leire brukes begge 6 Sandig silt - leirig silt Id-boksene for 7 Siltig sand - sandig silt å beskrive 8 Sand - siltig sand materialet 9 Sand (eks. 5-7) 1 Grusig sand - sand 11 Meget fast, finkornig materiale 12 Sand - leirig sand Oppdragsgiver: Kjersti Kviseth Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - q t og B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: Tegningens filnavn: Haldogård Økogrend, Spongd CPTU-1.xlsx CPTU-1-Rambøll Sonde: 3757 Dato: Tegnet: Kontrollert: IH HAN Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

14 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 3757 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:.64 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa): 5..5 Måleområde (MPa): 5..5 Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):.58.1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad 1: Merknad 2: UTFØRELSE Borleder: Rambøll Assistent: Filtertype: Mettemetode: Mettemedium: Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad 1: EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Før sondering (DOS):.2. Etter sondering (DOS):.4. Avvik (DOS) (kpa): 2.. Før sondering (Windows): Etter sondering (Windows): Avvik (Windows) (kpa):.. Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Samlet nøyaktighet, TOT (kpa) Tillatt nøyaktighet A1, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A2, k (kpa) Tillatt nøyaktighet A3, k (kpa) Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 2 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Kjersti Kviseth Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: MULTICONSULT AS MÅLEVARIABLE NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE CPTU-1-Rambøll Dato: Anvendelsesklasse 1 Haldogård Økogrend, Spong Sonde: Tegnet: IH Oppdrag nr.: Tegning nr.: Classic.13 Geotech AB PORETRYKK PORETRYKK.23 NC (u) Poretrykk Kontrollert: HAN Versjon:

15 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) Design fra CPTU 15, sutopp 39kPa Valgt design, su topp 3 kpa Dybde, z (m) sua, Nkt=f (Bq) sua, NDu=f(Bq) sua, Nke=f(Bq) sua, NC, a(po'+a) suk, konus sue, enaks sutc, treaks sua, designlinje Oppdragsgiver: Kjersti Kviseth Nkt = ( Bq) α c valgt:.2 NDu = ( Bq) Design: Nke = ( Bq) Su= 3 kpa -6m Suøkn=,2(p'+a)kPa fra 6m Oppdrag: Tegningens filnavn: Haldogård Økogrend, Spon CPTU-1.xlsx Aktiv udrenert skjærfasthet s ua, korrelert mot B q. CPTU id.: MULTICONSULT AS CPTU-1-Rambøll Sonde: 3757 Dato: Tegnet: Kontrollert: IH HAN Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

16 Design ut fra tidligere antagelser 39 Kpa topp og 3 Kpa topp, a=1 Udrenert skjærfasthet, s ua (kn/m 2 ) Design fra CPTU 15, sutopp 39kPa Dybde, z (m) Valgt design, su topp 3 kpa sua, Nkt=f(St,OCR,Ip) sua, Nke=f(St,OCR,Ip) suk, konus sutc, treaks sua, NDu=f(St,OCR,Ip) sua, NC, a(po'+a) sue, enaks sua, designlinje Sensitivitetsvalg: St < 15 α c valgt:.2 Nkt = ( logOCR+.82Ip) NDu = (6.9-4logOCR+.7Ip) Kote topp 1 SU topp -6m= 3 KPA Nke = ( Bq) Suøkn=,2(p'+a)kPa fra 6m Oppdragsgiver: Oppdrag: Tegningens filnavn: Kjersti Kviseth Haldogård Økogrend, Spon CPTU-1.xlsx Aktiv udrenert skjærfashet s ua, korrelert mot S t, OCR og I p. CPTU id.: MULTICONSULT AS CPTU-1-Rambøll Sonde: 3757 Dato: Tegnet: Kontrollert: IH HAN Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

17 Prekonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo ' (-) Dybde, z (m) OCR, CPTU, spissmotstand OCR, CPTU, poretrykk OCR, CPTU, poretrykk Chen & Mayne OCR, ødometer, enkeltdata OCR, ødometer, funksjon OCR, designlinje Oppdragsgiver: Kjersti Kviseth Overkonsolideringsforhold, OCR = σ c '/σ vo '. CPTU id.: CPTU-1-Rambøll Sonde: 3757 Oppdrag: Tegningens filnavn: Haldogård Økogrend, Spon CPTU-1.xlsx MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: IH HAN Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: ARV

18

19

20

21

22

23

24 Haldogård økogrend, Spongdal Vedlegg 2, RIG-NOT-1 MULTICONSULT Tabell 1: Grunnlag for evaluering av faregrad, hentet fra /9/. Faktorer Vekttall Faregrad, score Tidl. Skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde, meter 2 > < 15 Tidligere/ nåværende terrengnivå (OCR) 2 1, 1,2 1,2 1,5 1,5 2, > 2, Poretrykk Overtrykk, kpa Undertrykk, kpa +3-3 > + 3 > (2 5) 1 - ( 2) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet 2 > H/2 H/2 H/4 < H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > < 2 Erosjon 3 Aktiv/ glidning Noe Lite Ingen Inngrep Forverring Forbedring +3-3 Stor Stor Noe Noe Liten Liten Ingen Sum poeng % av maksimal poengsum 1 % 67 % 33 % % Tabell 2: Faregradsevaluering av sone 429 Spongdal, utført ihht./9/. Profil A til C (Kviseth) Faktorer Vekttall Score Produkt Merknad/vurdering Tidl. Skredaktivitet Den aktuelle tomta er sannsynligvis en gammel rasgrop og ihht. NVE er det flere skredgroper i området med et større ras i Tidligere skredaktiviteten settes derfor til høy. Skråningshøyde Total høydeforskjell mellom områder med registrert kvikkleire (kote +13-8) ca H= 23 m, dvs 2-3m. OCR Basert på tolking av CPTU-sonderinger og utførte ødometerforsøk vurderes leira som noe over konsolidert med OCR= 1,5-2, ref.tegning 4-8. Noe mer overkosolidert i toppen. Poretrykk 3/-3 Poretrykksmålinger indikerer hydrostatisk poretrykksfordeling på platået. Antar hydrostatisk. Kvikkleiremektighet Mektighet av kvikkleireforekomsten er registrert på opptil ca 15 m, dvs. >H/2, der H=23 m Sensitivitet Sensitiviteten er for enkeltprøver målt opptil St=12 ( ) i kvikkleira (St>1) Erosjon 3 Ristelva og Bråbekken vurders for langt unna, golfbanen er opparbeidet og bekker lagt i rør. Ingen erosjon. Inngrep 3/ Bakkeplanering/ gjenlagt i rør liten forbedring Poengverdi 17 Gir redusert faregrad til lav /ih 14. desember 212 Side 1 av 1

25 NOTAT Haldogård økogrend-spongdal Notat nr.: Geo Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Kjersti Kviseth Oksbælgen utvikling Kopi til: Ingrid Havnen Multiconsult AS Fra: Shaima Ali Alnajim Sweco Norge AS TREDJEPARTSKONTROLL BOLIGFELT SPONGDAL STABILITETSUTREDNING, GEOTEKNISKE VURDERINGER OG TILTAK 1. Innledning På oppdrag av Oksbælgen er Sweco Norge AS engasjert for uavhengig kontroll (tredjepartskontroll) etter NVE s retningslinjer 2/211 for vurdering av områdestabilitet i forbindelse med bygging av ny boligfelt på Spongdal. Tomta ligger på grense til flere kvikkleiresoner. 2. Grunnlag for Kontroll Grunnlag for avtalt tredjepartskontroll har bestått av: Notat RIG-NOT-1 Multiconsult Rapport Rambøll Rapport Multiconsult Rapport Multiconsult pm3n Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 73 Trondheim Telefon Telefaks (3) Oppdrag 5791; p:\251\ spongdal, uavhengig kontroll\8 rapporter\notater\ geo-1.docx

26 3. Vurdering I vedlagte kontrollskjema har vi gitt kommentarer til punkter i rapporten som anmerkes i henhold til NVE s retningslinjer 2/211. Vi ønsker en kommentar kring følgende punkter: pm3n Antallet opptatte prøver i området er begrenset. Vi mener at det bør tas opp mer prøver til undersøkelse i laboratorium. Vi forutsetter at dette gjøres i forbindelse med detaljprosjekteringen. 4 Det er ikke utført treaks på prøver tatt opp på tomta, og kun ett ødometerforsøk. Bør tas minst 2 treaksforsøk og 2 ødometerforsøk. Vi forutsetter at ytterligere prøvetaking vurderes i forbindelse med detaljprosjekteringen. 7.1 Ut fra plankartet har vi identifisert to andre profiler som kan se ut til å være brattere enn de beregnete profiler, se vedlegg 2. Vi forutsetter at det i forbindelse med detaljprosjekteringen vurderes stabilitetsberegninger i flere profiler. 7.3 I tabell 3 i notat er det definert et fast bunnlag bestående av leire. Det framkommer ikke av notatet hvilke grunnundersøkelser som er lagt til grunn for denne tolkningen. Forekomsten av et fast bunnlag må dokumenteres. 8.1 Dokumentasjon på valg av tan phi på,55 i det faste laget? 9.1 Planen viser bygninger på skråningstopp som kan ha negativ påvirkning på stabiliteten, særlig om de er utført uten kjeller. Vi forutsetter at det i forbindelse med detaljprosjekteringen gjøres stabilitetsberegninger som også inkluderer eksisterende bebyggelse. 9.2 Planlagte bygninger som skal ligge på skråningstopp, kan ha noe negativ påvirkning om de skal utføres uten kjeller. Vi forutsetter at det i forbindelse med detaljprosjekteringen gjennomføres stabilitetsvurderinger av disse. 9.3 Stabiliteten bør vurderes i motstående skråning. Vi forutsetter at dette utføres i forbindelse med detaljprosjekteringen 9.4 Vi mener at stabiliteten bør vurderes i motstående skråning. Planlagte bygninger på topp av skråningen kan ha negativ påvirkning om de skal utføres uten kjeller. Vi forutsetter at det blir vurdert i forbindelse med detaljprosjekteringen 9.5 Er det prøvd å beregne med lite søke arealet? Evt. vise resultat. Vi forutsetter at det blir vurdert som del av detaljprosjekteringen 11 Tiltak i profil B-B for å forbedre stabiliteten ikke utført? Tiltaket for profil C-C utført for totalspenningsanalyse fordi dette er dimensjonerende, men vi mener at det i forbindelse med detaljprosjektering også bør gjennomføres en vurdering av påvirkningen av tiltaket på effektivspenningsbasis Haldogård økogrend-spongdal 2 (3) p:\251\ spongdal, uavhengig kontroll\8 rapporter\notater\ geo-1.docx

27 Prosjektering av stabiliserende tiltak må utføres før utbyggingen er fullført. Det står i sluttkommentaren at det er behov for geoteknisk medvirkning i byggeprosjektet, det bør også vurderes om det er behov for oppfølgning ved utførelse av stabiliserende tiltak (kontrollplan opprettes ved detaljprosjektering)? 12 Oppdraget innebærer stabilitetsvurderinger for boligområdet. Vi er enig i at tomta er bebyggbar under forutsetninger av stabilitetsforbedrende tiltak med nedplanering av terrenget i de kritiske profiler. Men i forbindelse med detaljprosjektering bør andre kritiske profiler vurderes, og evt. stabiliserende tiltak beskrives. Vi er enig i at det bør under detaljprosjektering bør gjennomføres supplerende grunnundersøkelser (prøvetakinger og labforsøk). Dersom noe er uklart foreslår vi et møte for gjennomgang av kommentarene. Sweco Norge AS Shaima Ali Alnajim Sivilingeniør Geoteknikk Kjersti Marie Stensrud Kvalitetskontroll Vedlegg: 1. Sjekkliste til 3.partskontroll. 2. Forslag på plassering av 2 profil pm3n Haldogård økogrend-spongdal 3 (3) p:\251\ spongdal, uavhengig kontroll\8 rapporter\notater\ geo-1.docx

28 vedlegg 1 Tredjepartskontroll ved utbygging i kvikkleiresone Oppdrag: Haldogård økogrend-spongdal Oppdragsgiver: Oksbælgen utvikling Sweco Oppdragsnr: Dato: Utført av: Shaima Ali Alnajim Kontrollpunkt Status Kommentar 1 Vurdering av tiltakskategori OK K3 - Boligutbygging 2 Vurdering av skreds utstrekning OK Kritiske profiler valgt ut ifra skreds utløpsområde og påvirkning på boligtomta. 3 Omfang av grunnundersøkelser OK Suppleringer utført høst-vinter 29. Tidligere undersøkelser fra TK, MC i nabo området 1 Sonderinger OK Antall sonderinger og dybde er OK. Sonderingene framstår som relativt homogene 2 Prøvetaking ANM Bør tas mer prøver for å utføre mer lab forsøk (T og Ø), kun en Ø er ikke nok. 3 Poretrykk OK Piezometer i punkt 2 ved kote ca Omfang av laboratorieundersøkelser ANM Lite antall rutineundersøkelser, ingen treaks, 1 ødometer 5 Tolkning kvikkleireutbredelse OK Tomta ligger innenfor kvikkleiresone Spongdal Vurdering av faregrad OK En ny vurdering er gjort basert på geotekniske undersøkelser på tomta som tilsier faregrad lav for denne konkrete tomta, selv om faregraden for sonen er satt til middels. Vi har ingen merknader til vurderingen. Dersom nye opplysninger om grunnforholdene framkommer under detaljprosjekteringen, forutsetter vi at faregraden vurderes på nytt. 7 Stabilitetsvurderinger 1 Kritisk snitt ANM Det er gjort beregninger i profilene A-A, A2-A2, B-B, C-C. Vi mener at det bør vurderes 2 profil til D-D, E-E. se på plantegning. Kan vente til prosjekteringsfase 2 Vurdering av skredtyper OK Retrogressiv skredutvikling, Rotasjonsskred med dypere glidesirkler i kvikkleira. Flakskred. 3 Jordmodell ANM Tørrskorpe (ikke tatt med i beregningen -konservativt) på bløt-middels fast leire på kvikkleire. Under kvikkleire er det lagt inn fast leire i beregningene. Er dette dokumentert? 8 Materialparametre 1 Effektivspenning ANM Valgt i hovedsak fra treaks (MC-rapport rev 1/5). I tabell 3 i notat står det nederste at lag er fast leire med tan phi=,55. Hvor er dette tolket fra? 2 Totalspenning OK Valgt fra tolkninger av CPTU. Anisotropisk jordmodell med forhold mellom aktiv, direkte og passiv skjærstyrke. Redusert med 15% i kvikkleire. 3 Poretrykk OK Poretrykk fra målinger i punkt 2 som viser hydraulisk poretrykk. 9 Analysemetoder 1 Dagens profil A-A ANM Udrenerte (ADP) og drenerte (af) analyser er utført. Global stabilitet undersøkt i mest kritiske del av profilet. Det er 2-3 bygninger som er utført mellom kote +1 og +11 i snittet. I profil A-A ligger de i topp av skråningen. Er disse bebyggelsene utført med kjeller? Kan de påvirke stabiliteten? 2 Dagens profil A2-A2 ANM Udrenerte (ADP) og drenerte (af) analyser er utført. Global stabilitet undersøkt i mest kritisk del av profilet. Planlagt bebyggelse i eiendomsgrense. Bebyggelsens innvirkning på stabiliteten bør vurderes under detaljprosjekteringen. 3 Dagens profil B-B ANM Udrenerte (ADP) og drenerte (af) analyser er utført. Global stabilitet undersøkt i mest kritisk del av profilet. Planlagt bebyggelse ligger på toppen av skråningen, men langt unna skråningen og glideflatene. Bør stabiliteten i motstående skråning vurderes? 4 Dagens profil C-C ANM Udrenerte (ADP) og drenerte (af) analyser er utført. Global stabilitet undersøkt i mest kritisk del av profilet. Planlagt bebyggelse ligger på toppen av skråningen. Forutsetter at bygningenes innvirkning på stabiliteten vurderes i detaljprosjekteringsfasen. Bør stabiliteten i motstående skråning vurderes? 5 Generell synspunkt for alle beregninger ANM Det står i tegninger at det kun benyttet stort søkeareal, Beregninger med lite søkeareal bør utføres evt. vises 1 Sikkerhetsnivå OK Materialfakor 1,4 eller forbedring (Spongdal sone på den tomta har lav fare grad) 11 Tiltak ANM Profil B-B fyller ikke kravet. Vi savner plan for tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet. Tiltak for profil C-C er utført med nedplanering av terrengstopp. Beregninger viser kun totalspenningsanalyse. Bør også vise effekten av tiltak ved effektivspenningsanalyse? Tiltakene skal detaljprosjekters og må gjennomføres før bygningen er ferdigstilt. Det står i sluttkommentaren at det er behov for geoteknisk medvirkning i byggeprosjektet, er det også behov for oppfølgning ved utførelse av stabiliserende tiltak (kontrollplan opprettes ved detaljprosjektering)? 12 Generell synspunkt - sluttkommentar ANM Oppdraget innefatter stabilitesvurdering for boligområdet. Vi er enig med at tomta er bebyggbar forutsatt stabilitetsforbedrende tiltak med nedplanering av terrenget i de kritiske profiler. Under detaljprosjektering bør andre kritiske profiler vurderes, og stabiliserende tiltak må beskrives.

29