R rev. 03 Blomsterbyen områdestabilitet, stabilitetsberegninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R rev. 03 Blomsterbyen områdestabilitet, stabilitetsberegninger"

Transkript

1 Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R rev. 03 Blomsterbyen områdestabilitet, stabilitetsberegninger

2

3 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Blomsterbyen er et tett bebygd område som ligger innenfor kvikkleiresone 189 Nardo Nordre med lav faregrad. I forbindelse med fradeling og fortetting er det behov for dokumentasjon av sikkerhet mot skred iht. NVE veileder , ref. /1/, noe som også omfatter avgrensning av løsne- og utløpsområder. Blomsterbyen er vist på situasjonskart i tegning 102-rev Oppdrag Kommunalteknikk ved Geoteknisk avdeling har tatt på seg å dokumentere skredsikkerhet for kvikkleiresonen. Sommeren 2013 og høsten 2014 gjennomførte Geoteknisk avdeling grunnundersøkelser i Blomsterbyen for å få tilstrekkelig datagrunnlag for stabilitetsberegninger. Utstrekning av kvikkleiresonen slik den er vist på NVEs kvikkleirekart er vist i bilag 01. Utførte grunnundersøkelser med beskrivelse av grunnforhold er presentert i Trondheim kommunes datarapporter R1576 Blomsterbyen, kvikkleirekartlegging, ref. /2/, R Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser, ref. /3/ og R Blomsterbyen, kvikkleirekartlegging, ref. /4/. Beregningsgrunnlag for stabilitetsberegningene er presentert i Trondheim kommunes rapport R rev.03 Blomsterbyen - områdestabilitet, beregningsgrunnlag, ref. /5/. I denne rapporten presenteres resultater fra stabilitetsberegningene for dagens situasjon, og avgrensning av løsne- og utløpsområder (faresoneavgrensning). I henhold til kvikkleireveilederen, er det nødvendig med uavhengig kvalitetssikring av rapporten. Rambøll Norge AS utfører uavhengig kvalitetssikring. Rapporten er endret iht. Rambølls kommentarer, oppsummert i Rambølls kontrollnotat, ref. /7/, og e-post fra Rambøll datert I tillegg er kapittel 3 restrukturert og omskrevet. Rapporten er kvalitetssikret og godkjent av Rambøll Norge AS, ref. /9/. Revisjon 3 av denne rapporten, (R ), er ellers lik revisjon STABILITETSBEREGNINGER 2.1 Generelt Stabilitetsberegningen er utført for 5 profiler som dekker hele området, profilenes beliggenhet er vist i tegning 102-rev.01. Det er gjort beregninger kun for dagens tilstand. Beregningsresultatene viser at sikkerhetsfaktor for profil B, D og E i totalspenningsanalyse ikke fyller opp kravene som stilles i NVEs kvikkleireveileder. Ellers er beregnede sikkerhetsfaktorer tilfredsstillende. Stabilitetsberegninger er utført i flere omganger med et større søkeareal for senter av kritiske skjærflater som utgangspunkt. Det er så brukt mindre søkeareal i områder der senter av de mest kritiske bruddflatene befinner seg. I tillegg er det gjort en vurdering av andre mulige bruddflater (plane), men uten å finne en mer kritisk bruddflate. Det er ikke tatt hensyn til 3D effekt i beregningene.

4 3 For tiltak i tiltakskategori K4 i lav faregradssone kreves det en forbedring av sikkerhetsfaktor, for øvrige tiltak er det tilstrekkelig at sikkerheten ikke reduseres. I Blomsterbyen, som er tett bebygd, finnes det ikke rom for å gjennomføre nevneverdige stabiliserende tiltak. Dette legger begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres i kvikkleiresonen. Beregningsresultater er oppsummert i tabell 1 nedenfor. Tabell. 1. Oppsummering av beregningsresultat. Det er bare de laveste verdiene for hvert profil som er vist i tabellen Sikkerhetsfaktor Pro Totalspenningsanalyse Effektivspenningsanalyse fil B 1,25 1,58 D 1,11 1,94 E 1,16 2,21 F 1,63 2,73 H 3,89 8, Valg av skjærstyrkeprofil Generelt er det lagt til grunn flere faktorer når skjærstyrke er tolket, f.eks. totalsonderingsresultat, direkte skjærstyrke målt i lab (enaksialt trykk og konus) og tilhørende aktiv skjærstyrke fra lab, normalkonsolidert skjærstyrke og skjærstyrke tolket vha. SHANSEP. Det er konservativt lagt stor vekt på lab forsøkene (direkte skjærstyrke) som er korrigert mot SHANSEP i enkelte tilfeller. Følgende prinsipper er brukt: Udrenert skjærstyrke for normalkonsolidert leire, S ua-nc, er beregnet som følger: s unc =0,28p 0 SHANSEP fasthet er beregnet vha. følgende formelen: s ua =α p 0 OCR m hvor α og m er empiriske faktorer, p 0 er in-situ effektivspenning og OCR er overkonsolideringsgrad. Her er det valgt α=0,30 og m=0,60 for tolking av aktiv skjærstyrke. Det er brukt samme α- og m-faktor i hele området, mens p 0 varierer for hvert punkt. OCR er antatt varierende i området basert på hvor punktene ligger. For punkter som ligger i daler eller raviner er leira antatt overkonsolidert. OCR tolket fra ødometerforsøkene er brukt i utgangspunktet. Flere detaljer om tolkningen av S ua - designlinje og resultater for hvert enkelt profil er gitt i avsnitt Vurdering av beregningsresultat Profil B Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av SHANSEP-prinsippet og direkte skjærstyrke fra lab i punkt 2. Kopi av C-profil 2 er brukt i punkt 19, TK8-4 og i knekkepunkt mellom punkt 2 og 24. OCR er antatt 1,2 i SHANSEP tolkningen (normalkonsolidert).

5 4 Nede i skråningsfot, punkt 3, er udrenert designskjærfasthet bestemt basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra laboratorieforsøkene, konus og enaks, i punkt 3. OCR er antatt 3 i SHANSEP tolkningen; OCR er hentet fra ødometerforsøk i punkt TK2-2 (R732). Punktet ligger på kote 62,5, omtrent på samme nivå som punkt 3. Kopi av C- profilet i punkt 3 er brukt i punkt 24, mellom punktene 3 og 24 og nede i bunnen av skråningen etter punkt 3. Anisotropikoeffisienter er ikke redusert i sprøbruddleire for aktiv skjærstyrke fordi skjærstyrke er tolket fra lab resultat og ikke fra CPTU. C-profilene i punkt 2 og 3, er vist i bilag 2A og 2B. Grunnvannstanden er antatt å ligge under tørrskorpeleira ca. 2 m under terrenget i skråningstoppen, så følger grunnvannet terrengforløpet nedover i skråningen. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregningene. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregningene. Beregningsresultat i profil B viser for lav sikkerhetsfaktor for totalspenningsanalyse, F=1,25. På effektivspenningsbasis er sikkerhetsfaktoren, F=1,58, som er OK. Se tegning 211 og 212. Profil D Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av CPTU-sonderingen i punkt 6. I punkt 17 og 7 er C-profilet bestemt på grunnlag av SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra laboratorieforsøkene i de to punktene. OCR er antatt 1,2 i SHANSEP tolkningen (normalkonsolidert) for punkt 17. I punkt 7 er OCR interpolert og antatt 1,9 i SHANSEP tolkningen. En kopi av C-profilet fra punkt 7 er brukt i punkt 8. En kopi av C-profil fra punkt 6 er brukt i punkt 20. Aktiv skjærstyrke S ua for kvikkleiren er redusert med 15 %. C-profilene i punkt 17, 6 og 7 er vist i bilag 3A, 3B og 3C. Resultatet fra poretrykksmålingen i punkt 6 er brukt som basis for å legge inn grunnvannstandsnivå ca. 4,3 m under terreng, videre nedover følger grunnvannsnivået terrengforløpet. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregningene. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregningene. Beregningsresultatet viser at sikkerhetsfaktor ikke er tilfredsstillende for totalspenningsanalyse, F=1,11. På effektivspenningsanalyse er resultatet tilfredsstillende med beregnede sikkerhetsfaktor, F=1,94. Se tegning 213, rev.01 og 214. Profil E Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av CPTU-sondering i punkt 6 samt teoretisk tolkning av skjærstyrke basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra laboratorieforsøk, konus, i punkt TK8-2. OCR er antatt 1,2 i SHANSEP tolkningen (normalkonsolidert). En kopi av C-profilet i punkt 6 er brukt i punktene 18, 9, R1-1 og 10 og en kopi er lagt inn mellom punkt 6 og 9. Aktiv skjærstyrke S ua for kvikkleiren er redusert med 15 %. C-profil i punktene Tk8-2 og 6 er vist i bilag 4 og 3B. Resultatet fra poretrykksmålingen i punkt 6 er brukt som basis for å legge grunnvannstandsnivå ca. 4,3 m under terreng, deretter følger grunnvannsnivået terrengforløpet. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregningene. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregningene.

6 5 Beregningsresultat viser at stabiliteten ikke er tilfredsstillende på totalspenningsbasis, F=1,16. I effektivspenningsanalyse er resultat tilfredsstillende, F=2,21. Se tegning 215, rev.01 og 216. Profil F Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av teoretisk tolkning av skjærstyrke basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra laboratorieforsøkene, konus og enaks, i punkt 16. OCR er interpolert og antatt 1,8 I SHANSEP tolkningen. En kopi av C- profilet fra punkt 16 er brukt i punkt 15. Anisotropikoeffisient er ikke redusert i sprøbruddleire for aktiv skjærstyrke fordi skjærstyrke er tolket fra laboratorieresultater og ikke fra CPTU. C-profil i punkt 16 er vist i bilag 5. Grunnvannstanden er antatt å ligge under tørrskorpeleira ca. 3 m under terrenget i skråningstoppen, så følger grunnvannsnivået terrengforløpet. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregningene. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregningene. Beregningsresultat viser at stabiliteten er tilfredsstillende både på totalspenningsbasis og effektivspenningsbasis, F= 1,63 og F=2,73. Se tegning 217. Profil H Udrenert designskjærfasthet er bestemt på grunnlag av teoretisk tolkning av skjærstyrke basert på SHANSEP prinsippet og direkte skjærstyrke fra laboratorieforsøkene, konus og enaks, i punkt 17. OCR er antatt 1,2 i SHANSEP tolkningen (normalkonsolidert) i punkt 17. En kopi av C-profilet fra punkt 17 er brukt i punkt 13 og 14. Anisotropikoeffisient er ikke redusert i sprøbruddleire for aktiv skjærstyrke fordi skjærstyrke er tolket fra laboratorieresultater og ikke fra CPTU. C-profil i punkt 17 er vist i bilag 3A. Grunnvannstanden er antatt å ligge ca. 5 m under terrenget, deretter følger grunnvannsnivået terrengforløpet. En hydrostatisk poretrykksfordeling er benyttet i beregningene. Det vil si at poretrykket er modellert som GW Level i beregningene. Beregningsresultat viser at stabiliteten er tilfredsstillende både på totalspenningsbasis og effektivspenningsbasis, F= 3,89 og F=8,35. Se tegning FARESONEN, LØSNE- OG UTLØPSOMRÅDET 3.1 Faresoneavgrensning Faresonen består av et løsneområde og et utløpsområde. Faresoneavgrensning gjøres på grunnlag av utførte grunnundersøkelser, topografi, resultat fra stabilitetsberegninger og vurdering av skredmekanismer og mulige skredårsaker. NVEs kvikkleireveileder beskriver kun hvordan løsneområdet kan avgrenses. NGI publikasjon 158, ref. /8/, har vært mye brukt som grunnlag for å danne seg et bilde av et utløpsområdes mulige utstrekning. Beregnet skredvolum samt løsneområdets lengde og høydeforskjell, ble brukt til å anslå utløpsområdets utstrekning basert på en kurve med erfaringsdata primært fra skred i bløte og meget sensitive leirer.

7 6 I NIFS 1 prosjektet har man utarbeidet en ny metode for vurdering av faresoner for områdeskred. NIFS rapport 14/2016, ref. /6/, beskriver hvordan både løsne- og utløpsområde kan avgrenses. Metoden tar i større grad hensyn til lagdeling og kvikkleiras beliggenhet i det potensielle løsneområdet. Avgrensning av utløpsområdet er basert på løsneområdets utstrekning, skredtype og terreng nedenfor løsneområdet. Det fins ikke modeller eller metoder som gir et sikkert svar når det gjelder å fastslå hva som er riktig utstrekning av løsne- og utløpsområder. Det vil derfor alltid måtte ligge en viss grad av skjønn til grunn for å fastsette avgrensning av faresonen. 3.2 Løsneområdets avgrensning Løsneområdet er det området som sklir ut når et skred inntreffer. På NVEs kvikkleirekart angir faresonene det antatt maksimale løsneområdet for et eventuelt skred. Bedre kunnskap om grunnforhold og resultat fra stabilitetsberegninger kan gi grunnlag for å redusere utstrekning av løsneområdene. Faktorer som påvirker skredtype og dermed løsneområdet størrelse er: Topografi Utbredelse av sprøbruddleire Beliggenhet av laget med sprøbruddleire i grunnen Leiras fasthet; uforstyrret og omrørt Utbredelse av sprøbruddleire Det er påvist sprøbruddleire i området både i undersøkelser for dette prosjektet og i tidligere grunnundersøkelser innenfor kvikkleiresonen. Forekomst av sprøbruddmateriale (kvikk og nesten kvikk leire) er vist i tegning 279, sammen med kvikkleiresonen slik den er vist på NVEs kvikkleirekart. Følgende fargekoder er brukt: Sprøbruddleire påvist i prøve (rød) Sprøbruddmateriale påvist i prøve og mulig sprøbruddmateriale i sondering (oransje) Ikke påvist sprøbruddmateriale i sonderings- eller prøvetakingsdybde (grønn) Beliggenhet av sprøbruddmateriale i grunnen framgår av terrengprofilene Mulige skredårsaker Sikkerhetsfaktor fra effektivspenningsanalysene gir uttrykk for sikkerhet mot utglidning, eller stabilitet av skråningen slik den står i dag. En forutsetning for at denne sikkerhetsfaktoren skal være relevant er at det ikke skjer noe som gir større udrenerte spenningsendringer i grunnen. Slike hendelser kan være større utgravinger, utfyllinger, pelearbeider eller erosjon. Kravet er at beregnet sikkerhetsfaktor på effektivspenningsbasis skal være større enn 1.4. Beregnet sikkerhetsfaktor på effektivspenningsbasis i Blomsterbyen er større enn 1,58 for alle beregningsprofilene. Sikkerhetsfaktor på totalspenningsbasis sier noe om hvor risikabelt det er å gjøre inngrep som nedfører raske udrenerte spenningsendringer i grunnen. Kravet er at beregnet sikkerhetsfaktor på totalspenningsbasis skal være større enn 1.4. Beregninger på totalspenningsbasis for profil B, D og E viser at sikkerhet mot utglidning som følge av 1 FoU-programmet Naturfare, infrastruktur, flom og skred,

8 7 ukontrollerte, raske spenningsendringer er for lav i alle tre profilene iht. gjeldende 2 kvikkleireveileder, NVE veileder Siden det ikke er eroderende vassdrag i kvikkleiresonen betyr dette at det er menneskelige inngrep i form av graving, peling eller fylling som eventuelt kan utløse ras Løsneområdets avgrensning iht. NIFS 14/2016 NIFS rapport 14/2016, angir en metode for å avgrense løsne- og utløpsområdet for en kvikkleiresone. Grunnlaget for rapporten er data fra registrerte skredhendelser. Metoden er nyutviklet og må brukes med skjønn, blant annet fordi skredtype og terreng ikke alltid er så enkle å klassifisere som i eksemplene som er brukt i modellen. Tabell 6.1 i NIFS rapporten, L/H tabellen, er lagt til grunn for vurdering av løsneområdet sammen med kritisk glidesirkel fra stabilitetsberegninger for hvert enkelt profil. Vurdering iht. tabell 6.1 resulterer i en total poengsum, som brukes til å klassifisere utstrekning av løsneområde, dvs. L/H forholdet: Poengsum fra og med 5 til og med 9 Lav L/H fareklasse Poengsum fra og med 10 til og med 15 Middels L/H fareklasse Poengsum fra og med 16 til og med 24 Høy L/H fareklasse Fareklasse refererer her til skredutbredelse og klassifisering av løsneområdet gir en indikasjon på hvor langt løsneområdet vil strekke seg fra skråningsbunn og bakover. Hva som er skråningsbunn bestemmes ut fra beliggenhet av kritisk glidesirkel slik som det er vist i figur 2 i vedlegg 1 til NIFS rapporten. For lav L/H-klasse er utstrekning av maksimalt løsneområde satt til 5 ganger skråningshøyden, det vil si L/H~5. For middels klasse er utstrekning av maksimalt løsneområde satt til 10 ganger skråningshøyden, det vil si L/H~10. For høy klasse er utstrekning av maksimalt løsneområde satt til 15 ganger skråningshøyden, det vil si L/H~15, som tilsvarer 1:15 linjen som brukes i kvikkleireveilederen. Skråningshøyde er definert fra skråningsbunn i det området der den kritiske glideflaten gjennom kvikkleire er funnet. Klassifisering av løsneområdet for hvert enkelt profil med for lav sikkerhetsfaktor er vist i tabell 2 nedenfor. Tabell. 2 klassifisering av løsneområde basert på L/H kriterier i ref. /6/ Profil Sum poeng tabell 6.1, ref. /6/. For utregning av poeng, se bilag 6-rev-01 Fareklasse, løsneområde B 11 Middels D 11 Middels E 16 Høy Løsneområdets klassifisering viser at løsneområdet vurderes å være middels langs profil B og D, og like over poenggrensen for høyt for profil E, se bilag 6, rev NVEs kvikkleireveileder blir revidert jevnlig, neste revisjon er ventet i 2017.

9 8 For vurdering av løsneområde for hele kvikkleiresonen brukes klassifiseringen middels. grunnen til dette er: Langs to av profilene, B og D, klassifiseres løsneområdet som middels (poengsummen 11 ligger i nedre del av poengintervallet for middels). Løsneområdet for profil E har poengsum 16, dvs. på grensen mellom middels og høy. Det er derfor en alt for konservativ antagelse å la høy klasse ligge til grunn for vurderingen av løsneområdet i hele kvikkleiresonen. Et skred langs profil D ser ut til å være det mest realistiske skredet som kan skje. Derfor legges det stor vekt på resultat i dette profilet når det gjelder klassifisering av løsneområdets utstrekning iht. NIFS rapporten. Middels klasse betyr at løsneområde er avgrenset av en 1:10 linje i alle de kritiske profilene. Løsneområdets avgrensning, basert på NIFS rapporten, er vist i terrengprofil i rev. 01 av tegning og på kart i tegning 279. Her er metoden brukt direkte uten noen vurdering av resultatene Løsneområdets avgrensning iht. NVEs kvikkleireveileder Pkt.7 i kapittel 4.5, i kvikkleireveilederen (1:15 linjen), og vurdering av skredsikkerhet på grunnlag av stabilitetsberegninger er lagt til grunn for identifisering av løsneområdet iht. NVEs veileder. Utstrekning er bestemt på grunnlag av 1:15 linjen i rev. 01 av tegning Utstrekning av løsneområdet er vist i tegning 283. På grunn av bedre datagrunnlag og stabilitetsberegninger er løsneområdet litt mindre enn kvikkleiresonen som er vist på NVEs kvikkleirekart Realistisk løsneområde Beregningene viser at sikkerhetsfaktor på totalspenningsbasis er for lav i profil B, D og E. Det betyr at sikkerhet mot utglidning som følge av udrenerte, dvs. raske spenningsendringer, ikke er tilstrekkelig iht. NVE veileder Profil B Parametrene som brukes til å vurdere utløpsområde iht. NIFS rapporten tilsier at et progressivt skred skal kunne skje. I profil B har kritisk glidesirkel sikkerhet F=1,25 på totalspenningsbasis, (kravet er 1,4). Sikkerhetsfaktoren er så høy at det må omfattende inngrep til for å kunne utløse et områdeskred. Kritisk sirkel går også hovedsakelig gjennom leire som ikke er sprøbruddmateriale, se tegning 280. Massene fra den første utglidningen vil ikke bli omrørt og vil trolig bli liggende og støtte opp ovenforliggende masser. Fjellet i forkant av kvikkleira vil ha samme virkning. Det er også høyst usikkert om kritisk glidesirkel vil få så stor rotasjon at den åpner opp for bakenforliggende kvikkleire, det samme gjelder glidesirkel nr 2 som vil kunne oppstå etter at et jordvolum begrenset av kritisk glidesirkel eventuelt har rotert til det er i likevekt. Profil D I profil D ligger mektige lag av sprøbruddleire relativt grunt, tegning 213. Et skred som starter et stykke oppe i kvikkleireområdet trenger ikke ta med seg hele kvikkleiresonen, men kan medføre skredaktivitet ovenfor løsneområdet som defineres iht. NIFS rapporten, tegning 272-rev. 01.

10 9 Profil E I profil E har kritisk glidesirkel sikkerhet F=1,16 på totalspenningsbasis, (kravet er 1,4). Kritisk glidesirkel nederst i skråningen går i all hovedsak gjennom leire som ikke er kvikk eller har sprøbruddegenskaper, tegning 216. De faste massene i den første glidesirkelen vil sannsynligvis ikke flyte videre, dette er illustrert på tegning 281. Når utløpsdistanse skal vurderes bør man derfor ta utgangspunkt der glidesirkel 2 kommer fram i dagen, dvs. en forskyvning av utløpsområdet på ca. 80 meter slik at grensen for utløpsområdet settes ca. ved pkt 9. Det er vanskelig å se for seg hva som kan forårsake en utglidning som vist på tegning 281. For å se hvor omfattende destabilisering som må til for å utløse et slikt skred, er det gjort en supplerende stabilitetsberegning for profil E. Det er beregnet hvor stor utgraving som kreves i bunnen av skråningen for å initiere et skred i profil E, dvs. F=1,0, se tegning 282. I stabilitetsberegningene er det lagt inn en byggegrop i bunnen av skråningen. Den tenkte byggegropa er 10 meter bred, og det er antatt en uendelig utsterkning inn i planet (en konservativ antagelse som ikke tar hensyn til 3D-effekter). Før utgraving er sikkerhetsfaktoren på totalspenningsbasis, Fc = 1,16, mens den ved 2 m og 4,5 m dyp utgraving, er henholdsvis 1,08 og 1,00. En 4,5 m dyp utgraving som fører til utglidning kan være sannsynlig ved bygging av et større bygg, men en slik utbygging er kanskje ikke realistisk i dag. 3D-effekter som kan bidra til å øke beregnet 2D-sikkerhetsfaktor for en vanlig byggegrop, er som tidligere nevnt ikke tatt hensyn til i disse beregningene. En tilpasset vurdering av løsneområdet som vist i tegning 281 gir et større volum/lengde til beregningene av utløpsområde. Det er ikke realistisk at løsneområdet vil være så begrenset som vist i tegning 274, hvis det først skjer en utglidning. Oppsummert Av hensyn til skredsikkerhet, dvs. at menneskelig inngrep ikke skal føre til skred, brukes løsneområdet bestemt iht. NVEs kvikkleireveileder som løsneområde i faresoneavgrensningen. Det er usannsynlig at hele området skal gå ut i ett skred, men uheldige inngrep kan forårsake skred på ulike steder i området. Når volum av skredmasser skal vurderes er det da også urealistisk å regne med hele dette løsneområdet. Volumberegninger av skredmasser baseres derfor på løsneområde iht. NIFS rapporten 3.3 Utløpsområdets avgrensning Utløpsområde som skal avgrenses er det området hvor skredmassene kan utgjøre en fare, jf avsnitt 4.3 i kvikkleireveilederen Utløpsområdets avgrensning iht. NIFS rapport I dette avsnittet er NIFS metode for å vurdere utløpsområdet, lagt til grunn for å avgrense utløpsområdet i og nedenfor Blomsterbyen. Når løsnedistansen er bestemt så er det to kriterier som legges til grunn for avgrensning av utløpsområdet; sannsynlig skredtype og type terreng i utløpsområdet. Kriterier i NIFS-rapporten indikerer at opptredende skredtype vil være et retrogressivt skred. Dette på grunn av at mektighet av sprøbruddleire er mer enn 40 % i profil B, D og

11 10 E, se bilag 6, rev.01 som gir verdi av b/d ved L1, samt at omrørt skjærfasthet for sprøbruddleira er lavere enn 1 kpa. Torbjørn Bratts veg går i et lavbrekk i terrenget ned til bussholdeplassene, men forsenkningen er på langt nær så markant som en typisk ravinedal. Deretter forsetter lavbrekket på vestsiden av Torbjørn Bratts veg, over SINTEFs parkeringsplass på sørsiden av Strindvegen. Der kan det være rett å kalle terrenget kanalisert. Det er meget konservativ antagelse å betrakte hele terrenget vest for kvikkleiresonen som kanalisert. Kanalisert terreng ville gitt en urealistisk utløpsdistanse sammenlignet med åpent terreng. Derfor er terrenget beskrevet som åpent ved vurdering av utløpsdistanse. I følge NIFS rapporten, blir utløpsdistanse ved et retrogressivt skred i åpent terreng: Utløpsdistanse (Lu)=1,5 x løsnedistanse (L) Utløpsområdets teoretiske avgrensning er vist i terrengprofilene i rev. 01 av tegning og i situasjonskart i tegning 279. Den teoretiske utstrekningen bør revurderes av flere årsaker. Terrenget stiger på vestsiden av Torbjørn Bratts veg, og parkeringsplassen i dalen har plass til et større volum skredmasser. I tillegg består ca % av de teoretiske rasmassene, over 1:10 linjen, av masser som ikke har sprøbruddegenskaper. Rasmassen vil derfor ikke nå så langt oppover skråningene mot skrenten som vist i tegning 279. I profil B og E vil ikke de nedre 45 og 80 meter av det teoretiske løsneområdet bidra med flytende rasmasser, og utløpsomtådet er avkortet tilsvarende Volum av skredmasser Overslagsberegninger av rasmasser for løsneområdet basert på NIFS rapport 14/2016 gir et skredvolum på ca m 3, av dette er antatt maks ca. 30 % sprøbruddleire. Massene over sprøbruddleira er inkludert i rasmassene, men de vil ikke flyte på samme måte som sprøbruddmaterialet. Det kan oppfattes som en motsetning at man bruker NVEs kvikkleireveileder som grunnlag for å bestemme løsneområde, mens NIFS rapporten brukes til å beregne volum av skredmasse. Grunnen til dette er at det er menneskelig aktivitet som er mulig skredårsak, slik at løsneområdet eller henynsområdet i dette tilfellet omfatter områder som kan tenkes å bli rammet av skred, men ikke hele området i en gang. Graver man uten kontroll midt oppe i skråningen vil det være øvre del av løsneområdet som berøres. Graving nederst i kvikkleireområdet vil måtte antas å utløse skred som antatt fra NIFS rapporten Vurdering av sannsynlig utløpsområde Et grovt overslag av lagringsvolum i utløpsområdet tyder på at det i forsenkningen langs Torbjørn Bratts veg og parkeringsplassen i dalen, kan lagres ca m 3 masser. Da er det antatt at rasmassene stiller seg inn med helning ca 1:20, både på tvers av forsenkningen og nedover langs Torbjørn Bratts veg. Utløpsområdet er i hovedtrekk bestemt vha. metoden som er beskrevet i NIFS rapporten, men utløpssonen er begrenset av stigende terreng mot skrenten i vest.

12 11 Det er vanskelig å slå fast med sikkerhet hvor skredmassene fra profil E vil fordele seg. Tar en utgangspunkt i en sannsynlig skredutvikling, når det først har gått en initialglidning, vil det være mer riktig å vurdere løsneområdet som vist i tegning 281. Lengden på utløpsområdet i profil E er 1,5*løsneområdet, 410 m, hvis en tar hensyn til NIFSrapporten. Vurderer man utløpsdistansen ut i fra tidligere praksis, med NGI publikasjon 158, ref./8/, blir utløpsdistansen følgende. Med et antatt skredvolum på m 3, har man et x/z forhold i området Fra tegning 281 er z lik 34 m, og minste x (totale lengden på løsne- og utløpsområdet) lik 680 m. Med en løsnelengde lik 270, blir minste utløpsdistanse lik 410 m. Da kan rasmassene nå ned mot rundkjøringen, men det kan også tenkes at de tar veien ned mot Torbjørn Bratts veg og dekker parkeringsplassen sørvest for rundkjøringen. Dette er vist på tegning KONKLUSJON Stabilitet Beregnet stabilitet på totalspenningsbasis er ikke tilfredsstillende i profil B, D og E for dagens situasjon. Det betyr at sikkerhetsmarginen er så liten at større utgravinger og utfyllinger eller andre undrenerte (hurtige) lastendringer. Ellers oppfyller beregnet sikkerhetsfaktor kravene i NVEs kvikkleireveileder. For et tett bebygd område er det vanskelig å gjennomføre stabiliserende tiltak som for eksempel nedplanering eller motfylling. Løsneområde Avgrensning av løsneområdet er basert på NVEs veileder. Dette er gjort fordi det er større utgravinger, massefyllinger eller peling som kan utløse ras, ikke naturlige prosesser. Et skred skapt av mennesker trenger heller ikke starte der hvor sikkerheten er lavest. Resultat fra stabilitetsberegninger gir en mindre kvikkleiresone (løsneområde) enn den som vises på NVEs kvikkleirekart. Det er også gjort en vurdering av løsneområdets klassifisering basert på NIFS rapport. Den viser middels- og høy skredutbredelsesgrad i området. Dette gir mindre utstrekning av løsneområdet enn det som følger av NVEs veileder. Utløpsområde Utløpsområdets utstrekning er vurdert som beskrevet i NIFS rapport og gjennom skjønnsmessige vurderinger av en sannsynlig skredutvikling. Utløpsområdet strekker seg ned mot Torbjørn Bratts veg og oppover mot Nardovegen, der området er avkortet i vest på grunn av stigende terreng. I nord strekker utløpsområdet seg til rundkjøringen og er forlenget ned over parkeringsplassen, som vist i tegning 283. Framtidige byggeprosjekter i kvikkleiresonen I forhold til sikkerhet mot kvikkleireskred kan tiltak i tiltakskategori K0-K3, se tabell 5.1 og 5.2 i kvikkleireveilederen, gjennomføres forutsatt at stabiliteten i løsneområdet ikke forverres. Men Eurokodens krav til stabilitet må også oppfylles. Dette gjelder tiltak innefor kvikkleiresonens løsneområde.

13 12 Tiltak i tiltakskategori K4, bla. byggeprosjekt med flere enn to boenheter, kan ikke gjennomføres uten at stabiliserende tiltak er gjennomført, dette gjelder både i løsneområdet og utløpssonen. Siden området er tett bebygd er det tilnærmet umulig å få utført nødvendig stabiliserende tiltak, og dermed større byggeprosjekter. Byggeprosjekter nedenfor kvikkleiresonen Bygging i utløpssonen vil normalt ikke påvirke stabiliteten i kvikleiresonen, slik at kravet om ikke å forverre stabiliteten i kvikkleiresonen er oppfylt for K0-K3 tiltak. Prosjekter i kategori K04 (bla. byggeprosjekt med flere enn 2 boenheter) kan ikke bygges i utløpssonen. Ved endring i regelverk og nye metoder for bestemmelse av utløpssoner Regelverk og metoder for å bestemme utløpssoner for kvikkleireskred er under stadig utvikling. For vurdering av tiltak i utløpsområdet noe fram i tid, kan det derfor være fornuftig å revurdere utstrekning av utløpsområdet. 5 REFERANSER 1 NVEs kvikkleireveileder : Sikkerhet mot kvikkleireskred, april Rapport R1576: Blomsterbyen, Kvikkleirekartlegging. Datarapport, Rapport R1576-4: Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser. Datarapport, Rapport R1576-5: Blomsterbyen, kvikkleirekartlegging. Datarapport, Rapport R rev.03: Blomsterbyen, områdestabilitet. Beregningsgrunnlag, NIFS rapport 14/2016: Metode for vurdering av løsne- og utløpsområder for områdeskred 7 Rambøll kontrollnotat; G-not-002 rev , datert Publikasjon nr. 158, Can We Predict Landslide Hazards in Soft Sensitive Clays, NGI, Rambøll kontrollnotat; G-not-002 rev , datert TEGNINGSLISTE Tegning Rev. Tema Oversiktskart Situasjonskart, målestokk 1: Totalspenningsanalyse ADP. Profil B Effektivspenningsanlyse - Profil B Totalspenningsanalyse ADP. Profil D Effektivspenningsanlyse - Profil D Totalspenningsanalyse ADP. Profil E Effektivspenningsanlyse - Profil E Total- og effektivspenningsanalyse- Profil F Total- og effektivspenningsanalyse- Profil H

14 13 Tegning Rev. Tema Løsne- og utløpsområde iht. NIFS, profil B, målestokk 1: Løsne- og utløpsområde iht. NIFS, profil D, målestokk 1: Løsne- og utløpsområde iht. NIFS, profil E, målestokk 1: Teoretisk løsne- og utløpsområde iht. NIFS rapport, situasjonskart, målestokk 1: Mulig skredutvikling profil B Mulig skredutvikling profil E Nødvendig utgraving for initialskred, profil E Sannsynlig løsne- og utløpsområde, situasjonskart, målestokk 1: BILAGSLISTE Bilag Rev. Tema Løsmasse- og kvikkleirekart 2A 00 C-profil i punkt 2 2B 00 C-profil i punkt 3 3A 00 C-profil i punkt 17 3B 00 C-profil i punkt 6 3C 00 C-profil i punkt C-profil i punkt TK C-profil i punkt 16 6A 01 Løsne- og utløpsområdets klassifisering i profil B 6B 01 Løsne- og utløpsområdets klassifisering i profil D 6C 01 Løsne- og utløpsområdets klassifisering i profil E

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33 R Blomsterbyen. Områdestabilitet Stabilitetsberegninger Bilag 1 Løsmasse- og kvikkleirekart

34 Utskrift Side 1 av 2 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Hj.haver/Fester: TRONDHEIM Dato: 13/ Sign: Målestokk 1:4000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Side 1/

35 Utskrift Side 2 av TRONDHEIM Tegnforklaring Eiendomsgrenser Løsmasser Høydekurve 5 m Kvikkleire Faregrad Side 2/2

36 R Blomsterbyen. Områdestabilitet Stabilitetsberegninger Bilag 2. Skjærfasthet i profil B 2A: Tolkning av udrenert skjærfasthet SuA i punkt 2 2B: Tolkning av udrenert skjærfasthet SuA i punkt 3

37 SuA i punkt 2 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 Konus Enaks 10,00 Treaks Dybd de (m) Normalkonsolidert Shanshep Sua-Aktiv tolket fra lab Design- SuA 15,00 20,00 Blomsterbyen, områdestabilitet. Stabilitetsberegninger. Skjærfasthet(SuA) i Punkt 2. R Bilag 2A

38 SuA i punkt 3 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 Dybde (m) Konus Enaks Treaks Normalkonsolidert Shanshep Design sua SuA-Aktiv-tolket fra lab 15,00 20,00 Blomsterbyen, områdestabilitet Stabilitetsberegninger. Skjærfasthet (SuA) i punkt 3. R Bilag 2B

39 R Blomsterbyen. Områdestabilitet Stabilitetsberegninger Bilag 3. Skjærfasthet i profil D 3A: Tolkning av udrenert skjærfasthet SuA i punkt 17 3B: Tolkning av udrenert skjærfasthet SuA i punkt 6 3C: Tolkning av udrenert skjærfasthet SuA i punkt 7

40 SuA i punkt 17 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 Konus 10,00 Enaks Treaks ybde (m) Dy Normalkonsolidert Shanshep SuA-Aktiv tolket fra lab Design-SuA 15,00 20,00 Blomsterbyen, områdestabilitet. Stabilitetsberegninger. Skjærfasthet (SuA) Punt 17 R Bilag 3A

41 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300, Dybde (m) 10 sunkt, St<=15 sundu, St<=15 sunkt, St>15 sundu, St>15 Serie5 Enaks Treaks Normalkonsolidert Shanshep Design sua

42 SuA i punkt 7 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 15,00 Konus Serie6 Treaks Dybd de (m) 20,00 Normalkonsolidert Shanshep SuA-Aktiv tolket fra lab SuA-design 25,00 30,00 35,00 40,00

43 R Blomsterbyen. Områdestabilitet Stabilitetsberegninger Bilag 4. Skjærfasthet i profil E 4: Tolkning av udrenert skjærfasthet SuA i punkt TK8-2

44 SuA i punkt TK8-2 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 Konus 10,00 Enaks Treaks Dyb ybde (m) Normalkonsolidert Shanshep Design sua SuA- Aktiv tolket fra lab 15,00 20,00 Blomsterbyen, Områdestabilitet. Stabilitetsberegninger. Skjærfasthet (SuA) i punkt TK8-2 R Bilag 4A

45 R Blomsterbyen. Områdestabilitet Stabilitetsberegninger Bilag 5. Skjærfasthet i profil F 5: Tolkning av udrenert skjærfasthet SuA i punkt 16

46 SuA i punkt 16 Udrenert skjærfasthet su (kpa) 0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00 300,00 0,00 5,00 10,00 Konus Enaks Treaks Dybd de (m) SuA-normalkonsolidert SuA-SHANSHEP SuA-Aktiv tolket fra lab SuA-Design 15,00 20,00 Blomsterbyen, områdestabilitet. Stabilitetsberegninger. Skjærfasthet (SuA) i punkt 16. R Bilag 5

47 R Blomsterbyen. Områdestabilitet Stabilitetsberegninger Bilag 6-rev.01-klassifisering av løsne- og utløpsområder basert på L/H regel 6A: Løsne- og utløpsområdets klassifisering i profil B 6B: Løsne- og utløpsområdets klassifisering i profil D 6C: Løsne- og utløpsområdets klassifisering i profil E

48 Klassifisering av løsneområdet i profil B, revisjon 01 Lav L/H klasse fra poengverdier 5 til og med 9 Middels L/H klasse fra poengverdier 10 til og med 15 Høy L/H klasse fra poengverdier 16 til og med 24 Indikator Vekttall Score, faregrad Poeng Kommentar b/d ved L b/d=0,46 b/d ved 3L b/d=0 Avstand fra skråningsfot til kvikkleirelomma X1=34 L1=58 Forhold ved skredporten Flere hindringer Tidligere skredhendelser Ikke registrert tidligere hendelser Su/ɣ.D (Su/ɣ.D) er lik 0,2 Sum poeng Avgrensning av løsneområdet i profil B Sum poeng Klasse Løsnedistanse (L) 11 Middels (L/H~10) Avgrensning av utløpsområdet i profil B Skredtype Type terreng Utløpsdistanse (Lu) Retrogressiv kanalisert 3 * L Retrogressiv Åpent 1,5 * L Flakskred Alle typer terreng 0,5 * L Rotasjonsskred Alle typer terreng 0,5 * L Skredtype Type terreng Utløpsdistanse (Lu) Retrogressiv Åpent 1,5*118=177

49 Klassifisering av løsneområdet i profil D, revisjon 01 Lav L/H klasse fra poengverdier 5 til og med 9 Middels L/H klasse fra poengverdier 10 til og med 15 Høy L/H klasse fra poengverdier 16 til og med 24 Indikator Vekttall Score, faregrad Poeng Kommentar b/d ved L b/d=0,69 b/d ved 3L b/d=0 Avstand fra skråningsfot til kvikkleirelomma X1=65,5 L1=117,5 Forhold ved skredporten Flere hindringer Tidligere skredhendelser Ikke registrert tidligere hendelser Su/ɣ.D (Su/ɣ.D) er lik 0,21 Sum poeng Avgrensning av løsneområdet i profil D Sum poeng Klasse Løsnedistanse (L) 11 Middels Avgrensning av utløpsområdet i profil D Skredtype Type terreng Utløpsdistanse (Lu) Retrogressiv kanalisert 3 * L Retrogressiv Åpent 1,5 * L Flakskred Alle typer terreng 0,5 * L Rotasjonsskred Alle typer terreng 0,5 * L Skredtype Type terreng Utløpsdistanse (Lu) Retrogressiv Åpent 276

50 Klassifisering av løsneområdet i profil E, revisjon 01 Lav L/H klasse fra poengverdier 5 til og med 9 Middels L/H klasse fra poengverdier 10 til og med 15 Høy L/H klasse fra poengverdier 16 til og med 24 Indikator Vekttall Score, faregrad Poeng Kommentar b/d ved L b/d=0,71 b/d ved 3L b/d=0,74 Avstand fra skråningsfot til kvikkleirelomma Forhold ved skredporten X1=126 L1=112 Flere hindringer Tidligere skredhendelser Ikke registrert tidligere hendelser Su/ɣ.D (Su/ɣ.D) er lik 0,2 Sum poeng Avgrensning av løsneområder i profil E Sum poeng Klasse Løsnedistanse (L) 16 Høy Avgrensning av utløpsområder i profil E Skredtype Type terreng Retrogressiv kanalisert 3 * L Retrogressiv Åpent 1,5 * L Alle typer Flakskred terreng 0,5 * L Alle typer Rotasjonsskred terreng 0,5 * L Utløpsdistanse (Lu) Utløpsdistanse Skredtype Type terreng (Lu) Retrogressiv Åpent 200

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger

R rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1593-3 rev.01 Skjetleinskogen. Områdestabilitet, stabilitetsberegninger 10.12.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Et område på Skjetleinskogen er planlagt

Detaljer

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET R.1531-3 UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET Stabilitetsberegninger og -vurderinger STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL Rev. B 31.10.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter bygging av nytt

Detaljer

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1576-4 rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser 29.09.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Blomsterbyen ligger innenfor kvikkleiresonen 189 Nardo

Detaljer

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK 05.09.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om nye vann- og avløpsledninger fra Klæbu

Detaljer

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. A 11.07.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Nestvoldjordet DOKUMENTKODE 417492 RIG NOT 001 EMNE Vurdering av hensynssone og TILGJENGELIGHET Åpen rekkefølgebestemmelser, regulering OPPDRAGSGIVER Stiklestad eiendom OPPDRAGSLEDER Signe

Detaljer

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. C 24.04.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

R.1715 Heggstadmoen nedre PST

R.1715 Heggstadmoen nedre PST Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1715 Heggstadmoen nedre PST 27.08.2017 -~~ Kommunalteknikk ~ Rapport R1715 TRONDHEIM KOMMUNE Geoteknisk avdeling HEGGSTADMOEN NEDRE PST Datarapport Trondheim:

Detaljer

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014 Til: Fra: Skaun kommune v/john Vidar Koren Norconsult v/shaima Ali Alnajim Dato 2017-09-29 Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014 1. Innledning

Detaljer

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia"

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 Romolslia Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia" multiconsult.no 1 Innledning NGI har på oppdrag for NVE utredet den kjente

Detaljer

R.1672 Ladebekken Rosenborg, VA

R.1672 Ladebekken Rosenborg, VA Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1672 Ladebekken Rosenborg, VA 24.06.2016 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunalteknikk Geoteknisk avdeling Rapport R1672 LADEBEKKEN- ROSENBORG, V A Datarapport Trondheim:

Detaljer

R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse

R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse 10.12.2015 Rev. 01 /20.01.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Området vest for Sentervegens forlengelse

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Betania Malvik G-not-001 ved Tor Holm Optiman Prosjektledelse ved Kjell Håvard Nilsen Fra Kopi Rambøll Norge AS ved Marit Bratland Pedersen Multiconsult AS ved Signe Gurid

Detaljer

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL NOTAT Oppdrag 1350022987 E6 Ulsberg Åsen, delstrekning Melhus - Kvål Kunde Nye Veier AS Notat nr. G-not-001 Dato 21/12/2017 Til Nye Veier v/ Jan Olav Sivertsen Fra Rambøll v/ Siri Johanson Kopi Rambøll

Detaljer

R rev.02 Kristiansten barnehage. Områdestabilitet

R rev.02 Kristiansten barnehage. Områdestabilitet Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1577-3-rev.02 Kristiansten barnehage. Områdestabilitet Dato: 03.10.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Kommunen skal bygge barnehage i Festningsgata 36

Detaljer

R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging

R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging Dato: 28.01.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Kvikkleiresonen 189 Nardro Nordre, ligger i et bebygd område i og

Detaljer

R.1543 BRATSBERGVEGEN

R.1543 BRATSBERGVEGEN R.1543 BRATSBERGVEGEN GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STUBBAN TILLER BRATSBERG 02.07.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt I forbindelse med gang- og sykkelveg skal det legges ny spillvannsledning i Bratsbergvegen.

Detaljer

R Risvollan senterområde

R Risvollan senterområde Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1565-2 Risvollan senterområde Dato: 14.05.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Det skal utarbeides ny reguleringsplan for Risvollan senterområde. Pir II

Detaljer

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien NOTAT Oppdragsgiver: Trøgstad kommune Oppdragsnr.: 5151470 Dokumentnr.: RIG-5151470-01-N Versjon: 02 Til: Fra: Trøgstad kommune Norconsult AS v/kjetil Kildal Dato 2017-03-17 Supplerende stabilitetsberegninger

Detaljer

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO Geoteknisk vurde ring Nordkappp Invest AS Kampenes vest Oppdrag nr: 1350000624 Rapport nr. 02 Dato: 07.02.2014 DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO - 2 - INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Oppdrag... 3 1.2 Innhold...

Detaljer

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson.

Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler er HR Prosjekt AS v/ Margareta Erlandsson. 1 Innledning Løvlien Georåd har fått i oppdrag å bistå med geoteknisk rådgivning i forbindelse med utvidelse av Alfaset gravlund i Oslo. 2 Vår oppdragsgiver er Oslo Kommune, Gravferdsetaten. Oppdragsformidler

Detaljer

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/.

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/. NOTAT OPPDRAG Sørborgen massedeponi uavhengig kvalitetssikring iht. NVE DOKUMENTKODE 10202316 RIG NOT 001 rev02 EMNE Kontrollnotat TIGJENGEIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Ramlo AS OPPDRAGSEDER Emilie Bjarghov

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri 1 Notat nr. IAS 2187-1 Dato: 1. juni 2017 Prosjekt Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien Prosjektnr. 2187 Saksbehandler Johanna L. Rongved Tlf. 97164699, johanna@instanes.no

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang Kamperhaug Utvikling AS Rokkeveien 41 1743 Klavestadhaugen Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang utført for vurdering av områdestabilitet i Geoteknisk kontrollrapport nr. 1, rev.

Detaljer

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet NOTAT Dato 26.2.2014 Oppdrag Kunde Notat nr. G-not-001 Til Nils Braa Rambøll Mellomila 79 Pb. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 11 10 Fra Qiuhong Meng Rambøll Norge AS Kåre Eggereide

Detaljer

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Høiseth Utvikling AS Per Erik Austberg Dato: 2. juni 2014 Rev. nr./ Rev. dato: Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20091965-03-TN Høiseth

Detaljer

R.1563-6 Ristan, bekk 8

R.1563-6 Ristan, bekk 8 Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1563-6 Ristan, bekk 8 Dato: 04.06.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Etter kvikkleireskredet i øvre del av Ristavassdraget på Byneset i januar 2012, besluttet

Detaljer

R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone

R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone 10.06.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Rydningen kvikkleiresone er bebygd, med unntak av skråningene mot Uglabekken

Detaljer

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STUBBAN TILLER BRATSBERG 12.06.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt NVEs kvikkleiresoner 403 Bratsberg og 404 Digre ligger i et tynt

Detaljer

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen. 1 Innledni ng Steffen Granerud AS planleggeriving av eksisterende boligbygg og oppsetting av nytt leilighetsbygg i Brådalsgutua 14. 2 Vår oppdragsgiver er Steffen Granerud AS v/ Steffen Granerud. 2 Forutsetninger

Detaljer

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET R.1531-2 UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET BEREGNINGSGRUNNLAG STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL 31.10.2012 Rev. B 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter bygging av nytt idrettsanlegg på

Detaljer

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter: Grunnlagsmateriale Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter: NGU, Løsmassekart NVE, Skrednett, Kvikkleirekart NVE Veileder nr. 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred COWI AS,, Løkenåsveien

Detaljer

HAFTOR JONSSONSGATE 36 INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Geoteknisk grunnlag 2. 3 Topografi og grunnforhold Topografi 3 3.

HAFTOR JONSSONSGATE 36 INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Geoteknisk grunnlag 2. 3 Topografi og grunnforhold Topografi 3 3. SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JONSSONSGATE 36 GEOTEKNISK NOTAT, OMRÅDETSTABILITET ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Geoteknisk

Detaljer

R.1568 Bratsbergvegen separering

R.1568 Bratsbergvegen separering Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1568 Bratsbergvegen separering Dato: 04.06.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Det planlegges nye VA-ledninger i nordre del av Fossegrenda, over Bratsbergevegen

Detaljer

Geoteknisk utredning Oppdrag G

Geoteknisk utredning Oppdrag G Geoteknisk utredning Aune deponi, Klæbu Aune deponi Geoteknisk utredning, Aune deponi, Klæbu Side 1 av 24 Fylke: Sør Trøndelag Kommune: Klæbu Sted: 17/1, Aune Tiltakshaver Forset Grus Oppdragsgiver: Forset

Detaljer

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT FLAKK TROLLA RYE SPONGDAL 18.09.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt Søndag 1. januar 2012 gikk et kvikkleireskred ved Esp på Byneset, ca 5

Detaljer

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R1696 Jarveien

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R1696 Jarveien Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R1696 Jarveien 29.05.2017 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt I forbindelse med bygging av E6 sør må en del VA-ledninger legges om, og avløpsledninger langs Jarveien

Detaljer

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen,

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, Overgangsbru Være Side: 2 av 15 Revisjonshistorikk Rev. Prosjektfase Beskrivelse av endring Dato Forfatter 00A Reguleringsplan Foreløpig tilbakemelding uavhengig kvalitetssikring ihht. NVE 15.2.2017 MiHub

Detaljer

R.1646 Sigmunds vei styrt boring

R.1646 Sigmunds vei styrt boring Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1646 Sigmunds vei styrt boring 25.06.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Det skal legges ny avløpsledning fra kum utenfor Sigmunds vei 1d til kum øst for

Detaljer

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL 19.04.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt Det skal bygges nytt idrettsanlegg på Utleira. Tomta ligger i nærheten av

Detaljer

Geoteknisk rapport Raknerud

Geoteknisk rapport Raknerud Geoteknisk rapport - 744 Raknerud Norges vassdrags- og energidirektorat Trøgstad Utredning av kvikkleiresoner 744 Raknerud Oppdrag nr: 6130582 Rapport nr. 03 Revisjon nr. 01 Dato: 01.04.2016 DIVISJON GEO

Detaljer

GEOTEKNISK NOTAT INNHOLD. 1 Prosjektbeskrivelse 2. 2 Mottatte dokumenter 2

GEOTEKNISK NOTAT INNHOLD. 1 Prosjektbeskrivelse 2. 2 Mottatte dokumenter 2 KULTUR- OG IDRETTSBYGG OSLO KF GEOTEKNISK NOTAT KONTROLLDOKUMENT 3. PARTSKONTROLL AV GEOTEKNISKE VURDERINGER OMRÅDESTABILITET JORDAL AMFI ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til antatt berg varierer fra 8,1 til 23,2 m i borpunktene. Ellers indikerer totalsonderingene bløte til middels faste masser med delvis jevn bormotstand i

Detaljer

NOTAT. 2. Sammendrag. 3. Grunnlag. STABILITETSVURDERING, HELSEHUSET I ASKIM 1. Innledning

NOTAT. 2. Sammendrag. 3. Grunnlag. STABILITETSVURDERING, HELSEHUSET I ASKIM 1. Innledning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Helsehuset i Askim Områdestabilitetsrapport Østre Linje Arkitektur og Landskap G-not-002 STABILITETSVURDERING, HELSEHUSET I ASKIM 1. Innledning Rambøll Norge AS er engasjert

Detaljer

Befaringen ble utført av geoteknikere Morten Tveit fra Rambøll og Ellen Davis Haugen fra NVE.

Befaringen ble utført av geoteknikere Morten Tveit fra Rambøll og Ellen Davis Haugen fra NVE. NOTAT Oppdrag Setesdalsvn. 0 og 2, skredvurdering Kunde NVE Region Sør Notat nr. G-NOT-1 rev01 Dato /01/11 Til NVE v/ellen Davis Haugen Fra Morten Tveit Kopi 1. Innledning I forbindelse med skredet som

Detaljer

R.1569 Lillegårdsbakken. Nytt overløp.

R.1569 Lillegårdsbakken. Nytt overløp. Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1569 Lillegårdsbakken. Nytt overløp. Dato: 03.05.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Overløpstasjonen for AF-ledninger i Lillegårdsbakken skal utvides med

Detaljer

R rev.03 Blomsterbyen. Områdestabilitet, beregningsgrunnlag

R rev.03 Blomsterbyen. Områdestabilitet, beregningsgrunnlag Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1576-2 rev.03 Blomsterbyen. Områdestabilitet, beregningsgrunnlag Dato: 22.10.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Blomsterbyen er et tett bebygd område som

Detaljer

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG E18 Retvet - Vinterbro DOKUMENTKODE 125103-RIG-NOT-017 EMNE Utredning av områdestabilitet deponi 1 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak OPPDRAGSLEDER Magnus Hagen Brubakk KONTAKTPERSON

Detaljer

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres.

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres. TEKNISK NOTAT TIL: Hotellfinans AS v/helge Solberg Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111079n2 Prosjekt: 110913 Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Runar Larsen Bø. Hotell Geotekniske

Detaljer

Rambøll har fått i oppdrag å utføre geotekniske grunnundersøkelser og vurderinger for det nye hotellbygget.

Rambøll har fått i oppdrag å utføre geotekniske grunnundersøkelser og vurderinger for det nye hotellbygget. NOTAT Dato 19.12.2017 Oppdrag Tower Hotel Fauske Kunde Fauske Hotell AS Notat nr. G-not-002 Dato 19.12.2017 Til Fauske Hotell AS v/trine Nøvik Fra Rambøll Norge AS v/jørn Hetland Kopi OPTIMUS Prosjekt

Detaljer

1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje ,

1. INNLEDNING. vedlegg 1. a Krav til forbedring og vesentlig forbedring av av stabilitet er definert i figur 3.1 i NVE retningslinje , 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet Heggstad Søndre områdestabilitet omfatter dokumentasjon av områdestabilitet for reguleringsområdet Heggstad Søndre og for Heggstadmoen avfallsanlegg, dvs. kvikkleiresonene

Detaljer

R Heggstad søndre, områdestabilitet. Supplerende faresonevurdering.

R Heggstad søndre, områdestabilitet. Supplerende faresonevurdering. Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1500-6 Heggstad søndre, områdestabilitet. Supplerende faresonevurdering. 13.12.2016 R1600-6-rev-00 -~ Rapport RlS00-6 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunalteknikk

Detaljer

Utstrekning av dagens kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet Nedre Singsaker er vist i Figur 1.

Utstrekning av dagens kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet Nedre Singsaker er vist i Figur 1. NOTAT OPPDRAG Fengselstomta - Stabiliseringstiltak i Nidelva DOKUMENTKODE 10200316-RIG-NOT-002 EMNE Revisjon av kvikkleiresone 183 Øvre Bakklandet - Nedre Singsaker TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Studentersamfundet

Detaljer

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru

Statens vegvesen. Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering av deponiet ved Kirkebekken bru Statens vegvesen Til: Tommy Paulsen Fra: Vegteknisk v/ Daniel Nigussie Kopi: Jon Krogstad Bøe, Roar Gärtner Saksbehandler/innvalgsnr: Daniel Nigussie Vår dato: 25.08.2016 Vår referanse: Hd-1123A21 Rv 36

Detaljer

Vennaområdet, Inderøy

Vennaområdet, Inderøy RAPPORT Vennaområdet, Inderøy OPPDRAGSGIVER Inderøy kommune EMNE DATO / REVISJON: 25. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 413853 RIG RAP 004 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Ole Falk Frederiksen SAKSBEHANDLER

Detaljer

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen Til: Fra: Trøgstad kommune Norconsult AS v/kjetil Kildal Dato 2018-03-09 Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen Innledning Statens vegvesen har kommet med innsigelse

Detaljer

R.1657 Nedre Mule kvikkleiresone

R.1657 Nedre Mule kvikkleiresone Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1657 Nedre Mule kvikkleiresone 24.08.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt I januar 2015 fikk Trondheim kommune en bekymringsmelding fra NVE om mulig dårlig

Detaljer

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging GeoSuite Stability Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging GeoSuite Stability Horten havn Utfylling i sjø 2 Horten Havn utfylling i sjø Utfylling

Detaljer

Geoteknisk rapport Sørby

Geoteknisk rapport Sørby Geoteknisk rapport - 746 Sørby Norges vassdrags- og energidirektorat Trøgstad Utredning av kvikkleiresoner 746 Sørby Oppdrag nr: 6130582 Rapport nr. 04 Revisjon nr. 01 Dato: 01.04.2016 DIVISJON GEO & MILJØ,

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Lier Hageby DOKUMENTKODE 128205-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Vemund Stensrud Thorød KONTAKTPERSON Trine Aagesen SAKSBEHANDLER Andreas

Detaljer

R BJØRNDALEN Ny gang og sykkelbru

R BJØRNDALEN Ny gang og sykkelbru R.1507-2 BJØRNDALEN Ny gang og sykkelbru GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPORT STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT 06.02.2013 2 1. INNLEDNING Prosjekt Det skal bygges ny gang- og sykkelbru i Bjørndalen. Sweco

Detaljer

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser NOTAT Oppdrag 1350021867 Storeneset - geoteknikk Kunde Songdalen Kommune Notat nr. Til G-not-001 Songdalen Kommune v/thor Skjevrak Dato 29.05.2017 Fra Kopi Rambøll avd. Geoteknikk Sør & Øst v/emilie Laache

Detaljer

R Spongdal gamle skole, supplerende grunnundersøkelser

R Spongdal gamle skole, supplerende grunnundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1643-4 Spongdal gamle skole, supplerende grunnundersøkelser 1.12.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Eierskapsenheten vurderer å omregulere eiendommene

Detaljer

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Eksempler Eks. 1 Reguleringsplan for boligområde Fra den innledende geotekniske vurderingen: «De orienterende grunnundersøkelsene tyder på sensitive masser

Detaljer

R.1687 Dybdahls veg, separering

R.1687 Dybdahls veg, separering Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1687 Dybdahls veg, separering 15.12.2016 11 ~ Rapport R1687 TRONDHEIM KOMMUNE Kommunalteknikk Geoteknisk avdeling DYBDAHLS VEG, SEPARERING Datarapport

Detaljer

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til berg varierer fra 9,4m til 21,2m i borpunktene. Fyllmassene i toppen varierer fra ca. 0,5m til ca. 1,2m dybde. Ellers indikerer sonderingene relativt

Detaljer

Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet

Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet Til: Rissa Kolonihage AS v/ Einar Lyshaug Fra: Norconsult AS v/ Egil A. Behrens Dato 2019-01-11 Kvikkleirevurdering Rissa kolonihage - Uavhengig kvalitetssikring områdestabilitet 1 Innledning Norconsult

Detaljer

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sentrumsgården Skogn OPPDRAGSGIVER Nordbohus AS EMNE Geoteknisk vurdering DATO / REVISJON: 28. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416302 RIG RAP 001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

2 Formål med kontrollert rapport, grunnlag for kontroll

2 Formål med kontrollert rapport, grunnlag for kontroll NOTAT RIG 01 OPPDRAG 125563 Uavhengig kontroll - Kvikkleiresoner i Akershus DOKUMENTKODE 125563-RIG-NOT-01 EMNE Kontroll av rapport 20100119-00-7-R TILGJENGELIGHET pen OPPDRAGSGIVER NVE Region øst OPPDRAGSLEDER

Detaljer

R.1679 Olaf Bulls veg - separering

R.1679 Olaf Bulls veg - separering Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1679 Olaf Bulls veg - separering 11.08.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim kommune skal fornye og separere vannledninger langs Olaf Bulls veg

Detaljer

Geoteknisk prosjekteringsrapport

Geoteknisk prosjekteringsrapport Geoteknisk prosjekteringsrapport Namdalseid kommune Skred Statland Oppdrag nr: 1350002338 Rapport nr. 02 Dato: 2014.05.16 DIVISJON GEO & MILJØ, TRONDHEIM - 2 - INNHOLD 1 PROSJEKTET... 4 2 KRAV... 4 3

Detaljer

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 612478-01 Områdeplan Ler alternativsvurderinger Dato: 15.02.2017 Skrevet av: Ole Hartvik Skogstad Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK

Detaljer

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Samandrag/konklusjon Ullensaker kommune vurderer utbygging av Bakke skole og Vesong skole, samt bygging av ny barnehage ved Bakkedalen

Detaljer

R.1649 Klæbuveien fortau

R.1649 Klæbuveien fortau Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1649 Klæbuveien fortau 12.10.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt I Trondheim kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden 2012-2016 er det gitt en prioritert

Detaljer

Dette notatet tar ikke for seg en full geoteknisk prosjektering, men vurderer skredfare i henhold til veileder fra NVE [1].

Dette notatet tar ikke for seg en full geoteknisk prosjektering, men vurderer skredfare i henhold til veileder fra NVE [1]. NOTAT Oppdrag 1350022771 Såner brannstajon Kunde MOVAR Notat nr. G-NOT-02 Dato 15.05.2018 Til Rambøll v/ Hanne Prangerød Torskenes Fra Rambøll Avd. Geoteknikk sør og øst v/ Ole Petter Vimo Kopi Såner brannstasjon

Detaljer

R.1572 Kammen. Nytt fortau.

R.1572 Kammen. Nytt fortau. Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1572 Kammen. Nytt fortau. Dato: 17.07.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Miljøpakken planlegger nytt fortau langs Kammen, bilag 1, tegning C01. Deler av

Detaljer

ÅLEDALSLINJA REGULERINGSPLAN FREDRIKSTAD KOMMUNE

ÅLEDALSLINJA REGULERINGSPLAN FREDRIKSTAD KOMMUNE RAPPORT ÅLEDALSLINJA REGULERINGSPLAN FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE DATO / REVISJON: 28. september 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 512269-RIG-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

R.1577-4 Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser.

R.1577-4 Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser. Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1577-4 Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser. Dato: 21.01.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim kommune skal bygge barnehage i

Detaljer

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal Til: Fra: Trones Gård v/mette Rostad Norconsult v/henning Tiarks Dato 2017-03-24 Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal Innholdsfortegnelse Bilag 1: 1. Innledning 1 Gjeldende retningslinjer 2

Detaljer

Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G

Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G Askim Næringspark AS NOTAT Uavhengig kvalitetssikring av Geovitas ROS ANALYSE OMRÅDESTABILITET BYGG F&G 1 Prosjekt Prosjekttittel: Dokumenttittel: Uavhengig kvalitetssikring Bygg F&G Uavhengig kvalitetssikring

Detaljer

R Tempe områdestabilitet. Stabilitetsberegninger og - vurderinger

R Tempe områdestabilitet. Stabilitetsberegninger og - vurderinger Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1579-2 Tempe områdestabilitet. Stabilitetsberegninger og - vurderinger Dato: 25.10.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Byplankontoret utarbeider en områdeplan

Detaljer

Teknisk notat. Innledende vurdering av grunnforhold, stabilitet og fundamenteringsprinsipper

Teknisk notat. Innledende vurdering av grunnforhold, stabilitet og fundamenteringsprinsipper Teknisk notat Til: Hjellnes Consult AS v/: Kjetil Hansen Fra: NGI Dato: 31. august 2010 Dokumentnr.: 20100576-00-3-TN Prosjekt: Biogassanlegg på Esval, supplerende grunnundersøkelser og vurderinger Utarbeidet

Detaljer

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15

Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 Løvlien Georåd AS Elvesletta 35 www.georaad.no Norsk Gjenvinning Miljøprosjekt AS Att: Randi Warland Kortegaard Deres ref: RWK Vår ref: 14032/KR Dato: 26.01.15 RIG Notat 03 revisjon 01 Massedeponi Askim

Detaljer

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur NOTAT OPPDRAG Fv.107, strekning Heia-Mork DOKUMENTKODE 127192-RIG-NOT-003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Elnan KONTAKTPERSON Håkon Håversen SAKSBEHANDLER

Detaljer

Geoteknisk prosjektering, Voll Massetipp, gnr/bnr 29/1 og 29/2, Melhus kommune Side 1 av 33

Geoteknisk prosjektering, Voll Massetipp, gnr/bnr 29/1 og 29/2, Melhus kommune Side 1 av 33 Geoteknisk prosjektering 20170822G, Rapport 02, revisjon 02, geoteknisk vurdering, beregninger, igjenfylling av ravinedal Gnr/bnr 29/1 og 29/2 Melhus Kommune Geoteknisk prosjektering,, gnr/bnr 29/1 og

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tegninger. Vedlegg

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tegninger. Vedlegg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 2 Situasjon... 5 3 Grunnlag... 6 4 Terreng og grunnforhold... 6 4.1 Terreng... 6 4.2 Grunnforhold... 6 5 Situasjonsbeskrivelse... 6 5.1 Planlagt utbygging... 6 5.2

Detaljer

R Skjetleinskogen, supplerende grunnundersøkelser

R Skjetleinskogen, supplerende grunnundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1593-4 Skjetleinskogen, supplerende grunnundersøkelser Dato: 20.11.2014 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Et område på Skjetleinskogen er planlagt regulert

Detaljer

Fv 109 Råbekken-Rolvsøysund RIG-NOT-002

Fv 109 Råbekken-Rolvsøysund RIG-NOT-002 Prosjekt: Fv 109 Råbekken-Rolvsøysund Dokumentnummer: 126531-3-RIG-NOT-002 Tittel: Stabilitet fv. 109 ved Råbekken Dato: 18.10.2017 Til: Statens vegvesen Region Øst v/lise Larsen Kopi: Utarbeidet av: Espen

Detaljer

Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering

Notat. Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare. 1. Orientering Til: Per Grendstad Fra: Norconsult v/henning Tiarks Dato 2019-03-18 Boligfelt Del av Trøåsen, geoteknisk bistand til detaljregulering - skredfare 1. Orientering Som en del av detaljregulering er Norconsult

Detaljer

R.1685 Tillerbrua-Kambrua. Trase langs veg

R.1685 Tillerbrua-Kambrua. Trase langs veg Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1685 Tillerbrua-Kambrua. Trase langs veg 22.05.2017 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Det skal legges nye VA-ledninger fra Kambrua til Tillerbrua. Dette er

Detaljer

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS GREÅKERVEIEN 123 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com PROSJEKTNR.

Detaljer

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet Sammendrag/konklusjon Det er tenkt å etablere en kulvert under dagens jernbanetrase for å forbinde Hans Egedes vei og Marcus Thranes vei, i Lørenskog

Detaljer

ANSVARLIG ENHET 2112 Stavanger Geoteknikk

ANSVARLIG ENHET 2112 Stavanger Geoteknikk N OTAT OPPDRAG Jåsund felt A DOKUMENTKODE 217945 - RIG - NOT - 001 EMNE TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER Jåsund U tviklingsselskap AS OPPDRAGSLEDERAtle Christophersen KONTAKTPERSON KOPI Lars Nielsen,

Detaljer

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/.

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/. TRONDHEIM KOMMUNE Stabsenhet for byutvikling NOTAT Til: Birgitte G. Johannesen Vår referanse 10/15007-1 (57447/10) Vår dato 07.10.2010 Fra: Stabsenhet for byutvikling v/konstantinos Kalomoiris Kopi til:

Detaljer

Rambøll AS Rambøll AS

Rambøll AS Rambøll AS NOTAT Oppdrag Hegra barneskole Kunde Notat nr. G-not-002 Til Bjørn Bremseth Dato 2014-01-13 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM Fra Helle Bråtteng Olsen Per Arne Wangen Rambøll AS

Detaljer

Esval utvidelse av deponi. Geotekniske vurderinger

Esval utvidelse av deponi. Geotekniske vurderinger Esval utvidelse av deponi Geotekniske vurderinger 20140105-02-R 9. juli 2014 Rev. nr.: 1 / 4. november 2014 Prosjekt Prosjekt: Esval utvidelse av deponi Dokumenttittel: Geotekniske vurderinger Dokumentnr.:

Detaljer

Utredning av kvikkleiresoner i Larvik kommune Stabilitet av sonene 1259 Tagtvedt, 1261 Fritzøehus Nordre og 1266 Jordet

Utredning av kvikkleiresoner i Larvik kommune Stabilitet av sonene 1259 Tagtvedt, 1261 Fritzøehus Nordre og 1266 Jordet Utredning av kvikkleiresoner i Larvik kommune Stabilitet av sonene 1259 Tagtvedt, 1261 Fritzøehus Nordre og 1266 Jordet 20110548-01-R 1. oktober 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Kvikkleiresoner i Larvik

Detaljer

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering Til: Fra: Steinkjer kommune / v. Jon Birger Johnsen Norconsult v/henning Tiarks Dato 2017-08-30 Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering 1. Innledning På oppdrag fra Steinkjer kommune / v.

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Flatåsen Nordre DOKUMENTKODE 417773-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Heimdal Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Håvard Narjord KONTAKTPERSON Kjell Ivar Kjølhamar SAKSBEH Konstantinos

Detaljer