KONSEKVENSUTREDNING AV VISTER NÆRINGSPARK

Transkript

1 Datert: Revidert: 1 (45) S w e co No r g e AS

2 1. Innledning Konsekvensutredningen for Vister næringspark følger av denne samlede fremstillingen av de fagtemaene som har blitt utredet. Essensen av hvert fagtema er implementert i planbeskrivelsen. Fagtemaene som følger og rekkefølgen de omtales etter er listet opp under. Kravet om konsekvensutredning gjelder for regionale planer og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette innebærer at både oversiktsplaner som avklarer hovedgrepene i den fremtidige arealbruken og detaljplaner for konkrete utbyggingstiltak omfattes av kravet om konsekvensutredninger. Formålet med forskrift om konsekvensutredning (FOR ) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. 1.1 Oppbygging av konsekvensutredningen INNLEDENDE DEL Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Metode VERDI-, OMFANG OG KONSEKVENSVURDERIN G Kapittel 3: Trafikk (prissatt konsekvens) Kapittel 4: Landskap (ikke prissatt konsekvens) Kapittel 5: Kulturminner og -miljø (ikke prissatt konsekvens) Kapittel 6: Naturverdier (ikke prissatt konsekvens) Kapittel 7: Friluftsliv (ikke prissatt konsekvens) SAMMENSTILLING Kapittel 8: Sammenstilling 1.2 Referansesituasjon - nullalternativet Alle fagtemaene tar utgangspunkt i den samme referansesituasjonen, kalt nullalternativet. Referansesituasjonen tar utgangspunktet i dagens situasjon og inkluderer alle relevante vedtatte planer med betydning for tiltaket. Konsekvensene av et tiltak framkommer da ved å beregne eller vurdere forventet tilstand etter gjennomføring av tiltaket mot forventet tilstand uten tiltaket. 2 (45)

3 Relevante planer for denne konsekvensutredningen er i hovedsak gjeldende kommuneplan og vedtatte reguleringsplaner i influensområdet. Planområdet er i kommuneplanen (se utsnitt Figur 1) avsatt til nåværende næringsområde (lilla farge, eksisterende Vister næringspark) og nåværende (lys brun farge) og framtidig område for råstoffutvinning (brun farge M-2). Det viste, nåværende arealet for råstoffutvinning i kommuneplanen omfatter det som kalles Vistergropa, men også Lundestadveien og deler av areal som i dag fortsatt er skogsområde med sti. Framtidig areal for råstoffutvinning (M-2) omfatter området på nordvestsiden av Vister næringspark som i dag er skogsområde med sti/løype. Det er pr. nå av flere årsaker usikkert om område M-2 i framtiden vil bli benyttet til råstoffutvinning, selv om arealet er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Det opplyses fra Sarpsborg kommunes administrasjon at det arbeides med en plan for masseforvaltning på fylkesnivå som kan få betydning for arealer som skal disponeres for råstoffuttak i kommunen (H. Hornnæs pers. medd). Da det pr nå synes uklart om eller når det blir råstoffutvinning i område M-2 og det øvrige skogarealet på nordsiden av Lundestadveien, settes 0-alternativet på dette arealet inntil videre til å være dagens situasjon med skogsareal med eksisterende stier. For Lundestadveien (stiplet linje med skravert areal) er det angitt at vedtatt reguleringsplan skal fortsatt gjelde. Det innebærer at Lundestadveien fortsatt er regulert til kjørevei og inngår da som kjørevei i 0-alternativet. Figur 1. Utsnitt fra gjeldende kommuneplan Sarpsborg kommune. Et areal som omfatter utfartsparkeringen i starten av Lundestadveien inngår i en påbegynt detaljregulering for boliger for bostedsløse. Arealet er i kommuneplanen avsatt til fremtidig bebyggelse og anlegg. Det opplyses fra kommunens administrasjon at utfartsparkeringen i Lundestadveien forutsettes videreført. Utfartsparkeringen inngår derfor i 0-alternativet. 3 (45)

4 2. Alternativer Det er ikke konsekvensutredet flere ulike alternativer av tiltaket. Isteden ble det utredet tre ulike scenarier i trafikkanalysen. Dette for å se hvor mye ulike kombinasjoner og volumer ville generer av nyskapt trafikk. Det er kjent at det er et utfordrende trafikkbilde på Grålum, og det var viktig å komme fram til en riktig utbygging som er det kommunen ønsker i henhold til kommuneplanens arealdel, jf. minimum 75%-BYA, samtidig ikke legge til rette for en voldsom trafikkøkning, men finne den gylne middelvei som også er bærekraftig for utbygger. 3. Metode Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok V712, konsekvensanalyser, 2014 utgaven. Hovedessensen av fagutredningene er en del av planbeskrivelsen, mens fagutredningene i sin helhet følger av denne sammenstillingen. Bakgrunnsmaterialet for konsekvensutredningene er: Eksisterende kart Foto, illustrasjoner Ulike digitale fagdatabaser Informasjon fra offentlige myndigheter, og lokalkjente Befaringer Trafikkberegninger Utredningsomfanget er referert fra planprogrammet og markert med en blå boks innledningsvis for hvert tema. Følgende deler av metoden fra håndbok V712 for de ikke prissatte konsekvensene er benyttet: Tiltakets omfang vurderes i samsvar med håndbokens figur 6-13, se figur under Figur 2.Skala for vurdering av omfang. I forhold til skalaen skal det vurderes i hvilken grad tiltaket påvirker områdets bruksmuligheter, attraktivitet, opplevelseskvaliteter, tilgjengelighet eller identitetsskapende betydning. Kopi av figur 6-13 Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712, 2014 utgaven. De prissatte konsekvensene er for denne konsekvensutredningen trafikk, mens de ikkeprissatte er landskap, naturverdier og kulturminner og -miljø. 4 (45)

5 Den såkalte «konsekvensvifta» i håndbok V712 brukes for å sammenstille verdien i et område med omfanget av tiltaket, se figur under. Figur 3 Konsekvensvifte hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang. Kopi av figur 6-5 i Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712, 2014 utgaven. 5 (45)

6 4. Fagtema trafikk 4.1 Definisjon av tema og influensområde Utredningsomfang Under vises utredningsomfanget for trafikk som ble nedfelt i planprogrammet, vedtatt Utredningsomfang Utrede trafikale konsekvenser for det lokale veinettet og adkomstløsninger til planområdet. Det skal sees på flere scenarier, med ulik grad av kontor-, lager- og industrivirksomhet. Beregne nyskapt trafikk til/fra planområdet Vurdere framkommelighet og trafikksikkerhet som følge av planforslaget både i anleggsfasen og etter gjennomføringen av forslaget. Parkeringsbehov. Som nevnt innledningsvis er det utarbeidet en trafikkanalyse for ulike scenarier/alternativer av utnyttelse på tomten, samt ulik kombinasjon av virksomhetene for kontor, lager og industri. Det ble gjennomført et møte med Statens vegvesen, den der utbyggingsvolum og trafikkøkning blant annet ble diskutert, gått videre med en utredning av tre ulike scenarier/alternativer i trafikkanalysen. Graden av utnyttelse som ble grunnlaget for reguleringsplanen og konsekvensutredningen følger under. I planprogrammet ble det satt opp som utredningsomfang under trafikk at det skulle sees på flere scenarier, dette ble dermed gjort i trafikkanalysen som nevnt over, og er derfor ikke en del av konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen av trafikk baserer seg i stor grad på trafikkanalysen Definisjon av influensområde Influensområdet innbefatter veiene og kryssene ved planområdet. Det vil si Lundestadveien og krysset Lundestadveien x Gamle Kongevei (fv. 558), samt krysset Gamle Kongevei x Kalnesbrekka x adkomstveien til planområdet. 4.2 Kunnskapsgrunnlag Det er innhentet data fra NVDB, samt gjennomført befaring og telling av krysset Gamle Kongevei x Kalnesbrekka x adkomstveien til planområdet. Befaring og telling ble foretatt tirsdag 21. juni 2016 i ettermiddagsrushet mellom kl. 15:00 og kl. 17:00. Trafikkvurderinger er gjort basert på håndbok V713- Trafikkberegninger (Staten vegvesen, 2014), håndbok N100 Veg- og gateutforming (Staten vegvesen, 2014), Prosamrapport 103 Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre (2003) og Sarpsborg kommune parkeringsnorm vedtatt 18. juni Konsekvensvurdering av hele tiltaket Det planlegges regulert en adkomstvei inn på tomten som tilsvarer dagens adkomst. Det vurderes også å opprettholde en adkomst i sør som er dagens adkomst til midlertidig boligrigg ved krysset 6 (45)

7 Gamle Kongevei x Lundestadveien. Trafikkberegningene baserer seg derimot på at tomten kun har en adkomst i nord, for å ikke komplisere beregningene unødvendig mye. Trafikkberegninger er kun basert på utvikling av den aktuelle tomten. Øvrig utvikling mot Grålumkrysset er ikke tatt med i trafikkberegningene Fremtidig trafikk Tomten planlegges utbygd med m 2, fordelt på kontor 5000 m 2, industri m 2 og lager m 2. Ny virksomhet på tomten anslås å generere en ÅDT på ca kjt/døgn. Dette kommer i tillegg til dagens trafikk til/fra planområdet som følge av dagens virksomheter som videreføres. Det er industri/lager som genererer mest trafikk. Ny Lundestadvei som legges om på nordsiden skal ha lik eller bedre standard som eksisterende vei i sør. Den nye kjøreveien vil være kjørbar for tunge kjøretøy, av hensyn til massedeponi på Lundestad gård og landbruksmaskiner. Tabellen under viser anslått fremtidig ÅDT på veiene ved planområdet ved utvikling i tråd med planforslaget. Det er antatt at 50 % av den nyskapte trafikken vil kjøre Kalnesbrekka mot nord og 50 % vil kjøre Gamle Kongevei mot øst. Dette er samme prosentvisevise trafikkfordeling som i dag. Det er usikkert om dette er reelt på grunn av forholdvis lite trafikk i dag. Hvis vi antar at mest trafikk skal mot Sarpsborg og Fredrikstad vil trolig Gamle Kongevei ta en større del av belastningen. Mot E6 nord vil Kalnesbrekka være mer aktuelt. Med hensyn på tungtrafikk er det en fordel om denne kan styres til å velge Kalnesbrekka og dermed ikke gi økt belastning for boligområdene langs Gamle Kongevei. Ved å legge om Lundestadveien til nordsiden av næringstomten er det også større sannsynlighet for at mer av tungtransporten knyttet til massedeponiet på Lundestad gård kjører ned Kalnesbrekke og dermed unngår å kjøre nedover Gamle Kongevei og forbi boligbebyggelsen. Tabell 1 Anslått bilde av fremtidig ÅDT på veiene ved planområdet Vei Ny Lundestadveien/Adkomst til planområdet Gamle Kongeveien nord for Kalnesbrekka Gamle Kongeveien sør for Kalnesbrekka Dagens ÅDT Kalnesbrekka Eksisterende Lundestadveien 50 0 Fremtidig ÅDT- Planforslaget 7 (45)

8 4.3.2 Anleggstrafikk Anleggstrafikk er blant annet avhengig av anleggsfase, det vil si hvor mye og hvordan det skal bygges i forhold til tid, samt av hvor mye masse som skal flyttes med mer. På nåværende tidspunktet er det lite kunnskap om dette. Fremkommelighet- og trafikksikkerhetsmessig er det en fordel hvis anleggstrafikk kjører via Kalnesbrekka til tross for noe lavere standard. Dette på grunn av boliger langs Gamle Kongevei Fremkommelighet og trafikksikkerhet Totalt sett kan det sies at planforslaget genererer en trafikkøkning ved planområdet som betraktes som moderat. Vår vurdering er at veinettet lokalt har god kapasitet til å håndtere den trafikkøkningen og vegene kan fortsette med samme karakter som i dag ift dimensjoneringsklasse. Det er ikke vurdert konsekvenser nærmere Grålum. For at fremkommelighet og trafikksikkerhet skal bli ivaretatt, er det nødvendig at siktkravene ved avkjørselen til planområdet er oppfylt i henhold til håndbok N100 - Veg- og gateutforming (Staten vegvesen, 2014). For avkjøringen til Lundestadveien ut på adkomstveien inn til Vister og for kysset mellom denne adkomstveien og Gamle Kongevei og Kalnesbrekka vurderes sikten til å være god. Kurvaturen i området er også fin og kjørbar, og trafikkforholdene i området vurderes å være god. Ny Lundestadvei og krysset ut frå næringsparken er utformet på en slik måte at farten vil måtte senkes. Det er ikke fare for at kjøretøy for eksempel vil kjøre rett over fra Kalnesbrekka til Vister, da veiene er noe forskjøvet. En økning av biltrafikk vil alltid føre til en økt risiko for antall ulykker og for at forholdene for myke trafikanter forverres, men økningen er såpass moderat at dette ikke anses som et stort problem. Det er også lagt inn en egen liten strekning med turvei fra ny Lundestadvei og rett ut til Gamle Kongevei, for å unngå at myke trafikanter behøver å gå ned i krysset der trafikken ut og inn fra næringsparken vil komme. 4.4 Forslag til avbøtende tiltak På sikt bør det vurderes å etablere fortau i Gamle Kongevei som avbøtende tiltak, uavhengig av tomten bygges ut eller ikke. Dette vil gi en sammenhengende forbindelse til turområdet vest for tomten. I anleggsperioden bør anleggstrafikken styres til Kalnesbrekka. Dette for å påføre boligbebyggelsen langs Gamle Kongevei minst mulig ulemper. 4.5 Referanser Statens vegvesen Veg- og gateutforming. Håndbok N100. Statens vegvesen Trafikkberegninger. Håndbok V713. Statens vegvesen Region øst Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre. PROSAM Rapport (45)

9 5. Fagtema Landskapsbilde 5.1 Definisjon av tema og influensområde Utredningsomfang Under vises utredningsomfanget for landskap som ble nedfelt i planprogrammet, vedtatt Utredningsomfang Beskrive tiltakets nær- og fjernvirkning på landskapet Utrede landskap med vekt på landformer i og rundt området, vegetasjon, arealbruk og bebyggelse, stedlige referanser samt romlig- og estetiske forhold. Utrede omfang av terrengbearbeiding Definisjon Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene. I tillegg skal reiseopplevelse vurderes, dvs. hvordan landskapet oppleves sett fra omgivelsene. Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. I veileder fra Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet; Metode for landskapsanalyse i kommuneplan (2011), blir et områdes særpreg definert som et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et landskapsområdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold. Slike landskapskomponenter inngår som grunnlag for en visuell vurdering av landskapet. (ref. Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712) Influensområde Med influensområde menes området der virkninger av reguleringsplanen forventes å kunne inntre, for eksempel virkninger som visuell forandring, endring i landskapsformer og siktlinjer m.m. Influensområdet er ofte større enn selve planområdet. Influensområdet for landskapsbilde i denne utredningen omfatter planområdet samt store deler av området sydvest for Vister næringspark ned mot Visterflo, Kalnesskogen i vest samt Opstad gravfelt og boligområde i øst (se fig.1-5). 5.2 Kunnskapsgrunnlag Grunnlaget for denne utredningen om landskapsbilde er befaring i planområdet i februar 2017, samt studier av offentlig tilgjengelige kart og kilder, herunder Sarpsborg kommune hjemmesider, Skog og landskap sine hjemmesider, Google Earth, Miljødirektoratets kartdatabase Miljøstatus og Norgeskart. 9 (45)

10 Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilfredsstillende. 5.3 Metode Til registrering av områder og elementer viktige for landskapsbilde, vurdering av delområders verdi, tiltakets omfang og derav konsekvens, benyttes Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712. Registreringskategoriene for landskapsbilde som er benyttet, er hentet fra håndbokens tabell 6-6, se under. Tabell 2 Beskrivelse av registreringskategorier i samsvar med utredningskravet i planprogrammet, utklipp av relevante deler av tabell 6-6 i Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712. Registreringskategori Naturområder Naturpregete områder Spredtbygde områder Tettbygde områder Urbane områder Beskrivelse landform/terrengform, vegetasjon, vann etc. landform/terrengform, vegetasjon, vann, andre elementer etc. landform/terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer etc. landform/terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer etc. landform/terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer etc. Kriterier for verdisetting av landskapsbilde er hentet fra samme håndbok, tabell 6-7, se under. Tabell 3 Kriterier for verdisetting av delområder i influensområdet. Utklipp av relevante deler av tabell 6-7 i Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712. Naturområder og naturpregete områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng, herunder landskapsvernområder Spredtbebygde områder - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk 10 (45)

11 Tettbygde og urbane områder - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk 5.4 Nullalternativet Viser til beskrivelsen innledningsvis i konsekvensutredningen. 5.5 Verdi- og omfangsvurdering av delområder Generelle trekk ved planområdet Planområdet ligger innenfor landskapsregionen 03 «Leirjordsbygdene på Østlandet» ifølge NIJOS inndeling av landet i landskapsregioner (NIJOS 2015). Planområdet ligger innenfor underregionen «Østfoldraet», som er den store endemorenen som strekker seg gjennom Østfold i nordvest-sørøst retning. Planområdet er omkranset av Kalnesskogen som et grønt belte i nordvest, Vistergropa, som er et stort massetak for sand og grus, samt det åpne jordbrukslandskap mot Visterflo i sørvest. Videre grenser planområdet mot industri og boligbebyggelse i nord og øst. Figur 4. Planområdet sett i fugleperspektiv mot Visterflo i sørøst. Kilde: Google Earth. Planområdet ligger høyt i landskapet og består hovedsakelig av eksisterende næringsbygg, parkering, veiareal, anlegg og utvendig lagring. Området har tidligere vært sanduttak slik at 11 (45)

12 terrengnivået ligger lavt i forhold til omgivelsene rundt, med skråninger med vegetasjon i nordvest og i syd. Området mot øst er delvis skjermet med vegetasjon. Figur 5. Planområdet og landskapsrommet. Stiplet linje viser det ytre landskapsrommet hvor skog og landformer danner den ytre ramme og visuelle avgrensingen. Kilde: Google maps. Den foreslåtte planen består av kontorbygg, industribygg og lager. Kontorbygget får 2-3.etasjer, mens industri og lager er noe lavere (1-2 etg. ca. 10 m 12 m.) 12 (45)

13 Figur 6. Illustrasjonsplan som viser tenkt plassering av bygninger og funksjoner. For å vurdere fjernvirkning og landskapsbilde er det valgt å dele opp området i tre delområder: Delområde 1 består av jordbrukslandskapet syd for planområdet mot Visterflo, delområde 2 består av Oppstad boligområde øst for planområdet, og delområdet 3 består av Kalnesskogen, Visterbråten samt del av Pilegrimsleden vest for planområdet. 13 (45)

14 Figur 7. Planområdet og delområdene. Kilde: Google maps Delområde 1 Fjernvirkning. Området der landbruk og ressursuttak preger synsbildet. 14 (45)

15 Figur 8. Delområde 1. Kilde: Google Earth. Delområdets verdi: De åpne jordene er forholdsvis flate og danner store landformer som stedvis brytes av ravineformasjoner. Utsiktspunktene som jordbrukslandskapet åpner opp for bidrar til at områder som ligger i stor avstand fra hverandre knyttes sammen. Dette gjelder også siktlinjene fra Visterflo og innover jordbrukslandskapet. Verdien knyttes i større grad til det store landskapsrommet og god visuell kontakt med vannet, og verdien settes derfor til middels/stor. Tiltakets omfang: Med foreslått utnyttelse og høyder vil de visuelle fjernvirkningene bli små. Planområdet vil i stor grad være skjult av landformer og vegetasjon. Tiltaket vurderes som å ha intet omfang. Tiltakets konsekvens: Stor/middels verdi sammenholdt med intet omfang gir ubetydelig konsekvens Delområde 2 Nær- og fjernvirkning. Synsbildet er preget av bebyggelse, anlegg og grøntområder. Figur 9. Delområde 2. Kilde: Google Earth. Delområdets verdi: Delområdet omfatter de bebygde områdene og fremtidige boligområdene ved Opstad. Området fremstår som åpent og vegetasjonen veksler fra fragmentert randvegetasjon med bjørk og furutrær til hagevekster. Området bærer preg av inngrep og fremstår uorganisert med tilgrensende store arealinngrep som gir området liten landskapsmessig verdi. Tiltakets omfang: Nærvirkning: Økt trafikk forbi området, støy. Tiltaket vurderes som å ha intet til lite negativt omfang for delområdet. Tiltakets konsekvens: Liten verdi sammenholdt med intet omfang gir ubetydelig konsekvens. 15 (45)

16 5.5.4 Delområde 3 Nær- og fjernvirkning. Området der skog preger synsbildet. Figur 10. Delområde 3. Kilde: Google Earth. Delområdets verdi: Delområdet omfatter skogsområdet Kalnesskogen vest for Vister næringspark. Området består i dag hovedsakelig av barskog med innslag av løvtrær. Dette området er en del av et større, sammenhengende friluftsområde Kalnes, Vister, Greåker. Verdien settes til middels. Tiltakets omfang: - Innsynet i området er i dag begrenset. - Nærvirkning: Økt trafikk forbi området, støy. - Ringvirkning: Med utvidelse av næringsformål kan skogsarealer M2 nordøst for planområdet lettere bli transformert. Tiltaket vurderes som å ha intet omfang for delområdet. Tiltakets konsekvens: Middels verdi sammenholdt med intet omfang gir ubetydelig konsekvens Sammenstilling av delområdenes verdi Vurderingen er oppsummert i tabell under. Konsekvensen for både delområde 1 og 2 vurderes i sum å bli «ubetydelig». 16 (45)

17 Tiltak i forbindelse med regulering av Vister næringspark. Delområde/lokalitet Verdi Omfang Konsekvens 1. Middels/stor Intet Ubetydelig 2. Liten Intet Ubetydelig 3. Middels Intet Ubetydelig Konsekvens for landskapsbilde Ubetydelig Tabell 5. Omfang og konsekvens for landskapsbilde for tiltak i forbindelse med regulering av Vister næringspark. 5.6 Konsekvenser av hele tiltaket Planforslaget vurderes i sum å få ubetydelig konsekvens for tema landskapsbilde. Videreføring av næringsparken i form av flere og større bygninger vurderes å hverken gi positive eller negative konsekvenser av betydning. Næringsparken skal ikke utvides i landskapet og bygningenes høyde vil ikke medføre visuelle fjernvirkninger av betydning, da terrengnivået ligger lavt i forhold til omgivelsene rundt, med skråninger med vegetasjon. Det ligger i planforslaget at det skal reguleres en vegetasjonsskjerm rundt hele næringsområdet, dette er en positiv konsekvens og vil bidra til å begrense fjernvirkninger. 5.7 Illustrasjoner Planområdet vil være mer synlig fra øst da det ligger på samme nivå som omgivelsene rundt. Figur 11. Planområdet i dag. Kilde: Google Earth. 17 (45)

18 Figur 12. Illustrasjon i 3D som ligger til grunn for vurdering av landskapsbildet. Kilde: Luva Prosjekt. 5.8 Forslag til avbøtende tiltak Det er ikke behov for større avbøtende tiltak for tema landskap. Det anbefales likevel: Å bevare eksisterende vegetasjon i skråninger, samt skjerme innsyn til næringsområde fra vei og fremtidig boligbebyggelse. Bygningene bør få en dimensjon som harmonerer med omgivelsene. Skjæringer og fyllinger bør revegeteres slik at de får best mulig tilpasning mot omgivelsene. 18 (45)

19 5.9 Temakart Figur 13. Verdikart for landskapsbilde. Sweco Norge AS, (45)

20 6. Fagtema Kulturminner og -miljø 6.1 Definisjon av tema og influensområde Utredningsomfang Utredningsomfanget for kulturminner og -miljø ble ikke definert i planprogrammet. Så følgende utredningsomfang er bestemt i etterkant av planprogrammet, vedtatt Utredningsomfang Kulturminner og kulturminner skal registreres og utredes i planprosessen. En skal vurdere tiltakets omfang og konsekvens for de registrerte kulturminnene og - miljøene. Verdisetting, omfang og konsekvens skal utredes etter metodikken i SVVs håndbok v Definisjoner Temaet omfatter kulturminner og kulturmiljø innenfor tiltakets influenssone. Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner: Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. For videre spesifiseringer vises det til kulturminneloven. Influensområdet er definert som området hvor kulturhistoriske verdier kan bli fysisk eller visuelt berørt av de planlagte tiltakene. Avgrensningen av influensområdet vil avhenge av tiltakets synlighet utover planområdet. Utredningsomfanget for fagtemaet ble ikke definert i planprogrammet. Så følgende utredningsomfang er bestemt i etterkant av planprogrammet og ligger til grunn for konsekvensutredningen: - Kulturminner og kulturminner skal registreres og utredes i planprosessen. - En skal vurdere tiltakets omfang og konsekvens for de registrerte kulturminnene og -miljøene. - Verdisetting, omfang og konsekvens skal utredes etter metodikken i SVVs håndbok v Metoder I utredningen er metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 brukt for å vurdere verdi, omfang og konsekvens. I tillegg er veiledere for vurdering av kulturhistorisk verdi benyttet (Riksantikvaren 2004). 20 (45)

21 Grunnlaget til vurderingene er hentet fra Riksantikvarens Askeladden-database, samt regional plan for kulturminner i Østfold fylkeskommune. 6.2 Kulturhistorisk riss Sarpsborg kommune har en rekke kulturminner fra steinalder og frem til i dag. Raet mellom Glomma og indre deler av Østfold er svært funnrik. Området har lang kontinuitet av bosetning, men en rekke kulturminner fra steinalder, helleristninger, store gravfelt og bosetningsspor fra bronsealder og jernalder. Sarpsborg kommune har er en av Norges største konsentrasjoner av helleristninger. Sarpsborg har også flere kirkesteder fra middelalder og middelalder-bygrunn i det som den gang ble kalt byen Borg. Figur 14 Kartutsnitt fra Askeladden som viser det store antallet av kulturminner i Sarpsborg kommune om tilstøtende areal. Riksantikvaren. Borg skal ha blitt grunnlagt av Olav den hellige i Byen var et viktig knutepunkt både landeveis og med skip. Ved den store fossen lastet en om til andre transportmidler, dette ble skattlagt og gav byen sine inntekter. Mindre båter kunne frakte varer oppover Glomma. På land gikk hovedveien på toppen av det nærliggende raet. Byen hadde også en rolle innenfor kongelig administrasjon, rettshåndhevelse og religion. Borgarting hadde sitt sete i byen og distriktene øst for Oslofjorden ble kalt Borgarsyssel og styrt fra Borg. Møllevirksomhet ved fossen gav grobunn for tidlig industri. Herregårdene Borregård og Hafslund på hver sin side av fossen har vært to av de største industristeder og konsern i svært lang tid, og er det fremdeles. Sarpsborg sentrum er registrert som et kulturlandskap av nasjonal verdi (K312). Landskapet har en rekke kulturminner 21 (45)

22 fra middelalderen og frem til 1900-tallet, blant annet middelalder-bygrunn, to herregårder og store industriområder med industriarkitektur av høy verdi. Det er registrert en rekke kulturminner i området planområdet ligger i, se figur under. Mest fremtredende er det store Obstadfeltet (ID 80635) som er et av de største gravfeltene i Norge, og har per i dag over 150 gravhauger, steinsettinger bautasteiner og rester av oldtidsveier/ hulveier. Under overlaten er det også registrert flatmarksgraver og spor etter hus og åkre. Gravfeltet har vært i bruk fra eldre bronsealder og frem til vikingtid. Feltet har trolig vert enda større enn hva som er bevart i dag. Trolig har det blitt ødelagt av det store grustaket Vistergropa. Vi ser tegn på en større utstrekning i enkeltgraver og mindre klynger graver langs gropkanten mot vest. Det er også blitt registrert en rekke kulturminner mellom Obstadfeltet og E6 som vitner om en høy utnyttelse av området i lang tid. I nordre grensen til dette store gravfeltet går også pilegrimsleden (ID ) som har vert del av vegsystem som ble brukt i pilegrimsvandringen mot Nidaros. Figur 15 Kartutsnitt fra Askeladden Riksantikvaren. Det har vært en stor utvikling i området de siste 50 årene, med både etablering av næring og boligfelt. Dette har medført en nedbygging av det tradisjonelle jordbrukslandskapet som var her tidligere. Dette ser en godt når en sammenligner dagens flyfoto vist over med amtskartet over Smålenene (Østfold) fra 1826 vist nedenfor. 22 (45)

23 Figur 16 Kartutsnitt fra amtskartet fra Planområdets plassering markert. Kilden, NIBIO. Selve planområdet er et allerede etablert næringsområde. Før dette var det et grustak her også, kalt Fylkesgropa. Gropa vises på ØK-kartet over området datert Her kan vi også se noen markerte kulturminner med rune-r. 23 (45)

24 Figur 17 Kartutsnitt fra ØK-kartet fra En ser datidens utstrekning av de store massetakene Vistergropa og Fylkesgropa. Kilden, NIBIO. 6.3 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Plangrensen ligger derimot tett på pilegrimsleden Pilegrimsveien (ID ) Plasseringen til vegen der den går via det store gravfeltet og kjente bosetningsområder i Sarpsborg og krysser Sarpefossen på den mest gunstige plassen gjør at det er grunn til å tro at pilegrimsleden bygger på et enda eldre vegsystem. Inne på Obstadfeltet er det bevart mindre fragment av hulveier som en regner for å være såkalte oldtidsveier med høy alder (jernalder). Som dagens navn på bilvegen tilsier, har denne pilegrimsveien senere blitt omgjort til kjøreveg, som del av kongens prioriterte veger i landet. En kongevei var opprinnelig en type militære landeveg som kongen hadde ansvar for, og som skulle holde en standard slik at en kunne ferdes med vogn. De fulgte ofte de eksisterende ferdselsårene med nærhet til bosetning og kongsseter, i Sarpsborg var dette ved fossen. I Kong Magnus Lagabøtes landslov av 1272 er det lovpålagt krav om at bønder skal opprettholde veistandard på hovedveier som gikk gjennom gårdene deres, men sedvanen er trolig enda eldre. Kongeveiene, som var de første ferdselsveiene som systematisk knyttet sammen byer, landsdeler og land, var derimot statens ansvar å holde. 24 (45)

25 6.3.2 Status og verdisetting Kulturminnet Pilgrimsveien er ikke automatisk fredet, men er antatt til å ha høy alder. Selve veilegemet er moderne. Den kulturhistoriske verdien ligger i veitraséen. Verdien vil være varierende for de ulike delstrekningene etter grad av autentisitet og opprinnelig kontekst. Ved planområdet følger kulturminnet dagens vegtrasé til Gamle kongevei. Traséen har mistet sin autentisitet ved at traséen er rettet ut og asfaltert. Dette skiller seg fra strekningen like sør for planområdet, hvor veien bukter seg naturlig landskapet, og har bevart sin opprinnelige kontekst ved gravfeltet. Verdien er vurdert til liten - middels 6.4 Omfang og konsekvens Reguleringsplanarbeidet medfører ikke fysisk inngrep i kulturminnet hverken i anleggs- eller driftsfase. Luva AS ønsker å bygge ut arealet med en høyere utnyttelses. Dette vil skje etappevis. Det legges ikke opp til en utnyttelse som vil medføre utbedringskrav på veien. Alle endringer i området forutsettes at utføres innenfor gjeldende plangrense. Omfanget er vurdert til intet og konsekvensen er vurdert til ubetydelig. Tabell 5 Omfang og konsekvens for kulturminner og -miljø for tiltak i forbindelse med regulering av Vister næringspark. Tiltak Delområde/lokalitet Verdi Omfang Konsekvens Pilgrimsveien Liten/ Intet Ubetydelig middels Konsekvens for kulturminner/-miljø av tiltaket Ubetydelig 6.5 Avbøtende tiltak Da tiltaket ikke påvirker pilgrimsveien, anses det ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. 25 (45)

26 6.6 Temakart Figur 18 Verdikart viser pilegrimsleden som går over til å følge dagens Gamle kongevei like ved planområdet. Sweco Norge AS, Referanser Statens vegvesens håndbok V712 Veiledere for vurdering av kulturhistorisk verdi benyttet (Riksantikvaren 2004). 26 (45)

27 7. Fagtema Naturverdier 7.1 Definisjon av tema og influensområde Utredningsomfang Under vises utredningsomfanget for naturverdier som ble nedfelt i planprogrammet, vedtatt Utredningsomfang Kartlegging av naturmangfoldet i plan- og influensområde. Utrede i hvilken grad naturmangfoldet vil påvirkes av terrengbearbeiding. Influensområde for naturverdier varierer mye avhengig av art. For planter og naturtyper vil influensområde som regel bare være planområdet med en smal buffersone omkring (100 m). For dyreliv vil influensområdet kunne være flere km ut fra planområdegrensen. I denne saken gjelder det regulering av et område som fra før er utbygd, og hvor grensene for utbyggingsområde bare flyttes marginalt. Aktiviteten i området etter en ev. regulering vil heller ikke gjøre forholdene vesentlig forskjellig for dyrelivet i området. Arter som lever i dette område er tilpasset den lokale næringsvirksomheten. Influensområdet settes til 500 m ut fra planområdegrensen. 7.2 Kunnskapsgrunnlag Det ble gjennomført befaring i området av biolog Mats Finne 14. juli Det er gjort søk i relevante databaser som er: Artskart ( Naturbase ( Kilden (kilden.nibio.no) Norges geologiske undersøkelser ( Følgende personer er kontaktet: Knut André Tronsen, Norges Ornitologiske forening. 7.3 Statusbeskrivelse og verdivurdering Statusbeskrivelse Vister næringspark Vest ligger i utkanten av Bjørnstadfeltet. Bjørnstadfeltet er et eldre industriområdet vest i Sarpsborg kommune på ca. 700 daa, med ulike typer industri og butikker. Bjørnstadfeltet grenser mot et boligfelt (Bjørnstad) i sørøst og Oppstad grustak i sør/sørvest. Mot nord/nordvest grenser feltet til Visterskogen, som er et sammenhengende skogsområde på ca daa avgrenset av E6 i nordøst og Visterflo i sørvest. 27 (45)

28 Hele området ligger på Raet, som er den store endemorenen fra siste istid som strekker seg tvers gjennom Østfold og blant annet demmer opp Vestvannet og Tunevannet i Sarpsborg. Området har derfor dype lag av og godt drenerte løsmasser ( som gir grunnlag for høy bonitets barskog (kilden.nibio.no). I sør/sørøst grenser planområdet mot Opstad grustak. Grustaket er registrert som et viktig viltområde (B), og det er registrert flere arter som er klassifisert som nær truet (NT) på Norsk rødliste, og sanglerke som er klassifisert som sårbar (VU, kilde: Artskart og Naturbase). Innenfor Opstad grustak har det tidligere vært en dam, hvor det er registrert flere viktige arter (den vannlevende karplanten trefelt evjeblom og billen Hygrotus confluens). Dammen er nå gjenfylt, og ny dam har oppstått. Det er i artskart registrert en rekke arter av fugl i sandtaket. I tillegg til sanglerke, er det registrert gulspurv (NT), sandlo (NT), trelerke (NT) og sandsvale (NT). De tre siste er typiske for sandtak og tørre områder. Trelerke er svært fåtallig i Østfold, og Opstad er et av få kjente hekkeplasser i Sarpsborg kommune. Sandsvale er også en typisk hekkefugl i sandtak med moderat intensivt sanduttak. Opstad er ett av to kjente hekkeplasser for arten i Sarpsborg. Sandsvale hekker gjerne i kolonier. Kolonien har flyttet rundt i sandtaket ettersom driften flyttes. Tidligere hekket en stor koloni helt vest i sandtaket, men i 2016 hadde kolonien flyttet til den østredelen, og opp mot 100 par hekket i området vest for Gamle Kongevei 77 (pers. medd. Knut Andre Tronsen). Syngende trelerke ble samme år observert syngende i området mellom Lundestadveien og sandtaket. Trolig hekker det 1-2 par i sandtaket, men det er ikke kjent hvor (pers. medd. Knut Andre Tronsen). I Opstad sandtak er det registrert insektene sandbåndbie (NT), Carabus cancellatus (bille, NT), Apalus bimaculatus (bille, NT), Otiorhynchus ligneus (bille, NT). Selve planområdet er dominert asfalterte, grus- eller betonglagt flater, eller nedbygget med næringsbygg. Det finnes noen grøntarealer sentralt i området, men dette er i hovedsak plen og bed. I randsonen i sør er det intakt skog. Skogen i sørlig del av planområdet er blandingsskog dominert furu med noe bjørk og gran og enkelte osper. Karplantefaunaen i området besto av vanlige arter på rudiratmark og skogsmark som gullkløver, hvitsteinkløver, burot, geitrams, sveve, nyseryllik, marimjelle og gullris. Ikke uventet ble også registrert de fremmede uønskede artene hagelupin (SE) og rynkerose (SE). 28 (45)

29 Figur 19 Bildet er tatt i østre del av planområdet i retning sørvestover. Viser noe av det asfalterte området og skogen i randsonen sør i planområdet (Sweco, 2016). Nikkesmelle (NT 1 ) er tidligere registrert (i 2001, Artsdatabanken), men ble ikke registrert i området under befaring, og det vurderes som lite sannsynlig at den fortsatt vokser i planområdet Verdivurdering Det er ikke registrert truete eller sårbare arter eller naturtyper i planområdet. Hoveddelen av planområdet, som er dekket av asfalt, betong, grus og bebyggelse har ingen verdi for naturmiljø. Randsonen er intakt skog uten sjeldne arter eller naturtyper, og vurderes derfor å ha liten verdi for naturmangfold. Området Opstad sandtak er et viktig viltområde med en rekke arter i kategorien nær truet og registrering av én art i kategorien sårbar (sanglerke). Dette området vurderes å ha middels stor verdi for naturmiljø. I de nærliggende skogsområdene nord for planområdet er det heller ikke registrert sjeldne arter eller naturtyper, og dette området settes også til liten/middels verdi. De øvrige nedbygde arealene omkring planområdet har ingen verdi for naturmiljø. Tabell 6 Omfang og konsekvens for naturverdier for tiltak i forbindelse med regulering av Vister næringspark. Delområde/lokalitet Beskrivelse Verdi Nedbygget del av planområdet Nedbygget areal i influensområdet Opstad sandtak Bygninger samt grus-, asfalt- og betonglagte plasser Eksisterende industri-områder Den del av sandtaket som er avgrenset som viktig viltområde Ingen Ingen Middels 1 NT = Nær truet (Norsk rødliste 2015) 29 (45)

30 Øvrig intakt natur i influensområdet Skogs-områder nord for planområdet Liten/middels 7.4 Virkninger av nullalternativet Nullalternativet er situasjonen uten at reguleringsplanen blir vedtatt. Vi legger til grunn at Lundestadveien da må forsterkes. Vi antar at dette vil berøre sandtaket og dermed hekkeplasser for sandsvale negativt. 7.5 Virkninger av planlagt tiltak Planene om bygging av nytt kontorbygg og en moderat utvikling av tomten til lager, kontorbygg eller industri er ikke vurdert å gi påvirkning på naturmiljøet. Det er kun mindre grøntarealer innenfor planområdet, som i dag er sterkt påvirket og uten verdi for biologisk mangfold (blomsterbed, gressplen, ruderatmark 2 ). Ved byggeaktivitet vil disse kunne reetableres som i dag, men dette er ikke viktig for biologisk mangfold. De nevnte tiltak vurderes ikke å påvirke biologiske mangfold i omkringliggende områder, fordi aktivitet av mennesker og kjøretøy som følge av tiltakene ikke vurderes å bli vesentlig forskjellig fra dagens situasjon Flytting av Lundestadveien fra randsonen mot Opstad sandtak til nordsiden av planområdet vurderes som positivt for det vik tige viltområdet i Opstad sandtak. Grunnen langs sørsiden av veien (mot sandtaket) er utrast flere steder, og om man skal beholde den samme veitraséen i fremtiden vil man være nødt til å forsterke skråningen mot sandtaket. Dette vil kunne påvirke hekkemuligheter for sandsvale negativt. Forutsatt at man beholder en skogdekt randsone mellom planområdet og sandtaket (ev. med en tursti) vurderes flytting av veien å være positivt for naturmiljø. Vurderingen er oppsummert i tabellen under. Tabell 7 Omfang og konsekvens for naturverdier ved reguleringsplan for Vister næringspark. Reguleringsplan for industriområdet Vister næringspark Delområde/lokalitet Verdi Omfang Konsekvens Nedbygget del av planområdet Ingen Ingen Ubetydelig Nedbygget areal i influensområdet Ingen Ingen Ubetydelig Opstad sandtak Middels Lite positivt Liten positiv Øvrig intakt natur i influensområdet Liten/middels Intet Ubetydelig 2 Ruderatmark (fra latin rudera ruin) eller skrapmark er mark som ofte blir forstyrra av menneskelig aktivitet. Dette gjør at marka ofte ligger åpen, uten dekkende vekster. Eksempel på dette er opplagsplasser, grusgangar, hamner, industritomter og søppelfyllinger. 30 (45)

31 Konsekvens for naturverdier av utvidet dagbrudd ved Vister næringspark Ubetydelig/liten positiv 7.6 Forslag til avbøtende tiltak Det er registrert flere fremmed arter i området med svært høy risiko for å skade biologisk mangfold (SE). Det er viktig at anleggsarbeidet tar hensyn til dette, slik at man unngår spredning av planter, plantedeler eller frø til nye områder. Det bør utarbeides retningslinjer for dette før anleggsarbeidet igangsettes. Det er viktig å behold en randsone av skog mellom planområdet og det viktige viltområdet i Opstad sandtak. 31 (45)

32 7.7 Temakart Figur 20 Verdikart for naturverdier. Sweco Norge AS, (45)

33 8. Fagtema Friluftsliv 8.1 Definisjon av tema og influensområde Utredningsomfang Under vises utredningsomfanget for friluftsliv som ble nedfelt i planprogrammet, vedtatt Utredningsomfang Registrere frilutsområder, veg- og stinett for gårende og syklende, samt identitetsskapende områder/elementer. Området eller edlområder skal verdsettes i samsvar med håndbokens tabell Definisjon Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (ref. Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712). Nærmiljø utredes vanligvis sammen med friluftsliv, ref. SVV håndbok V712. I denne utredningen er nærmiljø ikke definert som særskilt utredningskrav, og vil bli omtalt og vurdert på vanlig måte i planforslagets planbeskrivelse Planområdet Planområdet omfatter Vister næringspark, en del av Lundestadveien, og en smal stripe skogareal på nordvestsiden av næringsparken, slik det går fram av vedlagt plankart Influensområde Med influensområde menes området der virkninger av reguleringsplanen forventes å kunne inntre, for eksempel virkninger som støy, trafikk, barrierer m.m. Influensområdet er ofte større enn selve planområdet. Influensområdet for friluftsliv i denne utredningen settes til planområdet med en noe større buffer rundt. Denne bufferen omfatter Lundestadveien og en mindre del av Kalnesskogen nærmest planområdet. I tillegg inkluderes Gamle Kongevei forbi planområdet fordi denne er en del av Pilegrimsleden gjennom Østfold. Influensområdet tilsvarer ytre avgrensing av det som senere i denne utredningen er definert som delområde 2, se registrerings- og delområdekart figur (45)

34 8.2 Kunnskapsgrunnlag Grunnlaget for denne utredningen om friluftsliv er befaring i planområdet i juli 2016 og informasjon fra offentlig tilgjengelige kart og kilder, herunder Sarpsborg kommunes hjemmesider, Miljødirektoratets kartdatabase Miljøstatus, Østfold fylkeskommunes hjemmesider, Sarpsborg O- lag, Torsdagstrimmen og Norgeskart. Videre er informasjon om planstatus i nærområdet innhentet i tlf. samtale med Sarpsborg kommunes administrasjon. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilfredsstillende. 8.3 Metode Til registrering av områder og elementer viktige for friluftsliv, vurdering av delområders verdi, tiltakets omfang og derav konsekvens, benyttes Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712. Registreringskategoriene for friluftsliv som er benyttet, er hentet fra håndbokens tabell 6-9, se tabell under. Tabell 8 Beskrivelse av registreringskategorier i samsvar med utredningskravet i planprogrammet, utklipp av relevante deler av tabell 6-9 i Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V712. Kriterier for verdisetting av friluftsliv er hentet fra samme håndbok, tabell 6-10, se tabell under. Tabell 9 Kriterier for verdisetting av delområder i influensområdet. Utklipp av relevante deler av tabell 6-10 i Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok V (45)

35 8.4 Nullalternativet Viser til beskrivelsen innledningsvis i konsekvensutredningen. 8.5 Verdi- og omfangsvurderinger av delområder Generelle trekk ved planområdet Hovedparten av planområdet består av et eksisterende næringsområde med bygninger, veiareal parkering, anlegg, utvendig lagring og noen grøntarealer. Næringsområdet er inngjerdet og er ikke tilgjengelig for allmenheten. Inkludert i planområdet er også en ca. 400 m lang strekning av Lundestadveien fra P-plassen ved Gamle Kongevei. Lundestadveien ligger mellom det inngjerdede næringsområdet og Vistergropa, som er et svært stort massetak for sand og grus. P-plassen i krysset Gamle Kongvei/ Lundestadveien blir benyttet til utfartsparkering, og Lundestadveien er en viktig innfallsport til friluftsområdet Kalnesskogen. Videre inkluderer planområdet et 10 m bredt grønt belte av skog langs hele nordvestsiden av planområdet. I dette beltet går en mye brukt sti, som også er en del av friluftsområdet Kalnesskogen. 35 (45)

36 Figur 21. Stier og løyper i friluftsområdet Visterskogen. Kilde Sarpsborg.kommune.no, Sarpsborgkart, kartlag friluftsliv, turkart Videre finnes også O-kart for området, se figur 26. Pilegrimsleden gjennom Østfold går på Gamle Kongevei på nordøstsiden av Vister næringspark, se kart Figur 25. Planområdet er avgrenset, «kompakt» og ligger i/inntil et område som må sees på som et sammenhengende friluftslivsområde. Det er derfor valg å behandle influensområdet i to delområder, herunder eksisterende næringsområde (delområde 1) og randområdene til næringsområdet, som er en del av et stort, sammenhengene tur- og friluftsområde (delområde 2), se kart i kap (45)

37 8.5.2 Kart over delområdene Figur 22 Kart over Vister næringspark, registrerte friluftslivsverdier og illustrasjon av delområder for verdisetting. Delområde 1 er avgrensing av næringsparken i 0-alternativet. Delområde 2 er øvrig influensområde der det er registrerte friluftslivverdier som kan bli berørt av tiltaket Delområde 1 Vister næringspark Dette arealet består av eksisterende næringsområde. Arealet inneholder ingen verdier for friluftsliv, vei- og stinett som er åpent for gående og syklende, identitetsskapende områder eller elementer i friluftslivssammenheng. Delområdets verdi: Næringsparken har liten (ingen) verdi for tema friluftsliv. Tiltakets omfang: Det planlegges hovedsakelig for en videreføring av området til næringsbebyggelse, herunder kontor, industri og lager. Det skal tilrettelegges for noen kontorarbeidsplasser til bl.a. administrasjon tilknyttet virksomhetene, lager, industri, utelagringsplass og oppstillingsplass for maskiner og utstyr. I tillegg er det ønskelig å videreføre dagens virksomhet av bil- og 37 (45)

38 maskinverkstedet. Virksomhetene det planlegges for har stort arealbehov i form av manøvreringsareal og utelagring, og det må være rom mellom bygg for store kjøretøy. Det planlegges hovedsakelig for en videreføring av området til næringsbebyggelse, herunder kontor, industri og lager. Tiltakets konsekvens: Fordi delområde 1 i 0-alterantivet er et inngjerdet næringsareal som ikke har verdi for friluftsliv, vil ikke utnyttelsen av området får noen konsekvens for tema friluftsliv Delområde 2 Del av Kalnesskogen Arealene rundt Vister næringspark inneholder flere elementer som er viktig for friluftslivet, herunder utfartsparkering ved Lundestadveien, Lundestadveien som ferdselsåre til friluftsområdet Kalnesskogen, og stier som inngår i et sti- og løypenettverk i et større, sammenhengende friluftsområde Kalnesskogen - Greåker. Videre går Pilegrimsleden gjennom Østfold langs Gamle Kongevei på nordøstsiden av næringsområdet og via utfartsparkeringen og deler av Lundestadveien, se figur 25 og Figur 25. Friluftsområdet Kalnesskogen benyttes blant annet av det såkalte Torsdagsløpet. Torsdagsløpet arrangeres av friidrettsutvalget i Sarpsborg bedrift idrettsråd. Løpet ble startet i 1978, men benyttet løype har variert i årene som har gått. Dagens løype begynte man å bruke fra 1985, og denne går fra Kalnes til Vister skog. Løpet starter på parkeringsplassen på Lundestadveien og går rundt næringsområdet på nordsiden. Løypen kommer ned igjen i andre enden av Lundestadveien og avsluttes på samme parkeringsplass. Friluftsområdet benyttes også til orienteringsløp og o-trening slik det bl.a. går fram av oppslag på informasjonstavle ved utfartsparkeringen ved Lundestadveien, se figur 21. Det er ikke registrert egne identitetsskapende områder eller elementer i influensområdet utover det som allerede er omtalt her. Influensområdet inneholder ingen vann eller vassdrag, og ligger så nær bebyggelse at det ikke antas at jakt og fiske er relevante friluftslivstemaer. 38 (45)

39 Figur 21 Oppslag på P-plassen ved Lundestadveien som viser turkart og bruk av området Kalnes/Vister til løp og orienteringsaktivite, (Sweco, 2016). Figur 22. Bilde fra stien som går langs hele nordvestsiden av planområdet. Fargene på steinen angir og retning og trasé for ulike løyper, hhv. 5, 7 og 10 km (Sweco, 2016). Figur 23 Lundestadveien med utfartsparkering sett fra Gamle Kongevei. Vister næringspark til høyre (Sweco, 2016). Figur 24. Skilt som viser Pilegrimsleden som går langs Gamle Kongevei og deler av Lundestadveien (Sweco, 2016). 39 (45)

40 Figur 25 Kart over Pilegrimsleden forbi Vister næringspark (svart ring). Kilde: Turkart Østfold. Delområdets verdi: Delområde 2 brukes til friluftsliv og rekreasjon. Informasjonen på informasjonstavla på utfartsparkeringen, deltaker- og resultatlister for løp, og O-løp med eget O-løpskart «Kalnes Vister», tyder på at arealene rundt Vister næringspark er mye brukt til friluftsliv. I snitt var det mellom 40 og 60 aktive deltakere i alle aldre i det ukentlige torsdagsløpet i 2015 og 2016 (torsdagstrimmen.com), mens det i 2013 var opptil 125 startende i ett av løpene. Kalnesskogen er i gjeldende kommuneplan omtalt som et markaområde med høy bruksfrekvens, ligger innenfor gang- og sykkelavstand fra større boligområder, og derfor gitt «Høy verdi», ref. kommuneplanens planbeskrivelse s. 40. Området er en del av et sammenhengende grøntområde. I kommuneplanen legges det opp til å etablere nye, store boligareal i umiddelbar nærhet i deler av Vistergropa og på Bjørnstad, og det er derfor å anta at bruksfrekvensen videre vil øke når disse boligarealene realiseres. Innenfor delområde 2 går også en hovedferdselslinje til et sentralt målpunkt i form av Pilegrimsleden til Nidaros. Pilegrimsleden benyttes generelt både av tilreisende fra inn- og utland. Det er ikke funnet offentlig tilgjengelige tall på hvor mange som benytter denne strekningen av Pilegrimsleden. Gamle Kongevei mangler fortau på strekningen forbi Vister næringspark, og kan oppleves noe utrygg for de som ferdes på veien. 40 (45)

41 Delområde 2 er attraktivt, men vurderes å mangle elementer som «i stor grad» tilbyr naturopplevelse som tilsier «stor verdi». Etter verdisettingskriteriene i tabell 9 vurderes delområde 2 samlet å ha middels til stor verdi for friluftsliv. Tiltakets omfang: Lundestadveien skal som del av planforslaget flyttes fra sørsiden av næringsområdet til nordsiden. Årsaken er bl.a. at det er risiko for at deler av veien kan rase ut i Vistergropa. Dagens Lundestadvei planlegges i stedet regulert til turvei. For de som ferdes på veien vil det oppleves positivt at veien stenges for biltrafikk. Den nye Lundestadveien vil bli lagt der eksisterende tursti på nordvestsiden av næringsområdet ligger i dag. Veien planlegges med 6 m bredde og 1,5 m grøft på hver side. Ved krysset med Gamle Kongevei er det sikra en liten strekning med turvei til den nye Lundestadveien, og selve veien vil være åpen for løp og annen ferdsel. Noe av veiarealet vil ligge innenfor det som i dag er inngjerdet næringsområde, så det reelle arealbeslaget til ny vei med grøft har omlag 6 m bredde. Beslaget blir en inngripen i et eksisterende turterreng som er negativt, men omfanget vurderes å være begrenset, se figur 28. Det planlegges regulert inn en buffer med grønnstruktur med bestemmelser om vegetasjonsskjerm rundt hele næringsparken. Slik sett vil det bli begrenset eksponering av næringsområdet mot Pilegrimsleden og de øvrige friluftsområdene. Trafikken til og fra næringsområdet vil imidlertid øke noe, og leden vil kunne føles noe mer utrygg. Det er ikke fortau langs veien. Videre vil det bli noe mer støy og støv langs veien. Støyprognose utarbeidet av Sweco i 2016 viser at det forventes å bli noe mer trafikk på Gamle Kongevei, men ikke av så stor betydning at det vurderes å ha noen vesentlig virkning for friluftslivet i øvrige deler av friluftsområdet Kalnesskogen i forhold til dagens situasjon. Økt aktivitet i næringsområdet kan generelt medføre noe mer støy og støv for friluftsområdene i umiddelbar nærhet, avhengig av hva slags virksomheter som etablerer seg der. Omfanget antas i imidlertid ikke å være vesentlig høyere enn dagens sitasjon. I sum vurderes tiltaket ikke å påvirke områdets bruksmuligheter, attraktivitet eller tilgjengelighet. Omfanget av tiltaket vurderes derfor å være Intet (Ingen endring) ut fra omfangskriteriene i håndbok V (45)

42 Figur 26 Illustrasjon av ny Lundestadvei på nordvestsiden av næringsparken og med en liten strekning ny turvei ved krysset med Gamle kongevei. Inngrepet medfører et begrenset arealbeslag i Kalnessskogen. 8.6 Sammenstilling av delområdenes verdi, omfang og konsekvens Vurderingen er oppsummert i tabell under. Konsekvensen for både delområde 1 og delområde 2 vurderes i sum å bli «ubetydelig». Tabell 10. Omfang og konsekvens for friluftsliv for tiltak i forbindelse med regulering av Vister næringspark. Tiltak i forbindelse med regulering av Vister næringspark Delområde/lokalitet Verdi Omfang Konsekvens 1. Vister næringspark Liten (ingen) Intet Ubetydelig 2. Del av Kalnesskogen Middels/stor Intet Ubetydelig Konsekvens for friluftsliv Ubetydelig 8.7 Virkninger i anleggsfasen Anleggsfasen kan medføre enkelte ulemper for friluftslivet i influensområdet, herunder anleggstrafikk som medfører utrygghet for de som ferdes på Gamle Kongevei, manglende framkommelighet mens Lundestadveien og stien på nordvestsiden av næringsparken skal legges om og opparbeides, støy og støv for de som ferdes i nærområdet. 42 (45)

43 8.8 Konsekvensvurdering av hele tiltaket Planforslaget vurderes å få ubetydelig konsekvens for tema friluftsliv fordi tiltaket i sum ikke vil påvirke områdets bruksmuligheter, attraktivitet eller tilgjengelighet. Positive virkninger i forhold til 0-alternativet er at Lundestadveien stenges for trafikk og omreguleres til turvei, at det reguleres inn en kort turveistrekning i krysset Gamle Kongevei ny Lundestadvei, at den nye veien kan benyttes til erstatning for eksisterende sti på nordvestsiden av næringsparken, og at det reguleres inn vegetasjonsskjerm som vil utgjøre en grønn buffer mellom næringsområdet og arealene utenfor. Negative virkninger for friluftslivet er at et lite areal av friluftsområdet Kalnesskogen vil bli omdisponert fra skogsterreng til veiformål, og at høyere utnyttelse av næringsområdet vil medføre mer trafikk på Gamle Kongevei og mer aktivitet i næringsområdet. Kongeveien er en del av Pilegrimsleden gjennom Østfold, og veien har ikke fortau. Økt trafikk kan medføre mer utrygghet, støy og støv for pilegrimene og andre myke trafikanter. Videre kan økt aktivitet i næringsområdet generelt medføre noe mer støy og støv for friluftsområdene i umiddelbar nærhet, avhengig av hva slags virksomheter som etablerer seg der. 8.9 Forslag til avbøtende tiltak Det er i planforslaget allerede tatt høyde for gode avbøtende tiltak for friluftslivet, herunder Eksisterende del av Lundestadveien fra utfartsparkeringen skal stenges for trafikk og reguleres om til turvei, Det reguleres kort turvei og grusvei på nordvestsiden av næringsområdet som kan benyttes og vil erstatte eksisterende sti, Det reguleres vegetasjonsskjerm rundt næringsarealer som vil dempe opplevelsen av å ha næringsarealer inntil friluftsområdet. Alle disse tiltakene er positive, og det sees ikke behov for ytterligere avbøtende tiltak i driftsfasen. I anleggsfasen anbefales det å tydelig skilte anleggstrafikk i Gamle Kongevei, å opprettholde god framkommelighet for friluftslivet både langs Lundestadveien og stiforbindelsen på nordvestsiden av næringsområdet, og å gjennomføre tiltak for å dempe støy og støv når det oppstår behov. 43 (45)

44 8.10 Temakart Figur 29 Verdikart for friluftsliv. Sweco Norge AS, Referanser Litteratur: Statens vegvesen Konsekvensanalyser håndbok, V712, Vegdirektoratet 2014, 1.1. Detaljregulering av Vister næringspark, planforslag med tilhørende utredningsrapporter 2016 og Nettsider: Oslo.pilegrimsleden.no Sarpsborg kommune, kommuneplan , planbeskrivelse og plankart i kartportal Sarpsborg kommune lokalt turkart Kalnesskogen - Greåker Torsdagstrimmen.com Østfold fylkeskommune Turkart Østfold Muntlige kilder: Hege Hornnæs, rådgiver for Plan- og samfunnsutvikling i Sarpsborg kommune 44 (45)