Forord. God lesing! Kvinesdal Camilla Bruno Dunsæd Plan- og utviklingssjef

Transkript

1 Forord Foran deg har du en boligpolitisk handlingsplan for Kvinesdal. Planen har hatt som utgangspunkt at enhver innbygger i Kvinesdal er en ressurs! Videre skal enhver innbygger i Kvinesdal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. Vi håper at planen får mange lesere. Leserne vil ha forskjellige grunner til å lese planen. Her kommer en liten leseveiledning, slik at det er lett å velge ut hva som er interessant for deg å lese! Planens operative del er kapittel 1 og 2. Dette er en kortversjon av planen (kap.1), samt den viktige tiltaksdelen (kap.2). Kapittel 3 er bakgrunnsinformasjon. Her kan du sette deg grundigere inn i tall, statistikker og vurderinger som ligger til grunn for forslagene til tiltak. Siste delen er vedlegg. Her ligger mandatet prosjektgruppen har jobbet ut fra. Det er i planen henvist til en del utrykte vedlegg. Disse kan fås ved å kontakte undertegnede. Disse vedleggene er for deg som vil sette deg enda grundigere inn i tall og bakgrunnsmateriale. God lesing! Kvinesdal Camilla Bruno Dunsæd Plan- og utviklingssjef

2 INNHOLD: 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG INNLEDNING ORGANISERING AV ARBEIDET SAMMENDRAG AV DAGENS SITUASJON HOVEDUTFORDRINGER FINANSIERING AV NYE KOMMUNALE BOLIGER TILTAK HANDLINGSPLAN SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON KVINESDAL KOMMUNE: BEFOLKNING OG BOLIGMASSE BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGMASSE BOLIGPRISER LEVEKÅR KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET OVERBLIKK OVER DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I KVINESDAL NÅVÆRENDE BOLIGSITUASJON OG PROBLEMER RESSURSER OG MULIGE LØSNINGER HOVEDUTFORDRINGER UT FRA KARTLEGGINGEN ELDRE ANDRE GRUPPER SOM KAN VÆRE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET FLYKTNINGER OG INNVANDRERE UNGE I ETABLERINGSFASEN VIRKEMIDLER I BOLIGPOLITIKKEN KOMMUNALE BOLIGER KOMMUNENS BRUK AV ØKONOMISKE VIRKEMIDLER I BOLIGPOLITIKKEN INNFLYTTINGSRUTINER OG BOOPPFØLGING ORGANISERING AV BOLIGARBEIDET I KOMMUNEN

3 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Boligpolitisk handlingsplan for Kvinesdal Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunes oppgaver innenfor boligpolitikken er flere. Kommunen har ifølge lov om sosiale tjenester et ansvar for å skaffe egnede boliger til de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder bl.a. eldre, fysisk og psykisk funksjonshemmede, flyktninger, personer med psykiske lidelser, personer med problemer med rusmiddelmisbruk, enslige foreldre eller andre som er sosialt eller økonomisk vanskeligstilte. I tillegg skal kommunen skaffe et midlertidig husvære for personer som er i en nødsituasjon og som ikke klarer å skaffe bolig selv. Kommunen skal også legge til rette for bygging av nye boliger og fornyelse av bomiljøer. I stortingsmelding nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å lage lokale planer for boligetablering og utleieboliger. Slike planer bør ha et særlig fokus på vanskeligstilte på boligmarkedet, men skal se arbeidet på boligsektoren i sammenheng med andre utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Det er viktig at planen har en sterk forankring både politisk og administrativt, og at kommunen sørger for kompetanse og ressurser til utforming og gjennomføring av planen. I etterkant av dette har Husbanken utarbeidet et veiledningsmateriell og bidrar med økonomisk støtte til kommuner som vil utarbeide en boligsosial handlingsplan. Det er mye som tyder på at Kvinesdal trenger å sette ny fokus på boligpolitikk. Kvinesdal har de siste årene vært en fraflyttingskommune. Et aktuelt virkemiddel for å forsøke og snu flyttestrømmen er en aktiv boligpolitikk. Kommunen har i kommuneplanens langsiktige del ( ) som målsetting at det skal bygges 50 boliger i året. Det er lite å finne av konkrete mål og tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. Unntak er handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse, som begge er statlige pålegg. Det er behov for å gå grundig gjennom kommunens boligmasse og legge opp en strategi for fremtidig utnyttelse av denne. Kvinesdal må gjennomgå de boligsosiale målsettinger og virkemidler for å klargjøre hva Kvinesdal ønsker å oppnå på lengre sikt. Det er også behov for å gjennomgå organiseringen av boligarbeidet i kommunen for å oppnå en bedre effektivitet og bedre service overfor publikum. De ansatte i kommunen som tildeler boliger bruker mye tid på å finne egnede boliger til vanskeligstilte. 1.2 Organisering av arbeidet Kommunen har fått tildelt kr i støtte til arbeidet fra Husbanken og skal ikke benytte midler utover dette til utarbeidelse av planen. Driftsutvalget vedtok mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Kvinesdal. Mandatet er gjengitt i vedlegg. Styringsgruppa har bestått av rådmann Arnold Omland, sosialleder Vigdis Ovedal og teknisk sjef Olav Haddeland. 3

4 Arbeidsgruppen har bestått av leder for hjemmebasert omsorg Alyn Johansen, nestleder sosialavdelingen Eivind Konsmo, avdelingsleder teknisk etat Ingebjørg Hompland og sosionom Anne Mette Lorentsen. Prosjektleder har vært plan- og utviklingssjef Camilla Bruno Dunsæd. Det har vært avholdt to møter der alle med interesse for boligspørsmål kunne møte. I september ble det avholdt en oppstartskonferanse med deltakere fra flere frivillige organisasjoner, kommunalt ansatte, politikere, to representanter fra Husbanken og en representant fra Norges Boligbyggelags Landsforening. Møtet var et viktig startskudd for prosjektgruppen. I februar ble det avholdt idedugnadsseminar. Her møtte kommunalt ansatte, frivillige organisasjoner, interesserte bygdefolk og hele LOS-utvalget. Mange spennende ideer kom frem og møtet ga prosjektgruppen inspirasjon til videre arbeid. 1.3 Sammendrag av dagens situasjon Kvinesdal kommune har i de siste årene hatt en nedgang i folketallet hvert år. I statistisk sentralbyrås befolkningsfremskriving til år 2010 fortsetter denne trenden. Det fremgår også at folketallet i de yngre aldersgruppene går ned, mens en større andel av befolkningen vil ligge mellom år. Dersom denne fremskrivningen slår til er det klart at behovet for barnehager/skoler vil gå ned, mens den eldre del av befolkningen vil ha behov for tilpassede boliger, alders- og sykehjemsplasser. Dette er et utviklingstrekk kommunen aktivt må gjøre noe med I 1990 var det registrert 2082 boliger i Kvinesdal. Omtrent 90% av boligmassen er eneboliger, over halvparten har 5 rom eller mer. Boligprisene i Kvinesdal er lave sammenlignet med resten av landet. I 1999 var gjennomsnittspris pr. m 2 ved kjøp av bruktbolig i Kvinesdal kr. 4374, kr for Vest Agder og kr for hele landet. For å få et bilde av hvor mange og hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet i Kvinesdal, er det gjennomført en kartlegging etter en metode utarbeidet av Husbanken. Med vanskeligstilte menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre eller som har en lite egnet bolig. 66 av 504 husstander som hadde vært i kontakt med sosialavdelingen, hjemmebasert omsorg eller teknisk etat ble vurdert å ha et boligbehov. Det er ca. 1,2 % av den samlede befolkning. Mørketallene kan være store, fordi bare de som har kontaktet kommunens hjelpeapparat er med i oversikten. Gruppene som er vurdert er (antall personer i hver gruppe): Økonomisk vanskeligstilte 13 Sosialt vanskeligstilte 12 Fysisk funksjonshemmede 7 Psykisk utviklingshemmede 7 Personer med psykiske lidelser 10 Rusmiddelmisbruker 17 Datagrunnlaget viser at mange av de vanskeligstilte er unge, i overkant av 40% er mellom 20 og 34 år. Halvparten av disse er rusmiddelmisbrukere. Ni av de kartlagte står i dag uten fast bopel. 4

5 En annen gruppe kommunen må være oppmerksom på er flyktninger. I 2001 kommer 12 flyktninger, hvorav 2 er mindreårige. Kommunen plikter å finne egnede boliger til disse. I arbeidet er det også fokusert på unge i etableringsfasen. Unge i Kvinesdal kan være vanskeligstilte på boligmarkedet på grunn av boligmassen sammensetning, med stort sett store eneboliger. Det er ønskelig at unge som ikke ønsker å bo hjemme hos foreldrene sine kan få et egnet botilbud i kommunen. Et spørreskjema ble sendt ut til alle mellom 20 og 25 år oppført i Kvinesdal folkeregister. Hensikten var å kartlegge boligbehov til de unge i Kvinesdal. 185 av 436 utsendte skjemaer ble returnert. Omtrent 80% av ungdommene mente at det var behov for mindre boenheter i Kvinesdal, både for kjøp og til utleie. Under halvparten er fornøyd med dagens leiemarked i Kvinesdal. Kommunen eier i dag 82 boliger. Alle boligene, unntatt de 20 gjennomgangsboligene, er øremerket spesielle grupper. Kommunes boliger er av en svært varierende standard. Alle boligene i Stadionveien (15) er i dårlig forfatning. Omsorgsboligene (10) holder en meget god standard, mens de resterende holder en god standard. For grupper som ikke selv har kunne finansiere kjøp/utbedring av bolig gjennom ordinære finansieringsinstitusjoner, har det vært mulig å få lån og tilskudd gjennom Husbankens ordninger. Kommunen har aktivt utnyttet disse ordningene, selv om alle tilgjengelige midler i etableringslåneordningen og boligtilskudd til etablering ikke er benyttet. Dette henger bl.a. sammen med liten aktivitet på boligmarkedet. Under forutsetning av at kommunen fremskaffer gode prosjekter vil en etter all sannsynlighet kunne utnytte boligtilskudd til etablering i et langt større omfang enn hittil. Husbanken tilbyr svært gode låne og tilskuddsordninger ved bygging av boliger til vanskeligstilte. 1.4 Hovedutfordringer Fremskaffe egnede boliger til rusmiddelmisbrukere. Fremskaffe egnede boliger til flyktninger. Legge til rette for at unge i etableringsfasen kan velge i et bredere spekter av boliger i Kvinesdal. Legge til rette for et bredere boligtilbud i kommunen. Oppgradere den kommunale boligmassen slik at alle boligene holder god standard og er egnet for formålet. Vurdere kommunens organisering av boligarbeidet Sørge for at kommunen benytter statens tilskuddsmidler og støtteordninger optimalt 5

6 1.5 Finansiering av nye kommunale boliger Boligpolitisk handlingsplan for Kvinesdal Boligtilskudd til etablering: Husbanken har en tilskuddsordning (Boligtilskudd til etablering) som retter seg mot finansiering av boliger til vanskeligstilte. Både rusmisbrukere og flyktninger er blant de grupper som defineres inn under dette begrepet. Tilskudd kan benyttes både ved kjøp av bruktboliger, utbedringer av eksisterende kommunale boliger, og ved oppføring av nye boliger. Tilskuddet utgjør normalt 30% av de totale kostnader ved prosjektet Eksempel: Bygging av en tomannsbolig Finansiering: Ved bygging av eksempelvis en tomannsbolig (som i Sletteveien) med en samlet kostnad på kr , vil vi ha følgende finansieringsmuligheter : Boligtilskudd fra Husbanken kr Kommunalt lån /fondsmidler kr Sum kr Kommunen vil da måtte foreta et låneopptak evt. benytte fondsmidler for å få prosjektet fullfinansiert. Prosjektets økonomi: Kommunens årlige utgifter og inntekter knyttet til tomannsboligen i eksemplet kan fremstilles som følger med forutsetninger om kr i husleie pr. bolig og 7,5 % rente på husbanklån : Husleieinntekter pr. år (kr x 2 x 12) kr Renter og avdrag annuitetslån 20 år kr Til vedlikehold kr. 0 Bostøtten reduserer leietakers boutgifter: De aktuelle brukere av disse tilskuddsfinansierte boligene er såkalte vanskeligstilte ofte økonomisk vanskeligstilte. Det innebærer at husleien i utgangspunktet vil være høy for denne gruppen. I hovedsak vil imidlertid de aktuelle leietakere være mottakere av en eller annen form for trygd og/eller sosialhjelp. Siden Husbankens krav til husstanden og krav til boligen vil være oppfylt og leietaker har inntekt under gjeldene inntektsgrenser, vil dette innebære årlige bostøtteutbetalinger gjennom Husbanken. Disse vil variere avhengig av den enkelte leietakers inntekter. Husbankens tilskuddsmidler er begrenset, slik at det vil være av avgjørende betydning for omfanget av prosjektet å få brakt på det rene hvor mye tilskuddsmidler kommunen kan påregne. Kommunen bygger ikke flere boliger enn det Husbanken gir tilskudd til. Det er derfor heftet usikkerhet ved de måltall som er brukt på hvert enkelt område i tiltaksdelen (kap. 2). Selve det foreliggende plandokumentet vil være av stor betydning for å få tildelt tilskuddsmidler, da Husbanken har uttalt at kommuner som har gode planer for boligpolitikk styrker muligheten for å få tildelt midler. 6

7 2.0 TILTAK HANDLINGSPLAN Boligpolitisk handlingsplan for Kvinesdal 2.1 Mål: Bidra til fremskaffelse av flere boliger for unge i etableringsfasen Tiltak: Kommunen har tatt initiativ til oppføring av mindre boliger/leiligheter med en standard som gjør det mulig for førstegangsetablerere å erverve sin egen bolig. I første omgang er det planlagt å bygge 12 nye mindre boenheter i Faret. Dette er gjort ved å inngå avtale med privat utbygger (Konsmo hus) Dersom det viser seg å være stort behov for slike mindre boenheter, bør kommunen vurdere ved rullering av planen om kommunen skal ta videre initiativ. 2.2 Mål: Fremskaffe flere boliger til rusmisbrukere Tiltak: Det bygges 4 boenheter med et areal som tilfredsstiller Husbankens krav. Det vises til eget kapittel om finansiering. I den grad det er behov for bemanning av boligene, må dette innarbeides i kommunens budsjett og økonomiplan Rådmannen gis i oppdrag å sette sammen en plangruppe med mandat å finne egnet lokalisering av boligene. Plangruppen leverer sin innstilling innen 31. august Mål: Fremskaffe flere boliger til flyktninger/vanskeligstilte Tiltak: Det bygges opptil 6 boenheter i den utstrekning disse kan finansieres av Husbanken Rådmannen gis i oppdrag å sette sammen en plangruppe som får som del av sitt mandat å utrede nærmere i hvor stor utstrekning Husbanken vil medvirke til delfinansiering gjennom sin tilskuddsordning. Videre vil plangruppen finne en egnet lokalisering av boligene. Ved bygging av nye kommunale boliger vil det legges vekt på universell utforming. Plangruppen leverer sin innstilling til rådmannen innen 30.september Mål: Sørge for gode boligforhold for personer med psykiske lidelser Tiltak: Kommunen har i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse satt fokus på boligforhold for denne gruppen. Fem nye boenheter skal bygges høsten Dette regnes som nok for å dekke boligbehovet i neste 2- årsperiode. Ved rullering av planen vurderes boligbehovet på nytt og eventuelle nye tiltak vurderes da. 7

8 2.5 Mål: Informere innbyggerne i Kvinesdal om boligspørsmål Tiltak: Invitere kommunens innbyggere til en årlig Boligdag. Kommunen vil stille med representanter som kan informere om tomter, hjelpe til med å fylle ut ulike skjema, for eksempel søknad til Husbanken, byggeskjema og lignende Rådmannen gis i oppdrag å sette sammen en plangruppe som planlegger og arrangerer et årlig boligseminar. Boligseminaret arrangeres første gang høsten Mål: Forbedre kommunens boligarbeid Tiltak: Det nedsettes en plangruppe som vurderer hvordan kommunen kan organisere boligarbeidet. Gruppen tar opp temaer som Kommunalt eiendomsselskap Boligbyggelag i kommunen Samordning av publikumsrettede boligtjenester I hvilken grad kommunen skal drive forretningsmessig utleie av boliger Rådmannen gis i oppdrag å oppnevne en plangruppe. Plangruppen leverer sin innstilling til rådmannen innen Mål: Oppgradere kommunens boligmasse Tiltak: Serviceboligene i Stadionveien (9stk) oppgraderes. Disse boligene er tidligere foreslått revet. Kommunestyret gikk imot dette. Boligene er av en svært dårlig standard og må oppgraderes. Hyblene pusses opp. Beboerne er til dels skrale og trenger ny trapp og ny rampe. Eventuelt må det installeres personheis. Teknisk etat er ansvarlig for gjennomføringen. Kostnader innarbeides i økonomiplanen og tiltaket gjennomføres i Prestegårdsveien 4 utbedres til to leiligheter med målgruppe flyktninger. Husbanken gir tilskudd på 30%. Søknad om finansiering fra Husbanken sendes ultimo juni. Teknisk etat er ansvarlig for gjennomføringen og tiltaket gjennomføres i år Gjennomgangsboligen i Bjørkelunden 1 omdisponeres fra gjennomgangsbolig til sosialbolig med målgruppe flyktninger. Boligen utbedres til to boenheter. Husbanken gir tilskudd på 30%. Søknad om finansiering fra Husbanken sendes ultimo juni. Teknisk etat er ansvarlig for gjennomføringen og tiltaket gjennomføres i

9 2.7.4 Sosialboligen på Rafoss selges. Dette er et gammelt hus og ikke egnet til formålet. Teknisk etat er ansvarlig for gjennomføringen og tiltaket gjennomføres i år Flertallet i styringsgruppa går inn for at gjennomgangsboligen på Kvinlog selges. Det er en enebolig med hybelleilighet i kjelleren. Rådmannen er ikke enig i dette. Teknisk etat er ansvarlig for gjennomføringen og tiltaket gjennomføres i Inntektene fra salg av kommunale boliger benyttes som egenkapital i byggingen av boliger for vanskeligstilte, jfr. pkt. 2.2 og Mål: Tilpasse husleiene i kommunens gjennomgangsboliger til markedspris. Tiltak: Teknisk etat fremmer sak om dette til politisk behandling. Tiltaket gjennomføres i Mål: Revisjon av planen Tiltak: Planen revideres høsten 2003 for neste toårs periode. Plan- og utviklingssjefen er ansvarlig. Ved rullering vil også grupper som ikke er spesielt nevnt i tiltaksdelen bli gjennomgått på nytt for å kartlegge eventuelt nye boligbehov. Dette gjelder psykisk utviklingshemmede, sosialt og økonomisk vanskeligstilte. 9

10 3.0 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON Kvinesdal kommune: befolkning og boligmasse Befolkningsutvikling. Kvinesdal kommune har de siste årene hatt en nedgang i befolkningen hvert år. Antall innbyggere pr var 5542 og det er det laveste innbyggertallet siden Figuren nedenfor viser utviklingen i folketallet og befolkningsfremskrivning til år Befolkningsfremskrivningen er basert på SSBs alternativ for middels vekst og forutsetter at Kvinesdal i år 2010 er som i dag, uten noen store forandringer i næringsliv osv antall personer år 6-13 år år år år år år 81+ aldersinndeling Det fremgår at folketallet i de yngre aldersgruppene går ned, mens en større andel av befolkningen vil ligge mellom år i år Dersom denne befolkningsfremskrivningen slår til og tendensen blir den samme i årene etter det, er det klart at behovet for barnehager/skoler vil gå ned, mens den eldre del av befolkningen vil ha behov for tilpassede boliger/alders- og sykehjemsplasser. Dette er et utviklingstrekk kommunen aktivt må gjøre noe med. Følgende tabell gir en detaljert oversikt over folkemengdens bevegelse i Kvinesdal. År Folkemengde Pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto tilflytting Endring i folketallet Som følge av løpende korreksjoner av flyttebevegelsene i SSB er det ikke helt samsvar mellom summen av bevegelsene og endring i folketall 10

11 Tabellen viser at det i løpet av de siste fem årene har vært fødselsoverskudd i tre av dem. Det totale fødselsunderskuddet i femårsperioden er 2. Kvinesdal har i alle fem årene hatt netto fraflytting. I 1999 flyttet 54 personer i aldersgruppen år fra Kvinesdal, inkludert flere småbarnsfamilier. Det er færre småbarnsfamilier som flytter hit, i 1999 flyttet 31 barn (0-18 år) til bygda, mens 45 flyttet ut. Dette er utviklingstrekk som over tid gjør Kvinesdal som lokalsamfunn mindre livskraftig. Det er viktig for kommunen å få snudd flyttestrømmen. Vi må også sørge for at den oppvoksende generasjon i Kvinesdal får en god tilhørighet til bygda, slik at flere etter endt utdannelse vil komme tilbake og etablere seg her. Et virkemiddel er boliger, som er hovedtema i denne planen Boligmasse. Oversikt over boligmassen er fra Folke- og boligtellinga i Da var det 2082 boliger i kommunen. Med et innbyggertall på 5666 i 1990 gir dette 2.72 personer per bolig. Den allmenne boligdekningen i Norge dette året var 2.38 personer per bolig. Figuren under viser boligmassen fordelt etter hustype, antall rom og eiertype Antall boliger boliger i alt enebolig rekkehus blokk andre bygg 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom privat eid kjennetegn ved boligen Av figuren fremgår det at det er en stor overvekt av eneboliger i kommunen, over 90% av boligmassen er eneboliger. Vi ser også at mange av boligene er store, over halvparten av boligene har 5 rom eller mer. I underkant av 80% er privateid. I følge den samme folke- og boligtellinga var det ca. 19% utleieboliger i Kvinesdal i På landsbasis utgjør andelen utleieboliger 20-25% av boligmassen. I følge SSBs statistikk er følgende antall boliger blitt fullført i årene fra 1990: År Sum I perioden er det fullført 327 boliger, derav ca. 60% eneboliger, ca. 30% rekkehus og i underkant av 4% boliger i blokk Boligpriser Boligprisene i Kvinesdal er relativt lave. I 1999 var gjennomsnittspris pr. kvadratmeter kr ved kjøp av bruktbolig i Kvinesdal. Tilsvarende pris for Vest 11

12 Agder var kr og for hele landet kr I Kvinesdal har gjennomsnittspris pr. kvadratmeter ved kjøp av bruktboliger gått ned med 20% i perioden 96-99, ifølge SSBs statistikker Levekår Indeks for levekår viser at befolkningen i Kvinesdal kommune har dårligere levekår (7,1) enn gjennomsnittlig for Vest-Agder (6,0). Dette gjelder også ved sammenligning med våre nabokommuner Flekkefjord (6,0) og Lyngdal (5,9). Levekårsindeksen er sammensatt av 7 indikatorer på en skala fra 1 til 10 (se sammenligningstall for kommunene for 1999 Sosial- og helsedepartementet). Fra tabellen kan vi se at Kvinesdal kommer forholdsvis dårlig ut på indikatorene uføretrygd, attføringspenger, vold og overgangsstønad. Kvinesdal kommune har altså store utfordringer innen sine tjenester. 3.2 Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Følgende presentasjon er et sammendrag av den fullstendige analysen som er med i vedlegg (utrykt). Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre eller som har en lite egnet bolig Overblikk over de vanskeligstilte på boligmarkedet i Kvinesdal Kvinesdal kommune har kartlagt vanskeligstilte på boligmarkedet etter en metode tilrettelagt av Husbanken. Kartleggingen ble utført av kommunens medarbeidere i uke 42/ på følgende tjenestesteder: Sosialavdelingen, Hjemmebasert omsorg og Teknisk etat. Kun husstander med utilfredsstillende boforhold skal registreres. 66 av 504 husstander som hadde vært i kontakt med disse tjenestestedene ble ansett å ha et boligbehov. Det er ca. 1,2% av den samlede befolkning. Mørketallene kan være store, fordi bare de som har kontaktet kommunens hjelpeapparat er med i oversikten. Av de kartlagte husstander var 83% enslige og i alt 71% av husholdene er enslige menn. Figuren nedenfor viser kartlagte husstander fordelt på målgruppe. 12

13 Antall personer Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Målgruppe Vi ser at den største gruppen er rusmiddelmisbrukere (26%). Samlet utgjør psykiatriske pasienter og rusmiddelmisbrukere 41% av husholdene. Gruppene økonomisk vanskeligstilt og sosialt vanskeligstilt er omtrent like store og utgjør i underkant av 40% til sammen. Figuren nedenfor viser aldersfordelingen på de kartlagte husstander. 30 Antall personer <19 år år Diagrammet viser at i overkant av 40% av husholdene er i aldersgruppen år. Datagrunnlaget viser at om lag halvparten av disse er rusmiddelmisbrukere år A ld e r år år 80 år Nåværende boligsituasjon og problemer Figuren under viser den nåværende boligsituasjonen for de vanskeligstilte husholdene. 13

14 Leier privat Leier kommunalt Egen bolig Bor hos foresatte Antall personer Uten permanent bolig Nåværende boligsituasjon Vi ser av diagrammet at i underkant av 30% av de registrerte husholdene bor i kommunale utleieboliger. Datagrunnlaget viser at alle målgrupper er representert i de kommunale boligene, den største gruppen er økonomisk vanskeligstilte. Vi ser også at 18% eier sin egen bolig, mens like mange står uten egen bolig. Mange av disse bor for tiden på institusjon, noen bor midlertidig hos venner og bekjente og noen er innkvartert kommunalt. Kartleggingen viser altså at hovedtyngden av husholdene har en bolig som ikke er egnet, eller de har behov for oppfølging i boligen. Ved kartleggingen er det forutsatt at det for uegnede boliger skal markeres på hvilken måte boligen er uegnet. Kartleggingen viste at det vanligste ankepunktet mot boligen den registrerte allerede har, er knyttet til at boligen ikke holder tilfredsstillende standard. I alt 17 av 23 uegnede boliger fikk denne merkelappen. Ti av disse leies ut av kommunen Ressurser og mulige løsninger Figuren under viser hvilket inntektsnivå de vanskeligstilte har Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Antall personer Inntekt over grensen for boligtilskudd Ikke oppgitt Inntektsnivå 14

15 Det fremgår av diagrammet at de aller fleste av de vanskeligstilte husstander har forholdsvis lave inntekter, lave nok til at de hva gjelder inntekt skulle få bostøtte. Det vil dermed i mange tilfeller være interessant å sørge for at boligløsningene som velges, er av en slik art at de kvalifiserer til bostøtte. Samtidig understreker inntektsfordelingen at en i bare få tilfeller kan regne med at det vanskeligstilte husholdet selv har vesentlige ressurser som kan trekkes inn i en løsning. Tjenesteyterne har kommet med forslag til tiltak som kan være hensiktsmessige, enten den vanskeligstilte antas å kunne bli i nåværende bolig eller det er behov for annen bolig. Ut fra disse forslagene kan 12 av de registrerte fortsette å bo i sin nåværende bolig, men med oppfølging og/eller fysisk tilrettelegging. Figuren under viser hvilke tiltak tjenesteyterne anser kan være hensiktsmessige der det er behov for annen bolig Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert enhet uten bemanning Samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning Samlokalisert enhet med døgn bemanning Antall husstander Forslag til tiltak annen bolig Vi ser av diagrammet at i underkant av halvparten av de registrerte husholdninger har behov for ordinær bolig eventuelt kombinert med oppfølging av hjelpeapparatet. Om lag 40% er ansett å ha behov for et samlokalisert boligtilbud med eller uten bemanning. Nåværende boligsituasjon for denne gruppen er at 9 leier kommunalt, 6 er uten fast bolig og 5 bor i foreldrehjemmet. De øvrige eier sin egen bolig eller leier privat. Hva gjelder målgruppe antas 70% av rusmiddelmisbrukerne å trenge en samlokalisert bolig med dag/kveld bemanning. Fire av de psykiatriske langtidspasientene antas å trenge en samlokalisert boform, mens 6 har i første rekke behov for ordinære boliger kombinert med oppfølging. I kartleggingen har tjenesteyter vurdert art og omfang av oppfølging som antas å være påkrevet. Oppfølgingsbehovet er delt inn i to grupper, tilsyn/kontakt og praktisk hjelp/miljøtiltak. Nitten av de registrerte ble ansett å ha behov for tilsyn/kontakt, 12 av disse ca. en gang per uke, resten trengte hyppigere tilsyn. Av de 31 som antas å behøve praktisk hjelp/miljøtiltak utgjør de som trenger hjelp hver dag den absolutt største gruppen (84%). Resten trenger praktisk hjelp/miljøtiltak 1-5 timer per uke eller kontinuerlig. Kartleggingen viser at behovet for oppfølging fra tjenesteapparatet i Kvinesdal er stort. 15

16 3.2.3 Hovedutfordringer ut fra kartleggingen Kartleggingen synes å tegne et bilde av følgende hovedutfordringer: Å skaffe egnede boliger og oppfølgingstilbud til rusmiddelmisbrukere og psykiatriske pasienter som trenger spesielt tilrettelagte tilbud. Å tilby høvelig oppfølging i vanlige boliger for de vanskeligstilte som trenger det Eldre Kvinesdal kommune har i forbindelse med handlingsplan for eldreomsorg bygget flere nye omsorgsboliger. Dette, sammen med kommunens øvrige boliger tilpasset eldre, regnes som tilstrekkelig for å ivareta boligbehovet blant eldre. 3.3 Andre grupper som kan være vanskeligstilte på boligmarkedet Flyktninger og innvandrere I år 2000 har bodde det 65 flyktninger i Kvinesdal kommune, samtlige flyktninger er fra eks-jugoslavia. Da kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet ble utført var det ingen flyktninger i Kvinesdal som hadde utilfredsstillende boforhold. Imidlertid vil det komme nye flyktninger, sannsynligvis hvert år i årene som kommer. For 2001 er det vedtatt av Kvinesdal skal ta imot 12 flyktninger, hvorav 2 er mindreårige. Kommunen bistår flyktningene med bolig og for en stor del også med inventar/møbler Unge i etableringsfasen Unge mennesker i etableringsfasen regnes å strekke seg fra 20 til 30 år. I Kvinesdal utgjør disse i underkant av 900 personer (omtrent 15% av befolkningen). Som nevnt tidligere under består boligmassen i Kvinesdal av ca. 90% eneboliger, over halvparten av disse har 5 rom eller flere. En boligmasse med en så stor andel store eneboliger innbyr ikke unge mennesker til å etablere seg i Kvinesdal. Unge i Kvinesdal kan derfor være vanskeligstilte på boligmarkedet på grunn av boligmassens sammensetning. Unge som ikke ønsker å bo hjemme hos foreldrene sine, må kunne få et botilbud i Kvinesdal. Dette gjelder både ungdom som etter endt utdanning ønsker å flytte tilbake til Kvinesdal og ungdom som ikke lenger vil bo under samme tak som foreldrene. Det er viktig for Kvinesdal å kunne tilby unge et sted å etablere seg, både for de som vil kjøpe og for de som vil leie. For å få et inntrykk av de unges boligønsker og behov ble et spørreskjema sendt ut til alle mellom 20 og 25 år som sto oppført i Kvinesdal folkeregister oktober I det følgende gis en kort oppsummering av resultatene fra spørreundersøkelsen. Spørreskjemaet og en grundigere analyse er gitt i vedlegg (utrykt). 16

17 Det ble sendt ut 436 spørreskjemaer. Svarprosenten var på 42%, omtrent like mange menn som kvinner svarte. Hva gjelder sivilstand var 62% enslige, 34% gift eller samboer og 2% enslig med barn. 30% har stipend/studielån som hovedinntektskilde, 58% arbeidsinntekt, 12% oppgir trygd/dagpenger, mens 0,6% oppgir sosialhjelp som hovedinntektskilde Ungdommenes nåværende boforhold kan oppsummeres slik: 28% bor hjemme hos foreldrene sine, 31% leier husvære annet sted i landet, 19% bor i egen, eid bolig i Kvinesdal, mens 16% leier husvære i Kvinesdal. De resterende oppgir andre boformer (militæret, folkehøgskole og lignende). Av de ungdommene som ikke bor i egen, eid bolig i Kvinesdal er det 36% som planlegger å kjøpe seg bolig i Kvinesdal, 33% planlegger ikke boligkjøp og 31% vet ikke. 53% synes at leiemarkedet i Kvinesdal dekker deres behov med hensyn til type, pris og beliggenhet. En femtedel synes at typen utleieboliger ikke dekker deres behov. Så mange som 62% kan i sin nåværende situasjon tenke seg å bygge enebolig eller kjøpe bruktbolig. Spørsmålet her kunne vært litt annerledes formulert slik at det kom enda tydeligere frem at det var deres nåværende situasjon som skulle legges til grunn, med nåværende sivilstand og økonomi. Det er tvilsomt at mange av de enslige ungdommene i realiteten vil gå i gang med å bygge enebolig. Antallet som vil bo i egen, eid enebolig stiger til 84% når de skal tenke seg noen år frem i tid. Da ser nok de fleste for seg at de er etablert med familie. Av de 51 som bor hjemme hos foreldrene sine er 39 menn og 12 kvinner. De fleste oppgir arbeidsinntekt som hovedinntektskilde (73%). 43% oppgir at de planlegger å kjøpe seg bolig i Kvinesdal, mens 18% svarer nei. De aller fleste vil i sin nåværende situasjon bygge enebolig eller kjøpe bruktbolig (86%). 44% av de som har svart er fornøyd med leiemarkedet i Kvinesdal. I underkant av halvparten av ungdommene velger altså å bo hjemme hos foreldrene sine selv om de er fornøyd med tilbudet på leiemarkedet. Av de 58 som bor annet sted i landet oppgir 80% stipend/studielån som hovedinntektskilde. Denne gruppen består altså i stor grad av studenter. 26% av disse svarer at de planlegger å kjøpe seg bolig i Kvinesdal, 45% svarer at de ikke gjør det. Blant disse finner vi den største gruppen av de som i sin nåværende situasjon kunne tenke seg å kjøpe leilighet (20%). Hele 11 av totalt 13 personer som kan tenke seg å kjøpe leilighet finner vi i denne gruppen. Det kan vel tyde på at det tradisjonelle boligmønsteret i Kvinesdal med eneboliger er sterkere tilstede hos de ungdommene som bor i bygda enn hos de som bor utenfor og i større grad får nye impulser. En interessant observasjon er at når ungdommene blir bedt om å uttale seg generelt om de unges boligsituasjon er det et overveldende flertall (83%) som mener at det er behov for 2-roms utleieleiligheter i Kvinesdal. Det samme gjør seg gjeldende ved at 77% mener at mange unge vil være interessert i å kjøpe seg sin egen lille bolig. Mange av ungdommene ser altså seg selv i en enebolig, mens de mener at mange av deres jevnaldrende ønsker å bo i mindre boenheter. En mulig tolkning er at ungdommene i Kvinesdal har vokst opp i et boligmiljø sterkt preget av store eneboliger og at de derfor har vanskelig for å se seg selv i en annen hustype. 17

18 Samtidig ser de at trenden innen boliger for unge i Norge er små, billigere boligløsninger, noe som delvis er et resultat av de høye boligprisene i sentrale strøk. Ut fra dette er det ikke enkelt å trekke entydige konklusjoner om de unges boligbehov. På generelt grunnlag mener ungdommene at Kvinesdal trenger mindre boenheter for ungdom, både for leie og for kjøp. Omtrent halvparten av ungdommene er ikke fornøyd med dagens leiemarked. 3.4 Virkemidler i boligpolitikken Kommunale boliger I Kvinesdal finnes trygdeboliger, omsorgsboliger, sosialboliger, gjennomgangsboliger og boliger for psykisk utviklingshemmede. Her følger en kort definisjon av de ulike boligtypene: Trygdebolig: I utgangspunktet var det tenkt at kun personer over 60 år som mottar trygd kan bo i trygdeboliger. I Kvinesdal finnes både private og kommunale trygdeboliger. Enkelte komplekser (eks. Hønseberghaugen) har egne, skriftlige regler for hvem som kan kjøpe leilighetene. Omsorgsboliger: En bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Serviceboliger: Boliger med fast bemanning der beboere får kontinuerlig tilsyn og pleie fra hjemmebasert omsorg. Sosialboliger: Boliger som skal tildeles personer som ikke selv kan skaffe seg en egnet bolig og som kommunen plikter å hjelpe ut fra lov om sosiale tjenester ( 4-5 og 3-4), herunder flyktninger. Kontraktstiden skal i utgangspunktet ikke være mer enn 1 år. Gjennomgangsboliger: Boliger som tildeles kommunalt ansatte eller andre ut fra behov. Kontraktstiden er maks 3 år. Boliger til psykisk utviklingshemmede: Ofte bofellesskap der beboerne mottar daglig hjelp fra et fast personale. Noen av beboerne eier boligen selv, mens andre leier av kommunen. Fullstendig liste over boliger som disponeres av kommunen følger som vedlegg (utrykt) Kvinesdal kommune disponerer og har ansvar for 82 boenheter. Hovedtyngden av boligene ligger i sentrum, innenfor en radius på ca. 3 km. Enkelte boliger ligger gruppert etter type bolig, men kommunen opplever ikke at dette er til sjenanse for naboer eller ødeleggende for bomiljøet på disse stedene. Anslagsvis kommer det årlig inn klager på beboere i kommunale boliger, de fleste klagene gjelder beboere i sosialboliger. I løpet av de siste tre årene har det kun vært en utkastelse. Kommunen hadde i 2000 en samlet husleieinntekt på ca. 2.1 mill. Kommunes utgifter til vedlikehold, drift, avskrivninger og lønn til vaktmester var på ca. 1.5 mill. Netto overskudd ved boligdriften i 2000 var på ca Boligene kan inndeles i følgende grupper etter type bolig: 18

19 Type bolig: Trygdebolig Sosialbolig PU-boliger Gjennomgangsbolig: Ungdomspaviljongen: Seviceboliger Omsorgsboliger Målgruppe: Friske eldre/trygdede/funksjonshemmede Vanskeligstilte (flyktninger/rus/sosialt) Psykisk utviklingshemmede Kommunalt ansatte/andre etter behov Unge funksjonshemmede (psykisk/fysisk) Eldre pleietrengende (bemannede) Eldre (akutthjelp tilgjengelig) Kommunal tildelingsinstans Hjemmeb. omsorg Sosialavdelingen Sosialavdelingen Teknisk etat Hjemmeb. omsorg Hjemmeb. omsorg Hjemmeb. omsorg Totalt 82 Kommunens gjennomgangsboliger har tidsbegrensede avtaler (leietid 1-3 år) og leies ut både til kommunalt ansatte eller til andre som trenger det. Kommunen ønsker å bruke gjennomgangsboligene som et virkemiddel i personalpolitikken. Husleien i de kommunale gjennomgangsboligene fastsettes av kommunestyret. Husleien blir indeksregulert hvert år. Husleien i år er for et 4-roms rekkehus ca. kr eksl. strøm. For de aller fleste gjelder at husleien økes med 25% dersom leietiden overstiger 3 år. Kommunes boliger er stort sett utleid. Alle boligene, unntatt de 15 kommunale gjennomgangsboligene, er øremerket spesielle grupper. Per mai 2001 står 11 personer på venteliste for trygde/omsorgsboliger. Kvinesdal kommune leier ut en del boliger til personer som ikke er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er meningen at disse husholdene skal over på det normale boligmarkedet. Kommunens boliger er av svært varierende standard. Alle boligene (service- og gjennomgangsboliger) som ligger i Stadionveien er i dårlig forfatning, samt en bolig på Rafoss. Serviceboligene ved Kvinesdalheimen og alle omsorgsboligene holder en meget god standard. De resterende boligene holder en god standard. Av kommunens boliger er det svært få som egner seg til gruppen rusmisbrukere. De har som hovedregel behov for mindre boenheter siden de som oftest er enslige. Av boligene som til dels blir brukt i dag ligger to i et sårbart miljø i Sletteveien og to boliger ligger i Hamrelia. Til gruppen flyktninger er det i utgangspunktet flere boliger som egner seg. Erfaringsmessig ønsker tilnærmet samtlige innen denne gruppen å bo så sentralt som mulig. Imidlertid er det stor etterspørsel etter kommunens sentrumsnære boliger. Fire boenheter på Øvre Egeland har vært øremerket flyktninger, men her har kommunen i stor grad benyttet det private leiemarkedet. I tillegg til de kommunale boligene benytter sosialavdelingen seg også av det private leiemarked for å finne boliger til vanskeligstilte. Leieprisene i Kvinesdal ligger på omtrent for hybel, for leilighet og for enebolig. Samarbeidet med private utleiere har fungert godt. Sosialavdelingen tilbyr å skrive spesielle leiekontrakter slik at huseier ikke blir skadelidende for evt. hærverk. Det er et tidkrevende arbeid å finne egnede boliger til grupper av vanskeligstilte som kommuner er pålagt å hjelpe, jfr. lov om sosiale tjenester 3-4, spesielt fordi kommunen har få kommunale boliger til dette. Dette er mennesker som sliter med rus, psykiske problemer, kriminalitet etc., og det er derfor ikke lett å finne boliger på 19

20 det private leiemarked. Sosialavdelingen har til enhver tid 6-8 personer som bor i kommunale boliger, men det er langt flere i kommunen som har behov for en bolig Kommunens bruk av økonomiske virkemidler i boligpolitikken Husbankens låne- og tilskuddsordninger En oversikt over Husbankens låne- og tilskuddsordninger følger som vedlegg. Her følger en kort gjennomgang av de ulike ordningene: Lån og tilskudd som saksbehandles i kommunen: Etableringslån: Et såkalt topplån som kan erstatte egenkapital. Det skal bidra til at husstander med svak økonomi kan skaffe seg en nøktern bolig. Lånet er behovsprøvd. Utbedringslån: Dette er et lån som skal medvirke til å gjøre eksisterende boliger og bomiljøer bedre. Kommunen tildeler beløp opp til kr Lånebeløp utover dette saksbehandles i Husbanken. Lånet er behovsprøvd. Boligtilskudd til tilpasning av bolig: Tilskuddet skal bidra til at husstander med svak økonomi skal få utbedret eksisterende boliger. Normalt er tilskuddet kr pr. bolig. Lån og tilskudd som saksbehandles av Husbanken: Kjøpslån: Lånet gjelder grunnfinansiering ved kjøp av bruktbolig. Målgruppen er husstander som er økonomisk vanskeligstilt. Utbedringslån: Se under lån og tilskudd som saksbehandles av kommunen. Lånebeløp utover kr saksbehandles av Husbanken. Boligtilskudd til etablering: Boligtilskuddet skal bidra til at grupper med svak økonomi, funksjonshemmede og særlig vanskeligstilte, skal kunne skaffe seg en nøktern bolig. Tilskuddet utgjør normalt inntil 30% av boligens verdi og dekker egenkapital. Kommunen, stiftelser og lignende kan få innvilget ca. 30% i tilskudd ved kjøp av utleieboliger til vanskeligstilte. Bostøtte: Bostøtte er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god og hensiktsmessig leie- eller eierbolig, samt å utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. De største gruppene bostøttemottakere er minstepensjonister og enslige forsørgere Kommunens bruk av låne og tilskuddsordningene Ordninger som saksbehandles i kommunen er etableringslån, utbedringslån og boligtilskudd. Kommunen står ansvarlig for tap som følge av misligholdte lån. 20

21 Tabellen viser bruk av lån og tilskudd innvilget av kommunen i perioden 1996-nov. 2000: Type tilskudd/lån Antall Beløp (i mill.) Kommentar Boliger Boligtilskudd : - Til etablering herav 10 personrettede, 3 til kommunen. - Til tilpasning ca. 40 ca gått til utbedring av kommunale utleieboliger til vanskeligstilte, resten hovedsakelig til utbedring av eldre, private boliger Lån: - Etableringslån Hovedtyngden er gitt i forbindelse med kjøp av bruktboliger, noen i forbindelse med refinansiering og et lite antall til nybygg. Kommunen bruker ikke alle tilgjengelige midler i etableringslåneordningen. Dette henger bl.a. sammen med lav aktivitet på boligmarkedet. Selv ikke boligtilskudd til etablering (til private og til kommunale utleieboliger) blir benyttet fullt ut. Dette skyldes bl.a. mangel på aktuelle prosjekter. Under forutsetning av at kommunen fremskaffer gode prosjekter vil en etter all sannsynlighet kunne utnytte denne ordningen i et langt større omfang enn hittil. Her er det snakk om gratispenger kommunen må sørge for å utnytte ved nye prosjekter! Hva gjelder ordningen boligtilskudd til tilpasning er rammen veldig knapp. Kommunen har i snitt mottatt i overkant av kr pr. år. Dette fører til at en rekke vanskeligstilte, bl.a. eldre, må droppe eller utsette nødvendige utbedringsarbeider. Mange eldre vegrer seg for å ta opp lån og utsetter heller utbedringsarbeidene når de får avslag på søknad om tilskudd. I Kvinesdal var det i treårsperioden boliger som ble kjøpt med kjøpslån fra Husbanken. Gjennomsnittlig lånebeløp var kr pr. bolig Bostøtteordningen. Kvinesdal ligger akkurat på landsgjennomsnittet når det gjelder forbruk av bostøttemidler, med 2,5% saker i forhold til antall innbyggere. I 1999 var det 130 husstander i Kvinesdal som mottok bostøtte. Følgende tabell gir en oversikt over forbruk av bostøtte sammenlignet med en del andre kommuner i Vest-Agder: Kommuner Sum bostøtte 1999 (i mill. kr) Antall innvilgede saker Snitt pr. innvilget sak Innbyggere Bostøtte pr. innbygger Kvinesdal ,5 Lindesnes ,8 Flekkefjord ,2 Lyngdal ,7 Vest-Agder ,9 % saker ifht. Innbyggere Vi ser at Kvinesdal ligger under både Lindesnes, Lyngdal og Vest-Agder når det gjelder forbruk av bostøtte. Bostøtte beregnes ut fra inntekt og boutgifter. Ordningen 21

22 innebærer at staten subsidierer husleien, evt. renter og avdrag på lån, for økonomisk vanskeligstilte som tilfredsstiller krav til husstanden og krav til bolig Sosialhjelp til dekning av boutgifter Kommunen har ikke egne ordninger med bostøtte/boligtilskudd. Det er derfor naturlig at subsidiering av boutgifter utgjør en del av sosialhjelpsbudsjettet, og at sosialhjelpen i så måte fungerer som en form for kommunal bostøtte. Kommunen kan bruke dette faktum aktivt ved utleie av boliger. Da vil deler av den utbetalte sosialhjelp gå til å bygge opp kommunens egenkapital i boliger istedenfor å gå til private utleiere. Det er også mulig å spare penger på sosialhjelpen ved å tilby klienter rimelige kommunale boliger. I 1999 og 2000 har omtrent 6% av sosialhjelpsbudsjettet gått til å dekke boutgifter. I perioden jan.-nov var det 61 klienter som hadde mottatt bidrag til dekning av boutgifter. Totalt var bidraget på kr Av disse bor 44 i privat bolig, mens 10 bor i kommunal bolig. Ni mottar bostøtte fra Husbanken Innbyggernes kjennskap til ordningene Det er vanskelig å si noe om hvor godt ordningene er kjent i kommunen. Kommunen annonserer selv boligtilskudd til tilpasning i lokalavisen. I tillegg legges det vekt på at saksbehandlerne ved sosialkontoret til enhver tid er oppdatert på låne- og tilskuddsordningene. Sosialkontoret har i tillegg et langt og godt samarbeid med kommunens egen bank, Kvinesdal Sparebank. Kunderådgivere i banken er flinke til å informere om kommunens tilbud om etableringslån/utbedringslån. Banken når dermed en søkergruppe som ikke har kontakt med sosialkontoret. Brosjyrene fra Husbanken finnes på Sosialavdelingen og på Teknisk etat. Kommunen kan være mer aktiv i å formidle informasjon om ordningene. Samarbeidet mellom Sosialavdelingen og Hjemmebasert omsorg kan bli bedre. Hjemmehjelpere/sykepleiere bør få innføring om ordningene slik at de er oppmerksomme på brukere som kan nyte godt av ordningene. Kommunen kan også bruke andre steder til å informere, for eksempel kan brosjyrer settes ut på postkontoret, trygdekontoret og andre offentlige kontorer Økonomisk rådgivning til vanskeligstilte i kommunen Stillingen som økonomikonsulent ved sosialkontoret er tillagt rådgivningsfunksjon. Denne stillingen er også kommunens forankring innenfor husbankordningene. Arbeidet spenner fra lettere gjeldsrådgivning til mer omfattende rådgivning i forhold til Gjeldsordningsloven. Tjenesten ble etablert for 9 år siden og sosialavdelingen oppfatter at tjenesten fungerer bra. Sosialkontorets muligheter for å drive et bredt sosialt arbeid ble ved etableringen av denne stillingen vesentlig styrket. Ved lånesøknader foretas en grundig vurdering av søkers betalingsevne. Søkere får rådgivning for å kunne ha styring med sine egne utgifter, ofte i form av å opprette et tokontosystem i banken for lettere å kunne avsette midler til dekning av boutgifter og andre faste utgifter. 22

23 Innflyttingsrutiner og booppfølging Boligpolitisk handlingsplan for Kvinesdal Ved innflytting i sosialboliger blir husleiekontrakten gjennomgått punkt for punkt med leietaker. Beboerne får tilbud om økonomisk veiledning og mottar oppfølging fra sosialtjenesten i form av samtaler ved sosialavdelingen, evt. hjemmebesøk. Pr. i dag finnes det ingen sosialboliger i Kvinesdal med egne miljøarbeidere som følger opp beboeren ut ifra at de har dårlig boevne. Ved tildeling og innflytting i service-, omsorgs-, og trygdeboliger blir hjelpebehovet vurdert. Enkelte beboere i trygdeboliger mottar oppfølging fra sosialtjenesten i form av samtaler ved sosialavdelingen, evt. hjemmebesøk. Alle beboerne får behovsprøvd oppfølging fra hjemmebasert omsorg i form av hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie og/ eller hjelp fra Hjelpemiddelsentralen. Beboere i boliger for psysisk utviklingshemmede blir opplært og ivaretatt av miljøarbeidere og miljøterapeuter i bofellesskap som administreres av sosialavdelingen Kommunens tomte- og utbyggingspolitikk I kommuneplanens langsiktige del ( ) er målsettingen at det skal bygges 50 boliger pr. år, hvorav 25 i boligfelt og 25 spredt. Denne målsettingen er ikke nådd, jfr tabell over fullførte boliger i kap Det er også sagt at kommunen til enhver tid skal ha ledige tomter i alle grendesentra. Det er gitt signaler om at i Liknes området kan det bygges eneboliger og også mer konsentrert bebyggelse. I andre deler av kommunen skal det fortrinnsvis bygges eneboliger. Størrelsen på en eneboligtomt skal være omkring 750 m 2. Tomtene i Kvinesdal er både rimelige og store. Ved fastsettelse av pris legges arealkostnader og opparbeidelseskostnader til grunn. Gjeldende regulering til boligformål er for tiden nok til å dekke kommunens behov. I november 2000 er følgende kommunale boligtomter ledige i Kvinesdal: Område Opparbeidete tomter Regulerte tomter Fedaområdet Øyebergan 8 15 Liknesområdet Jerstad 4 Storekvina 8 Kvinlog 7 Fjotland 2 For å stimulere til boligbygging i Kvinesdal har kommunen i perioder frosset prisene på tomter. Prisene har også vært redusert med 20 og 25%. Førstegangsetablerere har også i perioder blitt tilbudt tilskudd på kr Ingen av disse virkemidlene har etter kommunens erfaring ført til økt boligbygging. I den senere tid er det gitt anledning til kjøp og sammenslåing av to tomter. Der tomtearronderingen gjør det mulig gis det også anledning til deling av tomt og kjøp av ekstra halvdel. 23