Boligpolitisk handlingsplan. Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner.

Transkript

1 Boligpolitisk handlingsplan Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner.

2 FORORD Planen du sitter med her er en boligpolitisk handlingsplan for Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommune. Planen har som utgangspunkt at alle innbyggerne skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø, og at det skal være boliger tilgjengelig for de som ønsker å flytte tilbake eller til en av disse kommunene. Vi håper at planen får mange lesere. Leserne vil ha forkjellige grunner til å lese planen. Her kommer en liten leserveiledning, slik at det er lett å velge ut hva som er interessant for deg å lese! Den operative delen er hoveddelen med en kortversjon av planen og den viktige tiltaksdelen. Deretter kommer delen med hvordan arbeidet ble løst og gjennomført. I vedlegget er bakgrunnsinformasjon. Her kan du sette deg grundigere inn i tall, statistikker og vurderinger som ligger til grunn for forslagene til tiltak. God lesning! Veggli Tanja G. Bjørkgården

3 INNHOLD Innledning/bakgrunn Tiltak Boligpolitisk handlingsplan ? Sammendrag av dagens situasjon Organisering av arbeidet Arbeidsoppgaver VEDLEGG? Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon? Ord og uttrykk

4 INNLEDNING/BAKGRUNN Etter initiativ fra Nore og Uvdal kommune er det igangsatt et planarbeid for å utarbeide en boligpolitisk handlingsplan for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. Disse tre kommunene har pr til sammen 6763 innbyggere. Og da alle tre kommunene er små kommuner med forholdsvis like forhold ville det være greit å samarbeide om en plan istedenfor at alle skulle sitte og gjøre samme jobben. I Stortingsmelding nr 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte ble kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken hadde satt i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etablererfasen med å etablere seg og å beholde boligen. De tre kommunene mottok til sammen kr ,- fra Husbanken til utarbeidelse av de lokale boligpolitiske handlingsplanene. Denne planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende innenfor helhetlig boligpolitikk. Planen må ses i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og planverk. Numedalskommunenes planarbeid organiseres som et prosjekt med oppstart og planlagt avslutning for jul Prosjektet gjennomføres som et tverrsektorielt og interkommunalt samarbeid. Den overordnede målsettingen er å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Prosjektet eies av kommunestyrene i Numedalskommunene.

5 TILTAK - BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN Utfordring: Bedre boligtjeneste til brukerne 1. Tiltak: Felles boligkontor for Numedal En person tar seg av Husbankordninger i hele dalen. Herunder kommer kjøpslån, etableringstilskudd, utbedringstilskudd, bostøte etc. Det bør være en 100% stilling finansiert av kommunene med kontor ett sted i dalen. Det er imidlertid en forutsetning at vedkommende kan reise ut til de andre kommunene ved behov. Formidling av kommunale utleieboliger samt generell boligformidling bør etter hvert legges til boligkontoret. Ansvar: Rådmennene i de enkelte kommunene 2. Tiltak: Egen boligside på kommunenes intra-/ internettsider. Her bør det foreligge: oppdatert oversikt over ledige boliger i kommunen oversikt over låne- og støtteordninger elektroniske skjemaer linker til aktuelle sider Ansvar: Felles boligkontor for Numedal 3. Tiltak: Boligoppfølging for brukere med lav boevne. Sørge for at mennesker som av ulike årsaker trenger oppfølging for å opprettholde et boforhold får denne oppfølgingen. Ansvar: Sosialkontor, PRO, flyktningkoordinater og felles boligkontor for Numedal

6 Utfordring: Informasjon / kompetanseoppbygging 4. Tiltak: Invitere Husbanken for å informere i kommunestyret i forkant av at prinsipielle vedtak i boligpolitiske spørsmål skal fattes. Ansvar: Rådmannen / ordfører i den enkelte kommune 5. Tiltak: Delta på husbankens opplæringsdager for å øke kommunenes kompetanse og holde seg oppdatert på regler og hvilke virkemidler som finnes og hvordan disse kan benyttes på best mulig måte. Ansvar: Felles boligkontor for Numedal

7 Utfordring: En mest mulig rettferdig og kostnadseffektiv boligpolitikk 6. Tiltak: Innføring av kostnadsdekkende husleie. Kostnadsdekkende husleie innebærer at kommunen skal beregne en husleie som skal dekke de kostnadene kommunen faktisk har for å gi tilbudet. (jf. Rundskriv H-20/01 «En solidarisk boligpolitikk») Fordelene med kostnadsdekkende husleie er flere: - Bevisstgjøring og synliggjøring av de reelle kostnadene knyttet til botilbudet - Økte inntekter som kan benyttes til målrettede boligtiltak som f.eks kommunal bostøtte - Bedre bruk av offentlige ressurser Dersom leieprisene i kommunale boliger legges til et kostnadsdekkende nivå vil leieprisene gå opp. Dette vil føre til flere private utleiere samt at man vil kunne forvente normal avkastning på boliger. Det vil bli mer attraktivt og bygge hus og utleieboliger. Ansvar: Boligadministrasjonen, eventuelt felles boligkontor for Numedal

8 Utfordring: Mer rasjonell bruk av statlige og kommunale virkemidler i boligpolitikken 7. Tiltak: Økt bruk av statlige og evt. kommunale bostøtteordninger Legge alle reelle boutgifter inn i husleien for å utløse mer bostøtte. Boutgifter kan være strøm, renovasjon, vaktmestertjenester osv.. Leietakere i omsorgsboligene vil være berettiget til mer bostøtte når strøm og fellesutgifter blir tatt med i leien. Ansvar: Boligadministrasjonen 8. Tiltak: Bruk av husbankens etableringslån og tilskuddsordning Alle kommunene administrerer ordningen med etableringslån selv slik at det utløses boligtilskudd. Etableringslån i kommunen bør økes i tråd med det reelle behovet, for å kunne hjelpe unge i etablererfasen med tilskudd og topplån. Dette bør ses i sammenheng med ønsket om at flere skal etablere seg i kommunen, dvs. som et ledd i en effektiv fraflyttingspolitikk (jf. Prosjekt Ung satsning i øvre Numedal). Kommunen bør søke å låne ut til folk som kan betale tilbake for å hindre fremtidige tap. Ansvar: Boligadministrasjonen 9. Tiltak: Sette av 20% av boligtilskuddet årlig til et eget tapsfond. Dersom lånebeløpet kommunen tar ut økes, økes også etableringstilskuddet. 20 % av etableringstilskuddet kan årlig settes av til et eget fond til å dekke evt. tap. Dersom fondet etter hvert vokser kan avkastningen disponeres fritt. Ansvar: Rådmennene i de enkelte kommuner

9 Utfordring: Sikre at kommunen er i forkant med planlegging av nye boliger, og at boligtilbudet blir bredt og tilrettelagt slik at alle behov dekkes. 10. Tiltak: Legge til rette for private utbyggere, for å oppmuntre til bygging av flere utleieboliger og/eller innskuddsleiligheter. Kommunene kan legge til rette med: økonomisk tilskudd lånevirkemidler veiledning utleiegaranti osv. tilrettelegging av tomter Ansvar: Felles boligkontor i Numedal er ansvarlig for informasjon og rådmann i den enkelte kommune er ansvarlig for at det settes av midler. 11. Tiltak: Fleksible løsninger Ved bygging av nye boliger påse fleksible løsninger blir tatt i bruk (for eksempel UDI s løsning) Ansvar: Felles boligkontor i Numedal er ansvarlig for informasjon og rådmann i den enkelte kommune er ansvarlig for at det settes av midler. 12. Tiltak: Generell boligformidling Kartlegge ledig privat boligmasse og informere om tilskudd/lånemuligheter slik at boliger kan leies ut. Ansvar: Felles boligkontor for Numedalskommunene 13. Tiltak: Inngå leieavtaler med private boligeiere. Framleie og / eller varig leie. Ansvar: Felles boligkontor for Numedalskommunene 14. Tiltak: Tilrettelegging av utradisjonelle og mer attraktive boligtomter. Mange ønsker for eksempel tomter av litt størrelse for blant annet å ha muligheten til å drive hagebruk. Ansvar: Plankontoret og/eller arealplanlegger

10 Tiltak for Nore og Uvdal kommune (tas inn i økonomiplanen) 15. Tiltak: Vurdering av eksisterende kommunal boligmasse for evt. salg. Gammel og dårlig vedlikeholdt boligmasse vurderes solgt til fordel for oppføring av nye og tilpassede boliger. Ansvar: 16. Tiltak: Sentrumsnære innskuddsleiligheter for unge i etableringsfasen (jf. Ungbo) Ansvar: 17. Tiltak: Fleksible utleieleiligheter i sentrum til bruk for flyktninger og mennesker med sosiale, fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger. Ansvar: 18. Tiltak: Bygging av boliger i Tunhovd Ansvar: 19. Tiltak: (om)bygging / kjøp av hybelhus / internat for elever ved NVS. Ansvar:

11 Tiltak for Rollag kommune (tas inn i økonomiplanen) 19. Tiltak: Vurdering av eksisterende kommunal boligmasse for evt. salg. Gammel og dårlig vedlikeholdt boligmasse vurderes solgt til fordel for oppføring av nye og tilpassede boliger. Ansvar: 20. Tiltak: Opprettelse av nytt boligfelt i Veggli sentrum for å legge til rette for sentrumsnære boliger. Ansvar: 21. Tiltak: Bygging av utleieboliger i Veggli sentrum. Ansvar:

12 Tiltak for Flesberg kommune (tas inn i økonomiplanen) 22. Tiltak: Vurdering av eksisterende kommunal boligmasse for evt. salg. Gammel og dårlig vedlikeholdt boligmasse vurderes solgt til fordel for oppføring av nye og tilpassede boliger. Ansvar:

13 SAMMENDRAG AV DAGENS SITUASJON Før vi gikk i gang med planen stilte vi disse spørsmålene: Har kommunene i dag god nok oversikt over sin boligmasse? Kan kommunene svare på følgende spørsmål: Hvor mange husstander som ikke har bolig Hvor mange husstander som ikke har egnet bolig Hvor mye av sosialhjelpsbudsjettet som går til dekning av boutgifter Er statlige virkemidler godt nok utnyttet? Opplever kommunenes innbyggere at det er lett å finne ut hvor de skal henvende seg med spørsmål om bolig? Vi kom fram til at det var et stort behov for en slik plan. Hensikten med planarbeidet var at kommunene skulle få et godt styringsredskap og at planen skulle føre til handling og utvikling. Det ble gjennomført en kartlegging som ga de tre kommunene et tallmateriale som synliggjorde de vanskeligstiltes behov. Kartleggingsmaterialet ble også lagt fram på idédugnadsseminaret slik at vi fikk fram en diskusjon og et mer bevist forhold til om gode boligtiltak for vanskeligstilte grupper. Nore og Uvdal har totalt 71 boliger. Disse er til dels gamle, og ikke vesentlig oppgradert til dagens standard. Vedlikeholdsbudsjettet er ikke stort nok til å oppgradere boligmassen. Rollag kommune har totalt 64 boliger. En del av disse er ganske nye og bra boliger mens en del av disse er slitte, eldre boliger som trenger omfattende renovering. Flesberg kommune har totalt 30 boliger. Standarden på disse varierer fra nettopp rehabilitert til veldig slitt. Kartleggingen som ble gjort skulle vise oss antall vanskeligstilte og hvor mange som var uten et botilbud. Det vi imidlertid så ganske raskt etter denne kartleggingen var at vi ikke var fornøyd med det resultatet som kom inn. I små kommuner er det mange som ikke oppsøker kommunen selv om de har store problemer. Veldig mange vil greie seg selv. I tillegg er det mange som ikke blir registrert selv om de kommer til kommunene og spør om hva slags boliger som finnes fordi kommunene ikke har noe å tilby dem. Dette gjør at vi ønsker en ny kartlegging ganske snart for å kvalitetssikre denne. Det vi imidlertid så, var at de med størst behov var synlige for kommunene og stort sett var inne under ett nettverk. Kommunen manglet imidlertid boliger til unge i etableringsfasen og et tilbud for å leie til man har bestemt seg for om man skal bygge eller flytte til et annet sted. Det er også små muligheter for de som ønsker å bosette seg i kommunen, men ikke ønsker å bygge seg eller kjøpe noe i første omgang. Dette er viktige elementer i jobben med å hindre fraflytting og fremme tilflytting.

14 Nore og Uvdal: 27 vanskeligstilte Hovedtyngden av de vanskeligstilte er økonomisk vanskeligstilte og i alderen år. Av disse er 16 enslige og 6 har barn. 18 av de 27 vanskeligstilte eier egen bolig 5 av de 27 vanskeligstilte leier kommunal bolig. 19 av de 27 vanskeligstilte har inntekt under grensen for bostøtte eller kun sosialhjelp. 17 av de 27 vanskeligstilte har bolig med dårlig standard eller mangler eget bad/wc. Disse kan miste boligen på grunn av bistands eller oppfølgingsbehov. De fleste av disse bor i boliger som de eier selv. Når vi da vet at hovedtyngden av disse er sosialt vanskeligstilte, kan det være en utfordring. De fleste trenger praktisk hjelp/miljøtiltak hver dag. 20 av de vanskeligstilte har bodd mer enn 5 år i kommunen. Rollag: 49 vanskeligstilte Hovedtyngden av de vanskeligstilte er funksjonshemmede og i alderen over 80 år, men en del er også i alderen år. Av disse er 26 enslige og 6 har barn. 12 er par uten barn. 27 av de 49 vanskeligstilte leier kommunal bolig 21 av de 49 vanskeligstilte eier egen bolig 40 av de 49 vanskeligstilte har inntekt under grensen for bostøtte eller boligtilskudd. 26 av de 49 vanskeligstilte har bolig som ikke er tilpasset bevegelseshemming. Disse trenger annen bolig på grunn av bistands- eller oppfølgingsbehov. De fleste av disse bor i dag i egen eid bolig. 38 av de vanskeligstilte har bodd mer enn 5 år i kommunen.

15 Flesberg: 16 vanskeligstilte Hovedtyngden av de vanskeligstilte er psykisk utviklingshemmede og sosialt vanskeligstilte og i alderen og år. Av disse er 13 enslige 9 av de 16 vanskeligstilte leier privat eller kommunal bolig. Svært få eier egen bolig. Alle de vanskeligstilte har inntekt under grense for bostøtte eller kun sosialhjelp. 4 av de vanskeligstilte trenger annen bolig på grunn av bistands- eller oppfølgingsbehov. I Flesberg er det litt av all «kategorier» vanskeligstilte. Hovedproblemet er å få integrert disse i de «vanlige» bomiljøer. 13 av de vanskeligstilte har bodd mer enn 5 år i kommunen. I Flesberg trenger halvparten av de vanskeligstilte annen bolig og halvparten av disse igjen er psykisk utviklingshemmede.

16 ORGANISERING AV ARBEIDET Arbeidet er organisert som et prosjekt etter en mal fra Husbanken. De har også som nevnt tidligere gått inn med støtte til prosjektet. Prosjektet har en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektet framdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Prosjektleder leder prosjektgruppa og rapporterer jevnlig til styringsgruppa Styringsgruppa består av: Nore og Uvdal kommune: ordfører Nils Peter Undebakke, Rollag kommune: rådmann Helge Jensen Flesberg kommune: rådmann Jon Gjæver Pedersen Prosjektgruppa består av: Nore og Uvdal kommune: Rollag kommune: Flesberg kommune: sosialsjef Kate I. Hovdegård Avd. ing. Sverre Heimdal Teknisk sjef Gjermund Otterholt Teknisk sjef Jon Kåre Jonsson Prosjektleder har vært Tanja G. Bjørkgården fra Anleggsplan as. Det har vært avholdt en oppstartkonferanse og et idédugnadsseminar. Her ble formannskapene, enhetsledere fra alle tre kommunene, ledere fra organisasjoner og grupper som for eksempel råd for eldre og funksjonshemmede invitert. Her har også Husbanken deltatt. Disse konferansene var viktige for å få innspill til planen og for at alle skal føle en «tilhørighet» til den.

17 ARBEIDSOPPGAVER Prosjektgruppa skal: Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovene for ulike typer bolig og andre boligtiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunene. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. Gjennomgå og vurdere kommunenes organisering av boligoppgavene. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for bo-oppfølging til vanskeligstilte i boligmarkedet. Ovennevnte medfører blant annet å: o vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen og foreslå eventuelle nybygg. o Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og plassere ansvar for oppfølging av planen. o o Vurdere utarbeidelse av planen i sammenheng med andre kommunale planer. I tillegg kan prosjektet gå inn på temaer som: Vurdering av tilgjengeligheten til og i boligmassen i kommunen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten Vurderer tiltak som bidrar til at estetiske hensyn ivaretas ved utbygging i kommunen.

18 VEDLEGG

19 SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON Slik beskriver Nore og Uvdal kommune seg selv: Nore og Uvdal kommune ligger øverst i Numedal - "middelalderdalen". Her har alle de innbyggerne god plass på kommunens km2. Store deler av Hardangervidda Nasjonalpark ligger innenfor våre grenser med gode muligheter til friluftsliv, jakt og fiske. Kommunen er både et kraftverkssenter og et kraftsenter i Numedal med fokusering på reiseliv og utnyttelse av naturressursene i en bærekraftig utvikling. Kulturlivet er rikt med stor aktivitet innen kulturminner, tradisjoner og natur. Numedal kalles også Middelalderdalen med en av norges flotteste samlinger av bygninger fra denne tiden. Kommunesenteret ligger på Rødberg med statlige og kommunale kontorer. På Norefjord har vi Numedal videregående skole med idrettshall og fotballstadion. Vårt motto er: Vekst og trivsel i Nore og Uvdal, og vi ønsker deg velkommen til oss. Kommentarer: Nore og Uvdal: Hovedtyngden av befolkningen ligger i aldersgruppen og år. Dette kan vise oss at det vil være mange eldre i årene som kommer, noe som kan føre til et stort behov for eldreboliger. I tillegg er det veldig mange som er i etablererfasen. Dette er da en gruppe som ofte vil leie i en periode før de eventuelt bygger eller kjøper. For at denne gruppa skal bli boende i kommunen er det viktig at de har et botilbud. Ser vi videre i tabellen ser vi at utflyttingen er størst i alderen år. Noe som er naturlig med tanke på utdanning. Men, også aldersgruppa år er det stor utflytting. Har dette noe med dagens boligsituasjon å gjøre? På tabell 2 befolkningsframskrivninger ser vi at folketallet vil synke. Men i alderen år vil det øke stort. Hva vil det gjøre med boligsituasjonen.

20 Slik beskriver Rollag kommune seg selv: Rollag kommune ligger i hjertet av Numedal i Buskerud, om lag 60 kilometer nord for Kongsberg langs riksveg 40. Kommunen har snaue 1500 innbyggere. Hovednæringsveger er landbruk og industri. Kommunens største bedrift er Kongsberg Automotive ASA. Det finnes også flere mindre bedrifter i kommunen både innen bygg og anlegg, transport, varehandel m.m. Den største servicebedriften er Rollag kommune med om lag 180 ansatte. Kommunesenteret er Rollag med statlige og kommunale kontorer. I Rollag ligger også Numedal Folkehøgskole - Idrettsskolen med idrettsanlegg og svømmehall. Rollag kommune kan by på ren og vakker natur, rike kulturminner og mange aktivitetsmuligheter. Nordvest i kommunen ligger Vegglifjell, som er en av innfallsportene til Hardangervidda. Numedal kalles også Middelalderdalen med noen av Norges flotteste bygninger fra denne tiden. Kommentarer: I Rollag er situasjonen mye av det samme som Nore og Uvdal. Hovedtyngden av befolkningen ligger i aldersgruppen og år. Det vi ser er annerledes her er at innflytting også er ganske stor i disse aldersgruppene. Kan dette ha noe med boligmarkedet i Rollag å gjøre? På tabell 2 befolkningsframskrivninger ser vi at folketallet vil synke. Men, i alderen år vil det øke mye. Dette vil øke behovet for eldre og omsorgsboliger.

21 Slik beskriver Flesberg kommune seg selv: Flesberg kommune har omlag innbyggere og er på 560 km². Kommunen ligger i Numedal og er den nederste av tre kommuner. Flesberg grenser mot Kongsberg i sør, Telemark (Tinn og Notodden) i vest, Sigdal og Øvre Eiker i øst og Rollag i nord. Kommunen består av jord- og skogområder, men også av store fjellområder som Blefjell og Holtefjell. Kommunen har fire tettsteder: Lampeland som er kommunesenteret, Svene, Flesberg og Lyngdal. Visjon for kommunens utvikling Flesberg kommune skal være et sted hvor alle har levekår som gir mulighet for livskvalitet og trivsel. Overordnede målsettinger: Å forvalte natur- og arealressursene uten at disse forringes for kommende generasjoner. Å ta vare på lokalsamfunnets kulturarv for fremtiden. Å sikre gode oppvekstvilkår, samt trivsel og trygghet for alle generasjoner. At innbyggerne skal oppleve lokal idenitet og fellesskap. Flesberg: Også i Flesberg er situasjonen mye av den samme som i de to andre kommunene. Hovedtyngden av befolkningen ligger i aldersgruppen og år. Innflyttingen er mindre enn utflytingen i disse aldersgruppene. På tabell 2 i befolkningsframskrivningen ser vi at folketallet vil synke. Men i aldersgruppen år vil det øke mye. Dette vil øke behovet for eldre og omsorgsboliger.

22 Det er viktig å se med noe kritiske øyne på en befolkningsframskrivning. Det vil alltid være et visst tidsspenn mellom datainnsamling og publisering. Data baseres blant annet på innrapportering fra kommuner og enkeltpersoner. Datakvaliteten er avhengig av nøyaktigheten i innrapporteringen, og hvor raskt innrapporteringen skjer. Videre vil det i mange kommuner være få observasjoner. Dette vil føre til at gjennomsnittstallene kan være usikre. I tillegg er det andre faktorer som spiller inn: enhver framskriving bygger på et sett med forutsetninger. Dersom forutsetningene svikter, vil ikke framskrivinga bli riktig. Framskrivinga bygger i stor grad på historiske data. Dårlige data vil gi dårlige framskrivinger. Faktorer man ikke tar hensyn til, kan påvirke utviklinga. Dette kan være faktorer som: arbeidsmarkedet, eventuell vekst i antall studieplasser, situasjon i industri og næringsliv, kommunenes politikk.

23 BRUK AV VIRKEMIDLER I planen har vi også sett på bruken av virkemidler i de tre kommunene. Bostøtte: Buskerud tildelt bostøtte 1., 2. og 3. termin 2000 Kommune Sum bostøtte Antall saker Antall innvilget Gj.snitt pr innvil. Innbygger % saker ifht innb Bostøtte pr. innb. Nore og Uvdal ,4 118 Rollag ,1 273 Flesberg ,7 149