etiskpraxis Nettverkssamlingen Forening for etiskpraxis Nettverkssamling i Bergen April 2012 Arrangementsgruppen: Fra praksisfeltet:
|
|
- Toralf Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 etiskpraxis Nettverkssamling i Bergen April 2012 Nettverkssamlingen Forening for etiskpraxis Etter å ha arrangert tre nettverkssamlinger har vi sett behovet for å forankre nettverkssamlinger i en forening, for lettere å sikre fremtidige nettverkssamlinger. For å sikre lettere informasjons flyt er det også opprettet en nettside, som vil driftes av foreningen. I tillegg har man opprette et stipend som skal stimulere til å produsere tekster som formidler og fremmer kunnskap og forståelse for gode møter med den andres livsverden. Det ble foretatt valg av leder og styret på samlingen. Petter Næss leder, styremedlemmer; Sjur Magne Nordbø, Tore André Strand, Hallvard Hordvik, Tove Iren Vindenes, Mariell Midttun, Jørn Salvezen og Leif Øyen Olsen. Samt en stipend komite bestående av; Tone Sævi, Per Lorentzen og Marit Pettersen. Nettverksamlingene er et samlingssted for miljøer som ønsker å formidle og videreutvikle praktisk kunnskap, og utforske og la seg utfordre av filosofiske og grunnlagspedagogiske tekster, og la den innsikten disse gir reflektere handling og holdning i møte med den andre med intensjon om en moralsk-etisk praksis. I uformell stil utvekles prakiserfaringer I lys av det vi I Fra Poesis til Praxis kaller relsjonell tilnærming. Olbjørg Skutle ønsket alle velkommen til nettverkssamlingen Arrangementsgruppen: Fra Høgskolen i Bergen: Student Jørn Salvezen og lærer Marit Pettersen Fra praksisfeltet: Vernepleierne Tove Iren Vindenes, Petter Næss, Hallvard Hordvik og Sjur Mange Nordbø
2 Perspektiver på organisering og samvær i et forsterket støttekontakttilbud for en utagerende ung mann. Petter Næss (t.v. på bildet) og Sjur Magne Nordbø delte erfaringer fra et forsterket støttekontakt tilbud for en utagerende ung mann. Der fokuset var hvordan møte denne ungdommen, og konkrete utfordringer var blant annet; hvordan sette grenser. Det å gå inn i en relasjon med denne unge mannen handlet mye om hvordan unngå å gå inn i den maktkampen som hadde vært rammen for hans relasjoner til hjelpeapparatet hittil. Da blir det ikke bare et fokus at denne mannen som person skal tre frem for miljøarbeideren. Det blir også viktig at miljøarbeideren fremtrer som en person for ungdommen slik at Sjur ikke ble en representant for et system som ungdommen var i opposisjon mot. Miljøarbeidet krevde bevisstgjøring om egen væremåte og hvordan man håndterte trusler og utagering. En av måte å forholde seg til det på ble å ikke dvele ved hendelser, men la livet gå videre.. Praktisk-relasjonell tenkning i møte med personer med psykiske lidelser Sigbjørn Vindheim (på bilde) har sin arbeidserfaring fra psykiatri. Han stilte spørsmål ved de regelstyrte systemene om de var til pasientens beste? I sitt arbeid viste han til erfaringer hvor reglen rundt pasientene skapte mer problemer enn de løste. Medvirkning - mestring - i sammensatte omgivelser - noen tanker og erfaringer fra mitt arbeid som rådgiver til barn og unge. Bjørg Rasmussen Hinze arbeider ved Stiftelsen Signo i prosjektet «Hørselshemmede med autisme». I arbeidet legges relasjonell tilnærming til grunn med bevissthet på atmosfære og utvikling av tillitt. En har fokus på eksistensiell læring, kroppen og livsverdensontologi. Sentralt i arbeidet ligger bruk av praksisfortellinger, som i følge Hinze «er et must». Også ansatte må formidle praksisfortellinger som ledd i sin kompetanseutvikling, det gjelder å gjøre hverandre gode. 2
3 3 Ambisjonen om å ha et bevisst forhold til egne verdier og om hva selvrefleksjon med studentene kan/bør føre til Håkon Glomma Eriksen er filosof og jobber også ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Håkon har også deltatt i treningsopplegget vedr utvikling av relasjonskompetanse og ser denne selvrefleksjonen som skjer i treningen som et uttrykk for den profesjonsetiske ambisjonen om å ha et bevisst forhold til egne verdier, sett i forhold til det profesjonsetiske grunnlagsdokumentet. Han holder nå på med et forskningsprosjekt som handler om selvrefleksjon hos sosialarbeidere som forutsetning for relasjonskompetansetrening. (Han sier imidlertid at han er usikker på om relasjonskompetanse er et dekkende ord her.) Som filosof og med veiledererfaringen fra relasjonskompetanseoppleggene, reises spørsmål om hva selvrefleksjonen med studentene kan/bør føre til: - er det mulig å tenke seg at det dreier seg om å utvikle en dypere, sannere eller mer egentlig fortolking av seg selv (selvet forstått som en verdiidentitet) - eller er selvet noe man ikke kan få noen sannere, dypere eller mer egentlig forståelse av, slik at det hele handler om å tilpasse studentenes verdier til de rådende verdiene i feltet? Hans erfaring er at det både i litteraturen som brukes og i fagmiljøet er en type vaghet på dette punktet; det framkommer sprikende forståelse av hva det vil si å bli bedre kjent med seg selv, og Håkon mener at valget mellom de to forståelsene vil ha betydning både for den enkelte students forståelse av egen prosess, og også for fellesskapets forståelse av sosialarbeideren som selvstendig etisk aktør Det er ulike posisjoner man kan innta, og det har bl a sammenheng med menneskesyn; hva er et menneske? Har mennesket en identitet som en fiksjon, en flytende, ikke fast identitet? «Skap deg selv»-tenkning der du konstruerer deg selv og stadig kan konstruere deg annerledes. Det er en forståelse av identitet som noe det er mulig å fortolke. Eller er et menneske en person med mer varige trekk; verdier, perspektiver, forståelse, vaner, talenter, evner, egenskaper? Han forsøker å besvare spørsmålene, dels gjennom en kvalitativ undersøkelse blant sosialarbeidere, og dels gjennom en subjektfilosofisk drøftelse som sammenholdes med empirien. Den subjektfilosofiske drøftelsen vil ta utgangspunkt i en hermeneutisk-fenomenologisk tradisjon, særlig fra filosofen Charles Taylor.
4 Hvordan vi arbeider for at studentene skal bli bevisst egen forforståelse og hvordan den spiller inn i møtet med brukere Inger Marie Bakke er spesialpedagog og høgskolelektor ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. Hun arbeider med relasjonskompetanse og har lenge deltatt i undervisning og veiledning i treningsopplegget vedr utvikling av relasjonskompetanse. Undervisningen gis gjennom 3 studieår. De har utviklet et eget opplegg i 2. studieår knyttet til praksis med forpraksisseminar, arbeid med logger og veiledning i refleksjonsgrupper basert på observasjon av deres samspill hvor studenter reflekterer over egen læring, egne forforståelser, verdier og holdninger på bakgrunn av praksisopplevelser. Teoretiske linker er blant andre Stern og Gerd Abrahamsen og undervisningsopplegget har ledet til et langvarig utviklingsarbeid om relasjonskompetanse med fokus på selvutvikling og bevisstgjøring av egne personlige forutsetninger for relasjonelt arbeid (jf boken Aubert & Bakke, 2008 «Utvikling av relasjonskompetanse». Studentene - Fra Poeisis til Praxis Fra Poiesis til Praxis er et samarbeid mellom Kompetanseenhet Vest og Høgskolen i Bergen hvor vernepleierstudenter får anledning til å fordype seg faglig i relasjonell tilnærming. I løpet av praksisen blir studentene utfordret til å utvikle sine egne refleksjoner og logger. Dette skjer hver mandag og har derfor blitt døpt refleksjonsmandager. Disse omhandler kvaliteter i møtet mellom student og beboer og blir fremlagt i plenum. Samtidig er det på refleksjonsmandagene forelesninger med fokus på pedagogisk og filosofisk litteratur. Kombinasjonen av pedagogiske/ filosofiske tekster knyttet opp mot refleksjoner fra egen praksis/ praksisfortellinger er essensen i prosjektet. På nettverksamlingen delte studentene, Tina Mari Mørk (fra venstre på bilde til venstre), Camilla Erdal, Jørn Salvezen, Benedikte Lunde Hvitmyhr, erfaringer fra sin miljøpraksis. De avsluttet sin presentasjon med å legge frem en logg, for å vise hvordan disse refleksjonsmandagen kan utarte seg. Det gav god respons fra deltakerne. 4
5 5 Tillit og frihet i samværet - Den gode latteren forbedrer livet Vernepleierne Ingrid S Åmdal og Elin Synnøve Braarud sin overskrift var tillit og frihet i samværet. Med bruk av rollespill fikk de vist konkrete opplevde situasjoner fra praksis. Ingrid og Synnøve fikk frem latteren i alle da de med rollespill viste frem ulike måter å tilnærme seg aktivitet med beoer i et bofellesskap for personer med moderat til alvorlig utviklingshemming. Det var allikevel refleksjonene de vekket i oss omkring bruk av humor i møte med personer med utviklingshemming som gjorde sterkest inntrykk. Samtidig som de fikk frem det positive med bruk av humor fikk de også gjennom grundig faglige analyser synliggjort viktigheten av å ha et reflektert forhold til når det er greit og når det ikke er greit å benytte humor. Hvordan være leder slik at ansatte tør å ta de etiske valgene i praksis Leif Olsen Øyen rektor ved Enggrav skole og barnehage snakket om det mangfoldet av utfordringer de møtte på skolen, og at det krevde en stor grad av tverrfaglighet. Som rektor og ansvarlig for ansettelse, hadde han fokusert på å ha en stab som reflekterer denne tverrfagligheten i møte med utfordringene de stod ovenfor og gi handlingsrom til å utøve sin faglighet. Han presenterte en liten case, med en gutt som hadde vert utsatt for en ulykke, var lam for nakken og ned, hadde lite mimikk, men kunne over tid etablere og dokumentere måter å kommunisere med denne unge mannen på. Og med tanke på videreføring fra skole, krever det høy grad av kreativitet og utholdenhet i personalgruppen. Hans oppgave som rektor var å sørge for at de ansatte fikk drive sitt faglige arbeid. Harald Rongved snakket om Dagsverket og viktigheten med å møte mennesker der de var. Det å tørre, å våge, gutse. At arbeid for veldig mange, har betydningen av det å ha noe å gå til, det å bli møtt med respekt. Mye av arbeidet ble å være et filter mellom byråkratiet og arbeideren i tiltaket. ALF og Dagsverket Dagsverket Dagsverket ble startet i 2004 som et samarbeid mellom Bergen kommune, Nav og ALF, og er kopiert av mange andre byer og kommuner rundt omkring i Norge siden den gang. Målgruppen for Dagsverket er personer i aktiv rus, og Dagsverket er et dag til dag og time for time tilbud.
6 Den pedagogiske modellen Marit Pettersen, vernepleier og lektor ved HiB, fortalte om Den pedagogiske modellen som er utviklet gjennom praksisprosjektet 2012 Fra Poiesis ti Praxis. Refleksjoner omkring møte med en beboer med særdeles utfordrende atferd Tore André Strand og Tove Iren Vindenes fra Kompetanseenhet Vest hadde fokus på hvordan, i arbeid med mennesker, ting aldri kan bli rutine. Selv om man i dette bofellesskapet hadde bred erfaring med å tenke relasjonelt/dialektisk, så begynner man på nytt hver gang man møter en ny beboer. Alle miljøer som ikke med jevne mellomrom blir utfordret kan tendere til å bli litt selvgod. En presentert case var en slik utfordring, der man måtte begynne på nytt. Mye av arbeidet rundt denne beboeren handlet om å endre måten han såg seg selv på, og hans syn på hva han syntes han faktisk fortjente. Og hvordan få personalet til å se på denne personen som en som faktisk kunne klare å endre seg, var en utfordring; se muligheter fremfor begrensninger. Man bemerked hvordan man har sett endring hos denne personen, etter hvert som personalet begynte å forholde seg til han som en som kunne klare å endre seg. etiskpraxis post@etiskpraxis.no 6
etiskpraxis Nettverkssamling i Bergen 24. 25. April 2014 Fra Fagfeltet:
2 0 1 4 etiskpraxis Nettverkssamling i Bergen 24. 25. April Fra Poiesis til Praxis årets prosjektstudenter hadde sin performance Prosjektstudentene i prosjektpraksis i 2. studieår: Sarah Kahn, Maren Rusten
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerKapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24
5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15
DetaljerErfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik
Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik GODE RELASJONER SKAPER GODE HVERDAGER Voksenrollen Lek Voksenrollen Kommunikasjon Forståelse Gregory Bateson biolog og
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerBakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3
ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerKLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage
KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1537 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2012) Faglig innhold/læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerVelkommen til nye veilederkurs i Være Sammen
Veilederkurs Velkommen til nye veilederkurs i Være Sammen Høsten 2015 og vinter 2016 inviterer vi til to kurs, i Bergen og på Osterøy Veilederkurs i Bergen 16. og 17. november 2015 og 1. og 2. februar
Detaljer2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage
2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage Janne I. Håkonsen 2015/2016 Barnehage året 2015/2016 har vært et godt år på mange måter i Nordre Jarlsberg barnehage. Vi får svært gode tilbakemelinger på
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå
Barnehagens samfunnsmandat 1. I vår barnehage møter vi alle barn med tillit og respekt. 2. I vår barnehage får gutter og jenter like muligheter til å bli sett og hørt. 3. Jeg er bevisst på hvilke holdninger
DetaljerGjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012
ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER OKTOBER 2012 Vi så utover høsten at jentene fort kom inn i ulik og variert lek. Vårt inntrykk er at forskjellig aktivitet på atelieret, butikklek og lek i kottet
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerFramtidens barnehage
Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerInnholdsfortegnelse felles del
Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1MAKOMSA/1 Kommunikasjon, samhandling og Relasjonsarbeid er viktig i alt helse- og sosialfaglig arbeide med barn, unge og familier. Kompetanse i omfatter blant annet å kunne etablere,
DetaljerRelasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen
SOR 26. og 27. oktober 2017 Relasjon som verktøy Stine Marlen Henriksen, vernepleier, sosialantropolog og universitetslektor ved vernepleierutdanningen Relasjon som verktøy Tema Kritisk blikk på bruk av
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 6 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 15 studiepoeng,
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerÅrshjul Breivika studentbarnehage :
Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2016 HANDLE! «Min viten må skape handling, ikke bare spre kunnskapen» Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange ulike områder.
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerPROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerEleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl
Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerErfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012
KOMPASS Erfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012 Målet er å gi tospråklige assistenter en innsikt i norsk barnehagetradisjon,,y yrkesetikk,,pedagogiske g refleksjoner og barnesyn. Studiet har
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger
DetaljerBarns lek vennskap og deltagelse
Barns lek vennskap og deltagelse Barnehagepersonalets betydning for barnehagen som en lekende, lærende og utviklendearena for barn Torgeir Alvestad PhD, Universitetslektor Barnehagen som læringsarena for
DetaljerOm å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
DetaljerKunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama
Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerKOMPETANSEPLAN
KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal
DetaljerÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN
ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerKOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter
KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerÅrsplan Båsmo barnehage
Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.
DetaljerOverordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene
2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse
DetaljerErfaringer fra KOMPASS
Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen
DetaljerMangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH
Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en
DetaljerHalvårsplan for Steinrøysa Vår 2017
Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1 «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom
DetaljerPlanleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.
Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt
DetaljerRAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september
DetaljerHalvårsplan for Vår 2017
Halvårsplan for Vår 2017 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerVeiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem
Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,
DetaljerTelemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerMEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING
RAMMER OG KRAV FOR PRAKSIS BLPRA 1 HØSTSEMESTER 2018 MEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING 1. FAGLIG INNHOLD I PERIODEN I følge profesjonsprogresjon i undervisning og praksis er selvinnsikt og selvrefleksjon
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerLEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ PROSJEKT I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I SKI KOMMUNE RAPPORT FOR
LEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ PROSJEKT I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I SKI KOMMUNE RAPPORT FOR 2014-2016 Mål for målperiode 2014-2016: Barnehagen har tilegnet seg kompetanse på ledelse,
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerReferat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis
Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra utvidet møte i Samordningsutvalget for praksis Tidspunkt: Tirsdag 25. mars 2014, kl. 9.00 11.30 Sted:
DetaljerNORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN
NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan
Detaljer