Velkommen til VÅRUKA og Grunnkurs D!
|
|
- Margrethe Anne-Marie Fredriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Velkommen til VÅRUKA og Grunnkurs D! Hvem er det som arrangerer dette kurset? Akademi + Fagforeningen + Fagselskapet = Avdeling for allmennmedisin (UiO) + PMU PMU-vri på programoppsettet Kurskomiteen:
2 Gk D PMU okt 2018 Inndeling i grupper 1. Aune Gibson 2. Godeseth Jensen 3. Jonassen Lekven 4. Markevichene Pettersen, Linn C 5. Pettersen Sundfjord 6. Svendsen - Ødegården
3 Noen spørsmål først Hvilket fylke arbeider du i? Norge rundt med håndsopprekking per fylke. Interessert i forskning? Ja! Nei, egentlig ikke Vet ikke HVORFOR er du her? Av plikt bare fordi jeg MÅ (spesialiteten) Av lyst fordi jeg også er interessert i forskning Vet ikke
4
5
6 Grav der du står! Allmennmedisin som forskningsbasert fag Professor Jørund Straand, Avdeling for allmennmedisin, UiO Allmennmedisinsk ForskningsEnhet (AFE), Oslo
7 Disposisjon Hva kan vi lære av en gammel distriktslege på Karlsøy her i Troms? Forskningens vitenskapelige røtter
8 Det var en mørk og stormfull aften Jørund Straand, Avdeling for allmennmedisin, 2018
9 Det er midtvinters og mørkt..året er 1905, og...stedet er Karlsøy i Troms
10
11 Distriktslægen heter Wilhelm le Févre Grimsgaard Fra Fattiglæge i lyse Åsgårdstrand...til distriktslæge og mørketid om vinteren på Karsløy I vintermørket lurer har på: Hvor er det blitt av all min energi og livskraft fra i sommer? Folk som er blodfattige er slappe, kan vinterslapphet skyldes at: Folk blir slappe i mørketiden fordi man da blir blodfattig? Jeg har et toppmoderne laboratorium : Hb mv. Dette VIL jeg finne nærmere ut av ved et: FORSKNINGSPROSJEKT!
12 Fra problemstilling til forskbart spørsmål Observert og erfart problemstilling: Man er så trøtt og tung i mørketiden! Forskbart spørsmål (hypotese): Blir folk anemiske om vinteren?
13 Forskningsprosjektet: De mørke Maaneders indflydelse paa Blodet * *) Fremlagt i den Math.-Naturv. Klasses Møde 24. Sept 1909 af Professor Dr. Laache. Trykket i Christiania, i kommisjon hos Jacob Dybwad, 1910 i: Videnskabs-Selskabets Skrifter. I. Math.Naturv. Klasse No 6. Litteraturlisten: 335 nummer.
14 Utdrag fra protokollen: Om M E T O D E: Regelmessige Blodprøvetagninger hos Personer af begge Køn bosatt paa Karlsøy gjennem Vinterhalvaaret: Bestemmelse av Hemoglobin efter prof. Sahlis metode Bestemmelse af blodets og serumets specifike vægt foretoges efter HAMMERSCLAG s metode Blodets alkalescens bestemmes efter ZUNZ-LOEWY s modifiserte metode Til bestemmelse af volumet av røde blodlegemer og serum benyttedes E.GRAWITZ s Blut-Voluminimeter.. Til tælling av blodlegemer benyttedes Thoma-Zeiss s tellingsapparat.. Bestemmelse af Solens høide over Horizonten,.., er af betydning for bedømmelsen av den Lysmængde, som et sted modtager til enhver tid. Tilvarende i Christiania til sammenligning
15 Uddrag fra protokollen vedr. M A T E R I A L E: Forsøgsrækken blev udført paa 7 personer (A-G): A. Læges Hustru (32) Velbefindende. Haver Afføring daglig. B. Læges Drengebørn (5 ½) Stor for sin alder. Litt træt og uoplagt til Arbeide (gaar paa Skole). C. Læges Drengebørn (7) Stammer lidt, I senere tid lidt bleg og slapp. D. Læge (38) Færdes meget ude, dels paa Embedsrejser Litt dyspeptisk Besvær, sveder lett I alminnelighed daglig Afføring, dog er den treg af og til, I 1906 Poliomyelitis ant. acuta der foraarsagede en paretisk Tilstand i alle fire Lemmer er nu fuldstendig restaureret. E. Fiskers Kone (42) Siger hun er den friskeste Kvinde paa Øen.. drikker meget Kaffe Meget indendørs Arbeide: Skuring, Vadskning etc. Haver Skurv i Hodet. F. Fiskers Søn (8) Ser noget Bleg du. G. Arbeidsmand (27) Ser ud som Sundheden selv.
16 Utrag fra en av figurene
17 Resultater - konklusjon Hæmoglobingehaltens Forhold taler for at: alle mine Forsøkspersoners Blod synes at vise en let grad av anæmi i Mørketiden; Dog betrakter jeg ikke mine Resultater saa hævede over enhver Indvending, at jeg tør tillægge dem en avgjort Betydning med hensyn til Løsningen af Spørsmaalet om de mørke maaneders inflydelse paa Blodet.
18 Karlsøy-prosjektet leder oss til spørsmplet: HVA ER FORSKNING? Forskning er: Det som skal til for å skape ny viten Forskning er også en LÆREPROSESS, en form for systematisk refleksjon Forskning og kritisk sans henger nøye sammen, mens forskning og (over-)tro går dårlig i hop Tro kan flytte fjell mens tvil kan sette det på plass igjen! FORSKNING = ORGANISERT NYSGJERRIGHET
19 Hva er allmennmedisinsk forskning? Allmennmedisinsk forskning er: formulering og besvarelse av spørsmål i allmennpraksis, spørsmål og svar av betydning for allmennpraktikerne og gjerne av betydning for medisinsk praksis generelt Dag Bruusgaard, 1990 etter David Howie
20 Kjennetegn ved allmennmedisinsk setting Førstelinje primærkliniker Klinisk epidemiologi: «lav-prevalens-setting» Sykdommer (og plager) kommer og går pasientene består Kontinuerlig Omfattende Personlig Forpliktende (KOPF) Listeansvar populasjon; proaktiv/reaktiv Koordinatorrolle - veiviser Resssursforvalter
21 Hva er så allmennmedisin-fagets vitenskapelige fundament?? Den allmennmedisinske forskningen forvalter ingen særegen, enhetlig forskningstradisjon men det gjør heller ikke de andre medisinske spesialitetene. Hvis ingen medisinske spesialistfag har egen kunnskapsbase forankret i en egen enhetlig forskningstradisjon, hva bygger fagene da sin kunnskap på?? Vi må til kunnskapens tre for å søke svar! Westin S. Kunnskapens røtter og grener: forskningstradisjoner i medisinen. I: Larsen Ø et al, red. Medisinsk Kunnskap. Oslo: Gyldendal akademisk 2012.
22 Kunnskapens tre Røttene De tenketradisjoner som historisk ligger til grunn for dagens kunnskapsutvikling Stammen Bringer sevjen opp i treets krone der fagenes forskningstradisjoner formes og utvikles Greinene De ulike forskningsmetoder og tradisjoner som passer til området Fruktene Forskningsresultatene ny viten
23 1. Naturvitenskap biologi Nesten all medisinsk forskning har felles hovedrøtter 2. Landbruksvitenskap (!) 3. Epidemiologi 4. Antropologi
24 Rot 1: Naturvitenskap - biologi Avdekke naturens lover. Beskrive de underliggende fysiske, kjemiske og biologiske mekanismene som styrer og regulerer mennesket som kroppslig organisme Kunnskap framskaffes ved å studere organsystemer på et stadig mer detaljert nivå Forklarer komplekse fenomener som sykdom og dysfunksjon ved å sette sammen kunnskap om mekanismer fra enkle og predikterbare modeller og så deretter dedusere seg tilbake til organet, sykdommen eller individet
25 Rot 1 (forts.): Den biologiske forskningstradisjonen Reduksjonisme 1 Det at man forenkler reduserer - et fenomen til predikterbare modeller 1) Betegnelsen reduksjonisme brukes også som negativt ladet betegnelse på forskning som forsøker å forklare komplekse tilstander (der psykososiale forhold virker sterkt inn) utelukkende ved rene biologiske forklaringsmodeller Reduksjonisme gir bakgrunn for hypotetisk deduktive metoder, dvs modeller der man: etablerer hypotese om sammenhenger i naturen som så kan bekreftes eller avkreftes gjennom eksperiment, typisk i en lab-setting Viktig for biologisk forskning er de teknologiske nyvinningene. Men skal de gi uttelling, må de (helst) kombineres med en plausibel biologisk tankemodell (kfr mikroskopet)
26 Rot 2: Landbruksforskningen Pragmatisk prøving og feiling uten å bry seg så nøye med tilgrunnliggende mekanismer: Landbruksforskning; hvordan øke kornavlingene? Feltstudier på mange ellers like åkerlapper der man f.eks prøver ut ulike kornslag eller der man systematisk varierer vekstbetingelsene fra åkerlapp til åkerlapp.
27 Biologisk og landbruksvitenskapelig forskning har noen fellestrekk Begge er opptatt av å avdekke naturens lover Begge bygger på en hypotetisk deduktiv tenkning Begge anvender eksperimenter som ledd i testingen av hypoteser
28 Ronald Fisher ( ) Ronald Fisher arbeidet med landbruksforskning i Hertfordshire vest i England ( ) og utviklet her teorier og verktøy knyttet til: Tilfeldig utvalg og tilfeldig allokering Variansanalyser Statistiske metoder for eksperimentering: randomisering Confounding (forvirringsfaktorer) Statistisk signifikans (95% sannsynlighet) Dette er begrep og metoder som ligger til grunn for de randomiserte, kontrollerte studiene (RCT)
29 Fra landbruk til medisin Systematisk prøving og feiling. Statistisk analyse av utfall. Gis behandling X til pasient Y, får vi utfall Z Testes ut i randomiserte, kontrollerte studier (RCT) Med RCT og metaanalyser av slike, har kunnskapsbasert praksis (i betydning dokumentert evidens sortert i EBMhierarkiet) fått rang som mer gyldig sannhet enn erfaringsbasert praksis OBS! Lack of evidence does not always mean evidence of lack dvs mangel på god forskning
30 Rot 3: den epidemiologiske forskningstradisjonen Studier av sykdommer og sykdommers determinanter (risikofaktorer) og deres utbredelse i befolkningen (epi demos = over folket; det vil si, læren om det som kommer over befolkningen) Befolkningsundersøkelser, helseregistre, intervensjoner på befolkningsnivå. Registerkoblinger Epidemiologene helseforskningens matematikere Risikofaktorer for sykdom slagside mot det som enkelt kan måles 2 x 2 tabellen Assosiasjon eller mulig kausalitet? Bradford Hill s 9 kriterier (kfr de Kochske kriterier for infeksjoners årsak)
31 Bradford Hill kriteriene (1965) Kan en statistisk assosiasjon være kausal (A=> B)? 1. Assosiasjonens styrke (vanligvis utrykt som relativ risk eller odds ratio). The stronger the association between a risk factor and outcome, the more likely the relationship is to be causal. 2. Konsistens The same findings must be observed among different populations, in different study designs and different times 3. Specifisitet There must be a one to one relationship between cause and outcome. 4. Tidsgradient Exposure must precede outcome. 5. Biologisk gradient Change in disease rates should follow from corresponding changes in exposure (dose-response relationship). 6. Biologisk forklaringsmodell troverdig? Presence of a potential biological mechanism. 7. Koherens Does the relationship agree with the current knowledge of the natural history/biology of the disease? 8. Eksperiment Does the removal of the exposure alter the frequency of the outcome? 9. Analogi Consideration of alternate explanations
32 Rot 4: Den antropologiske forskningstradisjonen Kasuistikken Kvalitativ beskrivelse og fortolkning (forklare forstå) Analyse av transkribert tekst Identifikasjon av meningsbærende kategorier Teoriutvikling Deltakende observasjon, dybdeintervjuer, fokusgruppeintervjuer Eksempel: Kirsti Malterud (diffuse plager hos kvinner) Per Fugelli/Benedicte Ingstad (Helse på norsk)
33 De fire røttene
34 Forskningsspørsmålet må bestemme metodevalget! Et eksotisk eksempel: Ny Guinea: Kuru prioner Kasuistikker, histologi/histokjemi, dyreforsøk (analogi: kugalskap), epidemiologi Forskningen som ikke førte fram var metodeorientert framfor spørsmålsorientert. Først etter at man inkluderte antropologiske metoder, fant man forklaringen: hjernekannibalisme
35 Greinene på kunnskapens tre Store områder av beslektet tenkning og forskning Områder der forskerne deler noen basale forutsetninger og måter å arbeide på. Røttene til de forskjellige greinene varierer i tykkelse og kan variere over tid (kfr psykiatrisk forskning) Røttene kan ha mer eller mindre klinisk kulør
36 Grein 1: Biomedisin: basalfag, naturfag, laboratoriefag Grein 2: De randomiserte forsøkene Grein 3: Epidemiologi Grein 4: Kvalitative forskningsmetoder
37 Fra kunnskapens tre til det å lage et forskningsprosjekt
38 Hva kan vi lære noe av den gamle distriktslegen på Karlsøy?? Grav der du står! Ta utgangspunkt i problemstillinger observert/erfart i egen hverdag. Søk veiledning! Den tungvindte Adkomst til den nødvendige Litteratur har lagt mig Hindringer i Veien Jeg er mig nok bevidst paa flere Steder at være kommen paa Omraader, hvor jeg mangler de nødvendige saglige Kunskaber til helt at kunde overskue Forholdet. TTT (= Ting Tar Tid) Udarbeidelsen har stadig været afbrudt i lengre Tid af Gangen, da jeg haver været Optaget af andre nødvendige Giøremaal Den sidste Del av Avhandlingen er forfattet under et for Arbeidet selv mindre heldigt jag. 2003
39 Tilbake til Karlsøy og de mørke Maaneders Indflydelse Fortsatt gyldig problemstilling: Mange er mer trøtt og tung i mørketiden! Hans hypotese var feil: Vinter-trette er ikke det fordi de blir vinter-anemiske
40 De mørke Maaneders Indflydelse Finnes alternative hypoteser? Arctic-/winter- depression? Vitamin D-mangel? Og behandlingen? L Y S!! Jørund Straand, Avdeling for allmennmedisin, 2018
Velkommen til VÅRUKA og Grunnkurs D!
Velkommen til VÅRUKA og Grunnkurs D! Hvem er det som arrangerer dette kurset? Akademi + Fagforeningen + Fagselskapet = Avdeling for allmennmedisin (UiO) + Allmennlegeforeningen + Norsk forening for allmennmedisin.
DetaljerHva er evidens? Eva Denison
Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerHva slags spørsmål er det?
Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
Detaljer«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU
1 «Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU 2 Disposisjon Hvilken type forskning har gjennomslag på det medisinske og helsefaglige
DetaljerHvordan kvalitetsvurderer vi
Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier
DetaljerInnhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...
Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk
DetaljerFormuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?
et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerEvidensbasert sykepleie i møte med praksis
Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerKunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011
Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI
DetaljerÅ leve med Duchennes muskeldystrofi i familien
1 Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien v/ Tone Sætrang Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og cand.san Barne- og ungdomsklinikken, Barneavdeling for nevrofag OUS Har en bistilling ved EMAN
DetaljerKapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...
DetaljerGrunnlaget for kvalitative metoder I
Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel
DetaljerHvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland
Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland Allmennmedisinsk forskningsenhet Uni Research Helse Vennesla Legesenter Medically
DetaljerStudiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017
Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen deee problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak) Hvordan
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerForskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)
Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske 4ltak Forskningsmetoder primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA) Eva Denison, forsker S- pyramiden Systematiske
DetaljerStudiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016
Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H 14.-18. november 2016 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen dehe problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak)
DetaljerTema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014
Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode IA mandag 5/9-2014 Johan Håkon Bjørngaard, Professor Institutt for samfunnsmedisin johan.h.bjorngaard@ntnu.no Name, title of the presentation Forskningsmetode
DetaljerNORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Fellesnevnere ved funksjonell sykdom Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB 26. OKTOBER 2018 «Funksjonell sykdom» kjært barn har mange navn
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
Detaljera,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun
hende af fra igen lille da på ind bort her ud mig end store stor havde mere alle skulle du under gik lidt bliver kunne hele over kun end små www.joaneriksen.dk Side 1 fri skal dag hans nej alt ikke lige
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerInnhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39
Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22
DetaljerHvorfor er designet så viktig?
Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerFRA FORSKNINGSIDÉ TIL
FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerSystematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser
Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400
DetaljerTJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003
: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerForelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.
Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking
DetaljerKritisk vurdering av forskningspublikasjoner
Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål
DetaljerFormuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?
et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerHVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET
HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET 27.05.14 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? Jordmorsymposium, Haugesund, 27. mai 2014 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................
DetaljerSOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerFORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET
21.05.15 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET Jordmorsymposium, Trondheim, 21. mai 2015 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen
DetaljerAllmennlegers erfaringer som portvakt
Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Stein Nilsen Fagmiljø Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Norce Norwegian Research Centre Forskningsgruppen for allmennmedisin,
DetaljerKunnskapsesenterets Cochrane collaboration
Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400
DetaljerHvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter
Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerRettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009
Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital HF/NTNU 7006 Trondheim Tlf 72571407, Fax 72571347
DetaljerFra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser
Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi
DetaljerLast ned Kvalitative metoder i medisinsk forskning - Kirsti Malterud. Last ned
Last ned Kvalitative metoder i medisinsk forskning - Kirsti Malterud Last ned Forfatter: Kirsti Malterud ISBN: 9788215018003 Antall sider: 238 Format: PDF Filstørrelse:31.32 Mb Kunnskap består av mer enn
DetaljerKvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?
Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Presentasjon av kollegabasert terapiveiledning (KTV-projektet) Svein Gjelstad, forsker Morten Lindbæk, Jørund Straand Allmennmedisinsk
DetaljerForskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerSjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)
Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerProfessor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO
Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva
DetaljerLesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap
Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?
DetaljerDatamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio)
Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio) Beskrive fordelinger (sentraltendens, variasjon og form): Observasjon y i Sentraltendens
DetaljerSykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018
Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018 SANKS Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Vi er organisert under Finnmarkssykehuset
DetaljerVEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,
DetaljerAntioksidanter: mat eller tilskudd?
Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd
DetaljerKunnskapsesenterets nye PPT-mal
Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
DetaljerRegional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU
Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013 Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Effektiv forskning Dette møtet skal handle om å gjøre forskningsarbeidet vårt effektivt
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerMedisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING
Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerEksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning
Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?
DetaljerTranslasjonsforskning. Hva kan det bety innenfor allmennmedisin? Guri Rørtveit Forskningsleder AFE Bergen Professor dr. med. UiB
Translasjonsforskning. Hva kan det bety innenfor allmennmedisin? Guri Rørtveit Forskningsleder AFE Bergen Professor dr. med. UiB Bakgrunn Det gjøres for lite klinisk forskning i allmennmedisin NFR fikk
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerStatistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015
Statistikk i klinikken Arild Vaktskjold 2015 Kvantitativ forskningsmetode Alt tallfestes, selv kvalitative iakttakelser Målenivå Tall kan klassifiseres forskjellig Målte tallverdier kan anvendes med nøyaktighet
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s
Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)
DetaljerVitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerKunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016
DetaljerAllmennlegers erfaringer som portvakt
Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Kurs i trygdemedisin 210319 Stein Nilsen Bakgrunn og forforståelse Allmennlege/fastlege Veileder/støttekollega Rådgivende
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerGrunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim
Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin; 11.00-12.00
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerInformasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)
Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.
DetaljerDen vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å
Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
DetaljerPSY 1002 Statistikk og metode. Frode Svartdal April 2016
PSY 1002 Statistikk og metode Frode Svartdal April 2016 GANGEN I HYPOTESETESTING 1. Formuler en hypotese «Man får bedre karakterer hvis man leser pensum» 2. Formuler motstykket, nullhypotesen H 0 «Man
DetaljerForelesning 19 SOS1002
Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative
DetaljerSlutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015
Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerKunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert
Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis
Detaljer