Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017
|
|
- Anton Caspersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017
2 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen deee problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak) Hvordan kan vi avgjøre om noen har deee problemet? (diagnos)kk/måleinstrument) Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? (effekt av )ltak) Hvordan går det med den som har problemet? (prognose) Hvordan oppleves det å ha deee problemet? (erfaringer)
3 Formulering av et godt spørsmål P I C O Populasjon Tiltak (intervensjon) Sammenligning Utfall Beskrive hvilke personer som er relevante Hvilke tiltak skal vurderes Hva er relevant sammenligning (kontrollgruppe) Hvilke utfall/ resultater er viktige
4 Kjernespørsmål à Studiedesign Alene: lag liste over alle studiedesign du kjenner Kl (3 min) I par: Diskuter og lag endelig liste over studiedesign (3 min)
5 Formulering av et godt spørsmål Spørsmål Design Vi trenger ulike typer studier for å besvare ulike spørsmål Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyees
6 Studiedesign I par: Diskuter hverandres PICO spørsmål og hvilket design dere mener egner seg best for spørsmålet (5 min)
7 Ulike forskningsmetoder (studiedesign) ENKELTSTUDIER Eksperimentelle studier randomiserte kontrollerte forsøk kontrollerte før-etter studier Kvalitative studier Observasjonsstudier kohort studier kasuskontroll studier FORSKNINGSOVERSIKTER Systematiske forskningsoversikter Narrative oversikter
8 Forskningsspørsmål Kunnskap Foretrukket studiedesign Hvor mange har et problem? (eks mangel på arbeid) Forekomst Tverrsnittstudier Forskningsspørsmål og studiedesign Hvorfor får noen dette problemet og ikke andre? Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle dette problemet? Årsak Diagnostikk Effekt av tiltak Kohortstudier Kasus-kontrollstudie Tverrsnittstudier (med en referansestandard) Randomiserte kontrollerte studier Hvordan går det med den som har problemet? Forløp Kohortstudier Hvordan oppleves det? Hva er det som gjør at det virker? Holdninger, erfaringer (mekanismer) Kvalitative metoder
9 Ulike studier Beskrivende (deskriptive) Analytiske Observasjonsstudier Eksperiment
10 Studiedesign (analykske) Observasjonsstudier: Fordeling bestemt av gruppetilhørighet Kohortstudier Kasuskontrollstudier Tverrsnittstudier Pasientserier Eksperimentelle studier: Fordeling i gruppe bestemt av forsøksleder / protokoll Randomiserte kontrollerte studier Kontrollerte før-etter studier
11 Studiehierarki for troverdighet (mht effektspørsmål) Randomiserte kontrollerte studier Ikke-randomiserte kontrollerte studier Kohort studier Kasuskontroll studier Pasientserier Tverrsnittstudier størst Grad av bias minst Grad av troverdighet Nødvendig for å kunne påvise kausalitet
12 Randomiserte kontrollerte studier (RCT) 2 grupper sammenlignes. Gruppene som sammenlignes bør være så like som mulig med hensyn Kl alt som kan påvirke u^allet. DeEe oppnår man ved å Klfeldig fordele (randomisere) Populasjon Utfall Utfall Gruppe 1 Gruppe 2 Tiltak Kontroll Utfall Utfall
13 Randomiserte kontrollerte studier (RCT) Hvorfor randomisering? Randomisering fører Kl at vi unngår systemakske forskjeller mellom gruppene (gir en Klfeldig fordeling av faktorer, både kjente og ukjente) som kan påvirke resultatet Randomisering gir like grupper Hvorfor er like grupper vikkge? For å kunne påvise kausalitet: Observert effekt / u^all eeer Kltak er gie kan være resultat av flere faktorer selve Kltaket placebo, mokvasjon, hawthorn, naturlig forløp, kjente og ukjente faktorer
14 Kriterier for årsaksforhold (Kausalitet) Kriterier for årsakssammenheng (Bradford Hill) Årsak går foran effekt Styrke på sammenhengen Dose-respons forhold Reversibilitet Konsistens Samsvar med rådende biologisk forståelse Én antae årsak gir en spesifikk effekt Årsakssammenhengen er allerede etablert for en lignende eksponering og/eller forholdet henger sammen med eksisterende teori Rychetnik et al, 2004
15 Kriterier for årsaksforhold (Kausalitet) Tidssekvens (høna før egget) Dose-respons (mer eksposisjon = forøket risiko) Biologisk mulig StøEe av annen doumentasjon (AusKn Bradford Hill, 1971)
16
17 Eksempel
18 Studiedesign I par: les raskt gjennom ( skim ) arkkkelen av Luby et al 2005 og svar på spørsmålene
19 AlternaKve design for spørsmål om effekt In observakonal research the declarakon of a relakon being causal is offered only when several studies report the same findings, there is a reasonable biological explanakon, and all other known confounding variables have been accounted for (Michael Bracken, 1989)
20 Ikke-randomiserte kontrollerte studier (NRCT) Forsøk på Klfeldig fordeling Populasjon Gruppe 1 Gruppe 2 Utfall Gruppe 1 Gruppe 2 Utfall Tiltak Kontroll Utfall Utfall
21 Eksempel
22 Kontrollerte før-eeer-studier (CBA) Ingen forsøk på Klfeldig fordeling Populasjon Gruppe 1 Gruppe 2 Utfall Gruppe 1 Gruppe 2 Utfall Tiltak Kontroll Utfall Utfall
23 Eksempel
24 Eksempel
25 Ikke-kontrollert før-og-eeer studie Tiltak Populasjon Gruppe Utfall Utfall Gruppe
26 Eksempel
27 AvbruE Kdsserie (interrupted Kme series=its) test--test--test--test--intervenkon-test--test--test test A "me series is a conknuous sequence of observakons on a populakon, taken repeatedly (normally at equal intervals) over "me. In an ITS study, a "me series of a parkcular outcome of interest is used to establish an underlying trend, which is 'interrupted' by an intervenkon at a known point in "me.
28 Eksempel
29
30 Eksempel
31
32 Kohortstudier Utsatt Ikke utsatt Syk Frisk Syk Frisk Studiepopulasjonene er definert på bakgrunn av eksposisjonen
33 Kohortstudier Fordeling basert på gruppetilhørighet Eksposisjon utfall Populasjon Ikke eksposisjon utfall Innhenter informasjon om folkene fremover i tid (prospektiv) Tid
34 Eksempel
35 Kasuskontroll studier Utsatt Ikke utsatt Utsatt Ikke utsatt Syk (cases) Frisk (controls) Studiepopulasjonene er definert på bakgrunn av utfallet/ sykdommen
36 Kasuskontroll studier Eksponert Ikke eksponert Innhenter informasjon om eksposisjon bakover i tid Kasus Eksponert Tid Ikke eksponert Kontroller
37 Eksempel
38 TverrsniEstudier Populasjon Måler eksposisjon og sykdom samkdig (prevalensstudier) Informasjon om eksposisjon (behandling) allkd bakover i Kd Problem: recall bias Problem: kan ikke fastlå om eksposisjon er før sykdom Helseutfall Eksposisjon
39 Eksempel
40 Pasientserier Studie fra en serie pasienter fulgt prospekkvt eller retrospekkvt Ingen kontrollgruppe (som regel) Fase I studier for å vurdere nye behandlinger Behandling av sjeldne Klstander
41 Eksempel
42 Forskningsspørsmål Kunnskap Foretrukket studiedesign Hvor mange har et problem? (eks mangel på arbeid) Forekomst Tverrsnittstudier Forskningsspørsmål og studiedesign Hvorfor får noen dette problemet og ikke andre? Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle dette problemet? Årsak Diagnostikk Effekt av tiltak Kohortstudier Kasus-kontrollstudie Tverrsnittstudier (med en referansestandard) Randomiserte kontrollerte studier Hvordan går det med den som har problemet? Forløp Kohortstudier Hvordan oppleves det? Hva er det som gjør at det virker? Holdninger, erfaringer (mekanismer) Kvalitative metoder
43 KvalitaKve studier SystemaKsk Klnærming for å beskrive eller forstå ee eller flere fenomener eller sammenhenger Målet er ikke å kvankfisere, men å beskrive verden gjennom det opplevde og erfarte Nysg for å forstå mokver, antagelser og forståelse hos individer og grupper SeEer pasientens perspekkv på agendaen U^ordrer kunnskap og praksis som blir tae for gie Brukes Kl å generere nye hypoteser og begreper
44 "Seeks to understand and interpret personal experiences, behaviors, interackons, and social contexts to explain the phenomena of interest" (Wong, 2004) To "study things in their natural se<ng, aeempkng to make sense of, or interpret, phenomena in terms of the meanings people bring to them" (Greenhalgh 2001, How to read a paper) "Understanding the complex world of lived experience from the point of view of those who live it" (Jones R. Why do qualitakve research? BMJ 1995; 311:2) 44
45 Eksempel
46 Hjemmeoppgaven Videreutvikle eget praksisspørsmål mht studiedesign Let og finn en primærstudie som svarer på spørsmålet (ta med)
47 Oppgave: 10 min Beskriv best egnet studiedesign for eget praksisspørsmål
Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016
Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H 14.-18. november 2016 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen dehe problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak)
DetaljerFormuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?
et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet
DetaljerFormuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?
et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet
DetaljerForskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)
Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske 4ltak Forskningsmetoder primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA) Eva Denison, forsker S- pyramiden Systematiske
DetaljerHva slags spørsmål er det?
Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerKunnskapsesenterets nye PPT-mal
Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerKritisk vurdering av forskningspublikasjoner
Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerIntro til systematisk kunnskap, PICO forskningssspørsmål, studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2018
Intro til systematisk kunnskap, PICO forskningssspørsmål, studiedesign Rigmor C Berg Kurs H, mars 2018 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Litt historie Dr Archie Cochrane (Britisk epidemiolog) er betraktet som den
DetaljerIntro til systematisk kunnskap, PICO forskningssspørsmål, studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Intro til systematisk kunnskap, PICO forskningssspørsmål, studiedesign Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Politikk «Hvem får hva, når og hvordan» Handler om å ta en felles beslutning for en gruppe personer,
DetaljerHva er evidens? Eva Denison
Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie
Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerSystematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser
Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400
DetaljerHvordan kvalitetsvurderer vi
Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier
DetaljerKunnskapsesenterets Cochrane collaboration
Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerKompendium. Samfunnsmedisin - Kurs H Forskningsmetode og kunnskapshåndtering mars 2017
Kompendium Samfunnsmedisin - Kurs H Forskningsmetode og kunnskapshåndtering 27. - 31. mars 2017 1 Mandag 27/3: Hva er evidens? Viktige begreper: Kunnskap, evidens forskning. Syn på kunnskap: Objektiv/Subjektiv
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerSystematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser
Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000
DetaljerKompendium. Kurs H Forskningsmetode og kunnskapshåndtering mars 2018
Kompendium Kurs H Forskningsmetode og kunnskapshåndtering 12. - 15. mars 2018 1 Forskningsmetode og kunnskapshåndtering Viktige begreper: kunnskap, evidens, forskning. Syn på kunnskap: Objektiv/Subjektiv
DetaljerHar Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016
Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Oversikt Seksjon for velferdstjenester, Kunnskapssenteret Oppdraget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerKunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av RCT. Rigmor C Berg Kurs H november 2016
Metodisk kvalitetsvurdering av RCT Rigmor C Berg Kurs H 14.-18. november 2016 Forskningsspørsmål Kunnskap Foretrukket studiedesign Hvor mange har et problem? (eks mangel på arbeid) Forekomst Tverrsnittstudier
DetaljerHvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?
Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:
DetaljerPresentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU
Presentasjon av vår database Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Skal snakke om... Bakgrunn Prosjektet Organisering Datainnsamling Rapportering
DetaljerHvordan Kunnskapsesenterets
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerInkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt
Epidemiologi Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt KS Vag ARR NNT 16% 21% 5% 20 Stidiagram Forhold ved studien som vil påvirke resultatets relevans, fortolkning, overføringsverdi
DetaljerKritisk vurdering av forskningsartikler kan vi stole på forskningen?
Oslo 19.03.2015 Kritisk vurdering av forskningsartikler kan vi stole på forskningen? Elisabeth Jeppesen, MPH, phd, seniorrådgiver/forsker Agenda Kan vi stole på forskningen? Spørsmål og forskningsdesign
DetaljerLesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap
Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor
DetaljerKunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011
Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI
DetaljerTema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014
Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode IA mandag 5/9-2014 Johan Håkon Bjørngaard, Professor Institutt for samfunnsmedisin johan.h.bjorngaard@ntnu.no Name, title of the presentation Forskningsmetode
DetaljerRapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser
Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser Geir Smedslund, FHI, Seniorforsker, Dr. philos. 21. November 2018 Jeg begynner med konklusjonen og fortsetter
DetaljerKunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling
Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av RCT. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av RCT Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Forskningsspørsmål Kunnskap Foretrukket studiedesign Hvor mange har et problem? (eks mangel på arbeid) Forekomst Tverrsnittstudier Forskningsspørsmål
DetaljerHan Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)
Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:
DetaljerEPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag
EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning
DetaljerKohort studier. Den norske mor og barn studien
Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske
DetaljerHvor og hvordan finner du svar på
Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerDet er alltid feil i registreringer
Indre validitet (i anvendt atferdsanalyse): Er data vi produserer gode nok når det gjelder slutninger; X Y? Er det virkelig tiltakene som virker - og ikke andre forhold? plausible rival hypothesis (Cook
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Pål Romundstad Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere konsistens og divergens En observasjonsstudie
Detaljer«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU
1 «Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU 2 Disposisjon Hvilken type forskning har gjennomslag på det medisinske og helsefaglige
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerUkens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning
Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard og Pål Romundstad, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler
DetaljerUkens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning
Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler (kritisk lesning)
Detaljerheroinbasert behandling? 21. juni 2011 Konsensusspørsmål II Kunnskapsesenterets nye PPT-mal
Heroinbasert behandling 21. juni 2011 Konsensusspørsmål II Hva kan være nytteverdien av Kunnskapsesenterets nye PPT-mal heroinbasert behandling? Kunnskap fra sammenlignende studier og forløpsstudier Gro
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.
Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er
DetaljerPICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)
PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?
DetaljerEpidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerAntall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i
Oppgave 1 Insidens, insidensrate og prevalens er alle begreper som brukes for å beskrive forekomst av sykdom. For hver brøk nedenfor, bestem om det er en insidens, insidensrate, prevalens, eller ingen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under
DetaljerIntroduction to the Practice of Statistics
David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 3: Producing Data Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Produsere data Kap 1: Utforske gitte data
DetaljerKohort studier. Den norske mor og barn studien
Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske
DetaljerKomplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune
Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
DetaljerExamination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)
Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination
DetaljerIntroduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus. Rigmor C Berg 29.
Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus Rigmor C Berg 29. september 2016 Agenda 1. Hva er kunnskapsbasert praksis? 2. Hva trengs for å jobbe
DetaljerKausalanalyse og seleksjonsproblem
ERLING BERGE SOS316 REGESJONSANALYSE Kausalanalyse og seleksjonsproblem Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, Trondheim Erling Berge 2001 Litteratur Breen, Richard 1996 Regression Models. Censored,
DetaljerForord. Hvorfor lese denne boka
Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde
DetaljerArtikkelanalyse: Introduksjon
Scientific knowledge Artikkelanalyse: Introduksjon NTNU Gjøvik Seventy Five Trials and Eleven Systematic Reviews a Day: How Will We Ever Keep Up? Seventy Five Trials and Eleven Systematic Reviews a Day:
DetaljerOppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
DetaljerSystematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison
Systematiske oversikter (kvantitative) Eva Denison Cochrane handbook for systematic reviews of interventions Kilder Systematisk kunnskap Svarer på et spesifikt spørsmål Forekomst Årsak Effekt av tiltak
DetaljerUtarbeidelse av forskningsprotokoll
Utarbeidelse av forskningsprotokoll Rubrikker :Utarbeidelsen av forskningsprotokollen skjer gjerne i flere trinn. Det er vanlig at man tar utgangspunkt i en problemstilling eller et spesifikt forskningsspørsmål
DetaljerForskning versus kvalitetsforbedring - bruk av kunnskap fra (kvalitets-) registre til å forbedre tjenesten
Forskning versus kvalitetsforbedring - bruk av kunnskap fra (kvalitets-) registre til å forbedre tjenesten Anne Grimstvedt Kvalvik, Seniorrådgiver, dr.med., Fagavd., Helse Vest RHF. Lovverk Teknologiske
DetaljerHvorfor er designet så viktig?
Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerHvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten
Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerKAUSALANALYSE. Literature. Erling Berge POL3507 IMPLEMENTERING OG EVALUERING AV OFFENTLEG POLITIKK. Design for impact assessment
Erling Berge POL3507 IMPLEMENTERING OG EVALUERING AV OFFENTLEG POLITIKK Design for impact assessment Ref.: L. B. Mohr 1995 Chapter 4 Spring 2007 Erling Berge 2007 1 Literature Breen, Richard 1996 Regression
DetaljerHomøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk
1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann
DetaljerEksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerHelseeffekter av arbeid Heid Nøkleby, Kurs i trygdemedisin. 21. mars 2019
Helseeffekter av arbeid Heid Nøkleby, Kurs i trygdemedisin 21. mars 2019 Agenda Hvem er vi og hva gjør vi? Hva er en systematisk oversikt? Resultater fra oppsummert forskning om helseeffekter av arbeid
DetaljerVG 9.11: Dramatisk forskjell på dødsrisiko! hva skjer når media bruker forskningsresultater ukritisk?
NSHs lederkonferanse 10. februar 2006 VG 9.11: Dramatisk forskjell på dødsrisiko! hva skjer når media bruker forskningsresultater ukritisk? John-Arne Røttingen, direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerDynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27
Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins
DetaljerForskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim
Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston
DetaljerKræsjkurs i STAT101. Noen anbefalinger Regn mange(5-10) oppgavesett til eksamen:
Kræsjkurs i STAT101 Noen anbefalinger Regn mange(5-10) oppgavesett til eksamen: Legg vekt på å forstå hva formlene brukes til, det vil si når, og hvordan? Lær sammenhengen mellom fordelingene og tema i
DetaljerLIS. Torunn E Tjelle, FHI
Metodevurdering for MSlegemidler, inkludert offlabel bruk av rituximab LIS Torunn E Tjelle, FHI 16.01.2019 Bestilling metodevurdering av MS-legemidler "Fullstendig metodevurdering gjennomføres ved Folkehelseinstituttet
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerForebyggende behandling med en gang eller vente og se? Verdens tuberkulosedag 2019 Brita Askeland Winje Folkehelseinstituttet
Forebyggende behandling med en gang eller vente og se? Verdens tuberkulosedag 2019 Brita Askeland Winje Folkehelseinstituttet 25.03.2019 Noen avgrensninger Individperspektivet Helsetjenesteperspektivet
DetaljerDen som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)
Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerKapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...
Detaljer