Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å"

Transkript

1 Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet var en prosess som hadde gått over 6-7 måneder. 20 elever fra fjerde påbyggingsklasse hadde i naturfag utformet sine egne problemstillinger, først og fremst knyttet til hverdagslige naturfenomen. På utstillingen fikk vi mange positive tilbakemeldinger fra alle som besøkte oss. 1/6

2 Tre av elevenes arbeider ble spesielt belønnet. De fikk pris i hver sin kategori, en boksjekk på kr. 500,- fra Akademika bokhandel. For øvrig fikk alle elever som hadde deltatt i dette pedagogiske utviklingsarbeidet diplom. Til slutt leverte alle en forskningsrapport fra prosjektet sitt. Disse skal vurderes med fagkarakter og er et plussbidrag til naturfagkarakteren i 2. termin og standpunktkarakteren. Disse prosjektene vil være en inspirasjonskilde for neste års elever, og de skal også fungere som en idébank for kommende naturfagelever. Vi håper at vi får støtte til å gjennomføre liknende prosjekter i framtida. Både elever og lærere er overbevist om at det foregår mye læring og faglig utvikling i slike prosesser. Elevene har vist stort engasjement hele veien. Dessuten har de definitivt opplevd mye glede ved å jobbe sammen og ved å jobbe med naturfag på denne spesielle og kreative måten. Vi avsluttet utstillingen med å spise pizza sammen. En hyggelig avslutning for elevene som hadde arbeidet med prosjektene i mange måneder. Elevene hadde fått undervisning i vitenskapelig arbeidsmetode i naturfagtimene ved skolestart høsten De dannet ti arbeidsgrupper, og valgte selv både størrelse og sammensetting. Deretter fikk de tid til å utforme en problemstilling som i prinsippet skulle kunne testes ut ved hjelp av et sett eksperimenter. Elevene har lært seg bruken av nødvendig måleutstyr, som datalogger, PH-måler, termometer og så videre. De har også underveis lært seg skolens elektroniske læringsplattform, It's learning. Mesteparten av faglærers veiledning av gruppemedlemmene har derfor foregått via It's learning. Det har vært en stor fordel å bruke It's learning. Her har elevene dokumentert arbeidet fra start til slutt. De har loggført sine daglige/ukentlige målinger, og lagt inn fotografier av eksperimentene. Alle målingene er registrert i egne elektroniske mapper på It's learning. Elevene har fått kontinuerlig veiledning av sin naturfaglærer både i naturfagtimene og via It's learning. Mange lærerkolleger fra andre skoler har vært bekymret for at vi skulle miste mye tid på grunn av disse prosjektene. Men dette har vi unngått fordi vi har redusert deler av de obligatoriske og tradisjonelle elevøvelsene som alle pleier å gjennomføre i naturfag. Det som er viktig å nevne i denne forbindelse, er at selve den vitenskapelige metoden er pensum i følge den nåværende læreplanen i naturfag. Den nye læreplanen i Kunnskapsløftet, som trer i kraft høsten 2006, har gitt dette en mer sentral plass, og heter "Forskerspiren". Vi har allerede nådd langt når det gjelder "Forskerspiren" i Kunnskapsløftet nettopp fordi vi har praktisert den vitenskapelige metoden i skoleåret Det er viktig å nevne at vi har fått finansiert dette utviklingsarbeidet med midler fra "Lærende nettverk" som UMB har delt ut til oss to år på rad. Vi er takknemlig for dette bidraget. Vi takker også Anne Gunn Steen Strøm fra Stovner videregående skole for å ha hjulpet oss med diplomene og prisene. 2/6

3 Vi takker alle våre naturfaglærere og ppu-studenter som var med og bedømte disse prosjektene. En slik lang prosses har naturligvis også involvert skolens bibliotek helt fra starten av. Vi takker bibliotekar Elin Walby for all hjelp underveis. Elevenes hypoteser/prosjekter har vært følgende: 1. Vann/snø fra trafikkerte områder i lokalt miljø er mer forurenset enn områder hvor det er mindre trafikk. 2. Studie av oppdrift i kullsyreinnholdige drikkevarer på sugerør. 3. Kaffe, te og brus fører til misfarging av tenner. 4. Smaksløkene hos mennesker ligger på samme sted på tunga. 5. Mysteriet om misfarging av skrelte poteter. 6. Planter utsatt for musikk vokser bedre/raskere enn planter uten musikk. 7. Gasslightere fungerer dårligere etter hvert som de blir utsatt for kulde. 8. Virkningen av nedkjølingsfart på fargen til kokte egg. 9. Ferske matvarer råtner/mugner fortere i romtemperatur enn matvarer i kjøleskap. 10. Hvordan kan en lage lengst mulig sugerør? 11. Hvilken salttype smelter isete veier mest effektivt? Noen av plakatene: 3/6

4 Vinnerne: Prosjekt nr. 2 (Galileoprisen) Prosjekt nr (Einsteinprisen) Prosjekt nr. 5 (Blåmannsprisen) Flere bilder fra utstillingen: 4/6

5 Hva er egentlig den vitenskapelige arbeidsmetoden? Vi går forbi utallige naturfenomener hver eneste dag. Det er nok at man er "oppmerksom" på ting rundt seg og stiller seg noen enkle spørsmål som "Hvorfor" skjer det? "Hva" er det som egenlig skjer? "Hvordan" skjer det? Er det noen "sammenheng" mellom det som skjer og andre ting? Nøkkelbegrep i den vitenskapelige studien av naturen er nysgjerrighet og kreativ tenkning. Naturen er vår fasit, og måten vi henter kunnskap fra denne kilden på er ved å følge stadiene i den vitenskapelige metoden. I følge den vitenskapelige metoden starter man med observasjon av et fenomen, et fenomen som man undrer seg over, noe man interesserer seg for, noe man gjerne vil finne ut mer om, noe man ikke kan la være å tenke over. For å nevne noen eksempler fra hverdagen; etter en tung regnværsdag ser man at mange meitemarker kryper på asfalten. Hvorfor blir det plutselig så mange av dem? Hvor kommer de fra? Eller når man grer håret, tiltrekkes håret mot kammen. Hva er det som skjer egentlig? Hvorfor skjer det? Neste steg i den vitenskapelige arbeidsmetoden er å sette opp en hypotese. Altså en forklaring som settes opp av meg og deg for å finne årsaken og virkemekanismen til fenomenet. Hypotesen kan egentlig stamme fra hvor som helst, men det er helt nødvendig at det må gå an å planlegge et sett av eksperimenter som kan prøve å motbevise/falsifisere hypotesen. Det vil si at i vitenskapelig arbeidsmetode er vi ikke opptatt av å "bevise" at vi har satt opp en "rett hypotese". Men den blir styrket hver gang vi ikke klarer å motbevise den. 5/6

6 Det er viktig å nevne at dette punktet er misforstått av mange nybegynnere og etablerte forskere, for de er så opptatt av å bevise at de har den rette hypotesen. Tredje steg er å beregne konsekvensene av en slik hypotese ved å designe et sett av nøyaktige eksperimenter, der man skal måle en eller flere sentrale parametere. Hvis resultatene av eksperimentene ikke avkrefter eller motbeviser den fremsatte hypotesen, blir hypotesen styrket. Men hvis ett eneste eksperiment klarer å motbevise vår hypotese, må den forkastes eller modifiseres. Det kan godt hende at man må gjenta hele prosessen flere ganger for å kunne korrigere hypotesen. Jo flere eksperimenter som "stemmer overens" med hypotesens forutsigelser, desto sterkere blir vår hypotese. En hypotese som overlever alle eksperimenter som skulle felle den, blir gjerne kalt en teori. Det vil si en generell uttestet lovmessighet som forklarer det fenomenet vi har observert. Selv om det ikke er full enighet om hvor mange steg den vitenskapelige metoden består av, presenterte vi her den mest allmennoppfattede versjonen. Som en kort oppsummering kan man sette opp hele den vitenskapelige metoden slik: Observasjon à Hypotese à Eksperiment à Teori Interesserte som vil vite mer omprosjektet kan gjerne ta kontakt med 6/6

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 1 V2008 I et planteforsøk med drivhusproduksjon av tomater skal vi finne den beste gjødslingsmetoden for nitrogen

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 side 1 av 11 Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 Einstein: Hvis du vil vite noe om forskere og de metodene de bruker, så hold deg til ett prinsipp: Ikke hør på hva de sier, se heller

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte Ut å forske Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk Elevhefte 1 Innhold UT Å FORSKE? 3 NATURVITENSKAP OG ARBEIDSMÅTER 3 VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER I SKOLEN 6 EN OVERSIKT OVER ARBEIDSPROSESSEN

Detaljer

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID Fremtiden tilhører de kreative WeDo 2.0 Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID En ny vei til naturfagene WeDo 2.0 åpner en ny vei til læring i naturfag for elever

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel.. Variert naturfagundervisning.var en arbeidstittel.. Litt om meg Utdannet molekylærbiolog fra UiO i 2007 Har undervist i praktiske realfag ved Ullern videregående siden 2007 Har vært fagleder, ansvarlig

Detaljer

9 UNDERVISNING I NATURFAG

9 UNDERVISNING I NATURFAG Hvilke karakteristiske trekk ved norsk naturfagundervisning framstår når vi sammenlikner med andre land? Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning

Detaljer

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Berit Dahl Prosessveileder Senter for Livslang Læring Utdrag fra rammeverket: UH skal bidra med kompetanse og faglig veiledning i nettverkene. Det faglige bidraget

Detaljer

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Vitenskap og teknologi MEKANIKK PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Vitenskap og teknologi MEKANIKK PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Vitenskap og teknologi MEKANIKK PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Kreativ naturvitenskap! Med Vitenskap og teknologi fra LEGO Education blir undervisningen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Arne Næss: Dannelse er å føle glød når man er underveis! Harvard om ledelse:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 1 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 2 Studieplan - varig videreutdanning

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Ungdomsbedrifter våre erfaringer Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Våre viktigste resultater Hva elevene har lært fra arbeid med Ungdomsbedrifter (UB) avhenger av deres

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Erik Knain Seksjon for læring og lærerutdanning To prosjekter Mål for ElevForsk: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. Janneke Tangen 3. og 4. juni 09 Naturfag- Uteskole 1.klassekurs 3. og 4. juni 2009. 1 Standard i naturfag i Bergensskolen 2 Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Velkommen til 8. trinn Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Vi utdanner elever for framtiden og vi ønsker å skape varig lærelyst Hver elev skal være trygg og trives på skolen Alle elever

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Oppdrag Matforskning!

Oppdrag Matforskning! Oppdrag Matforskning! 1 Side Forskningsrådets skoletilbud Forskningsdagene 16. til 27. september Forskningskampanjen Nasjonal kampanje i forbindelse med Forskningsdagene Årets Nysgjerrigper Forskningskonkurranse

Detaljer

Naturfag for 6-åringer6

Naturfag for 6-åringer6 Naturfag for 6-åringer6 Plan for kurset Forskerspiren Teknologi og design Mangfold i naturen Fenomener og stoffer Verdensrommet Kropp og helse NORM - Realfagssatsingen i bergensskolene 2008-2012 Læreprosessene

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid «MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid Kort om Bråtveit natur og kulturbarnehage Privat barnehage med plass til 36 barn Organisert i

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

Naturfag med mål og meining

Naturfag med mål og meining Naturfag med mål og meining Trollkrem, skum og proteiner Etter- og videreutdanning for lærere på Sunnmøre 2007-2009 Program Forelesning læreplanen, forskerspiren, naturfag + mat & helse = sant? Pause Å

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer