Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å"

Transkript

1 Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet var en prosess som hadde gått over 6-7 måneder. 20 elever fra fjerde påbyggingsklasse hadde i naturfag utformet sine egne problemstillinger, først og fremst knyttet til hverdagslige naturfenomen. På utstillingen fikk vi mange positive tilbakemeldinger fra alle som besøkte oss. 1/6

2 Tre av elevenes arbeider ble spesielt belønnet. De fikk pris i hver sin kategori, en boksjekk på kr. 500,- fra Akademika bokhandel. For øvrig fikk alle elever som hadde deltatt i dette pedagogiske utviklingsarbeidet diplom. Til slutt leverte alle en forskningsrapport fra prosjektet sitt. Disse skal vurderes med fagkarakter og er et plussbidrag til naturfagkarakteren i 2. termin og standpunktkarakteren. Disse prosjektene vil være en inspirasjonskilde for neste års elever, og de skal også fungere som en idébank for kommende naturfagelever. Vi håper at vi får støtte til å gjennomføre liknende prosjekter i framtida. Både elever og lærere er overbevist om at det foregår mye læring og faglig utvikling i slike prosesser. Elevene har vist stort engasjement hele veien. Dessuten har de definitivt opplevd mye glede ved å jobbe sammen og ved å jobbe med naturfag på denne spesielle og kreative måten. Vi avsluttet utstillingen med å spise pizza sammen. En hyggelig avslutning for elevene som hadde arbeidet med prosjektene i mange måneder. Elevene hadde fått undervisning i vitenskapelig arbeidsmetode i naturfagtimene ved skolestart høsten De dannet ti arbeidsgrupper, og valgte selv både størrelse og sammensetting. Deretter fikk de tid til å utforme en problemstilling som i prinsippet skulle kunne testes ut ved hjelp av et sett eksperimenter. Elevene har lært seg bruken av nødvendig måleutstyr, som datalogger, PH-måler, termometer og så videre. De har også underveis lært seg skolens elektroniske læringsplattform, It's learning. Mesteparten av faglærers veiledning av gruppemedlemmene har derfor foregått via It's learning. Det har vært en stor fordel å bruke It's learning. Her har elevene dokumentert arbeidet fra start til slutt. De har loggført sine daglige/ukentlige målinger, og lagt inn fotografier av eksperimentene. Alle målingene er registrert i egne elektroniske mapper på It's learning. Elevene har fått kontinuerlig veiledning av sin naturfaglærer både i naturfagtimene og via It's learning. Mange lærerkolleger fra andre skoler har vært bekymret for at vi skulle miste mye tid på grunn av disse prosjektene. Men dette har vi unngått fordi vi har redusert deler av de obligatoriske og tradisjonelle elevøvelsene som alle pleier å gjennomføre i naturfag. Det som er viktig å nevne i denne forbindelse, er at selve den vitenskapelige metoden er pensum i følge den nåværende læreplanen i naturfag. Den nye læreplanen i Kunnskapsløftet, som trer i kraft høsten 2006, har gitt dette en mer sentral plass, og heter "Forskerspiren". Vi har allerede nådd langt når det gjelder "Forskerspiren" i Kunnskapsløftet nettopp fordi vi har praktisert den vitenskapelige metoden i skoleåret Det er viktig å nevne at vi har fått finansiert dette utviklingsarbeidet med midler fra "Lærende nettverk" som UMB har delt ut til oss to år på rad. Vi er takknemlig for dette bidraget. Vi takker også Anne Gunn Steen Strøm fra Stovner videregående skole for å ha hjulpet oss med diplomene og prisene. 2/6

3 Vi takker alle våre naturfaglærere og ppu-studenter som var med og bedømte disse prosjektene. En slik lang prosses har naturligvis også involvert skolens bibliotek helt fra starten av. Vi takker bibliotekar Elin Walby for all hjelp underveis. Elevenes hypoteser/prosjekter har vært følgende: 1. Vann/snø fra trafikkerte områder i lokalt miljø er mer forurenset enn områder hvor det er mindre trafikk. 2. Studie av oppdrift i kullsyreinnholdige drikkevarer på sugerør. 3. Kaffe, te og brus fører til misfarging av tenner. 4. Smaksløkene hos mennesker ligger på samme sted på tunga. 5. Mysteriet om misfarging av skrelte poteter. 6. Planter utsatt for musikk vokser bedre/raskere enn planter uten musikk. 7. Gasslightere fungerer dårligere etter hvert som de blir utsatt for kulde. 8. Virkningen av nedkjølingsfart på fargen til kokte egg. 9. Ferske matvarer råtner/mugner fortere i romtemperatur enn matvarer i kjøleskap. 10. Hvordan kan en lage lengst mulig sugerør? 11. Hvilken salttype smelter isete veier mest effektivt? Noen av plakatene: 3/6

4 Vinnerne: Prosjekt nr. 2 (Galileoprisen) Prosjekt nr (Einsteinprisen) Prosjekt nr. 5 (Blåmannsprisen) Flere bilder fra utstillingen: 4/6

5 Hva er egentlig den vitenskapelige arbeidsmetoden? Vi går forbi utallige naturfenomener hver eneste dag. Det er nok at man er "oppmerksom" på ting rundt seg og stiller seg noen enkle spørsmål som "Hvorfor" skjer det? "Hva" er det som egenlig skjer? "Hvordan" skjer det? Er det noen "sammenheng" mellom det som skjer og andre ting? Nøkkelbegrep i den vitenskapelige studien av naturen er nysgjerrighet og kreativ tenkning. Naturen er vår fasit, og måten vi henter kunnskap fra denne kilden på er ved å følge stadiene i den vitenskapelige metoden. I følge den vitenskapelige metoden starter man med observasjon av et fenomen, et fenomen som man undrer seg over, noe man interesserer seg for, noe man gjerne vil finne ut mer om, noe man ikke kan la være å tenke over. For å nevne noen eksempler fra hverdagen; etter en tung regnværsdag ser man at mange meitemarker kryper på asfalten. Hvorfor blir det plutselig så mange av dem? Hvor kommer de fra? Eller når man grer håret, tiltrekkes håret mot kammen. Hva er det som skjer egentlig? Hvorfor skjer det? Neste steg i den vitenskapelige arbeidsmetoden er å sette opp en hypotese. Altså en forklaring som settes opp av meg og deg for å finne årsaken og virkemekanismen til fenomenet. Hypotesen kan egentlig stamme fra hvor som helst, men det er helt nødvendig at det må gå an å planlegge et sett av eksperimenter som kan prøve å motbevise/falsifisere hypotesen. Det vil si at i vitenskapelig arbeidsmetode er vi ikke opptatt av å "bevise" at vi har satt opp en "rett hypotese". Men den blir styrket hver gang vi ikke klarer å motbevise den. 5/6

6 Det er viktig å nevne at dette punktet er misforstått av mange nybegynnere og etablerte forskere, for de er så opptatt av å bevise at de har den rette hypotesen. Tredje steg er å beregne konsekvensene av en slik hypotese ved å designe et sett av nøyaktige eksperimenter, der man skal måle en eller flere sentrale parametere. Hvis resultatene av eksperimentene ikke avkrefter eller motbeviser den fremsatte hypotesen, blir hypotesen styrket. Men hvis ett eneste eksperiment klarer å motbevise vår hypotese, må den forkastes eller modifiseres. Det kan godt hende at man må gjenta hele prosessen flere ganger for å kunne korrigere hypotesen. Jo flere eksperimenter som "stemmer overens" med hypotesens forutsigelser, desto sterkere blir vår hypotese. En hypotese som overlever alle eksperimenter som skulle felle den, blir gjerne kalt en teori. Det vil si en generell uttestet lovmessighet som forklarer det fenomenet vi har observert. Selv om det ikke er full enighet om hvor mange steg den vitenskapelige metoden består av, presenterte vi her den mest allmennoppfattede versjonen. Som en kort oppsummering kan man sette opp hele den vitenskapelige metoden slik: Observasjon à Hypotese à Eksperiment à Teori Interesserte som vil vite mer omprosjektet kan gjerne ta kontakt med 6/6

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 1 V2008 I et planteforsøk med drivhusproduksjon av tomater skal vi finne den beste gjødslingsmetoden for nitrogen

Detaljer

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,

Detaljer

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 side 1 av 11 Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 Einstein: Hvis du vil vite noe om forskere og de metodene de bruker, så hold deg til ett prinsipp: Ikke hør på hva de sier, se heller

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

LEGO Education. Vitenskap og teknologi. Kreativ naturvitenskap NATURFAG FRA TRINN. Fremtiden tilhører de kreative

LEGO Education. Vitenskap og teknologi. Kreativ naturvitenskap NATURFAG FRA TRINN. Fremtiden tilhører de kreative Fremtiden tilhører de kreative LEGO Education NATURFAG FRA 2.-6. TRINN Vitenskap og teknologi Kreativ naturvitenskap MEKANIKK PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Bli kjent i mekanikkens verden Med undervisningsmaterialet

Detaljer

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22

Detaljer

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID Fremtiden tilhører de kreative WeDo 2.0 Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID En ny vei til naturfagene WeDo 2.0 åpner en ny vei til læring i naturfag for elever

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte Ut å forske Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk Elevhefte 1 Innhold UT Å FORSKE? 3 NATURVITENSKAP OG ARBEIDSMÅTER 3 VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER I SKOLEN 6 EN OVERSIKT OVER ARBEIDSPROSESSEN

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans Modul nr. 1405 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1405 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn 2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad ToF X, ToF 1, ToF 2 ToF X ToF 1 Hvor skal vi legge listen? ToF 2 Elevenes forventninger og lærerens ønsker Hvordan

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

REFLEKSJONSBREV NOVEMBER

REFLEKSJONSBREV NOVEMBER REFLEKSJONSBREV NOVEMBER Innledning De fleste har nå hatt utviklingssamtaler, og vi håper at dere har fått et innblikk i alle de spennende matematiske fenomenene vi undrer oss over her på Tyrihans. Svømmingen

Detaljer

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel.. Variert naturfagundervisning.var en arbeidstittel.. Litt om meg Utdannet molekylærbiolog fra UiO i 2007 Har undervist i praktiske realfag ved Ullern videregående siden 2007 Har vært fagleder, ansvarlig

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Modul nr Oseanografi

Modul nr Oseanografi Modul nr. 1862 Oseanografi Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1862 Newton håndbok - Oseanografi Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Arne Næss: Dannelse er å føle glød når man er underveis! Harvard om ledelse:

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid

«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid «MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid Kort om Bråtveit natur og kulturbarnehage Privat barnehage med plass til 36 barn Organisert i

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn Lærer: Kristin

ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn Lærer: Kristin ÅRSPLAN Matematikk og Naturfag 7. trinn 2011-2012 Lærer: Kristin Uke MATEMATIKK NATURFAG 34 Bli kjent med læreverk, arbeidsmåter, faglig samtaler, repetere. 35 36 37 TALL : Prosent Primtall, sammensatte

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging

Detaljer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Oppdrag Matforskning!

Oppdrag Matforskning! Oppdrag Matforskning! 1 Side Forskningsrådets skoletilbud Forskningsdagene 16. til 27. september Forskningskampanjen Nasjonal kampanje i forbindelse med Forskningsdagene Årets Nysgjerrigper Forskningskonkurranse

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Om skolekonkurranser i Nordland

Om skolekonkurranser i Nordland Om skolekonkurranser i Nordland Informasjon utarbeidet av koordinator seniorrådgiver Gunnar Pedersen 1 Fylkesutdanningssjefen har invitert de videregående skoler til å la elever få delta i yrkeskonkurranser

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Berit Dahl Prosessveileder Senter for Livslang Læring Utdrag fra rammeverket: UH skal bidra med kompetanse og faglig veiledning i nettverkene. Det faglige bidraget

Detaljer

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 KROPPSØVINGSFAGET Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 Nyttefag? Ferdighetsfag? Rekreasjonsfag? Kunnskapsfag? Dannelsesfag? FAGETS VERDI KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål med fokus på kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer