Velkommen til VÅRUKA og Grunnkurs D!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til VÅRUKA og Grunnkurs D!"

Transkript

1 Velkommen til VÅRUKA og Grunnkurs D! Hvem er det som arrangerer dette kurset? Akademi + Fagforeningen + Fagselskapet = Avdeling for allmennmedisin (UiO) + Allmennlegeforeningen + Norsk forening for allmennmedisin. Kurskomiteen:

2 Grav der du står! Allmennmedisin som forskningsbasert fag Professor Jørund Straand, Avdeling for allmennmedisin, UiO Allmennmedisinsk ForskningsEnhet (AFE), Oslo

3 Disposisjon Hva kan vi lære av en gammel distriktslege på Karlsøy i Troms? Forskningens vitenskapelige røtter

4 Det er midtvinters og mørkt..året er 1905, og...stedet er Karlsøy i Troms

5 Distriktslægen heter Wilhelm le Févre Grimsgaard Fra Fattiglæge i lyse Åsgårdstrand...til distriktslæge og mørketid på Karsløy MEN NÅ LURER HAN PÅ: Hvor er det blitt av all min energi og livskraft fra i sommer? KAN DET VÆRE FORDI: Blir folk slappe pga anemi i mørketiden? Jeg har et toppmoderne laboratorium : Hb mv. Dette VIL jeg finne nærmere ut av ved et: FORSKNINGSPROSJEKT!

6 Fra problemstilling til forskbart spørsmål Observert og erfart problemstilling: Man er så trøtt og tung i mørketiden! Forskbart spørsmål (hypotese): Blir folk anemiske om vinteren?

7 Forskningsprosjektet: De mørke Maaneders indflydelse paa Blodet * *) Fremlagt i den Math.-Naturv. Klasses Møde 24. Sept 1909 af Professor Dr. Laache. Trykket i Christiania, i kommisjon hos Jacob Dybwad, 1910 i: Videnskabs-Selskabets Skrifter. I. Math.Naturv. Klasse No 6. Litteraturlisten: 335 nummer.

8 Utdrag fra protokollen: Om M E T O D E: Regelmessige Blodprøvetagninger hos Personer af begge Køn bosatt paa Karlsøy gjennem Vinterhalvaaret: Bestemmelse av Hemoglobin efter prof. Sahlis metode Bestemmelse af blodets og serumets specifike vægt foretoges efter HAMMERSCLAG s metode Blodets alkalescens bestemmes efter ZUNZ-LOEWY s modifiserte metode Til bestemmelse af volumet av røde blodlegemer og serum benyttedes E.GRAWITZ s Blut-Voluminimeter.. Til tælling av blodlegemer benyttedes Thoma-Zeiss s tellingsapparat.. Bestemmelse af Solens høide over Horizonten,.., er af betydning for bedømmelsen av den Lysmængde, som et sted modtager til enhver tid. Tilvarende i Christiania til sammenligning

9 Uddrag fra protokollen vedr. M A T E R I A L E: Forsøgsrækken blev udført paa 7 personer (A-G): A. Læges Hustru (32) Velbefindende. Haver Afføring daglig. B. Læges Drengebørn (5 ½) Stor for sin alder. Litt træt og uoplagt til Arbeide (gaar paa Skole). C. Læges Drengebørn (7) Stammer lidt, I senere tid lidt bleg og slapp. D. Læge (38) Færdes meget ude, dels paa Embedsrejser Litt dyspeptisk Besvær, sveder lett I alminnelighed daglig Afføring, dog er den treg af og til, I 1906 Poliomyelitis ant. acuta der foraarsagede en paretisk Tilstand i alle fire Lemmer er nu fuldstendig restaureret. E. Fiskers Kone (42) Siger hun er den friskeste Kvinde paa Øen.. drikker meget Kaffe Meget indendørs Arbeide: Skuring, Vadskning etc. Haver Skurv i Hodet. F. Fiskers Søn (8) Ser noget Bleg du. G. Arbeidsmand (27) Ser ud som Sundheden selv.

10 Utrag fra en av figurene

11 Resultater - konklusjon Hæmoglobingehaltens Forhold taler for at: alle mine Forsøkspersoners Blod synes at vise en let grad av anæmi i Mørketiden; Dog betrakter jeg ikke mine Resultater saa hævede over enhver Indvending, at jeg tør tillægge dem en avgjort Betydning med hensyn til Løsningen af Spørsmaalet om de mørke maaneders inflydelse paa Blodet.

12 Karlsøy-prosjektet leder oss til spørsmplet: HVA ER FORSKNING? Forskning er: Det som skal til for å skape ny viten Forskning er også en LÆREPROSESS, en form for systematisk refleksjon Forskning og kritisk sans henger nøye sammen, mens forskning og (over-)tro går dårlig i hop Tro kan flytte fjell mens tvil kan sette det på plass igjen! FORSKNING = ORGANISERT NYSGJERRIGHET

13 Hva er allmennmedisinsk forskning? Allmennmedisinsk forskning er: formulering og besvarelse av spørsmål i allmennpraksis, spørsmål og svar av betydning for allmennpraktikerne og gjerne av betydning for medisinsk praksis generelt Dag Bruusgaard, 1990 etter David Howie

14 Kjennetegn ved allmennmedisinsk setting Førstelinje primærkliniker Klinisk epidemiologi: «lav-prevalens-setting» Sykdommer (og plager) kommer og går pasientene består Kontinuerlig Omfattende Personlig Forpliktende (KOPF) Listeansvar populasjon; proaktiv/reaktiv Koordinatorrolle - veiviser Resssursforvalter

15 Hva er så allmennmedisin-fagets vitenskapelige fundament?? Den allmennmedisinske forskningen forvalter ingen særegen, enhetlig forskningstradisjon men det gjør heller ikke de andre medisinske spesialitetene. Hvis ingen medisinske spesialistfag har egen kunnskapsbase forankret i en egen enhetlig forskningstradisjon, hva bygger fagene da sin kunnskap på?? Vi må til kunnskapens tre for å søke svar! Westin S. Kunnskapens røtter og grener: forskningstradisjoner i medisinen. I: Larsen Ø et al, red. Medisinsk Kunnskap. Oslo: Gyldendal akademisk 2012.

16 Kunnskapens tre Røttene De tenketradisjoner som historisk ligger til grunn for dagens kunnskapsutvikling Stammen Bringer sevjen opp i treets krone der fagenes forskningstradisjoner formes og utvikles Greinene De ulike forskningsmetoder og tradisjoner som passer til området Fruktene Forskningsresultatene ny viten

17 1. Naturvitenskap biologi Nesten all medisinsk forskning har felles hovedrøtter 2. Landbruksvitenskap (!) 3. Epidemiologi 4. Antropologi

18 Rot 1: Naturvitenskap - biologi Avdekking av naturens lover. Beskrive de underliggende fysiske, kjemiske og biologiske mekanismene som styrer og regulerer mennesket som kroppslig organisme Kunnskap framskaffes ved å studere organsystemer på et stadig mer detaljert nivå Forklarer komplekse fenomener som sykdom og dysfunksjon ved å sette sammen kunnskap om mekanismer fra enkle og predikterbare modeller og så dedusere seg tilbake til organet, individet og sykdommen

19 Rot 1 (forts.): Den biologiske forskningstradisjonen Reduksjonisme 1 Det at man forenkler reduserer - et fenomen til predikterbare modeller 1 Betegnelsen reduksjonisme brukes også som negativt ladet betegnelse på forskning som forsøker å forklare komplekse tilstander (der psykososiale forhold virker sterkt inn) utelukkende ved rene biologiske forklaringsmodeller Reduksjonisme gir bakgrunn for hypotetisk deduktive metoder, dvs modeller der man etablerer hypotese om sammenhenger i naturen som så kan bekreftes eller avkreftes gjennom eksperiment, typisk i en lab-setting Viktig for biologisk forskning er de teknologiske nyvinningene. Men skal de gi uttelling, må de helst kombineres med en biologisk plausibel tankemodell (kfr mikroskopet)

20 Rot 2: Landbruksforskningen Pragmatisk prøving og feiling uten å bry seg så nøye med tilgrunnliggende mekanismer: Landbruksforskning; hvordan øke kornavlingene? Feltstudier på mange ellers like åkerlapper der man prøvde ut nye kornslag eller systematisk varierte ulike andre vekstbetingelser.

21 Biologisk og landbruksvitenskapelig forskning har noen fellestrekk Begge er opptatt av å avdekke naturens lover Begge bygger på en hypotetisk deduktiv tenkning Begge anvender eksperimenter som ledd i testingen av hypoteser

22 Ronald Fisher ( ) Ronald Fisher arbeidet med landbruksforskning i Hertfordshire vest i England ( ) og utviklet her teorier og verktøy knyttet til: Tilfeldig utvalg og tilfeldig allokering Variansanalyser Statistiske metoder for eksperimentering: randomisering Confounding (forvirringsfaktorer) Statistisk signifikans (95% sannsynlighet) Dette er begrep og metoder som ligger til grunn for de randomiserte, kontrollerte studiene (RCT)

23 Fra landbruk til medisin Systematisk prøving og feiling. Statistisk analyse av utfall. Gis behandling X til pasient Y, får vi utfall Z Testes ut i randomiserte, kontrollerte studier (RCT) Med RCT og metaanalyser av slike, har kunnskapsbasert praksis (i betydning dokumentert evidens sortert i EBMhierarkiet) fått rang som mer gyldig sannhet enn erfaringsbasert praksis OBS! Lack of evidence does not always mean evidence of lack

24 Rot 3: den epidemiologiske forskningstradisjonen Studier av sykdommer og sykdommers determinanter (risikofaktorer) og deres utbredelse i befolkningen (epi demos = over folket = det som kommer over befolkningen) Befolkningsundersøkelser, helseregistre, intervensjoner på befolkningsnivå. Epidemiologene helseforskningens matematikere Risikofaktorer for sykdom slagside mot det som enkelt kan måles 2 x 2 tabellen Assosiasjon eller mulig kausalitet? Bradford Hill s 9 kriterier (kfr de Kochske kriterier for infeksjoners årsak)

25 Bradford Hill kriteriene (1965) Kan en statistisk assosiasjon være kausal (A=> B)? 1. Assosiasjonens styrke (vanligvis utrykt som relativ risk eller Odds ratio). The stronger the association between a risk factor and outcome, the more likely the relationship is to be causal. 2. Konsistens The same findings must be observed among different populations, in different study designs and different times 3. Specifisitet There must be a one to one relationship between cause and outcome. 4. Tidsgradient Exposure must precede outcome. 5. Biologisk gradient Change in disease rates should follow from corresponding changes in exposure (dose-response relationship). 6. Biologisk forklaringsmodell troverdig? Presence of a potential biological mechanism. 7. Koherens Does the relationship agree with the current knowledge of the natural history/biology of the disease? 8. Eksperiment Does the removal of the exposure alter the frequency of the outcome? 9. Analogi Consideration of alternate explanations

26 Rot 4: Den antropologiske tradisjonen Kasuistikken Kvalitativ beskrivelse og fortolkning (forklare forstå) Analyse av transkribert tekst Identifikasjon av meningsbærende kategorier Deltakende observasjon, dybdeintervjuer, fokusgruppeintervjuer Eksempel: Kirsti Malterud (diffuse plager hos kvinner) Per Fugelli/Benedicte Ingstad (Helse på norsk)

27 De fire røttene

28 Forskningsspørsmålet skal bestemme metodevalg Et eksotisk eksempel: Ny Guinea: Kuru prioner Kasuistikker, histologi/histokjemi, dyreforsøk (analogi: kugalskap), epidemiologi Forskningen som ikke førte fram var metodeorientert framfor spørsmålsorientert. Når man inkluderte antropologiske metoder fant man forklaringen: hjernekannibalisme

29 Greinene på kunnskapens tre Store områder av beslektet tenkning og forskning Områder der forskerne deler noen basale forutsetninger og måter å arbeide på. Røttene til de forskjellige greinene varierer i tykkelse og kan variere over tid (kfr psykiatrisk forskning) Røttene kan ha mer eller mindre klinisk kulør

30 Grein 1: Biomedisin: basalfag, naturfag, laboratoriefag Grein 2: De randomiserte forsøkene Grein 3: Epidemiologi Grein 4: Kvalitative forskningsmetoder

31 Fra kunnskapens tre til det å lage et forskningsprosjekt

32 Hva kan vi lære noe av den gamle distriktslegen på Karlsøy?? Grav der du står! Ta utgangspunkt i problemstillinger observert/erfart i egen hverdag. Søk veiledning! Den tungvindte Adkomst til den nødvendige Litteratur har lagt mig Hindringer i Veien Jeg er mig nok bevidst paa flere Steder at være kommen paa Omraader, hvor jeg mangler de nødvendige saglige Kunskaber til helt at kunde overskue Forholdet. TTT (= Ting Tar Tid) Udarbeidelsen har stadig været afbrudt i lengre Tid af Gangen, da jeg haver været Optaget af andre nødvendige Giøremaal Den sidste Del av Avhandlingen er forfattet under et for Arbeidet selv mindre heldigt jag. Jørund Straand,

33 Tilbake til Karlsøy og de mørke Maaneders Indflydelse Fortsatt gyldig problemstilling: Mange er mer trøtt og tung i mørketiden! Hans hypotese var feil: Vinter-trette er ikke det fordi de blir vinter-anemiske

34 De mørke Maaneders Indflydelse Finnes alternative hypoteser? Arctic-/winter- depression? Vitamin D-mangel? Og behandlingen? L Y S!! Jørund Straand, Avdeling for allmennmedisin, 2014

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

Hva slags spørsmål er det?

Hva slags spørsmål er det? Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

«Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU 1 «Realist evaluation» nyttig for forskning på pasientopplæring? Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU 2 Disposisjon Hvilken type forskning har gjennomslag på det medisinske og helsefaglige

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016 Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H 14.-18. november 2016 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen dehe problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak)

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014 Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode IA mandag 5/9-2014 Johan Håkon Bjørngaard, Professor Institutt for samfunnsmedisin johan.h.bjorngaard@ntnu.no Name, title of the presentation Forskningsmetode

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET

FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET 21.05.15 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET Jordmorsymposium, Trondheim, 21. mai 2015 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen

Detaljer

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013 Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Effektiv forskning Dette møtet skal handle om å gjøre forskningsarbeidet vårt effektivt

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET

HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET 27.05.14 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? Jordmorsymposium, Haugesund, 27. mai 2014 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon? Presentasjon av kollegabasert terapiveiledning (KTV-projektet) Svein Gjelstad, forsker Morten Lindbæk, Jørund Straand Allmennmedisinsk

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Evolusjonen - egentlig vitenskap?

Evolusjonen - egentlig vitenskap? Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland

Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland Allmennmedisinsk forskningsenhet Uni Research Helse Vennesla Legesenter Medically

Detaljer

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital HF/NTNU 7006 Trondheim Tlf 72571407, Fax 72571347

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Trondheim Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin; 11.00-12.00

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Translasjonsforskning. Hva kan det bety innenfor allmennmedisin? Guri Rørtveit Forskningsleder AFE Bergen Professor dr. med. UiB

Translasjonsforskning. Hva kan det bety innenfor allmennmedisin? Guri Rørtveit Forskningsleder AFE Bergen Professor dr. med. UiB Translasjonsforskning. Hva kan det bety innenfor allmennmedisin? Guri Rørtveit Forskningsleder AFE Bergen Professor dr. med. UiB Bakgrunn Det gjøres for lite klinisk forskning i allmennmedisin NFR fikk

Detaljer

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

PSY 1002 Statistikk og metode. Frode Svartdal April 2016

PSY 1002 Statistikk og metode. Frode Svartdal April 2016 PSY 1002 Statistikk og metode Frode Svartdal April 2016 GANGEN I HYPOTESETESTING 1. Formuler en hypotese «Man får bedre karakterer hvis man leser pensum» 2. Formuler motstykket, nullhypotesen H 0 «Man

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel

Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Grunnkurs A Trondheim 15.06.15 19.06.15 Britannia Hotel Mandag 15.06.15 kl. 11.00-17.45 Kursleder Jakob Bjertnæs, Spesialist i Allmennmedisin og fastlege på Gløshaugen legesenter Faget Allmennmedisin;

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer?

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Per Engstrand Avd.leder, anestesilege Styringgruppen KBP OUS, Ullevål Velkommen Uttalelser om prosedyrer Min jobb er legekunst, må ha min frihet I vårt fag betyr erfaring

Detaljer

K1149 Teknologi og metode

K1149 Teknologi og metode K1149 Teknologi og metode - 2009-2010 Emnekode: K1149 Emnenavn: Teknologi og metode Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter bestått: Bachelorgrad eller

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim

Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Grunnkurs A Trondheim 13. 17.06.2016, Trondheim Mandag 13.06.2016 11.00-17.30 Faget Allmennmedisin MANDAG 13 JUNI 2016 11.00-11.15 Velkommen. 11.15-12.00 Hjelp jeg har blitt fastlege Rapport fra 35 år

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon

Detaljer

Utvalgsstørrelse, styrke

Utvalgsstørrelse, styrke Utvalgsstørrelse, styrke Lise Lund Håheim DDS, PhD Professor II, Forskerlinjen, UiO Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo Seniorforsker, Institutt for oral biologi, UiO Introduksjonskurset,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

Introduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering

Introduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering HEHØ workshop 1 og 2 november2011 Introduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering Gunhild Hagen, Helseøkonom,

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Grunnkurs D, Våruka 2016 Elin O. Rosvold, leder Hva er en forskerskole? Forskningsrådet finansierer 15 forskerskoler Formål: Heve kvaliteten på forskerutdanningen

Detaljer

Eksperimentelle design

Eksperimentelle design Eksperimentelle design Frode Svartdal UiTø April 2015 Frode Svartdal Eksperimentelle design Design = plan for en undersøkelse, her eksperiment Eksperimenter har som hensikt å dokumentere at variabler har

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer