Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016

Transkript

1 Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H november 2016

2 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen dehe problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak) Hvordan kan vi avgjøre om noen har dehe problemet? (diagnos)kk/måleinstrument) Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? (effekt av )ltak) Hvordan går det med den som har problemet? (prognose) Hvordan oppleves det å ha dehe problemet? (erfaringer)

3 Formulering av et godt spørsmål P I C O Populasjon Tiltak (intervensjon) Sammenligning Utfall Beskrive hvilke personer som er relevante Hvilke tiltak skal vurderes Hva er relevant sammenligning (kontrollgruppe) Hvilke utfall/ resultater er viktige

4 Kjernespørsmål à Studiedesign Alene: lag liste over alle studiedesign du kjenner Ol (3 min) I par: Diskuter og lag endelig liste over studiedesign (3 min)

5 Formulering av et godt spørsmål Spørsmål Design Vi trenger ulike typer studier for å besvare ulike spørsmål Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyhes

6 Studiedesign I par: Diskuter hverandres PICO spørsmål og hvilket design dere mener egner seg best for spørsmålet (5 min)

7 Forskningsspørsmål Kunnskap Foretrukket studiedesign Hvor mange har et problem? (eks mangel på arbeid) Forekomst Tverrsnittstudier Forskningsspørsmål og studiedesign Hvorfor får noen dette problemet og ikke andre? Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet? Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle dette problemet? Årsak Diagnostikk Effekt av tiltak Kohortstudier Kasus-kontrollstudie Tverrsnittstudier (med en referansestandard) Randomiserte kontrollerte studier (evt kontrollerte føretter-studier) Hvordan går det med den som har problemet? Forløp Kohortstudier Hvordan oppleves det? Hva er det som gjør at det virker? Holdninger, erfaringer (mekanismer) Kvalitative metoder

8 Ulike forskningsmetoder (studiedesign) ENKELTSTUDIER Eksperimentelle studier randomiserte kontrollerte forsøk kontrollerte før-og-etter studier Kvalitative studier Observasjonsstudier kohort studier kasuskontroll studier FORSKNINGSOVERSIKTER Systematiske forskningsoversikter Narrative oversikter

9 Ulike studier Beskrivende (deskriptive) Analytiske Observasjonsstudier Eksperiment

10 Studiedesign (analyoske) Eksperimentelle studier: Fordeling i gruppe bestemt av forsøksleder / protokoll Randomiserte kontrollerte studier Kontrollerte før-og-etter studier Observasjonsstudier: Fordeling bestemt av gruppetilhørighet Kohortstudier Kasuskontrollstudier Tverrsnittstudier Pasientserier

11 Eksempler på ulike studiedesign TverrsniHsstudier/ surveys Dybdeintervjustudie Kohort Kasuskontroll Case studier Randomiserte kontrollerte studier

12 Studiehierarki (mht effektspørsmål) Randomiserte kontrollerte studier Kontrollerte studier Kohort studier Kasuskontroll studier Pasientserier Tverrsnittstudier størst Grad av bias minst Grad av troverdighet

13 Randomiserte kontrollerte studier (RCT) Tiltak Utfall Gruppe 1 Utfall Populasjon Utfall Gruppe 2 Utfall Kontroll

14 Randomiserte kontrollerte studier (RCT) Hvorfor randomisering? Randomisering fører Ol at det ikke er systemaoske forskjeller mellom gruppene (gir en Olfeldig fordeling av faktorer, både kjente og ukjente) som kan påvirke resultatet Randomisering gir like grupper Hvorfor er like grupper vikoge? For å kunne påvise kausalitet Observert effekt / u^all eher Oltak er gih kan være resultat av flere faktorer selve Oltaket placebo, moovasjon, hawthorn, naturlig forløp, kjente og ukjente faktorer

15 Kriterier for årsaksforhold (Kausalitet) Kriterier for årsakssammenheng (Bradford Hill) Årsak går foran effekt Styrke på sammenhengen Dose-respons forhold Reversibilitet Konsistens Samsvar med rådende biologisk forståelse Én antah årsak gir en spesifikk effekt Årsakssammenhengen er allerede etablert for en lignende eksponering og/eller forholdet henger sammen med eksisterende teori Rychetnik et al, 2004

16 Kriterier for årsaksforhold (Kausalitet) Tidssekvens (høna før egget) Dose-respons (mer eksposisjon = forøket risiko) Biologisk mulig StøHe av annen doumentasjon (AusOn Bradford Hill, 1971)

17 Natural recovery the nature is hard to beat

18

19 AlternaOve design for spørsmål om effekt In observaoonal research the declaraoon of a relaoon being causal is offered only when several studies report the same findings, there is a reasonable biological explanaoon, and all other known confounding variables have been accounted for (Michael Bracken, 1989)

20 (Ikke-randomisert) Kontrollerte studier Kontrollert før-og-eher studie Tiltak Populasjon Gruppe 1 Gruppe 2 Utfall Gruppe 1 Gruppe 2 Utfall Utfall Utfall Kontroll

21 Eksempel

22

23 Ikke-kontrollert før-og-eher studie Tiltak Populasjon Gruppe Utfall Utfall Gruppe

24 AvbruH Odsserie (interrupted Ome series=its) test--test--test--test--intervenoon-test--test--test test test--test--test--test--intervenoon-test--test--test--test

25 Eksempel

26

27 Kohortstudier Utsatt Ikke utsatt Syk Frisk Syk Frisk Studiepopulasjonene er definert på bakgrunn av eksposisjonen

28 Kohortstudier Fordeling basert på gruppetilhørighet Eksposisjon utfall Populasjon Ikke eksposisjon utfall Innhenter informasjon om folkene fremover i tid (prospektiv) Tid

29 Eksempel

30 Kasuskontroll studier Utsatt Ikke utsatt Utsatt Ikke utsatt Syk (cases) Frisk (controls) Studiepopulasjonene er definert på bakgrunn av utfallet/ sykdommen

31 Kasuskontroll studier Eksponert Ikke eksponert Innhenter informasjon om eksposisjon bakover i tid Kasus Eksponert Tid Ikke eksponert Kontroller

32 Eksempel

33 TverrsniHstudier Populasjon Måler eksposisjon og sykdom samodig (prevalensstudier) Informasjon om eksposisjon (behandling) allod bakover i Od Problem: recall bias Problem: kan ikke fastlå om eksposisjon er før sykdom Helseutfall Eksposisjon

34 Eksempel

35 Pasientserier Studie fra en serie pasienter fulgt prospekovt eller retrospekovt Ingen kontrollgruppe (som regel) Fase I studier for å vurdere nye behandlinger Behandling av sjeldne Olstander

36 Eksempel

37 KvalitaOve studier SystemaOsk Olnærming for å beskrive eller forstå eh eller flere fenomener eller sammenhenger Målet er ikke å kvanofisere, men å beskrive verden gjennom det opplevde og erfarte Nyog for å forstå moover, antagelser og forståelse hos individer og grupper SeHer pasientens perspekov på agendaen U^ordrer kunnskap og praksis som blir tah for gih Brukes Ol å generere nye hypoteser og begreper

38 "Seeks to understand and interpret personal experiences, behaviors, interacoons, and social contexts to explain the phenomena of interest" (Wong, 2004) To "study things in their natural se<ng, ahempong to make sense of, or interpret, phenomena in terms of the meanings people bring to them" (Greenhalgh 2001, How to read a paper) "Understanding the complex world of lived experience from the point of view of those who live it" (Jones R. Why do qualitaove research? BMJ 1995; 311:2) 38

39 Eksempel

40 Hjemmeoppgaven Videreutvikle eget praksisspørsmål mht studiedesign Let og finn en primærstudie som svarer på spørsmålet (ta med)

41 Oppgave: 10 min Beskriv best egnet studiedesign for eget praksisspørsmål