SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE

Transkript

1 Senja videregående skole Beredskapsplan (nettversjon) Versjon: Skrevet av: Stein Erik Svendsen Gjelder fra: Godkjent av: Stein Erik Svendsen Dok.type: Instruks Sidenr: 1 av 15 LOKAL BEREDSKAPSPLAN SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE SKOLESTED: FINNFJORDBOTN ADR: LØKSEBAKKEN 55-57, 9308 FINNSNES SKOLESTED: GIBOSTAD ADR: GISUNDVEIEN 9, 9372 GIBOSTAD VIKTIGE TELEFONNUMMER: BRANN 110 GIFTSENTRALEN POLITI 112 HOVEDREDNINGSSENTRALEN AMBULANSE 113

2 Innhold Side : 2 av 15 INNLEDNING... 3 VARSLING... 3 BEREDSKAPSGRUPPEN... 3 KRISEKOMMUNIKASJON... 5 TILTAKSKORT 1: VED BRANN... 6 TILTAKSKORT 2: AKUTT SYKDOM ELLER SKADE... 8 TILTAKSKORT 4: TRUSSEL PÅ NETT... 9 TILTAKSKORT 5: BOMBETRUSSEL TILTAKSKORT 6: Ulykke i sammenheng med transport av elever TILTAKSKORT 7: Sjøulykker TILTAKSKORT 8: Informasjon og tiltak for elever ved dødsfall i nære relasjoner... 13

3 Side : 3 av 15 INNLEDNING Definisjoner En krise er definert som en uønsket hendelse som er mer omfattende enn det ordinære systemet takler tilfredsstillende. Ansvar for oppdatering av beredskapsplanen Rektor er ansvarlig for at planen til enhver tid er oppdatert. VARSLING Aktuelle nødnumre Varslingsplan ved kriser og ulykker Den som først blir oppmerksom på ulykke/krisesituasjon er ansvarlig for varsling og skal gi eventuell førstehjelp Brann 110 Politi 112 Ambulanse 113 Varsle deretter beredskapsgruppen. Husk å oppgi: Hvem du er Hva som har skjedd Hvor skjer det/har det skjedd Antall involverte Rektor er ansvarlig for å varsle fylkesutdanningssjefen så snart dette er praktisk mulig. Fylkesutdanningssjefen må vurdere om fylkeskommunens sentrale beredskapsgruppe skal etableres. BEREDSKAPSGRUPPEN Ved en omfattende trussel mot skolen, ulykke eller katastrofe kan rektor beslutte at beredskapsgruppen skal etableres. Beredskapsgruppen bør settes sammen av personell med ulik kompetanse hvor både ledelseskompetanse, teknisk kompetanse og datakompetanse bør inngå. Beredskapsgruppen skal ha årlige øvelser hvor ulike momenter inngår. Det er utarbeidet ulike øvelsesscenarier som skolene kan benytte seg av. I forbindelse med disse øvelsene skal også skolens lokale beredskapsplan evalueres.

4 Øvelsene skal rapporteres til fylkesutdanningssjefen. Side : 4 av 15 Beredskapsgruppas medlemmer skolested Finnfjordbotn Navn Rolle Mobilnr Epost-adr Stein Erik Svendsen Rektor Stein.erik.svendsen@tromsfylke.no Werner Sundelin Ass.rektor Werner.sundelin@tromsfylke.no Eli Skog Personalleder Eli.Helen.Skog@tromsfylke.no Beredskapsgruppas medlemmer skolested Gibostad Navn Rolle Mobilnr Epost-adr Mona Lind Richardsen Ass.rektor Gibostad Mona.Lind.Richardsen@tromsfylke.no Halvor S. Hanssen Avdelingsleder Halvor.stubberud.hanssen@tromsfylke.no Oddny Asbøl Leder TLS Oddny.asbol@tromsfylke.no Ved behov kan følgende støttepersonell inngå i beredskapsgruppa Finnfjordbotn og Gibostad: Navn Rolle Mobilnr Epost-adr Hans Arne Sørensen IT-konsulent Hans.arne.sorensen@tromsfylke.no Bength Hanssen Avdelingsleder Bength.hanssen@tromsfylke.no Geir Vollstad Avdelingsleder Geir.vollstad@tromsfylke.no Trond Martinsen Avdelingsleder St Trond.Martinsen@tromsfylke.no Vivian Jakobsen Avdelingsleder St Vivian.jakobsen@tromsfylke.no Roger Haugnes Herolf Thomassen Helge Steinar Brattli Joar M. Wikeland Vedl.leder/brannvernleder Vaktmester Vaktmester Vaktmester Roger.Haugnes@tromsfylke.no Herolf.thomassen@tromsfylke.no Helge.steinar.brattli@tromsfylke.no Joar.martin.bjerke.wikeland@tromsfylke.no Tommy Jakobsen Økonomileder Tommy.jakobsen@tromsfylke.no Tom Kristiansen IT Tom.kristiansen@tromsfylke.no Hans Arne Bjørglund HMS leder Hans.arne.bjørglund@tromsfylke.no Beredskapsgruppa skal etableres i/på: Hendelse ved Finnfjordbotn: Hendelse ved Gibostad: Alternativt sted kan benyttes: Kunnskapsparken på Finnsnes Gibostad Skole på Gibostad Lenvik rådhus på Finnsnes og Geitfjøset på Gibostad Instruks for beredskapsgruppen 1. Innhente opplysninger og vurdere krisesituasjonen 2. Vurdere om informasjonsberedskap og/eller støttefunksjoner skal etableres 3. Etablere faste møterutiner, særlig orienteringsmøter/informasjonsmøter 4. Etablere løpende situasjonsoversikt, slik at situasjonsorientering eller -rapportering kan gis på kort varsel, opprette logg over hendelsesforløpet 5. I samarbeid med fylkesutdanningssjef, skadestedsleder/politi eller andre, vurdere hvem som møter media 6. Vurdere forebyggende tiltak mot egen virksomhet, dvs. ta avgjørelser om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier 7. Holde kontakt med rednings- og innsatsledelsen (brann, politi, redningssentral) 8. Utarbeide og sende ut informasjon via informasjonsberedskapen til egne ansatte, elever, foresatte, etatsledelse og eventuelt media. 9. Sørge for at personer som har vært utsatt for store påkjenninger får hjelp fra bedriftshelsetjeneste/ HMStjeneste og/eller lokalt kommunalt kriseteam

5 Side : 5 av Sikre oppfølging av pårørende, for å forvisse seg om at de mottar all den informasjon skolen/tfk sitter inne med. KRISEKOMMUNIKASJON Når politiet er involvert skal all informasjon til media gå via politiet! Det er kun politiet som skal uttale seg om: Omstendighetene rundt selve hendelsen og årsaken til den Redningsarbeidet Om noen er skadd eller omkommet Tilstanden til eventuelle skadde Navn på omkomne eller skadede Skolen må imidlertid vise åpenhet og vilje til å informere utenfor det området som politiet har informasjonsansvar for. For å unngå rykter og unødvendig uro, må vi sikre at all informasjon er troverdig og tillitvekkende. Rektor/stedfortreder er talsperson dersom ikke annet er bestemt Virksomheten gir kun svar på spørsmål som omfatter virksomhetens ansvarsområde Vær klar på hvem som er talsperson, og hvem som kan gi bakgrunnsinformasjon Informer så fort som mulig Svar direkte til aktører i situasjonen All informasjon skal være kort, presis, forståelig og verifiserbar Man skal ikke under noen omstendigheter spekulere eller komme med egne synspunkter eller diskutere skyldspørsmål Det er viktig at ulike aktører i fylkeskommunen ikke sender ut motstridende budskap om den risikoen som en står overfor eller ønsker å advare mot. Mange motstridende budskap bidrar til at vår troverdighet i den konkrete saken vil bli sterkt redusert. Samordning av informasjon er derfor viktig. Dette krever at formidlingen av informasjon internt i fylkeskommunen, og eventuelt med virksomheter som vi samarbeider nært med, fungerer godt. Her har de som uttaler seg til media et viktig ansvar. Tekniske hjelpemidler Hjelpemidler Type Tlfnr/webadresse Alternativt nr

6 Side : 6 av 15 Hendelse TILTAKSKORT 1: VED BRANN Ansvar TIL ELEVER OG ANSATTE VED SENJA VGS Ved brann eller ved avvikling av brannøvelser ved skolen skal følgende punkter følges: 1.Kontaktlærer har ansvaret for at branninstruksene blir gjennomgått med elevene. For verkstedet og spesialrom vil faglærer verneleder gi tilleggs instruks om hvordan man skal forholde seg. Noen av lærerne og andre tilsatte har handlingsprosedyre 2 ved alarm. 2.Når alarmen går eller når brann oppstår skal alle hurtig og bestemt ut til avtalte møtesteder hvor lærerne skal foreta opprop og kontroll med klassen/elevene. Møtesteder er foran hovedinngangene 3.Etter opprop/kontroll skal læreren ev. andre melde fra om personer som mangler, er skadet eller savnet til kontrollpost (Rektor/stedfortreder) ved hovedinngangen. 4.De som er til stede i nærheten av branntilløpet, bør prøve å slokke brannen. Det er viktig at man da er klar over hva det er som brenner, hvilke slokkemiddel en skal bruke, og om det utvikles gasser som kan være livstruende. 5.Ved brann og røykutvikling er det viktig at man beholder roen slik at panikk ikke oppstår slik at evakuering av bygningene kan skje organisert for den enkelte klasse. 6.Husk å reagere med en gang brannalarmen går. Selv om det er falsk alarm skal rutinene gjennomføres som om det var brann. 7.Når brann oppstår, er det de første minuttene som er viktig for å slokke brannen. Det er vist med forsøk at et stearinlys som brant ned slik at det tok fyr i pyntemansjetten som var rundt lyset, forårsaket at rommet var overtent på 3 min. Det er også viktig å vite hva man skal slokke brannen med. De fleste branntilløp slokkes med vann eller pulverapparat. Ved branntilløp i elektriske apparater, installasjoner, tavlerom, datarom bør en bruke Co2 apparat. Ved brann på kjøkken (fettpanne og lignende) må en bruke Co2 apparater. En skal da være klar over at Co2 forbruker surstoff slik at høyt forbruk kan gi surstoffmangel spesielt i små rom. 8.Skulle noen bli skadet eller trenge hjelp, har lærer, medelever og øvrig personell medansvar for at disse blir hjulpet ut av bygningen. 9.Ingen går inn i bygningene før rektor eller rektors stedfortreder ved kontrollpost i hovedinngangen gir beskjed

7 Side : 7 av 15 Ved brann og under brannøvelser må personell være behjelpelig for å få utført nødvendige kontrollfunksjoner. 1. KONTROLLPOSTENE VED HOVEDINNGANGEN skal være koordinerende ledd mellom elever, lærere, personell, brannvesen, helsepersonell/politi mv. De skal snarest mulig ha oversikt over elever, personell. Hvem/hvor noen er savnet/skadet. KONTROLLPOST: Reserve, Gibostad Reserve, Finnfjordbotn Rektor ass. rektor Avd. leder naturbruk Avd. leder stud.spes. II 2. BRANNSLOKNINGSPERSONELL skal foreta slokking før brannvesenet kommer. Det er nødvendig at det er personell som har en viss kjennskap til brannslukking. BRANNSLOKKERE, Finnfjordbotn: Helge Steinar Brattli, Herolf Thomassen BRANNSLOKKERE, Gibostad: Joar Wikeland 3. KONTAKTPERSONELL har som oppgave å finne årsaken til utløst brannalarm. Kontakte vaktsentralen om årsaken til alarm. Avstille alarmen. Og delta i slokningsarbeidet. HUSK: INGEN AVSTILLING AV ALARMEN FØR ÅRSAKEN ER KLAR. PERSONELL: Brannvernleder - vaktmestere. 4. KONTROLLPERSONELL skal sørge for at alle rom blir kontrollert og at vinduer og dører blir lukket også branndører. Dette for å se til at personell er ute og for å hindre at brann og røyk sprer seg unødig fort. Disse melder seg for brannvernleder/stedfortreder ved brannsentralen og får utdelt oppgaver/roder ved brannalarm. KONTROLLPERSONELL: - Finnfjordbotn: Harald Mosesen, Tommy Jakobsen, Eli Skog - Gibostad: Vedlikehold Etterarbeid Nærmeste leder må sørge for debrifing etter hendelser som har vært belastende for de involverte. Merknader: Vurdere behovet for intern og ekstern informasjon om hendelsen. Få oversikt over situasjonen og vurdere eventuelle konsekvenser av hendelsen.

8 Side : 8 av 15 Hendelse TILTAKSKORT 2: AKUTT SYKDOM ELLER SKADE Umiddelbare tiltak Den som oppdager at noen blir akutt syke eller har skadet seg alvorlig skal umiddelbart ringe ambulanse på tlf.nr. 113 Ansvar Start førstehjelp Rop på hjelp fra andre i nærheten Hold kontakten med 113 på telefon om mulig Få noen til å møte ambulansen når den kommer Varsling av nærmeste pårørende NB! Hjertestarter er merket og plassering gjort kjent. Personell har fått opplæring i bruk av den. Etterarbeid Avd.leder har ansvar for debriefing etter hendelser som har vært belastende for de involverte. Behovet for intern og ekstern informasjon om hendelsen vurderes. Få oversikt over situasjonen og vurdere eventuelle konsekvenser av hendelsen. Merknader:

9 Side : 9 av 15 Hendelse TILTAKSKORT 4: TRUSSEL PÅ NETT Umiddelbare tiltak Den som oppdager trusselen skal umiddelbart kontakte ledelsen. STRAKSTILTAK Varsle Politiet på 112 Aktivisere skolens Beredskapsgruppe Følg deretter Politiets anvisninger for eventuelle ytterligere tiltak Etterarbeid Nærmeste leder må sørge for debriefing etter hendelser som har vært belastende for de involverte. Vurdere behovet for intern og ekstern informasjon om hendelsen. Få oversikt over situasjonen og vurdere eventuelle konsekvenser av hendelsen. Merknader:

10 Side : 10 av 15 Hendelse TILTAKSKORT 5: BOMBETRUSSEL Umiddelbare tiltak Den som mottar bombetrusselen skal umiddelbart kontakte ledelsen. Ansvar STRAKSTILTAK Varsle Politiet på 112 Ledelsen må vurdere om brannalarmen bør aktiviseres for å rømme bygget Ved en evakuering samles alle på det samme stedet som ved brannalarm En på forhånd definert person fra ledelsen (REKTOR) skal møte Politiet når de kommer Følg deretter Politiets anvisninger Etterarbeid Nærmeste leder må sørge for debriefing etter hendelser som har vært belastende for de involverte. Vurdere behovet for intern og ekstern informasjon. Få oversikt over situasjonen og vurdere eventuelle konsekvenser av hendelsen. Merknader:

11 Side : 11 av 15 Hendelse TILTAKSKORT 6: Ulykke i sammenheng med transport av elever Umiddelbare tiltak Ved personskader: Sjekk om politi/ambulanse er varslet når skolen får beskjed Avklar sted, skadeomfang, transportbehov etc. Kontakt til foresatte ved personskader. Info på skolens web-side Ansvar Rektor Etterarbeid Nærmeste leder må sørge for debriefing etter hendelser som har vært belastende for de involverte. Vurdere behovet for intern og ekstern informasjon om hendelsen. Få oversikt over situasjonen og vurdere eventuelle konsekvenser av hendelsen. Merknader:

12 Side : 12 av 15 Hendelse TILTAKSKORT 7: Sjøulykker Umiddelbare tiltak Sjøulykker er definert som alvorlige ulykker med et av skolens opplæringsfartøy der det er fare for forlis og alvorlige personskader. Eksempler på slike ulykker kan være kollisjon, brann, grunnstøting o.l. I en slik ulykke er det mulig at skolen blir gjort oppmerksom på at det har skjedd en ulykke fra Hovedredningssentralen HRS, og denne vil også være sentral i videre arbeid. All informasjon må Ansvar Rektor Sikre at HRS er varslet om ulykken dersom informasjon kommer fra annet hold. Avklar, hvis mulig, hvem som var ombord Avklar sted, skadeomfang, transportbehov etc. Kontakt/informasjon til foresatte. Informasjon til andre elever ved skolen, klassekamerater m.m. Etterarbeid Nærmeste leder må sørge for debriefing etter hendelser som har vært belastende for de involverte. Vurdere behovet for intern og ekstern informasjon om hendelsen. Få oversikt over situasjonen og vurdere eventuelle konsekvenser av hendelsen. Ved behov assistere i oppryddings/oppfølgingsarbeid i etterkant av hendelsen Merknader:

13 Side : 13 av 15 Hendelse TILTAKSKORT 8: Informasjon og tiltak for elever ved dødsfall i nære relasjoner Virksomheten bør holde andre berørte oppdatert på situasjonen til den/de skadde. Ansvar Virksomhetsleder har ansvar for at all informasjon som skal ut til elever og ansatte ivaretar personvernet. Informasjonen skal være klarert med foresatte. Informasjonen må inneholde mest mulig fakta. Gi mulighet til å spørre, men gi kun helt sikre svar. Å gi dødsbudskap Som regel skal en tilstrebe at dette budskapet gis av et familiemedlem, helst foreldre eller gjenlevende forelder. I noen situasjoner blir det likevel nødvendig at lærere eller skolepersonell må gi et slikt budskap. De følgende retningslinjer kan brukes dersom en enkelt elev skal informeres om et dødsfall i familien: 1) Personen som gir budskapet, bør være en som eleven stoler på, helst kontaktlæreren. 2) Skolen skal forsikre seg om at informasjonen er korrekt hvis den kommer via telefon. Pass på å ha opplysninger angående når og hvordan dødsfallet skjedde før eleven får budskapet. 3) Samtalen bør finne sted på et uforstyrret sted eller rom. Helst et kontor hvor en kan sitte ned. 4) Informasjonen skal gis åpent og direkte, men med tid til mental forberedelse. Fortell eleven at du kommer med triste nyheter. "Jeg har en trist nyhet til deg. På vei til skolen i dag så var din eldste bror utsatt for en trafikkulykke. Han ble påkjørt av en bil, og selv om ambulanse med lege kom til ulykkes plass i løpet av kort tid og de gjorde alt de kunne for å berge hans liv, så stod ikke livet til å redde. Han døde på vei til sykehuset". Man bør ikke vente til slutten av skoledagen med å gi budskapet, og informasjon om grad av alvor i situasjonen skal ikke utsettes tid eleven går hjem. 5) Man bør bruke tid til å sitte med eleven etter at dødsbudskapet er gitt, slik at eventuelle reaksjoner og uttrykk gis tid til oppmerksomhet. 6) Læreren bør unngå uttrykk slik som: «Alt vil bli bra", "Tiden leger alle sår", osv.

14 Side : 14 av 15 7) La ikke eleven være alene, vær der hele tiden og la andre gå med eventuelle beskjeder. Fysisk kontakt kan ha en beroligende virkning, men hvis eleven ikke ønsker dette, skal det respekteres. 8) Læreren bør følge eleven hjem eller til det sted der resten av familien er samlet. 9) Med elevens eller familiens tillatelse, bør resten av klassen bli fortalt om dødsfallet så snart som mulig. Hvis klassen skal informeres om en klassekamerat eller lærers død, kan samme prosedyre følges. Følgende retningslinjer bør komme i tillegg: a) Spør gruppen om noen allerede visste om dødsfallet, og hva de er blitt fortalt. b) Gi rom for spontane spørsmål og kommentarer fra elevene. Hvis du ikke vet svar på alle spørsmålene, si at du ikke vet, men vil komme tilbake til det så snart opplysningene finnes tilgjengelige. c) Informere elevene om hvordan de følgende skoledagene vil bli organisert. d) Vurder om det skal brukes en kort seremoni for å avslutte situasjonen, f.eks. å tenne et lys eller å heise flagg på halv stang. Bruk av ritualer Ritualer gjør det mulig å uttrykke følelser direkte uten å bruke så mange ord. Ritualene gjør det uvirkelige virkelig, og de reduserer fantasier. En minnestund for å minnes elevens eller lærerens død er en god mulighet til å uttrykke gruppens sorg. Elevene kan samles (auditorium, kantine, gymsal) for å minnes ulykken på en verdig måte. En minnehøytidelighet kan inkludere: Minneord av skolens rektor Minneord av kontaktlærer Ett minutts stillhet En elev kan lese et passende dikt En kort andakt av en prest En sang eller et musikkstykke; den avdødes favorittstykke kan være et godt valg.

15 Side : 15 av 15 Pynt med blomster, stearinlys m.m. Foreldre og søsken kan inviteres, det samme kan nære venner fra andre skoler. Etter minnestunden kan elevene gå til sine klasserom og bruke tid til å snakke sammen om tilstelningen og hendelsen. I klasserommet kan elevens pult (eller kateteret ved lærers død) bli dekorert av klassen, et lys kan tennes og et bilde av personen kan settes opp. Elevene kan så gis mulighet til å uttrykke sin sorg muntlig eller i stillhet mens de ser på pulten. Avhengig av type krisehendelse, kan enten én klasse, flere klasser eller hele skolen delta i begravelsen. Her kan elevene symbolsk uttrykke sin sorg f.eks. ved at blomster, tegninger eller andre symbolske uttrykk legges på kisten. En representant for klassen kan si noen ord eller legge en krans på kisten på vegne av klassen. Ritualer kan nyttes dersom elevene besøker ulykkes- eller hendelsesstedet. Slike ritualer benyttes spontant av ungdommer som i samlet flokk går med tente lys til åstedet for en trafikkulykke. Skolen kan ta initiativ til eller støtte slike rituelle markeringer, men elevene selv bør få utforme de konkrete uttrykk. Lystenning, sang, blomster i klasserom, blomsternedleggelse på gravsted, m.m. Ved passering av merkedager slik som fødselsdag, dødsdag eller første høytid uten den døde, kan rituelle markeringer brukes i tillegg til samtale om den døde. Merknader: Kryssreferanser Eksterne referanser