GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. februar 2007

Transkript

1 GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. februar 2007 Endringer over tid og persepsjon Modeller og system Tormod Klemsdal Institutt for Geofag /

2 Endringer over tid Geologisk tid Historisk tid (Menneskets tid) 1. Fjellkjeder dannes og nedtæres a: Kaledonidene, dannes omkring 400 mill. år, nedtært før 280 mill. år Alpene, dannes for mill. år siden og nedtæres fortsatt Det vil si: mange millioner av år Jorden 4,5 til 5 milliard år Tidsskala Oslo Trondheim ca 500 km om det tilsvarer 5 milliarder år blir: 1mm: 10 år, eller år blir 1 m, 1 million år blir 100 m og 100 million år blir 10 km b: Fjelloverflater som forvitrer (bilde) c: Fjorder som eroderes ut (bilde) 2. Postglasial tid; de siste år (1 m) Innlandsisens maksimale utbredelse for år siden a: Isavsmeltingen b: Strandforskyvningen som følge av landhevningen

5 Endringer over tid Geologisk tid Historisk tid (Menneskets tid) 1. Fjellkjeder dannes og nedtæres a: Kaledonidene, dannes omkring 400 mill. år, nedtært før 280 mill. år Alpene, dannes for mill. år siden og nedtæres fortsatt b: Fjelloverflater som forvitrer c: Fjorder som eroderes ut 2. Postglasial tid; de siste år (1 m) Innlandsisens maksimale utbredelse for år siden a: Isavsmeltingen b: Strandforskyvningen som følge av landhevningen

6

7

8

9 Endringer over tid Geologisk tid Historisk tid (Menneskets tid) 1. Fjellkjeder dannes og nedtæres a: Kaledonidene, dannes omkring 400 mill. år, nedtært før 280 mill. år Alpene, dannes for mill. år siden og nedtæres fortsatt b: Fjelloverflater som forvitrer c: Fjorder som eroderes ut 2. Postglasial tid; de siste år (1 m) Innlandsisens maksimale utbredelse for år siden a: Isavsmeltingen b: Strandforskyvningen som følge av landhevningen

10

11

12 Differensen mellom dagens overflate og den paleiske dalen i Sognefjordområdet gir at det er fjernet omlag 5400 km 3. Antar man at det meste er fjernet ved breerosjon; 5000 km 3 og at breene var virksomme i 1 million år i kvartærtiden vil det si at det er fjernet 400 m eller at nedtæringen har vært 40 cm/1000 år eller 0,4 mm/år

13

14 Endringer over tid Geologisk tid Historisk tid (Menneskets tid) 1. Fjellkjeder dannes og nedtæres a: Kaledonidene, dannes omkring 400 mill. år, nedtært før 280 mill. år Alpene, dannes for mill. år siden og nedtæres fortsatt b: Fjelloverflater som forvitrer c: Fjorder som eroderes ut 2. Postglasial tid; de siste år (1 m) Innlandsisens maksimale utbredelse for år siden (2 m på skalaen) a: Isavsmeltingen b: Strandforskyvningen som følge av landhevningen 3. Dagens prosesser i naturen a: Geomorfologiske prosesser Forvitringen, massebevegelse, breene, elvene Sakte men sikkert, umerkelig, kontra ekstremsituasjoner; raskt og katastrofalt b: Jordsmonndannende prosesser Fra brunjord til podsol

15

16

17

18

19

20 Nigardsbreen malt av J.C. Dahl i 1844

21 Den skotske naturvitenskapsmannen James Forbes besøkte Jostedalen i 1851der han gjorde undersøkelser på Nigardsbreen. Bildet er hentet fra boka Norges isbreer av L. Ryvarden og B. Wold, Illustrasjonen er opprinnelig hentet fra J. Forbes bok: Norway and its glaciers.

22 Nigardsbreen sommeren 1990 Da breen var på sitt største i 1748 gikk den helt fram til elvemøtet i forgrunn. Yttergrensen vises tydelig ved det markerte vegetasjonsskillet. Nigards- Vatnet begynte å bli dannet etter Da breen var på sitt største var den 315 meter tykk ved den indre delen av Nigardsvatnet. Bildet og bildeteksten er hentet fra L. Ryvarden og B. Wold, Norges isbreer. Universitetsforlaget.

23

24

25 Endringer over tid Geologisk tid Historisk tid (Menneskets tid) 1. Fjellkjeder dannes og nedtæres a: Kaledonidene, dannes omkring 400 mill. år, nedtært før 280 mill. år Alpene, dannes for mill. år siden og nedtæres fortsatt b: Fjelloverflater som forvitrer c: Fjorder som eroderes ut 2. Postglasial tid; de siste år (1 m) Innlandsisens maksimale utbredelse for år siden (2 m på skalaen) a: Isavsmeltingen b: Strandforskyvningen som følge av landhevningen 3. Dagens prosesser i naturen a: Geomorfologiske prosesser Forvitringen, massebevegelse, breene, elvene Sakte men sikkert, umerkelig, kontra ekstremsituasjoner; raskt og katastrofalt b: Jordsmonndannende prosesser Fra brunjord til podsol

26

27

28 Strandforskyvningskurve for ytre Østfold m o.h. 200 Marin grense sørøst for Halden : 190 m o.h. 150 Strandforskyvningskurve for ytre Østfold Borge Varde, 116 m o.h kalenderår før nå m o.h. : 6250 kalenderår før nå 20 m o.h.: 3200 kalenderår før nå C 14 år før nå ( kalenderår før nå) Figuren er basert på: Danielsen 1970, Sørensen 1979 og Olsen & Sørensen 1993 Tormod Klemsdal 2004

29 Tidsskjema 2 Osloområdet før nå Preboreal Boreal Atlantisk Subboreal Subatlantisk Kjølig Varmt og tørt Varmt og fuktig, optimum Varmt og tørt Klimaforverring Kjølig og fuktig Bjørk Furu og hassel Svartor, alm, lind Lind, eik, ask Gran 80 % 60 % 40 % 20 % Bjørk Pollenkurver for noen treslag 80 % 60 % 40 % 80 % 60 % 40 % 20 % Furu Gran Hassel 20 % Eikeblandingskog 20 % 8000 f.kr e. Kr. Eikeblandingskog er en samlekurve for ask, eik lind og alm Eldre Yngre Eldre Yngre Steinalder Bronsealder Jernalder Middelalder Fra fangstfolk til bonde Flyttjordbruk - svedjebruk Steinøkser Første spor etter: korndyrking Gården år jordbruk vokser korn og husdyr (pollen) fram gravrøyser Flere og flere mennesker bygdeborger for lite vilt? Påvirkninger på landskapet: Ingen i meget liten grad (Helleristningene) Gården og jordbruket; små arealer

30 Endringer over tid Geologisk tid Historisk tid (Menneskets tid) 1. Fjellkjeder dannes og nedtæres a: Kaledonidene, dannes omkring 400 mill. år, nedtært før 280 mill. år Alpene, dannes for mill. år siden og nedtæres fortsatt b: Fjelloverflater som forvitrer c: Fjorder som eroderes ut 2. Postglasial tid; de siste år (1 m) Innlandsisens maksimale utbredelse for år siden (2 m på skalaen) a: Isavsmeltingen b: Strandforskyvningen som følge av landhevningen 3. Dagens prosesser i naturen a: Geomorfologiske prosesser Forvitringen, massebevegelse, breene, elvene Normale prosesser kontra ekstremsituasjoner b: Jordsmonndannende prosesser Fra brunjord til podsol c: Naturens biologiske prosesser Spredning av planter og dyr

31

32

35

36

37

38 Endringer over tid b: Jordsmonndannende prosesser Fra brunjord til podsol Eksempelet med planting av gran på Vestlandet c: Naturens biologiske prosesser Spredning av planter og dyr Eksempelet med furu som har frø som føres med vinden mens andre planter har frø som transporteres bare et kort stykke Spredning av frø setter dermed grenser for hvor raskt en plante utvider sitt vokseområde under forutsetningene med hensyn til temperatur, fuktighet, vind og jordsmonnforhold som vannhusholdning og næringstilgang. Kan bruke ideen om spredning til å komme over på endringer i historisk tid Ballastplanter; hva er det? Seilskuter uten last måtte ha noe i lasterommet for å stabilisere skuta slik at den kunne seiles. Jord ble brukt som ballast og i havner med anløp av seilskuter var det anlagt visse ballastplasser Frø i denne jorda ga opphav til ballastplanter og innvandring av planter I dag: Ballasttanker ballastvann og nye arter

39 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke 1. Samlere, jegere, fiskere Meget enkle redskaper og naturen regenererte seg på naturens premisser 2a. Bofaste med jordbruk Meget enkle redskaper, befolkningspresset lite, Trekkdyr og menneskekraft 2b. Jordbruket utvikles, jordbrukets første tradisjonelle fase, 1800-tallet Fortsatt enkle redskaper, men befolkningen øker og dermed arealbruken Enkle maskiner drevet hestkrefter, fortsatt menneskekraft meget viktig 2c. Jordbruket går inn i sin andre tradisjonelle fase fra slutten av 1800-tallet Redskapene forbedres og jordbruksarealene utvides betraktelig KART Traktoren og maskiner tilpasset denne overtar for hesten 2d. Jordbrukets tredje fase; ensidig produksjon tilpasset område tallet Mekanisering og innsatsmidler som drivstoff og kunstgjødsel øker samtidig som antall ansatte i jordbruket går ned, men jordbrukets arealbehov er fortsatt stort selv om antall bruk synker, skaper færre men større bruk. Forurensning og overgjødsling truer arealene omkring jordbruksarealene 2e. Jordbrukets fjerde fase, det industrielle jordbruket der det ensidige jordbruket; enten husdyrhold eller korndrift suppleres med nisjeprodukter grisehold, kalkun- eller kyllingproduksjon, soppdyrking, gårdsturisme

40 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke 1. Samlere, jegere, fiskere Meget enkle redskaper og naturen regenererte seg på naturens premisser 2a. Bofaste med jordbruk Meget enkle redskaper, befolkningspresset lite, Trekkdyr og menneskekraft 2b. Jordbruket utvikles, jordbrukets første tradisjonelle fase, 1800-tallet Fortsatt enkle redskaper, men befolkningen øker og dermed arealbruken Enkle maskiner drevet hestkrefter, fortsatt menneskekraft meget viktig 2c. Jordbruket går inn i sin andre tradisjonelle fase fra slutten av 1800-tallet Redskapene forbedres og jordbruksarealene utvides betraktelig KART Traktoren og maskiner tilpasset denne overtar for hesten 2d. Jordbrukets tredje fase; ensidig produksjon tilpasset område tallet Mekanisering og innsatsmidler som drivstoff og kunstgjødsel øker samtidig som antall ansatte i jordbruket går ned, men jordbrukets arealbehov er fortsatt stort selv om antall bruk synker, skaper færre men større bruk. Forurensning og overgjødsling truer arealene omkring jordbruksarealene 2e. Jordbrukets fjerde fase, det industrielle jordbruket der det ensidige jordbruket; enten husdyrhold eller korndrift suppleres med nisjeprodukter grisehold, kalkun- eller kyllingproduksjon, soppdyrking, gårdsturisme

41 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke 1. Samlere, jegere, fiskere Meget enkle redskaper og naturen regenererte seg på naturens premisser 2a. Bofaste med jordbruk Meget enkle redskaper, befolkningspresset lite, Trekkdyr og menneskekraft 2b. Jordbruket utvikles til jordbrukets første tradisjonelle fase, tallet Fortsatt enkle redskaper, men befolkningen øker og dermed arealbruken Enkle maskiner drevet hestekrefter, fortsatt menneskekraft meget viktig 2c. Jordbruket går inn i sin andre tradisjonelle fase fra slutten av 1800-tallet Redskapene forbedres og jordbruksarealene utvides betraktelig KART Traktoren og maskiner tilpasset denne overtar for hesten 2d. Jordbrukets tredje fase; ensidig produksjon tilpasset område tallet Mekanisering og innsatsmidler som drivstoff og kunstgjødsel øker samtidig som antall ansatte i jordbruket går ned, men jordbrukets arealbehov er fortsatt stort selv om antall bruk synker, skaper færre men større bruk. Forurensning og overgjødsling truer arealene omkring jordbruksarealene 2e. Jordbrukets fjerde fase, det industrielle jordbruket der det ensidige jordbruket; enten husdyrhold eller korndrift suppleres med nisjeprodukter grisehold, kalkun- eller kyllingproduksjon, soppdyrking, gårdsturisme

42 Skogen i Nord-Tyskland 900 e. Kr. Skogen i Nord-Tyskland 1900 e. Kr.

43 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke 1. Samlere, jegere, fiskere Meget enkle redskaper og naturen regenererte seg på naturens premisser 2a. Bofaste med jordbruk Meget enkle redskaper, befolkningspresset lite, Trekkdyr og menneskekraft 2b. Jordbruket utvikles til jordbrukets første tradisjonelle fase, tallet Fortsatt enkle redskaper, men befolkningen øker og dermed arealbruken Enkle maskiner drevet hestekrefter, fortsatt menneskekraft meget viktig 2c. Jordbruket går inn i sin andre tradisjonelle fase fra slutten av 1800-tallet Redskapene forbedres og jordbruksarealene utvides betraktelig Traktoren og maskiner tilpasset denne overtar for hesten 2d. Jordbrukets tredje fase; ensidig produksjon tilpasset område tallet Mekanisering og innsatsmidler som drivstoff og kunstgjødsel øker samtidig som antall ansatte i jordbruket går ned, men jordbrukets arealbehov er fortsatt stort selv om antall bruk synker, skaper færre men større bruk. Forurensning og overgjødsling truer arealene omkring jordbruksarealene 2e. Jordbrukets fjerde fase, det industrielle jordbruket der det ensidige jordbruket; enten husdyrhold eller korndrift suppleres med nisjeprodukter grisehold, kalkun- eller kyllingproduksjon, soppdyrking, gårdsturisme

44 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke 1. Samlere, jegere, fiskere Meget enkle redskaper og naturen regenererte seg på naturens premisser 2a. Bofaste med jordbruk Meget enkle redskaper, befolkningspresset lite, Trekkdyr og menneskekraft 2b. Jordbruket utvikles til jordbrukets første tradisjonelle fase, tallet Fortsatt enkle redskaper, men befolkningen øker og dermed arealbruken Enkle maskiner drevet hestekrefter, fortsatt menneskekraft meget viktig 2c. Jordbruket går inn i sin andre tradisjonelle fase fra slutten av 1800-tallet Redskapene forbedres og jordbruksarealene utvides betraktelig Traktoren og maskiner tilpasset denne overtar for hesten 2d. Jordbrukets tredje fase; ensidig produksjon tilpasset område tallet Mekanisering og innsatsmidler som drivstoff og kunstgjødsel øker samtidig som antall ansatte i jordbruket går ned, men jordbrukets arealbehov er fortsatt stort selv om antall bruk synker, skaper færre men større bruk. Forurensning og overgjødsling truer arealene omkring jordbruksarealene 2e. Jordbrukets fjerde fase, det industrielle jordbruket der det ensidige jordbruket; enten husdyrhold eller korndrift suppleres med nisjeprodukter grisehold, kalkun- eller kyllingproduksjon, soppdyrking, gårdsturisme

45 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke 1. Samlere, jegere, fiskere Meget enkle redskaper og naturen regenererte seg på naturens premisser 2a. Bofaste med jordbruk Meget enkle redskaper, befolkningspresset lite, Trekkdyr og menneskekraft 2b. Jordbruket utvikles til jordbrukets første tradisjonelle fase, tallet Fortsatt enkle redskaper, men befolkningen øker og dermed arealbruken Enkle maskiner drevet hestekrefter, fortsatt menneskekraft meget viktig 2c. Jordbruket går inn i sin andre tradisjonelle fase fra slutten av 1800-tallet Redskapene forbedres og jordbruksarealene utvides betraktelig KART Traktoren og maskiner tilpasset denne overtar for hesten 2d. Jordbrukets tredje fase; ensidig produksjon tilpasset område tallet Mekanisering og innsatsmidler som drivstoff og kunstgjødsel øker samtidig som antall ansatte i jordbruket går ned, men jordbrukets arealbehov er fortsatt stort selv om antall bruk synker, skaper færre men større bruk. Forurensning og overgjødsling truer arealene omkring jordbruksarealene 2e. Jordbrukets fjerde fase, det industrielle jordbruket der det ensidige jordbruket; enten husdyrhold eller korndrift suppleres med nisjeprodukter grisehold, kalkun- eller kyllingproduksjon, soppdyrking, gårdsturisme

46 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke Endringsrisiko bestemmes av samfunnets behov for arealer Samfunnets arealbruk 3a. Bonden Den primitive bonden, vannbruk og beite i Sahelsonen: Almenningens tragedie Dagens jordbruk med store arealbehov 3b. Byen/tettstedet Samfunnets flyttemønster skaper arealbehov i byer og tettsteder 3c. Industrien Dagens storindustri, knyttet til olje- og gassvirksomheten er meget arealkrevende Fra Herøya og Borregaardvia aluminiunsindustrien til Slagentangen, Aker Verdal, Mongstad og Melkøya 3d. Kommunikasjon E 6 i Østfold med arkeologi, E 18 i Sande 3e.Kraftbehovet Tørre elveleier, neddemmet område, løsmassetipper, demning, steinbrudd, løsmasseuttak, transformatorstasjon og kraftlinjer 3f. Almenheten (du og jeg), frivillige organisasjoner, kommuner, fylker og stat Natur for naturens egen del, områder til friluftsliv, parker, landskapsvern-områder, reservater, nasjonalparker Endringsrisiko er avhengig av teknologiske, økonomiske og politiske faktorer som sammen med lover og forskrifter ligger under når kommuner, fylker og stat bestemmer arealbruk i fylkesplanene og kommunenes generalplaner

48

49

50 Tragdey of the Commons eller Almenningens tragedie

52 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke Endringsrisiko bestemmes av samfunnets behov for arealer Samfunnets arealbruk 3a. Bonden Den primitive bonden, vannbruk og beite i Sahelsonen: Almenningens tragedie Dagens jordbruk med store arealbehov 3b. Byen/tettstedet Samfunnets flyttemønster skaper arealbehov i byer og tettsteder 3c. Industrien Dagens storindustri, knyttet til olje- og gassvirksomheten er meget arealkrevende Fra Herøya og Borregaard via aluminiumsindustrien og Aker Verdal til Slagentangen, Mongstad og Melkøya 3d. Kommunikasjon E 6 i Østfold med arkeologi, E 18 i Sande 3e.Kraftbehovet Tørre elveleier, neddemmet område, løsmassetipper, demning, steinbrudd, løsmasseuttak, transformatorstasjon og kraftlinjer 3f. Almenheten (du og jeg), frivillige organisasjoner, kommuner, fylker og stat Natur for naturens egen del, områder til friluftsliv, parker, landskapsvernområder, reservater, nasjonalparker Endringsrisiko er avhengig av teknologiske, økonomiske og politiske faktorer som sammen med lover og forskrifter ligger under når kommuner, fylker og stat bestemmer arealbruk i fylkesplanene og kommunenes generalplaner

53 Endring over tid: Menneskets historie Menneskenes påvirkning og endring av naturen har variert med økende stryke Endringsrisiko bestemmes av samfunnets behov for arealer Samfunnets arealbruk 3a. Bonden Den primitive bonden, vannbruk og beite i Sahelsonen: Almenningens tragedie Dagens jordbruk med store arealbehov 3b. Byen/tettstedet Samfunnets flyttemønster skaper arealbehov i byer og tettsteder 3c. Industrien Dagens storindustri, knyttet til olje- og gassvirksomheten er meget arealkrevende Fra Herøya og Borregaard via aluminiumsindustrien og Aker Verdal til Slagentangen, Mongstad og Melkøya 3d. Kommunikasjon E 6 i Østfold med arkeologi, E 18 i Sande 3e.Kraftbehovet Tørre elveleier, neddemmet område, løsmassetipper, demning, steinbrudd, løsmasseuttak, transformatorstasjon og kraftlinjer 3f. Almenheten (du og jeg), frivillige organisasjoner, kommuner, fylker og stat Natur for naturens egen del, områder til friluftsliv, parker, landskapsvern-områder, reservater, nasjonalparker Endringsrisiko er avhengig av teknologiske, økonomiske og politiske faktorer som sammen med lover og forskrifter ligger under når kommuner, fylker og stat bestemmer arealbruk i fylkesplanene og kommunenes generalplaner

57 Dagens og tidligere Jostedøla s delta i Gaupnefjorden før kraftutbyggingen av Jostedøla

58 Utfylling av Jostedøla s tidligere delta, steinmasser fra kraftanlegget, nytt areal skapes

59 Arealbruken

60 Persepsjon Hva er persepsjon? 1. Vi tar imot stimuli utenfra. Hvordan? Med våre sanser Sansing Tolkning Syns-, hørsels-, smaks-, lukte-, følelses- og bevegelsessansene 2. Vi sammenligner stimuliene vi får utenfra med den informasjon, kunnskap, vi har lagret i vårt minne, hjerne, før vi trekker en konklusjon, gjør en beslutning eller foretar en handling for eksempel et kjøp, samtidig som vi lagrer ny kunnskap i hjernen. Persepsjon er menneskets oppfatning og bearbeiding av inntrykk av våre omgivelser, først og fremst synsinntrykk når vi danner vår egen private opplevelsesverden. Bearbeiding i hjernen Bevisst og ubevisst Stimuli Utvelging og tolking oppfatning av verden

63 Persepsjon Hva er persepsjon? 1. Vi tar imot stimuli utenfra. Hvordan? Med våre sanser Sansing Tolkning Syns-, hørsels-, smaks-, lukte-, følelses- og bevegelsessansene 2. Vi sammenligner stimuliene vi får utenfra med den informasjon, kunnskap, vi har lagret i vårt minne, hjerne, før vi trekker en konklusjon, gjør en beslutning eller foretar en handling for eksempel et kjøp, samtidig som vi lagrer ny kunnskap i hjernen. Persepsjon er menneskets oppfatning og bearbeiding av inntrykk av våre omgivelser, først og fremst synsinntrykk når vi danner vår egen private opplevelsesverden. Stimuli Bearbeiding i hjernen Bevisst og ubevisst Utvelging og tolking oppfatning av verden

64 Sansene våre gir oss inntrykk (input) som hjernen bearbeider, Vi bruker kunnskapen som er lagret i hjernen i tankearbeidet Dette tankearbeidet sammen med nye opplevelser, stimuli gir grunnlag for ny viten og nye tanker Dette blir min kunnskapsbasis, og lagres i hjernen for senere bruk Syn, hørsel, smak, lukt, følelser og bevegelse

65 Hva styrer utvelgelsen av sanseinntrykk? Indre faktorer Ytre faktorer Behov Interesser Bevisste Intensitet Kunnskap og Størrelse Forventninger ubevisste Kontrast Følelser prosesser Bevegelse Motiver Verdier og menneskesyn Tolking av sanseinntrykk Erfaringer Forventninger Følelsesmessig tilstand

66 Hører dette emnet i psykologien hjemme i naturressursforvaltningen? Persepsjon er menneskenes oppfattelse, opplevelse av sine omgivelser Persepsjonen Holdningene Motivasjonen Opplevelsene kan være bevisst eller ubevisst den gir oss kunnskap og erfaring den bygger opp den fører til den gir oss Holdninger Motivasjon for handling Opplevelser mine er med å bestemme mine standpunkt i forskjellige spørsmål og dermed hvordan jeg vil reagere i forskjellige situasjoner min for å gjøre en bevisst handling styres av mine holdninger og omgivelsers muligheter og begrensninger av og i mine omgivelser bestemmes av mine erfaringer, min kunnskap og mine følelser Holdningene, motivasjonene og opplevelsene av og i mine omgivelser resulterer i et ønske om at mine omgivelser enten skal være stabile, eller i andre tilfelle endres til noe for meg bedre. Dette krever en forvaltning av mine omgivelser. Derfor er dette tema i adferdsgeografien (behaviuoral geography) av betydning i naturressursforvaltningen. Tenk etter deres holdninger, motivasjoner og opplevelser

67 Hører dette emnet i psykologien hjemme i naturressursforvaltningen? Persepsjon er menneskenes oppfattelse, opplevelse av sine omgivelser Persepsjonen Holdningene Motivasjonen Opplevelsene kan være bevisst eller ubevisst den gir oss kunnskap og erfaring den bygger opp den fører til den gir oss Holdninger Motivasjon for handling Opplevelser mine er med å bestemme mine standpunkt i forskjellige spørsmål og dermed hvordan jeg vil reagere i forskjellige situasjoner min for å gjøre en bevisst handling styres av mine holdninger og omgivelsers muligheter og begrensninger av og i mine omgivelser bestemmes av mine erfaringer, min kunnskap og mine følelser Holdningene, motivasjonene og opplevelsene av og i mine omgivelser resulterer i et ønske om at mine omgivelser enten skal være stabile, eller i andre tilfelle endres til noe for meg bedre. Dette krever en forvaltning av mine omgivelser. Derfor er dette tema i adferdsgeografien (behaviuoral geography) av betydning i naturressursforvaltningen. Tenk etter deres holdninger, motivasjoner og opplevelser

68 Hører dette emnet i psykologien hjemme i naturressursforvaltningen? Persepsjon er menneskenes oppfattelse, opplevelse av sine omgivelser Persepsjonen Holdningene Motivasjonen Opplevelsene kan være bevisst eller ubevisst den gir oss kunnskap og erfaring den bygger opp den fører til den gir oss Holdninger Motivasjon for handling Opplevelser mine er med å bestemme mine standpunkt i forskjellige spørsmål og dermed hvordan jeg vil reagere i forskjellige situasjoner min for å gjøre en bevisst handling styres av mine holdninger og omgivelsers muligheter og begrensninger av og i mine omgivelser bestemmes av mine erfaringer, min kunnskap og mine følelser Holdningene, motivasjonene og opplevelsene av og i mine omgivelser resulterer i et ønske om at mine omgivelser enten skal være stabile, eller i andre tilfelle endres til noe for meg bedre. Dette krever en forvaltning av mine omgivelser. Derfor er dette tema i adferdsgeografien (behaviuoral geography) av betydning i naturressursforvaltningen. Tenk etter deres holdninger, motivasjoner og opplevelser.

69

70 Aralsjøen er brukt som eksempel i Boks 9.4, side 252 i boka: Resources, Society and Environmental Management av G. Jones og G Hollier, 1997.

71 Areal, km Volum, km Aral sea level a. s. l Saltholdighet (g/l eller 0/00)

72

73

74

75

76

77 U-dal Vidde Dalside Flåg Skog Nigardsbrevatnet Furu Bjørk Steinbanke Grusbanker Fjellrygg Busker og gress Flyttblokk

78 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Luft Vann og varme Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Vann Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Jord Jordart og jordsmonn Berggrunn

79 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress Luft Vann og varme Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Vann Berggrunn Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Jord Jordart og jordsmonn

80 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress

81 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress Luft Vann og varme Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Vann Berggrunn Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Jord Jordart og jordsmonn

82

83

84

85

86