GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007

Transkript

1 GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007 Landskap og areal som ressurs Tormod Klemsdal Institutt for Geofag /

2 Hva legger vi i begrepene landskap og areal?

3 LANDSKAP NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

4 LANDSKAP NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP Ruralt landskap Urbant landskap Natur- Skogbruks- Jordbruks- By- Industrilandskap landskap landskap landskap landskap Naturmiljø Skogbruk Jordbruk Spredt-/tett- By- Industribebyggelse bebyggelse bebyggelse Natur- Skogbruks- Jordbruks- By- Industrilandskap landskap landskap landskap landskap Landform Vann Vegetasjon Luft Menneskeverk

5

6 Aurlandsvangen og Aurlandsfjorden Fra utsiktspunktet på veien Lærdal - Aurland

7

8

9

10

11

12 Arealbruk: Hva slags arealbruk snakker vi om? og hvem er arealbruker, det vil si aktør Aktørene Bruk av areal Konfliktene Naturen Skogen, strendene, fjellet, myrene Naturen vs. Skogeierne, bonden, elvene, innsjøene, havet byen, industrien, samfunnet Grunneierne Skogeieren Skogen Skogeieren vs. Almenheten, samfunnet, Bonden Jordbruket Bonden vs. Samfunnet almenheten Hus-/gård-/ Tettsteds- og bybebyggelse Grunneieren vs. Samfunnet, hytteeierne almenheten Industrieierne Industrien Industrieierne vs. Samfunnet, almenheten Samfunnet Komunikasjonene Samfunnet vs. Samfunnet, almenheten Vassdragseierne Kraftverkene Vassdragseierne Almenheten samfunnet Almenheten Skogen, strendene, fjellet, myrene, Almenheten vs Samfunnet elvene, innsjøene, havet og alle de andre

22 Lovverket som styrer arealbruken Plan og bygningsloven Generalplan, Reguleringsplan, Detaljplan Jordloven, Skogloven, Jordskifteloven, Verneplaner Barskog Fjelloven Veiloven Vassdragsreguleringsloven, Vannressursloven Friluftsloven Naturvernloven Loven om bevaring av Natur, Landskap og Biologisk Mangfold Viltloven Laks- og innlandsfiskeloven Kulturminneloven

23 Norges fastlandsareal km 2 Utbygd areal 1,4 % Jordbruk 3,2 % Fjell og vidde 44,4 % Myr / våtmark 5,8 % Ferskvann og breer 7,0 % Skog 38,2 %

24 Jordbruk

25 Fordelingen av landareal i Norden etter markslag, i prosent ,6 11,6 24,1 21,6 Annet areal ,8 68, ,8 69,7 Skogsareal 20 1,2 27,1 0 22,8 7,2 3,1 Danmark Finnland Island Norge Sverige 8,7 Jordbruksareal Danmark Finnland Island Norge Sverige Landareal i km 2 Åkerjord i 1000 hektar Pemanent i 1000 hektar eng/beite

26 Antall bruk Jordbruksareal i 1000dekar

27

28 F. Thaulow 1880 Vestre Aker Nedre Blindern gård som var Vestre Akers prestegård

29 Blindern Studenthjem bygget Bildet er tatt 20. september 1936 Meteorologisk institutt er under bygging og instituttet flyttet inn i 1937 Villa Eika til høyre Ullevål kino oppe til høyre

30

31

32 ##### Nes # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # ### ## ### # # ##### ## ## # # # # # # # # ### # ## # # ## # # # # # # # # # # ## ## # # # # # # ### #

33 Nes # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # # #

34 # # # $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ Nes

35

36

37

38 Jordbruk Tid og arealendringer Jordbrukspolitiske tiltak Korntrygd og melkesubsidier Kanaliseringspolitikken Bekkelukking og planering Støttetiltak i jordbruket

39 Byarealer

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50 Loenga bro rives i 1996 etter vel 30 års bruk

51 Clemenskirken ca 1980

52

53

54

55

56 Kristiania omkring 1840

57

58 Østfoldhallen Området mellom Riksvei 108 og Glomma Bildet er tatt 16. juli 1947 Jernbanen Fredrikstad -- Sarpsborg Merk Fjellknatter og jordbruksland Hauge med tegelverk Glomma

59 Østfoldhallen Området mellom Riksvei 108 og jernbanen Råbekken til venstre Bildet er tatt 16. juli 1947

60 Samme område, mellom jernbanen og riksvei 109, forrige bilde. Dette bildet er tatt 24.juni 2001 Merk nedbyggingen: Fjellknattene er dekket med villabebyggelse og jordbruksarealet er i ferd med å bygges ned med handelsbedrifter. Østfoldhallen; innendørs fotballbane og handelssenter øverst til høyre.

61 Hauge med teglverk 16. Juli 1947 Glomma

62 Tørkehus for teglsten

63 Området Hauge med sporene etter tegelverket Glommastien Bildet er tatt 24. juni 2001 Leirgropa Glomma

64

65

66 Tunejordet Bildet er tatt 16. juli 1947 Tunevannet øverst Riksvei 1, senere E6 følger Raryggen foran Tunevannet Tyskernes leir på Tunejordet Legg merke til Jenbanen Oppdelingen av jordbrukslandet Bekkesystemet vest for Veien mellom Tune kirke og Sannesund Fjellknattene i vest (venstre)

67 Tunejordet Bildet er tatt 16. juli 1947 Riksvei 1 Tyskernes leir Jernbanen

68 Bildet er fra 1965 Tunejordet med Guru Papp Veien Tune kirke Sannesund merket med

69 Tunejordet i 2001 Bildet er tatt 24. juni 2001 Tunevannet øverst med Tune kirke på Raryggen sønnenfor ved riksvei 118 (gamle riksvei 1 og tidligere E 6 Dagens E 6 skrår over bildet til trafikkmaskinen ved Sannesund bru. Fram til midt på 1990-tallet var jernbanen grensen mellom Sarpsborg og Tune. Merk nedbyggingen av Tunejordet og fjellknatten til venstre og jordbrukslandet mellom jernbanen og veien mellom Tune kirke og Sannesund.

70 Forstørret bilde av forrige bilde

71 Tunejordet

72 Byarealer Historisk utvikling Byutvidelser på jordbruksland og Næringsutvikling i bynære strøk

73 Samferdsel E 6 firefeltsvei i Sarpsborg (Utbygging av Rygge til sivil flyplass)

74 E 6 ved Eidetunnelen og Kalnesgropa

75 Riksvei 1 Gamle E 6 Dagens RV 118 Gamle Kongevei Riksvei 1 Kalnesgropa Dagens E 6 Riksvei 1 E 6 ved Eidetunnelen og Kalnesgropa Fra Gamle Kongevei via Riksvei 1 fra Kornsjø til Oslo og gamle E 6, i dag riksvei 118 til, dagens og morgendagens E 6

76 E 6 ved Eidetunnelen og Kalnesgropa Fra Gamle Kongevei via Riksvei 1 fra Kornsjø til Oslo og gamle E 6, i dag riksvei 108 til, dagens og morgendagens E 6

77

78

79

80

81 Forsandmoen på sørsiden av munningen av Lysefjorden Gravet ut tuftene til et stort antall hus fra både bronsealder og jernalder Rekonstruert langhus slik det kan ha sett ut, omkring 1000 år f. Kr.

82 Diverse eksempler Byvekst i Vestfold Grønn struktur i Sandefjord Lørenskog og generalplanen Oslomarka Sarpsfossen Borregaard og industrivandalisme Gretnesbekkens kulturlandskap og Norsk Leca

83

84

85

86

87 Sandefjord Områder med: Naturverdier Kulturverdier Landskapsverdier Rekreasjonsverdier Viltveier og veier for rekreasjon

88 Sandefjord Kl Kulturlandskap H Historisk anlegg S Siluetter R Romdannelse K Korridorer Av betydning for grønn visuell opplevelse og identitetsskapende betydning

89 Sandefjord Grønn struktur

90

91 Oslomarka Oslomarkas areal: 1696 km 2 Buskerud fylke Ringerike KROKSKOGEN 303 km 2 Oppland fylke Jevnaker Lunner NORDMARKA 425 km2 Nannestad Nittedal Samlet antall innbyggere 1970-tallet: : Gjerdrum Akershus fylke Lier VESTMARKA 108 km 2 Asker Oslo Bærum Lørenskog KJEKSTAD- Røyken MARKA km Markagrense Grense for Oslomarkas forskjellige deler ROMERIKS- ÅSENE 308 km 2 BÆRUMS- MARKA 68 km2 LILLO- MARKA 52 km 2 Skedsmo GJELLER- ÅSEN 11 km2 Rælingen Buskerud fylke SØR - MARKA 118 km 2 Oppegård Ski ØSTMARKA 256 km 2 Enebakk Fylkesgrense Kommunegrense Østfold fylke For hver kommune er antall innbyggere oppgitt: Øverste tall, lavest antall fra tidlig 1970-tallet, nederste tall, størtst antall er fra Akershus fylke

92

93 Vanlig vårflom kubikkmeter pr sekund

94 Flommen i kubikkmeter pr sekund (flommen i begynnelsen av juni 1995 var her av samme størrelse)

95 Vårflommen i begynnelsen av juni 1995

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106 Ved Gretnesbekken, kulturlandskapet før Leca starter materialuttak

107

108

109

110

111

112

113

114 Modell system

115

116 U-dal Vidde Dalside Flåg Skog Nigardsbrevatnet Furu Bjørk Steinbanke Grusbanker Fjellrygg Busker og gress Flyttblokk

117 U-dal Vidde Dalside Flåg Nigardsbrevatnet Furu Bjørk Steinbanke Grusbanker Fjellrygg Busker og gress Flyttblokk

118 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Luft Vann og varme Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Vann Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Jord Jordart og jordsmonn Berggrunn

119 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress Luft Vann og varme Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Vann Berggrunn Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Jord Jordart og jordsmonn

120 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress

121 U-dal Vidde Skog Flåg Furu Bjørk Steinbanke Grusbanke Busker og gress Flyttblokk Fjellrygg Flåg Hva ser vi i bildet? Naturlandskap 1. Landform Paleisk overflate; vidde U-dal Flyttblokker Brelvens delta Steinbanke Fjellrygger Grusbanker Flåg Rasmateriale 2. Vann 3. Vegetasjon Pionerfuruer Pionerbjørk Vier Gress Luft Vann og varme Landform U-dal og vidde Fjellrygg og flåg Steinbanke grusbanker Vann Berggrunn Vegetasjon Furu, bjørk og bunnvegetasjon Jord Jordart og jordsmonn

122

123

124

125

126