Feltøvelse i Østfold mai 2007 GEG Geofag i praksis. Tormod Klemsdal Institutt for Geofag. /Dokument

Transkript

1 Feltøvelse i Østfold mai 2007 GEG 2350 Geofag i praksis Tormod Klemsdal Institutt for Geofag /Dokument

2 NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser

3 NATURMILJØ - NATURFORHOLD - NATURLANDSKAP LANDFORM JORD VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser Klimatisk/hydrologisk subsystem JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser Biotisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

4 KLIMA K LI Lys Lys/skygge M AT TOPOGRAFI Flate / Skråning Temperatur Berggrunn BONITET VEGETASJON NATURMILJØ Nedbør Vann VEGETASJON Strø Dekomponenter I S K E & E D AF I S K E Berggrunnens/ Løsmassenes næringsinnhold JORD Jordart Jordsmonn Humussyre Næringsstoffer F A K T O R E R

5 NATURMILJØ Bonitet - samspill- produksjonsevne LUFT Varme Vann Lys Kortbølget innstråling Langbølget utstråling Vannhusholdning Tørre strøk VANN Fuktige strøk Nedbør P Ioneutskifting Markvann Grunnvann Surt miljø Podsoljord Syklus C: Karbon N: Nitrogen O: Oksygen CO 2 Karbondioksid Oksygen O Dødt organisk materiale Barnåler Løvblad Nærings- Stoffer/ Mineraler Jordsmonn utvikling Flyt av mineraler/ næringsstoffer Svakt basisk/ svak surt miljø Brunjord VEGETASJON Produsenter Grønne planter (Fotosyntesen) Konsumenter 1. Planteetere 2. Kjøttetere 3. Plante- og kjøttetere Nedbrytere/ Dekomponenter Mikroorganismer Sopp Bakterier Meitemark Materiale JORD VEKSTVILKÅRENE - Næringsinnholdet - Jordstrukturen - Vegetasjonen - Lysforholdene - Vann - Temperatur - Topografi P T E a = E p Vannunderskudd Vannoverskudd (avrenning) Porøsitet Kapasitet Permeabilitet Kapilaritet Fordampingstap fra mark- og grunnvann Påfylling av mark- og grunnvann T Temperatur P Nedbør Ea Aktuell fordamping (evapotranspirasjon) Ep Potensiell fordamping (evapotranspirasjon)

6 NATURMILJØ NATURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

7 LANDSKAP NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

8 LANDSKAP NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP Ruralt landskap Urbant landskap Natur- Skogbruks- Jordbruks- By- Industrilandskap landskap landskap landskap landskap Naturmiljø Skogbruk Jordbruk Spredt-/tett- By- Industribebyggelse bebyggelse bebyggelse

9 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

10 Landskapet er en informasjonsressurs Ressurs Gjessing: Noe som dekker et behov Jones: Skal ha en nytte Klemsdal: Verdi i landskapet som blir en ressurs når vi utnytter verdien Mao: være en verdi som kan utnyttes Økonomisk verdi Vitenskapelige og pedagogisk verdi Fagverdi: Geografisk, historisk, biologisk osv Emosjonell verdi Rekreasjonsverdi, opplevelsesverdi Psykologisk verdi Identitetsverdi

11 Landskapets verdier / ressurser Stimulerer oss, får oss til å reagerer slik at vi opplever noe ved/av våre omgivelser lærer noe om våre omgivelser Våre oppfattelse, persepsjon eller opplevelser av et landskap eller noe i et landskap kan være enten positivt eller negativt

12 Undervisningen om landskapet bør være Lokalbasert Aktualisert Undersøkelsesbasert Vurderingsbasert Mikkelsen 2006 Fra det kjente til det ukjente Fra det nære til det fjerne Fra det konkrete til det abstrakte Mikkelsen 2005

13

14

15

16 ØSTFOLD for kalenderår siden (Ratid) [ ] Innlandsisen Hav Land Innlandsisens brefront - Ra Raet dannet som en rygg langs brefronten Marin grense for år siden [10 700] ved iskanten i Halden - Kornsjøområdet: 190 m o.h. Tidsangivelsene er gitt i kalenderår med C 14 alder i [ ] 10 km T. Klemsdal 2006

17 Østfold for år siden [10 000] Skitrinnets morene Innlandsisen Innlandsisen Land og hav for år siden Marin grense for år siden [10 000] ved iskanten : 215 m o.h. Havnivå for år siden [10 000]: Askim - Mysen-området : 200 m o.h. Rakkestad-området : 175 m o.h. i Fredrikstad - Halden-området : 150 m o.h. Tidsangivelsene er gitt i kalenderår med C 14alder i [ ] 10 km T. Klemsdal 2006

18 Innlandsisen i Ra-tid, år før nå [ ] Innlandsisen Ishavet Løsmasser knyttet til Raet og dets nærmeste omgivelser Omskyllet materiale, grus, sand og leire, avleiret i strandsonen (litoralt materiale) under landhevningen i postglasial tid. Leire avsatt i havet i landnære områder (marint materiale) under landhevningen i postglasial tid Raets iselvsmateriale (glasifluvialt materiale) avsatt i havetfor til år siden [ ] Raets endemorenemateriale (glasialt materiale), avsatt foran breen, i havet, for til år siden [ ] Leire avsatt i havet (marint materiale) foran iskanten, for til år siden [ ] Bunnmorene (glasialt materiale) avleiret under breen, for mer enn år siden [11 000] Fjellgrunnen under, prekambriske gneiser og granitter. Østfoldgranitten, dannet for 950 millioner år siden, omgitt av eldre gneiser. Tidsangivelsene er gitt i kalenderår med C 14 alder i [ ] T.Klemsdal 2006

19 E6 Tunevannet Raet Raet Glengshølen Glomma Hafslundsøy Raet > 80 m o.h m o.h m o.h m o.h m o.h. Hovedvei Jernbane T. Klemsdal 2003 E6 Raet

20

21

22

23 1 M % 2 % 3 Oslofjorden 4 5 % 24 E 6 % 22 Tunnel % 23 I. Isegran, Fredrikstad T: Tuneheimen M: Moss F: Fredrikstad S: Sarpsborg H: Halden Sv: Svinesund % 21 Hovedvei (Riksvei) Mindre vei Jernbane 1. Jeløya 2. Reiertangen/-bukta 3. Melløs 4. Revlingen 5. Eløy 6. Rauøy 7. Hankø 8. Søndre Søster 9. Vesterøy 10. Spjærøy 11. Asmaløy 12. Akerøy % Ytre Østfold % 108 % % 13. Kirkøy 14. Søndre Sandøy 15. Skjerhalden 16. Arekilen 17. Brattestø 18. Kjøkøy, Skams klove 19 Femdal 20. Hankøysundet 21. Onsøy kirke 22. Engelsviken 23. Tomb 24. Kurefjorden 29% 49% % % 52% 53 % % T S % % % % % F % 110 I% % % 37 % % % % % % % 25. Vansjø 26. Skinnerflo 27. Isebakktjern 28. Soli Brug 29. Sølvstufoss 30. Mingevannet 31. Vestvannet 32. Tunevannet 33. Glomma 34. Isesjø 35. Tvetervannet 36. Femsjø Øra 38. Kongsten festning 39. Nes Herregård 40. Havna 41. Bevø Camping 42 Thorsø Herregård 43. Torsøkilen 44. Skjervika / Hunn 45. Stordal / Brandstorp 46. Borge kirke 47. Borge Varde 48. Gretnes /Tomta % Sv 10 km Kommunene: Moss (deler av) Rygge Råde Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Halden (deler av) 58 % 104 % Ringdals- fjorden H Iddefjorden % 60 Lokalisering av noen stedsnavn nyttige på ekskursjonen/feltøvelsen, mai 2007 i emnet GEG Stikkaåsen 50. Eide 51. Gamle kongvei 52. Vister 53. Tune kirke 54. Sarpfossen/Hafslund 55. Bjørnstadskipet 56. Rokkeveien 57. Skjebergkilen 58. Rokke kirke 59. Berg kirke 60. Fredriksten festning

24

25

26

27

28

29 m o.h Strandforskyvningen i Sarpsborgområdet Marin grense ved Halden: 190 m o.h. Søndre Østfold Ratrinnet (Halden) Borge varde (Vetatoppen) 116 m o.h. Kullås 60 m o.h. "Sarpetangen" 40 m o.h. Glomma, ovenfor Sarpfossen 21 m o.h C år før nå ( kalenderår før nå) Figuren er basert på: Sørensen 1979/Nordahl-Olsen 1990 og Olsen & Sørensen T. Klemsdal

30 Sarpesundet mellom Sarpetangen og Hafslund Havnivået 40 m høyere enn i dag or omlag 6250 år siden m T. Klemsdal 2004 Sarpetangen # Sarpesundet Hafslund #

31 Sarpesundet mellom Sarpetangen og Hafslund Havnivået 30 m høyere enn i dag or omlag 4900 år siden m T. Klemsdal 2004 Sarpetangen # Sarpesundet Hafslund #

32 Sarpesundet mellom Sarpetangen og Hafslund Havnivået 30 m høyere enn i dag or omlag 4900 år siden m T. Klemsdal 2004 Sarpetangen # Sarpesundet Hafslund #

33 "Sarpetangen" Raryggen før leirraset natten mellom 14. og 15 februar m 200 m Glomma Hafslundsøy St.Olavs Vold "Sarpetangen" # Borg - Borregård Sarp- fossen Mastehøyden Hafslund # T. Klemsdal 2003

34 Borregårdsraset Rasgropa, dannet under leirraset natten mellom 14. og 15. februar Rasskråningen m 200 m Glomma Hafslundsøy St.Olavs Vold Rasgropa Jernbanen Sarp- fossen Mastehøyden Hafslund T. Klemsdal 2003

35 Christen Jensen Christen Jensen Werner Nielsen Werner Nielsen Niels Wernersen Jens Wernersen I 1688 en danske fra Jylland, som var fogd i Solør samtidig som han var forretningsmann og drev utlånsvirksomhet. Han fikk på den måten eiendomsrett til store skogeiendommer. I Solør gjorde han seg upopulær og flyttet til Fredrikstad, og fortsatte sin virksomhet der. Ved innløsing av pant ble han eier av Borregaard i Christen Jensen døde våren 1683 hadde bare en datter, Helvig, og hun ble gift med en annen jyde Han og hans svigerfar hadde lånt Jens Bildt på Hafslund penger I 1678 ble han eier av Hafslund I 1688 arvet han Borregaard etter sin svigermor Dermed var storgårdene på hver sin side av Sarpfossen på en eier hadde 4 sønner og døde i 1696 og ved skiftet i januar 1697 fikk den eldste av sønnene, Hafslund mens den yngste av sønnene; Borregaard. skar sagene (17? stykker) på Hafslundsiden bord skar sagene (2 stykker) på Borregaardsiden 9400 bord

36 "Sarpetangen" Raryggen før leirraset natten mellom 14. og 15 februar m 200 m Sarpfossen, Sarpetangen og rasgropa fra natten mellom 14. og 15. februar 1702 Glomma Hafslundsøy Borregårdsraset Rasgropa, dannet under leirraset natten mellom 14. og 15. februar Rasskråningen m 200 m Glomma Hafslundsøy St.Olavs Vold "Sarpetangen" St.Olavs Vold # Borg - Borregård Rasgropa Jernbanen Sarp- fossen Mastehøyden Sarp- fossen Mastehøyden Hafslund # T. Klemsdal 2003 Hafslund T. Klemsdal 2003

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51 % 2 % 1 2 % % % % % 3 %% % % % 6 % % % 18 4 % 7 % % 8 10 % % 9 14 % % % 11 % 12 % % % 1516 % % 13 1% % % 20 % % % 21 31% % 30 % 29 % 18 # 32 % % 5 # # % % % ## ## ## % 2 % 23 % % 27 % % Helleristninger f.kr. Funn (bl.a. steinøkser), yngre steinalder f.kr ( år før nå) Jernbane Hovedvei Raryggen Ra-skråningen Leirraset Bygninger Bygninger, revet 1. Raet (St Mariegate over Hafslund til Dondern) 2. Raskråningen, med omskyllet materiale 3. Borgvollen (antagelig plassering) 4. Leirraset 14. februar Glomma; 6. Gamleveien 7. Tarris (Foster Terrace) 8. Mølle 9. Limnigrafen 10. Monumentet 11. Borregaard 12. Sarpsfossen 13. Utsiktsplattformen (Sarpsfossen) 14. Sarp kraftverk 15. Mølle % 2 % 24 % 25 26% Vaskerstua 17. Banevokterbolig 18. Glommastien ("Trikken" på østsiden av elva) 19. Kongehøien / Mastehøien 20. Paviliongen 21. Hafslund hovedgård 22. Hafslundparken 23. Hafslund kapell 24. Hellekiste fra yngre steinalder, 3500 f. Kr f. Kr. 25. Dondern 26. Boplass 7000 år før nå (50 m o.h.) 27. Timilsjordet 28. Gravfelt 500 f. Kr e. Kr. 29. Glomma Papp (Gamle arbeiderboliger, revet) 30. Hafslund glassverk (revet) 31. Oscar Torp minnestein 32. Smelteverket Tormod Klemsdal 2005 %

52

53 Kulturminner

54 Naturvernområder

55

56

57

58

59 Gamle Kongevei Kalnesgropa Flybilde fra 1947 Gul farge: Stikkaåsen * Dagens E6 Rød farge: Raet gård Myra * Brattåsen Veisystem 1947 med Riksvei 1 - Senere E6 Merket * * X Tømmertunnellens utløp Gamle Kongevei * *(med gul farge) X Skråning der det senere ble åpnet Materialuttak, som nå fylles igjen

60 Ves t- vannet Vestvannet Stikkaåsen Brattåsen Visterflo Visterflo Land for 9700 kalenderår siden med en landhevning på 100 m o.h. Land for 8900 kalenderår siden med en landhevning på 80 m o.h. Land for 8000 kalenderår siden med en landhevning på 60 m o.h. Land for 6400 kalenderår siden med en landhevning på 40 m o.h.

61 Brattåsen 120 m o.h. : FN 100m o.h.: 9700 FN 80 m o.h.:8900 FN 60 m o.h.: 8000 FN 40 m o.h.: 6400 FN 20 m o.h.: FN Visterflo Myra Dagens E6 Gamle Kongevei Stikkaåsen

62 16 x 6 x Rørvann 5x 4x x 15 x x x 1 3 x x 14 Kilebuvann 116 m o.h. x 13 x11 x x x9 x 17 Kilsjøen Øymarksjøen m o.h. C 14 datering av Kamskjell fra Lokalitet 5 Kilebu, 120 m o.h ± 70 eller før nå (kalenderår) x Rørvann - Kilebuvann - Kilsjøen Skjellforekomster x 10 Områder over 200 m o.h. for år siden Områder over 140 m o.h. for år siden Områder over 120 m o.h. for år siden Områder under 120 m o.h. for år siden 2 km Aremarksjøen Hovedvei Tormod Klemsdal 2007

63 Mona Mysen Lekumelva Bølju /Bølibekken Glomma Rakkestadelva

64 Bølju eller Bølibekken

65 Mona Mysen Lekumelva

66

67

68

69

70

71 R.A.M. # Årum, Nordre Borge Hav 80 m o. h. for 8900 år siden 1 km T. Klemsdal 2004

72 R.A.M. # Årum, Nordre Borge Hav 60 m o. h. for 8000 år siden 1 km T. Klemsdal 2004

73 R.A.M. # Årum, Nordre Borge Hav 40 m o. h. for 6250 år siden 1 km T. Klemsdal 2004

74

75

76 Glomma Gretnesraset, 17. april 1925 % % %% % % % % Gretnes teglverk Vei Tomta %% % % % Hus % % % % % % % % % % % %% Bekk Mindre bekk Bekkedalen ((Ravine) Gretnesbekken Riksvei 111 % Kilevold Større og mindre rasgroper Bratt skråning mot elva 500 meter Slak skråning med markert begrensning Slette T. Klemsdal 2004

77

78

79

80

81 Østfoldhallen Området mellom Riksvei 108 og Glomma Bildet er tatt 16. juli 1947 Jernbanen Fredrikstad -- Sarpsborg Merk Fjellknatter og jordbruksland Hauge med tegelverk Glomma

82 Østfoldhallen Området mellom Riksvei 108 og jernbanen Råbekken til venstre Bildet er tatt 16. juli 1947

83 Samme område, mellom jernbanen og riksvei 109, forrige bilde. Dette bildet er tatt 24.juni 2001 Merk nedbyggingen: Fjellknattene er dekket med villabebyggelse og jordbruksarealet er i ferd med å bygges ned med handelsbedrifter. Østfoldhallen; innendørs fotballbane og handelssenter øverst til høyre.

84 Hauge med teglverk 16. Juli 1947 Glomma

85 Tørkehus for teglsten

86 Området Hauge med sporene etter tegelverket Glommastien Bildet er tatt 24. juni 2001 Leirgropa Glomma

87 Tunejordet Bildet er tatt 16. juli 1947 Tunevannet øverst Riksvei 1, senere E6 følger Raryggen foran Tunevannet Tyskernes leir på Tunejordet Legg merke til Jenbanen Oppdelingen av jordbrukslandet Bekkesystemet vest for Veien mellom Tune kirke og Sannesund Fjellknattene i vest (venstre)

88 Bildet er fra 1965 Tunejordet med Guru Papp, senere Stopp Veien Tune kirke Sannesund merket med

89 Tunejordet i 2001 Bildet er tatt 24. juni 2001 Tunevannet øverst med Tune kirke på Raryggen sønnenfor ved riksvei 118 (gamle riksvei 1 og tidligere E 6 Dagens E 6 skrår over bildet til trafikkmaskinen ved Sannesund bru. Fram til midt på 1990-tallet var jernbanen grensen mellom Sarpsborg og Tune. Merk nedbyggingen av Tunejordet og fjellknatten til venstre og jordbrukslandet mellom jernbanen og veien mellom Tune kirke og Sannesund.

90 Forstørret bilde av forrige bilde Tunevannet X Tunheimen

91 Tunejordet Tunevannet Tunheimen X Stopp E 6 Obs Jernbanen