Utviklingen av landformene og veisystemet i og omkring Kalnesgropa

Transkript

1 Utviklingen av landformene og veisystemet i og omkring Kalnesgropa Kalnesgropa og E 6 i 1965 Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo 2008

2 2

3 Utviklingen av landformene og veisystemet i og omkring Kalnesgropa med Appendiks: Pollenanalytiske undersøkelser av en myr ved Eide i Sarpsborg. Utført av Helge Irgens Høeg Rapporten er, med bidrag fra, laget for: Statens Vegvesen, E 6 utbyggingen i Sarpsborg, Fylkesmannens miljøavdeling, Østfold Sarpsborg kommune Rapporten er lagt inn på: Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo

4 4

5 Utviklingen av landformene og veisystemet i og omkring Kalnesgropa Tormod Klemsdal Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Nå som E 6 i november 2008 åpnes med fire felt gjennom Sarpsborg kommune, er det interessant å se nærmere på utviklingen fra den gamle riksvei 1 til dagens E 6 (Fig. 1) og utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa (Fig. 2, 3 og 4). Går vi langt tilbake i tid, til Bronsealderen for 3000 år siden, forteller båtene i helleristningene at sjøen var den store kommuniksjonsåren. Helleristningene i Skjeberg med båtene i Solbergog Hornesfeltet viser sammen med Bjørnstadskipet at Skjebergkilen, (Fig. 1) var en innfallsport til Sarpsborgområdet. Fra Skjebergkilen var det kort vei opp på Raet sør for Isesjø. På samme måte har Glomma vært en innfallsport til Borg. Fra Bodene var veien kort opp på Raryggen og fra Sandesund kom de opp på Raet ved dagens Tune kirke. Fra Glomma kunne man også seile på Visterflo til Eidet. Her var det kort vei over Raet, til Isnesfjorden, Vestvannet, Mingevannet og Glomma. Over eidet mellom Visterflo og Isnesfjorden kunne båtene muligens dras over land, Fig. 3, på samme måte som man kanskje kunne dra båtene fra Sandesund gjennom dagens Torsbekkdal til Glengshølen, før man kunne seile videre på Glomma til bygdene i indre Østfold. Etter hvert utviklet Raryggen seg til en ridevei gjennom Sarpsborgdistriktet. Menneskene slo seg til der Raryggen hadde lettdrevet sandjord som for eksempel ved Sandbakken eller Oppstad Vister. Det var også lett å ta seg fram i den åpne løvskogen på Raryggen. Grana fikk først rotfeste i Østfold for om lag 1400 år siden. Rideveien utviklet seg og ble etter hvert til den Gamle Kongeveien sørfra mot bygdene rundt indre Oslofjord og landet innenfor. Krysningspunktet mellom de to kommuniksjonsårene ga grunnlaget for bosetning i Sandesund og Gleng og en senere utvikling av de to bydelene. Etter hvert som Sarpsfossen fikk en positiv betydning som energikilde til møller og sagbruk, vokste Gamlebyen opp rundt Sarpsfossen. Mellom disse tre bydelene vokste så Sarpsborg opp (Fig 3). Den Gamle Kongeveien utviklet seg fra ridevei til vei for hest og vogn. Senere, da bilen tok over, kom Riksvei 1 til noen steder å følge den Gamle Kongeveien, andre steder til å følge Raryggen. Riksvei 1 utviklet seg og ble i 1962 til E 6, (Aurlien 1999, 2003). Gjennom Sarpsborg og over Sarpebrua utgjorde veisystemet en flaskehals for trafikken. I 1978 kom Sandesundbrua og dagens trasé for en to-felts E 6 ble åpnet. Denne to-felts E 6 åpnes nå til en 4-felts vei gjennom Sarpsborg. Veisystemet i Kalnesgropa utviklet seg fra Riksvei 1 til E 6, Fig. 2. I 1950 da undertegnede var 13 år og gikk i 7. klasse på Kirkegaten, syklet lærer Alf Preus en søndag Riksvei 1 med noen av guttene han var klasseforstander for, til Kalnesgropa for å lære dem å bruke kart og kompass. Hvordan så det ut ved Kalnesgropa på den tiden? Rektangelkartet Sarpsborg, 10 C utgitt i 1905, revidert i marken i 1932, Fig. 3, og et flyfoto fra 1947, Fig 4, viser skogen omkring Kalnesgropa der Riksvei 1 gjør en stor sving rundt sandtaket som da ikke var særlig stort. Midt i svingen gikk en sidevei ned en bakke og bort til Ramoenfurua, i Fig. 4, der Tunnelarbeidernes forening ble stiftet 10. august Figur 2, 3 og 4 viser hvorledes Riksvei 1 gikk fra Kalnessletta i slake svinger opp til Kalnesgropa, rundt denne 5

6 Raet Sol Vi Ka Ra Ei If Ve Tu Gh Hovedveiene gjennom Sarpsborg Riksvei 1 E 6 tunnel E 6 Gl To Sa Bo BG Ises Ka Kalnesgropa So Solberg Ho Hornes Sk Skjebergkilen Gl Glomma Vi Visterflo Ei Eidet Ra Raet gård If Isnesfjorden Ve Vestvannet Sa Sandesund Bo Bodene B Borg Gh Glengshølen Sb Sandbakken G Gamlebyen Sol Solli Ises Isesjø Tk Tosekilen To Torsbekkdalen Tu Tunevannet Tv Tvetervannet 5 km Tk So Ho Sb Sk Raet Tv Fig. 1. Raryggen, E 6 og riksvei 1 gjennom Sarpsborg. og ned mot Eidet kafé før gjennomskjæringen av Kalnesgropa kom og Kalnesgropa kunne utvide seg vestover. Ved gjennomskjæringen av Kalnesgropa i 1962 ble Riksvei 1 erstattet med en ny E 6. Dette ble første fase i E 6 utviklingen gjennom Kalnesgropa. Den nye E 6 ble fra Kalnessletta liggende nord for Riksvei 1, for så å gå i en slak bue gjennom Kalnesgropa til krysset med Gamle Kongevei der den igjen fulgte Riksvei 1. Andre fase i E 6 utbyggingen kom ved at tunnelen fra Kalnesgropa til Børstadbakken ble tatt i bruk Samtidig var det et behov for en lokalvei og avlastningsvei. Denne ble lagt parallelt med E 6 nord for denne fra innkjøringen til Kalnes til Kalnesgropa der den krysset E 6 over tunnelen som i dag har navnet Galten og videre i den frigjorte traseen til E 6. Dette ble Riksvei 118. Den tredje fasen av E 6 åpnes 4. november 2008 med 6

7 r Den gamle Kongeveien Riksvei 1 fram til 1950-årene Første E 6 gjennom Kalnesgropa, i dag lokalvei, Riksvei 118 Andre E 6 gjennom Kalnesgropa med den første tunnelen Utvidelse av andre E 6 til 4-felts vei 2008 med separate tunneler Mindre veier Rv 118 Myrprøve for pollenanalyse Riksvei 1 Veihistorie ved Kalnesgropa Flyfoto: med tillatelse fra Terratec Mot Sarpsborg Riksvei 1 Brattåsen Furua% r Riksvei 1 Gamle Kongevei % Raet gård Gamle Kongevei Tunnelene Mot Oslo Kalnesgropa 1947 Kalnesgropa 1960-tallet Fig. 2. Veisystemet rundt Kalnesgropa. Se også Fig. 31. utvidelsen og innvielse av E 6 til en 4-felts motorvei. Som ansatt ved Geografisk institutt, Universitetet i Oslo, brukte jeg Kalnesgropa og området omkring som demonstrasjonsområdet i vel 20 år fra Her har jeg fortalt studentene om Raet og utformingen av landformene som ble dannet av ramaterialet i Sundet fra Visterflo til Isnesfjorden mellom Stikkaåsen og Brattåsen fra for år siden og fram til i dag, Fig. 5. For år siden lå innlandsisen over Norge og sørover i Europa til Nord- Tyskland. Da var breen over Østfold vel et par tusen meter tykk. Ismengden presset landet ned. Med klimaendringer begynte breen å smelte og brefronten forflyttet seg nordover. Avsmeltingen stoppet opp i kortere perioder slik at brefronten ble liggende rolig lenge på et sted. Da ble det lagt igjen og skjøvet sammen materiale langs brefronten som en endemorene, en rygg av morenemateriale. Under isen ble det lagt igjen et mer eller mindre tykt lag av morenemateriale. Morenemateriale er en usortert blanding av store steiner, grus, sand og leire. I Ytre Østfold ble morenematerialet lagt igjen på havbunnen fordi landet var presset ned. Innlandsisens første stans i Østfold var ytterst på Spjærøy og Kirkøy, Fig. 6. Dette ble Hvalerraet. Da dette materiale kom i brenningssonen ble rullesteinene langs sørsiden av Spjærøy og ved Brattestø på Asmaløy vasket fram og rundet av brenningene. På Kirkøy ble det liggende igjen mye sand som i dag er 7

8 1k Drageid Fig. 3. Utsnitt av Rektangelkartet Sarpsborg, utgitt i 1905, revidert i Her finner vi Stikkaåsen, Brattåsen, gården Raet og Riksvei 1 med den krappe svingen rundt Kalnesgropa (se Riksvei 1 i Fig 2 og Fig. 4). Muligens drageid 1km 8

9 250 m Kalnesgropa N < Rv 1 Rv 1 K B F F Furu M "Myra" G.K. R Raet gård B Brattåsen K Kalnesgropa Rv 1 Riksvei 1 G.K. Gamle Kongevei M R Rv 1 G.K. Fig. 4. Flyfoto av Kalnesgropa fra 10. juli Med tillatelse fra Terratec. Storesand og Ørekroken. Hvalerraet ble dannet for kalenderår før nå.. Neste store stans og oppbyggingen av en markert endemorene skjedde for kalenderår siden da Raet gjennom Østfold ble dannet, Fig 6. Brefronten lå da fra Moss gjennom Sarpsborg til Tistedalen og inn i Sverige. I Sarpsborg ligger Raet, Fig. 1, foran Isebakktjern i nordvest, over Stikkaåsen uten noen markert ryggform til Brattåsen. Mellom Stikkaåsen og Brattåsen ligger i dag gården Raet, Fig. 3 og Fig. 4 og 31, og restene etter Kalnesgropa. Fra Brattåsen til Grålum følger Raet høydedraget der Gamle Kongevei går i dag. Raet fortsetter foran Tunevannet til sentrum av Sarpsborg der gågata følger toppen av Raryggen. Glomma krysses ved Sarpsfossen før Raet fortsetter fra Hafslund hovedgård over Dundern med Borgen Folkepark, Borgenhaugen og Klavestadhaugen til Sandbakken og videre østover, sør for Isesjø, Tvetervannet og Ysterødmosan til Sølekleiv i sørøst. Mellom Stikkaåsen og Brattåsen skjøv breen sammen mye morenemateriale som dekket det mest av området mellom Visterflo og Isnesfjorden, Fig 7. Morenematerialet er dekket av et mer eller mindre tykt dekke av breelvsmateriale. Breelver, smeltevannselver, på, i og under breen førte mye sand og grus med seg fram til brefronten. Der ble materialet sortert ut i lag med sand som vekslet med lag av stein og grus, Fig Fig. 4 og Fig. 31 viser 9

10 Fig. 5. Sundet mellom Stikkaåsen til venstre og Brattåsen til høyre. Mellom disse avgrenser Hasselligropa flaten fra Kalnesgropa ned mot tømmeranlegget ved Eid og Visterflo. Foto T. Klemsdal, sammen med Fig viser utviklingen av Kalnesgropa over tid. Breelvsmaterialet ble senere dekket av et 1 til 2 m mektig lag av sand og grus som bølgene vasket ut og la igjen som strandmateriale. Nærmest Visterflo og Isnesfjorden ble leire avsatt i havet. På grunn av at isen hadde presset landet ned, lå havet inn til brefronten ved Raet. I tiden fra Raet ble dannet til i dag har landet hevet seg 180 m i forhold til dagens hav. Langs isfronten la breen igjen store steinblokker, grus og sand i havet og bygde opp Raryggen, mens leira ble ført ut i havet og avsatt der. Et par hundre år etter at Raet var dannet lå brefronten ved Mona ved Mysen og de laveste delene av Rakkestad, Skiptvet og Eidsberg var dekket av havet, men da begynte landet for alvor å heve seg. I Sarpsborg kom åsene i nord, rundt Kjerringåsen og i øst Høgnipen og åsene i Skjebergmarka, først opp over havet. Fig. 8 viser en strandforskyvningskurve for Sarpsborgområdet som forteller at landet har hevet seg 120 m de siste årene. Ved Kalnesgropa førte landhevningen til at det ble dannet en øy; Stikkaåsen, mellom dagens Vestvannet og Ågårdselva, og et lite skjær som var starten på dagens Brattås, Fig 8 og Fig. 15. Landhevningen førte til at stranden for kalenderår siden lå 100 m over dagens havnivå. Brattåsen var blitt en større øy og det ble dannet et Sund mellom Stikkaåsen og Brattåsen, Fig 5, Fig. 15 og Fig. 16. For til 9000 år siden da Brattåsen var i ferd med å komme opp av havet, var det åpent hav mot sørvest, Fig. 29. Bølgene fra stormene i Nordsjøen, inn gjennom Skagerrak, bearbeidet bunnen ned til meters dyp langs vestsiden av Brattåsen. Sand og grus ble flyttet nordover i strandsonen i Sundet. Mot nordøst og øst var det også åpent hav som ga bølgene fra øst og nordøst muligheter til å bearbeide løsmassene i strandsonen. Etter hvert som landhevingen fortsatte, flyttet strandsonen seg samtidig som brenningene og bølgene bearbeidet løsmassene i strandsonen på Brattåsens østside. Bunnmorenen og Ramorenen ble angrepet slik at finmateriale som silt og leire ble skyllet ut i havet mens sand og grus ble flyttet opp og ned på tvers av og på langs i strandsonen. Sand og grus ble avleiret i forskjellige lag i strandsonen samtidig som ny sand og grus ble angrepet og forflyttet i strandsonen. For 9800 kalenderår siden med et hav med en strand som i dag er 90 m o.h., var sundet mellom Visterflo og Isnesfjorden blitt smalere og mer langstrakt, 10

11 Ib Vi St I r B Ve T Isavsmeltningen i Ytre Østfold r Kalnesgropa G Sf H Is DBh Kh Sa Tv Y Sø E 6 Hovedvei Jernbane S A K Ra med omskyllet materiale kalenderår før nå C BP Ytre ra med omskyllet materiale kalenderår før nå C BP Hvalerra med omskyllet materiale kalenderår før nå C BP Fig. 6. Kart over brerandtrinnene i Ytre Østfold. (Etter Olsen, L og Sørensen, E ) A: Asmaløy, B: Brattåsen, Bh: Borgenhaugen, D: Dundern, G: Greåker, H: Hafslund, Ib: Isebakktjern, Is: Isesjø, I: Isnesfjorden, K: Kirkøy, Kl: Klavestadhaugen, Sa: Sandbakken, Sf: Sarpsfossen, S: Spjærøy, St: Stikkaåsen, Sø: Sølekleiv, T: Tunevannet, Tv. Tvetervannet, Ve: Vestvannet, Vi: Visterflo, Y: Ysterød 11

12 Profil fra Isnesfjorden via Kalnesgropa til Visterflo m o.h. m o.h. 80 Isnesfjorden Visterflo c b d a m Nordøst Morenerygger: a, b, c, d, Sørvest Morenemateriale, avsatt og skjøvet sammen av breen ved brefronten: Raet Iselvsmateriale Sand,skyllet sammen i strandsonen Leire, avsatt i havet Berggrunnen Fig. 7. Profil fra Visterflo til Isnesfjorden med de forskjellig løsmassene: jordartene tegnet inn. m o.h Strandforskyvningen i Sarpsborgområdet Marin grense ved Halden: 190 m o.h. Søndre Østfold Ratrinnet (Halden) Stikkaåsen 149 m o.h FN Brattåsen 120 m o.h FN 100 Kalnesgropa 75 o.h FN "Myra" 65 m o.h FN 50 Kullås 60 m o.h FN "Sarpetangen" 40 m o.h FN Glomma ovenfor Sarpfossen 21 m o.h FN C år før nå kalenderår før nå Eksempel på tidsangivelse: 3500 FN betyr 3500 kalenderår før nå (FN) Kalnesgropa 75 m o.h.: 9200 FN betyr 9200 kalenderår før nå Figuren er basert på: Sørensen 1979/Nordahl-Olsen 1990 og Olsen & Sørensen T. Klemsdal 2008 Fig. 8. Strandforskyvningskurve for Sarpsborgområdet med angivelser for: Stikkaåsen; 149 m o.h./ år før nå, Brattåsen; 120 m o.h./ år før nå Kalnesgropa; 75 m o.h./9200 år før nå og Myra; 65 m o.h./8500 år før nå. 12

13 Fig. 9. Kalnesgropa Legg merke til E 6 og mektigheten på grus og sandmassene. Studenter er fra Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: T. Klemsdal, Fig. 10. Snitt i nordsiden av Kalnesgropa med breelvsmateriale som er dekket av et lag av sand, grus og stein som bølgene har lagt igjen. Foto: T. Klemsdal, Fig. 11. Snitt i nordsiden av Kalnesgropa, øst for Fig. 10. Vannet forteller om tette morenemasser under breelvsmateriale. Foto: T. Klemsdal,

14 . Fig. 12. Snitt nordvest i Kalnesgropa med breelvsmateriale som er dekket av strandsand på toppen. Foto: T. Klemsdal, Fig. 13. Vestenden av Kalnesgropa, Mektigheten på breelvsmateriale er mindre her enn nærmere Brattåsen, Fig. 9, Fig. 10 og Fig. 11. Flaten i grustaket er bestemt av morenematerialet under, se Fig.7. Foto: T. Klemsdal Fig. 14. Vestenden av Kalnesgropa nær Ramoenfurua (til venstre for hustaket). Mektigheten av breelvsmaterialet mindre og på bildet er strandmaterialet skjøvet bort. Foto: T. Klemsdal,

15 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for kalenderår siden med en strandlinje 120 m over dagens havnivå Fig. 15. Området omkring Kalnesgropa for kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 120 m over dagens havnivå. 15

16 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for kalenderår siden med en strandlinje 100 m over dagens havnivå Fig. 16. Området omkring Kalnesgropa for kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 100 m over dagens havnivå.. 16

17 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for 9860 kalenderår siden med en strandlinje 90 m over dagens havnivå Fig. 17. Området omkring Kalnesgropa for 9860 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 90 m over dagens havnivå. Starten på strandtangen kan sees på nordspissen av Brattåsen. 17

18 Området omkring Kalnesgropa mellom Visterflo og Isnesfjorden mellom Stikkaåsen og Brattåsen kalenderår før nå: 120 m o.h. Kalnesgropa %U Brattåsen Myra Dagens E6 Raet gård Gamle Kongevei Stikkaåsen Ra-tid kalenderår før nå (FN) MG: 190 m o.h. %U Gamle riksvei m o.h. : FN 100m o.h.: FN 80 m o.h.:9500 FN 60 m o.h.: 8200 FN 40 m o.h.: 6500 FN 20 m o.h.: 3500 FN Visterflo Hasselligropa (Eidet) Fig. 18. Blokkdiagram som viser stranden for år siden med en strand som i dag er hevet til 120m over dagens strandlinje. Bare det trigonometriske punktet på Brattåsen ville vært over havet for år siden. Fig. 19. Blokkdiagram som viser stranden for år siden med en strand som i dag er hevet til 100 m over dagens strandlinje. Brattåsen er blitt en øy. 18

19 Fig.20. En av de mange moreneblokkene på Stikkaåsen. Foto: T. Klemsdal, Fig. 21. Brattåsens trigonometriske punkt, 120 m o.h. med fjellflate som bølgene har vasket fri for løsmasser. Skrinn furuskog med spredt lyngvegetasjon. Foto: T. Klemsdal, Fig. 22. Blokk- og steinstrand mellom toppen av Brattåsen og Kalnesgropa. Jorddekket under steinene gir rotfeste for trær og bunnnvegetasjon er preget av lyng, gress og urter. Foto: T. Klemsdal,

20 Fig. 23. Steinstrand nordvest for toppen av Brattåsen Foto: T. Klemsdal, Fig. 17. Stikkaåsen var blitt større og Brattåsen mer langstrakt med en landtunge mot Grålum, som fortsatt lå dekket av havet. På Stikkaåsen ble det liggende igjen store steinblokker, Fig. 20 samtidig som sand og grus ble skyllet ned i grunne senkninger på åsen. Senkningene med sand og grus ga senere grunnlag for treningsbane ved ridesenteret, eller sandtak som i dag er fylt igjen med søppel. På Brattåsen ble sand og grus skyllet ut i sjøen samtidig som bølgene flyttet materialet nordover i sundet. På toppen av Brattåsen, ved det trigonometriske punktet, er det barspylt berg og lite løsmasser, Fig. 21. Skråningen på vestsiden av Brattåsen forteller imidlertid om en steinstrand med store steiner, godt rundet av bølgenes arbeid, Fig. 22 og Fig 23. På østsiden av Brattåsen tok bølgene fra nordøst tak i i bunnmorenen og Ramorenen slik at sand og grus ble fraktet mot sør og lagt igjen bak Raet som var i ferd med å komme opp av havet. Bølgene fra øst fraktet sanden nordover langs østsiden mot nordspissen av Brattåsen. Der strømmen fra sørøst langs stranden på nordøstsiden av Brattåsen og strømmen fra sør i Sundet møttes på nordspissen av Brattåsen ble det etter hvert avsatt store mengder sand og grus. Den første avleiring viser seg på kartet i Fig 17 ved at avstanden mellom 95m o.h. og 90 m o.h. er blitt 100 m på nordspissen av åsen, for ca kalenderår siden. Strandtangen som bygges ut har en mektig kjerne av breelvsmateriale, Fig For 9500 kalenderår før nå, ligger stranden ved det som i dag er 80 m o.h. Fig. 24 og Fig 27 viser hvorledes strandtangen med en kjerne av breelvsmateriale, har vokst nord- og nordvestover. Bredden på denne store strandtangen var på den tiden 170 m, mens lengden av strandtangen var 320 m. Sanden, som har bygget opp strandtangen, har brenningene og bølgene hentet fra breelvsmaterialet og fra både øst- og vestsiden av Brattåsen Langs østsiden av Brattåsen er det utviklet mindre strandtanger foruten en smal strandtange der Ramorenen dreier sørøstover. I Sundet langs vestsiden av Brattåsen er det også bygget ut tre mindre strandtanger foruten den stor strandtangen. Strandtangen i sundet fortsatte å vokse under den videre landhevningen og er for 9200 kalenderår siden blitt 410 m lang. Etter den tid har landet hevet seg 75 m, Fig. 25. Sundet mellom strandtangen og Stikkaåsen er 270 m bredt og antakelig bare 3-4 meter dypt. Brenningene og bølgene jevnet til sanden som ble tilført, til en jevn flate i det grunne sundet. Strømmene langs stranden på østog vestsiden av Brattåsen var i ferd med å minke i styrke, idet landhevningen hadde gjort at området på nordsiden av Raet var blitt fylt opp av øyer, Fig. 29. På sørvestsiden av Raet hadde Fredrik- 20

21 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for 9500 kalenderår siden med en strandlinje 80 m over dagens havnivå Fig. 24. Området omkring Kalnesgropa for 9500 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 80 m over dagens havnivå. Strandtangen er ferd med å vokse ut fra Brattåsen. 21

22 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for 9200 kalenderår siden med en strandlinje 75 m over dagens havnivå Fig. 25. Området omkring Kalnesgropa for 9200 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 75 m over dagens havnivå. Strandtangen blir stadig lenger og bredere nordnordvestover fra Brattåsen. 22

23 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for 8950 kalenderår siden med en strandlinje 70 m over dagens havnivå Fig. 26. Området omkring Kalnesgropa for 8950 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 70 m over dagens havnivå. Sundet mellom Stikkaåsen og Brattåsen er blitt tørt land ved at strandtangen har fått kontakt med stranden på østsiden av Stikkaåsen. 23

24 Området omkring Kalnesgropa mellom Visterflo og Isnesfjorden mellom Stikkaåsen og Brattåsen 9500 kalenderår før nå: 80 m o.h. Kalnesgropa %U Brattåsen Myra Dagens E6 Raet gård Gamle Kongevei Stikkaåsen Ra-tid kalenderår før nå (FN) MG: 190 m o.h. %U Gamle riksvei m o.h. : FN 100m o.h.: FN 80 m o.h.:9500 FN 60 m o.h.: 8200 FN 40 m o.h.: 6500 FN 20 m o.h.: 3500 FN Visterflo Hasselligropa (Eidet) Fig. 27. Blokkdiagram som viser stranden for 9500 år siden med en strand som i dag er 80 m over dagens havnivå. Brattåsen er blitt en øy og strandtangen bygger seg utover i sundet fra nordspissen på Brattåsen. Området omkring Kalnesgropa Ra-tid kalenderår før nå (FN) MG: 190 m o.h. mellom Visterflo og Isnesfjorden mellom Stikkaåsen og Brattåsen 8950 kalenderår før nå: 70 m o.h. Brattåsen 120 m o.h. : FN 100m o.h.: FN 80 m o.h.:9500 FN %U 60 m o.h.: 8200 FN 40 m o.h.: 6500 FN Kalnesgropa Myra Dagens E6 Raet gård Gamle Kongevei Stikkaåsen %U Gamle riksvei 1 20 m o.h.: 3500 FN Visterflo Hasselligropa (Eidet) Fig. 28. Blokkdiagram som viser stranden for 8950 år siden med en strand som i dag er hevet til 70 m over dagens strandlinje. Brattåsen er blitt landfast med Stikkaåsen. 24

25 "Sundet" med Kalnesgropa Østfoldkysten for 8950 kalenderår siden og med en kystlinje som er hevet 70 m i forhold til dagens havnivå. Fig. 29. Østfoldkysten for 8950 kalenderår siden med en strandlinje som senere er hevet til 70 m over dagens havnivå. Legg merke til Stikkaåsen og Brattåsen ved Sundet ved Kalnesgropa. Kartet er hentet fra: Østfolds historie. Bind 1. av Pedersen, E.A., Stylegar, F.-A. og Norseng, P.G stadmarka (Rolvsøy på Fig. 29) kommet opp over havnivå. Bølgene fikk dermed mindre havområde å bygge seg opp på. De fikk heller ikke den samme kraften som tidligere. Høydekurven 70 m over dagens havnivå illustrerer stranden for havnivået for 8950 kalenderår siden. Da hadde landhevningen gjort at strandtangen ut fra Brattåsen møtte en mindre strandtange fra Stikkaåsen, Fig. 26, og sundet ble lukket med en større flate. Passhøyden på denne flaten mellom Visterflo i sørvest og Isnesfjorden i nord lå på ca m o.h. før Kalnesgropa ble utvidet mot Stikkaåsen (Fig. 31). Det er sand, grus og stein som iselvene og bølgene la igjen i strandtangen ut fra Brattåsen og utover sandflaten i Sundet som utgjorde en ressurs. Flybildet, Fig. 4, viser hvorledes sandtaket i Kalnesgropa startet nær opp til Brattåsen. Et økonomisk kart (1:5000), Fig. 30, fra tidlig 1960-tallet forteller at bakveggen i sandtaket begynte vel 90 m o.h. og at høydekurven for 80 m o.h. gikk like utenfor sandgropa. Kartet antyder også at bunnen i sandtaket lå på et par og seksti m o.h. Bunnen av 25

26 70 m 75 m Gamle riksvei 1 70 m Kalnesgropa fra økonomisk kart ca m Ekvidistanse 5 m Rv. 108 (Gamle E 6) Gamle Kongevei Myra Stikkaåsen # Brattåsen 120 m 50 m Hasselligropene (Eidet) 100 m Gamle Kongevei 5 m Profillinje Fig. 4 Fig. 30. Området omkring Kalnesgropa hentet fra økonomisk kart, 1:5000 med 5 m ekvidistanse. Kartet er laget omkring

27 r Den gamle Kongeveien Riksvei 1 fram til 1950-årene Første E 6 gjennom Kalnesgropa, i dag lokalvei, Riksvei 118 Andre E 6 gjennom Kalnesgropa med den første tunnelen Utvidelse av andre E 6 til 4-felts vei 2008 med separate tunneler Mindre veier Rv 118 Myrprøve for pollenanalyse Riksvei 1 Veihistorie ved Kalnesgropa Flyfoto: med tillatelse fra Terratec Mot Sarpsborg Riksvei 1 Brattåsen Furua% r Riksvei 1 Gamle Kongevei % Raet gård Gamle Kongevei Tunnelene Mot Oslo Kalnesgropa 1947 Kalnesgropa 1960-tallet Fig. 31. Flyfotoet fra viser utbredelsen av Kalnesgropa og veisystemet. sandtaket ble styrt av at der kom man ned på Ramorenen under, usortert materiale med en blanding av stein, sand og leire. Utvidelsen av sandgropa mot Stikkaåsen tok til da E 6 ble lagt gjennom sandtaket. Mektigheten på løsmassene i sandtaket nærmest Brattåsen var ca 25 m mens lenger nordvest ble mektigheten mellom 15 og 20 m. Helt i vestenden av Kalnesgropa var mektigheten på sand- og grusressursene omkring meter, Fig. 14. Flybildet, Fig. 31, viser den totale utbredelsen av Kalnesgropa og veisystemet med E 6 og Riksvei 118 gjennom Kalnesgropa omkring Fig. 26 viser at bølgene er i ferd med å bygge ut en mindre strandtange på vestsiden av Brattåsen. En annen strandtange er i ferd med å dannes langs Stikkaåsen der Gamle Kongevei og Raet gård ligger i dag. Strandtangene avgrenser en bukt som blir til en grunn senkning bak strandtangene da landet fortsatte å heve seg. Det er i denne senkningen at Myra dannes. Fig. 32 og Fig. 33 viser flaten som kom opp over havnivå for 8500 kalenderår siden med en strandlinje som i dag ligger 65 m o.h. På nordsiden av denne flaten ligger det en rygg ut fra Stikkaåsen, Fig 32. Ryggen har store steiner, moreneblokker i overflaten. Moreneblokkene viser at ryggen er en morenerygg i Raet, Fig. 7. Øst for Brattåsen er en mindre strandtange i ferd med å dannes, men utviklingen stanses av en fjellrygg som utvikler seg 27

28 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for 8500 kalenderår siden med en strandlinje 65 m over dagens havnivå Fig. 32. Området omkring Kalnesgropa for 8500 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 65 m over dagens havnivå. Det er på denne tiden at flaten er blitt tørt land og utviklingen av myra startet. 28

29 Området omkring Kalnesgropa mellom Visterflo og Isnesfjorden mellom Stikkaåsen og Brattåsen 8200 kalenderår før nå: 60 m o.h. Kalnesgropa %U Brattåsen Myra Dagens E6 Raet gård Gamle Kongevei Stikkaåsen Ra-tid kalenderår før nå (FN) MG: 190 m o.h. %U Gamle riksvei m o.h. : FN 100m o.h.: FN 80 m o.h.:9500 FN 60 m o.h.: 8200 FN 40 m o.h.: 6500 FN 20 m o.h.: 3500 FN Visterflo Hasselligropa (Eidet) Fig. 33. Blokkdiagram som viser stranden for 8200 år siden med en strand som i dag er hevet til 60 m over dagens strandlinje. Myrflaten er kommet opp av havet mellom den store strandtangen og flere mindre strandtanger. Området omkring Kalnesgropa Ra-tid kalenderår før nå (FN) MG: 190 m o.h. mellom Visterflo og Isnesfjorden mellom Stikkaåsen og Brattåsen 6500 kalenderår før nå: 40 m o.h. Brattåsen 120 m o.h. : FN 100m o.h.: FN 80 m o.h.:9500 FN %U 60 m o.h.: 8200 FN 40 m o.h.: 6500 FN Kalnesgropa Myra Dagens E6 Raet gård Gamle Kongevei Stikkaåsen %U Gamle riksvei 1 20 m o.h.: 3500 FN Visterflo Hasselligropa (Eidet) Fig. 34. Blokkdiagram som viser stranden for 6500 år siden med en strand som I dag er hevet til 40 m over dagens strandlinje. Den bratte skråningen i fronten av ramaterialet, Fig. 7, Fig. 41, Fig. 42 og Fig. 43, er i ferd med å komme opp av havet og sand skylles ned i havet. 29

30 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for 7630 kalenderår siden med en strandlinje 50 m over dagens havnivå Fig. 35. Området omkring Kalnesgropa for 7630 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 50 m over dagens havnivå. Toppflaten av Raets morenematerialet, Fig. 7, er kommet opp av havet. 30

31 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Hav for 4400 kalenderår siden med en strandlinje 25 m over dagens havnivå Fig. 36. Området omkring Kalnesgropa for 4400 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 25 m over dagens havnivå. Den bratte skråningen, fronten av Raets morenemateriale, Fig. 7, Fig. 34, Fig. 41, Fig. 42 og Fig. 42, er kommet opp av havet. 31

32 < N Over Høydelagsmodell for området omkring Kalnesgropa # "Myra" Brattåsen E 6 Kalnessletta Stikkaåsen Isnesfjorden Rkv 118 Visterflo Eid # Passpunktet i "Sundet", 71 m o.h m Gamle Kongevei Dagens situasjon Fig. 37. Høydelagskart for området omkring Kalnesgropa i dag, fra Visterflo til Isnesfjorden, Fra Stikkaåsen til Brattåsen. 32

33 Fig. 38. Hasselligropene i 1965 med Eidet kafé i forgrunn. Det er et leirlag i gropa til venstre som regnvann har ført nedover skråningen slik at det ser tykker ut enn det er. Foto: T. Klemsdal, Fig. 39. Toppen av Hasselligropa til venstre på Fig. 5. Topplaget med skrålag er sand som er avleiret av bølgene på stranden etter som landet steg. Rennene på toppen er muligens spor etter at menneskene har dradd båter over her til Isnesfjorden, da kystlinje lå mellom 45 og 50 m for kalenderår siden, Fig. 35. Foto: T. Klemsdal, Fig. 40. Hasselligropa med blanding av morene og leirlag og skrålagene i et delta til høyre. Disse skrålagene var antagelig sammen med strandsand utgangspunktet for sandtaket. Foto: T. Klemsdal,

34 Fig. 41. Hasselligropa med Raets morenemateriale og vasket morene. Topplaget med strandsand er fjernet. Foto: T. Klemsdal, Fig. 42. Oversiktsbilde av Hasselligropa idet Sarpsborg kommune har begynt å redusere skråningen. Foto: T. Klemsdal, Fig. 43. Hasselligropa og Visterflo fra sørøstenden av Stikkaåsen. Foto: T. Klemsdal,

35 nordover ved landhevningen. Sørøst for Brattåsen danner bølgene fra nord en sandstrand langs nordsiden av Raet. Den videre landhevning gir en flate, Fig. 23 og 24, fra 65 til 50 m o.h. fram til for 7630 kalenderår siden. Denne flaten er antagelig betinget av Ramorenen. Da breen lå fram til Sundet mellom Stikkaåsen og Brattåsen fraktet breen og smeltevann materiale; store blokker, stein, sand og leire fram til brefronten der materialet ble avleiret. Avsetningen av morenemateriale i kombinasjon med avsetning med smeltevannsmateriale i havet gjør at dette materialet kalles vannbehandlet morene. Avsetning skjedde ved brefronten på opptil 100 m dypt vann slik at akkumulasjonen fikk form av et delta med en toppflate og en deltafrontskråning, Fig 6 og Fig. 34. Det er toppflaten av dette deltaet, dannet i Ratid for ca kalenderår siden, som danner utgangspunktet for flaten fra 65 til 50 m o.h. Så lenge deltaflaten lå under vann ble det avsatt et tynt, 1 til 2 m tykt leirlag på Ramaterialet. Under landhevningen bearbeidet bølgene fra sørvest strendene inn mot bukta og førte sand inn i bukta slik at det ble akkumulert et 2 til 3 m tykt lag av sand ut over leirlaget på flaten, Fig. 38 og Fig. 39. Landhevningen fra for 7630 kalenderår siden blottlegger den bratte deltafrontskråningen mellom 25 m o.h. oh 50 m o.h., Fig 36 og Fig 38 Fig. 43. I denne skråningen ble det akkumulert sand i strandsonen som senere ble utnyttet i sandtak. Ved fjerningen av sanden kom morenemateriale og vannbehandlet morene fram i dagen og etter hvert ble det ulønnsomt å drive sandtaket på usortert materiale. Den steile skråningen i materialtaket består da av morenemateriale og vannbehandlet morene som hadde et horisontalt tynt lag av marin leire som lå under sandlaget på toppen, Fig. 38 Fig. 43. I dag er kommunen i ferd med å fylle igjen materialtaket for å redusere den steile skråningen. Nord for Raet er terrenget ned mot Isnesfjorden og Vestvannet bestemt av topografien i bunnmorene som under landhevningen ble dekket av strandsand skyllet ned fra Raet. Da landet kom opp over havnivå ble sanden angrepet av rennende vann som utformet raviner og bekkedrag, Fig. 36. Landhevningen de siste kalenderårene har hevet landet 25 m og dermed har sletten fra den bratte skråningen og ned til Visterflo blitt formet, Fig. 37. Sletten har et tynt lag med strandsand som dekker leiren under, Fig. 7. Våren 2006 begynte arbeidet med utvidelsen av E 6 fra 2-felt til 4-felt gjennom Kalnesgropa. Det startet med å legge til rette for en ny tunnel ved siden av den gamle, Fig. 44 og Fig. 46. Da blottla arbeidet et snitt i Myra mellom Kalnesgropa og tunnelen Fig. 45. I myrmaterialet ligger det pollenmateriale som forteller om vegetasjonsutviklingen i området etter at det kom opp over havnivå og myrdannelsen startet. En radiokarbondatering av bunnlaget i myra ville kunne forteller når myrdannelsen startet, noe som vil indikere når Sundet mellom Stikkaåsen og Brattåsen ble lukket. Det var derfor ønskelig å få den kunnskap en radiokarbondatering og en pollenanalyse kunne gi. En pollenanalyse og radiokarbondatering av folk som kan dette, koster penger. Det rettes her en takk til Statens Vegvesen, Sarpsborg kommune og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold for at de stilte midler til rådighet for dette arbeidet. Helge Høeg tok ut myrprøvene med assistanse av Kari Henningsmoen og undertegnede i juni Deretter har Helge Høeg gjort pollenanalysen, fått radiokarbondatert materiale fra bunnlaget ved Radiologisk institutt i Trondheim og skrevet en foreløpig rapport: Høeg 2008, som her er vedlegg 1 i Appendiks. 35

36 X Fig. 44. Starten på E 6- utbyggingen i juni Myra er skogdekket, myrskråningen går langs anleggsveien der E 6 skal bygges. Prøvestedet er merket x. Foto: T. Klemsdal, Fig. 45. Snitt i myrmaterialet ved prøvestedet. Foto: T. Klemsdal, x Fig. 46. Veiskjæringen etter utbyggingen. Myrskjæringen i fig. 21 er i dag plastret med sand. Prøvestedet er merket x. Foto: T. Klemsdal,

37 som følger Planter menneskene 14 C BP Alder før nå Kalenderår 2000) (FN Forenklet pollendiagram fra Myra ved Kalnesgropa, nordvest for Sarpsborg i cm m o.h. år før nå Dateringer C BP Alder C BP Dybden under overflaten Bjørk Furu Or Gran Hassel Eik Lind Lyng Torvmose Korn Jordbruksindikatorer jordbruksindikatorer Andre Kullstøv Trær og busker E 4 E 3 E 2 E Alm Gress % 0 20 % % % % % Fig. 47. Pollendiagram fra Myra ved Kalnesgropa, nordvest for Sarpsborg. Diagrammet er tegnet ut fra H.I. Høeg: Pollenanalytiske undersøkelser av en myr ved Eide i Sarpsborg

38 Myra ligger i senkningen mellom strandtangen med Kalnesgropa vestover fra Brattåsen og to mindre strandtanger, Fig. 25, Fig. 26, Fig. 32 og Fig. 33. Den ene strekker seg ut fra Stikkaåsen, ved gårdene Børstadbråten og Raet, og den andre vestover fra Brattåsen like nord for Gamle Kongevei. Det laveste punktet mellom de to strandtangene ligger i dag 66 m o.h. like øst for veikrysset mellom Gamle Kongevei og Riksvei 108 (tidligere Gamle Kongevei og E 6/Riksvei 1). Der arbeidet med det nordre feltet av E 6 fram til den nye Eide-tunnellen foregikk, ligger veibanen 65 m o.h. og overgangen mellom finsand under og myrmaterialet over ligger i samme høyde, Fig 45. Dateringen av myrmaterialet som ligger direkte på leire gir en 14 C-alder på 7440± C år BP (T A) eller 8300 kalenderår før nå (år 2000). Myra er 320 cm dyp der myrprøven ble tatt, Fig. 44, Fig. 45 og Fig. 46. Det følgende er en oppsummering av vegetasjonsforholdene slik de kan leses av Høeg s rapport og Fig. 47 som er et pollendiagram fra myra. Sundet mellom Stikkaåsen og Brattåsen lukkes for 8500 kalenderår siden og den nederste delen i myrprøven er radiokarbondatert til 7440± C år PB eller 8300 kalenderår før nå. Fra Sundet lukkes for år siden til for ca 6350 år siden er skogsbildet preget av or og noe bjørk og furu. Denne skogstypen er da allerede etablert på Stikkaåsen og Brattåsen. Hassel, eik og alm vokser som spredte trær i skogen og lind kommer til området for ca 8000 år siden. De tre nederste nivåene i prøveserien i sone 1 (E1 for Eidet 1), år før nå, har et maksimum for kull noe som indikerer at mennesker kan ha ferdes eller bodd i området ved vannet og myra for 8300 år siden på en øy i Østfold s ytterste skjærgård på den tiden, Fig 29. Tiden fra 8500 til 5700 kalenderår før nå ( C år BP: Atlantisk tid) var varm og fuktig. I store deler av denne perioden dominerte or skogsbildet, men fra 6300 kalenderår siden med overgangen fra sone E1 til sone E2 avtar dominansen av or og bjørk er i ferd med å overta skogsbildet. Furu og varmekjære treslag som hassel, eik og lind er bare mindre innslag i skogen. For 5600 kalenderår siden i sone 2, er det et maksimum av kullstøv. Dette er mest sannsynlig en følge av mennesker i området og ikke av skogbrann da kurven for trær og busker i Fig. 47 holder seg konstant og nær opptil 100 %. I subboreal fra 5700 til 2600 kalenderår siden ( C år) var klimaet varmt og tørt. Bjørka har et innslag på 60 %, mens innslaget av furu er omkring 40 %, slik at skogen er en bjørkfuruskog. De varmekjære elementene som hassel, eik og lind utgjør bare et mindre innslag i skogen. 14 C-dateringen 240 cm fra overflaten ga en alder på 3870±70 14 C år BP (T19542) eller 4330 år før nå. Prøven er tatt der det er en økning i gresspollen og kullstøv og litt før en økning i en del pollentyper som indikerer et forsiktig beitebruk. En 14 C BP tatt i 185 cm dyp ga en alder på 2865±80 14 C år BP (T-19543) eller 3025 år før nå er tatt der det er en kraftig økning for lyng og torvmose. Lyng, krekling og røsslyng dukker opp i pollendiagrammet for 3500 kalenderår siden. Torvmosen øker for alvor for 3250 år siden. Lyngen viser at det er blitt en mer åpen vegetasjon og torvmosen at det er blitt fuktigere. De første 4000 årene, fra 8300 før nå til 4300 før nå i sonene E1 og E2, Fig. 47 vokser myra med 0,2 mm pr år eller 2 cm på 100 år, mens veksten er 0,55 mm pr år eller 5,5 cm på 100 år de siste 4000 årene (sonene E3 og E4). Dette indikeres også av skalaene for 14 C år BP og Dybden under overflaten til venstre i pollendiagrammet i Fig. 47. Søylen for kullstøv i diagrammet viser at kullstøv finnes hele tiden, men minimalt fram til 6300 kalenderår før nå. Kullstøvet tolkes som spor etter mennesker, først kanskje bare etter folk på vandring, men så fra 6000 kalenderår før nå etter folk som var mer bofaste. 38

39 Raet og andre løsmasser mellom Tunevannet og Stikkaåsen # # # # # # # # Stikkaåsen Vestvannet # ## # Brattåsen Isnesfjorden # Tynt morenedekke, omskyllet under landhevningen Ramateriale omskyllet under landhevningen Morenerygg - Ra Ishavsleire Strandvoll / strandtange Vindblåst materiale Myr Abrasjonshakk / terrassekant Ravine - bekkedrag Grustak i drift Større, nedlagt grustak Mindre, nedlagt grustak E 6 Tunnel på E 6 Hovedvei # # Visterflo Tunevannet # # # Fig. 48. Berggrunnen og løsmassene omkring Raet mellom Tunevannet og Stikkaåsen. Kartet bygger på informasjon fra: Kjærnes, P.A., Robertsen, K. og Bargel, T.H De første spor etter gran som innvandrer til Østfold er fra 1400 kalenderår siden ( 14 C datert til 1405, T ), eller 600 år e. Kr., Fig. 47. Skogen har dermed fått sin nåværende sammensetning med gran, furu og bjørk, litt or og innslag av hassel og eik. Helt til høyre i pollendiagrammet, Fig. 39, er det 4 linjer som viser at menneskene har utnyttet jord- og skogressursene i området. Planter som følger menneskene kom tidlig inn i området, kanskje allerede da Stikkaåsen og Brattåsen var to øyer, før pollendiagrammet starter for 8300 år før nå ( C BP). Jordbruksindikatorene er først og fremst groblad, syre og smalkjempe, mens andre jordbruksindikatorer er burot, melde og brennesle. Disse jordbruksindikatorene finnes spredt allerede i den nedre delen av prøveserien. Det har vært mulig å skille ut 5 jordbruksperioder: år før nå ( C BP) med spor etter husdyrhold / år før nå (3000/ C BP) med dyrking av korn som bygg og havre. 39

40 e.kr.-600 e.kr. ( C BP) med dyrking av bygg e.kr e. Kr. ( C BP), med et åpner landskap, med planter som krever mer lys. 5. etter 1750 e.kr. ( C BP) Pollenanalysen viser at naturmiljøet var preget av en oreskog med noe bjørk og furu da strandtangen i Kalnesgropa kom opp av havet for år før nå, i Sone E1, før bjørkeskogen tar over og dominerer i Sone E2. Fra 4500 år før nå blir det bjørk og furu som danner skogen i Sone E3, mens Sone E4 starter med innvandringen av gran for 1400 år siden. På den skrinne jorda på åsene omkring er det furu som dominerer skogsbildet og naturtypen. Oppsummering Berggrunnen i Kalnesgropas nærområde, Fig. 28, ble dannet under en fjellkjededannelse for millioner år siden. For 900 millioner år siden størknet smeltet steinmasse, magma, nede i jordskorpen til granitt. Dette skjedde nede i jordskorpen under et tak av gneisbergartene som var dannet under fjellkjededannelsen. I løpet av 300 millioner år tærte forvitring og rennende vann på jordoverflaten slik at Østfoldgranitten, i dag står fram i Brattåsen, mens gneisbergarter fra fjellkjeden bestemmer utformingen av Stikkaåsen. Nedtæringen førte til et jevnhøyt åslandskap som særpreger landformene i fast berg i Østfold slik de var dannet for 600 millioner år siden og slik de er i dag. Løsmassene i området er knyttet til innlandsisen som bare finpusset bergoverflatens åsformer, men la igjen et mer eller mindre tykt lag med bunnmorene og Ramorenen. Ramorenen ble dannet ved at breen skjøv sammen løsmateriale ved brefronten for år siden. Samtidig kom det breelver fram til brefronten i området ved Kalnesgropa. Breelvene la igjen store mengder med breelvsmateriale, sortert ut som lag med stein, grus og sand. Innlandsisen hadde med sin tyngde presset landet ned og da breen forsvant,begynte landet å heve seg opp av havet som fulgte etter brefronten til Kalnesgropa. Da breen dannet Ramorenen og lå fram til området ved Kalnesgropa, var landet presset ned m i forhold til dagens havnivå. Løsmassene i Kalnesgropa ble lagt igjen på bunnen av et hav som var m dypt. Under landhevningen de siste årene har bølgene i havet angrepet løsmassene. Bunnmorenen, Ramorenen og breelvsmaterialet ble angrepet av bølgene slik at noe sand, grus og leire ble liggende igjen blant en mengde med stein og blokker. Mye grus, sand og leire ble, imidlertid, fraktet av bølgene og avsatt lenger og lenger ned i dagens terreng som sand og grus mens leiren ble skyllet enda lenger ned og ut i havet. Dette ga standtangene i området ved Kalnesgropa som senere, da landet hevet seg videre, kom til å bli en senkning der myra ved Kalnesgropa utviklet seg fra til i dag. Ramorenen ga grunnlaget for flaten dekket med breelvsmateriale og strandmateriale som ender i en deltafront ned mot flaten ved Visterflo. Pollenundersøkelsen av materialet i myra ga en alder på 8300 kalenderår før nå. Da myrdannelsen startet, var det en skog med or og bjørk foruten litt furu i området med Kalnesgropa, Stikkaåsen og Brattåsen. Fra 5500 kalenderår før nå ble oren mindre dominerende, og skogsbildet preges av bjørk og furu. For 1400 år siden kom grana inn i skogsbildet fra øst, slik at dagens naturmiljø er preget av åpen furuskog der det er et tynt dekke med morenemateriale på åsene og blandingsskog der jordekket og jordsmonnet er tykkere og bedre. Pollenundersøkelsen indikerer også at menneskene har vært i området i lang tid. Allerede for år siden streifet menneskene omkring i området mellom Stikkaåsen og Brattåsen. Med et strandnivå som i dag ligger 40 m over dagens havnivå var det mulig å dra båter over eidet mot sjøen innenfor Raryggen. Senere ble de bofaste og de siste 2500/ 3000 årene har de drevet jordbruk i området. 40

41 Litteraturliste Aurlien, H Bruene ved Solli. Statens Vegvesen, Østfold. Aurlien, H Bruene over Sarpen. Statens vegvesen. Høeg, H. I Pollenanalytiske undersøkelser av en myr ved Eide i Sarpsborg. Appendix 1 i Klemsdal, T Utviklingen av landformene og veisystemet i og omkring Kalnesgropa. Rapport til Statens vegvesen, Østfold, Miljøvernavdelingen, Fylkesmann i Østfold og Sarpsborg Kommune. Kjærnes, P.A., Robertsen, K. og Bargel, T.H VANNSJØ 1913 IV. Kvartærgeologisk kart M 1: med beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Nordahl-Olsen, T SKI Kvartærgelogisk kart 1914 III B M 1: Beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 95. Olsen, L. og Sørensen, E HALDEN 1913 II. Kvartærgeologisk kart M 1: med beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. Pedersen, E.A., Stylegar, F.-A. og Norseng, P.G Øst for Folden. Bind 1. Østfolds historie. Østfold Fylkeskommune. Sørensen, R Late Weichselian deposits in the Oslofjord area, South Norway. Boreas 8. pp

42 Appendiks 42

43 POLLENANALYTISKE UNDERSØKELSER AV EN MYR VED EIDE I SARPSBORG av Helge Irgens Høeg 10/9-08 INNLEDNING På oppdrag fra Tormod Klemsdal har jeg utført en pollenanalytisk undersøkelse av en prøveserie fra Eide i Sarpsborg. Hensikten med undersøkelsene var ved hjelp av naturvitenskapelige metoder å belyse bosetnings- og jordbrukshistorien i området. Samtidig ville man få en oversikt over vegetasjonsutviklingen i området fra tidligere tider og frem til i dag. Vi håpet også å få et nytt punkt på en strandforskyvningskurve. Feltarbeidet ble utført 29/ FELTARBEID Myren lå i en fersk veiskjæring langs den nye E6. Myroverflaten lå 66,96 m o.h., passpunktet er 66,5 m o.h. Skogen i nærheten bestod av furu og bjerk og en og annen gran og rogn. Det var 30 m til kornåker, og i kanten vokste det tistler, fredløs, bringebær, brennesle, kvassdå, ryllik og skvalderkål. Prøveserien ble skåret ut fra profilveggen, fra et lite stykke nede i blåleiren og opp til 20 cm under toppen. De øverste 20 cm var ødelagt. Serien ble skåret ut i 5 deler: Kanne I: 3,40-2,65 m 3,40-3,31 m, leire 3,31-2,65 m, torv Kanne II: 2,65-1,90 m, torv med meget trerester i den øverste delen Kanne III: 1,90-1,15 m, torv med meget trerester i den nederste delen 1,75-1,50 m, kullbiter Kanne IV: 1,15-0,40 m 1,15-1,07 m, lys torv med meget røtter 1,07-0,71 m, mørk, sterkt omdannet torv med lite planterester 0,71-0,40 m, lys torv med fiber og røtter, fra 0,63 m meget torvmose Kanne V: 0,40-0,20 m, torvmose LABORATORIEARBEID Fra prøveseriene er det tatt ut 1 cm 3 store prøver med vanligvis 5-10 cm vertikal avstand. Til hver prøve ble det satt to Lycopodium (kråkefot)-tabletter (Stockmarr 1972) som hver inneholdt 10679±192 sporer av myk kråkefot, dvs. tilsatt antall sporer er 21358±136. Prøvene er preparert efter standardmetodene (Fægri & Iversen 1950, 1975, Høeg 1979). Dette innebærer at de er kokt i kalilut for å løse opp humussyrer, silt gjennom nylonduk med maskevidde 1/4 mm for å fjerne grove partikler, skylt med vann, skylt med iseddik, kokt i svovelsyre og 43