NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE
|
|
- Leif Løkken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE Vannforvaltning for utvikling 2006 / 2007 Fagernes november 2006 Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo tormod.klemsdal@geo.uio.no
2 NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE Uland defineres - diskuteres ikke, men jeg vil se på naturforholdene i tropiske strøk og subtropiske strøk fra nedbørrike til nedbørfattige strøk som i () kan knyttes opp mot Köppens A-klima og B-klima
3 NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE Uland defineres - diskuteres ikke, men jeg vil se på naturforholdene i tropiske strøk og subtropiske strøk fra nedbørrike til nedbørfattige strøk som i () kan knyttes opp mot Köppens A-klima og B-klima Naturforhold Vannressursene
4 NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE Uland defineres - diskuteres ikke, men jeg vil se på naturforholdene i tropiske strøk og subtropiske strøk fra nedbørrike til nedbørfattige strøk som i () kan knyttes opp mot Köppens A-klima og B-klima Naturforhold Vannressursene Klima Jordforhold
5 NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE Uland defineres - diskuteres ikke, men jeg vil se på naturforholdene i tropiske strøk og subtropiske strøk fra nedbørrike til nedbørfattige strøk som i () kan knyttes opp mot Köppens A-klima og B-klima Naturforhold Klima Vannressursene Jordforhold Vannressursene, enten det er: Overflatevannet i elver og sjøer, markvannet, det grunne grunnvannet, det dype grunnvannet eller de dypereliggende akviferer blir ikke, som sådanne, spesielt behandlet, men gjennomgangen av A-klimaet, dets naturmiljø og forskjellige prosesser, og B-klimets Tunisiaeksempel vil ha vann som gjennomgangstema.
6 Utbredelsen av jordens klima i Köppens klimasystem Nordlig Polarsirkel Nordlig vendekrets Ekvator Sørlig vendekrets A-klima C-klima B-klima D-klima E-klima
7 NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser
8 NATURMILJØ - NATURFORHOLD - NATURLANDSKAP LANDFORM JORD VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser Klimatisk/hydrologisk subsystem JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser Biotisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem
9 NATURMILJØ NATURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
10 NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
11 JORDBRUK Gårdbebyggelse; tunet Åker Eng Beite i hagemark, utmark Styvende trær Rydningsrøyser Steingjerder Gjerder - hekker (korridor med restvegetasjon) Gårdsvei - jordbruksveier Vanningsanlegg Halmballer ( traktoregg /plast), halmlagring BEBYGGELSE Fritidsbebyggelse Spredt gårdsbebyggelse Tettstedsbebyggelse Villabebyggelse Bybebyggelse Industribebyggelse MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
12 LANDSKAP NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
13 MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
14 MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
15 Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
16 Aktører og konflikter Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
17 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
18 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
19 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
20 ITC : Intertropiske konvergenssone Luftmasser Geografiske luftmasser Dannes over lengre tid over et underlag av enten hav, maritime luftmasser (m) eller land, kontinentale luftmasser (c), enten i polare strøk (P), i tropiske strøk (T) eller i ekvatoriale strøk (E).
21 Luftmasser Geografiske luftmasser dannes over lengre tid over et underlag av enten hav, maritime luftmasser (m) eller land, kontinentale luftmasser (c), enten i polare strøk (P), i tropiske strøk (T) eller i ekvatoriale strøk (E). ITC : Intertropiske konvergenssone Termodynamiske luftmasser Er luftmasser som av en eller annen grunn flyttes ut fra sitt dannelsesområde; Luft som kommer inn over et varmere underlag, varmes opp og blir ustabil og vil stige. Luft som kommer inn over kaldere underlag kjøles av og vil bli stabil og bli liggende.
22 10 5 Ultrafiolett stråling Synlig lys Kortbølget infrarød stråling Termisk infrarød langbølget stråling 2 Strålin gsintensit et 1 0,5 Kortbølget innstråling fra sola til jorda 0,2 0,1 Langbølget utstråling fra jorda til verdensrommet 0,05 0,02 0,01 0,1 0,2 0,3 0,4 0, Bølgelengde, mikrometer (γm) T. Klemsdal 2003
23 VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter $ $ $ Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter $ Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) ATMOSFÆREN subsystem Kortbølget stråling som når jordoverflaten 50 enheter JORDEN subsystem 9 enheter $ Langbølget utstråling fra atmosfæren til verdensrommet $ 60 enheter $ $ $ $ $ Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter Langbølget utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter Langbølget utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter $ $ $ $ Langbølget strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter Langbølget stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter
24 Nordpolen 1 arealenhet 60 grader nord / sør 2 arealenheter Kortbølget Jordaksen innstråling fra solen 1 arealenhet Ekvator 1 arealenhet
25 Overskudd 36 0 N Langbølget utstråling fra jorda til verdensrommet Innstråling, Langleys pr dag Kortbølget innstråling fra sola som jorden absorberer Underskudd Breddegrad ( o N) T. Klemsdal 2003
26 Temperatur januar Vinter på nordlige halvkule Sommer på sørlige halvkule
27 Temperatur juli Sommer på nordlige halvkule Vinter på sørlige halvkule
28 a) H L Nord Ekvator Sør Nord Ekvator Sør b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Nordøstpassaten Sørøstpassaten
29 a) H L Nord Ekvator Sør Nord Ekvator Sør b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Nordøstpassaten Sørøstpassaten
30 a) H C: Corioli effekten: All bevegelse på nordlig halvkule dreiers av mot høyre All bevegelse på sørlig halvkule dreies av til venstre L Nord Ekvator Sør Nord Ekvator Sør b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Nordøstpassaten Sørøstpassaten
31 Ferrels celle Starten på den generelle eller den globale luftsirkulasjon L h L h Geostrofisk vind Vind i de øvre luftlag Corioli effekten Hadleys celle vind Geostrofisk vind L b H b H h L b Vind i de bakkenære luftlag Friksjon Corioli effekten Lavtrykk Trykk- Gradient vind Ekvator 30 o N 30 o S H b Høytrykk Lavtrykk Trykkgradient Høytrykk Vind nær bakken L h Ferrels cell
32 Årstidsvariasjonene Sol i senit over ekvator Sol i senit over nordlig vendekretssirkel Sol i senit over ekvator Sol i senit over sørlig vendekretssirkel Jordaksen har en vinkel på 66½ o med planet som jorden beveger seg i rundt solen
33 Vårjevndøgn L h Geostrofisk vind Vind i de øvre luftlag Hadleys celle Vind i de bakkenære luftlag Trykk- Gradient Høytrykk effekten gradient trykk Lav- Corioli Trykk- Friksjon Høytrykk b vind Ferrels L celle L vind Corioli h H b effekten H b Geostrofisk vind Ekvator 30 o N 30 o S Hadleys celle L b Sommer H h Høstjevndøgn L h Lavtrykk Ferrels Vind cell nær bakken L h Ferrels celle Vinter L b H b Ekvator 30 o 30 N N Ekvator 30 o S Hadleys celle L b H b L h Ferrels cell Ferrels celle H b Ekvator L b 30 S H b Ferrels cell
34 Vårjevndøgn L h Geostrofisk vind Vind i de øvre luftlag Hadleys celle Vind i de bakkenære luftlag Trykk- Gradient Høytrykk effekten gradient trykk Lav- Corioli Trykk- Friksjon Høytrykk b vind Ferrels L celle L vind Corioli h H b effekten H b Geostrofisk vind Ekvator 30 o N 30 o S Hadleys celle L b Sommer H h Høstjevndøgn L h Lavtrykk Ferrels Vind cell nær bakken L h Ferrels celle Vinter L b H b Ekvator 30 o 30 O N N Ekvator 30 o S Hadleys celle L b H b L h Ferrels cell Ferrels celle H b Ekvator L b 30 S H b Ferrels cell
35 Vårjevndøgn L h Geostrofisk vind Vind i de øvre luftlag Hadleys celle Vind i de bakkenære luftlag Trykk- Gradient Høytrykk effekten gradient trykk Lav- Corioli Trykk- Friksjon Høytrykk b vind Ferrels L celle L vind Corioli h H b effekten H b Geostrofisk vind Ekvator 30 o N 30 o S Hadleys celle L b Sommer H h Høstjevndøgn L h Lavtrykk Ferrels Vind cell nær bakken L h Ferrels celle Vinter L b H b Ekvator 30 o 30 O N N Ekvator 30 o S Hadleys celle L b H b L h Ferrels cell Ferrels celle H b Ekvator L b 30 O S H b Ferrels cell
36 DEN GLOBALE LUFTSIRKULASJON 60 o Polarfrontsonen H Polarfronten Ferrel celle Polarfronten 30 o HH Subtropisk høytrykksbelte H 0 o ITKS Nordøstpassaten Den ekvatoriale lavtrykksonen (stillebeltet) med den intertropiske konvergenssonen (ITKS) Sørøstpassaten Hadley celle Hadley celle H Subtropisk høytrykksbelte H 30 o 60 o Polarfront Vestavindsbeltet Polare østavinder H Ferrel celle Tropopausen Polarfront T. Klemsdal 2003
37
38 + H H O - Oksygen Hydrogen Is Fast stoff Smelting 80 calorier pr gram energi / varme bindes Frysing 80 calorier pr gram energi / varme frigjøres Vann Veske
39 + H H O - Oksygen Hydrogen Gass Vanndamp Is Fast stoff Kondensasjon 590 calorier pr gram energi / varme frigjøres Smelting 80 calorier pr gram energi / varme bindes Fordamping 590 calorier pr gram energi / varme bindes Latent varme Vann Veske Frysing 80 calorier pr gram energi / varme frigjøres
40 + H H O - Oksygen Hydrogen Gass Vanndamp Sublimasjon 670 calorier pr gram energi / varme bindes eller frigjøres Is Fast stoff Kondensasjon 590 calorier pr gram energi / varme frigjøres Smelting 80 calorier pr gram energi / varme bindes Frysing 80 calorier pr gram energi / varme frigjøres Fordamping 590 calorier pr gram energi / varme bindes Latent varme Vann Veske
41 Antall gram vann (Gr) pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) / ved temperatur ( o C) Gr 1,0 1,2 1, ,5 T o C
42 40 Antall gram vann (Gr) pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) / ved temperatur ( o C) Gr 1,0 1,2 1, ,5 T o C Antall gram vann pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) Temperatur i o C 30 40
43 50 Antall gram vann pr kg luft med 100 % luftfuktighet Antall gram vann (Gr) pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet (mettet luft) luft) / ved temperatur ( o C) Gr 1,0 1,2 1, ,5 40 T o C Antall gram vann pr kg luft med 100 % luftfuktighet (mettet luft) /16 * 10 20/8* Temperatur i o C Temperatur i o C 20
44 Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren a b 100 meter over bakken Bakken Temperatur i o C 14,0 14,5 15,0 a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 o C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 o C / 100 m, mettet luft
45 Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren a b meter over bakken Absolutt ustabil luft Lufttemperaturen ligger til venstre for linje a; den tørradiabatiske gradienten Bakken Temperatur i o C 14,0 14,5 15,0 1: er et tenkt tilfelle på lufttemperaturens variasjon med høyden over bakken o a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 o C / 100 m, mettet luft
46 Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren a b meter over bakken Absolutt ustabil luft Lufttemperaturen ligger til venstre for linje a; den tørradiabatiske gradienten Absolutt stabil luft Bakken Temperatur i o C 14,0 14,5 15,0 1og 2: er 2 tenkte tilfeller på lufttemperaturens variasjon med høyden over bakken a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 o C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 o C / 100 m, mettet luft
47 Stabilitet - ustabilitet i atmosfæren a b 1 Betinget stabil luft meter over bakken Absolutt ustabil luft Lufttemperaturen ligger til venstre for linje a; den tørradiabatiske gradienten Absolutt stabil luft Bakken Temperatur i o C 14,0 14,5 15,0 1, 2 og 3: er 3 tenkte tilfeller på lufttemperaturens variasjon med høyden over bakken a: Den tørradiabatiske gradient; 1,0 o C / 100 m, umettet luft b: Den fuktigadiabatiske gradient; 0,5 o C / 100 m, mettet luft
48 3 forutsetninger for nedbør 1. Mettet luft (Relativ fuktighet 100%) Tilføre fuktighet / avkjøle luften 2. Kondensasjonskjerner 3. Dråpedannelse Dråpedannelse Kollisjonsteorien Koalesensteorien Iskrystallteorien
49 Nord L Ekvator Sør c) Corioli effekten Ekvator Nord Sør b) Vind inn mot ekvator fra nord og sør Nordøstpassaten Sørøstpassaten
50 KONVEKTIV NEDBØR km 5 Aktuelt lufttemperaturforløp Likevektsnivå 4 3 Fuktigadiabatiske temperaturgradient o 0,5 C/100 m Kondensasjonsnivå Skybasis Duggpunkt Tørradiabatisk temperaturgradient 1 o C/100 m t o C t C 20 o
51 Intertropiske konvergenssone i januar og juli
52
53 60 N 1020 me L 1026 # Nagpur cp Irkutsk H # Januar H Juli 45 o 30 o o 15 0o o 60 N 45 o 30o 15 o 0o Monsun Om vinteren ligger et stabilt H høytrykk over Østre deler av Sibir. Dette sender kald, tørr luft sør og sørvestover og India og sørøst-asia ligger i regnskygge og får lite nedbør. Om sommeren har den intertropiske konvergenssone trukket nordover og ligger med L lavtrykk over Pakistan - Iran. Dette gir grunnlag for både konvektiv nedbør og orografisk nedbør der luftmassene heves på grunn av høyere land, det være seg fjellkjedene eller bare den indiske halvøy.
54 km 4 OROGRAFISK NEDBØR OG FÖHNVIND Losiden: Nedbør, varm fuktig luft Lesiden: Merget varm, tørr luft Fuktigadiabatisk temperaturgradient 0,5 O C /100 m Skybasis Kondensasjonsnivå Vind Tørradiabatisk temperaturgradient 1 O C/100m Varm og tørr vind Føhnvind i Alpene Chinook i Nord-Amerika t o C
55 Belém, Brasil 1 1 O 20 20' N N, O 30 30' W V Tropisk, fuktig (regnskogs)klima (Af) o o J F M A M J J A S O N D J Temperatur i o C
56 Uaupes, Amasonasbassenget Brasil Af-klima 0 O 08 S 67 O W 86 m o.h. Årsmiddeltemperatur 25 O C Ampl. 2 O C Årsmiddelnedbør 2917 mm
57 Uaupes, Amasonasbassenget Brasil Af-klima 0 O 08 S 67 O W 86 m o.h. Årsmiddeltemperatur 25 O C Ampl. 2 O C Årsmiddelnedbør 2917 mm Yangon (Rangon) Am-klima 23 m o.h. Årsm. temp. 27 O C Års. Ampl. 5,5 O C Årsm. nedb mm 16 O N 96 O E
58 Köppens A-klima Af-klima: Tropisk regnklima bestemmes av den intertropiske konvergenssonen og dens vandring nord (sommer) sør (vinter); sol i senit og konvektiv nedbør Regntid nesten hele året og mer enn 2000 mm nedbør i året gir ekvatorial/tropisk regnskog. Ingen måned mindre enn 60 mm nedbør mm/år gir 2 måneders tørke, men fortsatt tropisk regnskog 1400mm/år gir 3 måneders tørke, med tropisk skog Aw-klima: Savanneklima eller tropisk vekselfuktig klima: w = vintertørt nedbøren reduseres ut fra den intertropiske konvergenssonen, ned mot 700 mm/år, som følge av 3 7 måneders tørke, minst en måned med mindre enn 60 mm nedbør Fra tresavanne til kortgress-savanne Am-klima: Monsunklima (Mausim - arabisk for årstid) bestemmes av den intertropiske konvergenssonen og dens vandring nord sør med tilhørende passatvinder og Sibirisk høytrykk om vinteren som sender tørr luft sør- og sørvest-over: Konvektiv nedbør orografiske forsterket. En fuktig periode; 8 10 måneder og en tørr periode
59 Nordlig polarsirkel Nordlig vendekrets Ekvator Sørlig vendekrets A-klima Alle månedsmiddeltemperaturer høyere enn 18 C. Dvs: Ingen kald årstid Stor årlig nedbør - stor årlig fordamping Beskjeden årstidsvariasjon Af: Ekvatorialt/tropisk fuktig klima, Am: Monsunklima/kystpassatklima Aw: Tropisk vekselfuktig klima (Savanneklima)
60 Köppens B-klima Nordlig polarsirkel Nordlig vendekrets Ekvator Sørlig vendekrets B-klima BW: Ørkenklima BS: Steppeklima Ørken- og steppe-klimaet bestemmes av forholdet mellom temperatur og nedbør
61 Ar Riyãd, Saudi Arabia Walgett, New South Wales Semey, Kasakstan 24 O 42 N 46 O E 609 m o.h. 30 O S 148 O E 133 m o.h. 50 O N 80 O E 246 m o.h. Årsmiddeltemperatur 26 O C Årsmiddel temperatur 20 O C Årsmiddeltemperatur 3 O C Årlig temperaturamplitude 24 O C Årlig temperaturamplitude 17 O C Årlig temperaturamplitude 39 O C Årsmiddelnedbør 82 mm Årsmiddelnedbør 450 mm Årsmiddelnedbør 264 mm BWh BSh BSk
62 Årsmiddeltemperatur o C Vinternedbør Nedbør hele året Sommernedbør BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) 5 A,C,D (skogklima) A,C,D (skogklima) A,C,D skogklima Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm r = t r = t + 7 r = t + 14 r = 2t r = 2 (t + 7) r = 2 (t + 14)
63 Årsmiddeltemperatur o C Vinternedbør Nedbør hele året Sommernedbør BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) 5 A,C,D (skogklima) A,C,D (skogklima) A,C,D skogklima Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm r = t r = t + 7 r = t + 14 r = 2t r = 2 (t + 7) r = 2 (t + 14)
64 Årsmiddeltemperatur o C Vinternedbør Nedbør hele året Sommernedbø BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) 5 A,C,D (skogklima) A,C,D (skogklima) A,C,D skogklima Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm r = t r = t + 7 r = t + 14 r = 2t r = 2 (t + 7) r = 2 (t + 14)
65 WALTERS KLIMADIAGRAM Stasjonsnavn, med høyde over havet i m og antall observasjonsår i ( ) Med midlere månedsnedbør større enn 100 mm, reduseres skalaen til 1/10 (svart) Osmaniye (120 m) 18.0 o C 765 T o C mm (8) Midlere årstemperatur (T) Midlere 10 månedstemperatur (t o C) Nordlige halvkule J F M A M J J A S O N D Sørlige halvkule J A S O N D J F M A M J Midlere total årsnedbør (P mm) Fuktig periode, regntid (humid) Tørke periode Arid periode Midlere månedsnedbør (P i mm)
66 b: Kohesivt vann Sigevann a: Hygroskopisk vann Markvannet Markvann Hygroskopisk vann Kohesivt vann Sigevann Grunnvannsnivå Grunnvann Porevolumet fylt med vann
67 b: Kohesivt vann Sigevann a: Hygroskopisk vann Markvannet Markvann Hygroskopisk vann Kohesivt vann Sigevann Grunnvannsnivå Grunnvann Porevolumet fylt med vann
68 b: Kohesivt vann Svampen Sigevann a: Hygroskopisk vann Markvannet Markvann Hygroskopisk vann Kohesivt vann Sigevann Grunnvannsnivå Grunnvann Porevolumet fylt med vann
69 cm vann pr. m jord Feltkapasitet Tilgjenglig vann Visnegrense 0 Sand Silt Leire Kornstørrelse
70
71 Kjemisk forvitring : HYDROLYSE eller felspatforvitring, ioneutveksling Feltspat Leirmineral Forvitringsi berggrunnen som kaolinitt, illitt jord eller i løsmassene montmorillonitt kloritt, beidelitt Ca Al 2 Si 2 O 8 Na Al 2 Si 3 O 8 Al 2 Si 2 O 5 (OH) 4 Al 2 O 3 2 H 2 O K Al 2 Si 3 O 8 Sialittforvitring Alittforvitring der feltspat forsvinner der Silisium (SiO 2 ) (kvarts) forsvinner Fra berggrunn og løsmateriale til plastisk tropisk forvitringsjord til tropisk forvitringsjord (Tropisk rødjord) med et anriket hardt lag (Bauxitt) Egentlig skal den kjemiske reaksjonen skrives slik 2 Na Al 2 Si 3 O H 2 O + CO 2 = Al 2 Si 2 O 5 (OH) SiO Na + + 2HCO 3 -
72 Kjemisk forvitring : HYDROLYSE eller felspatforvitring, ioneutveksling Feltspat Leirmineral Forvitringsi berggrunnen som kaolinitt, illitt jord eller i løsmassene montmorillonitt kloritt, beidelitt Ca Al 2 Si 2 O 8 Na Al 2 Si 3 O 8 Al 2 Si 2 O 5 (OH) 4 Al 2 O 3 2 H 2 O K Al 2 Si 3 O 8 Sialittforvitring Alittforvitring der feltspat forsvinner der Silisium (SiO 2 ) (kvarts) forsvinner Fra berggrunn og løsmateriale til plastisk tropisk forvitringsjord til tropisk forvitringsjord (Tropisk rødjord) med et anriket hardt lag (Bauxitt) Egentlig skal den kjemiske reaksjonen skrives slik 2 Na Al 2 Si 3 O H 2 O + CO 2 = Al 2 Si 2 O 5 (OH) SiO Na + + 2HCO 3 -
73 Kjemisk forvitring : HYDROLYSE eller felspatforvitring, ioneutveksling Feltspat Leirmineral Forvitringsi berggrunnen som kaolinitt, illitt jord eller i løsmassene montmorillonitt kloritt, beidelitt Ca Al 2 Si 2 O 8 Na Al 2 Si 3 O 8 Al 2 Si 2 O 5 (OH) 4 Al 2 O 3 2 H 2 O K Al 2 Si 3 O 8 Sialittforvitring Alittforvitring der feltspat forsvinner der Silisium (SiO 2 ) (kvarts) forsvinner Fra berggrunn og løsmateriale til plastisk tropisk forvitringsjord til tropisk forvitringsjord (Tropisk rødjord) med et anriket hardt lag (Bauxitt) Egentlig skal den kjemiske reaksjonen skrives slik 2 Na Al 2 Si 3 O H 2 O + CO 2 = Al 2 Si 2 O 5 (OH) SiO Na + + 2HCO 3 -
74 Kjemisk forvitring : HYDROLYSE eller felspatforvitring, ioneutveksling Feltspat Leirmineral Forvitringsi berggrunnen som kaolinitt, illitt jord eller i løsmassene montmorillonitt kloritt, beidelitt Ca Al 2 Si 2 O 8 Na Al 2 Si 3 O 8 Al 2 Si 2 O 5 (OH) 4 Al 2 O 3 2 H 2 O K Al 2 Si 3 O 8 Sialittforvitring Alittforvitring der feltspat forsvinner der Silisium (SiO 2 ) (kvarts) forsvinner Fra berggrunn og løsmateriale til plastisk tropisk forvitringsjord til tropisk forvitringsjord (Tropisk rødjord) med et anriket hardt lag (Bauxitt) Egentlig skal den kjemiske reaksjonen skrives slik 2 Na Al 2 Si 3 O H 2 O + CO 2 = Al 2 Si 2 O 5 (OH) SiO Na + + 2HCO 3 -
75 Laterittisering Høy temperatur og rikelig med nedbør Ca K Si O 2 Na Al 2 O 3 Fe O 3 Mg I ekvatorial- og tropisk regnskogsmiljø, i tropisk skogsmiljø og savannemiljø Hurtig nedbrytning av organisk materiale Nedbrytning av anorganisk materiale (stein, grus, sand, silt) vesentlig ved hydrolyse, og det dannes leirmineraler Frigjøring av jern og aluminium som siver ned gjennom jordarten Tap av kvarts og næringsstoffer som Ca ++, Mg ++, Na ++, K + Al 3 O 2 Al O (OH) Fe O 3 Fe O (OH) Akkumulasjon av jern- og aluminium-oksider, som ved anrikning danner lateritt Som ovenfor, nedbrytning av materiale dannelse av leirmineraler og fjerning av Næringsstoffer Grunnvannet heves til laterittsonen i den fuktig periode, og kvarts og næringsstoffer fjernes med grunnvannsig.
76 Kalsifisering Nedbøren er lik eller mindre enn Potensiell fordampning Ca K Na Mg Savanne og steppemiljø Med tett og høy gressvegetasjon i den fuktigere delen, mindre gressvegetasjon i den tørre delen av savanne og steppeområdene. Et tett rotsystem danner et tykt lag av dødt organisk material; humus, med baser, næringsstoffer som inngår i en rask sirkulering med vegetasjonen. CaCO 3 Ca CO 3 Ioneutskifting / utvasking [leaching] av baser, næringsstoffer som avleires, felles ut i sonen det markvannet fordamper. Jordsmonnet som dannes, er tropisk rødjord avhengig av hvor mye jernoksid eller aluminiumoksid som er akkumulert i jordsmonnet. Avhengig av dette vil fargen variere fra rød til rød-gul. Tørr sone der det ikke er noe vannbevegelse Ukonsolidert opphavsmateriale
77
78 600 Oppløsning, ppm Al O 2 3 SiO 2 CaCO 3 Al O ph
79 o Tundra E- klima t oc Boreal sone (Taiga) D- klima Arktisk naturmiljø Barskogsmiljø Edelløvskogsmiljø Temperert sone C- klima Steppemiljø Arid BWklimklimklimklima BS- Aw- Af- Tempererte Subtropene Tropene Podsolisering strøk Kalsifisering Laterittisering Tornsavanne miljø Semiarid Semiaride, midlere bredde BSklima Ørken- /halvørken miljø Moderat til intensiv kjemisk forvitring Omplassering ved hjelp av regnvann /humussyre som siver Den ned kjemiske gjennom forvitring jordarten. Leirpartikler, karbonater, er organisk avhengig materiale, av vann og - Akkumulasjon varme; av sesquioxider og mineraler/ løsbare salter, næringsstoffer omplasseres karbonater, silikater ved utvasking med fordamping av 7 t O Cog ioneutskiftning (leaching) 1 Nord-Europa markvannet i det 17 t O C 2 Sør-Europa øverste jordlaget Nedbrytning 27 t O C av dødt 4 Tropene organisk materiale - Høy ph i jorda, går sakte alkalisk jord Jorda har lav ph-verdi - Lite dødt organisk Savanne miljø En tørr, en fuktig årstid Forvitringen fra ekvator og nordover E N Regnskogsmiljø Humide tropene M T Fuktig/ tørr årstid Savannemiljø Awklima Jorddyp (m) - Meget intens kjemisk forvitring. Omplassering av løsbare salter, silikater ved ioneutskiftning og dannelse av leirmineraler - Lav til meget lav ph-verdi i jorda (sur jord) - Rask nedbrytning av dødt Nedbør og fordampning (mm) T - Temperatur i C N - Nedbør i mm pr år M - Dødt organisk materiale E - Potensiell evapotranspirasjon i mm 7. Strø, avfall, dødt organisk materiale 6. Jern- og aluminiumoksyder (utfelt) 5. Allit: Jernhydroksid (ferallit) 4. Siallit: Kaolinit 3. Siallit: Illit, Montmorillonit 2. Forvitringssone, lite kjemisk omdannet 1. Fast berg
80 o t oc klima klima C klima - Moderat til intensiv kjemisk forvitring Omplassering ved hjelp av regnvann /humussyre som siver ned gjennom jordarten. Leirpartikler, karbonater, organisk materiale, sesquioxider og mineraler/ næringsstoffer omplasseres ved utvasking og ioneutskiftning (leaching) - Nedbrytning av dødt organisk materiale går sakte - Jorda har lav ph-verdi sur jord klima BW klima klima klima klima klima Podsolisering Kalsifisering Laterittisering E - Akkumulasjon av løsbare salter, karbonater, silikater med fordamping av markvannet i det øverste jordlaget - Høy ph i jorda, alkalisk jord - Lite dødt organisk materiale N M T Jorddyp (m) - Meget intens kjemisk forvitring. Omplassering av løsbare salter, silikater ved ioneutskiftning og dannelse av leirmineraler - Lav til meget lav ph-verdi i jorda (sur jord) - Rask nedbrytning av dødt organisk materiale Nedbør og fordampning (m N - Ned M - Død E - Pote evap 7. Strø, a dødt or 6. Jern- o alumin 5. Allit: J 4. Siallit: 3. Siallit: 2. Forvit lite kj 1. Fast b
81 o Tundra E- klima t oc Boreal sone (Taiga) D- klima Arktisk naturmiljø Barskogsmiljø Edelløvskogsmiljø Temperert sone C- klima Steppemiljø Semiaride, midlere bredde BSklima Ørken- /halvørken miljø Arid Savanne miljø En tørr, en fuktig årstid Humide tropene Podsolisering Kalsifisering Laterittisering E N M T Fuktig/ tørr årstid BWklima Tornsavanne miljø Semiarid BSklima Awklima Regnskogsmiljø Afklima Savannemiljø Awklima Nedbør og fordampning (mm) - Moderat til intensiv kjemisk forvitring Omplassering ved hjelp av regnvann /humussyre som siver ned gjennom jordarten. Leirpartikler, karbo Jorddyp (m)
82 Jordsmonn knyttet til Köppens A-klima Tørr/Kald Kald/Fuktig EF Is, snø og frostjord EF ET Tundrajord ET (Entisol, Histosol) Grå ørkenjord Aridisol Siernozem Ørken vegetasjon BW Kortgress- Kortgresssteppe steppe Kastanje- Svartjord farget jord (Chestnut) (Chernozem) Mollisols BS BS Tropisk svartjord Kortgress- Høygresssavanne savanne BS Aw Podsol (Spodosol) Barskog Grå-brun podsol (Brunjord) (Alfisol) Sommergrønn løvskog C Rød-gul podsol (Ultisol) Subtropisk eviggrønn løvskog C Tropisk rødgul jord Aw (Ultisols) Tropisk løvfellende, eviggrønn skog Tropisk rødjord (Oxisols, Latosol, Lateritt) Tropisk regnskog Af D Tørr/Varm Varm /Fuktig
83 Salinisering Nedbøren er mindre enn fordampning Ørken- og semi-ørkenmiljø Ioneutskifting / utvasking [leaching] av baser, næringsstoffer mens salter som felles ut i overflaten. Jordsmonnet som dannes, er grå eller gråhvit ørkenjord. Tørr sone der det ikke er noe vannbevegelse Ukonsolidert opphavsmateriale
84 Jordsmonn knyttet til Köppens A-klima Tørr/Kald Kald/Fuktig EF Is, snø og frostjord EF ET Tundrajord ET (Entisol, Histosol) Grå ørkenjord Aridisol Siernozem Ørken vegetasjon BW Kortgress- Kortgresssteppe steppe Kastanje- Svartjord farget jord (Chestnut) (Chernozem) Mollisols BS BS Tropisk svartjord Kortgress- Høygresssavanne savanne BS Aw Podsol (Spodosol) Barskog Grå-brun podsol (Brunjord) (Alfisol) Sommergrønn løvskog C Rød-gul podsol (Ultisol) Subtropisk eviggrønn løvskog C Tropisk rødgul jord Aw (Ultisols) Tropisk løvfellende, eviggrønn skog Tropisk rødjord (Oxisols, Latosol, Lateritt) Tropisk regnskog Af D Tørr/Varm Varm /Fuktig
85 Midlere årstemperatur i o C Produksjon og nedbrytning av organisk materiale, (gr/m 2 ) Humusoppbygging Humustap Produksjon av nytt plantemateriale Nedbrytning ved aerobiske bakterier Nedbrytning ved anaerobiske bakterier
86 KLIMA K LI Lys Lys/skygge M AT TOPOGRAFI Flate / Skråning Temperatur Berggrunn BONITET VEGETASJON NATURMILJØ Nedbør Vann VEGETASJON Strø Dekomponenter I S K E & E D AF I S K E Berggrunnens/ Løsmassenes næringsinnhold JORD Jordart Jordsmonn Humussyre Næringsstoffer F A K T O R E R
87 NATURMILJØ Bonitet - samspill- produksjonsevne LUFT Varme Vann Lys Kortbølget innstråling Langbølget utstråling Vannhusholdning Tørre strøk VANN Fuktige strøk Nedbør P Ioneutskifting Markvann Grunnvann Surt miljø Podsoljord Syklus C: Karbon N: Nitrogen O: Oksygen CO 2 Karbondioksid Oksygen O Dødt organisk materiale Barnåler Løvblad Nærings- Stoffer/ Mineraler Jordsmonn utvikling Flyt av mineraler/ næringsstoffer Svakt basisk/ svak surt miljø Brunjord VEGETASJON Produsenter Grønne planter (Fotosyntesen) Konsumenter 1. Planteetere 2. Kjøttetere 3. Plante- og kjøttetere Nedbrytere/ Dekomponenter Mikroorganismer Sopp Bakterier Meitemark Materiale JORD VEKSTVILKÅRENE - Næringsinnholdet - Jordstrukturen - Vegetasjonen - Lysforholdene - Vann - Temperatur - Topografi P T E a = E p Vannunderskudd Vannoverskudd (avrenning) Porøsitet Kapasitet Permeabilitet Kapilaritet Fordampingstap fra mark- og grunnvann Påfylling av mark- og grunnvann T Temperatur P Nedbør Ea Aktuell fordamping (evapotranspirasjon) Ep Potensiell fordamping (evapotranspirasjon)
88
89
90
91
92 Vegetasjonstyper knyttet til Köppens A-klima Ekvatorial /Tropisk regnskog Eviggrønn regnskog med løvfellende trær hele året, stor biodiversitet og stor veksling i treslag. Flere lag i tresjiktet, stor biomasseproduksjon og rask nedbrytning av dødt organisk materiale, bunnsjiktet svakt utviklet på grunn av liten lystilgang.
93 Vegetasjonstyper knyttet til Köppens A-klima Ekvatorial /Tropisk regnskog Eviggrønn regnskog med løvfellende trær hele året, stor biodiversitet og stor veksling i treslag. Flere lag i tresjiktet, stor biomasseproduksjon og rask nedbrytning av dødt organisk materiale, bunnsjiktet svakt utviklet på grunn av liten lystilgang. Tropisk skog Delvis eviggrønn skog, der enkelttrær i toppsjiktet feller bladene i tørkeperioden som kan vare 2-3 måneder. Tropisk fjellskog Tresavanne Løvfellende, grønn i den fuktige perioden Høygress-savanne Tørkeperiode 3 5 måneder Kortgress-savanne Tørkeperiode 5 7 måneder Monsunskog Eviggrønn tropisk skog nær på det samme som tropisk regnskog Regngrønn tropisk skog er den egentlige monsunskogen Tørkeskog Mangrovevegetasjon Eviggrønn skog med liten variasjon
94 Vegetasjonstyper knyttet til Köppens A-klima Ekvatorial /Tropisk regnskog Eviggrønn regnskog med løvfellende trær hele året, stor biodiversitet og stor veksling i treslag. Flere lag i tresjiktet, stor biomasseproduksjon og rask nedbrytning av dødt organisk materiale, bunnsjiktet svakt utviklet på grunn av liten lystilgang. Tropisk skog Delvis eviggrønn skog, der enkelttrær i toppsjiktet feller bladene i tørkeperioden som kan vare 2-3 måneder. Tropisk fjellskog Tresavanne Løvfellende, grønn i den fuktige perioden Høygress-savanne Tørkeperiode 3 5 måneder Kortgress-savanne Tørkeperiode 5 7 måneder Monsunskog Eviggrønn tropisk skog nær på det samme som tropisk regnskog Regngrønn tropisk skog er den egentlige monsunskogen Tørkeskog Mangrovevegetasjon Eviggrønn skog med liten variasjon
95 Vegetasjonstyper knyttet til Köppens A-klima Ekvatorial /Tropisk regnskog Eviggrønn regnskog med løvfellende trær hele året, stor biodiversitet og stor veksling i treslag. Flere lag i tresjiktet, stor biomasseproduksjon og rask nedbrytning av dødt organisk materiale, bunnsjiktet svakt utviklet på grunn av liten lystilgang. Tropisk skog Delvis eviggrønn skog, der enkelttrær i toppsjiktet feller bladene i tørkeperioden som kan vare 2-3 måneder. Tropisk fjellskog Tresavanne Løvfellende, grønn i den fuktige perioden Høygress-savanne Tørkeperiode 3 5 måneder Kortgress-savanne Tørkeperiode 5 7 måneder Monsunskog Eviggrønn tropisk skog nær på det samme som tropisk regnskog Regngrønn tropisk skog er den egentlige monsunskogen Tørkeskog Mangrovevegetasjon Eviggrønn skog med liten variasjon
96 Vegetasjonstyper knyttet til Köppens A-klima Ekvatorial /Tropisk regnskog Eviggrønn regnskog med løvfellende trær hele året, stor biodiversitet og stor veksling i treslag. Flere lag i tresjiktet, stor biomasseproduksjon og rask nedbrytning av dødt organisk materiale, bunnsjiktet svakt utviklet på grunn av liten lystilgang. Tropisk skog Delvis eviggrønn skog, der enkelttrær i toppsjiktet feller bladene i tørkeperioden som kan vare 2-3 måneder. Tropisk fjellskog Tresavanne Løvfellende, grønn i den fuktige perioden Høygress-savanne Tørkeperiode 3 5 måneder Kortgress-savanne Tørkeperiode 5 7 måneder Monsunskog Eviggrønn tropisk skog nær på det samme som tropisk regnskog Regngrønn tropisk skog er den egentlige monsunskogen Tørkeskog Mangrovevegetasjon Eviggrønn skog med liten variasjon
97 Vegetasjonstyper knyttet til Köppens A-klima Ekvatorial /Tropisk regnskog Eviggrønn regnskog med løvfellende trær hele året, stor biodiversitet og stor veksling i treslag. Flere lag i tresjiktet, stor biomasseproduksjon og rask nedbrytning av dødt organisk materiale, bunnsjiktet svakt utviklet på grunn av liten lystilgang. Tropisk skog Delvis eviggrønn skog, der enkelttrær i toppsjiktet feller bladene i tørkeperioden som kan vare 2-3 måneder. Tropisk fjellskog Tresavanne Løvfellende, grønn i den fuktige perioden Høygress-savanne Tørkeperiode 3 5 måneder Kortgress-savanne Tørkeperiode 5 7 måneder Monsunskog Eviggrønn tropisk skog nær på det samme som tropisk regnskog Regngrønn tropisk skog er den egentlige monsunskogen Tørkeskog Mangrovevegetasjon Eviggrønn skog med liten variasjon
98 Nordlig polarsirkel Nordlig vendekrets Ekvator Sørlig vendekrets A-klima Alle månedsmiddeltemperaturer høyere enn 18 C. Dvs: Ingen kald årstid Stor årlig nedbør - stor årlig fordamping Beskjeden årstidsvariasjon Af: Ekvatorialt/tropisk fuktig klima, Am: Monsunklima/kystpassatklima Aw: Tropisk vekselfuktig klima (Savanneklima)
99 Arusha, Tanzania Aw 3 O 24 S 36 O E 1387 m o.h. Årsmiddeltemperatur 26,5 O C Årstemperaturamplitude 4,1 O C Årsmiddelnedbør 1190 mm..
100 Kilimanjaro Savanne SV Tett befolket Oppdyrket Frostgrussone Alpint gressland Skog Kibokrateret Snø Tansania Kenya m o.h km NØ os o 37 o Ø 37 30' Ø Shira 3934 Kibokrateret 5000 Uhuru Mawensi Kenya Nedbør i mm/år Kibo Moshi km Moshi Snø Frostgrus Alpint gressland Skog Tett bosetning/dyrket mark Savanne
101
102
103 WALTERS KLIMADIAGRAM Stasjonsnavn, med høyde over havet i m og antall observasjonsår i ( ) Med midlere månedsnedbør større enn 100 mm, reduseres skalaen til 1/10 (svart) Osmaniye (120 m) 18.0 o C 765 T o C mm (8) Midlere årstemperatur (T) Midlere 10 månedstemperatur (t o C) Nordlige halvkule J F M A M J J A S O N D Sørlige halvkule J A S O N D J F M A M J Midlere total årsnedbør (P mm) Fuktig periode, regntid (humid) Tørke periode Arid periode Midlere månedsnedbør (P i mm)
104 Köppens B-klima Nordlig polarsirkel Nordlig vendekrets Ekvator Sørlig vendekrets B-klima BW: Ørkenklima BS: Steppeklima Ørken- og steppe-klimaet bestemmes av forholdet mellom temperatur og nedbør
105 Årsmiddeltemperatur o C Vinternedbør Nedbør hele året Sommernedbø BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) BW (ørken) BS (steppe) 5 A,C,D (skogklima) A,C,D (skogklima) A,C,D skogklima Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm Årsnedbør i cm r = t r = t + 7 r = t + 14 r = 2t r = 2 (t + 7) r = 2 (t + 14)
106 Et forsøk på oppsummering Klima og meteorlogiske prosesser er starten som gir grunnlag for temperatur: VARME og nedbør: VANN som videre styrer landformdannende, jordartsdannede, jordsmonndannende og biologiske prosesser rennende vanns arbeid forvitring hydrolyse (feltspatforvitring, ioneutskifting) Forvitringsjord med Jordsmonnprosesser og jordsmonn Laterittisering Tropisk rødjord/ Tropisk rødgul jord Kalsifisering Tropisk svartjord Jord som med sin sammensetning av kornstørrelse bestemmer porøsitet (vannmagasin, feltkapasitet), kapilaritet, permeabilitet (infiltrasjon) og næringsstoffer med andre ord NATURENS VANNFORVALTNING Jord og klima er også grunnlaget for vegetasjonen og som sammen bestemmer NATURFORHOLDENE eller NATURMILJØET Vann er en meget viktig verdi i naturmiljøet og landskapet, en verdi som menneskene utnytter: Ressursbruk. En ressursbruk som skaper aktører og konflikter som fordrer en god: VANNFORVALTNING
107 Et forsøk på oppsummering Klima og meteorlogiske prosesser er starten som gir grunnlag for temperatur: VARME og nedbør: VANN som videre styrer landformdannende, jordartsdannede, jordsmonndannende og biologiske prosesser rennende vanns arbeid forvitring hydrolyse (feltspatforvitring, ioneutskifting) Forvitringsjord med Jordsmonnprosesser og jordsmonn Laterittisering Tropisk rødjord/ Tropisk rødgul jord Kalsifisering Tropisk svartjord Jord som med sin sammensetning av kornstørrelse bestemmer porøsitet (vannmagasin, feltkapasitet), kapilaritet, permeabilitet (infiltrasjon) og næringsstoffer med andre ord NATURENS VANNFORVALTNING Jord og klima er også grunnlaget for vegetasjonen og som sammen bestemmer NATURFORHOLDENE eller NATURMILJØET Vann er en meget viktig verdi i naturmiljøet og landskapet, en verdi som menneskene utnytter: Ressursbruk. En ressursbruk som skaper aktører og konflikter som fordrer en god: VANNFORVALTNING
108 Et forsøk på oppsummering Klima og meteorlogiske prosesser er starten som gir grunnlag for temperatur: VARME og nedbør: VANN som videre styrer landformdannende, jordartsdannede, jordsmonndannende og biologiske prosesser rennende vanns arbeid forvitring hydrolyse (feltspatforvitring, ioneutskifting) Forvitringsjord med Jordsmonnprosesser og jordsmonn Laterittisering Tropisk rødjord/ Tropisk rødgul jord Kalsifisering Tropisk svartjord Jord som med sin sammensetning av kornstørrelse bestemmer porøsitet (vannmagasin, feltkapasitet), kapilaritet, permeabilitet (infiltrasjon) og næringsstoffer med andre ord NATURENS VANNFORVALTNING Jord og klima er også grunnlaget for vegetasjonen og som sammen bestemmer NATURFORHOLDENE eller NATURMILJØET Vann er en meget viktig verdi i naturmiljøet og landskapet, en verdi som menneskene utnytter: Ressursbruk. En ressursbruk som skaper aktører og konflikter som fordrer en god: VANNFORVALTNING
GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING. Begreper og fagets innhold
GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING Begreper og fagets innhold Tormod Klemsdal Rom 402 (4.etasje) 22 85 59 31 /92 42 96 07 tormod.klemsdal@geo.uio.no Forelesningens figurer er lagt inn på: http://folk.uio.no/klemsdal/dokument
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerVegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark
Vegetasjonsgeografi og biogeografi Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Mål for de 4 timene: Time 1: Forklaringsvariable og teori bak biogeografiske mønstre Time 2: Verdens
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerMIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG
MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerLufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.
Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
DetaljerFeltøvelse i Østfold mai 2007 GEG Geofag i praksis. Tormod Klemsdal Institutt for Geofag. /Dokument
Feltøvelse i Østfold 23.- 25. mai 2007 GEG 2350 Geofag i praksis Tormod Klemsdal Institutt for Geofag http://folk.uio.no/klemsdal /Dokument NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA Landformdannende
DetaljerEkskursjon ved Rønvikjordene.
Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,
DetaljerMETEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
DetaljerNATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog
NATUROMRÅDER tundra ørken steppe regnskog 1 Naturområder På planeten jorda er det mye liv både i lufta, på land og i havet. Disse stedene kaller vi biosfæren. Biosfæren deler vi opp i ulike biomer. Biomer
Detaljera. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.
Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerHvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?
Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke? Fagpedagogisk dag 29. oktober 2015 Irene Brox Nilsen i.b.nilsen@geo.uio.no Atmosfæremodellen CCSM, National Center for Atmospheric Research,
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerNaturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe,
Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe, savanne, regnskog, ørken 1 NATUROMRÅDER bilder tundra ørken
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Fredag 1. juni 2001 Tid for eksamen: kl. 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelhefte,
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerGEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1
GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerRepetisjonsforelsening GEF2200
Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske
DetaljerMeteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE ISBN 82-7636-014-9 2002 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-017-3 2005 Vidar Thue
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-016-5 2004 Vidar Thue
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-025-7 2011 Vidar Thue
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue
DetaljerKJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X
Geoforskning planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia, med og uten digitale verktøy, og presentere resultatene 4a KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerBladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019
Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel - opptaksmekanismer Bladoverflata er vannavstøtende Skal hindre vanntap Beskytte mot skadelige organismer
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-027-1 2013
DetaljerKosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131
Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-021-9 2007 Vidar Thue
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-022-6 2008 Vidar Thue
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Geostrofisk balanse a) Vi har geostrofisk balanse, fẑ u = 1 ρ p Hvilke krefter er i balanse? Svar: Corioliskraften
DetaljerOppgavesett nr.5 - GEF2200
Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer
DetaljerGEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017
GEF1100: kapittel 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017 Strålingsbudsjettet ved TOA Den absorberte solstrålingen, ASR (absorbed solar radiation), er større lave breddegrader enn ved høye. Dette skyldes først
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4
ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
Detaljer