Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma sør for Øyeren Utkast per Glomma, Tarris i Sarpsborg, sannsynligvis rester av stolpegard brukt i forbindelse med tømmerfløting. Foto: Ole-Håkon Heier. 1

2 1. Oppsummering - hovedutfordringer Nedbørfeltet omfatter store arealer dyrka mark og områder med høy befolkningstetthet. De viktigste belastningene er avrenning fra landbruket, fra tettbebygde strøk og fra spredt avløp. I tillegg er det påvirkninger fra industri og forurenset grunn i nedre deler av vannområdet. Vannkvaliteten i Glommas hovedløp - fra Røros til Sarpsfossen blir kun marginalt dårligere på tross av betydelige næringstilførsler fra bosetting og næringsvirksomhet. Dette skyldes i hovedsak at Glomma domineres av rent vann fra fjellområdene og betydelig selvrensing i de store innsjøene Mjøsa og Øyeren. Imidlertid er det store årstidsvariasjoner og Glommas hovedløp er sterkt preget av grumset vann i perioder med stor vannføring. Glomma har god til svært god økologisk tilstand på hele elvestrekningen fra Røros- Sarpsfossen. Nedenfor Sarpsfossen blir vannkvaliteten i Glomma dårligere som følge av industri og annen menneskelig aktivitet. Typiske lavlandsvassdrag som drenerer tettsteder og jordbruksområder som f.eks. Rakkestadelva og Hæra har høye konsentrasjoner av fosfor, nitrogen og partikler gjennom hele året. Liten årstidsvariasjon i næringsinnhold tyder på dårlig selvrensingseffekt og stor næringstilførsel. Generelt har lavlandsinnsjøene i vannområdet dårlig vannkvalitet. Vann over marin grense f.eks. i Fjella-områdene er naturlig næringsfattige og ligger i områder med mindre menneskelig aktivitet. Mange av disse næringsfattige vannene er imidlertid utsatt for forsuring og er avhengig av kalking for å opprettholde vannkvaliteten. Kystvannet inngår også i vannområdet. Glomma har stor påvirkning på vannkvaliteten i Hvalerområdet. Langs hele kysten av Østfold påvirkes kystvannet av langtransportert forurensing med havstrømmene. Andre utfordringer er fysiske inngrep som havner og bryggeanlegg, nedbygging av strandsonen, tilbakegangen av viktige fiskearter som kysttorsk og storhvitting, og reduserte forekomster av sukkertare. Generelt mangler vi kunnskap om tilstanden i kystvannforekomstene. Den negative effekten som rammer flest vannforekomster, er eutrofiering/overgjødsling. Kildene er en kombinasjon av utslipp fra landbruket og avløpsanlegg/avløpsutslipp. Sur nedbør og påfølgende lav ph er fortsatt er stort problem i en rekke skogsvann. Sist, men ikke minst, er miljøgifter et problem av betydning. Den aller viktigste utfordringen for å nå målene innen 2021, vil imidlertid være knyttet til et tilstrekkelig økonomisk og juridisk handlingsrom. 78 av 122 overflatevannforekomster (64 %) er i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (her er grunnlaget fremdeles tynt). Ytterligere 26 vannforekomster (21 %) er i mulig risiko. De 15 grunnvannsforekomstene er det lite kunnskap om, 13 av disse er i udefinert risikoklasse. 2. Om vannområdet o Nedbørfeltet omfatter store arealer dyrka mark og områder med høy befolkningstetthet. o Israndavsetninger har stor betydning for utbredelsen av ferskvann i fylket. Det er to markerte trinn ett langs E18 i indre Østfold (demmer opp f.eks. Lyseren og 2

3 Lundebyvannet), og langs E6 i ytre Østfold (som demmer opp f.eks. Rokkevannet, Isesjøen, Tunevannet og Vestvannet). Vannområde Glomma sør for Øyeren dekker et areal på 2767 km2. Av dette utgjør 38,62 km2 innsjøer, 16,48 km2 grunnvann og 1239,3 km2 kystvann. Det er 2199,67 km med elver og bekker. Det er totalt 137 registrerte vannforekomster. Disse er fordelt på vannkategoriene: Elv (75), innsjø (26), grunnvann (15) og kystvann (21). Det er så langt ikke oppgitt hvor mange av disse som er SMVFkandidater. o Glommas hovedløp: Vannkvaliteten i Glomma fra Røros til Sarpsfossen blir kun marginalt dårligere på tross av betydelige næringstilførsler fra bosetting og næringsvirksomhet. Dette skyldes i hovedsak at Glomma domineres av rent vann fra fjellområdene og betydelig selvrensing i de store innsjøene Mjøsa og Øyeren. Imidlertid er det store årstidsvariasjoner og Glommas hovedløp er sterkt preget av grumset vann i perioder med stor vannføring. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjorde en undersøkelse av den biologiske tilstanden i Glomma i Undersøkelsen viser at Glomma har god til svært god økologisk tilstand på hele elvestrekningen fra Røros- Sarpsfossen. Nedenfor Sarpefossen blir vannkvaliteten i Glomma dårligere som følge av industri og annen menneskelig aktivitet. o Kystområdet: I marine områder er blant annet bløtbunnsfauna brukt som indikator på miljøtilstanden. Generelt mangler vi kunnskap om tilstanden i kystvannforekomstene. Glomma har stor påvirkning på vannkvaliteten i Hvaler-området. Langs hele kysten av Østfold påvirkes kystvannet av langtransportert forurensing med havstrømmene. Andre utfordringer er fysiske inngrep som havner og bryggeanlegg, nedbygging av 3

4 strandsonen, tilbakegangen av viktige fiskearter som kysttorsk og storhvitting, og reduserte forekomster av sukkertare. o Sidevassdrag: Flere av sidevassdragene til Glomma har vært systematisk overvåket over lang tid. Typiske lavlandsvassdrag som drenerer tettsteder og jordbruksområder som f.eks. Rakkestadelva og Hera har høye konsentrasjoner av fosfor, nitrogen og partikler gjennom hele året. Liten årstidsvariasjon i næringsinnhold tyder på dårlig selvrensingseffekt og stor næringstilførsel. Store deler av nedbørsfeltene til disse lavlandsvassdragene ligger i marine leirområder. Leira er fosforrik, og den utstrakte jordbruksvirksomheten i området bidrar også til økt utvasking. o Innsjøer: Lavlandsinnsjøene i marine leirområder er naturlig næringsrike og blir ofte i tillegg påvirket av tettsteder og jordbruksdrift. Generelt har lavlandsinnsjøene i vannområdet dårlig vannkvalitet. Vann over marin grense f.eks. i Fjella-områdene er naturlig næringsfattige og ligger i områder med mindre menneskelig aktivitet. Mange av disse næringsfattige vannene er imidlertid utsatt for forsuring og er avhengig av kalking for å opprettholde vannkvaliteten. o Ser man bort fra antropogene (menneskeskapte) påvirkninger, er marin grense av avgjørende betydning for vanntypen og vannkvaliteten i de enkelte vannforekomstene. Over marin grense er det et skrint jordsmonn og mye fjell i dagen. Så snart vi kommer under meter over havet (m.o.h.) begynner elver og bekker å grave i marin leire. Resultatet er at vann og vassdrag over marin grense generelt er naturlig sure, humøse og kalkfattige, mens de under marin grense er kalk-, og næringsrike. Det er selvfølgelig en glidende overgang mellom vanntypene. Mesteparten av vannforekomstene over marin grense i nedbørfeltet ligger i Fjella-områdene i Rakkestad, Eidsberg og Trøgstad. o Vannområdet ble ikke valgt ut til å være med i 1. planperiode. Det er gjennomført en del tiltak for å redusere belastninger både fra landbruk, offentlig og private utslipp av avløpsvann, industri og veiavrenning. 3. Påvirkninger I databasen Vann-Nett finnes det et gitt antall typer påvirkninger som kan angis for en vannforekomst. En vannforekomst kan ha ingen, en eller flere påvirkninger. I tabellen under er de 6 viktigste påvirkningstypene for vannområdet og antall vannforekomster som er berørt angitt. Dersom samtlige vannforekomster i vannområdet var påvirket av en type påvirkning, ville summen av liten, middels og stor være 137. Den påvirkningstypen som forekommer i flest vannforekomster er husholdninger ikke påkoplet avløpsnett (78 vannforekomster). Påvirkningstype Husholdninger ikke påkoplet avløpsnett Avrenning fra landbruk fulldyrket mark Påvirkningsgrad Antall Liten Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Utslipp av fosfor, nitrogen, organisk stoff og bakterier Utvasking av partikler, fosfor, nitrogen, plantevernmidler. 4

5 Avrenning fra landbruk annen kilde Punktutslipp fra renseanlegg mindre enn 2000 PE Diffus avrenning fra byer/tettsteder Ukjent Utslipp av fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier og miljøgifter som ikke tas bort i renseprosessen Utvasking av miljøgifter, fosfor, nitrogen. Sur nedbør Gir lav ph i vann, som medfører skader på flora og fauna, økt innhold av humus etc. 4. Brukerinteresser og særlige interesser Brukerinteresser De viktigste brukerinteressene i vassdraget er som følger: Vannkraft: Det er 4 store kraftverk i Glomma i Østfold; Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma og Sarpsfossen. Dette utgjør en verdi på omkring 1,7 milliarder kr. I tillegg er det 4 mindre kraftverk i Rakkestadelva og ett i Lekumelva. Drikkevann: Glomma er hovedkilde til drikkevann for Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Skiptvet og Askim. Glomma er i tillegg reservedrikkevannskilde for MOVAR (som leverer vann til Moss, Rygge, Råde og Vestby kommuner). Spydeberg har drikkevann fra Lyseren. Samlet drikkevannsproduksjon i vannområdet er omkring 30 mill. m3/år. Prosessvann: Det finnes flere bedrifter i vannområdet som bruker betydelig vannmengder i sin produksjon. Samlet prosessvannsproduksjon i vannområdet er omkring 50 mill. m3/år, der Borregaard industrier bruker størsteparten. Sportsfiske: Det er store sportsfiskeinteresser i hele vassdraget fra Fjellaområdene og til munningen av Glomma, inkludert kystvannet/sjøen. Vassdraget har mer enn 30 arter. Friluftsliv: Det finnes en rekke badeplasser både langs kysten og i innlandet ved innsjøer og tjern. Det er store mengder fritidsbåter som benytter skjærgården på sommeren. I tillegg benytter mange både kysten og vann og vassdrag som mål for turgåing, padling og andre relaterte aktiviteter. Turisme: Store deler av Østfoldkysten er tett bebygd med hytter som brukes flittig, spesielt i sommerhalvåret. Det finnes også spredte hytter og hyttefelt i innlandet, spesielt kan innsjøen Lyseren i Spydeberg fremheves, og området ved Glennetangen ved Glomma i Skiptvet). Utleie av boliger, båter og guiding av utenlandske sportsfiskere er en voksende næring. I tillegg er det svært stor trafikk av fritidsbåter langs kysten i sommerhalvåret. Det finnes flere bønder som satser på å utvikle eiendommen knyttet til vassdragsturisme. 5

6 Resipient: Glommavassdraget er en viktig resipient for renset avløpsvann fra både offentlige og private renseanlegg, og fra industri. Spesielt gjelder dette fra Sarpsfossen og ut til kysten. Andre viktige interesser Natur: Naturen knyttet til vannforekomstene i vannområdet er svært mangfoldig, og har stor betydning for en rekke plante- og dyrearter. Flere vannforekomster har status som naturreservater. I tillegg er det opprettet en marin nasjonalpark i Hvaler. Kulturminner: Østfold har mange kulturminner. I selve Glomma kan Nes lenser, anleggene fra andre verdenskrig ved Fossum og spor etter tidligere tømmerfløting nevnes. Fiske og havbruk: Det er ca. 200 registrerte yrkesfiskere. Reketråling er det dominerende yrkesfisket utenfor Østfoldkysten. Det foregår svært lite oppdrett, med unntak av noe produksjon av blåskjell. Jakt og vilt: Det foregår en del jakt på vannfugler i vann og vassdrag i innlandet. I tillegg foregår det mye jakt på sjøfugl i Hvaler-området. Transport: Glomma og sideelvene krysses av viktige bilveier på flere steder. Veiene har ingen direkte interesser i vassdraget, men har betydning for påvirkning av vassdraget gjennom fysiske inngrep og avrenning. Havn: Det er mye trafikk av store og små lastebåter i Glommas nedre del og kystområdene utenfor. I tillegg finnes en rekke småbåthavner i Glommas nedre del og i kystområdene. Interessemotsetninger (potensielle) I teorien kan de fleste av disse interessene komme i motsetning i en eller annen konkret sammenheng, men noen interesser er mer utsatte enn andre: Drikkevann: påvirkes av at vassdraget er resipient for renset og urenset avløpsvann og prosessvann, avrenning fra landbruk, skogbruk og veier. Sportsfiske: påvirkes av vannkraftverk, at vassdraget er resipient for renset og urenset avløpsvann og prosessvann, avrenning fra landbruk, skogbruk og veier, havner og nedbygging av strandsonen. Friluftsliv: påvirkes av vannkraftverk, at vassdraget er resipient for renset og urenset avløpsvann og prosessvann, avrenning fra landbruk, skogbruk og veier, havner og nedbygging av strandsonen/turisme. 6

7 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse I det følgende oppgis noen faktorer som kan ha betydning for å oppnå målet om god miljøtilstand for vannområdet. Befolkningsvekst. Per 2012 bor det ca mennesker i vannområdet. Siden midten av 1990-tallet har befolkningsveksten per år i Østfold (altså et område større enn vannområdet) vært på per år. I årene svingte tallet rundt Sarpsborg og Fredrikstad står alene for halvparten av denne økningen per år. I indre Østfold er veksten størst i Askim, Spydeberg og Eidsberg, men det er generelt vekst i samtlige kommuner i vannområdet. Det er en trend at færre bor i spredtbygde strøk, mens flere flytter inn til tettsteder og byer. Av dette følger det at vannforekomster i de tettbygde områdene i Fredrikstad og Sarpsborg vil måtte motta større belastninger av renset avløpsvann, avrenning fra tette flater og øvrig trafikkavrenning. Effekten av dette kan motvirkes bl.a. gjennom forbedring av eksisterende avløps- og overvannsnett og bygging av sedimentasjons-/rensedammer for overvann. Opprydning i spredt avløp. De fleste kommunene er i gang med opprydning i de private avløpsanleggene som finnes utenom det offentlige ledningsnettet. Trender i landbruket. Stortingsmelding nr. 9 ( ) sier at det skal være en 20 % vekst matproduksjonen i løpet av de neste 20 årene. Andelen av arealet som ikke høstpløyes, har økt siden tidlig på 1990-tallet og er nå på ca. 60 % for vårkorn (nasjonale tall). Det jobbes videre i forskningsmiljøene for å kvalitetssikre effekter av andre jordarbeidingsformer enn tradisjonell høstpløying. Stort etterslep på grøfting gjør det vanskelig å utnytte potensialet i dagens kornsorter. Flere bønder har opprettet grasdekte vannveier og buffersoner. Forbruket av fosfor har gått betraktelig ned, men det er fremdeles områder med for høy tilførsel av fosfor, så mer optimal gjødsling er fortsatt et mål det må jobbes mot, spesielt i områder med mye husdyr. Økt utbygging. Punktet har tett sammenheng med økt befolkning. Men i økt utbygging ligger også nye veier, industriområder og andre anlegg. Mer tette flater medfører raskere avrenning og mer direkte utvasking av forurensning som ligger på overflaten av bakken. Dagens nedbygde områder må forventes å forbli nedbygde, mens nye områder må forventes å bygges ned. Regjeringen har understreket betydningen av økt jordvern (også gjennom Stortingsmeldingen over) og fylkesplanen for fylket sier det samme, men det gjenstår å se hvilken effekt dette måtte ha. Økt trafikk. Trafikken på veiene har de siste tiårene økt fra år til år. Dette ser ut til å fortsette. Dette må antas å medføre økte konsentrasjoner av miljøgifter i vannet som renner av veiene. Reduserte midler til kalking? Mange vannforekomster har fått bedre økologisk status etter at man begynte med kalking for å motvirke resultatene av sur nedbør. Ved flere statsbudsjett det siste tiåret har imidlertid regjeringen foreslått å redusere bevilgningene. Samtidig vet vi at det kun er kalket i en del og ikke alle vann og vassdrag. Skal vi få færre vannforekomster påvirket av sur nedbør må bevilgningene økes, da dagens midler kun holder til å holde situasjonen fortsatt god i de vannforekomstene som allerede kalkes. Klimaendringer. Dersom prognosene for klimaendringer slår til må vi forvente mer fryse/tineperioder på vinteren og flere intensive nedbørsperioder over året, noe som igjen vil medføre flere 7

8 flomepisoder og mer erosjon som følge av flom. Dette vil motvirke eventuelle positive trender hva angår vannkvalitet. 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Vi har under hentet ut en karakteristikk av vannområdets miljøtilstand fra Vann-Nett. Som man kan se bærer tallene preg av at det ennå ikke er lagt inn så mye data fra vannforekomstene. Type/Miljøtilstand Udefinert Moderat/dårlig God tilstand Svært god Innsjø-VF 35 % (9) 54 % (14) 8 % (2) 4 % (1) Elve-VF 81 % (61) 12 % (9) 7 % (5) 0 % Kystvanns-VF 0 % 67 % (14) 33 % (7) 0 % Grunnvanns-VF Ikke tilgj. Ikke tilgj. Ikke tilgj. Ikke tilgj. Alle 62 % (85) 27 % (37) 10 % (14) 1 % (1) Tabell. Miljøtilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak En oversikt over beskyttede områder, spesielle livsmiljø/habitat og arter mangler per i dag. Det foreligger ennå ingen oversikt over eventuelle vannforekomster som har behov for høyere miljømål enn god, f.eks. der det forekommer, eller potensielt finnes, drikkevannskilder. Risikovurdering I tabellen under er antall vannforekomster (prosent og antall) som er i risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen utgangen av gjennomføringsperioden 2021 gjengitt. Også i forbindelse med denne tabellen må det legges til grunn at datagrunnlaget så langt er tynt. Type Udefinert Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 4 % (1) 39 % (10) 50 % (13) 8 % (2) Elve-VF 0 % 68 % (51) 21 % (16) 11 % (8) Kystvanns-VF 0 % 81 % (17) 0 % (antall) 19 % (4) Grunnvanns-VF Ikke tilgj. Ikke tilgj. Ikke tilgj. Ikke tilgj. Alle 1 % (1) 64 % (78) 24 % (29) 12 % (14) Tabell. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak **Kategorien Mulig risiko forventes brukt der hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap, f. eks. om fremmede arter. Årsaksforhold Angi kort årsaken til at vannforekomstene er havnet i risiko/mulig risiko, og angi påvirkninger. Sett dette inn i en tabell. Bruk samme inndeling som i tabellen over som viser risikovurdering. Type VF i risiko Årsaksforhold 8

9 Innsjø-VF Påvirkninger Elve-VF Kystvanns-VF Grunnvanns-VF Alle Opplysninger om årsaksforhold (vurderingsgrunnene) er ikke lagt inn i Vann-Nett ennå. Kart fra Vann-Nett som viser risikotilstanden i vannområdet kommer senere. 7. Hovedutfordringer Nedbørfeltet omfatter store arealer dyrka mark og områder med høy befolkningstetthet. De viktigste belastningene er avrenning fra landbruket, fra tettbebygde strøk og fra spredt avløp. I tillegg er det påvirkninger fra industri og forurenset grunn, i nedre deler av vannområdet. Hovedutfordringen for å nå vannforskriftens mål, dvs. den negative effekten som rammer flest vannforekomster, er eutrofiering/overgjødsling. Kildene er en kombinasjon av utslipp fra landbruket og avløpsanlegg/avløpsutslipp. Generelt er næringsstoffene mer tilgjengelige for algevekst når kilden er avløpsvann. Årsaken til dette er at en større andel av utslippene av næringsstoffer fra landbruket er bundet til partikler. Men sur nedbør og påfølgende lav ph er fortsatt er stort problem i en rekke skogsvann. Vi trenger også mer kunnskap om kystvannet langs Østfold-kysten. Sist, men ikke minst, er miljøgifter et problem av betydning, der det også er behov for langt mer kunnskap. Den aller viktigste utfordringen for å nå målene innen 2021, vil imidlertid være knyttet til et tilstrekkelig økonomisk og juridisk handlingsrom. Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentarer Avrenning fra spredt avløp Privatpersoner. Kommunene har myndighet til å pålegge bedre løsninger 78 vannforekomster er påvirket av dette. Utslipp av fosfor, nitrogen, organisk stoff og bakterier. Avrenning fra landbruk fulldyrket mark Sur nedbør Privatpersoner/gårdbrukere. Kommuner, fylkesmannen og Staten har alle tiltak som kan medvirke til mindre avrenning. Staten. Det bevilges midler til kalking over statsbudsjettet. 48 vannforekomster er påvirket av dette. Utvasking av partikler, fosfor, nitrogen, plantevernmidler. 29 vannforekomster er påvirket av dette. Gir lav ph i vann, som medfører skader på flora og fauna, 9

10 Punktutslipp fra renseanlegg Kommunene evt. kombinert med evt. driftsselskaper. økt innhold av humus etc. 31 vannforekomster er påvirket av dette. Utslipp av fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier og miljøgifter som ikke tas bort i renseprosessen. 8. Uavklarte problemstillinger I det følgende har vi laget en liste (ikke utfyllende) over utfordringer/områder vi mener vi har for dårlig kunnskap om: Er miljømål riktig satt? Tar klassifiseringssystemet høyde for all naturlig avrenning? Bioforsk holder for tiden (2012) på med et prosjekt som tar for seg dette. I hvilken grad er vannforekomstene i Fjella-områdene naturlig sure? Hva er «naturlig» surhetsgrad i disse vannene? Hvilke vann/områder bør kalkes og hvor lenge? Utslippet fra Borregaard. Miljøgifter. Det finnes svært mange potensielle miljøgifter man kun finner dersom man analyserer spesifikt på disse. Hvilke bør man lete etter? Vi trenger en vurdering av hele området for å peke på hva som bør undersøkes. Kvikksølv i fiskekjøtt. I hht. vannforskriften inngår dette som en parameter som skal undersøkes. Vi bør overvåke et utvalg av ulike vanntyper for å vite mer om lokale variasjoner og trender. Slam fra avløpsrenseanlegg. Vi trenger mer kunnskap om disponering på landbruksarealer og effekten av fellingskjemikalier, som ikke minst sikrer at arealene ikke overgjødsles med fosfor. Grunnvann og kystvann. Her mangler det kunnskap. 10

11 11