GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING. Begreper og fagets innhold
|
|
- Hallvard Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING Begreper og fagets innhold Tormod Klemsdal Rom 402 (4.etasje) / Forelesningens figurer er lagt inn på: som GEG 2120, Begreper og fagets innhold
2 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Natur Habitat samfunn- biom Voksested for en plante eller et dyr Voksested for flere planter og dyr Biom består av flere samfunn Økosystem Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene
3 NATUR GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker
4 NATUR GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING Natur Habitat (Habitat) Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr
5 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø (Habitat) Samfunn der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr Et samfunn dannes ved interaksjonen mellom populasjoner av dyr og planter (Community) på et visst tidspunkt (Christopherson s. 588) Voksested for flere planter og dyr
6 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø (Habitat) Samfunn der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr Et samfunn dannes ved interaksjonen mellom populasjoner av dyr og planter (Community) på et visst tidspunkt (Christopherson s. 588) Voksested for flere planter og dyr Økosystem Er interaksjonen mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser (Chr. 588) (Ecosystem) En selvregulerende samling av dyr og planter som lever i et samspill med sine fysiske og kjemiske omgivelser (abiotiske omgivelser) Her ligger det meget nær å si en naturtype
7 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø (Habitat) Samfunn der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr Et samfunn dannes ved interaksjonen mellom populasjoner av dyr og planter (Community) på et visst tidspunkt (Christopherson s. 588) Voksested for flere planter og dyr Økosystem Er interaksjonen mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser (Chr. 588) (Ecosystem) Biom En selvregulerende samling av dyr og planter som lever i et samspill med sine fysiske og kjemiske omgivelser (abiotiske omgivelser) Her ligger det meget nær å si en naturtype Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemt plantesamfunn; (Biome) vanligvis med navn etter den dominerende vegetasjonen i området (Chr. 627)
8 NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser
9 NATURMILJØ - NATURFORHOLD - NATURLANDSKAP LANDFORM JORD VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser Klimatisk/hydrologisk subsystem JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser Biotisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem
10 KLIMA K LI Lys Lys/skygge M AT TOPOGRAFI Flate / Skråning Temperatur Berggrunn BONITET VEGETASJON NATURMILJØ Nedbør Vann VEGETASJON Strø Dekomponenter I S K E & E D AF I S K E Berggrunnens/ Løsmassenes næringsinnhold JORD Jordart Jordsmonn Humussyre Næringsstoffer F A K T O R E R
11 NATURMILJØ Bonitet - samspill- produksjonsevne LUFT Varme Vann Lys Kortbølget innstråling utstråling Vannhusholdning Tørre strøk VANN Fuktige strøk Nedbør P Ioneutskifting Markvann Grunnvann Surt miljø Podsoljord Syklus C: Karbon N: Nitrogen O: Oksygen CO 2 Karbondioksid Oksygen O Dødt organisk materiale Barnåler Løvblad Nærings- Stoffer/ Mineraler Jordsmonn utvikling Flyt av mineraler/ næringsstoffer Svakt basisk/ svak surt miljø Brunjord VEGETASJON Produsenter Grønne planter (Fotosyntesen) Konsumenter 1. Planteetere 2. Kjøttetere 3. Plante- og kjøttetere Nedbrytere/ Dekomponenter Mikroorganismer Sopp Bakterier Meitemark Materiale JORD VEKSTVILKÅRENE - Næringsinnholdet - Jordstrukturen - Vegetasjonen - Lysforholdene - Vann - Temperatur - Topografi P T E a = E p Vannunderskudd Vannoverskudd (avrenning) Porøsitet Kapasitet Permeabilitet Kapilaritet Fordampingstap fra mark- og grunnvann Påfylling av mark- og grunnvann T Temperatur P Nedbør Ea Aktuell fordamping (evapotranspirasjon) Ep Potensiell fordamping (evapotranspirasjon)
12
13
14
15 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Geotop Biotop Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved berggrunn, landformer, vann, løsmasser og lokalklima Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved planter og dyr
16 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Geotop Biotop Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved berggrunn, landformer, vann, løsmasser og lokalklima Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved planter og dyr Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn
17 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Geotop Biotop Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved berggrunn, landformer, vann, løsmasser og lokalklima Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved planter og dyr Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn Norske naturtyper
18 A: Edelløvskogsmiljø (Nemoral sone) NORSKE NATURMILJØ 1. Edelløvblandskogsmiljø a. Eikeskogsmiljø d. Askeskogsmiljø g. Alm lindeskogsmiljø h. Gråor - almeskogsmiljø b. Bøkeskogsmiljø e. Svartorstrandskogsmiljø i. Gråor askeskogsmiljø c. Lindeskogsmiljø f. Svartorsumpskogsmiljø j. Gråor-heggeskogsmiljø B: Blandskogsmiljø (Boreonemorale sone) 1. Granblandskogsmiljø (Gran/varmekjære løvtrær) 2. Furublandskogsmiljø (Furu/varmekjære løvtrær) C: Løvskogsmiljø (Borenemorale sone, sør- og mellomboreale sone) 1. Bjørkeskogsmiljø 2. Oreskogsmiljø 3. Ospeskogsmiljø D: Barskogsmiljø (Sør- og mellomboreale sone) 1. Granskogsmiljø a. Gran-høystaudeskog c. Gran-storbregneskog e. Gran-blåbærskog b. Gran-lågurtskog d. Gran-småbregneskog 2. Furuskogsmiljø a. Furu-lågurtskog c. Furu-småbregneskog e. Furu-bærlyngskog g. Furu-lavskog b. Furu-storbregneskog d. Furu-blåbærskog f. Furu-røsslyngskog 3. Barblandskogsmiljø E: Fjellskogsmiljø (Nordboreale sone) 1. Fjellfuruskogsmiljø 2. Fjellgranskogsmiljø 3. Fjellbarblandskogsmiljø 4. Fjellbjørkeskogsmiljø F: Fjellmiljø (Alpine sone) 1. Lavalpine naturmiljø 2. Mellomalpine naturmiljø 3. Høyalpine naturmiljø G: Kystmiljø 1. Kystlyngheimiljø 2. Sanddynemiljø 3. Strandengmiljø H: Myrmiljø
19 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn Norske naturtyper Naturlandskap: Naturmiljøet koblet sammen med vann og landformer (Klemsdal, 1998: Naturmiljø og landskap) Kulturlandskap Et landskap omformet av menneskenes virksomhet og bruk av arealer (Klemsdal, 1998: Naturmiljø og landskap) Landskap dannet av natur- og kulturelementene i et samspill (Klemsdal, 1998: Naturmiljøog landskap)
20 NATURMILJØ NATURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
21 NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
22 JORDBRUK Gårdbebyggelse; tunet Åker Eng Beite i hagemark, utmark Styvende trær Rydningsrøyser Steingjerder Gjerder - hekker (korridor med restvegetasjon) Gårdsvei - jordbruksveier Vanningsanlegg Halmballer ( traktoregg /plast), halmlagring BEBYGGELSE Fritidsbebyggelse Spredt gårdsbebyggelse Tettstedsbebyggelse Villabebyggelse Bybebyggelse Industribebyggelse MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
23 LANDSKAP NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
24 LANDSKAP NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP Ruralt landskap Urbant landskap Natur- Skogbruks- Jordbruks- By- Industrilandskap landskap landskap landskap landskap Naturmiljø Skogbruk Jordbruk Spredt-/tett- By- Industribebyggelse bebyggelse bebyggelse
25 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper
26 NORSKE LANDSKAP Alpint fjellandskap Hurrungane, Sunnmørsalpene, Lofoten, Lyngsalpene, Glasialt fjellandskap Galdhøpiggen, Glittertind, Rondane Paleisk fjellandskap Dovrefjell, Rondane, Viddelandskap Hardangervidda, Hedemarksvidda, Femundsmarka, Rørosvidda, Finnmarksvidda, Heilandskap Sørlandsheiene, Setesdalsheiene, Ryfylkeheiene, Næringskystlandskap Nordkapp, Stad, Varangerkysten, Fjärdlandskap Sørlandskysten, Ytre Oslofjord Strandflatelandskap Helgelandskysten, Møre og Romsdal, Andøya, Kystlandskap Jordbruk, fiske, industri (olje), tertiærnæringer Fjordlandskap Ryfylkefjordene, Hardangerfjorden Sognefjorden, Fjordbygdlandskap Primærnæringene: Jord- og skogbruk og fiske Dallandskap Gudbrandsdalen, Bøverdalen, Lærdal, Begnadalen Dalbygdlandskap, fjellbygdlandskap Primærnæringene: Jord- og skogbruk Åslandskap Nordmarka, Finnskogen, Telemark Åsbygdlandskap Primærnæringene: Jord- og skogbruk Slettelandskap Hedemarken, Lista, Jæren Slettebygdlandskap Primærnæringen: Jordbruk Tettstedslandskap Fra Alta --- til Ål: Primær-, sekundær- og tertiærnæringer Bylandskap Fra Oslo til Vardø: Sekundær- og tertiærnæringene Industrilandskap Borregaard, Herøya, Mongstad
27 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING Natur - landskap
28 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING Natur - landskap
29 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING Natur - landskap
30 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol FORVALTNING
31 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
32 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
33 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
34 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
35 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
36 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
37 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
38 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS FORVALTNING Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Løsmateriale Bergarter Mineraler
39 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS FORVALTNING Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre
40 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS FORVALTNING Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Luft Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft
41 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Luft Vegetasjon Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon FORVALTNING
42 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft FORVALTNING
43 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING
44 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING
45 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap RESSSURSBRUK FORVALTNING
46 MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
47 MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
48 Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
49 Aktører og konflikter Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
50 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
51 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
52 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
53 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Natur Habitat samfunn- biom Voksested for en plante eller et dyr Voksested for flere planter og dyr Biom består av flere samfunn Økosystem Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene
54 STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forskrifter for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven som Departementene administrerer Se: www: odin.no Vern: Nasjonalpark, Naturreservat, Landskapsvernområde, Planteliv, Fuglefredning, Geotopfredning Naturminne Kulturminne
55 STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forskrifter for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven som Departementene administrerer Se: www: odin.no Vern: Nasjonalpark, Naturreservat, Landskapsvernområde, Planteliv, Fuglefredning, Geotopfredning Naturminne Kulturminne Miljøverndepartement administrerer Se: www:odin.no/departementene Lover; f. eks.: Lov om naturvern, Lov om friluftsliv, Plan og bygningsloven m. fl. Forskrifter; for eksempel: Forskrift om miljøgebyr for tilreisende til Svarbard, Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser Forskrift om fredningen av Festningen geotopvernområde på Svalbard nr Verdifulle geologiske og kvartærgeologiske forekomster 1. geologisk referanseprofil 2. forhøyet jordtemperatur, 3. fossile fotspor fra fortidsøgle, 4. særskilt vitenskapelig verdi. Sysselmannen på Svalbard har forvaltningsmyndighet
56 STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forskrifter for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven som Departementene administrerer Se: www: odin.no Vern: Nasjonalpark, Naturreservat, Landskapsvernområde, Planteliv, Fuglefredning, Geotopfredning Naturminne Kulturminne Miljøverndepartement administrerer Se: www:odin.no/departementene Lover; f. eks.: Lov om naturvern, Lov om friluftsliv, Plan og bygningsloven m. fl. Forskrifter; for eksempel: Forskrift om miljøgebyr for tilreisende til Svarbard, Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser Forskrift om fredningen av Festningen geotopvernområde på Svalbard nr Verdifulle geologiske og kvartærgeologiske forekomster 1. geologisk referanseprofil 2. forhøyet jordtemperatur, 3. fossile fotspor fra fortidsøgle, 4. særskilt vitenskapelig verdi. Sysselmannen på Svalbard har forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet har en rekke direktorater som tilrettelegger saker for MD Statens Forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Riksantikvaren, Statens kartverk, Norsk Polarinstitutt, Produktregisteret Kulturmiljø a. Havrå som kulturmiljø b. Birkelunden i Oslo
57 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
58 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker FYLKESMANN og FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen administrerer kulturminner Fylkesmannens miljøvernavdeling administrerer naturvernloven,friluftsloven og nasjonalparker, naturreservatene MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner
59 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker FYLKESMANN og FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen administrerer kulturminner Fylkesmannens miljøvernavdeling administrerer naturvernloven,friluftsloven og nasjonalparker, naturreservatene KOMMUNENE arbeider på det lokale plan og Plan og bygningsloven er kommunenes viktigste styringslinje. Kommunene bruker denne til å vedta sin generalplan som viser arealbruken i kommunen, generalplanen er rullerende og hovedpunktene diskuteres hvert eller 7. år Landbruk, natur og friluftsliv: LNF-områder
60 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker FYLKESMANN og FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen administrerer kulturminner Fylkesmannens miljøvernavdeling administrerer naturvernloven,friluftsloven og nasjonalparker, naturreservatene KOMMUNENE arbeider på det lokale plan og Plan og bygningsloven er kommunenes viktigste styringslinje. Kommunene bruker denne til å vedta sin generalplan som viser arealbruken i kommunen, generalplanen er rullerende og hovedpunktene diskuteres hvert eller 7. år Landbruk, natur og friluftsliv: LNF-områder DU og JEG og FRIVILLIGE ORGANISASJONER som pressgruppe som kommer med forslag om hvordan vi vil ha det
61 Natur Habitat GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Biom består av flere samfunn Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på noe, på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene
62 Natur Habitat GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Biom består av flere samfunn Biotop Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Luft Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på noe på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene
63 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø
64
65
66 Natur Habitat GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Biom består av flere samfunn Biotop Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene
67 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger
GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. mars 2007
GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. mars 2007 Skog som ressurs Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no 22 85 59 31 / 92 42 96 07 http://folk.uio.no/klemsdal/dokument
DetaljerGEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007
GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007 Landskap og areal som ressurs Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no 22 85 59 31 / 92 42 96 07 http://folk.uio.no/klemsdal/dokument
DetaljerFeltøvelse i Østfold mai 2007 GEG Geofag i praksis. Tormod Klemsdal Institutt for Geofag. /Dokument
Feltøvelse i Østfold 23.- 25. mai 2007 GEG 2350 Geofag i praksis Tormod Klemsdal Institutt for Geofag http://folk.uio.no/klemsdal /Dokument NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA Landformdannende
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerEkskursjon ved Rønvikjordene.
Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerGEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. februar 2007
GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. februar 2007 Endringer over tid og persepsjon Modeller og system Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no 22 85 59 31 / 92
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerDitt nærmiljø en geotop
Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerRudolf Meissner. Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet
DetaljerRegional plan for masseforvaltning i Akershus - status
Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015 Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerLandskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen
Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,
DetaljerH V O R B O R M E N N E S K E N E?
BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerNATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE
NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE Vannforvaltning for utvikling 2006 / 2007 Fagernes 27. 29. november 2006 Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo tormod.klemsdal@geo.uio.no
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerBehov for kunnskap om landskapsmessig mangfold
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerEn av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid
En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid Hun bor I atmosfæren sammen med vennene sine: Nitrogen, Oksygen og Vanndamp. Et Karbondioksidmolekyl,
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerRegionale planer for villreinområdene
Regionale planer for villreinområdene Landskapsanalyse som kunnskapsgrunnlag i regionalplan for Nordfjella Lillehammer 20.09.2011 Hanne Lykkja Siri Wølneberg Bøthun Trender i landskapsforvaltningen Fra
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerSkog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no
Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større
DetaljerRudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall Grønn frokost Sola Strand Hotell, 03.05.2018 Hva er biokull? (Nesten) rent karbon fra plantemateriale, trekull. Vanligvis framstilt gjennom
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerMiljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013
Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen
DetaljerKarbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring
Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper
DetaljerStudieplan 2013/2014
1 / 11 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget
DetaljerBiokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall Avfall Norge Gjenvinningsseminaret 2018 Stavanger, 14.03.2018 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall:
DetaljerPlanbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust
Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerForslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes
Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,
DetaljerKommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012
Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva
DetaljerOm jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerGeologisk mangfald. Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november Foto: Rolv Dahl, NGU
Geologisk mangfald Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november 2013 Foto: Rolv Dahl, NGU Kven er NGU? Kva er geologisk mangfald og geologisk arv?
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerLa skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016
La skogen redde verdens klima matproduksjon og Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år. Axel
DetaljerIvaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen
Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet
DetaljerGeografiske informasjonssystemer Fjernmåling
Forslag til årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår. Vi understreker at det er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene etter vår mening,
DetaljerRegionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur
DetaljerSENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.
EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerUtarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 3 JUN 2009 200901602 Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard -
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerLæreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn for
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerRegional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid
Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerKarakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk
Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Definisjoner Grunnvannsforekomst: En avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 11 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn
DetaljerProduktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert
Mandal kommune Kommuneplan 2018 2030 TEMAKART Oppdatert 18.12.18 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 2 Temakart - Viktige friluftsområder... 3 Temakart Barnetråkk... 4 Temakart -
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerForskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke
VEDLEGG 1 Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 8.12. 2006 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
Detaljeromtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?
Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva
DetaljerNatur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
Detaljer