GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING. Begreper og fagets innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING. Begreper og fagets innhold"

Transkript

1 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING Begreper og fagets innhold Tormod Klemsdal Rom 402 (4.etasje) / Forelesningens figurer er lagt inn på: som GEG 2120, Begreper og fagets innhold

2 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Natur Habitat samfunn- biom Voksested for en plante eller et dyr Voksested for flere planter og dyr Biom består av flere samfunn Økosystem Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene

3 NATUR GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker

4 NATUR GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING Natur Habitat (Habitat) Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr

5 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø (Habitat) Samfunn der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr Et samfunn dannes ved interaksjonen mellom populasjoner av dyr og planter (Community) på et visst tidspunkt (Christopherson s. 588) Voksested for flere planter og dyr

6 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø (Habitat) Samfunn der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr Et samfunn dannes ved interaksjonen mellom populasjoner av dyr og planter (Community) på et visst tidspunkt (Christopherson s. 588) Voksested for flere planter og dyr Økosystem Er interaksjonen mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser (Chr. 588) (Ecosystem) En selvregulerende samling av dyr og planter som lever i et samspill med sine fysiske og kjemiske omgivelser (abiotiske omgivelser) Her ligger det meget nær å si en naturtype

7 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat En type omgivelser; environment; miljø; naturmiljø (Habitat) Samfunn der en organisme (plante eller dyr) har tilpasset seg for å leve eller hvor en art dominerer det som vokser og lever der (Christopherson s. 590): Voksested for en plante eller et dyr Et samfunn dannes ved interaksjonen mellom populasjoner av dyr og planter (Community) på et visst tidspunkt (Christopherson s. 588) Voksested for flere planter og dyr Økosystem Er interaksjonen mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser (Chr. 588) (Ecosystem) Biom En selvregulerende samling av dyr og planter som lever i et samspill med sine fysiske og kjemiske omgivelser (abiotiske omgivelser) Her ligger det meget nær å si en naturtype Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemt plantesamfunn; (Biome) vanligvis med navn etter den dominerende vegetasjonen i området (Chr. 627)

8 NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser

9 NATURMILJØ - NATURFORHOLD - NATURLANDSKAP LANDFORM JORD VANN VEGETASJON LANDFORM KLIMA Landformdannende Meteorologiske prosesser prosesser VEGETASJON Biologiske prosesser BERGGRUNN Bergartsdannende prosesser HYDROLOGI Vann / is / skyer JORDART Jordartsdannende prosesser Klimatisk/hydrologisk subsystem JORDSMONN Jordsmonndannende prosesser Biotisk subsystem Abiotisk/edafisk subsystem

10 KLIMA K LI Lys Lys/skygge M AT TOPOGRAFI Flate / Skråning Temperatur Berggrunn BONITET VEGETASJON NATURMILJØ Nedbør Vann VEGETASJON Strø Dekomponenter I S K E & E D AF I S K E Berggrunnens/ Løsmassenes næringsinnhold JORD Jordart Jordsmonn Humussyre Næringsstoffer F A K T O R E R

11 NATURMILJØ Bonitet - samspill- produksjonsevne LUFT Varme Vann Lys Kortbølget innstråling utstråling Vannhusholdning Tørre strøk VANN Fuktige strøk Nedbør P Ioneutskifting Markvann Grunnvann Surt miljø Podsoljord Syklus C: Karbon N: Nitrogen O: Oksygen CO 2 Karbondioksid Oksygen O Dødt organisk materiale Barnåler Løvblad Nærings- Stoffer/ Mineraler Jordsmonn utvikling Flyt av mineraler/ næringsstoffer Svakt basisk/ svak surt miljø Brunjord VEGETASJON Produsenter Grønne planter (Fotosyntesen) Konsumenter 1. Planteetere 2. Kjøttetere 3. Plante- og kjøttetere Nedbrytere/ Dekomponenter Mikroorganismer Sopp Bakterier Meitemark Materiale JORD VEKSTVILKÅRENE - Næringsinnholdet - Jordstrukturen - Vegetasjonen - Lysforholdene - Vann - Temperatur - Topografi P T E a = E p Vannunderskudd Vannoverskudd (avrenning) Porøsitet Kapasitet Permeabilitet Kapilaritet Fordampingstap fra mark- og grunnvann Påfylling av mark- og grunnvann T Temperatur P Nedbør Ea Aktuell fordamping (evapotranspirasjon) Ep Potensiell fordamping (evapotranspirasjon)

12

13

14

15 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Geotop Biotop Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved berggrunn, landformer, vann, løsmasser og lokalklima Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved planter og dyr

16 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Geotop Biotop Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved berggrunn, landformer, vann, løsmasser og lokalklima Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved planter og dyr Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn

17 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Geotop Biotop Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved berggrunn, landformer, vann, løsmasser og lokalklima Et avgrenset geografisk område med karakteristiske forhold ved planter og dyr Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn Norske naturtyper

18 A: Edelløvskogsmiljø (Nemoral sone) NORSKE NATURMILJØ 1. Edelløvblandskogsmiljø a. Eikeskogsmiljø d. Askeskogsmiljø g. Alm lindeskogsmiljø h. Gråor - almeskogsmiljø b. Bøkeskogsmiljø e. Svartorstrandskogsmiljø i. Gråor askeskogsmiljø c. Lindeskogsmiljø f. Svartorsumpskogsmiljø j. Gråor-heggeskogsmiljø B: Blandskogsmiljø (Boreonemorale sone) 1. Granblandskogsmiljø (Gran/varmekjære løvtrær) 2. Furublandskogsmiljø (Furu/varmekjære løvtrær) C: Løvskogsmiljø (Borenemorale sone, sør- og mellomboreale sone) 1. Bjørkeskogsmiljø 2. Oreskogsmiljø 3. Ospeskogsmiljø D: Barskogsmiljø (Sør- og mellomboreale sone) 1. Granskogsmiljø a. Gran-høystaudeskog c. Gran-storbregneskog e. Gran-blåbærskog b. Gran-lågurtskog d. Gran-småbregneskog 2. Furuskogsmiljø a. Furu-lågurtskog c. Furu-småbregneskog e. Furu-bærlyngskog g. Furu-lavskog b. Furu-storbregneskog d. Furu-blåbærskog f. Furu-røsslyngskog 3. Barblandskogsmiljø E: Fjellskogsmiljø (Nordboreale sone) 1. Fjellfuruskogsmiljø 2. Fjellgranskogsmiljø 3. Fjellbarblandskogsmiljø 4. Fjellbjørkeskogsmiljø F: Fjellmiljø (Alpine sone) 1. Lavalpine naturmiljø 2. Mellomalpine naturmiljø 3. Høyalpine naturmiljø G: Kystmiljø 1. Kystlyngheimiljø 2. Sanddynemiljø 3. Strandengmiljø H: Myrmiljø

19 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn Norske naturtyper Naturlandskap: Naturmiljøet koblet sammen med vann og landformer (Klemsdal, 1998: Naturmiljø og landskap) Kulturlandskap Et landskap omformet av menneskenes virksomhet og bruk av arealer (Klemsdal, 1998: Naturmiljø og landskap) Landskap dannet av natur- og kulturelementene i et samspill (Klemsdal, 1998: Naturmiljøog landskap)

20 NATURMILJØ NATURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser SAMFUNNET Kommune Fylke Stat VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

21 NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

22 JORDBRUK Gårdbebyggelse; tunet Åker Eng Beite i hagemark, utmark Styvende trær Rydningsrøyser Steingjerder Gjerder - hekker (korridor med restvegetasjon) Gårdsvei - jordbruksveier Vanningsanlegg Halmballer ( traktoregg /plast), halmlagring BEBYGGELSE Fritidsbebyggelse Spredt gårdsbebyggelse Tettstedsbebyggelse Villabebyggelse Bybebyggelse Industribebyggelse MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

23 LANDSKAP NATURMILJØ NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP VANN LANDFORM VEGETASJON LANDFORM VEGETASJON Landformdannende Biologiske prosesser prosesser VANN Vann / is / skyer KLIMA JORDSMONN Meteorologiske Jordsmonndannende prosesser prosesser BERGGRUNN JORDART Berggrunndannende Jordartsdannende prosesser prosesser MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

24 LANDSKAP NATURLANDSKAP KULTURLANDSKAP Ruralt landskap Urbant landskap Natur- Skogbruks- Jordbruks- By- Industrilandskap landskap landskap landskap landskap Naturmiljø Skogbruk Jordbruk Spredt-/tett- By- Industribebyggelse bebyggelse bebyggelse

25 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR Natur Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Habitat Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Et samspill mellom flere samfunn og deres abiotiske omgivelser Her ligger det meget nær å si en naturtype Biom Et større terrestrisk økosystem karakterisert av bestemte plantesamfunn; Naturmiljø Våre omgivelser av planter og dyr som ikke er påvirket av oss mennesker Naturtyper Våre omgivelser av naturmiljø gitt navn etter dominerende plantesamfunn Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper

26 NORSKE LANDSKAP Alpint fjellandskap Hurrungane, Sunnmørsalpene, Lofoten, Lyngsalpene, Glasialt fjellandskap Galdhøpiggen, Glittertind, Rondane Paleisk fjellandskap Dovrefjell, Rondane, Viddelandskap Hardangervidda, Hedemarksvidda, Femundsmarka, Rørosvidda, Finnmarksvidda, Heilandskap Sørlandsheiene, Setesdalsheiene, Ryfylkeheiene, Næringskystlandskap Nordkapp, Stad, Varangerkysten, Fjärdlandskap Sørlandskysten, Ytre Oslofjord Strandflatelandskap Helgelandskysten, Møre og Romsdal, Andøya, Kystlandskap Jordbruk, fiske, industri (olje), tertiærnæringer Fjordlandskap Ryfylkefjordene, Hardangerfjorden Sognefjorden, Fjordbygdlandskap Primærnæringene: Jord- og skogbruk og fiske Dallandskap Gudbrandsdalen, Bøverdalen, Lærdal, Begnadalen Dalbygdlandskap, fjellbygdlandskap Primærnæringene: Jord- og skogbruk Åslandskap Nordmarka, Finnskogen, Telemark Åsbygdlandskap Primærnæringene: Jord- og skogbruk Slettelandskap Hedemarken, Lista, Jæren Slettebygdlandskap Primærnæringen: Jordbruk Tettstedslandskap Fra Alta --- til Ål: Primær-, sekundær- og tertiærnæringer Bylandskap Fra Oslo til Vardø: Sekundær- og tertiærnæringene Industrilandskap Borregaard, Herøya, Mongstad

27 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING Natur - landskap

28 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING Natur - landskap

29 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING Natur - landskap

30 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol FORVALTNING

31 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

32 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

33 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

34 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

35 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

36 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

37 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

38 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS FORVALTNING Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Løsmateriale Bergarter Mineraler

39 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS FORVALTNING Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre

40 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS FORVALTNING Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Luft Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft

41 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Luft Vegetasjon Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon FORVALTNING

42 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft FORVALTNING

43 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk FORVALTNING

44 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING

45 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Vegetasjon Trevegetasjon - tømmer Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap RESSSURSBRUK FORVALTNING

46 MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

47 MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

48 Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

49 Aktører og konflikter Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

50 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Ressursutnyttelse MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

51 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

52 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

53 GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Natur Habitat samfunn- biom Voksested for en plante eller et dyr Voksested for flere planter og dyr Biom består av flere samfunn Økosystem Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene

54 STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forskrifter for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven som Departementene administrerer Se: www: odin.no Vern: Nasjonalpark, Naturreservat, Landskapsvernområde, Planteliv, Fuglefredning, Geotopfredning Naturminne Kulturminne

55 STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forskrifter for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven som Departementene administrerer Se: www: odin.no Vern: Nasjonalpark, Naturreservat, Landskapsvernområde, Planteliv, Fuglefredning, Geotopfredning Naturminne Kulturminne Miljøverndepartement administrerer Se: www:odin.no/departementene Lover; f. eks.: Lov om naturvern, Lov om friluftsliv, Plan og bygningsloven m. fl. Forskrifter; for eksempel: Forskrift om miljøgebyr for tilreisende til Svarbard, Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser Forskrift om fredningen av Festningen geotopvernområde på Svalbard nr Verdifulle geologiske og kvartærgeologiske forekomster 1. geologisk referanseprofil 2. forhøyet jordtemperatur, 3. fossile fotspor fra fortidsøgle, 4. særskilt vitenskapelig verdi. Sysselmannen på Svalbard har forvaltningsmyndighet

56 STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forskrifter for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven som Departementene administrerer Se: www: odin.no Vern: Nasjonalpark, Naturreservat, Landskapsvernområde, Planteliv, Fuglefredning, Geotopfredning Naturminne Kulturminne Miljøverndepartement administrerer Se: www:odin.no/departementene Lover; f. eks.: Lov om naturvern, Lov om friluftsliv, Plan og bygningsloven m. fl. Forskrifter; for eksempel: Forskrift om miljøgebyr for tilreisende til Svarbard, Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser Forskrift om fredningen av Festningen geotopvernområde på Svalbard nr Verdifulle geologiske og kvartærgeologiske forekomster 1. geologisk referanseprofil 2. forhøyet jordtemperatur, 3. fossile fotspor fra fortidsøgle, 4. særskilt vitenskapelig verdi. Sysselmannen på Svalbard har forvaltningsmyndighet Miljøverndepartementet har en rekke direktorater som tilrettelegger saker for MD Statens Forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Riksantikvaren, Statens kartverk, Norsk Polarinstitutt, Produktregisteret Kulturmiljø a. Havrå som kulturmiljø b. Birkelunden i Oslo

57 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

58 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker FYLKESMANN og FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen administrerer kulturminner Fylkesmannens miljøvernavdeling administrerer naturvernloven,friluftsloven og nasjonalparker, naturreservatene MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner

59 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker FYLKESMANN og FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen administrerer kulturminner Fylkesmannens miljøvernavdeling administrerer naturvernloven,friluftsloven og nasjonalparker, naturreservatene KOMMUNENE arbeider på det lokale plan og Plan og bygningsloven er kommunenes viktigste styringslinje. Kommunene bruker denne til å vedta sin generalplan som viser arealbruken i kommunen, generalplanen er rullerende og hovedpunktene diskuteres hvert eller 7. år Landbruk, natur og friluftsliv: LNF-områder

60 KULTURLANDSKAP MENNESKEVERK AREALBRUK SAMFUNNET Kommune Fylke Stat SKOGBRUK JORDBRUK BEBYGGELSE KOMMUNIKASJON ANNET Tørre elveleier Dam og magasin Materialtipper Kraftlinjer MENNESKENE Enkeltindivid Organisasjoner STAT: Regjering og Storting vedtar lover og forordninger for eksempel: plan og bygningsloven, friluftsloven Miljøverndepartement administrerer f. eks.: naturvernloven og har en rekke direktorater som tilrettelegger saker FYLKESMANN og FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen administrerer kulturminner Fylkesmannens miljøvernavdeling administrerer naturvernloven,friluftsloven og nasjonalparker, naturreservatene KOMMUNENE arbeider på det lokale plan og Plan og bygningsloven er kommunenes viktigste styringslinje. Kommunene bruker denne til å vedta sin generalplan som viser arealbruken i kommunen, generalplanen er rullerende og hovedpunktene diskuteres hvert eller 7. år Landbruk, natur og friluftsliv: LNF-områder DU og JEG og FRIVILLIGE ORGANISASJONER som pressgruppe som kommer med forslag om hvordan vi vil ha det

61 Natur Habitat GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Biom består av flere samfunn Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på noe, på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene

62 Natur Habitat GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Biom består av flere samfunn Biotop Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Jord Vann Luft Løsmateriale Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Industrivann Transportåre Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på noe på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene

63 Degradasjon av ressurser og landskap Aktører og konflikter Forvaltning av landskapet MENNESKET og dets behov (behovstilfredsstillelse) LANDSKAP Menneskets livsmiljø Ressursutnyttelse Verdier i et landskap NATURLANDSKAP Naturmiljø KULTURLANDSKAP Menneskeformet miljø

64

65

66 Natur Habitat GEG 2120 NATURRESSURSFORVALTNING NATUR RESSURS Voksested for en plante eller et dyr Samfunn Voksested for flere planter og dyr Økosystem Biom består av flere samfunn Biotop Geotop Naturmiljø - Naturtyper Norske naturtyper Naturlandskap Kulturlandskap Landskap Norske landskapstyper Hva er en ressurs for deg? Noe som dekker et av dine behov Hva er den viktigste naturressursen? Sol Løsmateriale Jord Bergarter Mineraler Rent vann i naturen Drikkevann Vanningsvann Vann Industrivann Transportåre Luft Ren luft Trevegetasjon - tømmer Vegetasjon Buskvegetasjon - skog Bunnvegetasjon Olje - gass - vannkraft - vindkraft Fisk Natur - landskap FORVALTNING Ta vare på på en fornuftig måte Hvem bestemmer hva og på en fornuftig måte, Enkeltindivider Organisasjoner Samfunnet Samfunnet lager et rammeverket i form av Lover og forordninger som samfunnet med regjering, fylke, kommune bruker i sin forvaltning av naturressursene

67 Månen Sola Biologisk system Hydrologisk Vind- Fotosyntesen syklus system Tidevanns- Biomase Ved Torv Olje Solenergi Nedbør Vann- Vind- Bølgekrefter Biogass Kull Gass kraft kraft kraft Varme Vann VERDENSROMMET Kortbølget innstråling fra sola 100 enheter JORDEN su bsyst em ATMO SF ÆREN subsystem Kortbølget stråling reflektert direkte tilbake til verdensrommet 32 enheter Kortbølget stråling som absorberes i atmosfæren 18 enheter Konduksjon (ledning) Kortbølget stråling som når jordoverf laten 50 enheter utstråling fra atmosfæren til verdensrommet 60 enheter 9 enheter Konduksjon (ledning) 9 enheter Latent varme 20 enheter Latent varme 20 enheter utstråling fra jordoverflaten til verdensrommet 8 enheter utstråling fra jorda til atmosfæren 90 enheter strålingsbalanse jorden / atmofæren 13 enheter stråling fra atmosfæren til jorden 77 enheter Forvitring Mekanisk Frostforv. Kjemisk Hydrolyse Biologiske prosesser Biomasse Jordens indre krefter Geomorfologiske prosesser Massebevegelse Kjernkraft Glasiale pr Breer Fluviale pr. Elver Eoliske pr. Vind Litorale pr. Bølger Geologiske prosesser Dannelse av bergarter Tektonikk Fjellkjededannelse Forkastninger

GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. mars 2007

GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. mars 2007 GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. mars 2007 Skog som ressurs Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no 22 85 59 31 / 92 42 96 07 http://folk.uio.no/klemsdal/dokument

Detaljer

GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007

GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007 GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning tirsdag 6. mars 2007 Landskap og areal som ressurs Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no 22 85 59 31 / 92 42 96 07 http://folk.uio.no/klemsdal/dokument

Detaljer

Feltøvelse i Østfold mai 2007 GEG Geofag i praksis. Tormod Klemsdal Institutt for Geofag. /Dokument

Feltøvelse i Østfold mai 2007 GEG Geofag i praksis. Tormod Klemsdal Institutt for Geofag.  /Dokument Feltøvelse i Østfold 23.- 25. mai 2007 GEG 2350 Geofag i praksis Tormod Klemsdal Institutt for Geofag http://folk.uio.no/klemsdal /Dokument NATURGEOGRAFISKE TEMA OG PROSESSER LANDFORM KLIMA Landformdannende

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Ekskursjon ved Rønvikjordene. Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. februar 2007

GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. februar 2007 GEG 2120 Naturressursforvaltning Forelesning torsdag 8. februar 2007 Endringer over tid og persepsjon Modeller og system Tormod Klemsdal Institutt for Geofag tormod.klemsdal@geo.uio.no 22 85 59 31 / 92

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Ditt nærmiljø en geotop

Ditt nærmiljø en geotop Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall

Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet

Detaljer

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015 Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,

Detaljer

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

H V O R B O R M E N N E S K E N E? BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE

NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE NATURFORHOLD I ULAND, AV BETYDNING FOR VANNRESSURSENE Vannforvaltning for utvikling 2006 / 2007 Fagernes 27. 29. november 2006 Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo tormod.klemsdal@geo.uio.no

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid

En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid Hun bor I atmosfæren sammen med vennene sine: Nitrogen, Oksygen og Vanndamp. Et Karbondioksidmolekyl,

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Regionale planer for villreinområdene

Regionale planer for villreinområdene Regionale planer for villreinområdene Landskapsanalyse som kunnskapsgrunnlag i regionalplan for Nordfjella Lillehammer 20.09.2011 Hanne Lykkja Siri Wølneberg Bøthun Trender i landskapsforvaltningen Fra

Detaljer

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall

Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall Rudolf Meissner Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall Grønn frokost Sola Strand Hotell, 03.05.2018 Hva er biokull? (Nesten) rent karbon fra plantemateriale, trekull. Vanligvis framstilt gjennom

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 1 / 11 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget

Detaljer

Biokull fra parkavfall

Biokull fra parkavfall Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall Avfall Norge Gjenvinningsseminaret 2018 Stavanger, 14.03.2018 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall:

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Geologisk mangfald. Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november Foto: Rolv Dahl, NGU

Geologisk mangfald. Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november Foto: Rolv Dahl, NGU Geologisk mangfald Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Seminar om Naturmangfoldsloven FNF Trøndelag, 16. november 2013 Foto: Rolv Dahl, NGU Kven er NGU? Kva er geologisk mangfald og geologisk arv?

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 La skogen redde verdens klima matproduksjon og Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år. Axel

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling Forslag til årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår. Vi understreker at det er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene etter vår mening,

Detaljer

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 3 JUN 2009 200901602 Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard -

Detaljer

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn for

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Definisjoner Grunnvannsforekomst: En avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 1 / 11 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017

Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert Mandal kommune Kommuneplan 2018 2030 TEMAKART Oppdatert 18.12.18 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 2 Temakart - Viktige friluftsområder... 3 Temakart Barnetråkk... 4 Temakart -

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke VEDLEGG 1 Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 8.12. 2006 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt? Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva

Detaljer

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

Detaljer