Agder Energi Produksjon Fennefoss kraftverk konsekvenser for landskap

Transkript

1 Agder Energi Produ uksjon Fennefoss kraftverk konsekvenser for landskap

2

3 RAPPORT Rapport nr.: / Kunde: Agder Energi Produksjon Oppdrag nr.: Dato: Fennefoss kraftverk konsekvenser for landskap Sammendrag: Fennefoss kraftverk planlegges ved Fennefoss i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder. Kraftverket vil ha en årlig produksjon på 56,5 GWh. Fennefossen ligger i landskapsregion nr 12: Dal og fjellbygder i Telemark og Aust-Agder, underregion 12.1: Setesdal. Kraftverket er planlagt på Verksmoen. Verksmoen med det nedlagte nikkelverket og slagghauger, skiller seg markant ut fra omgivelsene ved sin mørke og stort sett vegetasjonsløse overflate. Det gamle industrilandskapet står i sterk kontrast til omkringliggende landskap og bærer preg av forfall og tidligere tiders utnyttelse av naturressurser. I tillegg vitner spredte kulturminner om en lang og særegen kulturhistorie. Konsekvenser: Samlet vurderes tiltaket å ha middels/stor positiv konsekvens for Verksmoen og for områderr hvorfra man kan se dette stedet. Moderat negativ konsekvens er knyttet til selve fossen på grunn av redusert vannføring. Rev. Dato Utarbeidet av: Christine R. Wist og Ingunn Biørnstad Kontrollert av: Ingunn Biørnstad og Jan-Petter Magnell Oppdragsansvarlig / avd.: Revisjonen gjelder Kjell Huseby / Miljørådgiving Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Jan-Petter Magnell / Miljørådgiving Sign. v:\134\ ku og konsesjonssøknad fennefoss kraftverk\08 rapporter\endelige fagrapporterr juni 2009\fennefoss kraftverk - fagrapport landskap endelig.docx

4

5 Innhold 1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Influensområde Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Metode og datagrunnlag Avgrensing av undersøkelsesområde og influensområde Datagrunnlag Metode Statusbeskrivelse og verdivurdering Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad Tekniske planer Statusbeskrivelse og verdivurderinger Konsekvenser av tiltaket alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Forslag til avbøtende tiltak Referanser Skriftlige kilder Kilder på internett Vedleggsliste Vedlegg 1 Konsekvensmatrise v:\134\ ku og konsesjonssøknad fennefoss kraftverk\08 rapporter\endelige fagrapporter juni 2009\fennefoss kraftverk - fagrapport landskap endelig.docx i

6

7 FORORD På oppdrag fra Agder Energi Produksjon har SWECO Norge AS utarbeidet en fagrapport for temaet landskap. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om et kraftverk ved Fennefoss i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder fylke. Fagansvarlig for temaet er landskapsarkitekt Christine R. Wist og geograf Ingunn Biørnstad, begge Sweco. Landskapsarkitekt Line M. Valle i Sweco har laget visualiseringen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Olav Brunvatne. Lysaker, Ingunn Biørnstad 1

8 1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Agder Energi Produksjon i forbindelse med planlegging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes kommune. Utredningen dekker temaet landskap. 1.1 Metode og datagrunnlag Datagrunnlaget for beskrivelsen og verdisettingen er basert på eksisterende data hentet fra Evje og Hornnes kommune, opplysninger fra lokalkjente personer og fra befaring/undersøkelser i området. Kvaliteten på datagrunnlaget vurderes som god. Metoden for verdsetting av landskapets opplevelsesverdi bygger på metodikk fra Norsk Institutt for Jord- og skogkartlegging, NIJOS. Metoden bedømmer landskapets opplevelsesverdi basert på de tre kriteriene helhet, variasjon og intensitet. Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensvurderingen. 1.2 Influensområde Undersøkelsesområdet omfatter nærområdet rundt Otra fra Birkelandsfossen og ned til Fennefoss bru. 1.3 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Fennefossen ligger i landskapsregion nr 12: Dal og fjellbygder i Telemark og Aust-Agder, underregion 12.1: Setesdal. Landskapet i influensområdet er preget av slake barskogkledte landformer øst for Otra og Fennefossfjellet med blandingsskoger på vestsida. Tettstedet Evje ligger like ved, langs gjennomfartsveien, Rv 9. Influensområdet klassifiseres som delvis tettbygd, delvis spredtbygd. Området Verksmoen med det nedlagte nikkelverket og slagghauger, skiller seg markant ut fra omgivelsene ved sin mørke og stort sett vegetasjonsløse overflate. Det gamle industrilandskapet står i sterk kontrast til omkringliggende landskap og bærer preg av forfall og tidligere tiders utnyttelse av naturressurser. I tillegg vitner spredte kulturminner innenfor området om en lang og særegen kulturhistorie. Landskapsverdien er vurdert som liten, men utviklingspotensialet vurderes som stort. På motsatt side av Otra, nordvest for nikkelverket finnes gården Mølla, hvor Hans Nilsen Hauge startet opp en papirfabrikk i Kun en trapp med inskripsjon står igjen nå. Nedstrøms Mølla finnes gården Fennefoss, hvor det i dag er et kommunalt museum. Området blir visuelt berørt av tiltaket, er karakterisert ved gode sammenhenger mellom elv, gårder, landbruksområder og fjellsiden. Verdien vurderes som middels. Landskapsområdet oppstrøms dammen/fossen med campingplass på østsiden og bygdene Granelia og Krossen på vestsiden, vurderes å ha middels verdi. Det samme gjelder for 2

9 områdene oppover mot Birkelandsfossen. Området representerer det typiske ved landskapsregionen. Tabell 1.1 Oppsummering av verdier Område/lokalitet Vestsiden av Otra fra gården Mølla til Gården Fennefoss Østsiden av Otra - Verksmoen Fennefoss Odden Krossen Birkelandsfossen Verdi middels liten middels middels middels 1.4 Konsekvenser Anleggsfasen I anleggsfasen vil det være et riggområde ved damfestet på vestsiden av Otra og inne på området i nærheten av kraftverket. I tillegg vil man oppleve en del aktivitet og støy fra graving, sprenging og transport. Utsprening av kanal og bygging av kraftstasjonen vil foregå inne på det gamle industriområdet, forholdsvis langt fra boligområder og kommunikasjonsårer. Elva, nedstrøms dam og kanal vil bli noe tilsmusset av finmateriale i perioder. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt i anleggsfasen Driftsfasen Det er laget en visualisering av tiltaket. Selve kraftverket, dammen og anleggingen av tippmasser på Verksmoen representerer en opprydding og forskjønning av et område som i dag fremstår som uryddig og mindre pent. Inngrepet vil medføre at viktige kulturminner som Kongshaugen og den vernede slagghaugen, fremheves og synliggjøres i landskapet. Kraftverksbygningens fasade vurderes å bli utformet i tråd med områdets ånd og tradisjon. Denne delen av tiltaket vurderes å ha middels positivt omfang. Hevingen av vannstanden oppstrøms dammen vil påvirke campingplassen. Forutsatt at strandsonen og elvebredden reetableres på et høyere nivå, vil ikke campingplassen få redusert sitt tilgjengelige areal. Vannstandshevingen vil såledels få begrensede konsekvenser. Derimot vil dagens situasjon med varierende vannstand bli erstattet av en situasjon med et mer stabilt vannspeil. Dette vurderes som positivt for campingplassen. 3

10 Konsekvensene er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 1.2. Konsekvensbeskrivelse Område/lokalitet Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Vestsiden av Otra fra gården Mølla til Gården Fennefoss middels Middels positivt Middels positiv Østsiden av Otra - Verksmoen liten Middels positivt Middels/stor positiv* Fennefoss middels Middels negativt Middels negativ Odden middels Lite negativt Ubetydelig/liten positiv Krossen Birkelandsfossen middels Lite negativt/intet Ubetydelig *Her vil ikke metodikken i Statens vegesens håndbok stemme. Konklusjonen er derfor basert på skjønn. Samlet vurderes tiltaket å ha middels/stor positiv konsekvens for Verksmoen og for områder hvorfra man kan se dette stedet. Moderat negativ konsekvens er knyttet til selve fossen på grunn av redusert vannføring. 1.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Som en del av entreprenørkontrakten bør det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Dokumentet må sikre at entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i sine løsninger og priser. Miljøoppfølgingsprogrammet bør slå fast prinsipper for sikring mot Otra i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet, revegetering, istandsetting og god miljømessig styring av byggeprosessen. Ved å etablere klare prinsipper for en landskapsbehandling tidlig i byggeprosessen vil det kunne spares både tid og kostnader på oppfølging og fordyrende tiltak underveis, samtidig som resultatet blir mer optimalt. Det bør utarbeides retningslinjer for tilpassing og plassering av tippmassene. Steinmassene i tippens øverste lag bør bestå av mest mulig finstoff slik at utgangspunktet for en vellykket revegetering er best mulig. 4

11 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Agder Energi Produksjon i forbindelse med planlegging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes kommune. Utredningen dekker tema landskap. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 2.2 Innhold og avgrensning Før en konsesjonssøknad om bygging av Fennefoss kraftverk kan behandles av NVE, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningslovens 33-4 og forskrift om konsekvensutredning fra NVE har i utredningsprogrammet for slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema landskap: Utdrag fra fastsatt utredningsprogram for Fennefoss kraftverk (NVE oktober 2007): Det skal utarbeides en enkel beskrivelse av landskapet i influensområdet. De landskapsmessige virkningene av de ulike anleggsobjektene skal visualiseres og beskrives. Omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. Det skal legges vekt på eventuelle avbøtende tiltak og mulige justeringer av tiltaket, herunder muligheter for å fjerne eksisterende luftledninger i området. Utredningen skal skje i samarbeid med utredningene om kulturhistorie og friluftsliv/reiseliv. Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i utredningsprogrammet fra NVE. 5

12 3 Metode og datagrunnlag Formålet med utredningen er å beskrive mulige konsekvenser av det planlagte kraftverket for landskap og landskapsopplevelse. Utredningen skal gi grunnlag for å: Fatte beslutning om utbygging/ikke utbygging. Planlegge en best mulig utforming av anlegget. Beskrive eventuelle avbøtende tiltak. 3.1 Avgrensing av undersøkelsesområde og influensområde Den planlagte utbyggingen av Fennefossen vil påvirke landskapet og naturmiljøet i vannmassene og strandkanten langs Otra fra nedstrøms Birkelandsfossen i nord til like nedstrøms Fennefossen i sør. Undersøkelsesområdet omfatter nærområdet rundt Otra fra Birkelandsfossen og ned til Fennefoss bru. 3.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for beskrivelsen og verdisettingen er basert på eksisterende data hentet fra Evje og Hornnes kommune, opplysninger fra lokalkjente personer og fra befaring/undersøkelser i området. Kvaliteten på datagrunnlaget vurderes som god. 3.3 Metode Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensvurderingen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad 3.4 Statusbeskrivelse og verdivurdering Landskapets verdi Som grunnlag for konsekvensvurderingene er det utarbeidet en kortfattet landskapsanalyse hvor hovedvekten er lagt på beskrivelsen av de visuelle kvalitetene i landskapet. Et landskap blir ofte definert som et område hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer (Statens vegvesen 2006). Et landskap vil alltid eksistere, men det kan endre karakter. For de ulike landskapstypene/delområdene er landskapets verdi og toleranse for inngrepet beskrevet. Metoden for verdsetting av landskapets opplevelsesverdi bygger på en metode fra Nord- Amerika kalt The visual management system (USDA 1974). Metoden er senere oversatt til 6

13 norsk og tatt i bruk ved Norges Landbrukshøgskole og Norsk Institutt for Jord- og skogkartlegging (Asheim og Elgersma 1998). Metoden bedømmer landskapets opplevelsesverdi basert på de tre kriteriene helhet, variasjon og intensitet. Begrepene forklares her kort: Helhet Et helhetlig landskapsbilde er når de ulike landskapselementene danner en harmonisk sammenheng. Typiske eksempler på helhetlige landskap er store ubrutte slettelandskap, store sammenhengende skogområder, åpne dallandskap, eller sammenhengende områder med ensartet arealbruk (for eksempel jordbruk). Vann og vassdrag virker ofte som samlende elementer som bidrar til et helhetlig landskapsbilde. Helhetspreget brytes eller ødelegges når landskapet utsettes for dårlig tilpassede anlegg og inngrep som bryter med de fremherskende hovedtrekkene i landskapet. Variasjon Variasjon, mangfold eller diversitet beskriver et landskapsbilde som er rikt på ulike landskapselementer i form av ulike terrengformer, vegetasjonstyper, ulike former for vann og vassdrag, kulturmiljøer, m.m. Elveløp, fossestryk, randsoner, klippepartier, og særpregede bygningsmiljøer er alle visuelle innslag som bidrar til variasjon i landskapsbildet. Enkeltelementer i form av viktige punkter, landemerker og linjedrag vil på samme måte skape variasjon. En opptelling av antall elementer eller objekter i et landskapsbilde er ikke alene et mål på variasjon de ulike elementene må opptre i en harmonisk sammenheng for at vi skal kunne oppleve variasjonen som positiv og ikke kaotisk. Her finner vi forbindelseslinjen mellom kriteriene variasjon og helhet. Intensitet Stor intensitet eller inntrykkstyrke brukes som en beskrivelse av dramatiske, slående eller minneverdige landskap. Kontrastvirkning er gjerne den mest påfallende form for intensitet. Her er det snakk om dramatiske kontraster mellom natur- og kulturelementer, kontraster mellom ulike terrengformer, kontraster mellom vann og terrengformer, osv. Områder som er preget av skiftende vær, spesielle vekslinger i atmosfære og lysforhold eller store årstidsvariasjoner oppleves også med stor intensitet. Mens helhet og variasjon er begreper som kjennetegner kvalitetene i et vanlig landskap, er stor intensitet eller inntrykksstyrke et begrep som er benyttes om landskap med spesielt høy opplevelsesverdi (Nordisk ministerråd 1987). De tre kriteriene helhet, variasjon og intensitet utfyller hverandre. Når alle tre er til stede, vil vi ofte oppleve landskapet som vakkert, minnerikt og verdifullt. Dersom ett av kriteriene mangler, vil ofte landskapets opplevelsesverdi reduseres. De tre kriteriene er veid opp mot hverandre i verdsettingen av landskapets opplevelsesverdi. I verdsettingen brukes en skala fra liten via middels til stor verdi. Statusbeskrivelse og verdisetting Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor hovedvekten er lagt på de visuelle kvalitetene. Følgende landskapskomponenter er vurdert: 7

14 - Landform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger, m.m.) - Vegetasjon (sammenhengende vegetasjonsdekker, skogarealer, vegetasjonsbelter m.m.) - Vann (vann, vassdrag, fjorder, m.m.) - Bebyggelse (bebyggelsestyper, bebyggelsesstruktur, m.m.) - Andre elementer (veger, kraftlinjer, akser, utsiktspunkter, siktakser, landemerker, monumentalbygg, m.m.) (Statens vegvesen 2006). Planområdet er delt inn i delområder hvor det skilles mellom områdenes ulike visuelle kvaliteter. Slik blir det mer tydelig hvor de viktige verdiene finnes. Samspillet mellom de nevnte landskapskomponentene danner de enkelte områdenes landskapskarakter. Landformen er avgjørende for å trekke grenser mellom to områder, men ofte vil også komponentene vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg påvirke grensesettingen. Et landskapsområde kan være sammensatt av ett eller flere mindre landskapsrom med samlende karaktertrekk. For de ulike delområdene er landskapets visuelle kvaliteter vurdert etter en skala med tre kategorier: liten, middels og stor verdi. Landskap med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i en større region, er vurdert til å ha middels verdi (Statens vegvesen 2006). Tabell 3.1 Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi for områder i spredtbygde strøk (Statens vegvesen 2006) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med reduserte visuelle kvaliteter. Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk. Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region. Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter. Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region. Områder hvor bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk. 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for landskapet. For fastsettelse av tiltakets omfang, er det vurdert i hvilken grad landskapsbildet blir endret som følge av terrengendringer, tiltakets lokalisering, form og dimensjon, synlighet og eksponering. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er vurdert i forhold til kriterier gitt i håndbok 140: 8

15 Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for landskapsbildet (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon/ skala Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgi velsenes skala Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/omgi velsenes skala Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/omgivel senes skala Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets for og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets for og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil stedvis være tilpasset omgivelsene Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av kraftverket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet, som innebærer en forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Konsekvensmatrisen er vist i vedlegg 1. 9

16 4 Tekniske planer Agder Energi Produksjon AS (AEP) planlegger bygging av Fennefoss kraftverk i Otra, beliggende i Evje- og Hornnes kommune i Aust-Agder fylke. Kraftverket er beregnet å gi 56,5 GWh ny kraft. Inntaksdammen oppstrøms Fennefoss, blir 180 meter lang, og vil bestå av tre separate gummiluker. Dammen blir plassert omtrent der hvor den gamle trebukkedammen lå. Slipp av minstevassføring vil skje over østre og vestre luke, slik at vannet ledes ned i fossens to naturlige dypløp. Vannet ledes inn til kraftstasjonen via en åpen innløpskanal med lengde ca 120 meter. Figur 4-1. Eksempel på gummiluker med skjold, som er åpne (med vannslør) og stengt. Selve kraftstasjonen blir et ca. 600 m 2 (40x15 m 2 ) stort bygg i dagen, plassert på østre bredd omtrent der den gamle kraftstasjonen var lokalisert. Høyden til takmøne kan bli inntil 17 m, som er 2 meter høyere enn eksisterende verkstedsbygg (som må rives). Bygget er planlagt utført som en kombinasjon av glassfasade og plater delvis forblendet med mur eller stein. Byggets fasader vil imidlertid bli gjenstand for ny vurdering. Transformatoren blir plassert utendørs i separat trafocelle. Figur 4-2. Skisse kraftstasjon fasade mot sør (sms arkitekter AS). 10

17 Figur 4-3. Kart som viser utbyggingsplanene. 11

18 Vannet ledes ut i undervannet til Fennefoss via en åpen utløpskanal med lengde ca. 130 meter. Planene innebærer ingen endringer i vannstanden nedstrøms Fennefossen, men utbyggingen vil påvirke vannstandsforholdene fra toppen av fossen og oppover mot Birkelandsfoss. Høyeste regulerte vannstand (HRV) blir på kt 175,5. Dette er 0,48 m høyere enn toppen av den gamle trebukkedammen. Denne dammen var uten reguleringsmuligheter, som medførte at vannstanden ofte lå opp mot kt 175,5. Spor etter gamle strandsoner på høyere nivåer er fortsatt synlige i terrenget. De vannstandsvariasjonene en vil oppleve oppstrøms dammen, i inntaksmagasinet, fra dager med lav vannføring til dager med høy vannføring, blir mindre enn i dag. Vannstandene ved høye vannføringer vil ikke avvike så mye fra dagens forhold, mens de altså vil holde seg høyere ved lave vannføringer pga dammen. Vannføringen i Fennefossen blir sterkt redusert som følge av utbyggingen. Det er foreslått kontinuerlig slipp av minstevannsføring over østre og vestre luke. Behovet for minstevannføring er i første rekke knyttet til visuelle forhold. Det legges til grunn et slipp av minstevannføring som tilsvarer årsmiddel for alminnelig lavvannføring på stedet, beregnet til 10 m 3 /s. Det foreslås et slipp av 15 m³/s om sommeren og 6,4 m³/s om vinteren, totalt 10 m³/s i gjennomsnitt over året. Ved Odden Camping innebærer utbygging av Fennefoss kraftverk at vannstanden ved normale situasjoner vil ligge stabilt omkring eller like i overkant av kote 175,5. Dette vil gjelde for vannføringer opp mot ca 500 m³/s (dvs årlig middelflom). I dagens situasjon derimot varierer vannstanden betydelig. Særlig i sommerperioden, hvor det regelmessig inntreffer perioder med lave vannføringer, er vannstanden betydelig lavere enn kote 175,5. I slike situasjoner ligger badeplass/sandstrand for en stor del på tørt land, og strandsonen anses å være mindre egnet til bading mv. I dagens situasjon ligger vannstanden på ca kote 175,65 ved årlig middelflom (dvs ved ca 500 m3/s). Campingplassen blir ikke direkte berørt ved en slik vannstand, men fribordet opp til de lavtliggende hyttene og campingområdene er lavt, og den etablerte sandstranden langs elvebredden blir liggende under vann. For øvrig vil en utbygging innebære lavere vannstand ved vannføringer over ca 500 m³/s, dvs at vannstanden ved flom vil reduseres i forhold til dagens situasjon. AEP legger til grunn at det gjennomføres tiltak i strandsonen i området ved Odden camping. Tiltakene vil bestå i heving av de lavtliggende områdene ut mot elvebredden til ca kote 176. I tillegg kommer reetablering av badeplass/sandstrand og kommunalt bryggeanlegg. Ved utsprengning av kraftstasjonstomt og innløps- og utløpskanal blir det et betydelig overskudd av masser. Overskuddsmassene, som kan utgjøre opptil m 3, er planlagt deponert og arrondert stedvis over de gamle slaggmassene. Det foreligger tanker om opparbeiding av et parkmessig landskap i samarbeid med kommunen. 12

19 Dagens vei kommer inn i området fra nord via eksisterende industriområde, og er tilførselsvei for eksisterende verkstedbygg. Denne veien må flytte eller utvides noe over en kortere strekning forbi inntakskanalen. Det etableres en ny tilførselsvei fra sør over området som tidligere er benyttet til slaggdeponi i forbindelse med bergverksdriften. Veien blir ca 4 m bred, og får maksimal helning på 1:10. Hvorvidt dette vil bli en midlertidig atkomst i anleggsperioden, eller en permanent atkomst til kraftverket, vil bli nærmere klarlagt på et senere tidspunkt i dialog med kommunen. En slik løsning vil kunne skjerme eksisterende industriområdet i nord for anleggstrafikk, og samtidig åpne for nye muligheter for tilgang og bruk av området sør for det planlagte kraftverket, ref. bla. gravfeltet med Kongshaugen som den sentrale gravhaugen. Det er videre behov for å bygge en ny permanent vei på vestsiden av Fennefossen som atkomst fram til dammens vestre landfeste. Hovedriggområdet vil ligge i nærheten av stasjonsbygget, på de områdene som skal planeres med overskuddsmasser. For entreprenøren vil det også bli stilt til rådighet et riggområde i et sandtak like sørøst for RV 9. Det vil også bli etablert et mindre riggområde vest for Otra ved inntaksdammens vestre vederlag. Kraftoverføringen til nettet er planlagt å skje via en 22 kv jordkabel til Evje trafo. Det er to aktuelle traseer for jordkabelen: Enten langt eksisterende atkomstvei fra nord, eller over lagerplassen til bedriften Skibsplast A/S. Anleggsfasen er beregnet til i underkant av 2 år. 5 Statusbeskrivelse og verdivurderinger Evje og Hornnes kommune ligger i Aust-Agder fylke. Kommunen grenser mot Bygland i nord, mot Froland og Birkenes i øst, mot Iveland, Vennesla og Marnardal i sør, og mot Audnedal og Åseral i vest. Tettstedet Evje ligger ca 60 km nord for Kristiansand, langs Rv 9. Kommunens areal er på 561km² og består av variert natur og et stort biologisk mangfold. Terrenget varierer mellom flate furu- og jordbrukslandskap til bratte, skogkledte lier og snaufjell. Furu og bjørk er dominerende treslag, men vi finner også innslag av gran, og varmekjære arter som lind, barlind og alm. Kommunen har flere gamle kulturlandskap, og gruvedriften og Setesdalsbanen har bidratt til flere særegne kulturminner. Otravassdraget, Mandalsvassdraget og Tovdalsvassdraget renner gjennom kommunen. Otra er den største elva på Sørlandet. Nedbørfeltet strekker seg fra Setesdalsheiene i Bykle kommune i Aust-Agder i nord, til Kristiansand i Vest-Agder i sør. Elva renner ut i havet midt i Kristiansand. 13

20 Figur 5-1. Typisk landskapstrekk ved Otravassdraget. Foto: Kjell Huseby, Sweco Norge AS. Bildet er tatt i Bygland kommune, i øvre deler av vassdraget. Klima Varierende terrengforhold i kommunen gjør at klimaet er varierende. Det er normalt kalde vintre ( 10 til 20 C) og varme, tørre somre (+20 til +30 C). Om vinteren er som regel hele kommunen snødekt. Berggrunn Evje og Hornnes kommune ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet der berggrunnen i hovedsak består av sure gneis- og granittbergarter. Et område med amfibolitt strekker seg gjennom den østre delen av kommunen. Området er ca. 35 km langt og km bredt, og har mange pegmatittganger. Pegmatitten har et høyt innhold av ulike mineraler, ofte i store krystaller. Amfibolitten har også malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel ( Utbyggingsområdet ligger i et område med gneis og granitt. 14

21 Figur 5-2 Oversiktsbilde fra Fennefossfjellet over Fennefossen og det nedlagte nikkelverket med slagghauger. Foto: Kjell Huseby, Sweco Norge AS. Topografi Otradalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh, 4 % er over 600 moh og 22 % er fra 150 til 300 m. Landskapet ble formet av glasiale prosesser under siste istid, og dalføret har fått en markert U-form. Ved isavsmeltingen ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Løsmassene ble liggende som sidemorener i liene og som markerte terrasser med furumoer i dalbunnen langs blant annet Otra. Disse terrassene er i dag blant de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finnes spor av bosetning og jordbruk helt fra yngre jernalder. Dette er også typisk for utbyggingsområdet. 15

22 Figur 5-3. Oversiktskart Evje (Arealis). Landskapet Fennefossen ligger i landskapsregion nr 12: Dal og fjellbygder i Telemark og Aust-Agder, underregion 12.1: Setesdal (Puschmann 2005). Landskapet i influensområdet er preget av slake barskogkledte landformer øst for Otra og Fennefossfjellet med blandingsskoger på vestsida. Tettstedet Evje ligger like ved, langs gjennomfartsveien (Rv 9). Influensområdet klassifiseres som delvis tettbygd, delvis spredtbygd. Det skiller seg ut fra mye av Setesdalen forøvrig ved at det tydelige dalpreget med store fjellsider og markert, men variert dalbunn mangler. Kultur og næringsliv Den mineralrike berggrunnen i kommunen ga grunnlag for en rik gruvedrift, og det pågikk bergverksdrift i området fra 1872 til I 1873 ble Evje nikkelverk bygget ved Fennefossen. I 1910 ble det bygget en kraftstasjon for å forsyne anlegget med elektrisk strøm. Det gamle kraftverket ved Fennefossen var samlokalisert med bergverksdriften på østsiden av elva. Området har fremdeles betydelige spor fra det nedlagte Evje nikkelverk og kraftstasjonen i form av store slagghauger, verkstedsbygning (Figur 5-5) og rester av kraftverket. I tillegg finnes fløtningsmurer og en gammel dampskipsbrygge. 16

23 Figur 5-4. Utsikt mot nikkelverket og Fennefoss fra sør. Slaggdeponiene vises i forkant og til høyre i bildet. Sammensatt bilde. Foto: Ingunn Biørnstad, Sweco Norge AS. På motsatt side av Otra, nordvest for nikkelverket finnes gården Mølla, hvor Hans Nilsen Hauge startet opp en papirfabrikk i Kun en trapp med inskripsjon står igjen nå. Nedstrøms Mølla finnes gården Fennefoss, hvor det i dag er et kommunalt museum (ref. Kommunedelplan for Museum, kulturminne og kulturmiljø, Evje og Hornnes kommune ). Like sør for det nedlagte nikkelverket er det et fredet gravfelt fra yngre jernalder og folkevandringstiden ( år e. Kr.). Feltet bestod trolig av 45 gravhauger og var det største i Setesdalen. Her er det også reist en kopi av runesteinen, Galtelandssteinen, som trolig var plassert ved en av haugene i dette gravfeltet (Figur 5-6). Originalen er datert til ca 1016, og er sannsynligvis den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendommen (ref. infotavle Evje og Hornnes kommune). Området på østsiden av Fennefossen, som kalles Verksmoen, er valgt til kommunens års sted. Verksmoen, slik stedet fremstår i dag, er lite tiltalende. Det er fremsatt ønsker om å utvikle området, men så langt foreligger det ingen konkrete planer om dette.. Figur 5-5. Verkstedsbygningen på Verksmoen. Foto: I. Biørnstad, Sweco Norge AS. 17

24 Nord for Verksmoen ligger Odden Camping på en flat og furukledt odde ut i Otra (Figur 5-7). Campingplassen ligger forholdsvis godt skjult blant furuvegetasjon. Odden Camping har 120 plasser for campingvogn og 20 campinghytter av ulik standard. Det er etablert en kunstig sandstrand langs deler av campingplassen. Like ved ligger en kommunal badeplass etablert i en bakevje til Otra. Figur 5-6. Kopien av runesteinen, Galtelandssteinen med slagghaugene i bakgrunnen. Foto: Ingunn Biørnstad, Sweco. Verdi Området Verksmoen med det nedlagte nikkelverket og slagghauger skiller seg markant ut fra omgivelsene ved sin mørke og stort sett vegetasjonsløse overflate. Det gamle industrilandskapet står i sterk kontrast til omkringliggende landskap og bærer preg av forfall og tidligere tiders utnyttelse av naturressurser. I tillegg vitner spredte kulturminner innenfor området om en lang og særegen kulturhistorie. Landskapsverdien er vurdert som liten, men utviklingspotensialet vurderes som stort. Området på vestsiden av Otra, som også blir visuelt berørt av tiltaket, er karakterisert ved større sammenhenger mellom elv, gårder, landbruksområder og fjellsiden. Verdien vurderes som middels. Landskapsområdet oppstrøms dammen/fossen med campingplass på østsiden og bygdene Granelia og Krossen på vestsiden, vurderes å ha middels verdi. Det samme gjelder for 18

25 områdene oppover mot Birkelandsfossen. Området representerer det typiske ved landskapsregionen. Tabell 5.1 Oppsummering av verdier Område/lokalitet Vestsiden av Otra fra gården Mølla til Gården Fennefoss Østsiden av Otra - Verksmoen Fennefoss Odden Krossen Birkelandsfossen Verdi middels liten middels middels middels Figur 5-7 Odden Camping og Evje sentrum i bakgrunnen. Foto: Kjell Huseby, Sweco Norge AS. 19

26 6 Konsekvenser av tiltaket alternativet 0-alternativet innebærer at Fennefoss kraftverk ikke bygges og at de gamle slaggområdene og verkstedbygningen blir slik de er i dag i overskuelig fremtid. Det foreligger ønsker om opprydding og forskjønning av området, men vi har ikke kjennskap til konkrete planer om det dersom ikke kraftverket bygges. 6.2 Konsekvenser i anleggsfasen I anleggsfasen vil det være et riggområde ved damfestet på vestsiden av Otra og inne på området i nærheten av kraftverket. I tillegg vil man oppleve være en del aktivitet og støy fra graving, sprenging og transport. Utsprening av kanal og bygging av kraftstasjonen vil foregå inne på det gamle industriområdet, forholdsvis langt fra boligområder og kommunikasjonsårer. Elva, nedstrøms dam og kanal vil bli noe tilsmusset av finmateriale i perioder. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt i anleggsfasen. 6.3 Konsekvenser i driftsfasen Det er laget en visualisering av tiltaket, se Feil! Fant ikke referansekilden.. Utbyggingsplanene innebærer bygging av en ny dam tvers over Otra. Dammen vil være tredelt og bestå av tre separate gummiluker. Normalt vil vann slippes over høyre og venstre luke. Det er foreslått et slipp på 15 m 3 /s om sommeren (mai-september) og 6,4 m 3 /s om vinteren. Vannfallet vil fremstå som et 2 m høyt slør som vil skjule disse to lukene, se Figur 4-1. Området rett nedstrøms midtre luke vil normalt vært tørt. Vannføringen vil kun endres i selve fossen, hvor man vil oppleve en sterkt redusert vannføring og færre og mindre flommer siden mesteparten av vannet ledes gjennom kraftverket. Selve dammen vil representere et moderne inngrep på et område i elva hvor det tidligere har vært en eldre versjon (trebukkedam). Rester etter denne kan sees i dag. Den nye dammen vil dermed innebære en opprydding og oppstramming på stedet. Midtre luke vil vær en gummiluke uten skjold, og vil kun benyttes som flomluke. Denne luken vil være synlig fra nedstrøms side. Dagens verkstedsbygning erstattes av en kraftstasjon, som kan bli opptil to meter høyere enn verkstedet. Det vil være positivt for området å få fjernet dette verkstedet. Kraftstasjonens utseende er ikke avgjort. Visualiseringen i Feil! Fant ikke referansekilden. viser kraftverksbygningen uten spesiell vektlegging av materiale på veggene, bortsett fra tørrmuren som er foreslått av arkitekten. Bildet viser også hvordan fargene i området vil endres av tiltaket, fra mørkt til lyst, når gamle slaggområder dekkes til. 20

27 Figur 6-1. Dagens situasjon. Foto: I. Biørnstad, Sweco. Figur 6-2. Visualisering av tiltaket med vannføring på 15 m 3 /s. Laget av Rambøll Mapping. 21

28 I forkant av stasjonen bygges terrenget opp med tippmasser. Indre deler av bukten fylles opp og elva får en ny strandsone over en strekning på ca. 100 m. Det legges opp til at området øst for adkomstveien dekkes med relativt grovt steinmateriale, som legges ca. 2 meter høyere enn området på vestsiden av veien. Området med grovt steinmateriale vil grense opp mot den vernede bøtteslagghaugen. I vest, i forkant av kulturminneområdet og 1000-års-stedet, legges det til rette for parkopparbeiding. Veien inn til damfestet på vestsiden av elva vurderes som et ubetydelig inngrep. Adkomstveien til kraftverket over tippområdet er det heller ikke knyttet spesielle betenkeligheter til. Ved vannføringer opp til kraftstasjonens slukeevne vil generelt vannstandene bli høyere enn med dagens forhold på hele strekningen opp til Birkelandsfossen. I større flomsituasjoner vil vannstandene nedstrøms Birkeland bru bli noe lavere enn i dag, fordi noe utsprengningsarbeider i forbindelse med bygging av dam med flomluker vil øke flomavledningskapasiteten i fossen sammenlignet med dagens forhold. Vannspeilet oppstrøms dammen vil bli ca. 0,5 m høyere enn dagens. Dette vil bli mest merkbart ved campingplassen, hvor dagens sandstrand vil ligge under vann (se Figur 6-3). Figur 6-3. Bildet viser ny strandlinje på kote 175,5 (HRV) ved Odden camping. Virkninger av vannstandsendringene videre oppstrøms Odden camping vurderes som tilnærmet ubetydelige for landskapet. 22

29 Omfang Selve kraftverket, dammen og anleggingen av tippmasser på Verksmoen representerer en opprydding og forskjønning av et område som i dag fremstår som uryddig og mindre pent. Inngrepet generelt, vil medføre at viktige kulturminner som Kongshaugen og den vernede slagghaugen, fremheves og synliggjøres i landskapet (jf. fagrapport om Kulturhistorie, Biørnstad 2008). Kraftverksbygningens fasade vurderes utformet i tråd med områdets ånd og tradisjon. Denne delen av tiltaket vurderes å ha middels positivt omfang. Hevingen av vannstanden oppstrøms dammen vil, forutsatt at sandstranden og elvebredden reetableres på et høyere nivå (for eksempel kt 176,0), ikke påvirke campingplassen i nevneverdig grad. Stabilisering av vannstanden vurderes å være positivt for campingplassen. Vannstandshevingen videre oppstrøms vurderes å ha lite/intet omfang. Mest negativ vil sannsynligvis være den reduserte vannføringen i selve fossen. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensene av tiltaket er et produkt av områdets verdi og tiltakets omfang. Dette er oppsummert i Tabell 6.1. Tabell 6.1. Konsekvensbeskrivelse Område/lokalitet Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Vestsiden av Otra fra gården Mølla til Gården Fennefoss middels Middels positivt Middels positiv Østsiden av Otra - Verksmoen liten Middels positivt Middels/stor positiv* Fennefoss middels Middels negativt Middels negativ Odden middels Lite negativt Ubetydelig/liten positiv Krossen Birkelandsfossen middels Lite negativt/intet Ubetydelig *Her vil ikke metodikken i Statens vegesens håndbok stemme. Konklusjonen er derfor basert på skjønn. Samlet vurderes tiltaket å ha middels/stor positiv konsekvens for Verksmoen og for områder hvorfra man kan se dette stedet. Moderat negativ konsekvens er knyttet til selve fossen på grunn av redusert vannføring. 23

30 7 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 7.1 Forslag til avbøtende tiltak Som en del av entreprenørkontrakten bør det utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Dokumentet må sikre entreprenøren innarbeider nødvendige miljøhensyn i sine løsninger og priser. Miljøoppfølgingsprogrammet bør slå fast prinsipper for sikring mot Otra i utbyggingsperioden, tilpasning av infrastruktur til landskapet, revegetering, istandsetting og god miljømessig styring av byggeprosessen. Ved å etablere klare prinsipper for en landskapsbehandling tidlig i byggeprosessen vil det kunne spares både tid og kostnader på oppfølging og fordyrende tiltak underveis, samtidig som resultatet blir mer optimalt. Det bør utarbeides retningslinjer for tilpassing og plassering av tippmassene. Steinmassene i tippens øverste lag bør bestå av mest mulig finstoff slik at utgangspunktet for en vellykket revegetering er best mulig. 24

31 8 Referanser 8.1 Skriftlige kilder Agder Energi Produksjon Fennefoss kraftverk. Melding med forslag til utrednings-- program. 27 s. Elgersma, A. og Asheim, V Landskapsregioner i Norge, beskrivelser. - Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS), rapport 2/98. Biørnstad, I Fennefoss kraftverk konsekvenser for kulturhistorie. Sweco-rapport / Evje og Hornnes kommune Kommunedelplan for Museum, kulturminne og kulturmiljø Rapport 57 s. Nordisk ministerråd Naturgeografisk regioninndeling av Norden. Puschmann, O. (2005) Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS rapport 10/2005. Statens Vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok Kilder på internett

32

33 Vedlegg 1 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006). v:\134\ ku og konsesjonssøknad fennefoss kraftverk\08 rapporter\endelige fagrapporter juni 2009\fennefoss kraftverk - fagrapport landskap endelig.docx