Agder Energi Produksjon Fennefoss kraftverk konsekvenser for kulturhistorie

Transkript

1 Agder Energi Produ uksjon Fennefoss kraftverk konsekvenser for kulturhistorie

2

3 RAPPORT Rapport nr.: / Kunde: Agder Energi Produksjon Oppdrag nr.: Dato: Fennefoss kraftverk konsekvenser for kulturhistorie Sammendrag: Fennefoss kraftverk planlegges ved Fennefoss i Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder. Kraftverket vil ha en årlig produksjon på 56,5 GWh. Området har sterkt preg av gammel industrihistorie. Den vernede slagghaugen, gravfeltet og restene etter nikkelverket, kraftverket og tømmertransport er spennende minner etter en svunnet tid. Samtidig bærer området preg av forfall og forurensning det fremstår ikke som noe trivelig sted. Det er stort behov for opprydding og tilrettelegging i området. Konsekvenser: Kjente, fredete kulturminner vil ikke bli direktee berørt i anleggsfasen eller driftsfasen. Tiltaket vurderes i hovedsak å ha positiv innvirkning siden det vil innebære økt og bedre opplevelse av et område med mange spennende kulturminner. Rev. Dato Utarbeidet av: Ingunn Biørnstad Kontrollert av: Mona Mortensen Oppdragsansvarlig / avd.: Revisjonen gjelder Kjell Huseby / Miljørådgivningg Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Jan-Petter Magnell / Miljørådgivning Sign.

4

5 FORORD På oppdrag fra Agder Energi Produksjon har Sweco Norge AS utarbeidet en fagrapport for temaet kulturhistorie. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredning av planene om kraftverk ved Fennefoss i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder fylke. Fagansvarlig for temaet er geograf Ingunn Biørnstad og arkeolog Mona Mortensen, begge Sweco Norge AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Olav Brunvatne. Hildur Håkås i Evje og Hornnes kommune har vært en viktig kilde for informasjon tusen takk for mange nyttige innspill! Sarpsborg, Ingunn Biørnstad i

6

7 Innhold 1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Influensområde Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Metode og datagrunnlag Avgrensing av influensområdet Datagrunnlag Metodikk Status og vurdering av verdi Vurdering av tiltakets omfang Vurdering av tiltakets virkning Fastsetting av konsekvensgrad Tekniske planer Områdebeskrivelse Kommunale planer i området Kulturhistorie Forhistorisk tid Nyere tid Statusbeskrivelse og verdivurdering Konsekvenser av Fennefoss kraftverk alternativet Potensial for å avdekke funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak Referanser i

8 Vedleggsliste Vedlegg 1. Verdier Vedlegg 2. Kriterier for verdsetting Vedlegg 3. Kriterier for vurdering av omfang Vedlegg 4. Konsekvensmatrise Vedlegg 5. Begrepsavklaring Vedlegg 6. Kart over Verksmoen fra 1936 Vedlegg 7. Nikkelverkets historie ii

9 1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Agder Energi Produksjon i forbindelse med planlegging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes kommune. Utredningen dekker temaet kulturhistorie. 1.1 Metode og datagrunnlag Beskrivelse og verdivurderinger av kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiver samt fotomateriale og opplysninger fra kommunen. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Sefrak-registreringer har ikke vært tilgjengelige under arbeidet med utredningen. Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger, og metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140, er lagt til grunn for konsekvensvurderingen 1.2 Influensområde Influensområdet for denne rapporten omfatter, foruten tiltakets bruksarealer, en sone på inntil 500 meter fra kraftverket, der det forventes at den visuelle opplevelsen av kulturminner og kulturmiljø kan bli påvirket av inngrepene i vesentlig grad. 1.3 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Område for tipp, vei og kraftverk er satt av til næringsvirksomhet og park, friområde i kommuneplanen. Like øst for kraftverket ligger i dag resten av en stor slagghaug. Dette arealet er båndlagt til kulturvern. I sørvest grenser utbyggingsområdet til nok et båndlagt kulturvernområde, med fornminner. Dette er valgt til kommunens 1000-årssted. Hele området kalles Verksmoen. Verksmoen og Evje har fungert som et knutepunkt for samferdsel siden steinalderen. På Verksmoen finnes et gravfelt fra eldre jernalder som var det største i Setesdalen, med 45 registrerte hauger. Deler av feltet er nå ødelagt av industrivirksomhet. Galtelandssteinen (Evjesteinen) er en runestein som har stått på gravfeltet, og som skal ha blitt reist i siste del av vikingtid. En replika av steinen ble reist i Flåt gruve startet i 1873, og var en stund verdens største nikkelgruve. Nikkelverket ble plassert ved Fennefoss. I 1908 ble gruva og verket kraftig modernisert med blant annet Evje kraftstasjon i Fennefossen. Rester etter dam og inntak finnes ved fossen. Synlige minner etter nikkelverket er den store bøtteslagghaugen (ca. 1910), mattebua (1872) og to gamle verksted, som er ombygd. Verdivurdering: Gravfeltet på Verksmoen: Stor verdi Ferdselsårer langs Otra: Liten verdi Evje Nikkelverk: Stor verdi Dampskipsbrygge ved Fennefoss: Middels verdi Fløtningsmurer: Middels verdi Trapp fra Hans Nielsen Hauges papirmølle: Stor verdi 1

10 1.4 Konsekvenser Anleggsfasen Anleggsveien inn til kraftverket fra RV. 9 vil krysse et område som fylkeskommunen ønsker at ikke skal berøres. Dette området er imidlertid allerede sterkt bearbeidet. Utover dette vil ikke fylkeskommunens markerte områder berøres direkte. Kjente, fredete kulturminner vil ikke bli direkte berørt i anleggsfasen. Under bygging vil anleggsarbeid i form av rigger, støy og trafikk prege området og i så måte påvirke opplevelsen av kulturminnene. Området bærer imidlertid også i dag preg av å være et anleggsområde og omfanget av anleggsfasen vurderes derfor som lite negativt/ubetydelig Driftsfasen Tiltaket vurderes i hovedsak å ha positiv innvirkning siden det vil innebære økt og bedre opplevelse av et område med mange spennende kulturminner. Kulturhistoriske områder/lokaliteter Verdi Tiltakets omfang Gravfeltet på Stor Lite positivt. Ingen direkte påvirkning, men visuelt Verksmoen vil parken og en opprydding i området forbedre opplevelsesverdien. Gamle ferdselsårer Liten Lite negativt/intet omfang. Adkomstveien vil krysse det skraverte feltet på fylkeskommunen kart. Det finnes imidlertid ingen spor i dagen etter den gamle veien som vil bli skadet. Evje Nikkelverk/smelteverk Dampskipsbrygge Fennefoss Fløtningsmur øst for Fennefoss Fløtningsmur vest for Fennefoss Stor Lite positivt. Ingen visuell negativ innvirkning på slagghaugen eller mattebua, som er de viktigste enkeltminnene. Det kan visuelt være positivt for opplevelsesverdien at det anlegges park.. Restene etter den gamle dammen fjernes. Tiltaket vurderes å øke den historiske opplevelsesverdien i området. Konsekvens Liten/middels positiv Ubetydelig Ubetydelig Middels Intet (verken visuelt eller direkte). Ubetydelig Middels Middels Intet/lite negativt omfang. Det nye dammen vil i hovedsak ikke endre lokalitetens kulturhistoriske verdi. Deler av muren må rives ifm. etablering av vestre landfeste for lukedam Ubetydelig Liten/middels negativ Trapp Hans Nielsen Hauges papirmølle Stor Intet Ubetydelig 1.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det må vises hensyn til fløtningsmuren på vestsiden av Otra i anleggsarbeidet og ved anlegging av dammen. 2

11 Kraftstasjonen bør tilpasses landskapet på best mulig måte arkitektonisk og med materialevalg og fargebruk. Vi foreslår at området tilrettlegges med opparbeidete stier og informasjonsskilt der det for eksempel tas bilder av området slik det er i dag og at disse settes opp på utvalgte poster i området sammen med eldre bilder, for å vise utviklingen av området. Det anbefales at den videre planleggingen av tiltaket gjøres i nært samarbeid med kommune og fylkeskommune. 3

12 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Agder Energi Produksjon i forbindelse med planlegging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes kommune. Utredningen dekker tema kulturhistorie. Den inneholder en beskrivelse av kulturhistorien i området, dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 2.2 Innhold og avgrensning Før en konsesjonssøknad om bygging av Fennefoss kraftverk kan behandles av NVE, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningslovens 33-4 og forskrift om konsekvensutredning fra NVE har i utredningsprogrammet for slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema kulturhistorie: Utdrag fra fastsatt utredningsprogram for Fennefoss kraftverk (NVE oktober 2007): Kulturhistorie Utredningen skal beskrive kulturhistorien som blir berørt av tiltaket, herunder kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på kulturhistorien. Alle områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre fysiske tiltak som graving, bygging eller sprenging skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Eventuelle funn skal beskrives og merkes av på kart. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 skal avklares med Aust-Agder fylkeskommune, og utredningen skal danne grunnlag for kulturminnemyndighetenes vurdering av om undersøkelsesplikten er oppfylt, eller om det ved lavt konfliktnivå kan oppfylles i etterkant av eventuelt konsesjonsvedtak. I områder som blir berørt av inngrep som kan justeres i etterkant av en eventuell konsesjon (anleggsveier, tippområder, riggområder med mer) ser NVE det som hensiktsmessig at utredningsplikten utsettes og oppfylles gjennom detaljplanleggingen. Dette må avklares med kulturminnemyndighetene. Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar skal legges til grunn for utredningen. Det skal gjennomføres litteratur- og arkivstudier, og innhentes informasjon fra Aust-Agder fylkeskommune. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer prosjektet. Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i utredningsprogrammet fra NVE. 4

13 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av influensområdet Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, vil alltid være større enn selve planområdet: Influensområdet er enkelt sagt det området som tiltaket kan verke inn på (Riksantikvaren 2003:28). Influensområdet for denne rapporten omfatter, foruten tiltakets bruksarealer, en sone på inntil 500 meter fra kraftverket, der det forventes at den visuelle opplevelsen av kulturminner og kulturmiljø kan bli påvirket av inngrepene i vesentlig grad. 3.2 Datagrunnlag Beskrivelse og verdivurderinger av kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i tilgjengelige utredninger, rapporter og arkiver samt fotomateriale og opplysninger fra kommunen. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Sefrak-registreringer har ikke vært tilgjengelige under arbeidet med utredningen. 3.3 Metodikk Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger, og metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140, er lagt til grunn for konsekvensvurderingen (Riksantikvaren 2003, Statens vegvesen 2006). I disse beskrives en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad 3.4 Status og vurdering av verdi For temaet er det lagt vekt på en beskrivelse av områdets kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet er verdivurdert. Disse er kategorisert iht. registreringskategorier presentert i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Størst vekt er lagt på kulturminner og kulturmiljø i tiltakets nærsone (innenfor 500 m og visuelt berørt). Verneverdien til en kulturhistorisk lokalitet er en samlet vurdering av lokalitetens kvaliteter, grunngitt med utgangspunkt i Riksantikvarens veiledere (2001, 2003,) samt kriteria for verdisetting i håndbok 140 (se vedlegg 2). De kulturhistoriske lokalitetene blir vurdert etter en tredelt skala: liten middels stor. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan derimot gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Til tross for at anerkjent metodikk benyttes, er det viktig å presisere at verdivurderingene i rapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. 5

14 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte kulturminne eller kulturmiljø. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang foreligger i vedlegg Vurdering av tiltakets virkning Tiltaket med kraftstasjon, dam, vei, anleggsrigg med mer kan virke direkte og/eller indirekte inn på kulturminner og kulturmiljøer. Direkte innvirkning kan skje i form av fysisk innvirkning i form av skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Kulturmiljøer kan skades både direkte og indirekte ved at miljøet stykkes opp. Indirekte innvirkning kan skje dersom tiltaket medfører at kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et landskap som er vesentlig endret i forhold til det som eksisterte da kulturminnet eller miljøet ble anlagt/var i bruk. Opplevelses- og autentisitetsverdien er dermed viktige parametere i vurderingen. Avstand mellom tiltak og kulturminne/kulturmiljø samt topografi, vil være med å avgjøre graden av effekt. Virkningen er vurdert, bl.a. ut fra fotovisualiseringen som er laget. 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet, som innebærer at tiltaket ikke gjennomføres. 0-alternativet er i denne utredningen benyttet som et referansegrunnlag og satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg 4. 6

15 4 Tekniske planer Agder Energi Produksjon AS (AEP) planlegger bygging av Fennefoss kraftverk i Otra, beliggende i Evje- og Hornnes kommune i Aust-Agder fylke. Kraftverket er beregnet å gi 56,5 GWh ny kraft. Inntaksdammen oppstrøms Fennefoss, blir 180 meter lang, og vil bestå av tre separate gummiluker. Dammen blir plassert omtrent der hvor den gamle trebukkedammen lå. Slipp av minstevassføring vil skje over østre og vestre luke, slik at vannet ledes ned i fossens to naturlige dypløp. Vannet ledes inn til kraftstasjonen via en åpen innløpskanal med lengde ca 120 meter. Figur 4-1. Eksempel på gummiluker med skjold, som er åpne (med vannslør) og stengt. Selve kraftstasjonen blir et ca. 600 m 2 (40x15 m 2 ) stort bygg i dagen, plassert på østre bredd omtrent der den gamle kraftstasjonen var lokalisert. Høyden til takmøne kan bli inntil 17 m, som er 2 meter høyere enn eksisterende verkstedsbygg (som må rives). Bygget er planlagt utført som en kombinasjon av glassfasade og plater delvis forblendet med mur eller stein. Byggets fasader vil imidlertid bli gjenstand for ny vurdering. Transformatoren blir plassert utendørs i separat trafocelle. Figur 4-2. Skisse kraftstasjon fasade mot sør (sms arkitekter AS). 7

16 Figur 4-3. Kart som viser utbyggingsplanene. 8

17 Vannet ledes ut i undervannet til Fennefoss via en åpen utløpskanal med lengde ca. 130 meter. Planene innebærer ingen endringer i vannstanden nedstrøms Fennefossen, men utbyggingen vil påvirke vannstandsforholdene fra toppen av fossen og oppover mot Birkelandsfoss. Høyeste regulerte vannstand (HRV) blir på kt 175,5. Dette er 0,48 m høyere enn toppen av den gamle trebukkedammen. Denne dammen var uten reguleringsmuligheter, som medførte at vannstanden ofte lå opp mot kt. 175,5. Spor etter gamle strandsoner på høyere nivåer er fortsatt synlige i terrenget. De vannstandsvariasjonene en vil oppleve oppstrøms dammen, i inntaksmagasinet, fra dager med lav vannføring til dager med høy vannføring, blir mindre enn i dag. Vannstandene ved høye vannføringer vil ikke avvike så mye fra dagens forhold, mens de altså vil holde seg høyere ved lave vannføringer pga dammen. Vannføringen i Fennefossen blir sterkt redusert som følge av utbyggingen. Det er foreslått kontinuerlig slipp av minstevannsføring over østre og vestre luke. Behovet for minstevannføring er i første rekke knyttet til visuelle forhold. Det legges til grunn et slipp av minstevannføring som tilsvarer årsmiddel for alminnelig lavvannføring på stedet, beregnet til 10 m 3 /s. Det foreslås et slipp av 15 m³/s om sommeren og 6,4 m³/s om vinteren, totalt 10 m³/s i gjennomsnitt over året. Ved Odden Camping innebærer utbygging av Fennefoss kraftverk at vannstanden ved normale situasjoner vil ligge stabilt omkring eller like i overkant av kote 175,5. Dette vil gjelde for vannføringer opp mot ca 500 m³/s (dvs årlig middelflom). I dagens situasjon derimot varierer vannstanden betydelig. Særlig i sommerperioden, hvor det regelmessig inntreffer perioder med lave vannføringer, er vannstanden betydelig lavere enn kote 175,5. I slike situasjoner ligger badeplass/sandstrand for en stor del på tørt land, og strandsonen anses å være mindre egnet til bading mv. I dagens situasjon ligger vannstanden på ca kote 175,65 ved årlig middelflom (dvs ved ca 500 m3/s). Campingplassen blir ikke direkte berørt ved en slik vannstand, men fribordet opp til de lavtliggende hyttene og campingområdene er lavt, og den etablerte sandstranden langs elvebredden blir liggende under vann. For øvrig vil en utbygging innebære lavere vannstand ved vannføringer over ca 500 m³/s, dvs at vannstanden ved flom vil reduseres i forhold til dagens situasjon. AEP legger til grunn at det gjennomføres tiltak i strandsonen i området ved Odden camping. Tiltakene vil bestå i heving av de lavtliggende områdene ut mot elvebredden til ca kote 176. I tillegg kommer reetablering av badeplass/sandstrand. Ved utsprengning av kraftstasjonstomt og innløps- og utløpskanal blir det et betydelig overskudd av masser. Overskuddsmassene, som kan utgjøre opptil m 3, er planlagt deponert og arrondert delvis over de gamle slaggmassene. Det foreligger tanker om opparbeiding av et parkmessig landskap i samarbeid med kommunen. En visualisering av tiltaket er vist i Figur 4-5. Dagens vei kommer inn i området fra nord via eksisterende industriområde, og er tilførselsvei for eksisterende verkstedbygg. Denne veien må flytte eller utvides noe over en kortere 9

18 strekning forbi inntakskanalen. Det etableres en ny tilførselsvei fra sør over området som tidligere er benyttet til slaggdeponi i forbindelse med bergverksdriften. Veien blir ca 4 m bred, og får maksimal helning på 1:10. Hvorvidt dette vil bli en midlertidig atkomst i anleggsperioden, eller en permanent atkomst til kraftverket, vil bli nærmere klarlagt på et senere tidspunkt i dialog med kommunen. En slik løsning vil kunne skjerme eksisterende industriområdet i nord for anleggstrafikk, og samtidig åpne for nye muligheter for tilgang og bruk av området sør for det planlagte kraftverket, ref. bla. gravfeltet med Kongshaugen som den sentrale gravhaugen. Det er videre behov for å bygge en ny permanent vei på vestsiden av Fennefossen som atkomst fram til dammens vestre landfeste. Hovedriggområdet vil ligge i nærheten av stasjonsbygget, på de områdene som skal planeres med overskuddsmasser. For entreprenøren vil det også bli stilt til rådighet et riggområde i et sandtak like sørøst for RV 9. Det vil også bli etablert et mindre riggområde vest for Otra ved inntaksdammens vestre vederlag. Kraftoverføringen til nettet er planlagt å skje via en 22 kv jordkabel til Evje trafo. Det er to aktuelle traseer for jordkabelen: Enten langt eksisterende atkomstvei fra nord, eller over lagerplassen til bedriften Skibsplast A/S. Anleggsfasen er beregnet til i underkant av 2 år. 10

19 Figur 4-4. Dagens situasjon. Foto: I. Biørnstad, Sweco Norge AS. Figur 4-5. Visualisering av tiltaket med vannføring på 15 m 3 /s. Laget av Rambøll Mapping. 11

20 5 Områdebeskrivelse 5.1 Kommunale planer i området Området hvor tipp, vei og kraftverk er tenkt plassert er i følge kommuneplanens arealdel (Evje og Hornnes kommune ) satt av til næringsvirksomhet og park, friområde. Like øst for kraftverket ligger i dag rester av en stor slagghaug. Dette arealet er båndlagt til kulturvern. I sørvest grenser utbyggingsområdet til nok et båndlagt kulturvernområde, med fornminner. Området ved Kongshaugen (se omtale nedenfor) er valgt til kommunens 1000-årssted. Beliggenhet av de beskrevede minnene er vist i Figur 5-4. Figur 5-1. Det gamle nikkelverket på Verksmoen. Foto: I. Biørnstad, Sweco Norge AS. 5.2 Kulturhistorie Forhistorisk tid De store vassdragene i Sør-Norge var naturlige ferdselsårer for pionérbosetterne som trakk fra kysten og stadig lengre innover i landet i løpet av steinalderen. Slik var det også langs Otra. De eldste registrerte sporene etter mennesker ved Evje er fra yngre steinalder (Mogstad udatert:1). Alt på denne tiden kan Evje ha fungert som et knutepunkt mellom nord/sør og øst/vest gående ferdselsveier både på og langs elva. Funksjonen som et knutepunkt for samferdsel fortsatte også inn i jernalderen. På Verksmoen finnes et gravfelt fra eldre jernalder (se kart i vedlegg 6) som var det største i Setesdalen, med 45 registrerte hauger. Deler av feltet er nå ødelagt av industrivirksomhet (fra informasjonsskriv på Kongshaugen ved MD og Universitetets oldsaksamling). Sannsynligvis har en mektig familie på Evje gravlagt sine døde her og demonstrert sin makt og landarealer med gravmarkeringene. 12

21 Figur 5-2. Kongshaugen og Galtelandssteinen ved sørenden av tippområdet for slagg fra nikkelverket. Foto: I. Biørnstad, Sweco Norge AS. Galtelandssteinen (Evjesteinen) (Figur 5-3), er en runestein som har stått på gravfeltet, og som skal ha blitt reist i siste del av vikingtid. Runesteinen som står i dag, er en replika som ble reist i Galtelandssteinen skal være den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendommen (hentet fra informasjonsskriv på Kongshaugen ved Evje og Hornnes kommune). På steinen står det, etter den danske historikeren Eric Werlauff sin tyding: Arnstein reiste denne steinen etter sønnen sin Bjor, som fant døden i hæren da Knut hærtok England. En er Gud (Dåsnes, udatert). Figur 5-3. Galtelandssteinen og restene etter nikkelverket. Foto: I. Biørnstad, Sweco Norge AS. 13

22 5.2.2 Nyere tid Otra fortsatte å være en viktig ferdselsåre også i nyere tid. På hver side av elva gikk det gamle veier. Fra 1650 er båtferdsel på Otra nevnt i skriftlige kilder. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, økte trafikken i dalføret. I 1867 ble det opprettet dampbåtruter på Otra og rester etter en gammel dampskipsbrygge fra 1882 finnes like nedstrøms Fennefossen. Otravassdraget var en viktig tømmervei. Trelasthandelen hadde et voldsomt oppsving på 1600-tallet, da etterspørselen etter norsk tømmer var stor i Europa etter at store deler av skogene på kontinentet var hogget ned. Langs Otra finnes rester etter fløtningsmurer, blant annet ved Fennefoss. Etter at den første oppgangssaga ble bygget ved Fennefossen ca fortsatte tømmerdriften og trevareproduksjon å være en viktig lokal næring. Sent på 1800`tallet forelå det planer om å etablere en kanal med sluseanlegg helt opp til Byglandsfjorden. Figur 5-4. Kulturminner ved Fennefoss. Større kart finnes i vedlegg 8. Legpredikanten Hans Nielsen Hauge vandret i tidsrommet omkring i landet for å formidle sin gudstro, som la vekt på et personlig gudsforhold, nøkternhet og arbeidsom livsførsel (wikipedia: Hans Nielsen Hauge). Hans tilhengere er kjent som haugianere. I 1804 var han innom Fennefoss og vant mange sjeler til sin bevegelse og i første halvpart av

23 tallet ble stedet et sentrum for haugebevegelsen i vid omkrets. Etter initiativ fra Hans Nielsen Hauge ble det i 1804 bygd en papirmølle på vestsiden av Fennefossen, på gården Mølla/Mylla. Dette skal ha vært den første industrietableringen i Setesdal. (ref. skriv fra Evje og Hornnes sogelag om Verksmoen 1000-årsstaden for Evje). I dag er det kun en steintrapp som står igjen etter papirmølla som så sterkt er knyttet til Hans Nielsen Hauge og hans haugianerbevegelse. Den kjente haugianerlederen og stortingsmannen Ole Torgrimsen Fennefoss bodde tvers over elva på Fennefossgårdene (se Figur 6-5), hvor det i dag er bygdemuseum. Det går et belte av amfibolitt med tallrike malmsorter gjennom Evje. Dette har gitt opphav til intens gruvedrift. Flåt gruve startet i 1873, og var en stund verdens største nikkelgruve. Nikkelverket ble plassert ved Fennefoss. Flåt gruve og Evje nikkelverk sysselsatte på det meste 320 mann og 30 kvinner. Mellom 1894 og 1899 var Flåt gruve ute av drift. I 1896 åpnet Setesdalsbanen og utkonkurrerte raskt dampbåttrafikken. Driften ved Flåt gruver ble tatt opp igjen etter at banen kom og gruva og banen ble avhengig av hverandre. I 1908 ble gruva og verket kraftig modernisert med blant annet Evje kraftstasjon i Fennefossen. Gruva og nikkelverket var i drift frem til Kraftverket ble nedlagt i Rester etter dam og inntak finnes ved fossen. Synlige minner etter nikkelverket er den store haugen (vernet) med bøtteslagg fra tiden før og etter 1910, mattebua (1872) og to gamle verksted, som er ombygd. Flere detaljer om Nikkelverkets historie finnes i vedlegg 7. Figur 5-5. Rester etter det gamle kraftverket ved Fennefoss. Foto: I. Biørnstad, Sweco Norge AS. 15

24 6 Statusbeskrivelse og verdivurdering I dette kapitlet beskrives kulturminner/-miljøer som befinner seg innenfor tiltakets influensområde, dvs. som finnes innen det visuelle influensområdet til det planlagte tiltaket. Beskrivelsen av minnene er hovedsakelig hentet fra Kommunedelplan for museum, kulturminne og kulturmiljø, Evje og Hornnes kommune og fra fylkeskommunens registrering (Juhl 2005). Det vises til kart i Figur Gravfeltet på Verksmoen Gravfelt Gravfeltet på Verksmoen ligger tett ved Evje sentrum og de gamle slagghaugene fra nikkelverket. Før nikkelverket dumpa slagg over store deler av feltet, var dette det største gravfeltet i hele Setesdalen. Utgravinger viser at feltet har vært i bruk som gravplass fra ca. år 350 til ca. år 550 e.kr. De eldste haugene kan dateres til romersk jernalder (Kr. tid år e.kr.), men de fleste er fra folkevandringstiden ( e.kr.). En mener at Kongshaugen er den eldste av haugene, og at de senere haugene ble lagt i ring rundt denne. Runesteinen som går under navnet Galtelandssteinen, er en av landets mest nøyaktig daterte runesteiner fra ca En annen runestein ble også funnet i gravfeltet på Verksmoen. Begge steinene er i dag på Universitetets oldsaksamling. Verksdrift og annen moderne bruk av området har medført at store deler av det opprinnelige feltet er ødelagt, men også at det er et av de best undersøkte. Selve Kongshaugen og et område rundt er fortsatt bevart. Feltet ble tilrettelagt i 2002, og en kopi av Galtelandssteinen ble reist på kulturminnedagen 9.september. Et kart som viser situasjonen i 1936 finnes i vedlegg 6. Bilde av området er vist i Figur 5-2. Gravfeltet er i kommunens arealplan avsatt til spesialområde bevaring etter plan- og bygningslovens Kvaliteter: Dette opprinnelig store gravfeltet har opplevelsesverdi knyttet til identitetsverdi for hele regionen. Galtelandsteinen har dessuten symbolsk verdi i kraft av sin tilknytning til framveksten av kristendommen i Norge. Gravfeltet har kunnskapsverdi knyttet til historisk og vitenskapelig kildeverdi og alder og et element av bruksverdi knyttet til pedagogisk verdi. Verdi: Stor 2. Ferdselsårer langs Otra Samferdselsminne Otra har alltid vært en naturlig ferdselsåre. Ferdselen vekslet mellom kryssing av elva med båt, og vegfar som fulgte elva. Sannsynligvis har disse vært i bruk minst tilbake til jernalderen og gravfeltet på Verksmoen kan ha vokst fram nettopp fordi stedet var et strategisk viktig samferdselspunkt. De registrerte vegfarene omfatter blant annet en kløvveg og en veg som gikk langs gravfeltet ved Kongshaugen (se kartskisse over gravfeltet med vegen slik den gikk på 1800-tallet i vedlegg 6). 16

25 Kvaliteter: Ferdselsvegene langs Otra har kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi og tidsdybde, ettersom ferdsel trolig har foregått tilbake til forhistorisk tid. Verdi: Liten 3. Evje Nikkelverk/smelteverk og kraftstasjon, Verksmoen Industrimiljø tilknyttet gruvedrift Evje Nikkelverk/smelteverk startet produksjon av nikkel i 1873 og drev verksdrift fram til Store deler av Verksmoen og omkringliggende områder ble brukt i verksdriften. I torvmyrene i nærheten ble det hentet torv som ble brukt som energikilde ved produksjonen. Slagget som lå igjen etter framstillingen, ble plassert omkring på Verksmoen. I 1908 ble Evje kraftstasjon bygget for å gi elektrisk kraft til verkets produksjon. Kraftstasjonen var en av de tidligste kraftstasjonene i vassdraget. Området bærer fortsatt preg av den nesten hundreårige verksdriften. Her ligger det blant annet en stor haug med bøtteslagg fra Evje Nikkelverk fra tida før 1910, og noe nyere, granulert slagg fra tiden etter Den såkalte mattebua (privat eie) er den eneste autentiske bygningen som er igjen fra nikkelverket. Mattebua ble brukt til oppbevaring av nikkelmatte. Bygningen står på sitt opprinnelige sted og brukes i dag til lager. Beliggenheten av mattebua er vist på temakartet i Figur 5-4. Kledningen er skiftet, men bygningen skal ellers være rimelig intakt. Driften av kraftstasjonen opphørte i 1962 og i dag er det kun rester igjen av murene på kraftstasjonen, inntak og dam. Inntak og dam er i svært dårlig forfatning. Bøtteslagghaugen er i kommunens arealplan avsatt til spesialområde bevaring etter plan- og bygningslovens Vi har valgt å definere kulturmiljøet utover dette området, ettersom industriområdet som helhet med de store mengdene med slagg og mattebua også er en del av industrimiljøets kulturhistorie. Kvaliteter: Restene etter nikkelindustrien har opplevelsesverdi knyttet til lokal identitet. Området med de store slagghaugene har videre kunnskapsverdi som historisk kilde og er regionalt/nasjonalt representativt eksempel på tidlig industrihistorie. Bøtteslagghaugen utmerker seg med særlig stor kulturhistorisk verdi, men også mattebua, som er eneste gjenværende bygning fra driftsperioden, vurderes å ha stor verdi. Moderne industridrift reduserer områdets opplevelsesverdi, men tilfører samtidig kontinuitet i bruk av området. Verdi: Stor 17

26 Figur 6-1. Den vernede bøtteslagghaugen. Foto: I. Biørnstad, Sweco Norge AS. Figur 6-2. Bøtteslaggen. Foto. H. Håkås. 18

27 Figur 6-3. Mattebua. Foto: H. Håkås. Figur 6-4. Nikkelverket sett fra Fennefossfjellet. Mattebua er den sorte bygningen med oppdelt tak, som sees til venstre i bildet. Foto: K. Huseby, Sweco Norge AS. 4. Brygge fra dampskipsfarten ved Fennefoss Teknisk kulturminne knyttet til samferdsel Dampskipsfart i Otra ble startet opp i 1867 da dampbåten Bjoren ble satt i rute mellom Fennefoss, Fossvik, Dåsnes (Faret), Moi, Klepp og Hodne. Formålet med dampskipsfarten var først og fremst å transportere nikkelmatte og koks fra/til smelteverket i Evje, og den er derfor en viktig del av nikkeldriftens historie. Eksisterende brygge ved Fennefoss er oppført i betong og tre og er fra Treverket er av nyere dato. 19

28 Kvaliteter: Kulturminnet har først og fremst symbolsk verdi fordi den er så direkte knyttet til den viktige industrien i området. Brygga har videre kunnskapsverdi knyttet til en type kulturminne som er typisk for sin tidsperiode, men som i dag ikke lenger er så vanlig. Verdi: Middels Figur 6-5. Dampskipsbrygga nedstrøms Fennefoss. Fennefossgårdene sees i bakgrunnen. Foto: H. Håkås. 5. Fløtningsmurer ved Fennefoss Teknisk kulturminne knyttet til utmarksdrift Etter at tømmer ble en viktig eksportartikkel på 1600-tallet fikk Otra en viktig rolle som tømmerfløterelv. I den forbindelse ble det anlagt flere fløtingsmurer i Otra. Disse står fortsatt ved Fennefossen. Murene ble antageligvis anlagt i første halvedel av 1800-tallet. Figur 6-6. Fløtningsmurer på begge sider av Fennefoss. Foto: H. Håkås. 20

29 Kvaliteter: Fløtningsmuren er, sammen med fire andre bevarte strukturerer i Otra, minner etter driften av en svært viktig handelsvare i regionen. Kulturminnet har kunnskapsverdi knyttet til å være representativt for tømmerdrift som tidligere var en svært vanlig virksomhet og viser også mangfoldet av virksomhet knyttet til vannkraft. Verdi: Middels 6. Hans Nielsen Hauges papirmølle trapp Teknisk kulturminne/bygningsmiljø På vestsiden av Otra, ovenfor Fennefoss bygget og drev Hans Nielsen Hauge en papirmølle. Kun en trapp med inskripsjon står igjen. Hauge reiste rundt og bygde opp industri for arbeid for folket samtidig med å forkynne Guds ord. Forkynning og handlekraft gikk hånd i hånd for Hauge. Kvaliteter: Lokalitetens tilknytning til Hans Nielsen Hauge og haugianerbevegelsen gir den stor symbolsk opplevelsesverdi. Den har kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi og bruksverdi knyttet til pedagogisk verdi. Aust-Agder fylkeskommune regner den som et svært viktig kulturminne (ref. Juhl 2005). Verdi: Stor Figur 6-7. Trappa til Hans Nilsen Hauges papirmølle. (Personen på bildet er ikke Hauge!). Foto: AEP. 21

30 7 Konsekvenser av Fennefoss kraftverk alternativet 0-alternativet innebærer at kraftverket ikke bygges ut. I kommunens handlingsplan for Verksmoen er potensiale for tilrettelegging og formidling av kulturhistorien i området påpekt. Kommunen ønsker at området gjøres mer attraktivt og tilrettelegges med stier, skilt og annen informasjon for bedre formidling av kulturminnene. Kommunen ønsker å tilrettelegge for en sti mellom Odden camping og dampskipsbrygga, over grunn som eies av Agder Energi. Området har sterkt preg av gammel industrihistorie. Den vernede slagghaugen, gravfeltet og restene etter nikkelverket, kraftverket og tømmertransport er spennende minner etter en svunnet tid. Samtidig bærer området preg av forfall og forurensning, og fremstår ikke som noe trivelig sted. Det er stort behov for opprydding og tilrettelegging i området. 7.2 Potensial for å avdekke funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner Området har blitt grundig undersøkt flere ganger. Aust-Agder fylkeskommune konkluderte, etter en overflateregistrering i 2005, med at det ikke er funnet automatisk fredete kulturminner som vil være i direkte konflikt med tiltaket (Juhl 2005). Potensialet for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner vurderes derfor som minimalt. Fylkeskommunen (FK) påpeker at det visuelle inntrykket (av tiltaket) har betydning for oppfattelse av gravfeltet, som ikke skal skjemmes unødig (jf. Kulturminnelovens 3). FK har derfor gjort en vurdering av hvor inngrep bør unngås. Det er ikke direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner, men FK ønsker ikke tiltak innen deler av områdene. Disse områdene er allerede sterkt bearbeidet, og er vist med skravur i figur 7.1.FK vektlegger videre at ved utbygging må områdets kvaliteter bevares med spor etter senere tids kulturminner, bla. nikkelverket. 22

31 7-1. Områder som fylkeskommunen i Aust-Agder mener bør unngås, er vist med skravur. Kart: Aust-Agder FK. 7.3 Konsekvenser Anleggsfasen Anleggsveien inn til kraftverket fra RV. 9 vil krysse fylkeskommunens skraverte område (se figur 7.1), som allerede er sterkt bearbeidet. Utover dette vil ikke de markerte områdene berøres direkte. Kjente, fredete kulturminner vil ikke bli direkte berørt i anleggsfasen. Under bygging vil anleggsarbeid i form av rigger, støy og trafikk prege området og i så måte påvirke opplevelsen av kulturminnene. Området bærer imidlertid også i dag preg av å være et anleggsområde og omfanget av anleggsfasen vurderes derfor som lite negativt/ubetydelig Driftsfasen En visualisering av tiltaket slik man kan tenke seg at det vil se ut når det er ferdig bygget, er vist i Figur 4-5. Det er planlagt et parkområde på elvesiden av veien og et mer blokk/ gruspreget område på andre siden. Parkområdet ut mot elva er ikke endelig utformet. Vi har kun antydet at man der ser for seg et grøntområde nord for det store gravfeltet og årsstedet, hvor Galtelandssteinen står. Det blokkrike området vil ligge i forkant av den vernede bøtteslagghaugen, og kan eventuelt brukes til fremtidig næringsvirksomhet og byggegrunn. Tabell 7-1. Konsekvensbeskrivelse Fennefoss kraftverk Kulturhistoriske områder/lokaliteter Verdi Tiltakets omfang Gravfeltet på Stor Lite positivt. Ingen direkte påvirkning, men visuelt Verksmoen vil parken og en opprydding i området forbedre opplevelsesverdien. Gamle ferdselsårer Liten Lite negativt/intet omfang. Adkomstveien vil krysse det skraverte feltet på fylkeskommunen kart. Det finnes imidlertid ingen spor i dagen etter Evje Nikkelverk/smelteverk Stor den gamle veien som vil bli skadet. Lite positivt. Ingen visuell negativ innvirkning på slagghaugen eller mattebua, som er de viktigste enkeltminnene. Det kan visuelt være positivt for opplevelsesverdien at det anlegges park.. Restene etter den gamle dammen fjernes. Konsekvens Liten/middels positiv Ubetydelig Ubetydelig 23

32 Dampskipsbrygge Fennefoss Fløtningsmur øst for Fennefoss Fløtningsmur vest for Fennefoss Trapp Hans Nielsen Hauges papirmølle Tiltaket vurderes å øke den historiske opplevelsesverdien i området. Middels Intet (verken visuelt eller direkte). Ubetydelig Middels Middels Intet/lite negativt omfang. Det nye dammen vil i hovedsak ikke endre lokalitetens kulturhistoriske verdi. Deler av muren må rives ifm. etablering av vestre landfeste for lukedam Ubetydelig Liten/middels negativ Stor Intet Ubetydelig Tiltaket vurderes i hovedsak å ha positiv innvirkning siden det vil innebære økt og bedre opplevelse av et område med mange spennende kulturminner. 7.4 Avbøtende tiltak Det må vises hensyn til fløtningsmuren på vestsiden av Otra i anleggsarbeidet og ved anlegging av dammen. Kraftstasjonen bør tilpasses landskapet på best mulig måte arkitektonisk og med materialevalg og fargebruk. Vi foreslår at området tilrettlegges med opparbeidete stier og informasjonsskilt der det for eksempel tas bilder av området slik det er i dag og at disse settes opp på utvalgte poster i området sammen med eldre bilder, for å vise utviklingen av området. Det anbefales at den videre planleggingen av tiltaket gjøres i nært samarbeid med kommune og fylkeskommune. 24

33 8 Referanser Aust-Agder fylkeskommune Rapport fra kulturhistorisk registrering/befaring, Fennefoss og Rosseland, gnr 6 og 49, Evje og Hornnes kommuner ved Frank Allan Juhl. Prosjektnr. 2005/2511. Datert Dåsnes, Torgrim (udatert). Bautaen over Bjor Arnsteinson frå Evje. 3 s. Evje og Hornnes kommune Kommunedelplan for Museum, kulturminne og kulturmiljø Rapport 57 s. Evje og Hornnes sogelag (udatert). Verksmoen 1000 års staden for Evje. Litt om gravfeltet ved Fossvik, Konghaugen, Evjesteinen og Skjeisteinane. 13 s. Mogstad, O. udatert. Vegar/buplassar i Evje og Hornnes. Manus tilsendt fra Evje og Hornnes kommuner. Reguleringsplan Verksmoen Evje og Hornnes kommune Riksantikvaren Alle tiders kulturminner. Riksantikvaren Rettleiar. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Riksantikvarens rapportar nr. 31. Statens vegvesen Håndbok 140, Konsekvensanalyser Annet: Kopi av håndtegnet kart over gamle ferdselsveier. Kopi av kart over nikkelverket i Bilder fra bygdekalender for Evje og Hornnes 2000 Brev om Kulturminner fra Evje Nikkelverk, datert (Evje kommune). Utdrag fra Samlet Plan for vassdrag 115 Otra. Wikipedia, 22. februar Hans Nielsen Hauge Kontaktpersoner: Hildur Håkås, Evje og Hornnes kommune Ingeborg Melz, Aust-Agder fylkeskommune 25

34 Vedlegg 1. Verdier Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003). Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi Identitetsverdi Symbolverdi Estetisk verdi (Arkitektonisk/ kunstnerisk verdi) Autentisitet Representativitet Historisk/vitenskapelig kildeverdi Alder Variasjon/mangfold Autentisitet Typisk-sjeldenhet Tidsdybde Miljøverdi Bruksressurser Økologisk verdi Næringsverdi Pedagogisk verdi 26

35 Vedlegg 2. Kriterier for verdsetting Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø. Hentet fra Håndbok 140, figur (Statens vegvesen 2006). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng. - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen. -Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/arkitektonisk betydning. - Miljøet er vanlig forekommende. - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert. - Bygninger uten spesielle kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med endret topografi. - Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til. - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Enhetlig bygningsmiljø som er representativ for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneri ske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til. - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoke/funksjonen og hvor tunformen er bevart. - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk betydning. - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er sjeldent og/eller godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammelt kulturlandskap. 27

36 Vedlegg 3. Kriterier for vurdering av omfang Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, figur 6.19 (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og -miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil medføre at kulturminner/- miljøer blir skadet. Tiltaket vil ødelegge kulturminner/-miljøer. Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten. Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten. Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer. 28

37 Vedlegg 4. Konsekvensmatrise Illustrasjon av metode for bestemmelse av konsekvensgrad. Konsekvensen er en avveining av de kulturhistoriske lokalitetenes verdi og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning. (Statens vegvesen 2006) 29

38 Vedlegg 5. Begrepsavklaring Kulturminner og kulturmiljø Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50, sist endret (Kml) definerer begrepene kulturminne og kulturmiljø på følgende måte: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I utredningen skilles det mellom nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Kml 2 spesifiserer automatisk fredete kulturminner som alle kulturminner fra forhistorisk tid og inntil år 1537 (også kalt fornminner)samt stående bygninger og anlegg eldre enn I tillegg til selve kulturminnet/-miljøet gjelder den automatiske fredningen også en minimumssone på 5 meter omkring. I henhold til Kml 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Utredningen skal bidra til å kartlegge kjente fornminner og vurdere potensialet for funn av ikke kjente automatisk fredete kulturminner under markoverflaten. Dersom slike kan påvises innen planområdet omfattes tiltaket av undersøkelsesplikten med hjemmel i Kml 9. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for gjennomføring av undersøkelsesplikten. Kml forutsetter at tiltakshaver bekoster disse. Dersom det er umulig å unngå konflikt med automatisk fredete kulturminner må det søkes dispensasjon fra fredningen. Riksantikvaren er frigivende myndighet. Kulturminner yngre enn 1536 og stående bygninger yngre enn 1650 defineres som nyere tids kulturminner. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men kan vedtakfredes etter Kml 15. Hele kulturmiljøer kan også fredes, etter Kml 19 og 20. Områder med stor kulturhistorisk verdi kan gis et formelt vern etter Plan- og bygningsloven, blant annet gjennom regulering til spesialområde vern (Pbl 25.6). Kulturlandskap Begrepet kulturlandskap er ikke definert i Kml. En vanlig definisjon av begrepet er Menneskeformede landskap som inneholder biologiske og kulturhistoriske element (som regel jordbrukslandskapet). Kulturlandskapslokaliteter med kun botaniske verdier er ikke vurdert i fagrapport kulturminner og kulturmiljø. Tidsrammer knyttet til vernestatus som er brukt i utredningen Vernestatus Periode Underperiode Dateringer Automatisk fredete kulturminner Steinalder Eldre (mesolittisk tid) Yngre (neolittisk tid) f. Kr f.kr f.kr. Kr. f. Bronsealder 1800 f.kr. Kr. f. Jernalder Middelalder Eldre Yngre Kr. f. 550 e. Kr. 550 e. Kr e. Kr e. Kr e. Kr. 30

39 Nyere tids kulturminner Nyere tid 1537 e. Kr e. Kr. Vedlegg 6. Kart over Verksmoen fra

40 32

41 Vedlegg 7. Nikkelverkets historie EVJE NIKKELVERK 1872 kjøpte oberst F.A. Henriksen driftsrettane til nikkelmalmen i Flåt, og same året skipa han A/S Evje Nikkelverk saman med bergmeister A. Roscher og dr. H.A. Thaulow. Året etter blei det gitt kongeleg bevilling til å sette opp smeltehytte i Evje sokn. Smeltehytta blei bygd på garden Fossvik ved Fennefossen var A/S Evje Nikkelverk bortleigd til eit engelsk selskap, H.H.Vivian & Co. Då selskapet sa opp leiga i 1894, blei det full driftsstans ved gruva og verket. Driftstansen varte til kom Setesdalsbanen mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Fraktutgiftene for nikkelmatte og koks blei sterkt redusert med banen. Oberst Henriksen var nå eineeigar av Evje Nikkelverk. I 1899 våga han å ta drifta opp igjen. Det var jernbanestasjon på Evje, og det blei lagt eit 536 meter langt sidespor til smelteverket blei det stifta aksjeselskap med fleire eigarar. Kapitalen blei utvida, og det blei store utbyggingar ved gruva og verket blei det bygd kraftstasjonen i Fennefossen, og gruva og verket fekk elektrisk straum. Dette førte til vidare modernisering av verket, m.a. med taubane mellom verket og gruva blei det bygd raffineringsverk i Kristiansand, som tok i mot all produksjonen frå smelteverket i Evje. Med raffineringsverk, straum og jernbane blei etter kvart også malm frå andre førekomstar smelta ned i Evje og raffinert i Kristiansand. Verdskrigen førte til ei oppgangstid for nikkel, og drifta auka ved Evje Nikkelverk blei det igjen nedgangstid, og Evje Nikkelverk måtte på nytt innstille drifta. I 1927 gjekk selskapet konkurs pga aksjespekulasjoner blei det stifta eit nytt selskap, Raffineringsverket A/S blei nikkelraffineringsverket i Kristiansand overdrege til Falconbridge Nickel Mine Ltd. Ny kapital førte igjen til utbetringar ved gruva og verket. Det blei bygd flotasjonsanlegg ved gruva for å anrike malmen, som igjen kravde sintringsanlegg ved smelteverket tok malmen slutt, og drifta ved gruva blei lagt ned i desember. Året etter stengte smelteverket som følgje av dette, i april BYGNINGAR VED SMELTEVERKET CA Direktørbolig, 150 m sør for verket. Huset hadde to etasjar. I kvar etasje var det fem rom og kjøkken. Det var vinterhage mot sør. Hus for kjemikaren, i en etasje med to rom, kvistrom og kjøkken. Laboratorium. Her blei nikkelmatta og malmen analysert. Kokshus. 20x13x10 meter, med plass til 550 tonn koks. Vedskur, 120 meter langt, med plass til 1200 kubikkmeter ved. Smeltehytte, med to smelteomnar (høgomnar), to garherdare,konsentrasjonsomn og nikkelraffineri med omn for smeltedigel,dampkjele og tørkeomn. Bygg for flammeomn og røsteomn (for venderøsting). Mattebu, for oppbevaring av nikkelmatte. Mølle, med jerntønne for metallknusing og blanderom. 33