Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
|
|
- Truls Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Delutredning kulturminner
2 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde: Helgelandskraft AS Øvre Forsland kraftverk - delutredning kulturminner Emneord: Automatisk fredete kulturminner, samiske kulturminner, nyere tids kulturminner, kulturmiljø, samisk kulturlandskap, verdivurderinger, konsekvensvurderinger Sammendrag: Formålet med fagrapporten er å vurdere konsekvensene Øvre Forsland kraftverk vil få for kulturminner og kulturmiljø. I influensområdet er Forslandsdalen (gårdsmiljø med tun og utmarksminner), telefonstolper i Forslandsdalen, (teknisk kulturminne knyttet til kommunikasjon), kullgrop i Forslandsdalen, (automatisk fredet kulturminne knyttet til bosetning), kulturminner knyttet til samisk reinnomadisme i Forslandsdalen (samisk kulturlandskap med immaterielle og materielle kulturminner) og tufterester på Stormoen (kulturmiljø med mulig automatisk fredet kulturminne knyttet til samisk bosetning) vurdert som kulturhistoriske lokaliteter. Anleggsfasen vil ikke direkte berørt noen av disse, men støy knyttet til anleggstrafikk vil kunne virke forstyrrende på dagens reindrift og dermed det samiske kulturlandskapet. Konsekvensgrad: Middels negativ. I driftsfasen vil verken alternativ A eller B berøre kulturminner eller kulturmiljø direkte, men vil til en viss grad kunne påvirke det samiske kulturlandskapet som fortsatt er i bruk. Det er ingen forskjell i konsekvensgrad for de to alternativene, som derfor rangeres likt. Konsekvensgrad: Liten negativ. Det er ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Utarbeidet av: Mona Mortensen Kontrollert av: Lars Størset Oppdragsansvarlig: Rev.: Dato: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset SWECO GRØNER Fornebuveien 11 Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: Mona Mortensen Telefon direkte: Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no
3 FORORD Cand. philol. Mona Mortensen har utarbeidet fagrapport kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med HelgelandsKraft AS sine planer om utbygging av Øvre Forsland kraftverk. Takk til oppdragsgiver v/torkil Nersund for godt samarbeid og til Nordland fylkeskommune for tilgang til deres kulturhistoriske arkiv. Mona Mortensen Hop, 25. mai 2007 Rapport /4-2006
4 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING INNHOLD OG AVGRENSING OFFENTLIGE PLANER I OMRÅDET METODE OG DATAGRUNNLAG METODIKK AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET - UNDERSØKELSESOMRÅDET DATAGRUNNLAG TEKNISKE PLANER BESKRIVELSE AV KRAFTPROSJEKTET OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MED RELEVANS FOR OMRÅDET OMRÅDETS KULTURHISTORIE KULTURHISTORISKE VERDIER I UNDERSØKELSESOMRÅDET VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE ALTERNATIVET ANLEGGSFASEN DRIFTSFASEN OPPSUMMERING AVBØTENDE TILTAK REFERANSER INFORMANTER...23 Vedleggsliste Vedl. 1 Hoved- og delverdier brukt ved verdivurderinger av kulturminner og kulturmiljø. Vedl. 2 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø Vedl. 3 Kriterier for vurdering av omfang for kulturminner og kulturmiljø Vedl. 4 Konsekvensvifte /4-2006
5 1 SAMMENDRAG Krav i utredningsprogrammet Kulturhistorie Utredningen skal beskrive kulturhistorien som blir berørt av tiltaket, herunder kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på kulturhistorien. Alle områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre fysiske tiltak som graving, bygging eller sprenging skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner, samiske kulturminner og nyere tids kulturminner. Eventuelle funn skal beskrives og merkes på kart. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 skal avklares med Nordland fylkeskommune og Sametinget, og utredningen skal danne grunnlag for kulturminnemyndighetenes vurdering av om undersøkelsesplikten er oppfylt, eller om det ved lavt konfliktnivå kan oppfylles i etterkant av eventuelt konsesjonsvedtak. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av prosjektet. Enkle kost-nytte-vurderinger skal inngå i vurdering av avbøtende tiltak. (NVE 2007) Metode og datagrunnlag Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningene som Øvre Forsland kraftverk vil ha for kulturminner og kulturmiljø. I fagrapporten benyttes metodikk fra Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger (Riksantikvaren 2003), NVE sin veileder for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker (NVE 1998) og Håndbok 140, konsekvensvurderinger (Statens vegvesen 2006). Følgende momenter skal belyses: 1. Områdebeskrivelse med verdi- og sårbarhetsvurdering 2. Vurdering av konsekvenser 3. Vurdering av avbøtende tiltak Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke kulturminner og kulturmiljø. Påvirkningen kan være av fysisk eller visuell art. Influensområdet omfatter nedre Dalsvatnan, Simaforsen, Forslandsdalen til og med Dalvatnet samt en 5 meter bred sone på begge sider av de planlagte kraftlinjene. Opplysningene er innhentet fra lokale informanter, relevante arkiv og databaser, Nordland fylkeskommune og Leirfjord kommune. Det ble foretatt befaring i utbyggingsområdet til fots og ved hjelp av helikopter 15. august Dagens situasjon og verdivurdering De eldste lokale spor etter bosetning er steinalderlokaliteter innerst i Leirfjorden. Disse lokalitetene, som kan dateres til yngre steinalder, vitner om en kystbundet bosetning som har vært lik fra ytterkysten til de indre fjordstrøk. På gården Forsland er det registrert en gårdshaug som daterer gårdsbosetningen tilbake til jernalder Rapport /
6 eller middelalder. Innover i Forslandsdalen begrenser kjente fornminner seg til en kullgrop som ble funnet ved Sametingets befaring i mai Kullgropen regnes som automatisk fredet og indikerer forhistorisk bruk av Forslandsdalen. Undersøkelsesområdet tilhører dagens beitedistrikt nr. 23 Toven ( En stor del av undersøkelsesområdet brukes i dag til sommerbeite. Opplysninger gitt av lokale informanter om tradisjonell samisk reindrift, tyder på kontinuerlig bruk av området minst 100 år tilbake i tid. Følgende kulturhistoriske lokaliteter er vurdert: Forslandsdalen, kulturmiljø Gårdsmiljø med tun og utmarksminner Verdi: Middels/liten Telefonstolper, kulturminne Teknisk kulturminne knyttet til kommunikasjon Verdi: Liten/middels Kullgrop i Forslandsdalen, kulturminne Automatisk fredet kulturminne knyttet til bosetning Verdi: Middels/stor Kulturminner knyttet til samisk reinnomadisme i Forslandsdalen Samisk kulturlandskap med immaterielle og materielle kulturminner Verdi: Middels/stor Tufterester på Stormoen, kulturmiljø Kulturmiljø med mulig automatisk fredet kulturminne knyttet til samisk bosetning Verdi: Middels Konsekvenser - anleggsfasen Bygging av Øvre Forsland kraftverk og tilhørende fasiliteter medføre anleggstrafikk, byggevirksomhet og støy i anleggsfasen. Omfang: Anleggsaktiviteten vil ikke få merkbare direkte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, men kan virke forstyrrende på dagens reindrift og således til en viss grad virke inn på det samiske kulturlandskapet som planområdet er en del av. Konsekvensgrad: Middels negativ Konsekvenser av utbygging kulturminner og -miljø Type inngrep Konsekvenser Alternativ A - inntak nedre Dalsvatnan Liten negativ Alternativ B inntak Forslandselva Liten negativ Kraftstasjon Ubetydelig 2,5 km anleggsveg Liten negativ Kaianlegg ved Husfjell Ubetydelig Kaianlegg ved eksisterende dam i Dalvatnet Ubetydelig Kraftledning/kabel Ubetydelig Deponering av masser Ubetydelig/liten negativ SAMLET KONSEKVENSVURDERING Liten negativ /4-2006
7 De to vurderte inntakene (alternativ A og B) medfører begge middels negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø og jamføres derfor. Ingen av alternativene medfører direkte konsekvenser for kulturminner eller kulturmiljø. Utslagsgivende for konsekvensgraden har vært at Simafossen får sterkt redusert vannføring. Dette vil medføre at et viktig element i det samiske kulturlandskapet får redusert opplevelsesverdi. Også anleggsvegen vil redusere opplevelsesverdien i det samiske kulturlandskapet, men dette vil være av mer generell karakter. For de andre inngrepene er konsekvensgraden ubetydelig. Avbøtende tiltak Kullgropen innerst i Forslandsdalen må kartfestes nøyaktig for å unngå at den ødelegges under anleggsarbeidet. For ikke å redusere opplevelsesverdien av det samiske kulturlandskapet foreslår vi en minstevannføring i Simafossen. Et slikt tiltak må naturligvis avveies mot kostnadene dette vil medføre i form av redusert produksjon. Et viktig moment i en slik analyse vil være å vurdere hvor kjent det er at Simafossen har hatt en plass i samisk tradisjon og hvor godt en ser Simafossen fra viktige ferdselspunkter i landskapet. 2 INNLEDNING Bakgrunn og formål HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjektet vil få en effekt på 10,3 eller 9,2 MW og en produksjon på 33,7 eller 28,2 GWh/år i hhv. alt. A og alt. B. 2.1 Innhold og avgrensing Hva er kulturminner og kulturmiljø? Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50, sist endret (Kml) definerer begrepene kulturminne og kulturmiljø på følgende måte: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I utredningen skilles det mellom nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Kml 2 spesifiserer automatisk fredete kulturminner som alle kulturminner fra forhistorisk tid og inntil år 1537 (også kalt fornminner), stående bygninger og anlegg eldre enn 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år. I tillegg til selve kulturminnet/-miljøet gjelder den automatiske fredningen også en minimumssone på 5 meter omkring. I henhold til Kml 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Utredningen skal bidra til å kartlegge kjente fornminner og vurdere potensialet for funn av ikke kjente automatisk fredete kulturminner under markoverflaten. Dersom slike kan påvises innen planområdet omfattes tiltaket av undersøkelsesplikten med hjemmel i Kml 9. Det er Rapport /
8 fylkeskommunen og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling som har ansvaret for gjennomføring av undersøkelsesplikten. Kml forutsetter at tiltakshaver bekoster disse. Dersom det er umulig å unngå konflikt med automatisk fredete kulturminner må det søkes dispensasjon fra fredningen. Riksantikvaren er frigivende myndighet. I fagrapporten vurderes automatisk fredete kulturminner å ha stor kulturhistorisk verdi. Kulturminner yngre enn 1536, stående bygninger yngre enn 1650 og samiske materielle og kulturelle ytringer yngre enn 100 år defineres som nyere tids kulturminner. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men kan vedtakfredes etter Kml 15. Hele kulturmiljøer kan også fredes, etter Kml 19 og 20. Nyere tids kulturminner kan gis et formelt vern etter Plan- og bygningsloven, blant annet gjennom regulering til spesialområde vern (Pbl 25.6). Tabell 2-1 Tidsrammer brukt i utredningen knyttet til vernestatus Vernestatus Periode Underperiode Dateringer Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Steinalder Jernalder Middelalder Samiske automatisk fredete kulturminner Nyere tid Samiske kulturminner yngre enn 100 år Eldre (mesolittisk tid) Yngre (neolittisk tid) (Tidlig metalltid) Eldre Yngre f. Kr f.kr f.kr. Kr. f f.kr. Kr. f. Kr. f. 550 e. Kr. 550 e. Kr e. Kr e. Kr e. Kr e. Kr 1906 e. Kr e. Kr e. Kr e. Kr 2006 e. kr. Kulturlandskap Begrepet kulturlandskap er ikke definert i Kml. En vanlig definisjon av begrepet er Menneskeformede landskap som inneholder biologiske og kulturhistoriske element (som regel jordbrukslandskapet). Kulturlandskapslokaliteter med kun botaniske verdier er ikke vurdert i fagrapport kulturminner og kulturmiljø. Det vises i stedet til fagrapport naturmiljø. Definisjonen over er ikke tilstrekkelig for å definere et samisk kulturlandskap. Et samisk kulturlandskap vil som regel være et område der naturlandskapet i seg selv er tillagt kulturelle verdier, hvilket medfører at landskapstrekk formet av mennesket kan være små eller ikke-eksisterende. I stedet for å lete etter fysiske spor, må det samiske kulturlandskap ofte defineres på grunnlag av immaterielle kulturminner, først og fremst stedsnavn, historisk tradisjon og kontinuitet i bruk av området. I Riksantikvarens prosjektrapport Samiske kulturlandskap (Nystø 1992) blir det presisert at det ikke finnes en klar og entydig definisjon av begrepet. Det legges vekt på at kulturlandskap ikke bare er landskap påvirket av mennesker, men at innholdet defineres innenfor bestemte kulturelle rammer. Samisk kulturlandskap vurderes ut fra en samisk kontekst. Begrepet innehar aspekt som dreier seg om 1) identitet og symboler 2) immaterielle kulturminner og 3) kobling mellom kunnskaper og ferdigheter knyttet til terreng, dvs menneskets forhold til og samspillet med landskapet og naturen. (Nystø 1992:47). Disse formuleringene vil danne grunnlag for bruken av begrepet samisk kulturlandskap i fagutredning kulturminner og kulturmiljø for Øvre Forsland kraftverk /4-2006
9 Utredningskrav Utredningen skal dekke de kravene som NVE har satt for temaet kulturminner i konsekvensutredningsprogrammet for tiltaket: Kulturhistorie Utredningen skal beskrive kulturhistorien som blir berørt av tiltaket, herunder kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på kulturhistorien. Alle områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre fysiske tiltak som graving, bygging eller sprenging skal befares og vurderes i forhold til automatisk fredete kulturminner, samiske kulturminner og nyere tids kulturminner. Eventuelle funn skal beskrives og merkes på kart. Undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 skal avklares med Nordland fylkeskommune og Sametinget, og utredningen skal danne grunnlag for kulturminnemyndighetenes vurdering av om undersøkelsesplikten er oppfylt, eller om det ved lavt konfliktnivå kan oppfylles i etterkant av eventuelt konsesjonsvedtak. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av prosjektet. Enkle kost-nytte-vurderinger skal inngå i vurdering av avbøtende tiltak. (NVE 2007) 2.2 Offentlige planer i området Kommuneplan I kommuneplanens arealdel er utbyggingsområdet avsatt som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) med bygging tillatt kun for stedbunden næring (Leirfjord kommune ). 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Metodikk Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningene og konsekvensene Øvre Forsland kraftverk vil få for kulturminner og kulturmiljø. Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for utredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: statusbeskrivelse verdisetting vurdering av tiltakets omfang vurdering av konsekvensgrad Statusbeskrivelse og verdisetting For tema kulturminner og kulturmiljø er det lagt vekt på en beskrivelse av områdets kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet med særlig kulturhistorisk verdi (verneverdi) er verdivurdert. Disse er kategorisert iht. Rapport /
10 registreringskategorier presentert i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Verneverdien til en kulturhistorisk lokalitet er en samlet vurdering av lokalitetens kvaliteter, grunngitt med utgangspunkt i Riksantikvarens veiledere (2001, 2003) samt kriteria for verdisetting i håndbok 140 (se vedlegg 1 og 2). De kulturhistoriske lokalitetene blir vurdert etter en tredelt skala: liten middels stor. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan derimot gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Det er viktig å presisere at verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutrederne, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. I verdivurderingen av kulturminner og kulturmiljø er det tatt hensyn til Nordland fylkeskommunes planer, vernekriterier og satsingsområder. Metodikk for vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte landskapsområde, kulturminne eller kulturmiljø. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang er vist i vedlegg 3. Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensene av tiltaket bestemmes ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg 4. Når den samlede konsekvens settes for et alternativ vil denne ofte være lik den alvorligste konsekvensen for de kulturhistoriske lokalitetene som blir berørt av alternativet. Unntaket vil være dersom den alvorligste konflikten utgjør en liten del av alle konsekvensene et alternativ medfører. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet, som representerer en forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. 3.2 Avgrensing av influensområdet - undersøkelsesområdet Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke kulturminner og kulturmiljø. Påvirkningen kan være av fysisk eller visuell art. Influensområdet omfatter nedre Dalsvatnan, Simaforsen, Forslandsdalen til og med Dalvatnet samt en 5 meter bred sone på begge sider av de planlagte kraftlinjene. 3.3 Datagrunnlag Datagrunnlaget for utredningen er (pr ) Lokalhistorisk litteratur og informasjon om området (jf. referanseliste) Gjennomgang av fylkeskommunens topografiske arkiv Kontakt med saksbehandlere for automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner hos Nordland fylkeskommune Lokale informanter (se kap.9) Forslandsdalen, Simaforsen og området rundt vestsiden av nedre Dalsvatnan ble befart til fots og ved hjelp av helikopter 15. august /4-2006
11 4 TEKNISKE PLANER 4.1 Beskrivelse av kraftprosjektet Forslandsvassdraget (V.nr 153.2Z) ligger i Leirfjord kommune i Nordland fylke. Nedbørfeltet på 64 km 2 drenerer fjellområder mellom Toven og Drevja sørøst for Leirfjord. Vassdraget har utløp i Leirfjorden. HelgelandsKraft AS søker om konsesjon for bygging av et kraftverk i Forslandsvassdraget. Kraftverket vil utnytte vann fra et nedbørfelt på ca. 37 km 2 i et fall på 157, alternativt 140 meter mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet eller Forslandselva og kraftstasjonen ved Forslandselva (kote 88). Prosjektet vil få en produksjon på 28,2 33,7 GWh/år, og er derfor omfattet av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Delrapport kulturminner er en del av konsekvensutredningen for Øvre Forsland kraftverk. Planene for utbygging av Øvre Forsland kraftverk er detaljert beskrevet i utbyggingsplan av 15. mai I dette avsnittet er det gjengitt en kortfattet beskrivelse av forhold i konsesjonssøknaden som er relevante for utredning av konsekvenser for fisk Alternativ A, teknisk beskrivelse Alternativ A går ut på å utnytte fallet i Forslandselva mellom Nedre Dalsvatnet på kote 245 og kraftstasjonen i Forslandsdalen på kote 88. Det bygges en terskel med 0,5 meters høyde i utløpet av Nedre Dalsvatnet (bilde 4.1). Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt, tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (bilde 4.2). Figur 4-1 Bilde 4.1. Planlagt terskel i utløpet av Nedre Dalsvatnet. Terskelen er manipulert inn i bildet. Rapport /
12 Figur 4-2 Omtrentlig plassering av kraftstasjon () og påhugg til tunnel (O) i Forslandsdalen Alternativ A, anleggsgjennomføring og arealbeslag I Dalvatnet anlegges det et kaianlegg i vestenden ved eksisterende lukehus og et der Forslandselva renner inn i vatnet. Fra kaianlegget anlegges det en 2,2 km lang vei på nordsiden av Forslandselva frem til kraftstasjonsområdet (bilde 4.3). Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinja som senket kabel gjennom Dalvatnet. Fra vestenden av Dalvatnet legges kraftlinja som jordkabel i grøfta til eksisterende vei og graves deretter ned parallelt med eksisterende 132 kv kraftlinje frem til Leirosen sekundærstasjon. Massene fra tunneldrifta deponeres ved påhugget i Forslandsdalen. Noe av sprengmassene knuses og benyttes som omfyllingsmasser i rørtraseen /4-2006
13 Figur 4-3 Omtrentlig trase for vei fra kaianlegget øst i Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Nedre Dalsvatnet og i kraftstasjonsområdet i Forslandsdalen, Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driften baseres derfor på dieselaggregat. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 da på hvert av de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller nyutbygging av offentlige veier. Eksisterende vei fra Leirfjord til Dalvatnet må oppgraderes noe. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i tabell 4.1. Tabell 4.1. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk. Øvre Forsland kraftverk, alt. A Da Inntaksdam med lukehus 0,1 Inntaksbasseng 0,0 Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 3,0 Trasé for tilløpsrør (permanent) 0,0 Vei til inntak 0,0 Massetipp* 0,9 Kraftstasjonsområde 0,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 Sum areal 13,3 *Avhengig av behov for masser lokalt Alternativ B, teknisk beskrivelse Alternativ B er i stor grad identisk med alternativ A. Forskjellen er at inntaket legges lenger ned i Forslandselva på kote 229 i alt. B (bilde 4.4). Rapport /
14 Inntaket vil bli plassert ca. 150 m nord for dammen i en kulp i elva. Deretter vil vannet føres i sprengt sjakt og tunnel ned til kote 125. Deretter blir vannet ledet i nedgravd rør ned til kraftstasjonen på kote 88. Figur 4-4 Plassering av inntak i Forslandselva, alt. B Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag Det som skiller alternativ B fra alternativ A er plassering av inntaksdam og påhugg, samt trase for nedgravd rør. Det vil bli en noe kortere tunnel i alt. B, og derfor noe mindre sprengmasser. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i tabell 4.2. Tabell 4.2. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk, alt. B. Øvre Forsland kraftverk, alt. B Da Inntaksdam med lukehus 0,1 Inntaksbasseng 10,0 Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 6,0 Trasé for tilløpsrør (permanent) 6,0 Vei til inntak 0,0 Massetipp* 0,8 Kraftstasjonsområde 0,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 Sum areal 26,2 *Avhengig av behov for masser lokalt Vannføringer Vannføringsendringene er grundig beskrevet i hovedrapporten og i kapittel 4 i denne delrapporten. Grunnlagsdata for disse beskrivelsene er gitt i utbyggingsplanen /4-2006
15 Det er vurdert ulike størrelser for slipping av minstevannføring. Dette er beskrevet i kap. 5, avbøtende tiltak. Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring i Forslandselva nedstrøms kraftstasjonen, med unntak av ved uforutsette stopp i kraftstasjonen Rapport /
16 5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 30 km nord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger fra ca moh., fra Dalvatnet og videre opp Forslandselva til nedre Dalsvatnan. Skoggrensa i området ligger på ca. 250 moh. Berggrunnen i området ved Øvre Forsland består av granitt og granodioritt (NGU kart 2006). Undersøkelsesområdet inngår i landskapsregion 32, Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion 1, Velfjorden/Vefsnfjorden (Puschmann 2005). Se Figur 5-1. Innen området er det i dag inngrep i form av regulering av Dalvatnet, kraftledninger, damanlegg og vei til Dalvatnet. Øvre Forsland ligger øst i Leirfjord kommune Figur 5-1. Utsnitt av kart over landskapsregioner i Nordland (NIJOS). (Tekst og kart er hentet fra fagrapport landskap (Biørnstad 2007)) 5.1 Tidligere undersøkelser med relevans for området Undersøkelsesområdets kulturhistorie har tidligere vært omtalt i Samlet plan, Forslandsvassdraget (MD 1989). I forbindelse med topografisk-arkeologiske registreringer i Leirfjord på slutten av 1970-tallet (Støren Binns 1982) skal undersøkelsesområdet ha vært besøkt (pers. med. Synnøve Hoff). Ingen automatisk fredete kulturminner ble registrert. Sametinget har vært på befaring i området i flere sammenhenger og registrert flere kulturminner (pers. med. Bjørn Berg, Sametinget) 5.2 Områdets kulturhistorie De eldste lokale spor etter bosetning er steinalderlokaliteter innerst i Leirfjorden. Disse lokalitetene, som kan dateres til yngre steinalder, vitner om en kystbundet bosetning som har vært lik fra ytterkysten til de indre fjordstrøk. På gården Forsland er det registrert en gårdshaug som daterer gårdsbosetningen tilbake til jernalder eller middelalder. Innover i Forslandsdalen begrenser kjente fornminner seg til en kullgrop som ble funnet i mai 2006 ved Sametingets befaring. Kullgropen regnes som automatisk fredet og indikerer forhistorisk bruk av Forslandsdalen. Undersøkelsesområdet har vært brukt, og brukes fortsatt til reinbeiting. Undersøkelsesområdet tilhører i dag reinbeitedistrikt 23 (Toven). Overgangen fra /4-2006
17 veidekultur til reinnomadisme på Helgeland skjedde på begynnelsen av 1600-tallet og fortsatte i sin tradisjonelle form fram til omkring 1945 (Vorren 1986). Forslandsdalen ble brukt av reinnomader tilhørende Vorrens gruppe 4, som hadde vinterbeite på Dønna og Alsteinøy. Om våren ble hjorden drevet inn til fastlandet, forbi Leirfjordbotn og videre innover Forslandsdalen. Kalvingsområdet var langs Forslandselva mellom Dalvatnet og Ørnstolen. Innerst i Forslandsdalen lå gammestedet (boplassen) for hele gruppen. Sommerbeiteområdet var det store fjellkomplekset Toven. Gruppen hadde et melkegjerde i Forslandsdalen og et i Møllehusdalen (Vorren 1986:108). Det skal også være kjent melke- og samleplasser på tanger og nes ved Dalsvatnan, som kan knyttet til denne tradisjonelle reinnomadismen (MD 1989:10). Stedsnavnet Reinhagen mellom Simahatten og nedre Dalsvatnan viser også til områdets bruk i reinnomadismen. Det er knyttet lokalt tradisjonsstoff til Simaforsen og Ørnstolen. I følge en lokal informant ble det sagt fra gammelt av at gamle samer som ikke lenger greide nomadelivet kastet seg utfor fossen (personlig meddelelse, Halvdan Mikalsen). Andre mener at dette skjedde fra Ørnstolen (personlig meddelelse, Torkel Nersund). Det skal også være kjent samisk bosetning på Stormoen innerst i Forslandsdalen (personlig meddelelse Halvdan Mikalsen). Trolig var det bofaste samer som holdt til her. Ved Dalvatnet ligger den høyestliggende gården i dalen (90 moh.). Gårdsbruket Øvre Forslandsdalen skal ha blitt ryddet på 1600-tallet. Gården utnyttet den lokale vannkraften til mølle- og sagdrift, og brukte elva til fløting og isveg (MD 1989). Gårdsdriften har ligget nede siden 1917, men utgjør fremdeles en viktig utmarksressurs for brukerne og husene fungerer som fritidsbolig i dag. Dalsvatnet ble demmet opp på 1940-tallet med kraftstasjoner nedenfor Dalvatnet. 5.3 Kulturhistoriske verdier i undersøkelsesområdet Forslandsdalen, kulturmiljø Gårdsmiljø med tun og utmarksminner Et småbruksmiljø som i dag benyttes som fritidsbolig. Grunneierne forteller at bruket skal ha blitt ryddet på 1600-tallet og ble drevet fram til Kulturmiljøet består av et tun og med tilhørende utmark med spor etter jordbruksdrift. Bygningsmassen er fra første halvdel av 1900-tallet, eldste stående hus skal være fra tallet. Det skal være rester etter en brønn og en sag ved tunet. En sti/veg går fra tunet og videre østover et stykke langs elva. Denne ble anlagt før 1917, trolig i forbindelse med skogsdrift, i følge grunneierne. Gården hadde dessuten en mølle i Møllehusdalen og en sag i Austerdalen, men i følge grunneierne er disse helt forsvunnet. Før 1917 ble det bygget Listerbåter på gården, som ble fraktet ned til sjøen på vinterføre. Tjøremiler som er registrert ved Bjønnåga innerst i Forslandsdalen, skaffet sannsynligvis tjære som båtene ble bredt med. Miljøet brer seg over et stort areal, der flere elementer til sammen representerer et typisk rydningsbruk i regional sammenheng. Miljøets kulturhistoriske verdi reduseres noe av oppdemmingen av Dalvatnet. Kvaliteter: Opplevelsesverdi knyttet til identitetsverdi, kunnskapsverdi knyttet til representativitet, typiskhet og variasjon/mangfold. Verdi: Middels/liten Telefonstolper, kulturminne Teknisk kulturminne knyttet til kommunikasjon Rapport /
18 Et stykke ovenfor elvas nordlige side står flere tørrmurte steinfundamenter etter telefonstolper. Telefonlinjer ble anlagt over hele landet i løpet av 1900-tallets begynnelse og representerer et teknisk kulturminne som var svært vanlig. Fortsatt er slike fundamenter vanlige å se i utmarks- og fjellområder mange steder i landet. Kvaliteter: Kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi og autentisitet. Verdi: Liten/middels Kullgrop i Forslandsdalen, kulturminne Automatisk fredet kulturminne knyttet til bosetning Det ble påvist en kullgrop innerst i Forslandsdalen, da Sametinget foretok befaring (Sametinget 2006). Kullgropen er et automatisk fredet kulturminne. Kvaliteter: Kunnskapsverdi knyttet til historisk og vitenskapelig kildeverdi, alder og autentisitet. Verdi: Middels/stor Kulturminner knyttet til samisk reinnomadisme i Forslandsdalen Samisk kulturlandskap med immaterielle og materielle kulturminner Reinnomadismens lange tradisjoner i undersøkelsesområdet kan knyttes til flere kulturminner og muntlig tradisjon. Det skal ha vært et melkegjerde i Forslandsdalen og et i Møllehusdalen. Begge er nevnt i beskrivelsen av reinnomadenes trekk i området (Vorren 1986). Det skal også ha vært melke- og samleplasser ved nedre Dalsvatnan (MD 1989:10). Ingen av disse lokalitetene er beskrevet nærmere eller kartfestet men indikerer at området har verdi som samisk kulturlandskap. Lokale historier knyttet til reindriftssamenes bruk av Simaforsen/Ørnstolen og et stedsnavn som Reinhagen er immaterielle kulturminner som ytterligere understreker områdets verdi som samisk kulturlandskap. Både de materielle og de immaterielle lokalitetene understreker dessuten et potensial for avdekking av uregistrerte automatisk fredete kulturminner knyttet til reinnomadisme i undersøkelsesområdet. Fortsatt bruk av området til reinbeiting viser kontinuitet i bruk, noe som er med å øke områdets verdi som samisk kulturlandskap. Kvaliteter: Opplevelsesverdi knyttet til identitets- og symbolsk verdi, kunnskapsverdi knyttet til vitenskapelig og historisk kildeverdi samt alder. Verdi: Middels/stor Tufterester på Stormoen, kulturmiljø Kulturmiljø med mulig automatisk fredet kulturminne knyttet til samisk bosetning På Stormoen innerst i Forslandsdalen er det kjent tufter, registrert av Sametinget. To av tuftene skal være fundamenter etter samene Anna og Kristian Tovens hus. Stedet ble fraflyttet en gang i første halvdel av 1900-tallet. I tillegg er det registrert en mulig hustuft mellom Stormoen og Forslandselva. Kvaliteter: Opplevelsesverdi identitets- og symbolsk verdi, kunnskapsverdi knyttet til historisk kildeverdi samt alder. Verdi: Middels /4-2006
19 6 VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE alternativet Et 0-alternativ innebærer at det meldte prosjektet ikke blir realisert. For kulturminner eller kulturmiljø medfører dette at situasjonen i området forblir uforandret. 6.2 Anleggsfasen Bygging av Øvre Forsland kraftverk og tilhørende fasiliteter vil ta ca 1,5 år. I dette tidsrommet vil området preges av anleggstrafikk, byggevirksomhet og støy. Omfang: Anleggsaktiviteten vil ikke få merkbare konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, men kan virke forstyrrende på dagens reindrift og således til en viss grad virke inn på det samiske kulturlandskapet som planområdet er en del av. Konsekvensgrad: Middels negativ 6.3 Driftsfasen Inntak Inntak alternativ A (ved nedre Dalsvatnan) Alternativ A inntak og dam er planlagt uten regulering, men med en synlig terskel 0,5 m over vannflaten i utløpet av nedre Dalsvatnan på kote 245. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med inntaket ved nedre Dalsvatnan. Så lenge det ikke foretas regulering av vatnet vil heller ikke eventuelle fysiske spor etter kjente samiske kulturminnene rundt vatnet bli berørt av tiltaket. Terskelen blir lite synlig i landskapet og vil dermed i liten grad berøre det samiske kulturlandskapet ved Dalsvatnan. Tiltaket medfører at Simafossen får redusert vannføring. Med en minstevannføring på 600 l/s vil vannføringen ikke være ulik de mengdene som til tider av året naturlig renner gjennom fossen, men den vil miste sin mektighet i periodene med stor vannføring. Dette vil til en viss grad berøre opplevelsesverdien av det samiske kulturlandskapet. Konsekvensgrad: Konsekvensen er først og fremst av indirekte karakter. Redusert vannføring i Simafossen vil til en viss grad gi negative visuelle konsekvensen for det samiske kulturlandskapet. Liten negativ konsekvens Inntak alternativ B (i Forslandselva på kote 229) Alternativ B inntak og dam er planlagt identisk med alternativ B, men lengre nede i elva, på kote 229. Det vil danne seg en innsjø ved dammen. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med dammen som anlegges i Forslandselva. Terskelen og innsjøen blir lite synlig i landskapet og vil dermed i liten grad berøre det samiske kulturlandskapet. Tiltaket medfører at Simafossen får redusert vannføring. Med en minstevannføring på 600 l/s vil vannføringen ikke være ulik de mengdene som til tider av året naturlig Rapport /
20 renner gjennom fossen, men den vil miste sin mektighet i periodene med stor vannføring. Dette vil til en viss grad berøre opplevelsesverdien av det samiske kulturlandskapet. Konsekvensgrad: Konsekvensen er først og fremst av indirekte karakter. Redusert vannføring i Simafossen vil til en viss grad gi negative visuelle konsekvensen for det samiske kulturlandskapet. Liten negativ konsekvens Kraftstasjon Det er planlagt å bygge en kraftstasjon innerst i Forslandsdalen, ved foten av Ørnstolen på kote 88. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med kraftstasjonen. Potensialet for å avdekke ikke kjente automatisk fredete kulturminner på arealet vurderes som under middels. Sametinget har foretatt en befaring i området og fant en kullgrop ca hundre meter NV for arealet til kraftstasjon. Tiltakshaver må holde god avstand til denne under anleggsarbeidet. Det samiske kulturlandskapet i Forslandsdalen vil i svært liten grad bli berørt av kraftstasjonen, så lenge tiltakshaver holder god avstand til tuftene som er registrert på Stormoen på sørsiden av Forslandselva, i tillegg til kullgropen like ved arealet til kraftstasjonen. Konsekvensgrad: Ubetydelig konsekvens Vei og kaianlegg Anleggsveg fra Husfjellet til bunnen av Forslandsdalen Det er planlagt bygget en 2,2 km anleggsveg på nordsiden av Forslandselva. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med anleggsvegen. Det er kjent nyere tids kulturminner i form av fundamenter til telefonstolper like ovenfor traseen. Tiltakshaver bes holde avstand til disse under anleggsarbeidet slik at disse blir stående urørt. Potensialet for å avdekke ikke kjente automatisk fredete kulturminner på arealet vurderes som under middels. Sametinget har foretatt en befaring i området og fant en kullgrop ca hundre meter NV for arealet til kraftstasjon. Tiltakshaver må holde god avstand til denne under anleggsarbeidet. Det samiske kulturlandskapet i Forslandsdalen vil til en viss grad bli berørt av anleggsvegen, som vil bli et tydelig element i landskapet. Konsekvensgrad: Liten negativ konsekvens Kaianlegg ved Husfjellet Det er planlagt bygget et kaianlegg i østenden av Dalvatnet, ved Husfjell. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med kaianlegget. Potensialet for å avdekke ikke kjente automatisk fredete kulturminner vurderes som under middels både i vatnet og på land. Kaianlegget vil i liten grad berøre det samiske kulturlandskapet /4-2006
21 Konsekvensgrad: Ubetydelig konsekvens Kaianlegg ved eksisterende dam i Dalvatnet Det er planlagt bygget et kaianlegg ved den eksisterende dammen i Dalvatnet. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med kaianlegget. Potensialet for å avdekke ikke kjente automatisk fredete kulturminner vurderes som lav både i vatnet og på land. Kaianlegget vil i liten grad berøre det samiske kulturlandskapet. Konsekvensgrad: Ubetydelig konsekvens Kraftlinje Det er planlagt bygget ny kraftlinje fra kraftstasjonen til tilknytningspunkt ved riksveg 810. Linjen legges som jordkabel og som nedsenket kabel gjennom Dalvatnet. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med jordkabelen eller den nedsenkete kabelen gjennom Dalvatnet. Potensialet for å avdekke ikke kjente automatisk fredete kulturminner vurderes som under middels i vatnet og middels på land. Kraftlinjen vil ikke berøre det samiske kulturlandskapet. Konsekvensgrad: Ubetydelig konsekvens Deponering av masser Eventuelle overskuddsmasser etter anlegging av anleggsveg vil deponeres ved tunnelutløpet. Omfang: Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner kommer i direkte konflikt med det eventuelle deponiet. Potensialet for å avdekke ikke kjente automatisk fredete kulturminner vurderes som under middels. Massene vil i liten grad berøre det samiske kulturlandskapet. Konsekvens: Ubetydelig/liten negativ konsekvens Oppsummering av konsekvenser alternativ A og B Type inngrep Konsekvenser Alternativ A - inntak nedre Dalsvatnan Liten negativ Alternativ B inntak Forslandselva Liten negativ Kraftstasjon Ubetydelig 2,2 km anleggsveg Liten negativ Kaianlegg ved Husfjell Ubetydelig Kaianlegg ved eksisterende dam i Dalvatnet Ubetydelig/liten engativ Kraftledning/kabel Ubetydelig Deponering av masser Ubetydelig SAMLET KONSEKVENSVURDERING Liten negativ Rapport /
22 6.4 Oppsummering De to vurderte inntakene (alternativ A og B) medfører begge liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø og jamføres derfor. Ingen av alternativene medfører direkte konsekvenser for kulturminner eller kulturmiljø. Utslagsgivende for konsekvensgraden har vært at Simafossen får sterkt redusert vannføring. Dette vil medføre at et viktig element i det samiske kulturlandskapet får redusert opplevelsesverdi. Også anleggsvegen vil redusere opplevelsesverdien i det samiske kulturlandskapet. For de andre inngrepene er konsekvensgraden ubetydelig. 7 AVBØTENDE TILTAK Kullgropen innerst i Forslandsdalen ble GPS-målt under Sametingets befaring i juni 2006, men pga dårlige måleforhold har denne et stor feilmargin. Det automatisk fredete kulturminnet bør derfor kartfestes nøyaktig for å unngå at det ødelegges under anleggsarbeidet. For ikke å redusere opplevelsesverdien av det samiske kulturlandskapet foreslår vi en minstevannføring i Simafossen. Et slikt tiltak må naturligvis avveies mot kostnadene dette vil medføre i form av redusert produksjon. Et viktig moment i en slik analyse vil være å vurdere hvor kjent det er at Simafossens kan knyttes til samisk tradisjon og hvor godt en ser Simafossen fra viktige ferdselspunkter i landskapet. 8 REFERANSER Askeladden, september 2006, Riksantikvarens database for fredete kulturminner og kirker ( ) Binns, K. S., 1982: Leirfjord kommune: topografisk arkeologiske registreringer Biørnstad, I., 2007: Øvre Forsland kraftverk delutredning landskap. Sweco Grøner rapport / Helgelandskraft AS, 2006: Melding med forslag til utredningsprogram for Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland fylke. Leirfjord bygdeboknemd, 1982: Leirfjord bygdebok Nystø, N. J., 1992: Samiske kulturlandskap, Riksantikvarens rapporter 21 NVE, 2007: Fastlagt utredningsprogram Riksantikvaren, 2001: Alle tiders kulturminner. Riksantikvaren, 2003: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, Riksantikvarens rapportar /4-2006
23 Puschmann, Oskar, 2005: Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005 Sametinget, 2006: Landbruksvei Østengveien gnr 66/1 Hoff, Randi Leirfjord kommune Uttalelse etter befaring. Udatert brev fra Sametinget v/bjørn Berg. Statens vegvesen, 2006: Håndbok 140. Vorren, Ø., 1986: Reindrift og nomadisme i Helgeland. Tromsø Museums Skrifter XXI, oktober 2006: Reindriftforvaltningens internettsider, 9 INFORMANTER Bengt Renfjell, reindriftsame. Tlf: / Anna Lisa Bårdgård, Leirfjord kommune. Tlf: Nils Toven, pensjonert reindriftsame som drev på tradisjonell måte. Tlf: Randi Hoff, grunneier gnr 66/1. Tlf: Synnøve Hoff Mikalsen, barn av grunneier Randi Hoff. Tlf: Halvdan Inge Martin Mikalsen, lokalkjent. Tlf Gunnar Berntsen, leder av historielaget i Leirfjord. Tlf: Torkil Nersund, lokalkjent. Tlf Rapport /
24
25 VEDLEGG Vedlegg 1 Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003). Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi Identitetsverdi Symbolverdi Estetisk verdi (Arkitektonisk/ kunstnerisk verdi) Autentisitet Representativitet Historisk/vitenskapelig kildeverdi Alder Variasjon/mangfold Autentisitet Typisk-sjeldenhet Tidsdybde Miljøverdi Bruksressurser Økologisk verdi Næringsverdi Pedagogisk verdi Vedlegg 2 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø. Hentet fra Håndbok 140, figur (Statens vegvesen 2006). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småb ruk og lignende) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng. - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen. -Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/arkitektonisk betydning. - Miljøet er vanlig forekommende. - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert. - Bygninger uten spesielle kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med endret topografi. - Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til. - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Enhetlig bygningsmiljø som er representativ for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneri ske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til. - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoke/funksjonen og hvor tunformen er bevart. - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk betydning. - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er sjeldent og/eller godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammelt kulturlandskap. Rapport /4-2006
26 Vedlegg 3 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, figur 6.19 (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og -miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil medføre at kulturminner/- miljøer blir skadet. Tiltaket vil ødelegge kulturminner/-miljøer. Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten. Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten. Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer. Vedlegg 4. Konsekvensvifte (Statens vegvesen 2006) /4-2006
NTE Energi AS. Trongfoss kraftverk. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø
NTE Energi AS Trongfoss kraftverk Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 27.01.2011 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 573551-5723551 27.01.2011 Kunde: NTE Energi AS Trongfoss kraftverk Konsekvenser
DetaljerVedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner
Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines Berlevåg kommune Konsekvensutredning Fagtema kulturminner RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 447921-22 447921 10.02.2014 Kunde:
DetaljerØvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke delutredning landskap SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 3 / 27 568221 31.5.27 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde:
DetaljerBilleddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen
Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune
DetaljerNOTAT KU 420 kv Ofoten-Balsfjord, tilleggsvurderinger fagtema norske og samiske kulturminner og kulturmiljø
NOTAT KU 420 kv Ofoten-Balsfjord, tilleggsvurderinger 2011 - Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Grete Klavenes Kopi til: Ingunn Biørnstad Firma Fork. Anmerkning Statnett Sweco Norge AS Fra: Mona Mortensen Sweco
DetaljerØvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø
ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerVedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring
SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER
DetaljerUTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA
UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig
DetaljerUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
DetaljerNotodden kommune Follsjå Kraftverk
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Follsjå Kraftverk Utsikt mot sti langs elva Fulldøla. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer:
DetaljerRaskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning
Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,
DetaljerInformasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning
Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING. Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5. Ortofoto over planområdet
TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Seljord kommune Flatin deponi og tilkomstveg Gnr. 55 og 53 bnr. 1 og 5 Ortofoto over planområdet RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Seljord Gårdsnavn:
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO
Troms fylkeskommune Strandveien 13 9007 Tromsø Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO TO SØKERE - 4 SØKNADER OM BYGGING AV SMÅKRAFTVERK I STORFJORD KOMMUNE I TROMS
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Gjuvsjå GNR. 1, BNR. 8 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 8 Tiltakshaver:
DetaljerØvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke
Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 568221 12.06.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk konsekvenser for naturmiljø Kunde: HelgelandsKraft
DetaljerSkien kommune Skotfossmyra
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerSalvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser
Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det
DetaljerRaskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen
DetaljerFyresdal kommune Kile (Birtedalen)
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Kile (Birtedalen) GNR. 17, BNR. 1, 3, 4 Middelalderloftet på Kile (id 86774) RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:
DetaljerInformasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen
Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerMygland kraftverk Gnr 204 Bnr 3, 34, Kvinesdal kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Mygland kraftverk Gnr 204 Bnr 3, 34, Kvinesdal kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A
DetaljerTinn kommune Flisterminal Atrå
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:
DetaljerBø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø
DetaljerUttalelse etter kulturminneregistrering - Fossåa kraftverk i Sør-Fron kommune
Kulturarv Fossåa kraftverk 1K AS Baksideveien 438 2647 SØR-FRON v/styreleder Simen T. Isum Vår ref.: 201606065-9 Lillehammer, 7. desember 2016 Deres ref.: Uttalelse etter kulturminneregistrering - Fossåa
DetaljerTokke kommune Huka hoppanlegg
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Huka hoppanlegg GNR. 47, BNR. 1, 12, 15, 77 Fra toppen av hoppbakken RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn:
DetaljerSauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sauherad kommune Reguleringsplan barnehage Nordagutu GNR. 17, BNR. 1 & 7. Figur 1: Fra lekeplassen og opp mot tiltaksområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerHåndbok V712 Konsekvensanalyser. Kulturarv. Kursholder: Ragnar Bjørnstad, Region øst Epost:
Håndbok V712 Konsekvensanalyser Kulturarv Kursholder: Ragnar Bjørnstad, Region øst Epost: ragnar.bjornstad@vegvesen.no Håndbok V712 Konsekvensanalyser Kulturarv kap. 6.7 Agenda: Gjennomgå analyse av temaet
DetaljerSkien kommune Fjellet kraftstasjon
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerHoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon
Hoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon Person/Etat Dato Innspill Kommentar Direktoratet for Mineralforvaltning 11.04.13 Ingen innvendinger til utbyggingsplanene. Markus Kråkmo 18.04.13
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.
DetaljerØvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport
Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-
DetaljerSunnfjord Energi AS. Jølstra kraftverk. Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø
Sunnfjord Energi AS Jølstra kraftverk Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø : : : Jølstra kraftverk Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø : F01 18.11.2013 Endelig rapport Inge Lindblom A01 10.3.2013
DetaljerRAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.
RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten
DetaljerVinje kommune Steinbakken
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Steinbakken GNR. 136, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Gardsnummer: 136 Bruksnummer:
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune
DetaljerRAPPORT OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING KULTURMINNER Sweco Norge AS avdeling vann, plan og samferdsel
repo001.docx 2012-03-2914 662201 OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING KULTURMINNER Sweco Norge AS avdeling vann, plan og samferdsel Mona Mortensen Sweco repo001.docx 2012-03-2914
DetaljerARKEOLOGISK E REGISTRERINGER
VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT
DetaljerSem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner
UTVIKLINGSAVDELINGEN Øvre Eiker kommune Postboks 76 3301 HOKKSUND Vår dato: 26.02.2018 Vår referanse: 2017/15699-3 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Anja Sveinsdatter Melvær, tlf. 32 80 85
DetaljerSnåasen tjïelte/snåsa kommune
Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:
DetaljerMelding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram
Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune
DetaljerBritt Nilsen Kåfjordveien ALTA
Britt Nilsen Kåfjordveien 692 9518 ALTA Deres ref Vår ref Dato 200804327-/ZAS Klage på Riksantikvarens vedtak om områdefredning med hjemmel i kulturminneloven 19 jf. 22, Kåfjord deler av gnr. 14 bnr. 1
DetaljerVarsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune
1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av
DetaljerVedlegg 3: Tverråmo kraftverk
Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4
DetaljerFunn: Det er registrert et automatisk fredet kulturminne i planområdet.
Vår ref.:07/03628 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av deler av Gran gbnr. 34/8, i Fet kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr.
DetaljerUttalelse til Einbugga kraftverk etter supplerende kulturminnebefaringer og tilsendte visualiseringer av planlagte tiltak, Dovre kommune
Kulturarvenheten Clemes Kraft AS Boks 535, Sentrum 0105 OSLO Vår ref.: 201103921-25 Lillehammer, 8. juni 2012 Deres ref.: Uttalelse til Einbugga kraftverk etter supplerende kulturminnebefaringer og tilsendte
DetaljerSAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer
DetaljerProsjekt: Brattås massedeponi Revidert planforslag Pr. nr: 1490 Dato: Revidert mars 2012 GULLIK GULLIKSEN AS LANDSKAPSARKITEKTER MNLA
Prosjekt: Brattås massedeponi Revidert planforslag Pr. nr: 1490 Dato: 16.01.08. Revidert mars 2012 1. Bakgrunn Planområdet ligger i tilknytning til Klåstad Brudd hvor det i dag drives bruddvirksomhet.
DetaljerTilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal
KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Tilleggsutredning II 1 Rapport Landskap 18/08 Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø 420 kv-ledning Ørskog Fardal September 2008 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal,
DetaljerTuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tokke kommune Sauli GNR. 77, BNR. 1. Figur 1. Kullgrop
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Sauli GNR. 77, BNR. 1 Figur 1. Kullgrop RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Sauli Gardsnummer:
DetaljerSkien kommune Griniveien
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:
DetaljerTILLEGGSRAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLAN FOR SVULTNINGSÅSEN HYTTEOMRÅDE
TILLEGGSRAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLAN FOR SVULTNINGSÅSEN HYTTEOMRÅDE Rendalen kommune, Hedmark fylke Gnr./Bnr. 12/2, 10/6, 393 m.fl F.komm. saks nr: 09/3854 ØK-kartblad:
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato
ON ARKITEKTER OG INGENIØRER AS Orkdalsveien 82 7300 ORKANGER Vår referanse Deres referanse Dato 201619866-6 24.11.2016 Reguleringsplan for Bremnestuva, eiendommene 50/3 med flere i Frøya kommune. Varsel
DetaljerNome kommune Flåbygd, Venheim
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:
DetaljerSvar - Høring - Hofoss kraftverk AS (SUS) - Søknad om tillatelse til å bygge Hofoss kraftverk og regulere Store Åfloen - Kongsvinger kommune
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Hamar, 19.05.2017 Deres ref: 201306989 Vår ref: Sak. nr. 17/2273-2 Saksbeh. Elise Bringslid Tlf. 62544537/Tina
DetaljerBlåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak
Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall
DetaljerBamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Vann og avløp Grunnsundvegen GNR. 85, DIVERSE BNR. Figur 1: Ved planområdets sørlige avgrensing. Sett mot NV R A P P O RT F R A K U LT
DetaljerHelgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune
NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk
DetaljerAgder Energi Produksjon Fennefoss kraftverk konsekvenser for kulturhistorie
Agder Energi Produ uksjon Fennefoss kraftverk konsekvenser for kulturhistorie RAPPORT Rapport nr.: 141602 / 14-2009 Kunde: Agder Energi Produksjon Oppdrag nr.: 141602 Dato: Fennefoss kraftverk konsekvenser
DetaljerBø kommune Torstveit Lia skogen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:
DetaljerE10/Rv85/Rv83 Håloglandsvegen: Vedlegg til konsekvensutredning. Vedlegg
Vedlegg 1. Metode for vurdering av ikke-prissatte tema (utdrag fra håndbok V712) 2. Vedtatte reguleringsplaner inkludert i nullalternativet 3. Vurderte plasseringer av deponi og rigg tabell og kart 4.
DetaljerSauherad kommune Ryntveit massetak
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Sauherad kommune Ryntveit massetak GNR. 4, BNR. 2 Ryntvit masetak, Nordsjø i bakgrunnen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Sauherad
DetaljerDet vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.
Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn
DetaljerNTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.
NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark
DetaljerMelding med forslag til utredningsprogram Øvre Forsland Kraftverk
Øvre Forsland Kraftverk 2006 Leirfjord kommune NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref: Vår ref: Sted/dato: Mosjøen, 28. april 2006 Oversendelse av melding med
DetaljerRAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED
RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver
DetaljerARKEOLOGISKE REGISTRERINGER
1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport
DetaljerTokke kommune Hallbjønnsekken
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:
DetaljerDrangedal kommune Lia hyttegrend
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Lia hyttegrend GNR. 44, BNR. 4, 6, 10 M.FL Utsikt fra hyttefeltet retning Fjelltun og Lia-gårdene RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerFigur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød.
Figur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød. 5.1.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 25 BNR 197 M.FL. ØVRE FYLLINGSVEIEN, FYLLINGSDALEN BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 06.03.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng
DetaljerOrd og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.
Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerDrangedal kommune Dale sør
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
DetaljerUtv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre
Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016
DetaljerKragerø kommune Reguleringsplan for Strand
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø
DetaljerVinda kraftverk. Planbeskrivelse
Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side
DetaljerFurnes Masseuttak Vestnes kommune
Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner Furnes Masseuttak Vestnes kommune KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Arkeoplan har på oppdrag fra SIKHO AS blitt bedt om å vurdere konsekvensene
DetaljerNYE REGISTRERINGER PÅ VESTSIDA AV LYNGENFJORDEN
NYE REGISTRERINGER PÅ VESTSIDA AV LYNGENFJORDEN Vestsida av Lyngenfjorden har et spektakulært fjellandskap som mange beundrer på avstand når de ferdes langs etter E6. Fjellene stuper i sjøen, breene ligger
DetaljerPROSJEKTLEDER. Irene Våge OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Kokstadflaten 4 AS Regulering Kokstadflaten 54 PROSJEKTNUMMER 28643001 PROSJEKTLEDER Irene Våge OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO 17.11.2017 REV. DATO Kulturminnegrunnlag 1. Innledning
DetaljerSeljord kommune Vefallåsen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Seljord kommune Vefallåsen GNR. 8, BNR. 1 Strandlinjen i undersøkelsesområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Seljord Gardsnavn:
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, HODNA ÅSERAL KOMMUNE Hodna, Austre Øygard gnr 20, bnr 3,4 og 10
DetaljerNotat Kulturminnevurdering av fem bygninger på og ved Jørpeland ungdomsskole og Fjelltun skole Gnr/bnr: 44/12, 28 og 90 Strand kommune Rogaland 2015
ODEL Notat Kulturminnevurdering av fem bygninger på og ved Jørpeland ungdomsskole og Fjelltun skole Gnr/bnr: 44/12, 28 og 90 Strand kommune Rogaland 2015 Gnr/bnr: 44/12. Gnr/bnr: 44/28. Gnr/bnr: 44/90.
DetaljerNissedal kommune KULTURHISTORISK REGISTRERING. Bukta Fjone TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Bildet viser den nordøstre delen av planområdet.
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bukta Fjone GNR 21, BNR 25 OG 60. Bildet viser den nordøstre delen av planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
DetaljerYtre Hvaler nasjonalpark
www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:
DetaljerRapport fra arkeologisk registrering E6 Ulsberg-Vindåsliene
Rapport fra arkeologisk registrering E6 Ulsberg-Vindåsliene Hanne Bryn, 29.08.2018 Ingvild Sjøbakk, 04.10.2018 Postadresse: Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: 74 17 40 00 Epost: postmottak@trondelagfylke.no
DetaljerVeileder i landskapsanalyse ved etablering av vindkraftverk
Veileder i landskapsanalyse ved etablering av vindkraftverk Desember 2012 Veileder i landskapsanalyse Utkast til veilederen Landskapsanalyse - Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging
DetaljerKobbskarelva kraftverk Sørfold kommune
Kobbskarelva kraftverk Sørfold kommune Bakgrunn Grunneier søker konsesjon for å bygge Kobberskarelva kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Kobberskarelva ligger mellom Kobbvatnet og Mørsvikbotn, like
DetaljerA R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Digermyr Bnr 153, Gnr 6 Vennesla kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R A P
DetaljerStatens vegvesen Region øst. E16 Øye - Eidsbru, reguleringsplan for massedeponi Vang kommune
Statens vegvesen Region øst E16 Øye - Eidsbru, reguleringsplan for massedeponi Vang kommune Liste over innkomne merknader ved varsel om oppstart Resymé av merknadene med kommentarer fra vegvesenet 4. juni
DetaljerKULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,
DetaljerVedlegg 3. Metodikk for konsekvensutredning
Vedlegg 3. Metodikk for konsekvensutredning - Vedlegg 3-1: Kulturminner - Vedlegg 3-2: Friluftsliv - Vedlegg 3-3: Naturmangfold - Vedlegg 3-4: Konsekvensvifte Vedlegg 3-1. KULTURMINNER begrepsavklaring
DetaljerReguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune
Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området
Detaljer