Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
|
|
- Simon Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke delutredning landskap
2 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 3 / Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS Øvre Forsland kraftverk - delutredning landskap Emneord: Kraftutbygging, konsekvenser, landskap Sammendrag: HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjektet vil få en effekt på 9,2-1,3 MW og en produksjon på 28,2-33,7 GWh/år, avhengig av alternativ. Utredningen tar for seg de landskapsmessige virkningene av dette tiltaket. Planene innebærer to alternative inntak i Simadalen og kraftstasjon, koplingsanlegg, massedeponi, vei og kai i Forslandsdalen. Utbyggingsalternativ A er vurdert å gi middels/liten negativ konsekvens for landskapet, alternativ B er vurdert å gi liten/middels negativ konsekvens. Samlet sett kommer alternativ B best ut for landskapstemaet. Dette skyldes i hovedsak at det berører en kortere strekning av elva enn alt. A. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Ingunn Biørnstad Kontrollert av: Lars Størset Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Bent Aagaard Lars Størset / 251 Trondheim SWECO GRØNER Hundskinnveien Sarpsborg Telefon: Telefaks: Ingunn Biørnstad Telefon direkte: Telefaks direkte: Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no
3 FORORD På oppdrag fra HelgelandsKraft AS har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet landskap. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om Øvre Forsland kraftverk, Leirfjord kommune, Nordland. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Visualiseringene er laget av landskapsarkitekt Guro Næss, SWECO Grøner. Sarpsborg, mai 27 Rapport /3-27
4 INNHOLD 1 SAMMENDRAG METODE OG DATAGRUNNLAG INFLUENSOMRÅDE STATUS- OG VERDIBESKRIVELSE VIRKNINGER OG KONSEKVENSER KONSEKVENSGRADERING OPPSUMMERT FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL INNHOLD OG AVGRENSING OFFENTLIGE PLANER I OMRÅDET METODE OG DATAGRUNNLAG LANDSKAP AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET VISUALISERINGER TEKNISKE PLANER ALTERNATIV A, TEKNISK BESKRIVELSE Anleggsgjennomføring og arealbeslag ALTERNATIV B, TEKNISK BESKRIVELSE Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag VANNFØRING OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING YTRE DEL AV FORSLANDSDALEN DALVATNET INDRE DEL AV FORSLANDSDALEN SIMADALEN OG DALSVATNAN SIMAFORSEN VED ULIKE VANNFØRINGER VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE ALTERNATIVET ANLEGGSFASEN DRIFTSFASEN Inngrep oppstrøms Simaforsen (Simadalen og Dalsvatnan) Inngrep i Forslandsdalen Oppsummering konsekvenser alternativ A og B FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERT ENDRING INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER REFERANSER...37 Vedleggsliste Vedlegg 1. Detaljerte utbyggingskart Vedlegg 2. Metode landskap - opplegg for beskrivelse av landskapskomponenter Vedlegg 3. Landskapets opplevelsesverdi Vedlegg 4. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde Vedlegg 5. Konsekvensvifte /3-27
5 1 SAMMENDRAG HelgelandsKraft AS ønsker å bygge Øvre Forsland kraftverk i Leirfjord kommune, Nordland, for å øke egen produksjon av elektrisk kraft. Prosjektet vil få en effekt på 9,2-1,3 MW og en produksjon på 28,2 33,7 GWh/år, avhengig av alternativ. Utredningen tar for seg de landskapsmessige virkningene av tiltaket. 1.1 Metode og datagrunnlag Evaluering av landskapet bygger på metode beskrevet i Elgersma 2b og Lykkja 24. Metoden kalles Romlig landskapskartlegging (NIJOS-metoden). Konsekvensvurdering av tiltaket bygger også på metodikk i Håndbok 14 (Statens vegvesen 26). 1.2 Influensområde Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, ca. 23 km nord for Mosjøen. Inngrepstedene ligger fra ca moh., ved Dalsvatnet og oppe på fjellet i Simadalen. Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke opplevelsen av landskapet. Dette omfatter østlig ende av Dalsvatnet, området derfra og innover i Forslandsdalen og Simadalen 1.3 Status- og verdibeskrivelse Det undersøkte området kan deles inn i fire landskapsområder som er beskrevet og verdivurdert: Ytre del av Forslandsdalen middels verdi Dalvatnet middels verdi Indre del av Forslandsdalen middels/(stor) verdi Simadalen og Dalsvatnan (som består av Øvre og Nedre Dalsvatnet) middels verdi 1.4 Virkninger og konsekvenser -alternativet -alternativet innebærer at det ikke bygges ut vannkraft i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil gjøres tekniske tiltak i området. Området vil sannsynligvis endre seg lite. Anleggsfasen Anleggsfasen vil vare ca.1-2 år og påvirke landskapsopplevelsen i denne perioden. Ved støping av inntaksdammer, terskler og anlegging av tipper og vei vil anleggsaktivitet og helikoptertrafikk være synlig i landskapsbildet i fjellet. Alternativ A terskel og inntak i Nedre Dalsvatnet Det legges en liten betongterskel ved utløpet av Nedre Dalsvatnet. Et lite vannspeil nedstrøms vil skjule nedre deler. Inntaket skal være dykket og vil være lite synlig. Rapport /3-27 5
6 Bak terskelen vil vannivået i Nedre Dalsvatnet permanent være noe høyere enn i dag. Dette vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen. Lukehuset ved inntaket kles med tremateriale og vil fremstå som en jaktbu. Inngrepet innebærer at Forslandselva får sterkt redusert vannføring i Simadalen fra inntaket og ned til kraftverket, en strekning på ca. 1,6 km. Inngrepet vurderes å kunne ha en betydelig innvirkning på opplevelsen av landskapet mellom Nedre Dalsvatnet og videre ned Simaforsen, selv med minstevannføring. Inngrepet vil imidlertid ikke oppleves av veldig mange på nært hold. På lengre avstand er Simaforsen et viktig opplevelseselement og inngrep som omfatter selve fossen, vil være godt synlig. Planene vil redusere dynamikken i fosselandskapet betydelig. Omfanget vurderes som middels/stort negativt. Konsekvensen vurderes som middels/stor negativ. Alternativ B dam og inntak i Forslandselva Selve inntaksdammen er lagt i en smal kløft og vil ikke være spesielt synlig. Innsjøen bak dammen vil imidlertid innebære en stor endring av landskapet, hvor dagens elveløp blir forvandlet til en liten innsjø på ca. 1 daa. Lukehuset vurderes som ved alt. A, og kan ved rett utforming, føye seg nokså bra inn i området. Nedstrøms dammen vil vannføringen bli sterkt redusert over en strekning på ca. 9 m. Minstevannføring er planlagt som for alternativ A. Strekningen med redusert vannføring vil være nesten halvparten av alt. A og vil ikke berøre den slake og brede Simadalen. Simaforsen vil reduseres, som ved alt. A i sommerhalvåret. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ. Utløp sjakt Overgangen fra tunnelen til rør samt selve røret dekkes til med stedlige masser, og vil ikke bli synlig. Anleggsveien vil gå i rørtraséen og vil ikke være synlig i driftsfasen. Omfanget vurderes som lite negativt/ubetydelig. Konsekvensen vurderes som ubetydelig/liten negativ. Masser Masser fra tunnelboring benyttes til veibygging. Eventuelle overskuddsmasser legges ved tunnelutløpet. Omfanget vurderes som middels negativt for de første 1-2 årene etter ev. deponering. Med tiden vil synligheten reduseres og dermed også omfanget av tippen. Konsekvensen vurderes som middels negativ for den nærmeste fremtid. Dersom all masse kan benyttes i vei eller til annet blir konsekvensen ubetydelig /3-27
7 Kraftstasjon Stasjonen vil se ut som en relativt stor hytte, dekket med treverk. Transformatoren er bygget inn i et sidebygg. Bygningene er godt tilpasset omgivelsene, men vil gi området er mindre urørt preg. Omfanget vurderes som lite negativt Konsekvensen av bygning for landskapet vurderes som liten negativ. Vei Landskapet som veien planlegges i er variert og det vil være en utfordring å anlegge vei på tvers av ravinekløfter og over fjellhammere. For landskapets del vurderes veien å kunne være et av de mest konfliktfylte inngrepene, siden den vil kunne gi omfattende sår i landskapet, dersom den ikke bygges skånsomt. Forutsatt en skånsom bygging og terrengarrondering, vurderes omfanget av veien som middels negativt. Konsekvensen vurderes som liten/middels negativ. Kaianlegg Kaianlegget ved Dalvatndammen vil føye seg inn blant eksisterende inngrep og vil bety lite for den totale opplevelsen av området. Anlegget innerst i Dalvatnet plasseres imidlertid i en del av vannet som i dag ikke har tilsvarende inngrep. Anlegget skal være lavt og vil gjøre lite av seg. Omfanget av kaianleggene vurderes samlet som middels/lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ. Nettilknytning Strømmen føres ut som jordkabel og vil ikke gi noen virkninger for landskap. Omfang og konsekvens vurderes som ubetydelig. 1.5 Konsekvensgradering oppsummert Tabell 1-1. Oppsummering av konsekvensgrad for alternativ A og B. Konsekvens Type inngrep Alternativ A Alternativ B Dam og inntak oppstrøms Simaforsen Middels/stor negativ Middels negativ Utløp tunnel (sjakt) i Forslandsdalen Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Middels negativ (ev. Middels negativ (ev. Overskuddsmasser ubetydelig) ubetydelig) Kraftstasjonsområde Kraftoverføring Anleggsvei Kaianlegg Liten negativ Ubetydelig Liten/middels negativ* Liten negativ Samlet Middels/liten negativ Liten/middels negativ *Avhengig av avbøtende tiltak. Rapport /3-27 7
8 På grunn av at alt. B innbærer berøring av en mindre del av elva, vurderes dette som det minst konfliktfylte alternativet. For øvrig er det små forskjeller mellom alternativene. 1.6 Forslag til avbøtende tiltak En ev. tipp bør dekkes med jord og finere masser slik at vegetasjon får etablert seg dersom den ikke legges som en forlengelse av eksisterende ur. Det anbefales at linjeføringen til veien vurderes nøye i forhold til terrengforholdene og at store skjæringer og fyllinger søkes unngått. Der dette blir vanskelig kan de gjøres mindre ved at de blir planert, arrondert og etablert med en helning som står i forhold til terrenget rundt. Matjord og vegetasjonsholdige masser bør tas bort fra veitraséen for senere og påføres skjæringer, fyllinger og veiskulder. Det kan også plantes inn stedegen vegetasjon for å hjelpe på gjenveksten og for å binde massene. Jord må påføres veiskulder helt inn til kjørebanens grusdekke. Stabbesteiner kan benyttes som autovern. Kulverter etableres for ev. kryssende bekker /3-27
9 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål HelgelandsKraft AS søker om konsesjon for bygging av et kraftverk i Forslandsvassdraget. Kraftverket vil utnytte vann fra et nedbørfelt på ca. 37 km 2 i et fall på 157, alternativt 14 meter mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet eller Forslandselva og kraftstasjonen ved Forslandselva (kote 88). Prosjektet vil få en produksjon på28,2-33,7 GWh/år, og er derfor omfattet av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Delrapport landskap er en del av konsekvensutredningen for Øvre Forsland kraftverk. 2.2 Innhold og avgrensing Utredningen tar for seg de områdene hvor tiltaket vil ha landskapsmessig påvirkning, dvs. nedre Dalsvatnet og vassdraget mellom dette vannet og Dalvatnet, se kart, Figur 4-2. Utredningen skal dekke de kravene som NVE har satt for temaet landskap i konsekvensutredningsprogrammet for tiltaket. Nedenfor er disse gjengitt: Landskap Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både i forhold til inngrepsfrie naturområder (INON) og en beskrivelse av landskapet. Området skal kartlegges etter metode som følger Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap, og som også omfatter en vurdering av inngrepsstatus. Beskrivelsen skal basere seg på INON-databasen hos Direktoratet for naturforvaltning, kartleggingen av landskap. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og urørtheten. De landskapsmessige virkningene av de ulike anleggsobjektene skal visualiseres og beskrives. Vannføringsendringer i elvene skal illustreres med fotomontasje. Omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. De landskapsmessige virkningene av eventuelle massedeponi skal visualiseres og beskrives. Plasseringen tegnes inn på kart. Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie naturområder skal arealmessig beregnes og resultatet av bortfall av slike arealer skal fremstilles i tabell og illustreres på kart. Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes. Det skal legges vekt på eventuelle avbøtende tiltak og mulige justeringer av tiltaket. 2.3 Offentlige planer i området Kommuneplan I kommuneplanen er utbyggingsområdet avsatt som LNF-område (landbruks-, naturog friluftsområde) med bygging tillatt kun for stedbunden næring (Leirfjord kommune, kommuneplanens arealdel ). Rapport /3-27 9
10 3 METODE OG DATAGRUNNLAG Aktuell litteratur og informasjon om området er gjennomgått (jf. referanseliste). Forslandsdalen med berørte nedbørfelt i fjellet ble befart til fots og ved hjelp av helikopter 15. august Landskap Evaluering av landskapet bygger på metode beskrevet i Elgersma 2b og Lykkja 24. Metoden kalles Romlig landskapskartlegging (NIJOS-metoden). Beskrivelsen av landskapet og vurdering av verdi Inndeling i landskapsregioner og underregioner bygger på NIJOS regioninndeling, hvor hver landskapsregion er avgrenset på grunnlag av en beskrivelse av naturgrunnlag, arealbruk og bosetning og andre kulturspor. Disse beskrivelsene danner grunnlaget for å si noe om totalinntrykket av landskapsregionen, der det som er typisk eller representativt for regionen og det som særpreger den, er vektlagt (Lykkja 24). Beskrivelsen av et landskapsområde (minste enhet) gjøres ved hjelp av seks landskapskomponenter: landskapets hovedform, geologisk innredning, vegetasjon, vann og vassdrag, jordbruksmark, bosetning og tekniske anlegg. Beskrivelsen er vist i vedlegg 2. Samspillet mellom disse landskapskomponentene danner de enkelte områdenes landskapskarakter. Homogenitet i landskapets fysiske innhold er det viktigste kriteriet for områdeinndelingen. Landformen er avgjørende for å trekke grenser mellom to områder, men ofte vil også komponentene vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg påvirke grensesettingen. Et landskapsområde kan være sammensatt av ett eller flere mindre landskapsrom med samlende karaktertrekk. For de ulike delområdene er landskapets opplevelsesverdi vurdert etter en skala med tre kategorier: liten og middels og stor. Landskap med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i en større region, er vurdert til å ha middels verdi (Statens vegvesen 26) (jf. inndeling i vedlegg 3). Landskapskomponentene og samspillet mellom disse utgjør til sammen landskapsbildet. I landskapsevalueringen er samspillet i fokus: hvordan fremtrer de ulike komponentene i landskapet, hver for seg og sammen. Landskapet evalueres etter fire kriterier knyttet til opplevelse: Mangfold, variasjon: Landskap med høyt mangfold (formrikdom) vil ha høyere potensiell opplevelsesverdi enn et landskap med lite mangfold. Helhet: Landskap hvor de ulike elementene står i et avbalansert forhold til hverandre - skaper harmoni. Strukturene er ikke brutt opp av inngrep eller manglende kontinuitet. Inntrykkstyrke, intensitet: Dramatikk og kontraster påvirker inntrykkene av et landskap. Opplevelsen blir potensielt sterkere og mer varig når dramatikken og kontrastene i landskapet øker. Symbol- og identitetsverdier: Viktige/dramatiske hendelser kan farge landskapsopplevelsen. Historie, myter, litterære verk gir landskapsopplevelsen en ekstra dimensjon, dersom en kjenner til disse /3-27
11 Samspillet mellom de ulike komponentene i landskapet, deres funksjon og naturhistoriske, kulturhistoriske og estetiske kvaliteter gir landskapskarakteren. Landskapets opplevelsespotensiale for ferie, fritid og rekreasjon kan forklares med estetiske verdier, symbolverdier og identitetsverdier (Lykkja 24). Symbol- og identitetsverdiene krever imidlertid stor innsikt i ofte usynlige historiske kvaliteter. Under arbeidet med denne rapporten har det ikke vært anledning til å fange opp alle mulige symbol- og identitetsverdier som kan være knyttet til undersøkelsesområdet, men et godt samarbeid med utreder av tema kulturhistorie har bidratt til en del kunnskap om disse verdiene. Omfang For fastsettelse av tiltakets omfang, må en vurdere i hvilken grad landskapsbildet blir endret som følge av terrengendringer, tiltakets retning, form og dimensjon, oppdeling og visuell barrierevirkning, synlighet og eksponering. Kriteriene for vurdering som er vist i tabellen vedlegg 4 er hentet fra Håndbok 14 (Statens vegvesen 26). De er spesielt rettet mot tiltakstypen vei og passer ikke like godt for andre tiltak. I denne sammenheng brukes kriteriene som en rettesnor for omfangsvurdering. Dokumentasjon foreligger i form av at inngrep visualiseres. Konsekvensvurdering Konsekvensvurdering av tiltaket bygger også på metodikk i Håndbok 14 (Statens vegvesen 26). Vurderingen av konsekvensen knyttes til evalueringen av landskapsområdet. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Anleggets samlede utforming, inkludert eventuelle tiltak for å forbedre visuelle forhold legges til grunn. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Tabellen finnes i vedlegg Avgrensing av influensområdet Influensområdet er avgrenset til det området hvor det forventes at endringen i vannføring og tekniske inngrep vil påvirke opplevelsen av landskapet. Dette omfatter nedre Dalsvatnet, Simaforsen og Forslandsdalen ned til Dalvatnet. 3.3 Visualiseringer Det er laget to visualiseringer, ett av terskelen i nedre Dalsvatnet. Visualiseringene tar utgangspunkt i bilder som ble tatt under befaring Det er også tatt billedserier av et kamera som har stått ute over lengre tid. Bildene viser variasjoner i den naturlige vannføringen i Simaforsen. Rapport /
12 4 TEKNISKE PLANER Kart over planene finnes i Figur 4-2 og i vedlegg Alternativ A, teknisk beskrivelse Alternativ A går ut på å utnytte fallet i Forslandselva mellom Nedre Dalsvatnet på kote 245 og kraftstasjonen i Forslandsdalen på kote 88. Det bygges en terskel med ca. 2 meters høyde i utløpet av Nedre Dalsvatnet (jfr. visualisering i Figur 6-2) og det bygges et lite lukehus ved inntaket. Fra inntaksdammen føres vannet i sjakt, tunnel og rør i grøft ned til kraftstasjonen (Figur 4-1). Figur 4-1. Omtrentlig plassering av kraftstasjon () og påhugg til tunnel (O), alt. A i Forslandsdalen Anleggsgjennomføring og arealbeslag I Dalvatnet anlegges det et kaianlegg i vestenden ved eksisterende lukehus og et der Forslandselva renner inn i vannet. Fra kaianlegget anlegges det en 2,2 km lang vei på nordsiden av Forslandselva frem til kraftstasjonsområdet (Figur 4-3). Kraften skal transporteres ut i jordkabel som graves ned i vegen. Deretter legges kraftlinja som senket kabel gjennom Dalvatnet. Fra vestenden av Dalvatnet legges kraftlinja som jordkabel i grøfta til eksisterende vei og graves deretter ned parallelt med eksisterende 132 kv kraftlinje frem til Leirosen sekundærstasjon. Massene fra tunneldrifta deponeres ved påhugget i Forslandsdalen. Noe av sprengmassene knuses og benyttes som omfyllingsmasser i rørtraséen. Det vil bli etablert midlertidige riggområder ved Nedre Dalsvatnet og i kraftstasjonsområdet i Forslandsdalen. Det vil ikke bli framføring av elektrisk kraft til arbeidsstedene, og driften baseres derfor på dieselaggregat. Det vil bli beslaglagt et areal på i overkant av 1 da på hvert av de stedene det blir riggområder. De berørte arealene vil bli tilbakeført etter utbygging. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke kreve opprustning eller nyutbygging av offentlige veier. Eksisterende vei fra Leirfjord til Dalvatnet må oppgraderes noe. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ A er beskrevet i Tabell 4-1. Anleggstiden er beregnet til 1,5 år /3-27
13 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Kraftstasjon Inntak, alt. A Inntak, alt. B Vannvei rør, alt. A Vannvei rør, alt. B Tunnel alt. A Tunnel alt. B Anleggsveg Kaianlegg Linje-nedgravd, planlagt Alternativ påkopling Inntaksdam Forsland I kraftverk Vannvei-tunnel, eksisterende Magasin, eksisterende Forslandselva Simaforsen Figur 4-2. Oversiktskart utbygging Øvre Forsland kraftverk. Figur 4-3. Omtrentlig trasé for vei fra kaianlegget øst i Dalvatnet til kraftstasjonsområdet. Rapport /
14 4.2 Alternativ B, teknisk beskrivelse Det legges en 2 m bred og 4 m høy betongdam i Forslandselva, rett bak Simahatten (Figur 4-4). Vannspeilet oppstrøms heves med 3-4 m. Inngrepet innebærer at Forslandselva får sterkt redusert vannføring i Simadalen fra inntaket og ned til kraftverket, en strekning på ca. 8 m. Oppstrøms dammen vil det bli en liten innsjø, ca. 25 m lang og 2-6 m bred. Inntaket vil bli plassert ca. 15 m nord for dammen i en kulp i elva (ved kote 229). Det bygges et lite lukehus ved inntaket. Vannet føres i sprengt sjakt og tunnel ned til kote 125. Derfra ledes vannet i nedgravd rør ned til kraftstasjonen på kote 88. Figur 4-4 Plassering av dammen i Forslandselva, alt. B Alternativ B, anleggsgjennomføring og arealbeslag Det som skiller alternativ B fra alternativ A er plassering av inntaksdam og påhugg, samt trasé for nedgravd rør. Det vil bli en noe kortere tunnel i alt. B, og derfor noe mindre sprengmasser. Øvrig anleggsgjennomføring vil bli som beskrevet for alternativ A. Den permanente arealbruken knyttet til alternativ B er beskrevet i Tabell /3-27
15 Tabell 4-1. Permanent arealbruk ved bygging av Øvre Forsland kraftverk (daa). Øvre Forsland kraftverk Alternativ A Alternativ B Inntaksdam med lukehus,1,1 Inntaksbasseng, 1, Trasé for tilløpsrør (i anleggsperioden) 3, 6, Trasé for tilløpsrør (permanent),, Vei til inntak,, Massetipp*,9,8 Kraftstasjonsområde,5,5 Vei til kraftstasjonen 8,8 8,8 Sum areal 13,3 26,2 *Avhengig av behov for masser lokalt. 4.3 Vannføring Det er ingen regulering i prosjektet, noe som medfører uendret vannføring i Forslandselva nedstrøms kraftstasjonen, med unntak av ved uforutsette stopp i kraftstasjonen. Det vil bli en variasjon i vannstanden i Nedre Dalsvatnet med inntil,9 m da innsjøen vil benyttes som flomdempingsmagasin. Vannføringen i Forslandselva mellom inntaket i Nedre Dalsvatnet/Forslandselva og utløpet av kraftstasjonen vil bli sterkt redusert store deler av året. I snitt over året vil ca. 78 % av vannet utnyttes i kraftstasjonen, mens resten vil gå i elva. I tillegg vil restfeltet bidra med vann, i gjennomsnitt,17 m 3 /s i alt. A og,1 m 3 /s i alt. B. Rett oppstrøms utløpet av kraftstasjonen vil vannføringen i snitt over året være ca. 25 % av dagens vannføring. Disse tallene gjenspeiler en stor variasjon i vannføring over året med en kombinasjon av perioder med høy restvannføring og lengre perioder med kun minstevannføring. I tørre perioder vil overløpet over inntaket være svært lite, og restfeltet vil kun bidra med marginale vannmengder. På vinteren kan elva bunnfryse på grunne partier, mens den i kulper vil få stillestående vann. Minstevannføringen i Simaforsen (eller nedstrøms inntaket) etter utbygging er foreslått til 6 l/s (,6 m 3 /s) for sommersesongen (1.juli 31. august) og 2 l/s i mai, juni, september og oktober. Resten av året vil det ikke være minstevannføring. Rapport /
16 5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Området som berøres av utbyggingsplanen ligger i Leirfjord kommune i Nordland, drøye 23 km nord for Mosjøen. Inngrepsstedene ligger fra ca moh., fra Dalvatnet og videre opp Forslandselva til nedre Dalsvatna. Skoggrensa i området ligger på ca. 25 moh., avhengig av eksposisjon, løsmasseforekomster m.m. Berggrunnen i området ved Øvre Forsland består av granitt og granodioritt (NGU kart 26). Forslandsvassdragets (V.nr 153.2Z) nedbørfeltet er på 64 km 2 drenerer fjellområder mellom Toven og Drevja sørøst for Leirfjord. Vassdraget har utløp i Leirfjorden. Innen området er det i dag noen inngrep i form av regulering av Dalvatnet og fritidsbosetning på Dalgården. En del av området (inntaksstedene) ligger i inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra inngrep) (DN, Inngrepsfrie naturområder i Norge 26). NIJOS (Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging) har delt landet inn i 45 landskapsregioner. Undersøkelsesområdet inngår i landskapsregion 32, Fjordbygdene i Nordland og Troms, underregion 1, Velfjorden/Vefsnfjorden (Puschmann 25). Se Figur 5-1. Øvre Forsland ligger øst i Leirfjord kommune Figur 5-1. Utsnitt av kart over landskapsregioner i Nordland (NIJOS). Landskapsområdet er den minste kartleggingsenheten i referansesystemet for landskap (NIJOS). Et landskapsområde er en visuell, romlig enhet i landskapet, avgrenset av markerte høydedrag øverst i synsfeltet. Vårt undersøkelsesområde kan deles inn i fire landskapsområder: Ytre del av Forslandsdalen Dalvatnet Indre del av Forslandsdalen Simadalen og Dalsvatnan (som består av Øvre og Nedre Dalsvatnet) Avgrensningen av disse områdene er vist på kart på neste side /3-27
17 Figur 5-2. Inndeling av dalen i landskapsområder er vist med grønn strek. 5.1 Ytre del av Forslandsdalen Landform Den ytre delen av Forslandsdalen er åpen og består av et elvedrag med knauser og åser ned mot Leirfjorden. Vannflatene ligger fra -8 m o.h. Høydene omkring ligger opp mot 16 m o.h. En terskel, som i dag er erstattet av en dam, markerer skillet mot Dalvatnet og øvre deler av dalføret. Avrundete landformer bærer preg av at de er formet av isbreer (glasialt). Geologisk innredning Området ligger under marin grense og tykke dekker med hav-/fjordavsetninger finnes omkring Langforsen og henimot Leira. Bergrunnen består av glimmergneis og skifer i ytre del, og granitter fra nedre del av Langforsen og videre oppover i dalen. Vann og vassdrag Sentrale elementer i daldraget er Langforsen og Forslandsvatnet. Langforsen er tatt inn i Forsland I kraftverk og fremstår derfor i dag med sterkt redusert vannføring mellom glattskurte bergflater. Et par sidebekker bidrar med noe vann. Vegetasjon Skoggrensen ligger på ca. 3 m o.h. slik at dette området ligger godt under grensen. Gran er viktigste skogdannende treslag. Det er registrert to rikmyrer og en bjørkeskog med høgstauder (Naturbase, DN 26). Jordbruksmark Det er noe jordbruk vest for Langforsen og nord for Forslandsvatnet. Området er del av høstbeite for rein (Toven reinbeitedistrikt). Rapport /
18 Bosetning og tekniske anlegg Det går vei inn til dammen til Forsland I kraftverk, som ligger ved Forslandsvatnet. Langforsen har sterkt redusert vannføring. Det finnes flere gårdbruk, noen hytter og kraftledninger. Figur 5-3. Dammen øverst i Langforsen. Foto: I. Biørnstad. Landskapskarakter Området oppleves som et til dels idyllisk fjordbygdlandskap. Det er imidlertid gjort flere tekniske inngrep, og noen er med på å senke opplevelsespotensialet (spesielt inntak av Langforsen). Evaluering av opplevelseskvalitet: Landskapet vurderes som typisk, men med enkelte uheldige inngrep. B2 middels verdi. 5.2 Dalvatnet Landform Opprinnelig var dette landskapsområdet et mindre vann, Dalvatnet og en elvestrekning. I dag fremstår området med ett stort vann omgitt av til dels bratte fjellsider. Slik har det vært siden 1949, da dammen som demmer opp Dalvatnet, ble /3-27
19 bygget. Formen er meget svingete, noe som gir lite utsyn ved ferdsel på og rundt vannet. Hovedformen er dannet av breisens gravende kraft. Figur 5-4. Slik så det ut da lukehuset ble bygget ved dam Dalvatnet i 22. Vannstanden er betydelig nedtappet. Geologisk innredning Bergrunnen består av granitt. Løsmassedekket er generelt tynt. Det er mye bart fjell, men også noe tynn morene i slake lisider (NGU 26). Figur 5-5. Deler av Dalvatnet med Forslandselva og Simaforsen i bakkant. Foto: Helgelandskraft AS. Vann og vassdrag Ett stort vann, Dalvatnet, fyller gulvet i dalen. To små bekker kommer inn fra sørvest. Dalvatnet fungerer i dag som magasin for Forsland I kraftverk. Reguleringen er på 8 m (HRV/LRV 83/75), men det er sjelden senket mer enn 1 m. Reguleringen er derfor ikke spesielt synlig. Rapport /
20 Vegetasjon Det er noe gran, med bjørk på gunstige steder. Jordbruksmark Det finnes ingen jordbruksmark. Tidligere lå det et gårdsbruk (Øvre Forsland) ved Husfjellet (vest). Området er del av høstbeite for rein. Bosetning og tekniske anlegg Det er en dam, lukehus og parkeringsplass i nordenden av vannet. Det ligger to hytter på neset vest for Husfjellet. En mindre kraftledning (66 kv) går gjennom området. Landskapskarakter Området er blitt til som følge av et inngrep (reguleringsmagasin). Det fremstår i dag som et vellykket inngrep, i hvert fall ved høy vannstand, slik det var da vi befarte området. Vannet har sjelden noe særlig lavere vannstand. Evaluering av opplevelseskvalitet: B2 middels verdi. 5.3 Indre del av Forslandsdalen Landform Dalen er åpen og bred og ligger fra ca. 9 til 2 m o.h. Sentralt i dalen slynger Forslandelva seg slakt nedover mot Dalvatnet. Opprinnelsen til dalen er glasial; breen formet dalen på sin vei mot vest. Figur 5-6. Indre del av Forslandsdalen. Foto: Å. Rian Opland, SWECO Grøner. Geologisk innredning Granitten dominerer i berggrunnen her også. Ovenpå ligger tynne dekker av morene og hav-/fjordavsetninger (NGU, løsmassekart 26). Fem-seks meter dype ravinedaler på nordsiden av Forslandselva forteller om stedvis tykke løsmasseforekomster. Det finnes en særlig markert elve- og breelvvifte på begge /3-27
21 sider av Møllehusklumpen (Samlet plan rapport 1989). Store urer dannet ved steinsprang, ligger under de bratteste fjellskrentene. Vann og vassdrag Forslandselva er det dominerende landskapselementet. Åtte-ni sideelver/-bekker drenerer til hovedelva. Mest særpreget er Simaforsen (Figur 5-8), i sørenden av dalen. Fossen har et fall på rundt 7 meter og er synlig fra langt hold når vannføringen er stor. Vannføringen er imidlertid svært varierende (jf. Figur 5-11 til Figur 5-15). Store blokker og stein dominerer i elveløpet nedenfor fossen (jf. Figur 5-7). Figur 5-7. Nedre del av Simaforsen. Store blokker dominerer elveløpet. Foto: I. Biørnstad. Det finnes et sagn om at Simaforsen hadde en spesiell betydning; eldre samer som ikke lenger greide nomadelivet endte sine dager i fossen. Andre sier at dette skjedde utfor Ørnstolen (jf. rapporten om kulturminner). Vegetasjon Gran- og furuskog er spredt over hele området. Flekkvis finnes myrer og løvskog. Jordbruksmark Området er del av reinbeitedistrikt Toven. Bosetning og tekniske anlegg En mindre kraftledning (66 kv) går i nordsiden av dalen og fører til at hele dalen er definert som inngrepsnær (jf. INON-definisjoner, Direktoratet for naturforvaltning). Der finnes det også rester (fundamenter) etter en gammel telefonledning. På Stormoen har det vært samisk bosetning. I dag sees bare tufter etter dette. Driften ble lagt ned i første halvdel av 19-tallet. Rapport /
22 Figur 5-8. Simaforsen i Forslandsdalen sett fra Åstuvas sørside, på kote 18. Dagens 66 kv kraftlinje ses i forkant. Foto: Automatisk kamera, Helgelandskraft. Landskapskarakter Oppstrøms Dalvatnet er landskapet lite berørt av inngrep. Eneste inngrep er en mindre kraftledning, som er lite iøynefallende. Elvelandskapet er åpent og preget av rolige, bølgende former. Simaforsen er et opplevelseselement som trekker til seg blikket. Kontrastene i området er knyttet til ulikheten mellom den grønne dalen omkring Forslandselva og de 6-7 m høye, runde fjellene omkring. Ved snø i fjellet forsterkes fargekontrastene ytterligere. Evaluering av opplevelseskvalitet: B2 middels verdi i følge metodikken. Området har et lite inngrep (kraftledningen), men det kan ikke beskrives som spesielt uheldig i sin utforming. Verdsettingen for området totalt sett bør derfor være noe høyere: Middels/stor verdi. 5.4 Simadalen og Dalsvatnan Landform Området er definert til de høyereliggende viddeområdene sør for Simaforsen og Ørnstolen, høyere enn 2 m o.h. Mølnhusfjellet (74 m o.h.) avgrenser området i sør, og Ørnstolen (37 m o.h.) og Simahatten (29 m o.h.) i nord. I østlig retning utgjør høyder øst for Øvre Dalsvatnet en naturlig avgrensning, 523 m o.h. Området er av glasial opprinnelse. Geologisk innredning Granitten dominerer berggrunnen fullstendig. Like sør for Simahatten ligger det en stor morene som tvinger Forslandselva mot nord. Nes som stikker ut i Nedre Dalsvatnet er tolket som rester etter morenerygger (Samlet planrapport 1989), jf. Figur /3-27
23 Figur 5-9. Nedre Dalsvatnet. Rester etter randmorener stikker ut i vannet som nes. Panoramabilde. Foto: M. Mortensen, SWECO Grøner. Vann og vassdrag Forslandselva har sin opprinnelse i Simåvatnan (NVE), noen kilometer nordøst for landskapsområdet vi her beskriver. Denne elva sammen med elva fra Øvre Dalsvatnet og en bekk fra nord, drenerer til Nedre Dalsvatnet. Forslandselva fortsetter derfra videre ned den slake Simadalen før den kaster seg ut i Simaforsen. Figur 5-1. Simadalen. Panoramabilde. Foto: M. Mortensen, SWECO Grøner. Vegetasjon Fjellbjørkeskog dominert av mose, lyng og lav. Store områder er imidlertid vegetasjonsløse med mye bart berg. Jordbruksmark Området brukes som beiteland for rein. Bosetning og tekniske anlegg Det er ingen tekniske inngrep i området og Simadalen ligger i inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra inngrep). Nærmeste inngrep er kraftledningen som følger Forslandsdalen fra Leira i vest til Toven i øst (Vefsn kommune). På grunn av dette inngrepet ligger Dalsvatnan ikke i inngrepsfri sone. Landskapskarakter Området oppleves som et idyllisk stykke fjellparti dominert av grått og grønt sommerstid. De skogkledde nesene som stikker ut i Nedre Dalsvatn vurderes som Rapport /
24 det mest særpregete i området. De gir variasjon og spenning i et ellers typisk og ikke spesielt mangfoldig fjellområde. Evaluering av opplevelseskvalitet: B1 middels verdi. Oppsummering landskapsverdi Område Ytre del av Forslandsdalen Dalvatnet Indre del av Forslandsdalen Simadalen og Dalsvatnan Verdi Middels (B2) Middels (B2) Middels/(stor) (B1) Middels (B1) 5.5 Simaforsen ved ulike vannføringer Det ble satt opp et automatisk kamera i lia sør for Åstuva. Kameraet stod på kote ca. 18 og tok bilder fire ganger i døgnet i to perioder; fra 24. mai til 27. juni og fra 17. august til 13. september. Bildene viser at variasjonen i vannføring er stor. Vannføringene knyttet til bildene er målte verdier fra målestasjon ved utløpet av Nedre Dalsvatnet. Bildene i Figur 5-11 til Figur 5-15 viser et utvalg av naturlige situasjoner med vannføring fra,27 til 3 m 3 /s. Minstevannføringen i sommersesongen på,6 m 3 /s er vurdert på bakgrunn av bilder fra det automatiske kameraet. Figur Simaforsen Målt vannføring:,27 m 3 /s (automatisk kamera) /3-27
25 Figur Simaforsen Målt vannføring:,65 m 3 /s (automatisk kamera). Figur Simaforsen Målt vannføring: 3,8 m 3 /s middelvannføring over året (automatisk kamera). Rapport /
26 Figur Simaforsen Målt vannføring: 16 m 3 /s (automatisk kamera). Figur Simaforsen Målt vannføring: 3 m 3 /s (automatisk kamera) /3-27
27 6 VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 6.1 -alternativet -alternativet innebærer at det ikke bygges ut vannkraft i området. Det er da sannsynlig at det ikke vil gjøres tekniske tiltak i området. Området vil sannsynligvis endre seg lite over tid. 6.2 Anleggsfasen Anleggsfasen vil vare ca. 1,5 år og påvirke landskapsopplevelsen i denne perioden. Ved støping av inntaksdammer, terskler og anlegging av tipper vil anleggsaktivitet og helikoptertrafikk være synlig i landskapsbildet i fjellet. Noe av vannet vil bli noe tilslammet for kortere perioder. I Forslandsdalen vil anlegging av tipp, bygging av kraftverk og vei gi merkbar aktivitet i anleggsfasen. 6.3 Driftsfasen Inngrep oppstrøms Simaforsen (Simadalen og Dalsvatnan) Alternativ A dam og inntak i Nedre Dalsvatnet Det legges en liten betongterskel ved utløpet av Nedre Dalsvatnet (jf. visualisering i Figur 6-2). Ca.,5 m av terskelen vil normalt være synlig over vannflaten. Et lite vannspeil nedstrøms vil skjule nedre deler. Inntaket skal være dykket og vil være lite synlig. Selve terskelen er liten og vil ikke være spesielt synlig. Vannivået i Nedre Dalsvatnet variere med,9 m avhengig av tilsiget. Dette er innenfor den naturlige variasjonen i innsjøen, men variasjonen vil opptre hyppigere enn i dag. Det vil ikke dannes en reguleringssone da vannstanden vil ligge innenfor den variasjonen som opptrer forholdsvis hyppig i dagens situasjon. Dette vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen. Lukehuset ved inntaket kles med tremateriale og vil fremstå som en jaktbu. Huset vil bidra til å redusere inntrykket av urørthet i området, men kan ved rett utforming, føye seg nokså bra inn. Inngrepet innebærer at Forslandselva får sterkt redusert vannføring i Simadalen fra inntaket og ned til kraftverket, en strekning på ca. 1,6 km. Minstevannføring er foreslått på,6 og,2 m 3 /s. Bildene av Simaforsen i Figur 5-11og Figur 5-12 viser at fossen knapt er synlig ved,27 m 3 /s, men ved,65 m 3 /s gir den et mer levende inntrykk. Det vil fortsatt gå enkelte kortvarige flommer i elva, men de vil generelt være mindre enn i dag. I år med lite nedbør vil vannføringen på strekningen variere minimalt. Mellom flomtoppene vil vannføringen være betydelig mindre enn i dag og dynamikken i elvelandskapet reduseres. I følge vannføringskurvene forekommer det knapt i dag at vannføringen er så lav som det nå planlegges. Nedre del av Simaforsen er dekket av store blokker (jf. Figur 5-7), så selv om en ved minstevannføring har en liten vannstreng i fossens øvre del, vil nok vannet være forsvunnet blant steinen i nedre del. Inngrepet vurderes derfor å kunne ha en betydelig innvirkning på opplevelsen av landskapet mellom Nedre Dalsvatnet og videre ned Simaforsen. Inngrepet vil imidlertid ikke oppleves av veldig mange (jf. friluftslivsutredningen) på nært hold. På lang avstand er Simaforsen et viktig opplevelseselement og inngrep som omfatter selve fossen, vil være godt synlig. Rapport /
28 Omfanget vurderes som middels/stort negativt. Konsekvensen vurderes som middels/stor negativ. Figur 6-1. Utløpet av Nedre Dalsvatnet. Dagens situasjon. Figur 6-2. Planlagt terskel i utløpet av Nedre Dalsvatnet. Visualisering G. Næss, SWECO Grøner /3-27
29 Alternativ B dam og inntak i Forslandselva Selve inntaksdammen er lagt i en smal kløft og vil ikke være spesielt synlig. Dammen får en farge som glir godt inn i omgivelsene og er plassert på et sted som det er mindre naturlig å oppsøke enn terskelområdet i alt. A. Innsjøen bak dammen vil imidlertid innebære en stor endring av landskapet, hvor dagens elveløp blir forvandlet til en liten innsjø på ca. 1 daa. Vannet holdes rimelig konstant og det vil ikke bli noen vesentlig reguleringssone. Lukehuset vurderes som ved alt. A, og kan ved rett utforming, føye seg nokså bra inn i området. Nedstrøms dammen vil vannføringen bli sterkt redusert over en strekning på ca. 9 m, selv med minstevannføring. Minstevannføring er planlagt slik det er beskrevet for alternativ A. Strekningen med redusert vannføring vil være nesten halvparten av alt. A og vil ikke berøre den slake og brede Simadalen. Alternativet vil innebære flere perioder med overløp enn alt. A. Vannføringen nedstrøms inntaket vil dermed være litt større i vinterhalvåret. Dette har liten betydning for landskapsopplevelsen siden områdene da sannsynligvis vil være snødekket. I sommerhalvåret vil vannføringen være som for alt. A. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativ Inngrep i Forslandsdalen Utløp sjakt For begge alternativ (dvs. A og B) planlegges nedgravde rør, som leder vannet fra tunnelen (sjakten) og ned til kraftstasjonen. Overgangen fra tunnelen til rør samt selve røret dekkes til med stedlige masser, og vil ikke bli synlig. Anleggsveien vil gå i rørtraséen og vil ikke være synlig i driftsfasen. Omfanget vurderes som lite negativt/ubetydelig. Konsekvensen vurderes som ubetydelig/liten negativ. Masser Masser fra tunnelboring benyttes til veibygging. Eventuelle overskuddsmasser legges ved tunnelutløpet. Omfanget vurderes som middels negativt for de første 1-2 årene etter ev. deponering. Med tiden vil synligheten reduseres og dermed også omfanget av tippen. Konsekvensen vurderes som middels negativ for den nærmeste fremtid. Dersom all masse kan benyttes i vei eller til annet blir konsekvensen ubetydelig. Avbøtende tiltak tipp: En ev. tipp bør dekkes med jord og finere masser slik at vegetasjon får etablert seg dersom den ikke legges som en forlengelse av eksisterende ur. Rapport /
30 Kraftstasjon Kraftstasjonen vil kreve et areal på 15-2 m 2 og planlegges plassert så nær Forslandselva som mulig, på grunn av hensyn til beiteland for rein. En kort utløpskanal leder vannet ut i Forslandselva. Kraftstasjonen er visualisert i Figur 6-4. Stasjonen vil se ut som en relativt stor hytte, dekket med treverk. Transformatoren er bygget inn i et sidebygg. Bygningene er godt tilpasset omgivelsene, men vil gi området er mindre urørt preg. Omfanget vurderes som lite negativt Konsekvensen av bygning for landskapet vurderes som liten negativ. Figur 6-3. Dagens situasjon ved Forslandselvas indre del. Figur 6-4. Visualisering av Øvre Forsland kraftstasjon (G. Næss, SWECO Grøner) /3-27
31 Vei Det bygges 2,2 km permanent anleggsvei på nordsiden av Forslandselva, mellom Dalvatnet og kraftstasjonen. Veien blir 4 m bred. Landskapet som veien planlegges i er variert og det vil være en utfordring å anlegge veien på tvers av ravinekløfter og over fjellhammere. For landskapets del vurderes derfor veien å kunne være det mest konfliktfylte inngrepet siden den vil kunne gi omfattende sår i landskapet, dersom den ikke bygges skånsomt. Avbøtende tiltak vei: Det anbefales at linjeføringen vurderes nøye i forhold til terrengforholdene og at store skjæringer og fyllinger søkes unngått. Der dette blir vanskelig kan de gjøres mindre ved at de blir planert, arrondert og etablert med en helning som står i forhold til terrenget rundt. Matjord og vegetasjonsholdige masser bør tas bort fra veitraséen for senere og påføres skjæringer, fyllinger og veiskulder. Det kan også plantes inn stedegen vegetasjon for å hjelpe på gjenveksten og for å binde massene. Jord må påføres veiskulder helt inn til kjørebanens grusdekke. Stabbesteiner kan benyttes som autovern. Kulverter etableres for ev. kryssende bekker. Dersom disse hensyn tas vurderes omfanget av veien som middels negativt. Konsekvensen vurderes som liten/middels negativ. Kaianlegg Det bygges et enkelt kaianlegg ved eksisterende dam ved utløpet av Dalvatnet og helt øst i Dalvatnet, ved Husfjellet. Anleggene skal bygges på et allerede regulert vann. Kaianlegget ved Dalvatndammen vil føye seg inn blant eksisterende inngrep og vil bety lite for den totale opplevelsen av området. Anlegget innerst i Dalvatnet plasseres i en del av vannet som i dag ikke har tilsvarende inngrep (jf. Figur 6-5). Anlegget skal være lavt og vil dermed gjøre lite av seg. Figur 6-5. Området i søndre ende av Dalvatnet hvor et kaianlegg er tenkt plassert. Omfanget av kaianleggene vurderes samlet som middels/lite negativt. Konsekvensen vurderes som liten negativ. Rapport /
32 Nettilknytning Strømmen føres ut som jordkabel og vil ikke gi noen virkninger for landskap. Omfang og konsekvens vurderes som ubetydelig Oppsummering konsekvenser alternativ A og B I Tabell 6-1 er konsekvensgraderingen oppsummer for begge alternativ. Ved inngrep hvor en konsekvenskolonne dekker begge alternativ, er utbyggingsløsningen lik for begge. Tabell 6-1. Oppsummering av konsekvensgrad for alternativ A og B. Konsekvens Type inngrep Alternativ A Alternativ B Dam og inntak oppstrøms Simaforsen Middels/stor negativ Middels negativ Utløp tunnel (sjakt) i Forslandsdalen Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Middels negativ (ev. Middels negativ (ev. Overskuddsmasser ubetydelig) ubetydelig) Kraftstasjonsområde Kraftoverføring Anleggsvei Kaianlegg Liten negativ Ubetydelig Liten/middels negativ* Liten negativ Samlet Middels/liten negativ Liten/middels negativ *Avhengig av avbøtende tiltak. På grunn av at alt. B innbærer berøring av en mindre del av elva, vurderes dette som det minst konfliktfylte alternativet. For øvrig er det små forskjeller mellom alternativene. 7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERT En ev. tipp bør dekkes med jord og finere masser slik at vegetasjon får etablert seg dersom den ikke legges som en forlengelse av eksisterende ur. Det anbefales at linjeføringen til veien vurderes nøye i forhold til terrengforholdene og at store skjæringer og fyllinger søkes unngått. Der dette blir vanskelig kan de gjøres mindre ved at de blir planert, arrondert og etablert med en helning som står i forhold til terrenget rundt. Matjord og vegetasjonsholdige masser bør tas bort fra veitraséen for senere og påføres skjæringer, fyllinger og veiskulder. Det kan også plantes inn stedegen vegetasjon for å hjelpe på gjenveksten og for å binde massene. Jord må påføres veiskulder helt inn til kjørebanens grusdekke. Stabbesteiner kan benyttes som autovern. Kulverter etableres for ev. kryssende bekker /3-27
33 8 ENDRING INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER Regjering og Storting påpeker at inngrepsfrie naturområder er viktige blant annet av hensyn til nasjonal arv og identitet, friluftsliv og biologisk mangfold. I stortingsmelding nr. 42 (2-21) om biologisk mangfold er bevaring av inngrepsfrie områder nevnt som en viktig del av en bærekraftig arealbruk (miljostatus.no). Figur 8-1 viser tiltaket i forhold til dagens utbredelse av inngrepsfrie områder. Tiltaket vil bidra til å redusere arealet av inngrepsfrie naturområder i Norge. Figur 8-2 og Figur 8-3 viser endret status/bortfall for de to alternativene. I Tabell 8-1 vises en sammenligning av alternativene. Oppsummeringen viser at alternativ A medfører en statusendring for totalt 6,7 km 2 inngrepsfrie naturområder. I alternativ B er tilsvarende tall 5, km 2. Alternativ B vil dermed gi den minste endringen av inngrepsfrie naturområder. Tabell 8-1. Endring av inngrepsfrie naturområder. Endret inngrepsfri sone Alternativ A Alternativ B Fra villmarkspreget areal til sone 1,4 km 2,4 km 2 Fra sone 1 (3-5 km fra inngrep) til sone 2 3,6 km 2 2,6 km 2 Fra sone 2 (1-3 km fra inngrep) til inngrepsnært 2,7 km 2 2, km 2 Totalt for tiltaket 6,7 km 2 5, km 2 Rapport /
34 4,8 km2 133 km2 Forslandselva Simaforsen 27,5 km2,44 km Kilometer 61,3 km2 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK Inngrepsfri natur 23 (INON 23) Inngrepsfri natur 23 >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep Figur 8-1. Inngrepsfrie naturområder omkring Forslandsdalen /3-27
35 Forslandselva Simaforsen 2,7 km2 3,6 km2,4 km2 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A Inngrepsfri natur 23 (INON 23) Inngrepsfri natur 23 >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep 1 2 Kilometer Bortfall villmarkspreget areal Bortfall sone 1 Bortfall sone 2 Figur 8-2. Bortfall av inngrepsfrie naturområder ved alternativ A. Rapport /
36 Forslandselva Simaforsen 2 km2 2,6 km2,4 km2 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV B Inngrepsfri natur 23 (INON 23) Inngrepsfri natur 23 >5 km fra inngrep 3-5 km fra inngrep 1-3 km fra inngrep 1 2 Kilometer Bortfall villmarkspreget areal Bortfall sone 1 Bortfall sone 2 Figur 8-3. Bortfall av inngrepsfrie naturområder ved alternativ B /3-27
37 9 REFERANSER Elgersma, A. 2. Evaluering av opplevelseskvalitet i utvalde dalføre på Folgefonnhalvøya. NIJOS rapport 7/2. Gjessing, Just Norges landformer. Universitetsforlaget. 27 s. Leirfjord kommune 21. Kommuneplanens arealdel Kart. Lykkja, H. 24. Landskapet i Maurangerområdet. Kvinnherad kommune. Romleg landskapsanalyse og evaluering av landskapskvalitetar. Lykkja landskapsplan. Puschmann, Oskar. 25. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 1/25. Statens vegvesen 26. Konsekvensanalyser. Håndbok s. Kart Elsfjord, kvartærgeologisk kart 1:5.. Kartblad 1927 III. Norges geologiske undersøkelse ( Kontakter Leirfjord kommune, teknisk etat ( ) Bodil Grimsø Arnfinn Andersen Rolf Inge Martnes Rapport /
38
39 Vedlegg Vedlegg 1. Detaljerte utbyggingskart Vedlegg 2. Metode landskap - opplegg for beskrivelse av landskapskomponenter Vedlegg 3. Landskapets opplevelsesverdi Vedlegg 4. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde Vedlegg 5. Konsekvensvifte Rapport /3-27
40 11 ØVRE FORSLAND KRAFTVERK Vedlegg 1. Detaljerte utbyggingskart for Øvre Forsland kraftverk Ur Ur , , Klampen 29 28, ,5 Husfjellet ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Vannvei rør, alt. A Ur Vannvei rør, alt. B Kraftstasjon Massedeponi Anleggsveg Jord- og sjøkabel Kaianlegg , , ,5 Forslandselva Forslandsdalen Stormoen , Meter Nedre del av området Ur Stormoen Simaforsen Ur ,5 246,5 288, Meter Ur Simahatten Øvre del av området Reinhagen Simadalen Toven , , Ur Simavatnan Ur Ur , ,5 27, ,5 2 Ur Tunnel alt. A Inntak, alt. A Vannvei rør, alt. A Massedeponi Jord- og sjøkabel Simavatnan ØVRE FORSLAND KRAFTVERK ALTERNATIV A OG B Tunnel alt. B Inntak, alt. B Vannvei rør, alt. B Kraftstasjon Inntaksdam Anleggsveg /3-27
Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerØvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø
ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerVedlegg 3: Tverråmo kraftverk
Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4
DetaljerTilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk
-14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.
DetaljerTILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK
TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerØvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Delutredning kulturminner SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568221-4 / 2006 568221-4 31.05.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland
DetaljerØvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke
Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune Nordland fylke RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 568221 12.06.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk konsekvenser for naturmiljø Kunde: HelgelandsKraft
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerEldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.
Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad
DetaljerBallangen Energi AS. Anleggsveg Sjurvatnet - Hjertvatnet
Ballangen Energi AS Anleggsveg Sjurvatnet - Hjertvatnet RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 477761 Januar 2013 Kunde: Ballangen Energi AS Sammendrag: I forbindelse med Ballangen Energi AS planer
DetaljerDet vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.
Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn
DetaljerEndring av søknad etter befaring
Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerUTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA
UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig
DetaljerDELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE
DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra
DetaljerInformasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning
Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet
DetaljerSKLs kommentarer til høringsuttalelser til flytting av inntak, Onarheim kraftverk.
NVE v/ Tord Solvang Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Stord 21.09.2018 Dykkar ref. Vår ref. 139320/2 Arkivnr. Saksbehandler Magne Andresen Sider 7 SKLs kommentarer til høringsuttalelser til flytting av
DetaljerVassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Konsekvenser for friluftsliv og reiseliv SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568211-5/2007 568211 30.03.2007 Oppdragsnavn: Vassenden
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV
Oppdragsgiver Statens Vegvesen, Region Nord Rapporttype KU-rapport 2015-09-03 REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV FAGRAPPORT LANDSKAP FAGRAPPORT LANDSKAP 2 Feil! Fant ikke referansekilden. FAGRAPPORT LANDSKAP
DetaljerØvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport
Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-
DetaljerKonsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:
Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 m.fl. Dato: 17.02.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde,
DetaljerInformasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen
Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerOmrådeplan for Arsvågen næringsområde
Statens vegvesen Områdeplan for Arsvågen næringsområde Fagrapport landskapsbilde Konsekvensvurdering 2015-05-20 Oppdragsnr. 5144240 01 2015-05-20 Revidert etter tilbakemeldinger fra SVV og Bokn kommune
DetaljerBERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring
BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi
DetaljerOverføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster
Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult
DetaljerHelgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune
NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk
DetaljerHøring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune
Journalpost.: 13/20408 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 165/13 Fylkesrådet 25.06.2013 Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune Sammendrag Norges vassdrags-
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerOppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING
Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA
DetaljerDeres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:
HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerSkinnelåna kraftverk, Eigersund/Bjerkreim kommune, Rogaland fylke
Norges vassdrag- og energidirektorat Att: Martine Sjøvold Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Småkraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: 55 12 73 20 Telefax: 55 12 73 21 www.smaakraft,no Org.nr.: NO984
DetaljerBlåmann kraftverk - Sørfold kommune
Blåmann kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Veiski vannkraft DA søker konsesjon for å bygge Blåmann kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Blåmannelva er en breelv fra Blåmannsisen som renner mot nord-vest
DetaljerVedlegg 8: Oterelva kraftverk
Vedlegg 8: Oterelva kraftverk Bakgrunn SulisKraft AS søker om konsesjon for bygging av Oterelva kraftverk ca. 39 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 226 m og vil produsere
DetaljerTEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER
SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad
DetaljerSørfold kommune Sørfold kommune
Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk
DetaljerØvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568221-7/2007 568221 30.03.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS for Øvre Forsland
DetaljerE39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.:
Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport landskapsbilde 2011-09-15 Oppdragsnr.: 5101693 SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning Landskap defineres i den Europeiske landskapskonvensjonen som et
DetaljerFYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet
Journalpost.:11/15864 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet 28.06.2011 Høring - søknad om bygging av Tverrelva kraftverk - Sortland og Kvæfjord kommuner Sammendrag
DetaljerNVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123
1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE
DetaljerOmråderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune
Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal
DetaljerHelgelandsKraft AS Fagervollan kraftverk II og III
HelgelandsKraft AS Fagervollan kraftverk II og III Rana kommune Konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø SWECO RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568691-2 568691 7.5.2010 Oppdragsnavn:
DetaljerVassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke
Leirfjord kommune i Nordland fylke Utbyggingsplan SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: 73 83 35 Telefaks: 73 99 2 2 Åshild Rian Opland Telefon direkte: 926 67 8 Telefaks direkte:
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -
DetaljerMelding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram
Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Per Ivar Bergan OPPRETTET AV. 1. Innledning... 2
OPPDRAG Ny inntaksløsning Krutåga, E-2014. OPPDRAGSNUMMER 582234 OPPDRAGSLEDER Per Ivar Bergan OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 05.12.2014 TIL KOPI TIL Innhold 1. Innledning... 2 2. Nye tekniske
DetaljerHØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM KONSESJON FOR LØDØLJA KRAFTVERK
Anne Sigrun Trandem og Bård Næss Sandvollanvegen 291 7670 Inderøy 26.07.2015 Norges Vassdrags- og energidirektorat HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM KONSESJON FOR LØDØLJA KRAFTVERK Vi skriver denne
DetaljerSweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.
NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no
DetaljerUtv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre
Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016
DetaljerInngrepsfrie naturområder og verneinteresser
Storheia vindpark Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser Utarbeidet av Statkraft Development AS Februar 2008 Statkraft Development AS Side 3 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER...
DetaljerMelding med forslag til utredningsprogram Øvre Forsland Kraftverk
Øvre Forsland Kraftverk 2006 Leirfjord kommune NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref: Vår ref: Sted/dato: Mosjøen, 28. april 2006 Oversendelse av melding med
DetaljerUttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland
Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
DetaljerStatnett SF. Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal.
Statnett SF Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 40 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Utarbeidet av: September 008 med ny 40 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal FORORD
DetaljerTrossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk
Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no
DetaljerNevervatn Kraft AS. Nevervatn kraftverk planendringssøknad. NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov
Nevervatn Kraft AS NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov. 2016 nve@nve.no Nevervatn kraftverk planendringssøknad Vedlagt følger planendringssøknad vedrørende Nevervatn kraftverk. Brevet ettersendes
DetaljerHøringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune
Journalpost:16/108257 Saksnummer Utvalg/komite Dato 010/2017 Fylkesrådet 17.01.2017 Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune Sammendrag Fylkesrådet i Nordland anbefaler
DetaljerDe visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom.
De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. Dersom Sleneset vindkraftverk får konsesjon for nettlinjetrasé mot Melfjordbotn, vil nettlinjen dimensjoneres
DetaljerNOTAT Konsesjonssøknad Raukforsen kraftverk
NOTAT Konsesjonssøknad Raukforsen kraftverk Notat nr.: 1-2011 29.3.2011 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Rette vedkommende NVE Kopi til: Fra: Egil Andreas Vartdal Gunn Frilund Håvard Svarholt Jostein
DetaljerFORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER
FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er
DetaljerSnåasen tjïelte/snåsa kommune
Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:
DetaljerLANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA
Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerLangset Kraftverk Vedlegg 3
Langset Kraftverk Vedlegg 3 Problemstilling Fra konsesjonssøknad og biologisk mangfoldrapport for Heimstadelva kraftverk Tabell 1. Oppsummering av biologisk mangfoldsrapport og konsesjonssøknadens vurdering
DetaljerKIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap
i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE
DetaljerVedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune
Vedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune Bakgrunn Clemens Kraft AS søker konsesjon for å bygge Almdalsforsen kraftverk i Grane kommune. Søker ønsker å utnytte et fall på 165 m fra inntak i Gluggvasselva
DetaljerHøring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune
Journalpost:17/16769 Saksnummer Utvalg/komite Dato 082/2017 Fylkesrådet 21.03.2017 Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Sammendrag Fylkesrådet fraråder
DetaljerOpo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018
16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse
DetaljerGjeldende plansituasjon før endring:
Planbeskrivelse Endring E18 Årdalen Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring: I gjeldende reguleringsplan krysser E18 Årdalen i en 165 meter lang bru. Brua krysser
DetaljerUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
Detaljer8 KONSEKVENSUTREDNING
8 KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Kort om metode Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold gir konsekvensutredningen en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.
DetaljerSØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE
Saksutredning: SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE Trykte vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra NVE av 02.06.2014 (4s). 2. Lokalisering av tiltaket (1s). 3. Skisse
DetaljerHøringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.
forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 28.april 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk
DetaljerSTATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon
420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som
DetaljerVinda kraftverk. Planbeskrivelse
Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.
ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.
DetaljerRaskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning
Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015
Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS 31.08.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra
DetaljerHoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon
Hoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon Person/Etat Dato Innspill Kommentar Direktoratet for Mineralforvaltning 11.04.13 Ingen innvendinger til utbyggingsplanene. Markus Kråkmo 18.04.13
DetaljerVeileder i landskapsanalyse ved etablering av vindkraftverk
Veileder i landskapsanalyse ved etablering av vindkraftverk Desember 2012 Veileder i landskapsanalyse Utkast til veilederen Landskapsanalyse - Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging
DetaljerFJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK. Innholdsfortegnelse. Snitt E Snitt F Bakgrunn... 1 Planområde... 2
FJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK Oppdragsnavn Herbergåsen næringspark Prosjekt nr. 1350025214 Versjon 1 Dato 14.09.2018 Utført av Andrea Høibakk Kontrollert av [Navn] Godkjent av [Navn] Innholdsfortegnelse
DetaljerHøring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune
Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/7286-2 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak
DetaljerSmåkraft AS Bygging av Grøno og Middalen kraftverk NVEs vurdering av endrede planer
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 15.03.2016 Vår ref.: 200702906-73 Arkiv: 312 / 0036J 036HB 036HA Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Johanne Rognstad Småkraft
DetaljerSkien kommune Fjellet kraftstasjon
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE
DetaljerSøknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk
NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa
DetaljerPlanprogram, konsekvensutredning Støodden. Konsekvensutredning landskap
Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Planprogram, utredning Støodden Konsekvensutredning landskap Støodden utvikling AS Dato: 2. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 05 Tilgjengelighet Ikke
DetaljerFlere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,
DetaljerUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL
Arkivsak-dok. 10/01013-7 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK
DetaljerNore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 24.05.2016 Arkiv : S11 Saksmappe : 2016/357 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Økta kraftverk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak
DetaljerSkredfarevurdering Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Vågen 47 DOKUMENTKODE 616768-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Åge Andre Opsanger OPPDRAGSLEDER Asbjørn Øystese KONTAKTPERSON Knut Magnar Teigen SAKSBEH Asbjørn Øystese
DetaljerSavåga kraftverk Beiarn kommune
Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.
DetaljerLandskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS
Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og
DetaljerKonsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014
Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,
Detaljer