Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk

Transkript

1 Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for jordbruk og skogbruk Sammendrag: Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg. Utredningen dekker tema jordbruk og skogbruk. Utredningsområdet utgjør et areal på ca 66 daa, hvor størstedelen av arealet er fulldyrket lettbrukt jord. Skog av høy bonitet utgjør et areal på 2 daa. Dette er 3 % av utredningsområdet. Utredningsområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg vurderes å ha middels verdi for jord- og skogbruk. Ved en utbygging av området vil arealbeslaget bli på totalt ca 66 daa. Dette medfører tap av 2 daa skog av særs høy og høy bonitet. I tillegg vil ca 50 daa fulldyrket lettbrukt jord falle bort. Tiltaket vil splitte opp et større sammenhengende jordbruksområde. Tiltaket vurderes å ha middels til stor negativ konsekvens for jordbruk- og skogbruksdrift. Det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak eller oppfølgende undersøkelser. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Linda K. Helland Kontrollert av: Ingunn Biørnstad Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Christine Riiser Wist/Miljørådgivning Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby/Miljørådgivning LKH p:\141\ sole skog skole og idrettsanlegg\08 rapporter\jordbruk\ku jordbrukog skogbruk 3.doc

3 FORORD På oppdrag fra Vestby kommune har SWECO AS utarbeidet en fagrapport for temaet jordbruk og skogbruk. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg i Vestby kommune i Akershus fylke. Fagansvarlig for temaet er Linda Kristin B. Helland. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Roar Haugsberg. Lysaker, Linda K. B. Helland

4 INNHOLD 1 Sammendrag Metode og datagrunnlag Influensområde og utredningsområde Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Metode og datagrunnlag Avgrensing av utredningsområde og influensområde Datagrunnlag Metode Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad Beskrivelse av tiltaket Forhold til andre planer og lovverk Områdebeskrivelse Beliggenhet Landskapets hovedform Geologi Klima og vegetasjon Arealbruk Kulturlandskap Bebyggelse Statusbeskrivelse og verdivurderinger Jord- og skogbruk i Vestby kommune Status og verdivurdering av jord- og skogbruk i utredningsområdet Konsekvenser av tiltaket alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Referanser...22 ii LKH p:\141\ sole skog skole og idrettsanlegg\08 rapporter\jordbruk\ku jordbruk- og skogbruk 3.doc

5 9.1 Skriftlige kilder Kilder på internett Muntlige kilder... 22

6 1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg. Utredningen dekker tema jordbruk og skogbruk. 1.1 Metode og datagrunnlag Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2006). Konsekvensutredningen baserer seg på kontakt med Vestby kommune, skriftlige kilder, planinformasjon, digitale kartdata i form av bonitetskart m.m Influensområde og utredningsområde Influensområdet omfatter planområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg. I arealdelen av kommuneplanen er deler av planområdet allerede regulert til skole. Utredningsområdet er derfor kun den delen av planområdet som ikke er regulert til skole pr. i dag. 1.3 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Utredningsområdet utgjør et areal på ca 66 daa, hvor størstedelen av arealet er fulldyrket lettbrukt jord. Fulldyrket lettbrukt jord utgjør ca 50 daa, noe som er ca 77 % av utredningsområdet. Skog av høy bonitet utgjør et areal på 2 daa. Dette er 3 % av utredningsområdet. Uproduktiv barskog utgjør 3 daa, noe som er 5 % av utredningsområdet. Utredningsområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg vurderes å ha middels verdi for jordog skogbruk. 1.4 Konsekvenser Anleggsfasen I anleggsfasen må områdene tilpasses behovet for etablering av Sole Skog skole og idrettsanlegg, dvs med bygninger og infrastruktur. I denne perioden vil det bli økt trafikk til området, og det vil antakelig ble en del støy og støv som kan virke forstyrrende på omgivelsene bla. Sundby gård som grenser opp til planområdet. Skogsområdene vil bli hugget og arealene med dyrket mark vil gradvis forsvinne Driftsfasen Ved en utbygging av området vil arealbeslaget bli på totalt ca 66 daa. Dette medfører tap av 2 daa skog av særs høy og høy bonitet. I tillegg vil ca 50 daa fulldyrket lettbrukt jord falle bort. Tiltaket vil splitte opp et større sammenhengende jordbruksområde. 1

7 Tiltaket vurderes å ha stort negativt omfang for jordbruk- og skogbruksdrift. Tiltaket vurderes å ha middels til stor negativ konsekvens for jordbruk- og skogbruksdrift. 1.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak eller oppfølgende undersøkelser. 2

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg. Utredningen dekker tema jordbruk og skogbruk. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket. Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser er også vurdert. 2.2 Innhold og avgrensning Før en reguleringsplan om Sole Skog skole og idrettsanlegg kan vedtas, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningslovens 33-4 og forskrift om konsekvensutredning fra Vestby kommune har i planprogrammet for Sole Skog skole og idrettsanlegg ( ) slått fast hva som skal beskrives for fagtema landbruk: Jordbruksinteressene i planområdet skal beskrives kort, med oversikt over arealtilstand, bruk, dyrkingsklasser m.m.. Berørte arealers verdi for jordbruksinteresser vil bli vurdert på bakgrunn av økonomisk kartverk/ DMK og eventuelle arealklassifiseringskart for jord, samt kommuneplanens arealdel. Landbruksmyndighetene kontaktes for informasjon. Eksisterende informasjon gjennomgår og vurderes, og det utføres en enkel beregning av beslaglagt areal. Tiltakets innvirkning på produksjons- og driftspotensialet for jordbruksarealer vurderes. Direkte arealtap, endret eller redusert bruk av arealer og gjerdebehov skal beskrives. (Vestby kommune, ). Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet fra Vestby kommune. 3

9 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av utredningsområde og influensområde Influensområdet omfatter planområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg. I arealdelen av kommuneplanen er deler av planområdet allerede regulert til skole. Utredningsområdet er derfor kun den delen av planområdet som ikke er regulert til skole pr. i dag. 3.2 Datagrunnlag Konsekvensutredningen baserer seg på kontakt med Vestby kommune, skriftlige kilder, planinformasjon, digitale kartdata i form av bonitetskart m.m.. Datagrunnlaget vurderes som godt. 3.3 Metode Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad 3.4 Vurdering av verdi Det vil bli gjort en verdivurdering av utredningsområdets verdi for jordbruk og skogbruk. Verdien blir angitt på en tredelt skala fra liten, middels til stor. 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å kunne medføre. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfanget angis på en femdelt skala fra stort negativt, middels negativt, lite/intet, middels positivt til stort positivt. 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet. 0-alternativet i denne utredningen innebærer at skolen bygges med et mindre idrettsanlegg, men innenfor arealdelen av kommuneplan (se figur nedenfor). Alternativet inkluderer bygging av ungdomskole, idrettshall og treningsbane (7er fotball). Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg 2. 4

10 4 Beskrivelse av tiltaket Reguleringsplan for Sole Skog med skoler (omregulering Sole IV) og idrettsanlegg startet høsten Reguleringsplan er behandlet og godkjent for barneskoletomten. Barneskolen er nå under bygging på regulert tomt i Sole IV, og det er fastsatt at ny ungdomskole skal bygges på nabotomten. Nabotomten er i dag regulert til friområde på Sole IV. Tomten forutsettes omregulert til offentlig byggeområde, skole. Figur 4.1 Viser arealdelen av kommuneplan (rosa område regulert til skole). Kart: hentet fra Vestby kommune Tiltaket innebærer en utvidelse av planområdet som vist på figur nedenfor. Det nye området vest for skoleanlegget skal omfatte idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) og idrettsanlegg (treningsbane (stadion) og kunstgressbane). Tiltaksområdet ligger delvis innenfor og delvis utenfor område regulert til skole i godkjent arealdel av kommunedelplan, og er i overkant av 65 daa. Fra planprogrammet: Det skal gis en kort begrunnelse for hvorfor tiltaket omsøkes. Herunder skal tiltakshaver begrunne hvorfor man har valgt det meldte området til lokalisering. Sambruk og samlokalisering av skoler og idrettsanlegg er hovedgrunnen til den valgte lokaliseringen. På bakgrunn av tilgjengelig eksisterende kunnskap skal det gis en beskrivelse av ventet fremtidig utvikling i planområdet og tilgrensende områder dersom tiltaket ikke realiseres (0- alternativet). Beskrivelsen skal inkludere temaene overvann, landbruk, trafikk, luftforurensing, 5

11 støy, landskap, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, grunnforhold og biologisk mangfold. Å løse kulturlandskapsutfordringen blir en vesentlig del av konsekvensutredningen. Figur 4.2 Viser avgrensning av planområdet. Kart: Hentet fra Vestby kommune Barneskolen på naboeiendommen ble ferdigstilt høsten Med godkjent reguleringsplan for tiltaket i februar 2009, forventes det å ha en byggeperiode fra Byggestart for idrettsanlegget med parkering forventes i 2009, og ungdomsskolen i Det er usikkert når de øvrige anleggene skal bygges. 6

12 Figur 4.3 Foreløpig situasjonsplan med planavgrensning som rød stiplet linje. Ill: SWECO Figur 4.4 Snitt og oppriss av flerbrukshall (Kilde: Dyrø og Moen Arkitekter AS) 7

13 Figur 4.5 Plantegning av 1.etg flerbrukshall (Kilde: Dyrø og Moen Arkitekter AS) Figur 4.6 Plantegning av underetasje flerbrukshall (Kilde: Dyrø og Moen Arkitekter AS) 8

14 4.1 Forhold til andre planer og lovverk Gjeldende reguleringsplan for Sole Skog IV er vist i Figur 4.1. Reguleringsplanen innebærer etablering av inntil 1400 boliger nord/nordvest for Sole Skog skole og barneskolen inngår i reguleringsplanen. Figur 4.7 Reguleringsplan for Sole Skog IV. 9

15 5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Planområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg ligger i Vestby kommune i Akershus. Vestby er den sydligste av kommunene i Follo, og hadde innbyggere pr Kommunens totale areal er 133 km². Kommunen har en nær tilknyting til landets viktigste hovedferdselsårer - E6, jernbane, fjord og flyplass. Kommunens visjon er at Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. (Kommuneplan ) Figur 5.1 Oversiktskart over Vestby og omegn. Planområdet er merket med rødt. Kilde: Landskapets hovedform Området tilhører landskapsregion 3: Leirjordsbygdene på Østlandet, (NIJOS 2005), Landskapets hovedform dannes grovt sett av et sletteland med mektige løsmasseavsetninger, i stor grad av marin opprinnelse. Med unntak av enkelte ås- og høydedrag ligger det meste av regionen under marin grense, dvs. under m o.h. Dette har gitt store sammenhengende og mektige leiravsetninger i senkninger. 10

16 I denne delen av regionen er slettene oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom, i motsetning til de vide landskapsrommene på Romerike. I Follo-området stykker også små og mellomstore innsjøer opp landskapet. Figur 5.2. Kartutsnitt fra NIJOS sin inndeling i landskapsregioner. Planområdet tilhører region 3, leirjordsbygdene på Østlandet. 11

17 Figur 5.3 Bilde fra planområdet sett fra nordøst viser landskapsformen i og rundt planområdet. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.3 Geologi Løsmassene i regionen domineres av hav- og strandsedimenter. Disse danner ofte større og mindre sletter med bølgende topografi. Ravineringer har mange steder gitt særpregede erosjonslandskap. Store deler av ravinelandskapet er planert og fremstår nå som store flate former. Regionen har flere morenetrinn som hever seg over det øvrige leirlandskapet. 12

18 Figur 5.4 Løsmassekart over planområdet. Kilde: Planområdet består i hovedsak av løsmasser fra hav- og fjordavsetning (se Figur 5.4). Det er også innslag av et tykkere lag hav- og fjordavsetninger og tynt dekke av humus og torv. 5.4 Klima og vegetasjon Vegetasjonen består i stor grad av spredt edellauvskog, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvendte skrenter og lier. Denne delen av regionen tilhører nordlige bar- og edellauvskogssone. Mellom og rundt dyrket mark er det stort innsalg av lauvtre, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Mye myr er oppdyrket, men fortsatt fins enkelte større nedbørsmyrer (moser) igjen. Skogsområdene domineres av barskog, og er ofte oppstykket av jordbruksmark. Grunnlendte koller og åspartier har mye barblanding eller karrig furuskog, mens raviner og elvedaler helst har frodigere lauv- eller blandingsskoger (NIJOS 2005). Planområdet domineres av jordbruksmark, og er omkranset av blandingsskog. Vi finner også enkelte koller med lauvtrær på de åpne jordene. I randsonen mellom jordene og fylkesvei 6.02 vokser det også noe lauvtrær. 13

19 Figur 5.5 Bildet viser vegetasjonsbildet i og rundt planområdet. Den nye skolen vises i bakgrunnen av bildet, planområdet ligger i forkant av denne. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.5 Arealbruk Denne landskapsregionen er landets mest kultiverte region, og har alltid vært blant de beste jordbruksområdene i Norge. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket, og 54 % er produktiv skog. Korndyrking er den viktigste planteproduksjonen i Vestby. Deler av utredningsområdet er i kommuneplanens arealdel regulert til skole. Det resterende arealet er LNF-områder og byggeområde med viktige friområder. 5.6 Kulturlandskap Landskapet i området er rikt på kulturminner med gravhauger, og gårdene Sundby, Nordby, Østby og Vestby er de viktigste gårdsbrukene rundt tettstedet Vestby, og antas å ha opprinnelse helt tilbake til jernalderen. Ved registrering av verdifulle kulturlandskap i Follo (sendt på høring i 2005), er disse gårdene nevnt som en del av landskap med nasjonale verdier. Sundby gård ligger høyt plassert i terrenget, og er godt synlig med sin flotte hovedbygning fra Garderveien, som grenser til utredningsområdet i sør, har trolig sin opprinnelse tidligere enn Det er sannsynlig at veifaret stammer fra middelalderen, og ledet mot Garder middelaldersted, øst for Vestby kommune. 14

20 5.7 Bebyggelse Det er flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder i regionen. Det finnes flere større urbane kjerneområder, og i deler av regionen holder flere byer/tettsteder på å vokse sammen. I de mest urbane og sentrale strøkene er presset på jordbruksarealene stort. Årlig forsvinner mye av landets beste jordbruksmark pga nedbygging. Områdene rundt Vestby sentrum er preget av stor boligvekst. Dette gjelder spesielt Soleområdet like ved planområdet, hvor flere boligprosjekter allerede er igangsatt, og flere er under planlegging. Bebyggelsen nærmest utredningsområdet er preget av byggefelt med flermannsboliger og rekkehus, samt Sundby gård. Follo folkehøgskole ligger rett nord for planområdet. Skolen har 105 elevplasser og 6 internatbygg. Folkehøgskolen er den gamle Østby gård. 15

21 6 Statusbeskrivelse og verdivurderinger Jord- og skogbruk i Vestby kommune Av Vestbys areal er ca. 30 % jordbruksareal og 54 % produktiv skog. Jord- og skogbruk omfatter dermed % av det totale arealet. Jord, skog og andre naturressurser har vært grunnlag for bosetting langt tilbake i tid i dette området. I de siste tiårene har det foregått en sterk rasjonalisering i landbruket og store endringer i driftsmetoder. Antallet driftsenheter, gårder med aktiv drift, er redusert fra 239 i 1969 til 124 i 2004, og antallet vil antakelig fortsette å synke. Dette medfører at det blir færre bønder som driver større arealer ved at de leier jord av andre grunneiere. Det er korndyrking som er en dominerende planteproduksjonen i Vestby. For Vestby er ca. 90 % av jorda klassifisert som svært godt, godt og middels godt egnet for korndyrking 1. Kun 10 % er klassifisert som lite egnet eller uegnet (Landbruksplan for Vestby. Mars 2006). Vestby har et produktivt skogareal på dekar av et totalt skogareal på dekar skog. Ca dekar er klassifisert som barskog, som løvskog og resten som blandingsskog (Landbruksplan for Vestby. Mars 2006). Deler av utredningsområdet er i kommuneplanens arealdel regulert til skole. Det resterende arealet er LNF områder og byggeområde med viktige friområder (Vestby kommune. Arealdelen av kommuneplanen ) Status og verdivurdering av jord- og skogbruk i utredningsområdet Utredningsområdet utgjør et areal på ca 66 daa, se Figur 6.2. Størstedelen av utredningsområdet består av dyrket mark. Utredningsområdet ligger ikke innenfor kjerneområder for landbruk i Vestby kommune, se Figur

22 Figur 6.1. Kjerneområdet for landbruk i Vestby kommune. Sirkelen indikerer utredningsområdet. Kart: Landbrukskontoret i Follo, juni

23 Bonitet I utredningsområdet er det ca 50 daa med fulldyrket lettbrukt jord. Dette utgjør ca 77 % av utredningsområdet. Skog av høy bonitet utgjør et areal på 2 daa. Dette er 3 % av utredningsområdet. Uproduktiv barskog utgjør 3 daa, noe som er 5 % av utredningsområdet. Tabell 6-1 under viser de ulike bonitetstypene i dekar og hvor mye dette utgjør i prosent av totalarealet. Bonitetsregistreringer innenfor utredningsområdet er vist i Figur 6.2 under. Figur 6.2. Den røde stiplede linjen viser utredningsområdet. Kart: Norsk Institutt for skog og landskap. Tabell 6-1. De ulike bonitetsregistreringene i utredningsområdet i dekar og % andel av totalarealet. Bonitetstype dekar % andel Skog av særs høy og høy bonitet (barskog) 2 3 Uproduktiv skog/ barskog 3 5 Fulldyrket lettbrukt jord Andel dyrkbar jord Det er ikke registrert noe dyrkbar jord innenfor planområdet eller utredningsområdet 2. Verdivurdering av utredningsområdet Berørte skogbruksområder vurderes å være av middels til liten verdi. Skogarealene har høy bonitet, men områdene er små. 2 Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at de vil holde kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord (A eller B), og som har kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking (Norsk institutt for skog og landskap). 18

24 Berørte jordbruksområder vurderes å være av middels til stor verdi. De dyrkede arealene består av fulldyrka og lettbrukt jord. Det er også tatt med betraktning at de er en del av et større sammenhengende område med samme bonitet. Områdene ligger imidlertid ikke innenfor kjerneområdene for landbruk i Vestby kommune. Utredningsområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg vurderes å ha middels verdi for jordog skogbruk. 19

25 7 Konsekvenser av tiltaket alternativet 0-alternativet innebærer at Sole Skog skole bygges med et mindre idrettsanlegg, men innenfor arealdelen av kommuneplan. Alternativet inkluderer bygging av ungdomskole, idrettshall og treningsbane (7er fotball). 7.2 Konsekvenser i anleggsfasen I anleggsfasen må områdene tilpasses behovet for etablering av Sole Skog skole og idrettsanlegg, dvs med bygninger og infrastruktur. I denne perioden vil det bli økt trafikk til området, og det vil antakelig ble en del støy og støv som kan virke forstyrrende på omgivelsene bla. Sundby gård som grenser opp til planområdet. Skogsområdene vil bli hugget og arealene med dyrket mark vil gradvis forsvinne. 7.3 Konsekvenser i driftsfasen Ved en utbygging av området vil arealbeslaget i utredningsområdet bli på totalt ca 66 daa. Dette medfører tap av ca 2 daa skog av særs høy og høy bonitet. I tillegg vil ca 50 daa fulldyrket jord falle bort. Tiltaket vil splitte opp et større sammenhengende jordbruksområde. Omfanget vurderes til stort negativt. Tiltaket vurderes å ha middels til stor negativ konsekvens for jord- og skogbruk. Tiltaket vil være et av mange små inngrep som bidrar til nedbygging av jordbruksareal i Norge. Tabell 7-1. Konsekvensbeskrivelse Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Landbruk og skogbruk Middels verdi Stort negativt omfang Middels til stor negativ konsekvens 20

26 8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak eller oppfølgende undersøkelser. 21

27 9 Referanser 9.1 Skriftlige kilder Landbruksplan for Vestby. Kommunedelplan for landbruket i Vestby. Mars Vestby kommune. Arealdelen av kommuneplanen Vestby næringspark øst, N2. reguleringsplan. Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9.2 Kilder på internett Norges geologiske undersøkelser Vestby kommune Landbrukskontoret i Follo Muntlige kilder Lene Thomas, Landbrukskontoret i Follo, Vestby kommune. 22

28 Vedlegg 1. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang Tabell 9-1. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for fagtema naturresurser, herunder landbruk og skogbruk. (Statens vegvesens 2006).

29 Vedlegg 2. Konsekvensmatrise Figur 9.1. Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006).