Skolevegring Marlen Faannessen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS

Transkript

1 Skolevegring 2017 Marlen Faannessen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS

2 Marlen Faannessen Er utdannet allmennlærer og har lederutdanning for kommunal sektor Har 16 års erfaring fra kommunal sektor, hvorav 12 år som rektor, skole/barnehagesjef og kommunalsjef. Har også erfaring fra flere runder i Utdanningsdirektoratets Veilederkorps, nå som teamkoordinator. I KS-Konsulent: Organisasjonsutvikling, lederutvikling, teamutvikling, endringsledelse, 10-FAKTOR, ledelse i skole og barnehage, learning walks i barnehage og skole.

3 DeRe skal jeg snakke om: Hva er skolevegring? Skolens og kommunens ansvar Hvordan kan det arbeides på ulike nivå: Gruppenivå med generelle Ultak Individnivå med Udlig intervensjon Individnivå med omfarende oppfølging

4 TemaUsk sidenotat Eks: Dette kan jeg gjøre med skolevegring på min skole/i min kommune 5 LyR deg inn på gode ideer

5 Hvor skal vi? -læringsmål- Jeg har: innsikt i hva skolevegring handler om kjennskap Ul skolens/kommunens ansvar når det gjelder skolevegring

6 Hvor er vi? -utgangspunktet- Jeg kan forklare hva skolevegring handler om nei li/ ja

7 Læringsrefleksjon -koble på samme kanal- Hva handler skolevegring om? Del med sideperson ca. 1 minu7er

8 Hva er skolevegring? Skolevegring er ingen diagnose, men kjennetegnes av at barnet føler et sterkt ubehag ved å gå på skolen, for eksempel i form av å føle seg uvel, være kvalm, ha hodepine eller magesmerter. Skolevegring er ikke det samme som skulk grunnet lav mouvasjon. Barnet vil gjerne gå på skolen, men klarer det ikke. Vanskene begynner o[e i det små, med fravær enkeltdager eller Umer, og utvikler seg Ul lengre fravær og økende motvilje mot å gå på skolen. hrps:// disputaser/doktorgrad-om-skolevegring-arucle html

9 Forskning sier Skolevegrere trenger for enda mer forutsigbarhet og lærerstø/e enn andre elever Forutsigbarhet og lærerstøre er spesielt vikug i ustrukturerte ak<viteter og overganger i en skoledag I Ullegg bør skolen ha: Ulstrekkelig kunnskap for å iden<fisere problemer med fravær og skolevegring på et <dlig Udspunkt en mer koordinert <lnærming for å støre elever som er i faresonen hrp://laringsmiljosenteret.uis.no/laeringsmiljoe-og-psykisk-helse/skolevegring/

10 9a-1 Skolens og kommunens ansvar

11 Enkeltelever Del II: Det er skolens plikt Ul å sikre at enkeltelevens rer erer 9a-1 oppfylles ved å gripe inn dersom skolen eller eleven/foreldrene mistenker eller har kunnskap om at en eller flere elevers reagheter ikke er oppfylt.

12 Systemnivå Systema<sk arbeid internkontroll e/er 9a-4 Skolen skal i Ullegg Ul å arbeide individreret også arbeide systemreret. Det individrerede og systemrerede arbeidet skal ses i sammenheng.

13 Krav <l forsvarlig system - kommunens ansvar Skoleeier er erer opplæringsloven annet ledd pålagt å ha et forsvarlig system. Det forsvarlige systemet skal: være egnet Ul å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskri[ er fulgt følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger

14 Eksempel på systemreret arbeid Akershus fylkeskommune/kommuner i Akershus IKO-modellen: IdenUfisering Kartlegging Oppfølging

15 IKO-modellen i korte trekk Modellen er utviklet med utgangspunkt i at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring i et inkluderende miljø, og at det er skolens rolle å UlreRelegge for dere. Modellen er vikug for: Tidlig og rikug idenufisere elever i faresonen Relevant og «ikke-sugmauserende» kartlegging Oppfølging og Ultak som gir resultater i form av mindre bortvalg Gode samarbeidsruuner og relevant informasjonsutveksling

16 IdenUfisering IdenUfisering av IKO-elever i Akershus skjer på grunnlag av følgende fastsare kriterier: Grenseverdier for karakterer og fravær Melding om mistrivsel UrealisUske studie-/yrkesvalg KriUske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning På de videregående skolene blir elever idenufisert både ved trinnoppstart og løpende underveis i skoleåret.

17 Kartlegging ERer idenufiseringen blir eleven nærmere kartlagt med hensyn Ul årsakene Ul at en eller flere av faktorene slår ut. Kartlegging skjer ved hjelp av samtaleguider og kartleggingsverktøy.

18 Oppfølging På bakgrunn av resultatene av kartleggingen skreddersyr skolen en ter og systemausk oppfølging. Innholdet i Ultakene reres mot styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter, økt mouvasjon for videre skolegang, bruk av læringsstrategier og eksamensrerede intensivkurs.

19

20 Hvor er vi nå? Jeg kan forklare hva skolevegring handler om nei li/ ja

21 TemaUsk sidenotat Eks: Dette kan jeg gjøre med skolevegring på min skole/i min kommune 5 LyR deg inn på gode ideer

22 Takk for meg!