Tidlig innsats når det gjelder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig innsats når det gjelder"

Transkript

1 Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring

2 Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har fullt utbytte av videregående opplæring. Et overordnet mål for strategiplanen er høy kompetanseoppnåelse for alle elever i Akershus, noe som betyr at: så mange som mulig består videregående opplæring gjennomsnittskarakteren for elever som består er høy flesteparten av elever uten full kompetanse har tatt alternativ opplæring som kvalifiserer dem til videre samfunns- og arbeidsliv I strategiplanen defineres modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO-modellen) som et nøkkeltiltak. Modellen tar utgangspunkt i NIFU STEPs forskning på området, og den er utviklet i et tett samarbeid mellom Eifred Markussen og prosjektet Redusert bortvalg i en lærende organisasjon ledet av Kjelle videregående skole. Etter at Ny GIV ble initiert av Kunnskapsdepartementet høsten 2010, ble det et sentralt satsingsområde i Ny GIV-prosjektet i Akershus å videreutvikle IKO-modellen til en felles modell for både ungdomsskoler og videregående skoler. Et hovedansvar for dette arbeidet er lagt til de fem kvalitetsforaene i Akershus som er etablert som en struktur for å oppfylle opplæringslovens 13-3c. Formålet med etableringen av Kvalitetsforum i Akershus er å sikre et best mulig 13-årig opplæringsløp for alle ungdommer i Akershusskolen. I dette arbeidet vil ideheftet både være en inspirasjonskilde og en konkretisering av hvordan IKO-modellen kan være til hjelp for å utvikle et av landets beste utdanningsfylker. Lykke til med utviklingsarbeidet. Alf Skaset fylkesdirektør 2

3 Innhold FORORD...2 INNLEDNING...4 IKO-MODELLEN I KORTE TREKK...5 ERFARINGER MED IKO-MODELLEN... 6 VOKAL DATAPROGRAM TIL AVLASTNING AV IKO-ARBEIDET... 6 IKO-MODELLEN I PRAKSIS...7 IDENTIFISERING... 7 MIDTVEISVURDERING OG MELDINGSRUTINER... 8 a) Fraværsoppfølging... 8 b) Karakteroppfølging... 9 c) elevens helhetlige skolesituasjon... 9 KARTLEGGING...10 Unngå stigmatisering...11 Ansvarsfordeling og organisering...11 ÅRSHJUL FOR IKO-ARBEIDET...12 OPPFØLGING

4 Innledning Flere ungdomsskoler og alle videregående skoler i Akershus har tatt i bruk IKO-modellen, og vi har etter hvert fått en del erfaring med hva som skal til for å redusere antallet elever som faller fra videregående opplæring. Skoler som har tatt i bruk modellen melder om at arbeidet gir resultater, og det bør derfor være et mål at alle ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus samarbeider om bruk av modellen. Ved årsskiftet 2010/11 initierte Kunnskapsdepartementet overgangsprosjektet i Ny GIV. Satsingen har synliggjort at vi kan snakke om en tredelt elevgruppe i skolen a) elever som klarer seg bra med ordinær, tilpasset opplæring, b) elever med behov for tett oppfølging i perioder og c) elever med behov for spesialundervisning. Dette er en annen forståelse en den tradisjonelle todelingen, der elever som ikke har hatt utbytte av tilpasset opplæring har fått spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning øker fram til 10. trinn, samtidig som forskning avdekker sviktende kvalitet innen deler av spesialundervisningen. Mye tyder på at skolen i mange tilfeller må bli flinkere til å prøve ut andre tilnærmingsmåter enn spesialundervisning når det viser seg at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av normal oppfølging. IKO-modellen er fundamentert med utgangspunkt i en tredelt elevgruppe, og skal være et verktøy for systematisering av elevoppfølgingen. Tradisjonell tilnærming IKO-modellens grunnlag - tredelt elevgruppe Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) Figur 1. Manglende tilfredsstillende utbytte av opplæringen løses med spesialundervisning. Tilbakeføringen til normal oppfølging (som burde være målet for mange av elevene) skjer for sjelden. Figur 2. Med unntak av der det åpenbart er behov for spesialundervisning, skal tett, periodeavgrenset oppfølging prøves. Målet er å sette eleven i stand til igjen å kunne motta normal opplæring. Der ulike, periodeavgrensete tiltak ikke gir effekt, er spesialundervisning neste skritt. 4

5 IKO-modellen i korte trekk IKO-modellen er utviklet som en hjelp til arbeidet med tidlig innsats. I og med at identifisering på bakgrunn av svake karakterer i fag er sentralt i modellen, egner den seg best for elever fra og med åttende trinn. En skal være forsiktig med å sette en merkelapp på grupper av elever, men for å gi en kort forklaring på hva modellen er, kan en si at en «IKOelev» er en elev som er identifisert på bakgrunn av noen fastsatte kriterier. Eleven er videre kartlagt og det er definert et behov for tett oppfølging (jf. fig.2). Hovedtrekkene i modellen kan beskrives med følgende oversikt: IDENTIFISERING av elever med mangelfullt utbytte av normal oppfølging på bakgrunn av: Grenseverdier for karakternivå og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studie-/yrkesvalg Kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. KARTLEGGING av årsaken til elevens utfordringer, og definering av behov for videre oppfølging. Det er laget en egen mal for kartleggingsintervju (ligger i Vokal og på bloggen). Denne malen bør også brukes i forbindelse med oppstartsintervju (ved nytt skoleår) for alle elever, særlig i videregående skole. Ved kartlegging av elever i ungdomsskolen er det naturlig at foresatte trekkes inn, og at det innhentes samtykke om at informasjon kan utveksles med mottakende skole. Etter endt kartlegging skal det foreligge en plan for hva slags oppfølging eleven skal ha. Planen bør inneholde ansvarsfordeling og tidsfrister. OPPFØLGING. Målrettete tiltak for å gi elevene et best mulig utbytte av skolegangen. Oppfølgingens innhold vil variere ut fra elevens utfordringer og sluttmål: Sluttmål fullført og bestått videregående opplæring. Tiltakene iverksettes for at eleven på sikt skal kunne ha fullt utbytte av normal oppfølging. Tiltakene rettes mot elevens utfordringer som kan være høyt fravær, urealistiske yrkesplaner, mistrivsel eller kritiske grunnleggende ferdigheter. Grunnkompetanse. Elever som ikke vil kunne fullføre og bestå fulle løp etter LK06 vil måtte få oppfølging i form av spesialundervisning. Elevens individuelle opplæringsplan bør innrettes slik at en størst mulig grad av samfunnsdeltakelse blir konsekvensen av elevens opplæring. 5

6 Erfaringer med IKO-modellen IKO-modellen er prøvd ut i ulike varianter, med ulik vektlegging. Selv om man har valgt ulike løsninger, er det noen suksesskriterier som ser ut til å være felles: Systematikk i IKO-arbeidet Forankring i ledelse og hos skoleeier Tett oppfølging av elevenes fravær og karakterer, med klar ansvarsfordeling Kreativitet, kunnskap og vilje til å finne egnede tiltak raskt Bruke ulike modeller for utdanningsvalg for å gi elevene et best mulig grunnlag for videre utdanning Kortkurs/intensivopplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter etter Ny GIV-metodikken Vokal dataprogram til avlastning av IKO-arbeidet Skoler med mange elever vil i perioder ha et betydelig antall elever som slår ut på ett eller flere av kriteriene for identifisering (se side 6.). Selv om ikke alle disse elevene vil få en tettere oppfølging som et resultat av kartleggingen, vil det likevel være en betydelig andel elever som skolen må holde oversikt over. For å lette dette arbeidet, har Akershus fylkeskommune sett behovet for å utvikle et datasystem som kan understøtte IKO-arbeidet. I samarbeid med Conexus har fylkeskommunen utviklet en egen IKO-modul i Vokal som er et internettbasert program for tett oppfølging av enkeltelever. I Vokal er det mulig å samle alle kartleggingsprøver den enkelte elev har utført. I tillegg inneholder IKO-modulen følgende funksjoner: Automatisk identifisering av IKO-elever med ett eller flere av kriteriene ved oppstart til et nytt skoleår. Egen vurderingsmodul av grunnleggende ferdigheter som kan brukes fra 8. trinn til og med Vg2. Elever som scorer under kritisk nivå på ett av målene, anslagsvis fra 9. trinn, er identifisert. Ungdomsskolene kan legge inn ulike vurderinger og kartlegginger som følger eleven ved overgangen til videregående skole. Egne kontaktlærer- og skolelederrapporter som viser oversikten over karakterutvikling, antall svake karakterer og IV, elever med høyt fravær, antall elever med behov for tett oppfølging osv. Mal for kartleggingsintervjuer med elever i både ungdomsskolen og videregående skole. IKO-modulen er i stadig endring, så det er ikke hensiktsmessig med en mer detaljert beskrivelse av programmets innhold. Det viktigste er at Akershus fylkeskommune ser for seg å videreutvikle en god dataløsning for systematisering av IKO-arbeidet uavhengig av hvilke framtidige dataleverandører som velges. 6

7 IKO-modellen i praksis Identifisering Skolene bør foreta en grundig gjennomgang av elevmassen på et tidspunkt som kan medføre en tidlig identifisering, og dermed tidlig innsats. En slik gjennomgang bør skje ved oppstart på nytt trinn. Mange ungdomsskoler velger å ta denne gjennomgangen (identifiseringen) allerede etter skoleslutt 8. trinn. På denne måten kan man fortsette med kartlegging høsten 9. trinn før definert oppfølging eventuelt iverksettes. I videregående skole er det naturlig å foreta gjennomgangen ved oppstart på Vg1 (på bakgrunn av karakter- og fraværsdata ved innsøkingen). Der skolene har utdanningsprogram med utfordringer når det gjelder stryk/iv eller sluttere, bør det foretas en tilsvarende gjennomgang ved oppstart Vg2 og ev. Vg3 (særlig påbygg). Selv om det etableres rutiner for en årlig gjennomgang av elevmassen, har erfaringen vist at en del elever får utfordringer underveis i skoleåret. Skolene bør derfor etablere et system som sikrer at disse problemene avdekkes så raskt som mulig. I tabellen under er det satt opp kriterier for det todelte identifiseringsarbeidet. Identifisering ved trinnoppstart Elever med minst ett av kriteriene skal kartlegges for å avdekke årsaker, og for å ev. definere innhold i en videre tett oppfølging: Ungdomsskolen Karaktersnitt 2,5 Karaktersnitt 2,51-3,5 og fravær >10 % Karaktersnitt 3,51-4 og fravær >15 % Karakter 1/IV i enkeltfag Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet Videregående skole Tatt inn på 1. valg og karaktersnitt 2,5 Tatt inn på 2. valg og karaktersnitt 3 Fravær > 6 % Karakter 1/IV i enkeltfag Melding om behov for spesialundervisning Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet System for identifisering gjennom skoleåret I videregående skole bør det etableres følgende strukturer for å sikre en rask identifisering: Midtveisvurdering (1. nov, 15. jan, 1.apr) fag/fravær Meldingsrutiner for elever som: Har urealistiske studie-/yrkesvalg Mistrives Mønster i fravær høyt fravær Under kritisk nivå i en eller flere grunnleggende ferdigheter Ungdomsskolene bør vurdere identifisering gjennom skoleåret, særlig i 10. trinn. 7

8 Midtveisvurdering og meldingsrutiner IKO-modellen er i stor grad basert på at manglende mestring og mistrivsel ofte resulterer i lave karakterer og høyt fravær. Dette blir derfor to områder vi bør ha under jevnlig oppsikt for å sikre en tidlig identifisering. I den videregående skolen kan det være for sent å vente til 1. halvårsvurdering med å avdekke elever som mangler grunnlag, ligger an til stryk eller har høyt fravær. En viktig del av IKO-arbeidet er derfor å sette identifiseringsarbeidet i et fast system med en tredelt tilnærming; a) fraværsoppfølging, b) karakteroppfølging og c) elevens helhetlige skolesituasjon. a) Fraværsoppfølging Fravær kan være en indikator på mistrivsel, og i hvilken grad eleven varsler sitt fravær kan ha med elevens orden å gjøre. I tillegg kan høyt fravær i videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær (se eksempel i boks). Man bør også forvente at elevene varsler i forkant av sitt fravær, en forventning elevene senere vil møte i arbeidslivet. Det er vanskelig å sette en absolutt grense for hvor mye fravær som skal til før vi sier at en elev er identifisert og at det dermed kreves videre kartlegging. Som en rettesnor er det satt at 3-6 dager eller 9-15 timer på et halvår er i grenseland (markeres gult i Vokal) mens over 7 dager eller 15 timer er mye (markeres rødt i Vokal). Dette må selvfølgelig ses i sammenheng med årsaken til fraværet seks sammenhengende dager grunnet influensa trenger ikke videre kartlegging, mens 3 enkeltdager med ulike forklaringer bør medføre kartlegging. Det bør stilles Eksempel på rutiner for fraværsoppfølging Uvarslet fravær Skolen ringer eleven for å høre om det har skjedd noe, eventuelt signalisere at skolen forventer varsling neste gang. Ved gjentakende uvarslet fravær kontaktes hjemmet og det foretas kartleggingssamtale. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mønster i fravær Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mye fravær Når fravær overstiger 3-6 dager (dersom ikke sykdom) eller 9-15 enkelttimer, foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. 8

9 strengere krav til Vg2 elever enn Vg1 elever, og i utviklingen av en IKO-modul for Vg2 i Vokal vurderes det å innføre mer restriktive grenseverdier. b) Karakteroppfølging System for karakteroppfølging går ut på at lærere skal sette midtveiskarakterer ca. 1. november og 1. april. Karakterene settes ut ifra hvor langt eleven har kommet i faget sett i forhold til naturlig progresjon (etter samme prinsipp som halvårsvurdering med karakter). På denne måten vil skolen få en tidlig oversikt over karakterutviklingen, og elever som ligger an til lave karakterer eller mangler vurderingsgrunnlag. Midtveiskarakterer kan føres direkte inn i Vokal. System med midtveisvurdering gjør at skolene kan foreta en grundig gjennomgang av elevmassen tre ganger i løpet av skoleåret. Det er laget en egen rapportfunksjon i Vokal der skoleledere og kontaktlærere enkelt kan ta ut en oversikt over både karakterresultater og fravær på den enkelte klasse/elev. Det anbefales at resultatene av midtveisvurderingen brukes som grunnlag for diskusjoner på systemnivå med sikte på endret tilrettelegging for identifiserte elever. Oversikt over karakterstatus bør medføre at: - Den enkelte klasses lærere diskuterer hva som skal til for at elever med stryk eller manglende grunnlag kan forbedre resultatene - Identifiserte elever blir kartlagt, og det defineres konkrete tiltak som følges opp og evalueres i etterkant c) elevens helhetlige skolesituasjon. Enkelte elever kan ha tilfredsstillende karakterer og lite fravær, men likevel mistrives på skolen (slår ikke ut på andre kriterier). For å kunne gjøre noe med problemet, og dermed gi eleven et bedre grunnlag for å mestre skolen, må vi ha et system for å avdekke elevenes eventuelle mistrivsel. Det skal foretas minimum to elevsamtaler i løpet av skoleåret, og kontaktlærer skal ha en samtale med eleven der mestring i de enkelte fagene er en del av tema. Den enkelte skole bør utarbeide en mal for hva elevsamtalene skal inneholde slik at man avdekker manglende trivsel på skolen. Det er også andre måter å fange opp elevenes mistrivsel. Hovedpoenget er at den enkelte skole må ha et system for dette, slik at alle vet hvordan det skal varsles og hvem som følger opp på hvilken måte. - Skolens ledelse vurderer behov for omfordeling av ressurser 9

10 Kartlegging Målet med kartleggingen er å avdekke behov for tett oppfølging (jf. fig.2). Videre er det viktig å finne årsaken til elevens utfordringer; er årsaken knyttet til faglig mestring, må elevens læreforutsetninger (og grunnleggende ferdigheter) kartlegges videre. Skyldes identifiseringen fravær eller et annet kriterium, må årsaken til dette kartlegges. I det følgende beskrives kartleggingsarbeidet med vekt på kartlegging ved overganger. Kartlegging etter identifisering underveis i skoleåret blir ofte mye mer målrettet mot kriteriet eleven er identifisert på bakgrunn av og her må en finne egnet metodikk i det enkelte tilfelle. Når identifiseringen skjer ved overgang til nytt trinn, bør kontaktlærer eller rådgiver (mange ungdomsskoler bruker rådgiver til dette) gjennomføre en kartleggingssamtale etter et intervjuskjema. Her kan man bruke malen som er utviklet i Akershus. I starten av IKO-arbeidet (overgang fra 8. til 9. trinn) er det viktig at kartleggingen avdekkes hvilken elevgruppe eleven tilhører: A) Elever som skolen mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse, men som i en periode trenger tett/ intensiv oppfølging. B) Elever som skolen mener bør/må gå mot grunnkompetanse. Det skal være et prinsipp at man prøver ulike tiltak med tett/intensiv oppfølging for elever i målgruppe A (jf. fig 2). Når det gjelder elever man er rimelig sikker på bør sikte mot grunnkompetanse, bør en starte planleggingen av dette løpet så tidlig som mulig. Det er viktig at foresatte involveres, og at både mulig sluttkompetanse etter videregående skole og mulige utdanningsløp i videregående skole blir erkjent av både elev og foresatt. Her kan følgende dokumenter være til hjelp, begge tilgjengelige på bloggen: Rapporten En ressurs for arbeidslivet arbeidslivets behov for ungdom med kompetanse på lavere nivå Håndbok for lærekandidatordningen i Akershus 10

11 En må forutsette at elever som søkes inn på ordinære Vg1-kurs uten melding om behov for spesialundervisning befinner seg i målgruppe A. Det samme gjelder nok også mange elever med meldt behov for spesialundervisning. I begge tilfeller er uansett prinsippene i fig. 2 viktige å fastholde. Elever som identifiseres ved overgang til nytt trinn har som nevnt behov for en mer omfattende kartlegging enn elever som identifiseres underveis i skoleåret. Det er særlig viktig å få kartlagt: Har eleven realistiske planer for videre utdanning? Hvor mye vet eleven om utdanningsretningen? Har eleven kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for? Har eleven et godt nok faglig nivå for å kunne velge denne utdanningen? Hvordan trives eleven med skole og skolearbeid? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens mestringsnivå innen grunnleggende ferdigheter? Kartleggingen skal munne ut i en vurdering av behovet for konkrete tiltak (individuelle planer for å øke prestasjonene i enkeltfag, spesiell yrkes- eller studieveiledning, intensivkurs i grunnleggende ferdigheter, spesialundervisning osv.). Unngå stigmatisering Når vi arbeider målrettet med å identifisere en gruppe elever på bakgrunn av noen faste kriterier, er det fort gjort at vi lager en ny gruppe elever; «IKO-elevene». Identifiserte elever som gjennom kartlegging har vist at de trenger konkrete tiltak for å lykkes i skolen, er like forskjellige seg imellom som hele elevgruppa sett under ett. I stedet for å snakke om IKO-elevene, bør vi fokusere på at vi har noen elever som trenger intensiv oppfølging av grunnleggende ferdigheter andre elever som har mye fravær og derfor har ekstra oppfølging når det gjelder dette eller elever som har urealistiske mål om videre utdanning og yrkesvalg og derfor får oppfølging av dette osv. Et annet moment som er særlig viktig å ha med seg, er at IKO-arbeidet ikke må bli en teknisk øvelse der utslag på et kriterium automatisk utløser et tiltak. Man må alltid vurdere helheten rundt elevens situasjon før eventuelle tiltak iverksettes. Noen elever kan ha svært dårlige karakterer, men i kartleggingsintervjuet kommer det fram at de arbeider mye med skolearbeidet hjemme, de møter alltid på skolen og deltar på organiserte aktiviteter på fritiden. Dette er områder som Markussen (Bortvalg og kompetanse) har funnet virker positivt inn på om elevene klarer seg i videregående opplæring. Malen for kartleggingssamtaler inneholder spørsmål som til sammen skal avdekke elevens helhetlige situasjon, og det anbefales at denne brukes. Ansvarsfordeling og organisering I tillegg til at vi sikrer en rask identifisering, må det være klart på den enkelte skole hvem som har ansvaret for å ha oversikt over elever som er identifiserte etter IKO-modellen. Som regel vil det enten være rådgiver eller kontaktlærer, men det kan også være en løsning å legge dette ansvaret til en egen oppfølgingsgruppe ved skolen. Det er uansett valgt løsning viktig at ledelsen både engasjerer seg i, og får informasjon om, utviklingen for alle elever som er identifisert. Dersom ledelsen ikke har god innsikt i skolens IKO-arbeid, vil arbeidet fort bli tilfeldig og resultatet dårligere. En annen negativ konsekvens vil være at man mister muligheten til organisasjonslæring med utgangspunkt i det man erfarer av IKOarbeidet (som representerer noe av det mest utfordrende arbeidet i skolen, og dermed et felt som definitivt krever systematisk organisasjonslæring). 11

12 Årshjul for IKO-arbeidet Det er mange måter å sikre en tydelig ansvarsfordeling og systematikk i IKO-arbeidet. I tabellen under er det tatt inn et eksempel fra en videregående skole for å vise hvordan et årshjul kan se ut. Rutiner og oppgaver Tid Ansvarlig Analysere data i Vokal (ev. søknadspapirer) og sette opp en liste over elever som skal prioriteres ved intervju. Heterogene elevgrupper settes sammen på bakgrunn av karakterer, fravær, melding om behov for spesialundervisning og informasjon fra grunnskolene. Informasjon gis til kontaktlærer og faglærere om hvilke elever som er kommer inn under kriteriene i IKO- modellen. Vokal brukes i dialogen med lærerne. Sende ut informasjon om elevintervju til elever/foresatte Intervjuene skal være gjennomført med elever som er identifisert ved skolestart (egen kolonne i Vokal). Intervjuene skal være gjennomført med alle elever. Fellesfaglærere skal ha innhentet informasjon om tilretteleggingsbehov i faget for de elevene som er identifisert etter kriteriene og de elever som er blitt meldt av kontaktlærer i tillegg. Klasselærermøte gjennomføres Foreldremøte gjennomføres Tiltak er ferdig utarbeidet og innstilling om iverksetting av tiltak legges fram for ledelsen Midterminvurdering for alle elever Etterarbeid og refleksjon resultater på midtveis-vurdering. Behov for tiltak på individ eller gruppenivå. Områder til forbedring/behov for kompetanseheving? Før skolestart Før skolestart Planleggingsdag før skolestart Første uke etter skolestart Senest tre uker etter oppstart Senest fire uker etter oppstart Innen fire uker etter oppstart Innen fem uker etter oppstart Følger skoleruta eller avtales ved behov Innen høstferien November/april November/april Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Kontaktlærer Kontaktlærer Faglærere Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer/ faglærer Lærere Ledelsen/ alle lærere For elever som underveis i utdanningsforløpet ser ut til å trenge ekstra oppfølging, legger medarbeider fram innstilling for ledelsen. 12

13 Oppfølging Det er verken mulig eller ønskelig å lage en oversikt over alle tiltak som kan iverksettes for elever med behov for tett/intensiv oppfølging i perioder. Den enkelte skole må ut fra sitt pedagogiske ståsted definere hvordan den enkelte elevs utfordringer løses på en best mulig måte. Fylkesdirektøren i Akershus har utarbeidet et veiledningshefte som gir føringer for hvordan klasseromsundervisningen i Akershus bør se ut (Ny GIV-metodikken). Kjernen i tenkningen handler om å endre skoletapere til skolemestrere. Dersom mange nok lærere tar til seg denne didaktiske og pedagogiske forståelsen, vil vi i framtiden få færre elever som identifiseres etter IKO-modellen. En brosjyre er et statisk medium. Vi har derfor valgt en todelt tilnærming for å synliggjøre ulike måter å gjennomføre tett/intensiv oppfølging på. I det følgende har vi satt opp en enkel tabell med noen føringer for hovedtilnærming relatert til kriteriene for identifisering. Når det gjelder konkrete eksempler på vellykkete tiltak, vil disse bli lagt ut på bloggen. Eksemplene vil oppdateres etter hvert som den enkelte skole og kommune kommer med gode innspill som kan deles med andre. HOVEDFAKTORER Fravær (ulike kategorier) Tilnærming: Tydelige forventninger til eleven. Klare rammer og konsekvenser samtidig som eleven skal ha støtte. Rask involvering av foresatte. Tiltak: Se gode eksempler fra skolene/kommunene på bloggen. 1 eller IV Tilnærming: Avklare elevens mål med faget og behov for endret tilrettelegging (må eleven engasjere seg mer eller trenger eleven mer hjelp?). Se fagets relevans i lys av elevens yrkesplaner. Kartlegge grunnleggende ferdigheter. Tiltak: Intensivopplæring eller gode eksempler fra skolene/kommunene. Se bloggen. Grunnleggende ferdigheter Tilnærming: Bruke relevant kartleggingsmetodikk for å finne ut hva eleven kan og hva eleven må lære for å få utbytte i fagene. Tiltak: Intensivopplæring. Ny GIV-metodikken særlig egnet. Se bloggen. Urealistiske yrkesplaner Tilnærming: Realitetsorientering. Tiltak: Karriereveiledning innrettet mot Y-faktoren (hvilke talenter kan eleven bygge videre på for å realisere sine drømmer og ambisjoner?). Hospitering i bedrift, ev. skole på høyere trinn. Se bloggen. Mistrivsel Tilnærming: Dialog for å avklare hvor utfordringene ligger er de relasjonelle, psykiske årsaker, mobbing osv. Tiltak: Jevnlig dialog med eleven eller kople til eksterne parter (f.eks. NAV og PPT) 13

14 14

15 15

16 Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Ny GIV-blogg: 16

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente

Detaljer

Utkast november 2011. Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis

Utkast november 2011. Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis IKO-modellen i praksis Utkast november 2011 IKO-modellen som tiltak på ungdomstrinnet for å forebygge frafall i videregående opplæring Idéhefte for ungdomsskole Forord IKO-modellen er et av de viktigste

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Høy kompetanseoppnåelse

Høy kompetanseoppnåelse Høy kompetanseoppnåelse IKO-modellen i praksis Idéhefte for videregående skole Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har

Detaljer

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune IKO-modellen Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidslinje 2003-2006 2006-2010 2011-2013 2013-2019 Vurdering for læring 2011- Satsing mot frafall Nasjonal satsing Mål: forhindre

Detaljer

Handlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland

Handlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland Handlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland Utarbeidet for skoleåret 2017/2018 IKO-MODELLEN I KORTE TREKK IKO-modellen er en metode som sikrer tidlig innsats rettet mot elever som strever

Detaljer

Overføring av elevinformasjon med VOKAL

Overføring av elevinformasjon med VOKAL Ingrid Evju, 5. september 2013 Overføring av elevinformasjon med VOKAL Et tiltak i Overgangsprosjektet i Ny GIV IKO-modellen IKO = Identifisering, kartlegging og oppfølging Utviklet av Akershus fylkeskommune

Detaljer

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen

IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i Den gode akershusskolen KS kvalitetsnettverk, 16.04.15 Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring, Avd. viderg. oppl Fra

Detaljer

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Modell 5 (tiltak 39) Tett på Vg2 yrkesfagelever Formålet er å gi elever på yrkesfaglige

Detaljer

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...

Detaljer

Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus

Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus KS-samling, 21. april 2014: Hans-Olav Gammelsrud, seniorrådgiver i Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i

Detaljer

Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2017/2018.

Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2017/2018. Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2017/2018 Str Identifisering Kartlegging Oppfølging Strømmen videregående

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Ny Gjennomføring i Videregående skole Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Målgruppe Redefinert elevgruppe for Ny GIV i vgo: - elever som har hatt intensivopplæring

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011

NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 Offentlig versjon Saksnr: 201005976-21 Saksbehandler: KJWE Delarkiv: SARK-223 NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 1 INNLEDNING Om Ny GIV Gjennom partnerskapet Ny GIV har regjeringen

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Overgang Oppfølging Gjennomføringsbarometer

Overgang Oppfølging Gjennomføringsbarometer Litt status pr 28. okt 2013 Ny GIV-prosjekter Overgang Oppfølging Gjennomføringsbarometer Ny GIV Et treårig prosjekt for å redusere frafall i videregående skole Hva er Ny GIV? 3-årig nasjonalt prosjekt

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Virkelighetens utfordringer

Virkelighetens utfordringer Virkelighetens utfordringer Fungerende rektor Lasse Eide, Godalen vgs 27.11.13 Ca 850 elever Ca 150 ansatte 5 yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Restaurant-

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke Prosjekt til fordypning Fylkesdirektøren sier Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune har vedtatt

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Redusert bortvalg. Idéhefte for videregående skole. fra ord til handling

Redusert bortvalg. Idéhefte for videregående skole. fra ord til handling Redusert bortvalg fra ord til handling Hvordan få ungdom til å fullføre videregående opplæring med høyest mulig kompetanse? Idéhefte for videregående skole Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013 Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole Røros 2. okt 2013 1180 elever på dagtid Ca 100 elever med alternative løp 200 elever på voksenopplæring Opplæring av ungdom på

Detaljer

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Frafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014

Frafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014 Frafall i videregående opplæring Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014 1 FORORD Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi

Detaljer

09.01.2012 2011/19749-18. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012

09.01.2012 2011/19749-18. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 09.01.2012 2011/19749-18 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012 Ny GIV overgangsprosjektet - statusrapport Innstilling Hovedutvalget for

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hellerud vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Hedmark fylkeskommune Trysil videregående skole Tidsrom: Desember 2014-februar 2015 Arkivkode 2014/8301

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Øraker Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og utforske

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge (oppdatert 21.05.13) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Marienlyst skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Marienlyst skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Marienlyst skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Plan for overgang grunnskole - videregående skole

Plan for overgang grunnskole - videregående skole Plan for overgang grunnskole - Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og videreutvikle godt samarbeid mellom grunnskole og Del 1: Rutiner i ungdomskolen før skolestart

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordberg Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Spesiell undervisning for alle

Spesiell undervisning for alle videregående skole Bjertnes Spesiell undervisning for alle Rapport over arbeidet med Ny GIV og IKO ved Bjertnes videregående skole 2012/13 Marie Westreng Pettersen 1 Innhold 1. Innledning... 4 2. Ny GIV/

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole 2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com Prosjektet En bedre skole for elevene våre 2009-2012 s. 1 Foto: Crestock.com Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer