Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund"

Bernt Viken
6 år siden
Visninger:

1 Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund

2 Skolevegring Når barn vil, men ikke klarer å gå på skolen. Kjennetegnes av sterkt ubehag eller motvilje og kroppslige plager som vondt i hodet eller magen. Kan ofte være knyttet til angst. Kilde: Trude Havik, forsker ved Universitetet i Stavanger 2

3 3 Årsaker Individuelle forhold som angst, perfeksjonisme og sårbarhet for uforutsigbarhet Ting som skjer på skolen, som mobbing, manglende støtte fra lærere og ustrukturerte aktiviteter i skoledagen.

4 Tidligere forskning viser at skolevegring kan oppstå like ofte hos skoleflinke barn som hos barn som ikke er flinke på skolen. En i hver klasse 4

5 I morgen skal jeg på skolen Det er forskjell på skulkere og vegrere. 5

Angst Fysiologiske reaksjoner som kombineres på en måte som gjør at vi oppfatter noe som farlig og/eller bekymringsfullt Reaksjoner kan synes

6 Angst Fysiologiske reaksjoner som kombineres på en måte som gjør at vi oppfatter noe som farlig og/eller bekymringsfullt Reaksjoner kan synes overdrevne, men nødvendige for å takle stressituasjoner Reell for de som opplever det Vis forståelse og hjelp dem til få nye positive erfaringer 6

7 Hos eleven Risikofaktorer Sårbarhet for stress Sjenerthet og innadvendthet Psykiske vansker Bekymringer for andre ting enn skole Lav sosial kompetanse

7 7 Hos eleven Risikofaktorer Sårbarhet for stress Sjenerthet og innadvendthet Psykiske vansker Bekymringer for andre ting enn skole Lav sosial kompetanse Få/ingen venner Beskyttelsesfaktorer God sosial kompetanse Prososiale ferdigheter Minst en god venn Gode mestringsstrategier Positivt selvbilde Skolefaglig mestring

8 Hos familien Risikofaktorer Samspillsvansker i familien Psykiske lidelser hos foresatte Manglende grensesetting Lite sosialt nettverk Enslige foreldre Foresatte med egne negative

8 8 Hos familien Risikofaktorer Samspillsvansker i familien Psykiske lidelser hos foresatte Manglende grensesetting Lite sosialt nettverk Enslige foreldre Foresatte med egne negative erfaringer Beskyttelsesfaktorer God psykisk helse hos foresatte Tydelig grensesetting Aktiv involvering i barnets skolehverdag Støttende sosialt nettverk Godt samarbeid mellom hjem og skole

9 9

0 Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer Ved skolen Mangelfulle rutiner for registrering og håndtering av fravær Høyt lærerfravær Dårlig klasse- og læringsmiljø Liten kompetanse på psykiske vansker Lite

10 0 Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer Ved skolen Mangelfulle rutiner for registrering og håndtering av fravær Høyt lærerfravær Dårlig klasse- og læringsmiljø Liten kompetanse på psykiske vansker Lite tilpasset opplæring Liten forutsigbarhet i undervisningen Godt registreringssystem og oppfølging av fravær Tydelig klasseledelse Tilpasset opplæring Trygg relasjon mellom lærer og elev og elevene imellom Interne støttesystemer Tidlig involvering av andre aktører Handlingskompetanse på intervensjon ved skolevegring

NIFO- Spørreundersøkelsen Psykisk helse i skolen Savner å jobbe systematisk Bedre støttefunksjoner, som tilgjengelig skolehelsetjeneste, tverrfaglige team, tilrettelagt samarbeidstid for lærerne,

11 NIFO- Spørreundersøkelsen Psykisk helse i skolen Savner å jobbe systematisk Bedre støttefunksjoner, som tilgjengelig skolehelsetjeneste, tverrfaglige team, tilrettelagt samarbeidstid for lærerne, samt kurs og opplæring Føler de mangler kompetanse ( ressurser og tid) Det er lærerens holdning som avgjør tilrettelegging Ildsjeler- derfor tilfeldig hva som møter elevene. Bedre tilrettelegging fra skoleledelse og skoleeiere side 11

12 Den onde sirkelen Vanskeligere og vanskeligere Sosialt isolert Mister tilhørighet Økt angst og depresjonsfølelse Hengende etter med skolearbeidet Får ikke avkreftet negative tanker om det å være på skolen 12

13 Tiltak Kartlegging av situasjonen til eleven. Kartlegging av læringsutbytte, faglig fungering, vurdere resultater av ulike kartleggingsprøver Samtale med eleven Samtale med foreldre Kontakt med samarbeidspartnere 13

14 Skoledeltakelsen øker når eleven føler seg anerkjent og støttet faglig og sosialt 14

15 Relasjon Ny studie: 2 hovedfunn: Når lærer elev-relasjonen er god, er det lavere risiko for at eleven dropper ut av skolen. Når elever forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder de også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer. 15

16 Et tredje funn: visse elever har mest å tjene på en sterkere lærer elev-relasjon. En positiv relasjon til minst én voksenperson kan være av avgjørende betydning for barn og unge som har det vanskelig 16

17 Respekt Respekt betegner en positiv følelse av aktelse eller ærbødighet for en person og konkrete handlinger og oppførsel representativt for den anseelsen. 17

18 IKO Inkludering Kartlegging Oppfølging Identifisering av elever med mangelfullt utbytte Grenseverdier for karakternivå og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studie/yrkesvalg Kritisk grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Kartlegging av årsaken til elevens utfordring Intervjumal Snakke med foreldre og innhente samtykke til å innhente informasjon Målrettet tiltak for å gi eleven et best mulig utbytte av skolegangen 18

19 Ny start- nye muligheter Møt eleven i slutten av 10- klasse Kontaktlærer, miljøarbeider/rådgiver el. Ha omvisning på skolen, klasserommet, toalett, rådgiver, lærerens kontor, helsesøster Bygg relasjon og avtal nytt møte før skolestart Før skolestart Kontaktlærer viser klasserommet og hvor og hvem eleven skal møte 1 skoledag. Ha plan for 1 uken klar forutsigbarhet viktig Trygg eleven på utfordringer i klasserommet ( snakke høyt, fremføringer, utveier ved behov osv.) 19

20 Første skoledag: Møt eleven som avtalt Ha en kort samtale før eleven går hjem. Vis at du bryr deg og spør hvordan første dag har vært. Gå gjennom hva som skal skje neste dag. Trygg eleven. Forutsigbarhet skaper trygghet 20

21 PPT sin rolle Sakkyndig vurdering - Veien tilbake til skolen Kommer fort i gang Sikre rettigheter Samarbeidspartner sammen med skole, hjem, eleven selv, Bup, fastlege os. -Psykologisk samtale etter hvert. - 21

22 Oppsummert Samarbeid med foreldre, lege, bup ol. Viktig å finne ut årsaken til vegringen og sammen jobbe for å overkomme den. Alle lærerne eleven har må ha informasjon og kunnskap om eleven for å bygge en god relasjon som skaper trygghet for eleven. Men viktig at eleven også må ha mål. Kortsiktige og realistiske mål som må justeres fortløpende. 22

23 Tema knyttet til skolevegring og psykisk helse: Angst Depresjon Spiseforstyrrelser Overgrep/vold Selvmordstanker Selvskading Atferdsforstyrrelser ADHD Spillavhengighet Autisme Asperger Rus 23

24 4 I opplæringslovens kapittel 9a, Elevens skolemiljø, slås det fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring

25 Kilder forskning.no/2016/11/vi-ma-bry-oss-mer-om-skolevegrerne rolle ved skolevegring rolle ved skolevegring 20skole%20dokumenter/Skolevegring.pdf Skolevegring, en praktisk og faglig veileder, Utdanningsetaten Oslo kommune pedagogisk- psykologiske råd på internett Skoleprogrammet VIP Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom. l=http%3a%2f%2fwww.utdanningsetaten.oslo.kommune.no%2fgetfile.php%2futdanningsetaten %2520(UDE)%2FInternett%2520(UDE)%2FPPT%2Fveileder%2520PDF.pdf&ei=8UM_UsT2L8Tl4 gsn9yh4cg&usg (Scandinavian Psychologist Vibeke Krane, Bengt Eirik Karlsson, Ottar Ness and Hesook Suzie Kim Published: 2. jul Last updated: 9. feb ): 25

Like dokumenter

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet