Vedlegg 1: Tiltakskatalog. Høringsutgave mars 2015

Transkript

1 Vedlegg 1: Tiltakskatalog Høringsutgave mars

2 Tiltakene er i tiltakskatalogen organisert etter beliggenheten langs eller i nærheten av 5 langsgående ruter og 6 tverrgående ruter, samt et antall tiltak som er forgreininger fra disse. Disse rutene er vist på kartskissene nedenfor. Ruter som tiltakene organiseres etter på og rundt campus Tiltakene har blitt nummerert etter hva slags rute de tilhører, (eks. L2 for langsgående rute) og med et løpenummer, stigende fra syd til nord, (eks. L2-2) for de langsgående rutene, og for vest mot øst for de tverrgående rutene (eks. T2-2) 2

3 Rutene som tiltakene organiseres etter i det nordre planområdet I tillegg har det blitt lagt inn noen tiltak som ikke passer naturlig inn i de definerte rutene, men som like fullt er viktige interne forbindelser på campus. Disse har blitt gitt nummereringen F (for forgreining), eller I (for intern), eller S (for skiløype) og løpenummer (eks. F-2). De interne forbindelsene ligger i stor grad i områder som ennå ikke er bebygde og vil være naturlige linjer som fremtidig bebyggelse kan struktureres etter. Dette gjør også at de naturlig vil utvikles i tråd med utbygging, og kan endre form/utseende med årene. 3

4 Tiltak L1-1 Rundkjøring Erling Kjeldsens veg ved Skibrua Gående og syklende, skiløpere Frigjøre Skibrua til bruk for gående, syklende og skiløpere Tiltaksbeskrivelse Etablering av firearmet rundkjøring mellom Dramsvegen og Erling Kjeldsens veg slik at bussene ikke har behov for å bruke Skibrua. Nye holdeplasser for buss, også langs Erling Kjeldsens veg. Tiltaket vil også ha positiv effekt for trafikksikkerheten langs Erling Kjeldsens veg. Reguleringsplan Gjennomføringsår Etter 2016 Tromsø kommune, Statens vegvesen 4

5 Tiltak L2-1 Dramsvegen-Erling Kjeldsens veg Gående og syklende Det ligger relativt godt til rette for en flat trase mellom Dramsvegen i krysset med Veslefrikkvegen og frem til brua over Erling Kjeldsens veg. Traseen ligger på nedsiden (østsiden) av skolene. Traseen vil være en forkorting i forhold til eksisterende alternativer, og være et tilbud som ikke går langs trafikkerte veger eller traseer som er i direkte konflikt med trafikkerte veger Tiltaksbeskrivelse Gang og sykkelveg (3 meter bredde) eller sykkelveg med fortau (4,5 m bredde) Kan kreve reguleringsplan. Går over eiendommene til flere offentlige eiere (fylke, kommune, UiT) Gjennomføringsår Etter 2016 Tromsø kommune, Statens vegvesen 5

6 Tiltak L2-2 Omlegging Erling Kjeldsens veg Kollektivtransport, bil/parkering, arealutvikling Omlegging som i større grad kan øke arealutnytting i området langs Erling Kjeldsens veg, anvendeligheten for kollektivtransport, og den lokale tilknytningen til Erling Kjeldsens veg i fremtiden, primært etter at det har blitt etablert en ny tverrforbindelse i tunnel mellom Breivika og Langnes Erling Kjeldsens veg legges om øst for Skibrua, og stigningen reduseres. Det etableres et nytt kryss med Framstredet der hvor det i dag ligger provisoriske studentbrakker. Dette vil også gi en alternativ atkomst til Barents arena. Holdeplass som forbedrer flatedekningen mot periferien av campus og Barents arena. Denne utnytter allerede eksisterende busstilbud med høy ruteproduksjon. Universitetsvegen kan føres mer direkte frem til et kryss med Erling Kjeldsens veg, noe som gir ryddigere forhold ved innkjørselen til campus Tiltaksbeskrivelse Omlegging veg, nye kryss, bussholdeplasser og omlagt GS-system Kommunedelplan hovedveg Breivika-Langnes-Kvaløya, Reguleringsplan Gjennomføringsår Etter 2017 Statens vegvesen 6

7 Tiltak L2-3 Oppgradering gs-veg Erling Kjeldsens veg- Framstredet Gående og syklende Bedre standard og trafikksikkerhet på eksisterende gang og sykkelveg Tiltaksbeskrivelse Asfaltering av eksisterende gang og sykkelveg. Det er i dag et eldre asfaltdekke med ca. 1 m bredde på strekningen. Strekningen virker å være opparbeidet slik at asfalt kan legges uten å måtte gjøre endringer i bærelaget (jfr. eksisterende asfaltdekke). Det er noen kumlokk/el-luker på strekningen. Det bør også vurderes hvordan gang og sykkelvegen kan avgrenses bedre mot atkomstsonen til barnehagen. Det kan være en fordel med en byggeplan eller lignende for avgrensinga mot barnehagen. Et kortfattet forprosjekt kan være en fordel. Gjennomføringsår 2015 UiT 7

8 Tiltak L2-4 Bedre forbindelse Kraft Gående og syklende Bedre forbindelse mellom viktig gang og sykkelveg og Kraft. Gir også bedre forbindelse mellom Campus og Kraft via eksisterende sti. Tiltaksbeskrivelse Asfaltert gang og sykkelveg, 3 meter bredde. Restaurering av vanndam og landskapsforskjønning. Byggeplan Gjennomføringsår UiT 8

9 Tiltak L2-5 Framstredet vest Gående og syklende, trafikksikkerhet Gående og syklende mangler et eget tilbud på strekningen i dag, og det kan forventes økt trafikk i fremtiden, både av gående, syklende og biler Tiltaksbeskrivelse Asfaltert gang og sykkelveg, 3 meter bredde. Landskapstilpasning. Belysning Forprosjekt med vekt på landskapstilpasning. Detaljplaner Gjennomføringsår Etter 2017 UiT 9

10 Tiltak L2-6 Framstredet-Gimlevegen Gående og syklende Forkorte og flate ut eksisterende forbindelse som vil bli berørt av nytt Biologibygg. Er en del av utbedring av forbindelsen mellom Hamna/Stakkevollan og UNN/UiT. Tiltaksbeskrivelse Etablering av gruset gang og sykkelveg minimum 3 meter bredde over myra nedenfor Senter for arktisk biologi. Belysning. Ingen. Krever tillatelse fra Troms fylkeskommune. Gjennomføringsår 2015 UiT 10

11 Tiltak L2-7 Gimlevegen-Nordøyavegen Gående og syklende Utbedring av eksisterende stier Tiltaksbeskrivelse Eksisterende opparbeidet sti mellom Gimlevegen og Stakkevollan utbreddes og får nytt grusdekke. Belysning. Ingen. Tromsømarkaprosjektet startet arbeidet med prosjektet høsten Gjennomføringsår Tromsømarkaprosjektet 11

12 Tiltak L3-1 Nytt tverrsnitt Veslefrikkvegen Alle trafikantgrupper Dagens løsning er ikke tilstrekkelig for hverken gående eller syklende. Løsningen for gående er kronglete, først fortau og så uoversiktlig gang og sykkelveg. Resultatet er at mange går i vegkanten i søndre del opp mot det relativt utflytende og uoversiktlige krysset mot Dramsvegen. For syklistene er problemet at de spesielt i motbakke når det går som saktest blir skviset av biler og busser. Denne problemstillingen vil bli større etter hvert som det kommer flere etableringer på Grønnåsen. Heller ikke kryssene med ramper mot Erling Kjeldsens veg er særlig gode opplevelser for hverken myke eller harde trafikanter. Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Det bør utarbeides et nytt tverrsnitt for Veslefrikkvegen som forbedrer den totale situasjonen for alle trafikantgrupper. Strekningen bør vurderes å få en utforming som tilpasses en mer bymessig situasjon da området har et potensial for arealutvikling. Veslefrikkvegen kan også vurderes på et overordnet nivå hvor funksjonen sees i sammenheng med mulighetene for et kryss mellom Dramsvegen og Erling Kjeldsens veg lengre vest. Reguleringsplan Statens vegvesen, Tromsø kommune 12

13 Tiltak L3-2 Parkeringshus og gs-veg Bil og parkering, gående og syklende Ryddigere parkeringsforhold på campus, tilrettelegging for gående og syklende, bedre forhold for av og påsetting ved adkomsten til campus Tiltaksbeskrivelse Etablering av parkeringshus med klimabeskyttet sykkelparkering og gang og sykkelveg på vestsiden, omlegging av en del av Universitetsvegen med rundkjøring som gir snumulighet og lommer for av og påsetting. Tiltak på Universitetsvegen nærmest Erling Kjeldsens veg bør avhengig av fremdrift vurderes opp mot tiltak på Erling Kjeldsens veg i regi av Statens vegvesen. Forprosjektering pågår. Detaljplaner, byggeplaner. Byggesak. Gjennomføringsår UiT 13

14 Tiltak L3-3 Universitetsvegen Alle trafikantgrupper Universitetsvegen har en høy rushtidsbelastning. Deler av strekninga har i dag tosidig fortau, andre deler har bare ensidig fortau. Fortau kan være ned i 1,5-2 m bredde, og er/oppleves enda smalere på vintertid. Det er firearmede kryss med Huginbakken og Muninbakken, og et kryss med Framstredet hvor det også skjer mye. Det er ingen løsning for syklister, og syklistene blir ofte skviset av biltrafikken. Spesielt i søndre del, gjennom entreområdet til campus er det en stor blanding av trafikantgrupper, mye veg og parkeringsplass, og store mengder av fotgjengere. Spesielt i rushtiden fungerer dette som et lite tilrettelagt myldreområde. Her er fortausbredden bare 1,5-2 meter, og fortauet kun ensidig. Lengre nord er det også tydelig at det savnes fortau på begge sider, det er tendenser til tråkk på vestsiden av Universitetsvegen, og det kan stadig observeres gående som vandrer i kjørebanen på vestsiden. Også kryssing av Universitetsvegen er en utfordrende oppgave, spesielt i rushtiden. Det er bare en tilrettelagt fotgjengerovergang, i aksen til Humanoriaparsellen. Denne er ikke skiltet som fotgjengerovergang, bare fysisk markert. I tillegg er det en skiltet overgang ved sydøst for krysset med Minnelundvegen. Biltrafikken er/oppleves litt aggressiv, spesielt gjennom entreområdet. Dette bidrar også til at flere syklister benytter seg av fortauet, som er alt for smalt. 14

15 Tiltaksbeskrivelse Opparbeide et nytt tverrsnitt for Universitetsvegen fra Minnelundvegen til MH som har tosidig tilrettelegging for gående og syklende, hensiktsmessig trafikkregulering og kryss, gode krysningspunkter og fremstår som en gate som forholder seg til bebyggelsen på en best mulig måte Forprosjekt pågår, detaljplan Gjennomføringsår UiT 15

16 Tiltak L3-4 Universitetsvegens forlengelse til Sykehusvegen Biltrafikk, anleggsfaser I første omgang sikre at det reserveres en trase for en slik kobling Det kan tenkes flere ulike bruksområder: 1. Omkjøringsmuligheter i byggeperioder 2. Bedre organisert parkeringsordning 3. Atkomst til andre funksjoner i nabolaget, samordning av atkomst 4. Integrering med byen for øvrig, del av en hovedgate i bydelen 5. Eventuelle fremtidige kollektivtraseer 6. Muligheter for fremtiden 7. Av og påsetting Det tas her ikke stilling til om en slik forbindelse skal være åpen for all trafikk til enhver tid Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår I første omgang sikre at det reserveres en trase for en slik kobling Forprosjekt, detaljplan. Reguleringsplan? Når og om behov UiT, UNN, Tromsø kommune 16

17 Tiltak L3-5 Gimlevegen-Tannbygget Gående, syklende Etablering av manglende lenke i sammenhengende sykkelrute, også god trase for gående Tiltaksbeskrivelse Gang og sykkelveg mellom ny felles atkomstveg til boligprosjekt under regulering og gang og sykkelveg foran Tannbygget. Vil måtte gå over parkeringsplass i sydvestre del. Det kan med fordel også etableres en arm mot UNN. Ligger stort sett på UNN sin eiendom, men kan berøre naboeiendom på en liten strekning. I grenseland til hva som krever reguleringsplan. Gjennomføringsår 2017 Tromsø kommune (nordre del), UNN (søndre del) 17

18 Tiltak L3-6 Lidskjalvvegen-Nordøyavegen Gående og syklende Ny trase gjennom skogområde, sykkelrute Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Gruset sti, 3 meter bredde, belysning Ikke planbehov utover avklaring av trase. UiT er grunneier. UiT, Tromsø kommune 18

19 Tiltak L4-1 Bru over Erling Kjeldsens veg, Breivang Gående og syklende, trafikksikkerhet Ny forbindelse over Erling Kjeldsens veg. Er en del av tilretteleggingen for Breivang som en del av campus. Tiltaksbeskrivelse Bru for fotgjengere og syklister over Erling Kjeldsens veg. Forbindelse til Breivangvegen i syd og til gang og sykkelveg langs Erling Kjeldsens veg i nord. Alt er på plass Gjennomføringsår

20 Tiltak L4-2 Breivang-Klokkargårdsbakken Gående, syklende Tiltaket vil sammen med ny bru gi gående og syklende fra Dramsvegen og Borgtunområdet en ny innfallsport til campus. Vil ta mye gang og sykkeltrafikk unna det sterkt trafikkerte området i kryssområdet mellom Hansine Hansens veg, Veslefrikkvegen og Erling Kjeldsens veg, og vil også gi en tryggere skoleveg for barn fra Gimleområdet som skal til Borgtun skole. Tiltaksbeskrivelse Gruset sti 2,2-2,5 meter gjennom skogen. Skogen ansees av blant annet Tromsø museum å ha verdi som urørt skogsområde i sammenheng med Botanisk hage, hvor eneste fysiske inngrep i dag er Geologivandringa. Ny sti bør oppføres med samme standard og terreng- og vegetasjonstilpasning som Geologivandringa, noe som forutsetter hensynsfull bygging (bruk av anleggsgartner?) Ingen. UiT er grunneier Gjennomføringsår

21 Tiltak L4-3 Hansine Hansens veg, Muninbakken-forplass UNN Gående, syklende, kollektivtransport Det er motbakke i nordgående retning, og trangt når busser og taxier skal passere syklister i oppoverbakke Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Sykkelfelt i nordgående retning, eller gang og sykkelveg som grener av fra gsveg lengre øst (se kart). Detaljplan med utomhusplan UiT, UNN, Tromsø kommune 21

22 Tiltak L4-4 Forplass UNN Alle trafikantgrupper Stadig mer bebyggelse rundt forplassen og økt aktivitet krever en ny og forbedret løsning Tiltaksbeskrivelse Ny forplass Planlegging pågår Gjennomføringsår 2016 UNN 22

23 Tiltak L5-1 Breivika Alle trafikantgrupper Nytt hovedvegsystem mellom Breivika og Langnes forventes å endre hele situasjonen i Breivika Nord for Breivika er tilretteleggingen for gående og syklende langs Stakkevollvegen svært varierende. Det er store forsinkelser som også rammer kollektivtransporten Tiltaksbeskrivelse Statens vegvesen utarbeider ny plan for Breivika i kommunedelplanen for nytt hovedvegsystem mellom Breivika, Langnes og Kvaløya Kommunedelplan og reguleringsplaner. Arbeid med kommunedelplan pågår. Gjennomføringsår Etter 2020 Statens vegvesen 23

24 Tiltak L5-2 Stakkevollvegen nord Alle trafikantgrupper Nord for Breivika er tilretteleggingen for gående og syklende langs Stakkevollvegen svært varierende. Det er store forsinkelser som også rammer kollektivtransporten. Tiltaksbeskrivelse Utvidet hovedveg med nye kryss, ny gang og sykkelveg, miljøtiltak Reguleringsplan foreligger (2008). Arbeid med byggeplaner pågår. Gjennomføringsår Statens vegvesen 24

25 Tiltak T2-1 Lysløypa-Framstredet Gående og syklende Dagens arm fra lysløypa ender opp i parkeringsplassen utenfor Kraft. Myke trafikanter blandes her med biltrafikk. En bedre forbindelse går direkte til enden av eksisterende gang og sykkelveg ved Framstredet. Tiltaksbeskrivelse Etablere gruset gang og sykkelveg 3 meter bred mellom Framstredet og eksisterende arm fra lysløypa. Det foreslås også belysning på hele strekningen. Det må vurderes økt bredde på hele traseen for å kunne preparere med tråkkemaskin. Ingen Gjennomføringsår 2015 UiT 25

26 Tiltak T2-2 Bruksendring Muninbakken Gående og syklende Det er unødvendig med to parallelle gater mellom Klokkargårdsbakken og Universitetsvegen. Samtidig blir syklister skviset langs Muninbakken og gående har smale fortau. Det foreslås derfor at Muninbakken endres til gate for gående og syklende. Atkomst til funksjoner langs Muninbakken kan løses med tverrgående kjørbare arealer over dagens parkeringsanlegg, eller ved å åpne for atkomsttrafikk langs Muninbakken, med gjennomkjøringsforbud. Eksempel på trafikkregulering når Muninbakken blir gate for gående og syklende. Rødt markerer biltrafikk, grønt areal for gående og syklende. Nødvendig atkomst til funksjoner langs Muninbakken kan også løses med skilting gjennomkjøring forbudt med underskilt om kjøring til bygg med spesiell tillatelse Tiltaksbeskrivelse Gjennomkjøringsforbud eller lignende. Klare markeringer av kryss med Universitetsvegen og Hansine Hansens veg som ikke gjennomkjørbare arealer. Eventuelle detaljplaner og skiltvedtak. Intern prosess UiT. Gjennomføringsår UiT 26

27 Tiltak T2-3 Sykkelveg Klokkargårdsbakken Sykkel Syklister blir skviset oppover Klokkargårdsbakken. en er å etablere en separat sykkelveg på sydsiden av Klokkargårdsbakken. Gående har allerede et tilbud i form av fortau på nordsiden. Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår 2016 UiT/UNN Separat sykkelveg, 3 meter bredde med oppmerking. Det bør tilstrebes en grøntbuffer mot Klokkargårdsbakken på 1-3 meter. Landskapstilpasning. Også behov for arm mot eksisterende gang og sykkelveg fra nedre Breivika for å gi bedre stigning. Detaljplan. Det antas at tiltaket kan gjennomføres innenfor gjeldende regulering (Disposisjonsplanen), men dette må sjekkes mot Tromsø kommune. 27

28 Tiltak T3-1 Sykehusvegen Kollektivtransport Varierende køproblemer i dag som også rammer busstrafikken. Sykehusvegen kan få en større betydning i fremtidens rutesystem i Tromsø. Tiltaksbeskrivelse Kollektivfelt. Bør ideelt sett etableres langs Sykehusvegen helt opp til forplassen til UNN. Som et minimum til avkjørselen til Forskningsparken Kan tas innenfor gjeldende regulering (trafikkareal). Behov for detaljplan. Gjennomføringsår 2016 Tromsø kommune, Statens vegvesen 28

29 Tiltak T3-2 UNN-Forskningsparken Gående Bedre og tryggere forbindelse mellom UNN og Forskningsparken Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Gangveg eller trapp, sikret planovergang Forprosjekt for å finne en god løsning, byggeplan UNN, Tromsø kommune 29

30 Tiltak T3-3 Trapp og GS-veg Gående Bedre forbindelse opp bakken fra undergang til parkeringsanlegg og UNN Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Trapp og GS-veg Byggeplan UNN 30

31 Tiltak T3-4 Sykehusvegen forbi forplassen til UNN Biltrafikk, trafikksikkerhet Kryssområdet med Hansine Hansens veg og forplassen til UNN er litt rotete og gir en dårlig kontinuitet i Sykehusvegens løp opp til BUPA/Tannbygget Tiltaksbeskrivelse Det kan tenkes flere ulike løsninger Planlegging pågår, se tiltak L4-4 Gjennomføringsår UNN 31

32 Tiltak T3-5 Hansine Hansens veg-gimlevegen sv Gående og syklende, Ikke sammenhengende tilrettelegging for gående og syklende på strekningen i dag. Blanding med biltrafikk. Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Gang og sykkelveg, min. 3 meter bredde. Arrondering mot grøntanlegg Detaljplan. Deler av strekningen ligger på eiendommen til Troms fylkeskommune UNN 32

33 Tiltak T5-1 Hansine Hansens veg-rundvannet Gående og syklende Fullføre tverrgående forbindelse Vales veg-lysløypa Tiltaksbeskrivelse Gruset sti, minimum 2,2 meter bredde. Østre del av området er fremtidig utbyggingsområde og det er viktig å få etablert en slik overordnet trase gjennom dette området Endelig trasevalg må vurderes nøye av hensyn til landskap/myrområder Området er eid av UiT, ikke behov for plan, men naturverdier må sjekkes, og trase merkes Gjennomføringsår UiT, Tromsømarkaprosjektet 33

34 Tiltak T5-2 Rundvannet-lysløypa Gående og syklende Fullføre tverrgående forbindelse Vales veg-lysløypa Tiltaksbeskrivelse Utbedring av sti, bru over bekk, belysning Området er eid av UiT og Tromsø kommune. Arbeid var påbegynt høsten 2014 Gjennomføringsår UiT, Tromsømarkaprosjektet 34

35 Tiltak T6-1 Nordøyavegen Gående og syklende Gang og sykkelveg langs en del av Nordøyavegen for å få sammenhengende løsning Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Tromsø kommune Gang og sykkelveg Forholdet til naboeiendommer (boliger) må vurderes nærmere. Reguleringsplan? 35

36 Tiltak F-1 Klokkargårdsbakken-UNN (B/C) Gående og syklende Gi en flat forlengelse av trase fra Klokkargårdsbakken og Breivang videre inn til sykkelparkeringsanlegg og personalinngang mellom B og C-fløya til UNN Tiltaksbeskrivelse Gang og sykkelveg 3 meter bred, eller sykkelveg med fortau (3+1,5 m). Avgreining fra Klokkargårdsbakken øst for Teknologibygget. Detaljplan Gjennomføringsår UiT, UNN 36

37 Tiltak F-2 Framstredet-Huginbakken Gående og syklende Direkteført arm fra Framstredet og til Huginbakken. Er en del av utbedring av forbindelsen mellom Hamna/Stakkevollan og UiT. Vil i byggeperioden for MH2 fungere som omkjøringsveg. Tiltaksbeskrivelse Omkjøringsveg omarbeides til sykkelveg med fortau, eller bred gang og sykkelveg, etter at anleggsperioden til MH2 er avsluttet. Belysning. Integrert i MH2, mulig behov for supplering i syd Gjennomføringsår UiT 37

38 Tiltak F-3 Framstredet øst Gående og syklende, trafikksikkerhet Ingen tilrettelegging for gående og syklende på strekningen i dag. Blanding med biltrafikk. Myke trafikanter skvises i rushtiden Tiltaksbeskrivelse Gang og sykkelveg, 3 meter bredde. I dagens situasjon virker de fysiske forholdene best egnet på nordsiden. På lengre sikt når området bebygges, må det vurderes å etablere et bymessig gatetverrsnitt for Framstredet mellom Universitetsvegen og skråninga, med tosidig tilrettelegging for gående og syklende. Det bør vurderes om ikke et slik tverrsnitt skal ligge til grunn for en løsning også på kort sikt. Detaljplan, eventuelt forprosjekt om det skal etableres et bymessig snitt Gjennomføringsår UiT 38

39 Tiltak F-4 Hansine Hansens veg syd Gående, trafikksikkerhet Bedre forhold for gående og bedre vinterdrift. Store deler av året er fortauet redusert i bredde på grunn av snø. På grunn av måten vinterdriften gjøres på blir også fortauet glatt og svakt skrånende ut i vegbanen. (Det antas at dette skyldes at snøryddingen gjøres med maskiner med større bredde enn fortausbredden jfr. Tromsø kommunes policy om at fortau bare unntaksvis, og bare ut i fra svært gode grunner, kan være smalere enn 3 meter). Det kan også være hensiktsmessig å vurdere sykkelfelt retning oppover i stigninger. Se tiltak L4-3. Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Skifte lav kantstein med standard kantstein i granitt med 18 cm vis. Utvide fortau til minimum 3 meter av hensyn til effektiv vinterdrift. Forbi det nye Teknologibygget har det nylig blitt gjennomført slike tiltak. Forprosjekt UiT, Tromsø kommune 39

40 Tiltak I-1 Muninbakken-Framstredet Gående Opparbeide mye brukt stitråkk til gang og sykkelveg Tiltaksbeskrivelse Etablering av gang og sykkelveg, 3 meter bred, om lag i traseen til mye brukt stitråkk mellom Muninbakken og Framstredet Strekningen kan på lang sikt være aktuell som en del av en sentralakse nummer 2 for gående, og dette kan vurderes vektlagt i utformingen Detaljplan Gjennomføringsår 2015? UiT 40

41 Tiltak I-2 Framstredet-Tannbygget Gående Opparbeide stitråkk til gruset sti eller gang og sykkelveg Tiltaksbeskrivelse Etablering av gang og sykkelveg, 3 meter bred, om lag i traseen til stitråkk mellom Muninbakken og Framstredet. Det kan diskuteres om i hvilken grad det er behov for dette tiltaket på kort sikt, og tiltaket er også i konflikt med eksisterende/kommende parkeringsanlegg. En kortsiktig løsning kan dermed være å gruse opp en sti mellom parkeringsanlegget og gang og sykkelvegen vest for Tannbygget. På lang sikt, når området bebygges kan strekningen være aktuell som en del av en sentralakse nummer 2 for gående Gruset sti har ikke behov for plan, men det må innhentes tillatelse fra Troms fylkeskommune som er grunneier i nord Gjennomføringsår Gruset sti Sentralakse 2 etter 2020? UiT 41

42 Tiltak I-3 Hansine Hansens veg-universitetsvegen Gående Opparbeide flere mye brukte stitråkk til gang og sykkelveg og/eller trapper. Strekningen har potensial som en «urban» akse. Det kan også vurderes å forlenge skiløype lengre mot UNN Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår 2017? UiT og UNN Opparbeide stitråkk til høyere standard Strekningen har potensial som en urban akse, og det kan vurderes ulike løsninger. En løsning gjennomføres som en del av MH2 og UNN-utbygging? 42

43 Tiltak I-4 Universitetsvegen-Skråninga Gående, skiløpere Opparbeide naturlig forlengelse av urban akse mellom Universitetsvegen og Hansine Hansens veg til et drag for gående og skiløpere Tiltaksbeskrivelse Etablering av en eller annen form for akse med plass til skiløype og gangtraseer. Dagens skiløype fungerer fint inntil området bebygges. Det kan vurderes ulike løsninger og tilpasninger til kommende bebyggelse Gjennomføringsår Etter 2020 UiT 43

44 Tiltak I-5 Området mellom Hugin og Muninbakken Gående, intern trafikk på campus, evt. syklister, trafikksikkerhet Legge bedre til rette for intern gangtrafikk på campus. Parkeringsanleggene mellom Hugin og Muninbakken ble etablert i en tid med færre bygg og mindre aktivitet på campus, noe som var en fornuftig løsning den gangen. I dag er parkeringsanleggene i konflikt med intern gangtrafikk på campus, og dette vil bli en økende problemstilling i fremtiden med mer bebyggelse og aktivitet. Med etablering av parkeringshus på campus kan det være naturlig å redusere antallet parkeringsplasser mellom Hugin og Muninbakken. Tiltaksbeskrivelse Opparbeide området mellom Hugin og Muninbakken med flere grøntanlegg og gangakser. Legge til rette for paviljongbygg, f.eks. sykkelparkering og sykkelservice Forprosjekt Gjennomføringsår UiT 44

45 Tiltak S-1 Skiløype UNN Skiløpere Etablering av varig skitrase mot UNN som ikke skal bygges igjen eller stykkes unødvendig opp Tiltaksbeskrivelse Skitrase fra lysløypa til UNN ble etablert høsten 2014 ved uthogging av trase og mindre fysiske inngrep i terrenget. På grunn av bygging av MH2 vil skiløypa bli forkortet noe en periode Ingen Gjennomføringsår UiT/UNN 45

46 Tiltak S-2 Skiløype UiT Skiløpere Etablering av varig skitrase mot UiT som ikke skal bygges igjen eller stykkes unødvendig opp Tiltaksbeskrivelse Det vurderes ulike alternativer for en slik skitrase. Et av alternativene er at en del av den nye brede gang og sykkelvegen mellom Framstredet og Huginbakken brukes til skiløype på vinteren. Ingen Gjennomføringsår UiT 46

47 47