Utviklingsplan for transportsystemet i Breivika. Avdeling for bygg og eiendom

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utviklingsplan for transportsystemet i Breivika. Avdeling for bygg og eiendom"

Niclas Arnesen
6 år siden
Visninger:

1 Utviklingsplan for transportsystemet i Breivika 2015 Avdeling for bygg og eiendom

2 Faks:

3 Forord Faks:

4 Innhold Faks:

5 Faks:

6 0 Sammendrag Faks:

7 Faks:

8 Faks:

9 Faks:

10 Faks:

11 Faks:

12 1 Bakgrunn Faks:

1.1 Disposisjonsplanen «Det tildelte området i Breivika var et jomfruelig område der alt måtte opparbeides

Det fantes ikke noe klart program for hva tomta skulle inneholde, og det var ingen avklart byplansituasjon

Også for sykehuset var det, og forble det lenge, usikkerhet omkring flyttetidspunkt, størrelse, utforming og

Alle hadde imidlertid stått ovenfor lignende problemer, og grunnmotivet i splanlegginga var alle steder det

Planen måtte være åpen og fleksibel, samtidig som den på ethvert tidspunkt under realiseringen måtte gi et

Og samtidig som man måtte bygge relativt kompakt og kontinuerlig både for å gjøre gangavstandene mellom

13 1.1 Disposisjonsplanen «Det tildelte området i Breivika var et jomfruelig område der alt måtte opparbeides fra grunnen av, fra sbygninger til trafikkløsninger. En rekke sentrale faktorer var usikre. Det fantes ikke noe klart program for hva tomta skulle inneholde, og det var ingen avklart byplansituasjon for Nord-Tromsøya. Man visste heller ikke noe om hva slags framdrift det ville bli på utbyggingen. Også for sykehuset var det, og forble det lenge, usikkerhet omkring flyttetidspunkt, størrelse, utforming og forholdet til et. Planleggerne fant ingen modeller ute i Europa som man bare kunne kopiere. Alle hadde imidlertid stått ovenfor lignende problemer, og grunnmotivet i splanlegginga var alle steder det samme: Planlegging for vekst. Planen måtte være åpen og fleksibel, samtidig som den på ethvert tidspunkt under realiseringen måtte gi et ferdig inntrykk. Og samtidig som man måtte bygge relativt kompakt og kontinuerlig både for å gjøre gangavstandene mellom bygningene korte og for å ha reserveareal til uforutsette fremtidige behov, måtte en på samme tid reservere rom til ekspansjon også for de tidligst etablerte og mest sentrale funksjonene. Den første viktige oppgaven ble dermed å fastlegge noen overordnede strukturer for hvordan området skulle disponeres. Faks:

I 1973 ble en disposisjonsplan for stomta lagt frem. Hovedtrekkene i planen gikk ut på at tomta først ble delt i et hovedområde på ca. 5 dekar, og et like stort ekspansjonsområde.

Hovedområdet ble så igjen delt opp i parseller, orientert i retning østvest, på tvers av terrenget, og som gjorde det mulig å definere domener for de ulike funksjonene.

14 I 1973 ble en disposisjonsplan for stomta lagt frem. Hovedtrekkene i planen gikk ut på at tomta først ble delt i et hovedområde på ca. 5 dekar, og et like stort ekspansjonsområde. Den sørlige halvdelen av hovedområdet ble reservert for sfunksjoner, og eventuelle bydelsfunksjoner, mens den nordlige halvdelen ble reservert for sykehuset og tilhørende medisinske institusjoner. Hovedområdet ble så igjen delt opp i parseller, orientert i retning østvest, på tvers av terrenget, og som gjorde det mulig å definere domener for de ulike funksjonene. Hver av parsellene var 120 meter brede og rutet opp i 60x60 meters kvartaler for bygninger. Utbyggingsparsellene var skilt fra hverandre av 60 meter brede grøntparseller, eller allmenninger der det var rom for bygningsmessige suppleringer, men som ellers skulle være parkområde. Disposisjonsplanen inneholdt også en kommunikasjonsløsning basert på trafikkseparering og med to hovedårer inn til sområdet, en fra Tverrforbindelsen i sør og en fra Stakkevollvegen (Breivika) i øst. Alle forhold som vedrørte omverdenen ble lagt fast slik at endringer innenfor planen ikke skulle ha konsekvenser for andre enn brukerne av området.» Faks:

Etter hvert ble kollektivtransport og gangveg skilt fra hverandre.

15 «Et felt som er blitt en del revidert er trafikkløsningene. I den opprinnelige planen var det et klart mål å favorisere kollektivtransporten. Areal for bilparkering hadde en tenkt å samle i den nedre delen av tomta mot Stakkevollvegen, mens hovedgjennomfartsåren var planlagt som en felles buss og fotgjengeråre. Etter hvert ble kollektivtransport og gangveg skilt fra hverandre. De ansatte ved IMR som ble de første ofrene for parkeringsløsninga hadde vanskeligheter med å akseptere at de måtte gå i motbakke til jobb når det var nok areal å ta av rett utenfor inngangen. Etter hvert ble det tiltakende hærverk på bilene, og et ble tvunget til å revidere arealbruken og ta i bruk noen av grøntparsellene til parkering.» «Etter at tomtesaken var avgjort, har samarbeidet om den fysiske utbygginga stort sett gått greit, når det gjelder behandling av byggesaker. Kommunen har hatt tillitt til den planlegginga som har blitt utført ved et, og ikke hatt vesentlige innvendinger mot andre prosjekter enn MI. Derimot mener et at kommunen har hatt liten forståelse for ets arealog ekspansjonsbehov. Først ble byggegrensa trukket 150 meter østover, senere har blant annet store tunnelinnslag gjort innhogg også fra den andre kanten. Etter at arealet var ett av hovedargumentene for Breivika, har stomta på denne måten blitt gradvis redusert til det halve.» Faks:

16 «Å felle noen entydig og samlet dom over et slikt prosjekt er uråd fordi det er så mange kriterium å basere en slik evaluering på, og så mange til dels motstridende forhold som skal balanseres. Et hovedkriterium vil uansett være funksjonalitet og i så måte synes utbyggerne å ha truffet brukergruppen.» 1.2 Nye 21 år senere Faks:

17 1.3 Planstatus Kommuneplanens arealdel Faks:

18 1.3.2 «Transportnett Tromsø» - Konseptvalgutredning (KVU) Kommunedelplan for Stakkevollvegen Faks:

19 1.3.4 Reguleringsplan for Tromsø havn Faks:

20 1.3.5 Reguleringsplaner for UiT og UNN 1.4 Pågående planprosesser i området Revisjon av Kommuneplanens samfunns og arealdel Faks:

21 1.4.2 Transportnett Tromsø Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Faks:

22 Kollektivplan Tromsø Faks:

23 1.4.3 Reguleringsplan Grønnåsen skistadion (Barents stadion) Områdereguleringsplan for Templarheimen Faks:

24 Faks:

25 1.4.5 Reguleringsplaner for studentbyer Diverse reguleringsplaner Faks:

26 1.5 Målsetninger Statens målsetninger Kommunens målsetninger Faks:

27 Faks:

28 1.5.3 UiT sine målsetninger UNN sine målsetninger 1.6 Reisevaner i Breivika 1 Faks:

29 Faks:

30 2 Gående Faks:

31 Faks:

32 2.1 Skiløyper Faks:

33 3 Syklister 3.1 Brukernes syn på infrastrukturen Faks:

34 Faks:

35 3.2 Struktur og kvalitet på sykkelvegnettet Faks:

36 Faks:

37 Faks:

38 3.3 Tiltaksbehov sykkel Faks:

39 3.4 Sykkelparkering Faks:

40 4 Kollektivtransport Faks:

41 4.1 Brukernes syn på kollektivtransporten Faks:

42 4.2 Rutetilbud Faks:

43 Faks:

44 4.3 Flatedekning Faks:

45 4.4 Målpunkter og bytte punkter i Tromsø Faks:

46 Faks:

47 Faks:

48 4.5 Regularitet Faks:

49 4.6 Standard Faks:

50 4.7 Oppsummering tiltak for bedre kollektivtransport Faks:

51 5 Veg og parkering 5.1 Brukernes syn på bilreisen til Breivika Faks:

52 Faks:

53 5.2 Dagens vegnett og biltrafikk Vegnettets overordnede oppbygning Den detaljerte oppbygningen av vegnettet Faks:

54 5.2.3 Plasseringen av parkeringsanlegg Faks:

55 Faks:

56 Faks:

57 5.2.4 Letetrafikk Køproblemer i vegsystemet Faks:

58 5.2.6 Av og påstigning Oppsummering: Biltrafikken på campus 5.3 Fremtidig organisering av parkeringstilbudet Faks:

59 Faks:

60 Faks:

61 5.4 Hvor mange parkeringsplasser skal det være på campus og UNN? 5.5 Mer veg i tilknytning til campus? Faks:

62 Faks:

63 Faks:

64 5.6 Vurderte alternativer for nye veglenker Faks:

65 5.6.1 Alternativer syd for Framstredet Faks:

66 Faks:

67 5.6.2 Alternativer nord for Framstredet Faks:

68 5.6.3 Framstredet 5.7 Oppsummering tiltak veg og parkering Faks:

69 6 Arealbruk og transport 6.1 Knutepunktsutvikling 6.2 Nærhet mellom bosted og studie/arbeidsplass Faks:

70 6.3 Nytt hovedvegsystem og arealbruk Faks:

71 Faks:

Like dokumenter

Rv. 862 ny tunnel- og vegforbindelse fra Breivika til Langnes

Notat til planforum 19. oktober 2017 Rv. 862 ny tunnel- og vegforbindelse fra Breivika til Langnes Bakgrunn for planarbeidet Statens vegvesen skal, i samarbeid med Tromsø kommune, utarbeide en detaljreguleringsplan