Møtebok Saksframlegg. Justert skolebruksplan Høringsutkast. Bakgrunn for saken

Transkript

1 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 12327/2018 Klassering: B80 Saksbehandler: Yngve Dramstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda Opplæringskomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Justert skolebruksplan Høringsutkast Vedlegg: 1 Avstandskart 2 Forespørsel til Halden kommune om dekning av husleie for musikk, dans og drama 3 Tilbudsbrev fra Halden kommune vedrørende leie av lokaler til musikk, dans og drama Bakgrunn for saken Fylkesutvalget gjorde i møte , under sak 52/2013 vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold. Skolebruksplanen del 1, som omhandler rammebetingelser, kunnskapsgrunnlag og prinsipper for fremtidens skoleog tilbudsstruktur, ble vedtatt av fylkestinget under sak 25/2014. Skolebruksplanen del 2 ble vedtatt av fylkestinget og omhandler i all hovedsak fremtidig tilbudsstruktur (basert på elevtallet i 2027), dimensjoneringen av de ulike utdanningsprogrammene på den enkelte skole samt de økonomiske og bygningsmessige konsekvensene av den foreslåtte tilbudsstrukturen. Videre ble det vedtatt at «Skolebruksplanen rulleres på nytt i 2016 med utgangspunkt i de føringer som ligger i denne saken, fastsatt fremtidig skolestruktur med tentative investeringsprogram per skole, samt vedtatte føringer for langsiktige endringer i tilbudsstrukturen». Arbeidet med rulleringen av Skolebruksplanen ble gjennomført i våren 2016 og Skolebruksplanen del 3, ble vedtatt av fylkestinget under sak 72/2016. Bakgrunnen for saken som her fremmes ligger i fylkestingets vedtak punkt 1 i møte 21/ sak 68/2017 «Økonomiplan ». Vedtakene lyder som følger:

2 1. Fylkesrådmannens forslag til presiseringer til Skolebruksplanen vedtatt i juni 2016 vedtas slik: 1.2 Borg videregående skole videreføres. 1.3 Tilbudsstrukturendringene i Sarpsborg vedtatt i Skolebruksplanen del 3 gjennomføres ikke. 1.5 I Fredrikstad overføres Restaurant/matfag ikke design/håndverk fra Glemmen til Frederik II når den nye skolen står ferdig på Værste. 1.6 Det utarbeides en rullert Skolebruksplan ved årsskiftet 2017/18 der følgende innarbeides: Kunnskapsdepartementets avklaringer av den fremtidige yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Beskrivelse av hvordan skolebyggprosjektene kan effektiviseres slik at vi har større kontroll på investeringene og kan redusere kostnadene mest mulig (fylkestingets vedtak i pkt. 6.2 i Skolebruksplanen del 3) Beskrivelse av hvordan driften av skolebygg kan effektiviseres blant annet ved hjelp av energiovervåknings-systemer (fylkestingets vedtak i pkt. 6.3 i Skolebruksplanen del 3) En nærmere vurdering av om de fastlagte premissene for utforming av skolebyggene våre er gode og fremtidsrettede nok når det gjelder tilpasningsdyktighet/fleksibilitet, klima/miljø og digitalisering før nye prosjekter vedtas 1.2 Endrede forutsetninger I tråd med fylkestingets vedtak i PS 68/2017 «Økonomiplanen » har fylkesrådmannen gjennom hele høsten 2017 arbeidet med en helhetlig revisjon av Skolebruksplanen med særlig fokus på ytterligere grep for kostnadseffektivisering av skolebygg og tilbudsstruktur. Fylkestinget forutsatte i sitt vedtak om rullering av Skolebruksplanen at innarbeidelse av ny sentralt vedtatt yrkesfaglig tilbudsstruktur skulle inngå i arbeidet med revisjonen av gjeldende plan. Pr foreligger det ingen vedtak fra statlig hold som fastsetter en revidert yrkesfaglig tilbudsstruktur. Fylkesmannen i Østfold har på vegne av fylkesrådmannen foretatt en henvendelse i sakens anledning både til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, men ikke mottatt noe konkret tilbakemelding på når det er forventet at et slikt vedtak vil kunne foreligge. 8. juni 2017 vedtok stortinget etablering av Viken fylkeskommune og etter valget i 2017 startet arbeidet med å forberede nye Viken fylkeskommune. 2

3 På bakgrunn av disse punktene mener derfor fylkesrådmannen at det ikke er hensiktsmessig å legge frem en fullstendig revidert skolebruksplan og fremmer således i all hovedsak kun forslag til mulige endringer av tilbudsstruktur for de av skolene hvor dette er nødvendig for å sikre videre fremdrift i allerede prioriterte byggeprosjekter. Konkret gjelder dette følgende skoler: St. Olav, Frederik II, Halden, Greåker og Askim. I påvente av de ovenfor nevnte varslede vedtak om revidert yrkesfaglig tilbudsstruktur, har av tidsmessige årsaker fylkesrådmannens foreliggende vurderinger og forslag til endringer ikke vært gjenstand for en høringsprosess utover dialogmøter med de videregående skolenes ledelse. Samtidig som fylkesrådmannen anser at det kan være en god løsning at det er fylkestingets forslag som sendes på høring nå. Saken som nå fremmes er således å betrakte som et høringsutkast og fylkesrådmannens anbefaling er at forslagene i denne justerte Skolebruksplanen sendes ut på høring etter ordinære prosedyre i etterkant av fylkestingets behandling av saken den , og at endelig vedtak om innhold og tilbudsstruktur skjer i fylkestinget i 2. kvartal 2018 og fortrinnsvis den En oppdatert versjon av Skolebruksplanen vil foreligge umiddelbart i etterkant av fylkestingets behandling og endelige vedtak. 2. Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger til endringer i tilbudsstrukturen Hovedfokuset og de viktigste premissene i fylkesrådmannens arbeid med revisjonen av den vedtatte tilbudsstrukturen slik den fremkommer i Skolebrukspalene del 2 og 3 samt Økonomiplanen har vært følgende: o Ytterligere kostnadseffektivisering o Forbedre samsvaret mellom tilbudsstruktur og arbeidslivets behov o Strukturelle endringer som kan underbygge arbeidet med bedre kvalitet på utdanningen (digitalisering, samarbeid med lokalt næringsliv, spesialiseringer, større og bedre fagmiljøer, opprettelse av mulige pilotprosjekter etc.) Det er en viss usikkerhet knyttet til forutsetningene for de endringene som foreslås. Dette gjelder f.eks. elevtallprognosene og mulige sentralt bestemte endringer i struktur og læreplaner, økonomisk utvikling, konsekvenser av en eventuell regionreform m.m. Så langt det har vært mulig er de aktuelle tilbudsstrukturendringene blitt vurdert opp imot følgende kriterier: 3

4 Vil endringene bidra til å redusere presset på fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter? Vil endringene bidra til en bedre balanse mellom skolenes tilbudsvifte og arbeidsmarkedets behov? Vil endringene kunne bidra til utvikling av tverrfaglig samarbeid og kompetanse? Påvirker endringene skolenes mulighet for samarbeid og interaksjon med lokalt næringsliv? Vil endringene kunne påvirke fullført/bestått pga. færre/flere førstevalg, lengre reisevei, flere skolebytter eller flere i større klasser? Vil endringene gi mer robuste fagmiljøer på skolen for lærere og elever, bedre muligheter for spesialisering? Vil endringene ha betydning for tilgang på læreplasser? Vil endringene påvirke bredden i fagtilbudet på den enkelte skole? I det følgende presenteres fylkesrådmannens anbefalte forslag til endringer og/eller avklaringer av tilbudsstruktur og fremtidig dimensjonering for hver enkelt av de aktuelle skolene. Som allerede nevnt i innledningen av denne saken foreligger det kun forslag til endringer og/eller avklaringer av tilbudsstruktur og fremtidig dimensjonering for de av skolene hvor dette er nødvendig for å sikre videre fremdrift i allerede prioriterte byggeprosjekter. St. Olav Idrettsfag og Topp-idrett På samme måte som for Frederik II har fylkesrådmannen med bakgrunn i mulig kostnadseffektivisering av tilbudsstrukturen foretatt en vurdering av om antall paralleller på St. Olav bør reduseres fra to til en. I tillegg har også fylkesrådmannen sett på muligheten for å legge ned Topp-idrett som et eget selvstendig 3-årig tilbud og erstatte dette med et tilbud om toppidrett som valgfag på studiespesialisering for elever på Vg2 og Vg3. 4

5 Dersom man reduserer antallet paralleller på Idrett ved St. Olav med en klasse på hvert klassetrinn og konverterer disse elevplassene til Studiespesialiserende plasser vil dette kunne gi en årlig innsparing på kr Driftsutgiftene for en klasse Topp-idrett etter dagens modell (skoleåret 2017/18) beløper seg til : - pr. år og klasse. Dette er : - mer enn en ordinær idrettsfagklasse pr. år. og hele ,- mer enn en tilsvarende klasse på Studiespesialiserende utdanningsprogram pr. år. I tillegg bruker skolene noe av egne budsjettmidler til ekskursjoner, diverse emnekurs og transport/logistikk mm. En omgjøring av dette tilbudet vil kunne gi årlige innsparing på til sammen noe i overkant av 2,6 mill. kroner. Samlet sett vil altså en reduksjon av en klasse Idrettsfag på Vg1, Vg2 og Vg3 samt omgjøring av Topp-idrettslinjen til Studiespesialiserende klasser med mulighet for toppidrett som valgfritt programfag i Vg2 og Vg3, gi en innsparing på størrelsesorden 3,5 mill. kroner pr. skoleår. Isolert sett mener fylkesrådmannen at en eventuell nedskjæring av antallet paralleller på Idrettsfag kan være et riktig og viktig grep for å redusere de årlige driftsutgiftene ved skolen. Imidlertid er dette utdanningstilbudet et svært godt søkt og populært tilbud for mange elever som ønsker en alternativ vei til generell studiekompetanse. Dersom antallet elevplasser på Idrettsfag reduseres er det etter fylkesrådmannens vurdering en viss risiko for at flere elever ikke vil kunne fullføre videregående utdanning på normert tid og i enkelte tilfeller kan det føre til at elever ikke fullfører sin utdanning med de negative konsekvenser dette kan få for både samfunnet og det enkelte individ. Slikt sett kan man hevde at en reduksjon av antallet elevplasser på Idrettsfag kan virke kontraproduktivt i forhold til fylkeskommunens overordnede målsetting om at alle elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Dette støttes av funnene til Eifred Markussen i hans arbeid med å kartlegge «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold I Delrapport 1 som ble presentert 7 desember 2017 viser Markussen til at Idrettsfag er den studieretning i Østfold med høyest andel av elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Hele 95% av elevene fullførte og bestod Vg1 i skoleåret 2016/17. Tilsvarende tall for Studiespesialiserende studieretning var 89%. 5

6 Flere undersøkelser viser at en del elever i videregående skole dropper ut på grunn av ensomhet og manglende klassemiljø. Elever på Idrettsfaglig studieretning har nesten all sin undervisning i samlet klasse og erfaring viser at dette medfører at det utvikles gode klassemiljøer og tette bånd mellom mange av elevene og mellom lærere og elever. Dette kan være en av flere årsaker til de gode resultatene på idrettsfag når det gjelder andelen elever som fullfører og består dette utdanningsprogrammet. Fylkesrådmannen er også kjent med at elever på idrettsfag erverver seg kompetanse som kan nyttiggjøres av lokale idrettslag og foreninger og slikt sett bidra til å dekke lokalsamfunnets behov for instruktører og trenere for barn og unge. Dette er i tråd med Østfold fylkeskommunes satsning på folkehelse og fylkesrådmannen ser at en neddimensjonering av antallet elevplasser på Idrettsfag kan gi feil signaler i forhold til målsetningene i denne satsningen. Når det gjelder Topp-idrettslinjen ved St. Olav er det flere momenter som taler imot en nedleggelse. Først og fremst er dette en populær, godt etablert fylkesdekkende linje med god søkning og et godt tilbud for idrettsutøvere på høyt nivå som ønsker å utvikle seg videre ved å få mulighet til trening og ferdighetsutvikling i skoletiden. Fylkesrådmannen erkjenner at en konvertering av denne linjen til ordinære studiespesialiserende elevplasser med mulighet til å velge toppidrett som programfag ikke vil være en likeverdig erstatning for dagens tilbud. St. Olav har gjennom flere år vist at de er dyktige i å tilrettelegge for at elevene skal kunne kombinere toppidrett med skolegang, både innenfor idrettsfag og studiespesialisering. Et 5- timers programfag i toppidrett vil ikke kunne tilfredsstille Olympiatoppens krav til videregående skoler med toppidrett. Topp-idrettslinjen på St. Olav har et tett og godt samarbeid med idretten, på klubb-, krets og forbundsnivå. Nå når et nytt regionssenter for Olympiatoppen, OLT-Øst, etableres i Fredrikstad vil fylkeskommunen og toppidrett på St. Olav være naturlige og viktige samarbeidspartnere. Østfold Idrettskrets skriver i sitt høringsinnspill til fylkesrådmannen om en mulig nedleggelse av Topp-idrettslinjen på St. Olav at «tilstedeværelsen av studietilbudet for toppidrett tilknyttet St. Olav er et grunnleggende element i vårt helhetlige arbeid med en felles strategiplan for toppidrett i Østfold». Videre fremhever idrettskretsen at viktigheten av at skolen er offentlig, noe som muliggjør en toppidrettssatsning for elever uavhengig av økonomi. Gjennom et samarbeid mellom Østfold Fylkeskommune, Østfold Idrettskrets, Høgskolen i Østfold og Olympiatoppen Øst er fylkesrådmannen av den oppfatning at Østfold nå vil bli i stand til å gi utøvere fra vår region muligheten til å satse på en toppidrettskarriere (som trener eller utøver) samtidig som de kan fortsette å bo i sitt oppvekstområde. 6

7 Ved å beholde eliteutøvere i regionen vil lokalmiljøet kunne nyttiggjøre seg av personer med god idrettsfaglig kompetanse som ledere/trenere i idrettslag eller som lærere/trenere ved videregående skoler eller grunnskoler. Toppidrettsutøvere fremstår ofte som gode forbilder for barn og unge i alle aldere og kan således bidra til økt folkehelse gjennom fysisk aktivitet både i skolen og på fritiden. Fylkesrådmannens vurdering er at selv om Topp-idrettslinjen på St. Olav er kostbar å drifte fremstår det som et svært attraktivt tilbud og med gode ringvirkninger for ikke bare lokalsamfunnet, men også for hele regionen sett under ett og tilbudet før derfor opprettholdes som i dag. Frederik II Helse/oppvekst Helse og oppvekst er et utdanningsprogram med god søkning i Østfold og arbeidsmarkedsundersøkelser viser at samfunnet har et økende behov for arbeidskraft med kompetanse innenfor dette fagfeltet. Fylkesrådmannens mening er at den vedtatte tilbuds- og dimensjoneringsstrukturen ivaretar fremtidens behov for elevplasser og arbeidsmarkedets behov for arbeidskraft på en god måte. Hovedutfordringen er å skaffe læreplasser til alle som ønsker det. Fylkesrådmannen ser på samarbeid med kommuner og andre offentlige og private institusjoner og aktører, som helt essensielt i forhold til skolenes arbeid med å skaffe til veie læreplasser for sine elever på dette utdanningsprogrammet. Det er tidligere vedtatt (Skolebruksplanen del 2) at Helse og oppvekst skal flyttes fra Glemmen til Frederik II vgs. når ny skole står ferdig på Værste i Fredrikstad. I den anledning mener fylkesrådmannen at man i forarbeidet samt planlegging og programmering av skolen, aktivt skal involvere Fredrikstad kommune, Fagskolen i Østfold og Høgskolen i Østfold med tanke på samarbeid om mulige synergier i forbindelse med etableringen av Helse og oppvekst på den nye skolen. Den valgte geografiske plasseringen av den nye skolen legger godt til rette for interaksjon og samarbeid med disse og andre lignende relevante institusjoner innenfor dette fagfeltet, både med tanke på kompetansedeling, arealutnyttelse, praksisplasser og andre former for synergier og samhandling mellom de ulike aktørene. Fylkesrådmannens anbefaling Fredrikstad kommune, Fagskolen i Østfold og Høgskolen i Østfold, samt andre relevante aktører skal aktiv involveres i forarbeid, planlegging og programmering med tanke på mulige synergier og samarbeidsformer i forbindelse med etableringen av Helse og oppvekst på den nye skolen. 7

8 Idrettsfag I arbeidet med å se på ytterligere kostnadsbesparende tiltak gjennom endringer i den vedtatte tilbudsstrukturen har fylkesrådmannen foretatt en vurdering av mulige effekter ved en reduksjon i antallet paralleller på idrettsfag. I Fredrikstad er det normalt to paralleller Idrett (3 klasser på Vg1 i dette skoleåret) på hvert trinn ved Frederik II. Fylkesrådmannen har vurdert muligheten å endre fra 2 til 1 klasse og for på denne måten redusere driftsutgiftene og investeringsutgifter på den nye skolen som skal bygges på Værste. En klasse på Idrettsfag har en merkostnad på rett i underkant av kr : - sammenlignet med en tilsvarende klasse på Studieforberedende utdanningsprogram. Dersom man reduserer antallet paralleller på Idrettsfag ved Frederik II med en klasse på hvert klassetrinn og konverterer disse elevplassene til Studiespesialiserende plasser vil dette kunne gi en årlig innsparing på kr I tillegg kommer en mulig besparelse på investeringsutgifter til ny idrettshall i størrelsesorden kr mill. I sin tilbakemelding på en mulig reduksjon av antallet elevplasser på Idrettsfag fremhever rektor ved skolen at Østfold er et idrettsfylke, og idrettslagene har sammen med skolene en svært viktig rolle i sosialiseringen, skoleringen og utviklingen av barn og unge i distriktet. Videre pekes det på at søkingen til idrettsfag generelt, og på Frederik II spesielt, gjenspeiler den enorme interessen ungdommene i og rundt Fredrikstad har for idrett og idrettsrelatert utdanning. For kommende skoleår er det 99 søkere til 56 plasser på Idrettsfag ved Frederik og prosentandelen elever som gjennomfører og består svært høy, og i forrige skoleår var det ingen elever som sluttet. Skolen trekker også frem at det sett ut i fra et helseperspektiv vil være svært uheldig å redusere antallet elevplasser i Nedre Glomma på dette utdanningsprogrammet. Programområdet idrett gir kunnskap og ferdigheter i tråd med Folkehelsemeldingen, og idrettselever vil etter skolens mening kunne bidra positivt i arbeidet med å nå målene om bedre helse for alle innbyggere i Østfold. Fylkesrådmannens generelle vurderinger knyttet til en mulig reduksjon av antallet Idrettsfagklasser på Frederik II er de samme som gjelder for St. Olav (se s. 4-5), men i tillegg vil fylkesrådmannen trekke frem det faktum at Wang Toppidrett har en avdeling for videregående skole med 30 elevplasser pr. trinn i Fredrikstad og starter høsten 2018 opp en tilsvarende avdeling for elever i Ungdomsskolen. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det er viktig at den offentlige skolen har et godt og ikke minst kostnadsfritt idrettsfagtilbud for elever i videregående skole i Fredrikstadregionen. Den 1 januar 2018 ble det, med bl.a. betydelig støtte fra Østfold Fylkeskommune, etablert et regionalt Olympiatopp senter med kontor på Høgskolen i Østfold som er lokalisert på FMV-området i Fredrikstad. Når nå nye Frederik II er besluttet lokalisert på nabotomten på Værste, mener fylkesrådmannen at dette 8

9 gir unike muligheter for ulike typer av samarbeid og felles ressursutnyttelse mellom Olympiatoppen og fagmiljøet på Frederik II, og slikt sett vil dette kunne virke ytterligere positivt inn på både søkertallene til Idrettsfag og kvaliteten på opplæringen. Etter en samlet vurdering har fylkesrådmannen kommet frem til at antallet elevplasser på Idrettsfag bør opprettholdes med 2 paralleller slik som tidligere vedtatt, da en reduksjon av antallet elevplasser vil kunne få konsekvenser som i sum kan utgjør større kostnader og andre negative ringvirkninger enn den innsparingseffekten man oppnår ved en nedskjæring av tilbudet. Særlig gjelder dette i et langtidsperspektiv. International Baccalaureate IB-linjen på Frederik II ble besluttet opprettholdt i Skolebruksplanen del 2 og vedtatt vurdert på nytt i forbindelse med rulleringen av Økonomiplanen og senest etter skoleåret 2017/18. Bakgrunnen for vedtaket er at dette tilbudet representerer store merkostnader pr. år sammenlignet med om elevene skulle gått på Studiespesialisering, samt manglende rekruttering / oppfylling av klassene. Rådmannen mener det er naturlige å vurdere dette tilbudet på nytt i forbindelse med denne rulleringen av Skolebruksplanen og ikke vente med dette til skoleåret 17/18 er avsluttet. Ved vurderingen som ble gjort i forbindelse med Skolebruksplanen del 2 tilla fylkesrådmannen høringssvarene til LO og NHO stor vekt. Begge organisasjonene trakk særlig frem IB-tilbudet som et viktig supplement til det ordinære tilbudet innenfor videregående skole. Skolen har selv analysert og sett sine utfordringer og tatt grep for å møte disse. Ved forrige vurdering antok man at opprettelsen av Children's International School (CIS) i Fredrikstad ville kunne bidra til en bedre rekruttering til IB-utdanningen på Frederik II videregående skole. Totalkostnaden for de to IB-klassene ved Frederik II er 6,2 mill. pr. skoleår. Denne summen fordeler seg med 5,4 mill. på lønn (inkl. sosiale utgifter) og kr. 0,8 mill. på andre utgifter (inkl. avgifter til IB, eksamensavgifter, obligatorisk etterutdanning, faglitteratur til bibliotek etc.) Dersom en regner med et snitt på 20 elever pr. klasse vil utgiften pr. elev pr. år beløpe seg til kr Ved en oppfylling av klassene til 28 elever i hver, synker dette beløpet til kr En sammenligning med tilsvarende tilbud på Ås vgs. i Akershus viser at totalkostnaden pr. klasse er den samme. I motsetning til Frederik II har Ås vgs. imidlertid fulle klasser og driver følgelig mer kostnadseffektivt pr. elev. 9

10 En ny gjennomgang av søknadene til dette tilbudet for de to siste skoleårene viser at det fortsatt er problemer med å fylle opp klassen på Vg3 til ønsket elevtall. Inneværende skoleår var det kun 18 søkere til 28 plasser. Skoleåret 2016/2017 ble det tatt inn 16 elever til 28 plasser på Vg2. Tilbudet er svært krevende og langt i fra alle som blir tatt inn fullfører med et endelig vitnemål fra IB-systemet og IB fremstår for fylkesrådmannen som et svært kostnadskrevende tilbud for et relativt lite antall elever. En omgjøring av tilbudet til ordinære Studiespesialiserende elevplasser vil anslagsvis redusere fylkeskommunens netto årlige driftsutgifter med ca. 3 mill. kroner pr. år. Det er etter rådmannens oppfatning stor usikkerhet om antallet søkere til dette tilbudet vil øke i årene som kommer. Rådmannen kan ikke se at opprettelsen av Children's International School (CIS) i Fredrikstad har medført vesentlig høyrer søkning til IB slik som tidligere antatt. Det kan ikke anses som et utenkelig scenario at CIS vil søke staten om godkjenning av et tilbud også på IBDP-nivå, (Diplom - endelig vitnemål fra IB-systemet) noe som ytterliggere vil kunne påvirke søkningen til IB på Frederik II på en negativ måte. I lys av at fylkeskommunens økte drifts- og investeringsutgifter de neste årene, bl.a. på grunn av omfattende skoleutbygginger, og et fall i statlige overføringer i samme perioden, har fylkesrådmannen etter en helhetlig vurdering kommet frem til at International Baccalaureate- tilbudet på Frederik II bør avvikles og elevplassene overføres til studiespesialiserende utdanningsprogram. Fylkesrådmannens anbefaling International Baccalaureate tilbudet på Frederik II avvikles og elevplassene overføres til studiespesialiserende utdanningsprogram. 10

11 Tabellen under viser tilbudsstruktur og antallet elevplasser ved Frederik II vgs. i 2027 etter fylkesrådmannens forslag. Restaurant/ Helse/ Service/ Studiespesialiserende Idrett Påbygning Elevplasser matfag oppvekst samferdsel Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 550 RM 4 kl. HO 6 kl. SS 3 kl. ST 7 kl. ID 2 kl. YSK 1 kl. Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 565 MFG 3/2 kl. HEA 3 kl. SSS 2 kl. ST 7 kl. ID 2 kl. KOS 3/2 kl. BUA 3 kl. TRL 2 kl. Vg3 Vg3 Vg3 Vg3 330 ST 7 kl. ID 2 kl. PB 2 kl. 135 pl. 280 pl. 160 pl. 630 pl. 180 pl. 60 pl Halden Teknikk/industriell produksjon Vg2 programområdet Kjøretøy i Halden er tidligere besluttet flyttet til Kalnes når Borg avvikles. Denne forutsetningen er ikke lenger tilstede da det under behandlingen av Økonomiplanen ble vedtatt at Borg ikke skal selges og videre at «tidligere vedtatte endringer i tilbudsstrukturen for Sarpsborg gjennomføres ikke». Kjøretøy i Halden har de siste par årene hatt en vekst i antall elever som får lærekontrakter og skolen arbeider generelt godt med læreplassformidling av sine elever. Dersom Teknikk og industriell produksjon inkl. Kjøretøy etableres i nye lokaler på Norske Skogs Saugbruks (se egen sak om «Halden videregående skole - Samling i sentrum» som fremmes for politisk behandling parallelt med dette høringsutkastet) vil disse lokalene kunne gjøres vesentlig mer effektive og moderne enn dagens lokaler som er utdaterte og i svært dårlig forfatning. Dette vil ytterligere kunne bidra til økt søkning på dette programområdet i fremtiden. Halden har mange bedrifter innenfor denne bransjesektoren og det er behov for denne kompetansen i 11

12 regionen også i årene som kommer. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at kjøretøy i Halden opprettholdes på dagens nivå. Fylkesrådmannens anbefaling Vg2 Kjøretøy opprettholdes i Halden på dagens nivå. Restaurant/matfag Restaurant og matfag i Halden har på samme måte som de øvrige skolene med dette utdanningsprogrammet, store utfordringer knyttet til antallet søkere i forhold til antallet elevplasser. Søkerstatistikken gjennom flere år viser at det er lav søkning til Restaurant og matfag generelt i hele Norge og Østfold er i så måte intet unntak. Søkertallene er ytterliggere redusert for skoleåret 2017/18. For Haldens vedkommende var det i skoleåret 2016/2017 totalt 20 søkere på til sammen 30 plasser. Tallene er nøyaktig de samme for inneværende skoleår hvor det ble tatt inn 12 elever til 15 plasser på Vg1 og 10 elever til 15 plasser på Vg2. Dette gir svært høye enhetskostnader (driftsutgifter pr. elev) Utdanningsprogrammet er i dag plassert på avdeling Risum, men er tenkt flyttet til Porsnes som en del av prosessen med å samle Halden videregående skole i sentrum. Restaurant og matfag krever både store og svært kostnadskrevende arealer og slike lokaler finnes i dag ikke på Porsnes. Dette innebærer at det må bygges nye lokaler dersom dette utdanningsprogrammet fortsatt skal tilbys ved Halden vgs. Kostnadene for nye arealer for Restaurant og matfag etablert på Porsnes er foreløpig beregnet til ca. 60 mill. (se egen sak om samling av Halden vgs. i sentrum) Fylkesrådmannen mener derfor at det bør vurderes om utdanningsprogrammet skal videreføres i forbindelse med samlingen av skolen i sentrum av Halden. Utdanningsprogrammet ble foreslått nedlagt i forbindelse med rulleringen av skolebruksplanen del 3 i 2016 og rektor på Halden vgs. skrev den gang i sitt høringsinnspill at en nedleggelse ville innebære at regionen ribbes for alt av praktisk, estetiske fag. RM har erfaringsmessig mange elever som kan være noe skoletrøtte og lite motiverte for videre skolegang som inneholder mye teori. Videre trekker rektor frem følgende kjernestikkord om Restaurant og matfag i Halden: - Restaurant og matfag driver skolens kantiner og dette er en god opplærings arena. 12

13 - Det er viktig å formidle hva riktig kosthold er og kunne tilby dette. - Alle elever som ønsker det har blitt formidlet de siste årene som lærlinger/kandidater. - Utdanningsprogrammets elever fra Halden gjør det meget godt og har gått til topps i store lærlingekonkurranser både i Norge og utlandet. - Restaurant og matfag elever fra Halden er etterspurt som lærlinger. Fylkesrådmannen forstår skolens bekymring vedrørende en nedleggelse av Restaurant og matfag, men i lys av den rådende økonomiske situasjonen og de store investeringsutgiftene for rehabilitering og bygging av nye skoler i kommende økonomiplanperiode, er fylkesrådmannens vurdering at kostnadene ved en «nyetablering» av dette utdanningsprogrammet på Porsnes er vanskelig å forsvare sett i forhold til antallet elever som søker til dette utdanningsløpet. En samling av Halden vgs. på Porsnes vil kunne gjennomføres med en vesentlig lavere investeringskostnad dersom det ikke samtidig må bygges nye lokaler for Restaurant og matfag. Ved avvikling av tilbudet vil man i tillegg kunne oppnå en besparelse på ca. kr. 2,5 mill. pr år i rene klassekostnader under den forutsetning at elevene vil fordele seg på andre utdanningsprogram uten at det opprettes nye klasser. Utdanningsprogrammet vil være tilgjengelig for elever fra Halden både på Mysen og i Fredrikstad. Det er fylkesrådmannen oppfatning at både søkermønster og arbeidslivets behov tilsier at Restaurant og matfag bør sentraliseres ytterligere for på den måten å styrke de eksisterende fagmiljøene, redusere de totale kostnadene og heve kvaliteten på utdanningen. Halden vgs. har i dag til sammen 1 klasse på hvert trinn og dette gir et svært lite, begrenset og sårbart fagmiljø, både for elever og lærere med de ulempene dette medfører samt svært høye enhetskostnader pr. elev og klasse. Det er antatt at dersom Restaurant og matfag ikke lenger vil inngå i tilbudsstrukturen ved Halden vgs. vil noen elever søke tilsvarende utdanningsprogram i Mysen eller Fredrikstad, og således kunne bidra noe til bedre oppfylling av eksisterende klasser, mens resten av elevene som tradisjonelt søker dette utdanningsprogrammet vil fordele seg på øvrige yrkesfaglige studietilbud ved skolen. Ved en nedleggelse av Restaurant og matfag i Halden vil skolen fortsatt ha 5 yrkesfaglige og 4 studieforberedende utdanningsprogram i sin tilbudsvifte og således sammen med Glemmen og Mysen vgs. den skolen i Østfold som har flest utdanningsprogram samlet sett. Det er flere motforestillinger knyttet til en nedleggelse av Restaurant og matfag i Halden, men hensynene til økonomi og lave søkertall over flere år veier allikevel tyngst og utdanningsprogrammet anbefales derfor avviklet. 13

14 Fylkesrådmannens anbefaling Restaurant og matfag avvikles ved Halden videregående skole. Musikk/dans/drama Under behandlingen av Skolebruksplanens del 3 i 2016 fattet fylkestinget vedtak om at «Musikk/drama opprettholdes i Halden under forutsetning av at Halden kommune stiller sentrumsnære lokaler til disposisjon. Dersom kommunen ikke har slike lokaler skal Musikk og drama tilbys som et 5-timers programfag til valg for elever på studiespesialiserende». Fylkesrådmannen har i løpet av våren og høsten 2017 vært i tett dialog med Halden kommune med tanke på at kommunen skulle fremskaffe egnede lokaler til Musikk/dans/ drama. Det ble tidlig i prosessen klart at Halden kommune ikke hadde egne lokaler i sin portefølje som tilfredsstilte kravene til både nærhet og funksjon. Kommunen tok derfor kontakt med eksterne aktører for å fremskaffe slike lokaler. Som en følge av dette initiativet kunne Halden kommune presentere to forslag til aktuelle lokaler; tidligere Spenst Treningssenter i Sykehusgata og muligheter for areal i et planlagt, men enda ikke realisert, byggeprosjekt på sydsiden av Halden sentrum (området rundt Thon hotell). Begge alternativene ble av fylkeskommunen vurdert å ikke ha tilstrekkelig nærhet til hovedskolen på Porsnes og således ikke egnet til formålet. (se vedlegg 1 Avstandskart) Administrasjonen i henholdsvis fylkeskommune og kommune ble deretter enig om at det var lite hensiktsmessig at Halden kommune skulle ha noen rolle i den videre prosessen. Som en konsekvens av dette har derfor fylkesrådmannen gjennom hele høsten 2017 vært i dialog med Norske Skog om mulig leie av arealer til Musikk/dans/drama i lokaler som i dag disponeres av Norske Skog Saugbruks AS og ligger vis a vis Halden videregående skole på Porsnes. Fylkeskommunen mottok et tilbud fra Norske Skog om leie av slike lokaler med en årlig leiekostnad på ca. 3,3 millioner eks. mva. samt kostnader for oppvarming og renhold. Med utgangspunkt i tilbudet fra Norske Skog ble det fra fylkeskommunens side sendt en forespørsel (se vedlegg 2) til Halden kommune med spørsmål om kommunen ønsket å dekke hele eller deler av husleien for Musikk/dans/drama lokalisert på Norske Skog. Bakgrunnen for henvendelsen er å finne i fylkestingets vedtak fra Skolebruksplanen del 3 i 2016 hvor det heter at Musikk og drama opprettholdes i Halden under forutsetning av at Halden kommune stiller sentrumsnære øvingslokaler til disposisjon. Videre sier vedtaket at fylkesrådmannen bes gå i dialog med Halden kommune om lokaler og leieavtale. Fylkesrådmannens forståelse av vedtaket er at fylkestinget her legger til grunn for sin beslutning at Halden kommune kan stille lokaler til disposisjon som gir en vesentlig lavere driftskostnad enn dersom 14

15 fylkeskommunen selv skulle bygge eller leie slike lokaler i sentrum av Halden. Fylkestingets vedtak sier ingen ting om at lokalene som stilles til disposisjon av Halden kommune må være lokaler som kommunen selv eier. Forespørselen fra Østfold fylkeskommune ble behandlet i Halden bystyre den 7.12 hvor det ble fattet følgende vedtak: «Halden kommune står ved sine tidligere forpliktelser i forbindelse med at Musikk og drama opprettholdes i Halden. Halden kommune kan stille sentrumsnære øvingslokaler til disposisjon. Lokalitetene skal være tilgjengelig når nybygg for den samlede Halden v.g.s i sentrum er ferdigstilt. Det inngås en langsiktig leieavtale med skoleeier Østfold fylkeskommune som dekker Halden kommunes kostnader. Rådmannen bes gå i dialog med Østfold fylkeskommune om lokaler og leieavtale. Rådmannen bes legge frem forslag til fremforhandlet avtale med Fylkeskommunen basert på intensjonsavtalen i første kommunestyremøte i 2018». I brev av (se vedlegg 3) tilbyr Halden kommune arealer til Musikk/dans/drama lokalisert i Halden Storsenter. Kommunen skriver i sitt tilbud at lokalene per i dag er tilpasset kjøpesenterdrift, men at de med enkle grep kan tilpasses fylkeskommunens behov som er definert til 1500m2. I brevet kommer det fram at Halden kommune er leietaker i bygget fra med opsjon på kjøp. Utover eventuelle arealer til Musikk/dans/drama er det ikke kjent for fylkesrådmannen hva Halden kommune for øvrig ønsker å benytte bygget til. Når det gjelder kostnadene for leie av de tilbudte lokalene kommer det fram i brevet fra Halden kommune at kommunen på nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig oversikt til å anslå en pris for lokalene. Fylkesrådmannens vurderinger er at de tilbudte arealene i Halden Storsenter ikke er en løsning som bidrar til å kunne få samlet Halden videregående skole på en tilfredsstillende måte. Selv om den geografiske avstanden fra hovedskolen på Porsnes ikke er mer enn ca. 400m i luftlinje, og det ikke tar mer enn mellom 6 og 7 minutter å gå mellom skolen og Halden Storsenter, vil dette etter fylkesrådmannens oppfatning for alle praktiske formål være en filial slik avd. Risum er i dag. Intensjonsavtalen om salg av Risum innebærer at Østfold fylkeskommune forplikter seg til å leie lokaler av Halden kommune for utdanningsprogrammet Idrettsfag i en stor ny idrettshall som er vedtatt bygget på Os. Avstanden mellom hovedskolen på Porsnes og den nye idrettshallen er mellom 600 og 750m og tar mellom 7 og 9 min. (litt avhengig av hvilken vei man velger) å gå. Dette innebærer at også dette i realiteten blir en filial til skolen på Porsnes. Dersom men velger en løsning for samling av skolen i sentrum som innebærer at Elektro, Teknikk og industriell produksjon samt 15

16 Bygg og anlegg legges til lokaler i Norske Skog Saugbruks og Musikk og drama legges til Halden Storsenter, innebærer dette at skolen fordeles på 3 filialer i tillegg til dagens skole på Porsnes. Fylkesrådmannen mener at dette vil være svært krevende for skolen både skolefaglig, sosialt og administrativt/organisatorisk og av den grunn en løsning som virker svært lite tilfredsstillende. Dette alene tilsier etter fylkesrådmannens vurdering, at man ikke bør velge en løsning hvor Musikk og drama plasseres i lokaler som ikke ligger i umiddelbar nærhet til hovedskolen. Videre mener fylkesrådmannen det er knyttet stor usikkerhet til hva som vil bli leieprisen for eventuelle lokaler til Musikk og drama i Halden Storsenter. Halden kommune skriver i sitt tilbud at de «på nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig oversikt til å anslå en leiepris for lokalene». Musikk og drama er et utdanningsprogram hvor læreplaner og innholdet i utdanningen stiller store krav til både spesialutstyr, størrelsen på arealene og arealenes beskaffenhet. Selv om Halden kommune skriver i sitt tilbud at lokalene i Halden Storsenter med enkle grep kan tilpasses fylkeskommunens behov, mener fylkesrådmannen at det foreligger en ikke ubetydelig risiko for at det kan kreves relativt omfattende ombygginger av dagens lokaler for at disse skal kunne tilpasses fylkeskommunens behov. På bakgrunn av både avstand, med alt hva dette innebærer av ulemper som beskrevet over, og usikkerhet knyttet til kostnader for leie, finner fylkesrådmannen det ikke tilrådelig å inngå en leieavtale med Halden kommune om lokaler for Musikk/drama i Halden Storsenter. Som allerede nevnt foreligger det et tilbud om leie av lokaler for Musikk og d på Norske Skog Saugbruks med en leieutgift på 3,3 mill. eks. mva. pr. år. Denne prisen baserer seg på en leieavtale med 35 års varighet. Det betyr at dersom man velger å inngå en slik leieavtale vil fylkeskommunens totale utgifter beløpe seg til millioner eks. mva. for leieperioden. I tillegg kommer ca. 3 mill. i engangskostnader knyttet til etableringen av utdanningsprogrammet i lokalene på Norske Skog Saugbruks. Fylkesrådmannen mener at Norske Skog Saugbruks med tanke på både avstand og beliggenhet, og særlig dersom utdanningsprogrammene Elektro, Teknikk og industriell produksjon og Bygg og anlegg samles i det samme bygget, er et vesentlig bedre alternativ enn Halden Storsenter. Imidlertid vurderer fylkesrådmannen at prisen for å leie arealer for Musikk og drama i disse lokalene blir for høy, og da sett i sammenheng med de totale kostnadene for å kunne realisere en samling av skolen i sentrum. Fylkesrådmannen anbefaler derfor heller ikke en slik løsning. Fylkesrådmannen ser at en mulig nedleggelse av Musikk og drama i Halden har flere negative konsekvenser: Det vil svekke lokalt kulturliv og etablert samarbeid med skolen på ulike områder - inkludert samarbeid mellom skolen og aktører som Opera Halden og Blåseensemblet. En del elever vil få uforholdsmessig lang reisevei til Musikk og drama uten et tilbud i Halden, men totalt sett gjelder dette svært få elever. Generelt vil også bredden i 16

17 tilbudet i Halden bli mindre. Halden (sammen med Mysen) vil likevel også etter en avvikling av Musikk og drama og Restaurant og matfag være den skolen i Østfold med flest utdanningsprogrammer. Det vises for øvrig til Skolebruksplanen del 3 s for ytterligger vurderinger knyttet til Musikk og drama i Halden. Utdanningsprogrammet har gjennom flere år hatt relativt lav søkning og således lav oppfyllingsgrad i de enkelte klassene. For inneværende skoleår var det god søkning til Vg1 mens tidligere års lave søkertall gjør at Vg2 og Vg3 ikke er fulle. En god del av elevene som normalt søker dette utdanningsprogrammet kommer fra ulike deler av Nedre Glomma og særlig gjelder dette for Vg2/Vg3 dans hvor ofte over halvparten av elevene kommer fra denne regionen. Fylkesrådmannen mener det er vanskelig å si noe sikkert om årets søkertall på Vg1 vil holde seg på dagens nivå eller falle tilbake til tidligere års nivå. Etter en samlet vurdering har fylkesrådmannen kommet frem til den konklusjon at utdanningsprogrammet Musikk/dans/drama bør avvikles ved Halden vgs. og at drama overføres til Greåker vgs. Fylkesrådmannen anbefaler også at antallet musikkplasser på Greåker reduseres med 15 plasser slik at man fortsatt har 30 elevplasser pr. trinn også etter en overføring av 15 dramaplasser fra Halden. Dette innebærer at antallet plasser på Musikk/dans/drama reduseres med 10 plasser fylket sett under ett. (Halden har 25 elevplasser pr. trinn i dag) Fylkesrådmannen kan heller ikke anbefale at man oppretter et 5 timers valgfag i musikk og drama slik som tidligere vedtatt i Skolebruksplanen del 3. Årsakene til dette er flere. Musikk, dans og drama er en studieretning hvor flere av fagene som tilbys inneholder gjennomgående læreplaner over alle 3 årene. Dette innebærer at flere av fagene bygger på hverandre. Rent praktisk betyr dette at dersom man skal tilby musikk og drama for elever som går på studiespesialiserende som valgfag, må man tilby dette allerede på Vg1. Det vil i sin tur bety at disse elevene må ha 5 timer ekstra i uken utover de 30 timene som er normalen på Vg1 studiespesialiserende. Fylkesrådmannen anser at det vil være relativt få elever som vil være interessert i en slik ordning. I tillegg til dette stilles det krav til bl.a. øvingslokaler og annet som skolen ikke vil ha når skolen samles i sentrum. Halden vgs. anser også at det vil være store utfordringer knyttet til å finne lærere og instruktører til så få timer pr. uke og da fordelt på forskjellige typer musikkinstrumenter og andre fag som hører til i dette utdanningsprogrammet og anbefaler ikke at man går inn på en slik ordning som et 5- timers valgfag innebærer. Fylkesrådmannens anbefaling Musikk og drama tilbudet ved Halden avvikles og 15 elevplasser på Drama overføres til Greåker videregående skole. Det innføres ikke et 5-timers programfag til valg innenfor Musikk og drama for elever ved studiespesialiserende utdanningsprogram. 17

18 Tabellen under viser tilbudsstruktur og antallet elevplasser ved Halden vgs. i 2027 etter fylkesrådmannens forslag. Elektro Teknikk/ industri Bygg/ anlegg Service/ samferdsel Helse/ oppvekst Studiespes. Idrett Påbygning Antall elevplasser Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 EL 2 kl. TP 3 kl. TP 1 kl. SS 2 kl. HO 4 kl. ST 6 kl. ID 1 kl. Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 ELE 1 kl. KJT 1 kl. BYG 1kl. SSS 1 kl. BUA 1kl. ST 6 kl. ID 1 kl. KJP 1 kl. ISF 1 kl. HEA 2kl. Vg3 ST 6 kl. Vg3 ID 1 kl. Vg3 PB 2 kl. 45 pl. 75 pl. 30 pl. 80 pl. 140 pl. 540 pl. 90 pl. 60 pl Greåker Bygg/anlegg Vg2 programområdet Overflateteknikk har tidligere vært et tilbud på Borg, men ble for noen år tilbake lagt ned på grunn av mangelfull søkning. Både bransjen og opplæringskontor mener at det bør gjøres et nytt forsøk på å etablere dette tilbudet og at det bør ligge på Greåker vgs. Dette av følgende grunner: - Det har faglige synergier med klima/energi som skolen har fra før og ifølge skolen kan tilbudet her enkelt startes opp uten særlige bygningsmessige tilpasninger. - Greåker anses å ha best rekrutteringsmuligheter til dette tilbudet pga. sitt store nedslagsfelt og har mange Vg1-klasser som gir godt grunnlag for å tilby prosjekt til fordypning. - Skolen har 8 plasser på Vg2 Treteknikk og kombinert med overflateteknikk gir dette et godt og bredt tilbud på Vg2. - Ved å flytte overflateteknikk fra Borg til Greåker kan fagkompetansen utnyttes bredere. Fylkesrådmannen erfarer at behovet for arbeidskraft med kompetanse innen bygg og anlegg er økende. Søkningen til dette utdanningsprogrammet for inneværende skoleår viser en stor 18

19 økning og norsk økonomi er i positiv utvikling samtidig som arbeidsledigheten faller. Dette gjør at fylkesrådmannen mener det kan være riktig å gjøre et nytt forsøk på å etablere overflateteknikktilbudet og at det legges til Greåker videregående skole. Tilbudet bør i første omgang dimensjoneres for 8 elever og knyttes opp til de 8 plassene som skolen allerede tilbyr i Vg2 Treteknikk for best mulig utnyttelse av eksisterende areal og ressurser. Etableringen av tilbudet forutsetter nok antall søkere. Fylkesrådmannens anbefaling Vg2 Overflateteknikk opprettes på Greåker vgs. med inntil 8 plasser. Musikk/dans/drama Fylkesrådmannen anbefaler at antallet musikkplasser på Greåker reduseres fra 30 til 15 plasser og erstattes med 15 elevplasser på drama som overføres fra Halden dersom Musikk og drama avvikles ved denne skolen. Det er undervisningen på programfagene innenfor musikk som er mest kostnadskrevende på dette utdanningsprogrammet og det er også her det er flest elever fylket sett under ett, med til sammen 70 plasser totalt. Dersom man erstatter 15 plasser med musikk med 15 plasser drama på Greåker, vil det gi en kostnadsreduksjon i driften av hele utdanningsprogrammet ved denne skolen, samtidig som drama blir mer tilgjengelig for flere elever i Østfold enn det som er tilfelle i dag. De siste årene har nærmere halvparten av elevene ved drama i Halden kommet fra Nedre Glomma og slikt sett vil en plassering av dette tilbudet på Greåker kunne medføre et redusert transportbehov for en del elever. Den økonomiske besparelsen må selvsagt veies opp imot de ulempene som kan anføres: Færre elever får førstevalg og færre elever vil få kompetanse til å bidra til lokalt kulturliv. Det kan også nevnes at andelen elever på Musikk, dans og drama i Østfold allerede er noe lavere enn landsgjennomsnittet og at en reduksjon i antall plasser vil forsterke programmet som et tilbud for jenter som allerede utgjør 60% (færre gutter vil få innfridd sitt førsteønske om Musikk, dans og drama) I Østfold ligger dette utdanningsprogrammet på fire skoler i dag. Tre andre fylker i landet har også dette tilbudet på fire eller fem skoler, mens de øvrige 15 fylkene i landet har Musikk, dans og drama på kun tre eller færre skoler selv om omtrent alle disse er langt større i geografisk utstrekning og med lengre reisevei enn det Østfold har. Det kan opplyses at Musikk, dans og drama ligger på fire skoler i Akershus, tre skoler i Vestfold og tre skoler i Buskerud. Ifølge opplysninger fra Musikernes Fellesorganisasjon i Østfold vil en reduksjon i antall elevplasser på Musikk medføre at Østfold blir det fylket med færrest Musikk, dans og drama plasser i hele Østlandsregionen og bare undergått at Hordaland og Finnmark. Dette 19

20 bildet vil se noe annerledes ut etter at Viken etableres , uten at fylkesrådmannen på nåværende tidspunkt vil spekulere i hva dette kan bety for den fremtidige tilbudsstrukturen for dette utdanningsprogrammet. Imidlertid mener fylkesrådmannen at utviklingen av sterke og relativt store fagmiljøer er viktigere enn noen gang, og at det derfor er nødvendig at en del utdanningsprogram må fordeles på færre skoler enn i dag. Fylkesrådmannens anbefaling Under forutsetning om at Musikk og drama avvikles ved Halden vgs. reduseres antallet elevplasser på musikk fra 30 til 15 og erstattes med 15 elevplasser på drama som overføres fra Halden. Askim Helse/oppvekst Indre Østfold er besluttet samlet til en stor kommune og dette innebærer at både Askim og Mysen videregående skole vil ligge i samme kommune. Region Viken er besluttet opprettet fra og dette betyr at videregående utdanning i vår del av regionen må ses i en større sammenheng enn ved forrige rullering av Skolebruksplanen. Sett i lys av dette mener derfor fylkesrådmann det kan være aktuelt å samle Helse og oppvekst på en skole i Indre Østfold. Når det gjelder utdanningsprogrammet Helse/oppvekst er samarbeid med kommuner og andre offentlige og private institusjoner helt avgjørende for skolenes mulighet til å skaffe læreplasser for sine elever. Indre Østfold er som nevnt besluttet samlet til en stor kommune og fylkesrådmannen mener at dersom Helse og oppvekst samles på en skole vil dette kunne være organisatorisk og ressursmessig fornuftig i forhold til samarbeid og kommunikasjon med kommunen som den største tilbyder av praksis- og læreplasser innenfor dette fagområdet. Videre vil en samling av utdanningsprogrammet på en av skolene i Indre Østfold gi et bredere fagmiljø og mer effektiv utnyttelse av lærerressurser og utstyr, samt bedre oppfylling av klasser. Dette innebærer over tid lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter. Askim og Mysen har noe forskjellige tilbud på Vg2 ogvg3 og en samling av de to fagmiljøene gjør det lettere å ha store fagteam med både bredde og dybdekompetanse, og det vil oftere være lettere å rekruttere ny og kompetent arbeidskraft. En slik samling vil også kunne gi elevene bedre muligheter for både spesialisering og flere tilbud å velge imellom på Vg2/Vg3. Dette betyr at flere elever kan fullføre utdannelsen uten å bytte skole underveis i løpet noe som reduserer risikoen for frafall. Utviklingen av store robuste fagmiljøer ved den enkelte 20

21 skole vil etter fylkesrådmannens vurderinger være svært viktig som en del av Østfolds tilpasning til en større region. Rektorene på de to skolene uttaler i sine høringsinnspill vedrørende en eventuell samling av Helse og oppvekst at både Mysen og Askim over år har bygget opp en god kompetanse innenfor dette tilbudet og gjennomføre av voksenopplæringstilbud gir god utnyttelse av spesialrom og kompetansen hos de ansatte. Videre mener begge skoler at de respektive avdelinger er tilstrekkelige store til å kunne håndtere krav som forutsetter en viss størrelse og at dette et utdanningsprogram som er tett knyttet til tjenesteproduksjonen i alle kommuner og derfor stor betydning for lokalsamfunnet. Begge rektorer er også bekymret for at lengere reisevei for noen elever vil kunne gå utover rekrutteringen til faget. Det er i skolebruksplanen tidligere vedtatt at utdanningsprogrammet Bygg/anlegg skal avvikles i Askim og samles på Mysen vgs. Videre skal utdanningsprogrammet Teknikk/industriell produksjon avvikles på Mysen og samles i Askim, og Service/samferdsel skal samles på Mysen. Dersom Helse/oppvekst samles i Askim betyr dette at det blir en jevn fordeling av «sammenslåinger» mellom de to skolene med to på hver skole. I Askim har Helsehuset åpnet sine dører for ulike pasientgrupper og andre helsefaglige funksjoner. Det er brukt over 40 mill. på ombygging og modernisering av dette tilbudet og det bør ligge godt til rette for et samarbeid med videregående skole. Argumentene imot en slik samling er særlig knyttet til at noen elever vil få lengere reisevei både i tid og antall kilometer. Dette på grunn av et noe begrenset kollektivtransporttilbud i deler av Indre Østfold. Det er tidligere (i Skolebruksplanen del 2, skoleåret 2014) gjort beregninger av hvor mange flere elever på Helse og oppvekst som vil få mer enn 1 times reisevei ved dersom tilbudet samles på Askim og konklusjonen var at ytterligere 1 elev vil få økt sin reisetid til over 1 time. Undersøkelser gjort av NIFU viser at lengere reisevei i liten grad bidrar til frafall. Videre kan det argumenteres for at en sentralisering/samling av et utdanningstilbud til færre skoler vil gi for færre reelle førstevalg og en viss risiko for en lavere rekruttering til utdanningsprogrammet. På den annen side kan ett attraktivt og stort miljø også erfaringsmessig føre til økt rekruttering av både lærere og elever. Innfrielse av førsteønske kan virke inn på elevenes evne til å fullføre videregående opplæring. Flere undersøkelser viser at elever som får innfridd sitt førsteønske slutter i mindre grad enn elever som kommer inn på sitt andre- eller tredjeønske. Innfrielse av førstevalg betyr imidlertid vesentlig mindre for 21