Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, Kongsten Tidspunkt: kl. 08:30 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Roald Gulbrandsen Leder Næringslivets hovedorganisasjon Ulf Lervik Nestleder LO, privat sektor Elin Johanne Tvete Medlem Østfold fylkeskommune Roar Lund Medlem Østfold fylkeskommune Svein Larsen Medlem KS Steinar Helgesen Medlem Hovedorganisasjonen Virke Lisbeth Kristiansen Medlem LO, offentlig sektor Gro Bengtson Medlem Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Giena Taniolon Medlem Lærlingrepresentant Henrikke Bugdø-Aarseth Observatør Østfold fylkeskommune Hege Aatangen Observatør NAV Betty Solli Observatør Utdanningsforbundet Sarpsborg, 24. januar 2018 Roald Gulbrandsen leder 1

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Møtestart og opprop Muntlige orienteringer Inngåtte lære- og opplæringskontrakter 2017 Orientering fra opplæringsavdelingen Behandling av saker Lunsj Evt. fortsettelse behandling av saker 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2018 Årets lærling/lærekandidat 2017 PS 2/2018 TIP-løftet PS 3/2018 Justert skolebruksplan Høringsutkast PS 4/2018 Halden videregående skole bygningsmessig løsning for samling i sentrum PS 5/2018 Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold (GVØ) 3

4 Saksnr.: 2017/12434 Løpenr.: 400/2018 Klassering: A56 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Årets lærling/lærekandidat 2017 Vedlegg: 1 Retningslinjer 2 Oversikt over kandidater Bakgrunn for saken Vedtak om opprettelse av Årets lærling ble fattet i Yrkesopplæringsnemndas møte i PS 44/2004. Vedtak om videreføring av ordningen med utdeling av pris for Årets lærling på permanent basis i PS 38/2008. Vedtak om utvidelse av prisen Årets lærling i PS 37/2016. Om prisen årets lærling/lærekandidat I henhold til retningslinjene, vedlegg nr. 1, kan prisen «Årets lærling/lærekandidat» deles ut til én kandidat. Prisen kan tildeles den lærling/lærekandidat som viser lærevilje og bidrar til et godt arbeidsmiljø samt har gode faglige kunnskaper og ferdigheter. Prisen skal være en påskjønnelse for innsats og tjene som inspirasjon til videre engasjement. Prisen er på kr ,-, diplom og blomster. Informasjon om prisen «Årets lærling/lærekandidat 2017» har vært kunngjort på fylkeskommunens hjemmeside og sosiale medier samt sendt til Opplæringskontorene og enkeltstående bedrifter. I tillegg har det vært annonser i Østfold-avisene. Kandidatene ble offentliggjort på fylkeskommunes hjemmeside Det er 12. gang prisen skal deles ut, og årets pris deles ut av fylkesordføreren i Fylkestingets møte

5 Kandidatforslagene Ved fristens utløp 31. desember 2017 var det kommet inn 35 forslag fordelt på 18 lærefag. 33 av forslagene er lærlinger, 2 forslag er lærekandidater. Vedlegg nr. 2 viser en oversikt over kandidatene. Fylkesrådmannens vurdering Det er Nominasjonskomiteen, bestående av leder og nestleder i Yrkesopplæringsnemnda og leder av Opplæringskomiteen, som vurderer kandidatene. Nominasjonskomiteen har i forkant av dette møtet mottatt kandidatforslagene til vurdering. Saken legges derfor fram uten innstilling. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommunes pris «Årets lærling/lærekandidat 2017» tildeles... Sarpsborg, 11. januar 2018 Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Kristin St. Hilaire seksjonssjef 2 5

6 6

7 7

8 Årets lærling/lærekandidat 2017 ephorte 2017/12434 Nr Navn Kontrakspart Lærefag Forslag fra Lærling eller lærekandidat 1 Urang Nickolai Schjerven OKOS Kontor- og Råde kommune Lærling Råde kommune administrasjonsfaget 2 Fløviken Madelen OKOS Helsearbeiderfaget Sykehuset Østfold Kalnes Lærling Sykehuset Østfold Døgnområde 6 3 Poskovic Emina OKOS Helsearbeiderfaget Sykehuset Østfold Kalnes Lærling Sykehuset Østfold Døgnområde 6 4 Gyllensten Benedikte OKOS Helsearbeiderfaget Eidsberg kommune, bo og dagtilbud Lærling Eidsberg kommune 5 Johansen Marie Louise OKOS Kontor- og Greåker vgs Lærling Greåker vgs administrasjonsfaget 6 Svaland Kenneth OKOS Barne- og Kråkeby barnehage Lærekandidat Kråkeby barnehage ungdomsarbeider 7 Pettersen Emma Lithander OKOS Helsearbeiderfaget Sarpsborg kommune, Kurland og Lærling Sarpsborg kommune Tingvoll sykehjem, Tingvoll sykehjem avdeling E. 8 Hansen Fredrik ORKLA Kokkfaget Borregaard hovedgård Lærling Borregaard hovedgård 9 Svanøe Maylinn Halden kommune Barne- og Isebakke barnehage Lærling ungdomsarbeider-faget 10 Solbrekke Christoffer Opplæringskontoret for elektrofag Telekommunikasjonsmontørfaget Vision Security Systems AS Lærling VISION SECURITY SYSTEMS AS 11 Lillegård Magnus Opplæringskontoret for anleggs- og Anleggsmaskin-førerfaget Roar Steen Edvardsen Entreprenør AS Lærling bergfagene EDVARDSEN R STEEN ENTREPRENØRF AS 12 Karlsen Andreas KOM Produksjonsteknikkfag Nortura SA Lærling Nortura SA 13 Syversen André Kvernstuen OKindustri Elektrikerfaget Reichold AS Lærling REICHHOLD AS 14 Kollerød Knut Jørgen OK elektro Elektrikerfaget Installatøren Fredrikstad Lærling INSTALLATØREN FREDRIKSTAD AS 15 Beiermann Ellen Charlotte OKOS Institusjonskokkfaget Delta jobb og kompetanse AS Lærling Deltagruppen AS 16 Lexander Christopher Michael Deboska OKOS Sarpsborg kommune Mediegrafikerfaget Sarpsborg kommune Lærling 8

9 Årets lærling/lærekandidat 2017 ephorte 2017/ Skjøren Jørn Viljar OK bilfag Bilfag, lette kjøretøy Sarpsborg bilsenter Lærekandidat Sarpsborg bilsenter 18 Svendsen Aurora Kind OKOS Barne- og Brødholt FUS barnehage Lærling Brødholt FUS barnehage AS ungdomsarbeiderfaget 19 Hansen Frida Aspelund Halden kommune Helsearbeiderfag Halden kommune Lærling Iddebo sykehjem 20 Kongsli Charlotte Fredrikstad kommune Institusjonskokkfaget Fredrikstad kommune Lærling 21 Mæhlum Eivind Gulliksen Plankebyen elektriske Elektrikerfaget Plankebyen elektriske Lærling 22 Karlsen Erik Opplæringskontoret for elektro Elektrikerfaget Bravida Norge Lærling Bravida Norge, avd. Sarpsborg 23 Wiborg Per Kristian Moss drift og anlegg KF Anleggsmaskinfører-faget Moss drift og anlegg KF Lærling 24 Ruud Gina Cathrine Pedersen OKOS og Skiptvet kommune Barne- og Skiptvet kommune Lærling ungdomsarbeiderfaget Finlandsskogen barnehage 25 Kafexholli Alban OKindustri og Borregaard AS Logistikkfaget Borregaard AS Lærling 26 Høitomt Christian OK bil og Bergerkrysset auto Mysen AS Salgsfaget Bergerkrysset Auto Mysen as Lærling 27 Weisz Marcus Alexander Oppl.kontoret for salgs og mat-bransjen og Industrimekaniker Nortura Hærland Lærling Nortura 28 Oldren Stian Entreprenør-foreningen bygg og anlegg og Asfaltfaget Veidekke Industri AS Lærling Veidekke industrier AS 29 Hammeren Frida Moen Tomb videregående skole Hestefaget Tomb vgs Lærling 30 Skjolden Astrid Graue Tomb videregående skole Hestefaget Tomb vgs Lærling 31 Syversen Hedda Tvete OKOS og Sarpsborg kommune Helsearbeiderfaget Sarpsborg kommune Lærling YSK Valaskjold omsorgssenter 32 Orrebakken Birgitte OKIndustri og Borregaard Kjemiprosessfaget Borregaard Lærling 33 Persen Niclas Fridén OK bygg og håndverksfag og Blikk 1 Ventilasj.- og Blikk 1 Blikkenslager-versted Arne Lærling blikkenslager-verksted blikkensl.faget Hellum AS 34 Rødin Andrea OKOS og Østfold fylkeskommune Kontor- og Østfold fylkeskommune Lærling administrasjonsfaget 35 Larsen Henrik Holmene OKAB og Leif Grimsrud AS Anleggsmaskinfører-faget Leif Grimsrud AS Lærling 9

10 Saksnr.: 2017/12418 Løpenr.: 11433/2018 Klassering: A41 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 TIP-løftet Vedlegg: 1 TIP-løftet - prosjektskisse og aktivitetsplan Bakgrunn for saken Søkertallet til utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) har sunket fra skoleåret 2013/2014 til 2017/2018. Innspill fra opplæringskontor og bransjer viser at det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser. Samtidig er det en relativt høy andel søkere til læreplass som ikke får kontrakt. Det skjer store og raske endringer i industrien. Dette påvirker fremtidige kompetansebehov innenfor teknikk og industriell produksjon. Østfold fylkeskommune ønsker derfor å sette i gang en satsing innenfor TIP. Satsingen skal være en ramme for allerede planlagte tiltak innenfor utdanningsprogrammet. Hovedmålet er å gjøre TIP attraktivt for aktuelle søkere fra grunnskolen. Videre skal utdanningsprogrammet levere søkere til læreplass som næringslivet oppfatter som attraktive, egnet og motiverte. Fakta Satsingen vil hete «TIP-løftet». Det skal iverksettes tiltak innenfor følgende hovedområder: Omdømme Kvalitet i opplæringen Bedriftsnettverk Yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg er styringsgruppe for satsingen. Skole- og fagopplæringssjef er prosjekteier og skal bistå koordinator med råd, støtte og beslutninger. Koordinator for satsingen er Opplæringsavdelingens fagkonsulent for TIP. Fagnettverk for TIP v/ faglederne på de 6 skolene som har utdanningsprogrammet er arbeidsgruppe for satsingen. Koordinator har med seg en prosjektmedarbeider fra Glemmen videregående skole fra og med skoleåret 2018/

11 Satsingen finansieres med midler fra Østfold fylkeskommune og midler fra Utdanningsdirektoratet, som er øremerket hospitering for yrkesfaglærerne på TIP. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har fått innspill fra opplæringskontor og bedrifter om at det på enkelte områder er vanskelig å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser innenfor utdanningsprogrammet TIP. Flere bedrifter rekrutterer søkere fra andre fylker. Bransjene som rekrutterer fra utdanningsprogrammet melder om at de ville tatt inn flere lærlinger hvis de hadde opplevd søkerne til opplæring i bedrift som kvalifiserte. Fylkesrådmannen mener derfor at satsingen bør gjennomføres i nært samarbeid med næringslivet, og opp mot næringslivets behov. Fylkesrådmannen ønsker å involvere både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i satsingen. Arbeid med omdømmet til utdanningsprogrammet TIP er et av hovedområdene for satsingen. Prosjektet planlegger å sette inn tiltak for å bedre dette omdømmet. Fylkesrådmannen konstaterer at gamle oppfatninger om utdanningsprogrammet, industrien og verkstedene holder seg, også i grunnskolen og blant rådgiverne. Et annet hovedområde for satsingen er kvalitet i opplæringen. Med kvalitet i opplæringen menes følgende: God kvalitet og relevans i undervisningen, særlig på Vg1, for å gi elevene reell kunnskap og valgmuligheter Deling av utstyr i et samarbeid mellom skole og bransje Finne grensesnitt til og samarbeidsarenaer med utdanningsprogrammet Elektro Finne gode ideer fra andre fylker som kan implementeres i Østfold Forberede iverksetting av nye læreplaner Arbeid med bedriftsnettverk skal sikre dialog mellom skole og bedrift, utvikle fagenes relevans og opplæringens kvalitet, og komme med innspill som har betydning for dimensjoneringen. Hospitering skal benyttes som virkemiddel for økt kunnskap og kompetansedeling mellom skole og bedrift. Videre skal prosjektet identifisere elementer som har betydning for TIP i sektorplanen «Østfoldskolen mot 2020». Satsingen skal spille inn utfordringer og forslag til tiltak til Ledergruppe opplæring (LGO) og ledergruppe utdanning (LGU). Mål for satsingen 1. Antall grunnskolepoeng blant de som søker skoleplass på TIP skal øke. 2. Antall søkere til skoleplass på TIP skal være på samme nivå som i Alle elever skal ha praksis i bedrift, og være i en bedrift der det er størst sjanse for å få læreplass. 2 11

12 4. Skolene skal ha bedriftsnettverk som sikrer tilgang til opplæring på Vg1 og Vg2-nivå der skolens materiell og utstyr ikke er tilstrekkelig. 5. Alle søkere til læreplass skal få kontrakt. Fylkesrådmannens anbefaling Saken om TIP-løftet tas til orientering. Arbeidsutvalget i Yrkesopplæringsnemnda skal være styringsgruppe i prosjektet. Sarpsborg, 16. januar 2018 Solveig Helene Olsen fylkesdirektør Kristin St. Hilaire seksjonssjef Komitélederens behandling Komiteleder ønsker at prosjektskisse og aktivitetsplan for TIP-løftet skal vedtas for å ha politisk eierskap til saken. Det er viktig med et faglig og materielt løft innen TIP for å sikre at våre ungdommer er attraktive arbeidstagere for Østfolds næringsliv. Komitélederens forslag til vedtak Prosjektskisse og aktivitetsplan for TIP-løftet vedtas. Arbeidsutvalget i Yrkesopplæringsnemnda skal være styringsgruppe i prosjektet. Sarpsborg, 22. januar 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 3 12

13 TIP - Løftet Bakgrunn Innsøking til utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon Antall elever på utdanningsprogrammet nasjonalt var i skoleåret 14/ , og gikk ned med 3,9% i skoleåret 15/16 og ned med 9,8% i skoleåret 16/17, til I Østfold var tallet på elever i 14/15 591, i skoleåret 15/ og skoleåret 16/17 var det 548. Reduksjonen var på hhv. 5,7% og 7,3%. Når vi fordeler elevene i Østfold på Vg1 og Vg2 ser vi litt andre utslag: På Vg1 er nedgangen i antall elever fra 14/15 til 16/17 på 3,2%, mens nedgangen på Vg2 var på 11,8%. Programområdet på Vg2 med størst nedgang er Industriteknologi, som inntil skoleåret 16/17 var det største programområdet på TIP, og som fører til det største antall lærefag: 25. Lære- og opplæringskontrakter På nasjonalt nivå ser vi en lignende utvikling i antall kontrakter som vi har sett på skolene, det er en nedgang fra 2014 til 2015 og videre til For lærekontrakter er nedgangen på hhv. 1,2% og 6,8%. Men tallet på opplæringskontrakter holder seg stabilt og antallet Vg3 opplæring i skole har økt. Det gjør at det samlede antallet som er i utdanning på Vg3 nivå nasjonalt har sunket med hhv. 0,1% og 4,3%. For Østfold er bildet motsatt: Antallet lærekontrakter har gått opp, samtidig som antallet som går Vg3 i skole er stabilt. Økningen i antall kontrakter fra 2014 til 2015 og 2016 er hhv. 8,7% og 14,7%. Vi tolker dette som et tegn på næringslivets behov for lærlinger. I 2016 ble det inngått 159 lærekontrakter i TIP, av dem hadde 138 ungdomsrett. Tilsvarende tall for 2015 er hhv. 175 og 148. Og for 2014 hhv. 149 og 120. Det beste året var altså 2015, men tallene for 2016 er bedre enn tallene for Tilbakemeldinger fra opplæringskontor og bedrifter Innspill fra opplæringskontor og bedrifter viser at det på enkelte områder er vanskelig å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser, og at elevene til en viss grad ikke kjenner til verktøy, jobber og arbeidsoppgaver de får i bedriftene. Det er eksempler på bedrifter som rekrutterer søkere fra andre fylket. Gjennomgående i alle bransjer som rekrutterer fra utdanningsprogrammet er tilbakemeldingene at bedriftene ville ha tatt inn flere lærlinger om flere ble oppfattet som kvalifiserte til opplæring i bedrift. Søkere som står uten tilbud om læreplass har til dels høyt fravær og/eller stryk i fag, eller er ikke vurdert i fag. Formål Satsingen skal samle tiltak som er planlagt og utvikle utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon slik at utdanningsprogrammet framstår som attraktivt for søkere fra grunnskolen med de rette forutsetninger og interesser, samt levere søkere til læreplass som næringslivet oppfatter som attraktive, egnet for oppgavene og motivert for videre læring. 13

14 Satsingsområder 1) Satsingen skal være en ramme for tiltak som er planlagt Utstyrssituasjonen: Vedtak i opplæringskomiteen , det skal lages en handlingsplan som inneholder følgende: Utarbeide en framdriftsplan for arbeidet Fagnettverket skal ha et eget punkt på møteplanen som omhandler samarbeid om bruk av utstyr og kompetanse i bedrift Fagnettverket skal gå igjennom utstyrssituasjonen med tanke på kostnadsvurderinger og investeringsbehov Handlingsplan Østfoldskolen mot 2020, identifisere elementer som har betydning for TIP Hospitering Deltakelse i Kompetanseforum Østfolds arbeidsgruppe Industri og teknologi, som fungerer som et nettverk og som kilde til informasjon om TIP-fagenes plass, potensial og utfordringer nå og i årene framover 2) Iverksette tiltak innen følgende områder: Omdømme, fordi gamle oppfatninger om utdanningsprogrammet, industrien og verkstedene holder seg, også i grunnskolen og blant rådgiverne Identifisere og kommunisere hva som fungerer på skolene og i næringslivet Rådgivere og rådgivernettverk: Fra «mekken» til moderne industri og rene verksteder, større bredde i karakterer, muligheter for videre kvalifisering «TIP-folk» snakker direkte til ungdomsskolen Dynamisk dimensjoneringsarbeid som påvirker informasjonen til elevene i ungdomsskolen, Vg1 og Vg2-elevene som søker læreplass Kvalitet i opplæringen, fordi utstyret ikke holder tritt med utviklingen, og opplæringen må finne en balanse mellom læreplaner og næringslivets behov. En gjennomgående analyse som peker på utfordringene, fra de som søker seg til Vg1 TIP til fagprøven Utvikle undervisningen, særlig på Vg1, for å gi elevene reell kunnskap og reelle valgmuligheter, med vekt på undervisningsaktivitetenes relevans Deling av utstyr, fordi innkjøp av nytt utstyr til alle koster for mye Finne grensesnitt til, og samarbeidsarenaer med, Elektro Finne gode ideer fra andre fylker som er relevante å implementere i Østfold Forberedelser til iverksetting av nye læreplaner Bedriftsnettverk for å sikre dialog skole-bedrift, utvikle fagene og opplæringen og få innspill som kan ha betydning for dimensjoneringen. Gjennomføre møter med viktige industribedrifter for å øke vilje til å ta inn lærlinger, identifisere problemene knyttet til elever i praksis og lærlinger Faglige utvekslingsarenaer som sikrer oppdatert undervisning i skolene og kunnskap om skolenes undervisning for bedriftene Samlinger for faglige ledere og instruktører i bedrift Vurdere undervisning i programfag i bedrift 14

15 3) Satsingen skal spille inn utfordringer og forslag til tiltak til LGO/LGU. Mål 1. Alle søkere til læreplass skal få kontrakt. 2. Antall elever som søker skoleplass på TIP skal være på samme nivå som i Antall grunnskolepoeng blant de som søker skoleplass på TIP skal øke. 4. Alle elever skal ha praksis i bedrift, og være på et sted der det er størst sjanse for å få lærekontrakt. 5. Skolene skal ha bedriftsnettverk som sikrer tilgang til opplæring på vg1 og vg2 nivå der skolens materiell og utstyr ikke er tilstrekkelig. Organisering Yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg er styringsgruppe for satsingen. Skole- og fagsopplæringssjef er leder for satsingen. Koordinator for satsingen er fagkonsulent for utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) i seksjon for opplæring i skole og bedrift. I tillegg har satsingen en medarbeider fra Glemmen videregående skole i deltidsstilling fra og med skoleåret 2018/19. Fagnettverk TIP v/fagledere er arbeidsgruppe for satsingen. Budsjettet er , hvorav er bevilget av Utdanningsdirektoratet. Midlene fra direktoratet skal brukes til hospitering og kompetanseløft gjennom kurs. Milepælplan 1. Når svar på søknad om ekstra midler har kommet fra Utdanningsdirektoratet. 2. Når plan for satsingen er vedtatt av Yrkesopplæringsnemndas arbeidsutvalg. 3. Når metode for evaluering og rapportering av arbeidet er bestemt. 4. Når handlingsplan for utstyrssituasjonen på TIP er utarbeidet. 5. Når Østfoldskolen 2020, hospiteringsaktiviteter og arbeidet i Kompetanseforum Østfold er innarbeidet i satsingen. 6. Når tiltak for å oppfylle «satsingsområder 2) Omdømme, Kvalitet i opplæringen og Bedriftsnettverk» er utarbeidet. 7. Når tiltak for å oppfylle «satsingsområder 2) Omdømme, Kvalitet i opplæringen og Bedriftsnettverk» er gjennomført. 8. Når satsingen er evaluert og rapport er framlagt. 9. Når satsingen er gjennomført. 15

16 Aktivitetsplan 1 a. Justering av budsjett hvis svar på søknad om ekstra midler er positivt, a. Utkast til plan bearbeides av arbeidsgruppa, b. Utkast til plan legges fram for arbeidsutvalget, a. Foreslå metoder for evaluering av satsingen, februar b. Foreslå form på rapportering av arbeidet med satsingen, februar c. Vedtak om metode for evaluering og form på rapportering, mars a. Avklare ansvarsfordeling, framgangsmåte for og avgrensning av, kartlegging av utstyrssituasjonen, februar b. Undersøke hvilke relasjoner og avtaler for bruk av eller tilgang til utstyr som fins mellom skolene og bedrifter, februar-mai c. Undersøke potensialet for institusjonalisert samarbeid med bedrifter for tilgang til utstyr, februar-mai d. Samle arbeidet i en rapport med handlingsplan, juni a. Identifisere elementer og tiltak i Østfoldskolen mot 2020 som er relevante for satsingen, februar b. Organisere hospiteringsaktiviteter på TIP for å oppnå målene i satsingen, mai-juni c. Bearbeide resultater og funn fra arbeidet i Kompetanseforum Østfold og undersøke relevans for satsingen, mai-juni a. Identifisere sentrale problemstillinger på områdene ut fra plan for satsingen og arbeidet i satsingen så langt, mars-august b. Idedugnad for å finne effektive tiltak på områdene ut fra plan for satsingen og identifiserte tilleggsproblemstillinger, mars-september c. Prioritering av tiltak, finne utfører av tiltak, inngå avtaler med samarbeidspartnere for å gjennomføre tiltak, sette tidsrom for gjennomføring av tiltak og bestemme rapportering av arbeidet med tiltakene, mars-oktober a. Følge opp gjennomføring av tiltak, august 2018 desember b. Avslutte tiltak som er gjennomført, desember a. Evaluere satsingen, desember b. Skrive rapport, oktober-desember

17 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 12327/2018 Klassering: B80 Saksbehandler: Yngve Dramstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkesutvalget Fylkestinget Justert skolebruksplan Høringsutkast Vedlegg: 1 Avstandskart 2 Forespørsel til Halden kommune om dekning av husleie for musikk, dans og drama 3 Tilbudsbrev fra Halden kommune vedrørende leie av lokaler til musikk, dans og drama Bakgrunn for saken Fylkesutvalget gjorde i møte , under sak 52/2013 vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold. Skolebruksplanen del 1, som omhandler rammebetingelser, kunnskapsgrunnlag og prinsipper for fremtidens skoleog tilbudsstruktur, ble vedtatt av fylkestinget under sak 25/2014. Skolebruksplanen del 2 ble vedtatt av fylkestinget og omhandler i all hovedsak fremtidig tilbudsstruktur (basert på elevtallet i 2027), dimensjoneringen av de ulike utdanningsprogrammene på den enkelte skole samt de økonomiske og bygningsmessige konsekvensene av den foreslåtte tilbudsstrukturen. Videre ble det vedtatt at «Skolebruksplanen rulleres på nytt i 2016 med utgangspunkt i de føringer som ligger i denne saken, fastsatt fremtidig skolestruktur med tentative investeringsprogram per skole, samt vedtatte føringer for langsiktige endringer i tilbudsstrukturen». Arbeidet med rulleringen av Skolebruksplanen ble gjennomført i våren 2016 og Skolebruksplanen del 3, ble vedtatt av fylkestinget under sak 72/2016. Bakgrunnen for saken som her fremmes ligger i fylkestingets vedtak punkt 1 i møte 21/ sak 68/2017 «Økonomiplan ». Vedtakene lyder som følger: 17

18 1. Fylkesrådmannens forslag til presiseringer til Skolebruksplanen vedtatt i juni 2016 vedtas slik: 1.2 Borg videregående skole videreføres. 1.3 Tilbudsstrukturendringene i Sarpsborg vedtatt i Skolebruksplanen del 3 gjennomføres ikke. 1.5 I Fredrikstad overføres Restaurant/matfag ikke design/håndverk fra Glemmen til Frederik II når den nye skolen står ferdig på Værste. 1.6 Det utarbeides en rullert Skolebruksplan ved årsskiftet 2017/18 der følgende innarbeides: Kunnskapsdepartementets avklaringer av den fremtidige yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Beskrivelse av hvordan skolebyggprosjektene kan effektiviseres slik at vi har større kontroll på investeringene og kan redusere kostnadene mest mulig (fylkestingets vedtak i pkt. 6.2 i Skolebruksplanen del 3) Beskrivelse av hvordan driften av skolebygg kan effektiviseres blant annet ved hjelp av energiovervåknings-systemer (fylkestingets vedtak i pkt. 6.3 i Skolebruksplanen del 3) En nærmere vurdering av om de fastlagte premissene for utforming av skolebyggene våre er gode og fremtidsrettede nok når det gjelder tilpasningsdyktighet/fleksibilitet, klima/miljø og digitalisering før nye prosjekter vedtas 1.2 Endrede forutsetninger I tråd med fylkestingets vedtak i PS 68/2017 «Økonomiplanen » har fylkesrådmannen gjennom hele høsten 2017 arbeidet med en helhetlig revisjon av Skolebruksplanen med særlig fokus på ytterligere grep for kostnadseffektivisering av skolebygg og tilbudsstruktur. Fylkestinget forutsatte i sitt vedtak om rullering av Skolebruksplanen at innarbeidelse av ny sentralt vedtatt yrkesfaglig tilbudsstruktur skulle inngå i arbeidet med revisjonen av gjeldende plan. Pr foreligger det ingen vedtak fra statlig hold som fastsetter en revidert yrkesfaglig tilbudsstruktur. Fylkesmannen i Østfold har på vegne av fylkesrådmannen foretatt en henvendelse i sakens anledning både til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, men ikke mottatt noe konkret tilbakemelding på når det er forventet at et slikt vedtak vil kunne foreligge. 8. juni 2017 vedtok stortinget etablering av Viken fylkeskommune og etter valget i 2017 startet arbeidet med å forberede nye Viken fylkeskommune. 2 18

19 På bakgrunn av disse punktene mener derfor fylkesrådmannen at det ikke er hensiktsmessig å legge frem en fullstendig revidert skolebruksplan og fremmer således i all hovedsak kun forslag til mulige endringer av tilbudsstruktur for de av skolene hvor dette er nødvendig for å sikre videre fremdrift i allerede prioriterte byggeprosjekter. Konkret gjelder dette følgende skoler: St. Olav, Frederik II, Halden, Greåker og Askim. I påvente av de ovenfor nevnte varslede vedtak om revidert yrkesfaglig tilbudsstruktur, har av tidsmessige årsaker fylkesrådmannens foreliggende vurderinger og forslag til endringer ikke vært gjenstand for en høringsprosess utover dialogmøter med de videregående skolenes ledelse. Samtidig som fylkesrådmannen anser at det kan være en god løsning at det er fylkestingets forslag som sendes på høring nå. Saken som nå fremmes er således å betrakte som et høringsutkast og fylkesrådmannens anbefaling er at forslagene i denne justerte Skolebruksplanen sendes ut på høring etter ordinære prosedyre i etterkant av fylkestingets behandling av saken den , og at endelig vedtak om innhold og tilbudsstruktur skjer i fylkestinget i 2. kvartal 2018 og fortrinnsvis den En oppdatert versjon av Skolebruksplanen vil foreligge umiddelbart i etterkant av fylkestingets behandling og endelige vedtak. 2. Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger til endringer i tilbudsstrukturen Hovedfokuset og de viktigste premissene i fylkesrådmannens arbeid med revisjonen av den vedtatte tilbudsstrukturen slik den fremkommer i Skolebrukspalene del 2 og 3 samt Økonomiplanen har vært følgende: o Ytterligere kostnadseffektivisering o Forbedre samsvaret mellom tilbudsstruktur og arbeidslivets behov o Strukturelle endringer som kan underbygge arbeidet med bedre kvalitet på utdanningen (digitalisering, samarbeid med lokalt næringsliv, spesialiseringer, større og bedre fagmiljøer, opprettelse av mulige pilotprosjekter etc.) Det er en viss usikkerhet knyttet til forutsetningene for de endringene som foreslås. Dette gjelder f.eks. elevtallprognosene og mulige sentralt bestemte endringer i struktur og læreplaner, økonomisk utvikling, konsekvenser av en eventuell regionreform m.m. Så langt det har vært mulig er de aktuelle tilbudsstrukturendringene blitt vurdert opp imot følgende kriterier: 3 19

20 Vil endringene bidra til å redusere presset på fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter? Vil endringene bidra til en bedre balanse mellom skolenes tilbudsvifte og arbeidsmarkedets behov? Vil endringene kunne bidra til utvikling av tverrfaglig samarbeid og kompetanse? Påvirker endringene skolenes mulighet for samarbeid og interaksjon med lokalt næringsliv? Vil endringene kunne påvirke fullført/bestått pga. færre/flere førstevalg, lengre reisevei, flere skolebytter eller flere i større klasser? Vil endringene gi mer robuste fagmiljøer på skolen for lærere og elever, bedre muligheter for spesialisering? Vil endringene ha betydning for tilgang på læreplasser? Vil endringene påvirke bredden i fagtilbudet på den enkelte skole? I det følgende presenteres fylkesrådmannens anbefalte forslag til endringer og/eller avklaringer av tilbudsstruktur og fremtidig dimensjonering for hver enkelt av de aktuelle skolene. Som allerede nevnt i innledningen av denne saken foreligger det kun forslag til endringer og/eller avklaringer av tilbudsstruktur og fremtidig dimensjonering for de av skolene hvor dette er nødvendig for å sikre videre fremdrift i allerede prioriterte byggeprosjekter. St. Olav Idrettsfag og Topp-idrett På samme måte som for Frederik II har fylkesrådmannen med bakgrunn i mulig kostnadseffektivisering av tilbudsstrukturen foretatt en vurdering av om antall paralleller på St. Olav bør reduseres fra to til en. I tillegg har også fylkesrådmannen sett på muligheten for å legge ned Topp-idrett som et eget selvstendig 3-årig tilbud og erstatte dette med et tilbud om toppidrett som valgfag på studiespesialisering for elever på Vg2 og Vg

21 Dersom man reduserer antallet paralleller på Idrett ved St. Olav med en klasse på hvert klassetrinn og konverterer disse elevplassene til Studiespesialiserende plasser vil dette kunne gi en årlig innsparing på kr Driftsutgiftene for en klasse Topp-idrett etter dagens modell (skoleåret 2017/18) beløper seg til : - pr. år og klasse. Dette er : - mer enn en ordinær idrettsfagklasse pr. år. og hele ,- mer enn en tilsvarende klasse på Studiespesialiserende utdanningsprogram pr. år. I tillegg bruker skolene noe av egne budsjettmidler til ekskursjoner, diverse emnekurs og transport/logistikk mm. En omgjøring av dette tilbudet vil kunne gi årlige innsparing på til sammen noe i overkant av 2,6 mill. kroner. Samlet sett vil altså en reduksjon av en klasse Idrettsfag på Vg1, Vg2 og Vg3 samt omgjøring av Topp-idrettslinjen til Studiespesialiserende klasser med mulighet for toppidrett som valgfritt programfag i Vg2 og Vg3, gi en innsparing på størrelsesorden 3,5 mill. kroner pr. skoleår. Isolert sett mener fylkesrådmannen at en eventuell nedskjæring av antallet paralleller på Idrettsfag kan være et riktig og viktig grep for å redusere de årlige driftsutgiftene ved skolen. Imidlertid er dette utdanningstilbudet et svært godt søkt og populært tilbud for mange elever som ønsker en alternativ vei til generell studiekompetanse. Dersom antallet elevplasser på Idrettsfag reduseres er det etter fylkesrådmannens vurdering en viss risiko for at flere elever ikke vil kunne fullføre videregående utdanning på normert tid og i enkelte tilfeller kan det føre til at elever ikke fullfører sin utdanning med de negative konsekvenser dette kan få for både samfunnet og det enkelte individ. Slikt sett kan man hevde at en reduksjon av antallet elevplasser på Idrettsfag kan virke kontraproduktivt i forhold til fylkeskommunens overordnede målsetting om at alle elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Dette støttes av funnene til Eifred Markussen i hans arbeid med å kartlegge «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold I Delrapport 1 som ble presentert 7 desember 2017 viser Markussen til at Idrettsfag er den studieretning i Østfold med høyest andel av elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Hele 95% av elevene fullførte og bestod Vg1 i skoleåret 2016/17. Tilsvarende tall for Studiespesialiserende studieretning var 89%. 5 21

22 Flere undersøkelser viser at en del elever i videregående skole dropper ut på grunn av ensomhet og manglende klassemiljø. Elever på Idrettsfaglig studieretning har nesten all sin undervisning i samlet klasse og erfaring viser at dette medfører at det utvikles gode klassemiljøer og tette bånd mellom mange av elevene og mellom lærere og elever. Dette kan være en av flere årsaker til de gode resultatene på idrettsfag når det gjelder andelen elever som fullfører og består dette utdanningsprogrammet. Fylkesrådmannen er også kjent med at elever på idrettsfag erverver seg kompetanse som kan nyttiggjøres av lokale idrettslag og foreninger og slikt sett bidra til å dekke lokalsamfunnets behov for instruktører og trenere for barn og unge. Dette er i tråd med Østfold fylkeskommunes satsning på folkehelse og fylkesrådmannen ser at en neddimensjonering av antallet elevplasser på Idrettsfag kan gi feil signaler i forhold til målsetningene i denne satsningen. Når det gjelder Topp-idrettslinjen ved St. Olav er det flere momenter som taler imot en nedleggelse. Først og fremst er dette en populær, godt etablert fylkesdekkende linje med god søkning og et godt tilbud for idrettsutøvere på høyt nivå som ønsker å utvikle seg videre ved å få mulighet til trening og ferdighetsutvikling i skoletiden. Fylkesrådmannen erkjenner at en konvertering av denne linjen til ordinære studiespesialiserende elevplasser med mulighet til å velge toppidrett som programfag ikke vil være en likeverdig erstatning for dagens tilbud. St. Olav har gjennom flere år vist at de er dyktige i å tilrettelegge for at elevene skal kunne kombinere toppidrett med skolegang, både innenfor idrettsfag og studiespesialisering. Et 5- timers programfag i toppidrett vil ikke kunne tilfredsstille Olympiatoppens krav til videregående skoler med toppidrett. Topp-idrettslinjen på St. Olav har et tett og godt samarbeid med idretten, på klubb-, krets og forbundsnivå. Nå når et nytt regionssenter for Olympiatoppen, OLT-Øst, etableres i Fredrikstad vil fylkeskommunen og toppidrett på St. Olav være naturlige og viktige samarbeidspartnere. Østfold Idrettskrets skriver i sitt høringsinnspill til fylkesrådmannen om en mulig nedleggelse av Topp-idrettslinjen på St. Olav at «tilstedeværelsen av studietilbudet for toppidrett tilknyttet St. Olav er et grunnleggende element i vårt helhetlige arbeid med en felles strategiplan for toppidrett i Østfold». Videre fremhever idrettskretsen at viktigheten av at skolen er offentlig, noe som muliggjør en toppidrettssatsning for elever uavhengig av økonomi. Gjennom et samarbeid mellom Østfold Fylkeskommune, Østfold Idrettskrets, Høgskolen i Østfold og Olympiatoppen Øst er fylkesrådmannen av den oppfatning at Østfold nå vil bli i stand til å gi utøvere fra vår region muligheten til å satse på en toppidrettskarriere (som trener eller utøver) samtidig som de kan fortsette å bo i sitt oppvekstområde. 6 22

23 Ved å beholde eliteutøvere i regionen vil lokalmiljøet kunne nyttiggjøre seg av personer med god idrettsfaglig kompetanse som ledere/trenere i idrettslag eller som lærere/trenere ved videregående skoler eller grunnskoler. Toppidrettsutøvere fremstår ofte som gode forbilder for barn og unge i alle aldere og kan således bidra til økt folkehelse gjennom fysisk aktivitet både i skolen og på fritiden. Fylkesrådmannens vurdering er at selv om Topp-idrettslinjen på St. Olav er kostbar å drifte fremstår det som et svært attraktivt tilbud og med gode ringvirkninger for ikke bare lokalsamfunnet, men også for hele regionen sett under ett og tilbudet før derfor opprettholdes som i dag. Frederik II Helse/oppvekst Helse og oppvekst er et utdanningsprogram med god søkning i Østfold og arbeidsmarkedsundersøkelser viser at samfunnet har et økende behov for arbeidskraft med kompetanse innenfor dette fagfeltet. Fylkesrådmannens mening er at den vedtatte tilbuds- og dimensjoneringsstrukturen ivaretar fremtidens behov for elevplasser og arbeidsmarkedets behov for arbeidskraft på en god måte. Hovedutfordringen er å skaffe læreplasser til alle som ønsker det. Fylkesrådmannen ser på samarbeid med kommuner og andre offentlige og private institusjoner og aktører, som helt essensielt i forhold til skolenes arbeid med å skaffe til veie læreplasser for sine elever på dette utdanningsprogrammet. Det er tidligere vedtatt (Skolebruksplanen del 2) at Helse og oppvekst skal flyttes fra Glemmen til Frederik II vgs. når ny skole står ferdig på Værste i Fredrikstad. I den anledning mener fylkesrådmannen at man i forarbeidet samt planlegging og programmering av skolen, aktivt skal involvere Fredrikstad kommune, Fagskolen i Østfold og Høgskolen i Østfold med tanke på samarbeid om mulige synergier i forbindelse med etableringen av Helse og oppvekst på den nye skolen. Den valgte geografiske plasseringen av den nye skolen legger godt til rette for interaksjon og samarbeid med disse og andre lignende relevante institusjoner innenfor dette fagfeltet, både med tanke på kompetansedeling, arealutnyttelse, praksisplasser og andre former for synergier og samhandling mellom de ulike aktørene. Fylkesrådmannens anbefaling Fredrikstad kommune, Fagskolen i Østfold og Høgskolen i Østfold, samt andre relevante aktører skal aktiv involveres i forarbeid, planlegging og programmering med tanke på mulige synergier og samarbeidsformer i forbindelse med etableringen av Helse og oppvekst på den nye skolen. 7 23

24 Idrettsfag I arbeidet med å se på ytterligere kostnadsbesparende tiltak gjennom endringer i den vedtatte tilbudsstrukturen har fylkesrådmannen foretatt en vurdering av mulige effekter ved en reduksjon i antallet paralleller på idrettsfag. I Fredrikstad er det normalt to paralleller Idrett (3 klasser på Vg1 i dette skoleåret) på hvert trinn ved Frederik II. Fylkesrådmannen har vurdert muligheten å endre fra 2 til 1 klasse og for på denne måten redusere driftsutgiftene og investeringsutgifter på den nye skolen som skal bygges på Værste. En klasse på Idrettsfag har en merkostnad på rett i underkant av kr : - sammenlignet med en tilsvarende klasse på Studieforberedende utdanningsprogram. Dersom man reduserer antallet paralleller på Idrettsfag ved Frederik II med en klasse på hvert klassetrinn og konverterer disse elevplassene til Studiespesialiserende plasser vil dette kunne gi en årlig innsparing på kr I tillegg kommer en mulig besparelse på investeringsutgifter til ny idrettshall i størrelsesorden kr mill. I sin tilbakemelding på en mulig reduksjon av antallet elevplasser på Idrettsfag fremhever rektor ved skolen at Østfold er et idrettsfylke, og idrettslagene har sammen med skolene en svært viktig rolle i sosialiseringen, skoleringen og utviklingen av barn og unge i distriktet. Videre pekes det på at søkingen til idrettsfag generelt, og på Frederik II spesielt, gjenspeiler den enorme interessen ungdommene i og rundt Fredrikstad har for idrett og idrettsrelatert utdanning. For kommende skoleår er det 99 søkere til 56 plasser på Idrettsfag ved Frederik og prosentandelen elever som gjennomfører og består svært høy, og i forrige skoleår var det ingen elever som sluttet. Skolen trekker også frem at det sett ut i fra et helseperspektiv vil være svært uheldig å redusere antallet elevplasser i Nedre Glomma på dette utdanningsprogrammet. Programområdet idrett gir kunnskap og ferdigheter i tråd med Folkehelsemeldingen, og idrettselever vil etter skolens mening kunne bidra positivt i arbeidet med å nå målene om bedre helse for alle innbyggere i Østfold. Fylkesrådmannens generelle vurderinger knyttet til en mulig reduksjon av antallet Idrettsfagklasser på Frederik II er de samme som gjelder for St. Olav (se s. 4-5), men i tillegg vil fylkesrådmannen trekke frem det faktum at Wang Toppidrett har en avdeling for videregående skole med 30 elevplasser pr. trinn i Fredrikstad og starter høsten 2018 opp en tilsvarende avdeling for elever i Ungdomsskolen. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det er viktig at den offentlige skolen har et godt og ikke minst kostnadsfritt idrettsfagtilbud for elever i videregående skole i Fredrikstadregionen. Den 1 januar 2018 ble det, med bl.a. betydelig støtte fra Østfold Fylkeskommune, etablert et regionalt Olympiatopp senter med kontor på Høgskolen i Østfold som er lokalisert på FMV-området i Fredrikstad. Når nå nye Frederik II er besluttet lokalisert på nabotomten på Værste, mener fylkesrådmannen at dette 8 24

25 gir unike muligheter for ulike typer av samarbeid og felles ressursutnyttelse mellom Olympiatoppen og fagmiljøet på Frederik II, og slikt sett vil dette kunne virke ytterligere positivt inn på både søkertallene til Idrettsfag og kvaliteten på opplæringen. Etter en samlet vurdering har fylkesrådmannen kommet frem til at antallet elevplasser på Idrettsfag bør opprettholdes med 2 paralleller slik som tidligere vedtatt, da en reduksjon av antallet elevplasser vil kunne få konsekvenser som i sum kan utgjør større kostnader og andre negative ringvirkninger enn den innsparingseffekten man oppnår ved en nedskjæring av tilbudet. Særlig gjelder dette i et langtidsperspektiv. International Baccalaureate IB-linjen på Frederik II ble besluttet opprettholdt i Skolebruksplanen del 2 og vedtatt vurdert på nytt i forbindelse med rulleringen av Økonomiplanen og senest etter skoleåret 2017/18. Bakgrunnen for vedtaket er at dette tilbudet representerer store merkostnader pr. år sammenlignet med om elevene skulle gått på Studiespesialisering, samt manglende rekruttering / oppfylling av klassene. Rådmannen mener det er naturlige å vurdere dette tilbudet på nytt i forbindelse med denne rulleringen av Skolebruksplanen og ikke vente med dette til skoleåret 17/18 er avsluttet. Ved vurderingen som ble gjort i forbindelse med Skolebruksplanen del 2 tilla fylkesrådmannen høringssvarene til LO og NHO stor vekt. Begge organisasjonene trakk særlig frem IB-tilbudet som et viktig supplement til det ordinære tilbudet innenfor videregående skole. Skolen har selv analysert og sett sine utfordringer og tatt grep for å møte disse. Ved forrige vurdering antok man at opprettelsen av Children's International School (CIS) i Fredrikstad ville kunne bidra til en bedre rekruttering til IB-utdanningen på Frederik II videregående skole. Totalkostnaden for de to IB-klassene ved Frederik II er 6,2 mill. pr. skoleår. Denne summen fordeler seg med 5,4 mill. på lønn (inkl. sosiale utgifter) og kr. 0,8 mill. på andre utgifter (inkl. avgifter til IB, eksamensavgifter, obligatorisk etterutdanning, faglitteratur til bibliotek etc.) Dersom en regner med et snitt på 20 elever pr. klasse vil utgiften pr. elev pr. år beløpe seg til kr Ved en oppfylling av klassene til 28 elever i hver, synker dette beløpet til kr En sammenligning med tilsvarende tilbud på Ås vgs. i Akershus viser at totalkostnaden pr. klasse er den samme. I motsetning til Frederik II har Ås vgs. imidlertid fulle klasser og driver følgelig mer kostnadseffektivt pr. elev. 9 25

26 En ny gjennomgang av søknadene til dette tilbudet for de to siste skoleårene viser at det fortsatt er problemer med å fylle opp klassen på Vg3 til ønsket elevtall. Inneværende skoleår var det kun 18 søkere til 28 plasser. Skoleåret 2016/2017 ble det tatt inn 16 elever til 28 plasser på Vg2. Tilbudet er svært krevende og langt i fra alle som blir tatt inn fullfører med et endelig vitnemål fra IB-systemet og IB fremstår for fylkesrådmannen som et svært kostnadskrevende tilbud for et relativt lite antall elever. En omgjøring av tilbudet til ordinære Studiespesialiserende elevplasser vil anslagsvis redusere fylkeskommunens netto årlige driftsutgifter med ca. 3 mill. kroner pr. år. Det er etter rådmannens oppfatning stor usikkerhet om antallet søkere til dette tilbudet vil øke i årene som kommer. Rådmannen kan ikke se at opprettelsen av Children's International School (CIS) i Fredrikstad har medført vesentlig høyrer søkning til IB slik som tidligere antatt. Det kan ikke anses som et utenkelig scenario at CIS vil søke staten om godkjenning av et tilbud også på IBDP-nivå, (Diplom - endelig vitnemål fra IB-systemet) noe som ytterliggere vil kunne påvirke søkningen til IB på Frederik II på en negativ måte. I lys av at fylkeskommunens økte drifts- og investeringsutgifter de neste årene, bl.a. på grunn av omfattende skoleutbygginger, og et fall i statlige overføringer i samme perioden, har fylkesrådmannen etter en helhetlig vurdering kommet frem til at International Baccalaureate- tilbudet på Frederik II bør avvikles og elevplassene overføres til studiespesialiserende utdanningsprogram. Fylkesrådmannens anbefaling International Baccalaureate tilbudet på Frederik II avvikles og elevplassene overføres til studiespesialiserende utdanningsprogram

27 Tabellen under viser tilbudsstruktur og antallet elevplasser ved Frederik II vgs. i 2027 etter fylkesrådmannens forslag. Restaurant/ Helse/ Service/ Studiespesialiserende Idrett Påbygning Elevplasser matfag oppvekst samferdsel Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 550 RM 4 kl. HO 6 kl. SS 3 kl. ST 7 kl. ID 2 kl. YSK 1 kl. Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 565 MFG 3/2 kl. HEA 3 kl. SSS 2 kl. ST 7 kl. ID 2 kl. KOS 3/2 kl. BUA 3 kl. TRL 2 kl. Vg3 Vg3 Vg3 Vg3 330 ST 7 kl. ID 2 kl. PB 2 kl. 135 pl. 280 pl. 160 pl. 630 pl. 180 pl. 60 pl Halden Teknikk/industriell produksjon Vg2 programområdet Kjøretøy i Halden er tidligere besluttet flyttet til Kalnes når Borg avvikles. Denne forutsetningen er ikke lenger tilstede da det under behandlingen av Økonomiplanen ble vedtatt at Borg ikke skal selges og videre at «tidligere vedtatte endringer i tilbudsstrukturen for Sarpsborg gjennomføres ikke». Kjøretøy i Halden har de siste par årene hatt en vekst i antall elever som får lærekontrakter og skolen arbeider generelt godt med læreplassformidling av sine elever. Dersom Teknikk og industriell produksjon inkl. Kjøretøy etableres i nye lokaler på Norske Skogs Saugbruks (se egen sak om «Halden videregående skole - Samling i sentrum» som fremmes for politisk behandling parallelt med dette høringsutkastet) vil disse lokalene kunne gjøres vesentlig mer effektive og moderne enn dagens lokaler som er utdaterte og i svært dårlig forfatning. Dette vil ytterligere kunne bidra til økt søkning på dette programområdet i fremtiden. Halden har mange bedrifter innenfor denne bransjesektoren og det er behov for denne kompetansen i 11 27

28 regionen også i årene som kommer. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at kjøretøy i Halden opprettholdes på dagens nivå. Fylkesrådmannens anbefaling Vg2 Kjøretøy opprettholdes i Halden på dagens nivå. Restaurant/matfag Restaurant og matfag i Halden har på samme måte som de øvrige skolene med dette utdanningsprogrammet, store utfordringer knyttet til antallet søkere i forhold til antallet elevplasser. Søkerstatistikken gjennom flere år viser at det er lav søkning til Restaurant og matfag generelt i hele Norge og Østfold er i så måte intet unntak. Søkertallene er ytterliggere redusert for skoleåret 2017/18. For Haldens vedkommende var det i skoleåret 2016/2017 totalt 20 søkere på til sammen 30 plasser. Tallene er nøyaktig de samme for inneværende skoleår hvor det ble tatt inn 12 elever til 15 plasser på Vg1 og 10 elever til 15 plasser på Vg2. Dette gir svært høye enhetskostnader (driftsutgifter pr. elev) Utdanningsprogrammet er i dag plassert på avdeling Risum, men er tenkt flyttet til Porsnes som en del av prosessen med å samle Halden videregående skole i sentrum. Restaurant og matfag krever både store og svært kostnadskrevende arealer og slike lokaler finnes i dag ikke på Porsnes. Dette innebærer at det må bygges nye lokaler dersom dette utdanningsprogrammet fortsatt skal tilbys ved Halden vgs. Kostnadene for nye arealer for Restaurant og matfag etablert på Porsnes er foreløpig beregnet til ca. 60 mill. (se egen sak om samling av Halden vgs. i sentrum) Fylkesrådmannen mener derfor at det bør vurderes om utdanningsprogrammet skal videreføres i forbindelse med samlingen av skolen i sentrum av Halden. Utdanningsprogrammet ble foreslått nedlagt i forbindelse med rulleringen av skolebruksplanen del 3 i 2016 og rektor på Halden vgs. skrev den gang i sitt høringsinnspill at en nedleggelse ville innebære at regionen ribbes for alt av praktisk, estetiske fag. RM har erfaringsmessig mange elever som kan være noe skoletrøtte og lite motiverte for videre skolegang som inneholder mye teori. Videre trekker rektor frem følgende kjernestikkord om Restaurant og matfag i Halden: - Restaurant og matfag driver skolens kantiner og dette er en god opplærings arena

29 - Det er viktig å formidle hva riktig kosthold er og kunne tilby dette. - Alle elever som ønsker det har blitt formidlet de siste årene som lærlinger/kandidater. - Utdanningsprogrammets elever fra Halden gjør det meget godt og har gått til topps i store lærlingekonkurranser både i Norge og utlandet. - Restaurant og matfag elever fra Halden er etterspurt som lærlinger. Fylkesrådmannen forstår skolens bekymring vedrørende en nedleggelse av Restaurant og matfag, men i lys av den rådende økonomiske situasjonen og de store investeringsutgiftene for rehabilitering og bygging av nye skoler i kommende økonomiplanperiode, er fylkesrådmannens vurdering at kostnadene ved en «nyetablering» av dette utdanningsprogrammet på Porsnes er vanskelig å forsvare sett i forhold til antallet elever som søker til dette utdanningsløpet. En samling av Halden vgs. på Porsnes vil kunne gjennomføres med en vesentlig lavere investeringskostnad dersom det ikke samtidig må bygges nye lokaler for Restaurant og matfag. Ved avvikling av tilbudet vil man i tillegg kunne oppnå en besparelse på ca. kr. 2,5 mill. pr år i rene klassekostnader under den forutsetning at elevene vil fordele seg på andre utdanningsprogram uten at det opprettes nye klasser. Utdanningsprogrammet vil være tilgjengelig for elever fra Halden både på Mysen og i Fredrikstad. Det er fylkesrådmannen oppfatning at både søkermønster og arbeidslivets behov tilsier at Restaurant og matfag bør sentraliseres ytterligere for på den måten å styrke de eksisterende fagmiljøene, redusere de totale kostnadene og heve kvaliteten på utdanningen. Halden vgs. har i dag til sammen 1 klasse på hvert trinn og dette gir et svært lite, begrenset og sårbart fagmiljø, både for elever og lærere med de ulempene dette medfører samt svært høye enhetskostnader pr. elev og klasse. Det er antatt at dersom Restaurant og matfag ikke lenger vil inngå i tilbudsstrukturen ved Halden vgs. vil noen elever søke tilsvarende utdanningsprogram i Mysen eller Fredrikstad, og således kunne bidra noe til bedre oppfylling av eksisterende klasser, mens resten av elevene som tradisjonelt søker dette utdanningsprogrammet vil fordele seg på øvrige yrkesfaglige studietilbud ved skolen. Ved en nedleggelse av Restaurant og matfag i Halden vil skolen fortsatt ha 5 yrkesfaglige og 4 studieforberedende utdanningsprogram i sin tilbudsvifte og således sammen med Glemmen og Mysen vgs. den skolen i Østfold som har flest utdanningsprogram samlet sett. Det er flere motforestillinger knyttet til en nedleggelse av Restaurant og matfag i Halden, men hensynene til økonomi og lave søkertall over flere år veier allikevel tyngst og utdanningsprogrammet anbefales derfor avviklet

30 Fylkesrådmannens anbefaling Restaurant og matfag avvikles ved Halden videregående skole. Musikk/dans/drama Under behandlingen av Skolebruksplanens del 3 i 2016 fattet fylkestinget vedtak om at «Musikk/drama opprettholdes i Halden under forutsetning av at Halden kommune stiller sentrumsnære lokaler til disposisjon. Dersom kommunen ikke har slike lokaler skal Musikk og drama tilbys som et 5-timers programfag til valg for elever på studiespesialiserende». Fylkesrådmannen har i løpet av våren og høsten 2017 vært i tett dialog med Halden kommune med tanke på at kommunen skulle fremskaffe egnede lokaler til Musikk/dans/ drama. Det ble tidlig i prosessen klart at Halden kommune ikke hadde egne lokaler i sin portefølje som tilfredsstilte kravene til både nærhet og funksjon. Kommunen tok derfor kontakt med eksterne aktører for å fremskaffe slike lokaler. Som en følge av dette initiativet kunne Halden kommune presentere to forslag til aktuelle lokaler; tidligere Spenst Treningssenter i Sykehusgata og muligheter for areal i et planlagt, men enda ikke realisert, byggeprosjekt på sydsiden av Halden sentrum (området rundt Thon hotell). Begge alternativene ble av fylkeskommunen vurdert å ikke ha tilstrekkelig nærhet til hovedskolen på Porsnes og således ikke egnet til formålet. (se vedlegg 1 Avstandskart) Administrasjonen i henholdsvis fylkeskommune og kommune ble deretter enig om at det var lite hensiktsmessig at Halden kommune skulle ha noen rolle i den videre prosessen. Som en konsekvens av dette har derfor fylkesrådmannen gjennom hele høsten 2017 vært i dialog med Norske Skog om mulig leie av arealer til Musikk/dans/drama i lokaler som i dag disponeres av Norske Skog Saugbruks AS og ligger vis a vis Halden videregående skole på Porsnes. Fylkeskommunen mottok et tilbud fra Norske Skog om leie av slike lokaler med en årlig leiekostnad på ca. 3,3 millioner eks. mva. samt kostnader for oppvarming og renhold. Med utgangspunkt i tilbudet fra Norske Skog ble det fra fylkeskommunens side sendt en forespørsel (se vedlegg 2) til Halden kommune med spørsmål om kommunen ønsket å dekke hele eller deler av husleien for Musikk/dans/drama lokalisert på Norske Skog. Bakgrunnen for henvendelsen er å finne i fylkestingets vedtak fra Skolebruksplanen del 3 i 2016 hvor det heter at Musikk og drama opprettholdes i Halden under forutsetning av at Halden kommune stiller sentrumsnære øvingslokaler til disposisjon. Videre sier vedtaket at fylkesrådmannen bes gå i dialog med Halden kommune om lokaler og leieavtale. Fylkesrådmannens forståelse av vedtaket er at fylkestinget her legger til grunn for sin beslutning at Halden kommune kan stille lokaler til disposisjon som gir en vesentlig lavere driftskostnad enn dersom 14 30

31 fylkeskommunen selv skulle bygge eller leie slike lokaler i sentrum av Halden. Fylkestingets vedtak sier ingen ting om at lokalene som stilles til disposisjon av Halden kommune må være lokaler som kommunen selv eier. Forespørselen fra Østfold fylkeskommune ble behandlet i Halden bystyre den 7.12 hvor det ble fattet følgende vedtak: «Halden kommune står ved sine tidligere forpliktelser i forbindelse med at Musikk og drama opprettholdes i Halden. Halden kommune kan stille sentrumsnære øvingslokaler til disposisjon. Lokalitetene skal være tilgjengelig når nybygg for den samlede Halden v.g.s i sentrum er ferdigstilt. Det inngås en langsiktig leieavtale med skoleeier Østfold fylkeskommune som dekker Halden kommunes kostnader. Rådmannen bes gå i dialog med Østfold fylkeskommune om lokaler og leieavtale. Rådmannen bes legge frem forslag til fremforhandlet avtale med Fylkeskommunen basert på intensjonsavtalen i første kommunestyremøte i 2018». I brev av (se vedlegg 3) tilbyr Halden kommune arealer til Musikk/dans/drama lokalisert i Halden Storsenter. Kommunen skriver i sitt tilbud at lokalene per i dag er tilpasset kjøpesenterdrift, men at de med enkle grep kan tilpasses fylkeskommunens behov som er definert til 1500m2. I brevet kommer det fram at Halden kommune er leietaker i bygget fra med opsjon på kjøp. Utover eventuelle arealer til Musikk/dans/drama er det ikke kjent for fylkesrådmannen hva Halden kommune for øvrig ønsker å benytte bygget til. Når det gjelder kostnadene for leie av de tilbudte lokalene kommer det fram i brevet fra Halden kommune at kommunen på nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig oversikt til å anslå en pris for lokalene. Fylkesrådmannens vurderinger er at de tilbudte arealene i Halden Storsenter ikke er en løsning som bidrar til å kunne få samlet Halden videregående skole på en tilfredsstillende måte. Selv om den geografiske avstanden fra hovedskolen på Porsnes ikke er mer enn ca. 400m i luftlinje, og det ikke tar mer enn mellom 6 og 7 minutter å gå mellom skolen og Halden Storsenter, vil dette etter fylkesrådmannens oppfatning for alle praktiske formål være en filial slik avd. Risum er i dag. Intensjonsavtalen om salg av Risum innebærer at Østfold fylkeskommune forplikter seg til å leie lokaler av Halden kommune for utdanningsprogrammet Idrettsfag i en stor ny idrettshall som er vedtatt bygget på Os. Avstanden mellom hovedskolen på Porsnes og den nye idrettshallen er mellom 600 og 750m og tar mellom 7 og 9 min. (litt avhengig av hvilken vei man velger) å gå. Dette innebærer at også dette i realiteten blir en filial til skolen på Porsnes. Dersom men velger en løsning for samling av skolen i sentrum som innebærer at Elektro, Teknikk og industriell produksjon samt 15 31

32 Bygg og anlegg legges til lokaler i Norske Skog Saugbruks og Musikk og drama legges til Halden Storsenter, innebærer dette at skolen fordeles på 3 filialer i tillegg til dagens skole på Porsnes. Fylkesrådmannen mener at dette vil være svært krevende for skolen både skolefaglig, sosialt og administrativt/organisatorisk og av den grunn en løsning som virker svært lite tilfredsstillende. Dette alene tilsier etter fylkesrådmannens vurdering, at man ikke bør velge en løsning hvor Musikk og drama plasseres i lokaler som ikke ligger i umiddelbar nærhet til hovedskolen. Videre mener fylkesrådmannen det er knyttet stor usikkerhet til hva som vil bli leieprisen for eventuelle lokaler til Musikk og drama i Halden Storsenter. Halden kommune skriver i sitt tilbud at de «på nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig oversikt til å anslå en leiepris for lokalene». Musikk og drama er et utdanningsprogram hvor læreplaner og innholdet i utdanningen stiller store krav til både spesialutstyr, størrelsen på arealene og arealenes beskaffenhet. Selv om Halden kommune skriver i sitt tilbud at lokalene i Halden Storsenter med enkle grep kan tilpasses fylkeskommunens behov, mener fylkesrådmannen at det foreligger en ikke ubetydelig risiko for at det kan kreves relativt omfattende ombygginger av dagens lokaler for at disse skal kunne tilpasses fylkeskommunens behov. På bakgrunn av både avstand, med alt hva dette innebærer av ulemper som beskrevet over, og usikkerhet knyttet til kostnader for leie, finner fylkesrådmannen det ikke tilrådelig å inngå en leieavtale med Halden kommune om lokaler for Musikk/drama i Halden Storsenter. Som allerede nevnt foreligger det et tilbud om leie av lokaler for Musikk og d på Norske Skog Saugbruks med en leieutgift på 3,3 mill. eks. mva. pr. år. Denne prisen baserer seg på en leieavtale med 35 års varighet. Det betyr at dersom man velger å inngå en slik leieavtale vil fylkeskommunens totale utgifter beløpe seg til millioner eks. mva. for leieperioden. I tillegg kommer ca. 3 mill. i engangskostnader knyttet til etableringen av utdanningsprogrammet i lokalene på Norske Skog Saugbruks. Fylkesrådmannen mener at Norske Skog Saugbruks med tanke på både avstand og beliggenhet, og særlig dersom utdanningsprogrammene Elektro, Teknikk og industriell produksjon og Bygg og anlegg samles i det samme bygget, er et vesentlig bedre alternativ enn Halden Storsenter. Imidlertid vurderer fylkesrådmannen at prisen for å leie arealer for Musikk og drama i disse lokalene blir for høy, og da sett i sammenheng med de totale kostnadene for å kunne realisere en samling av skolen i sentrum. Fylkesrådmannen anbefaler derfor heller ikke en slik løsning. Fylkesrådmannen ser at en mulig nedleggelse av Musikk og drama i Halden har flere negative konsekvenser: Det vil svekke lokalt kulturliv og etablert samarbeid med skolen på ulike områder - inkludert samarbeid mellom skolen og aktører som Opera Halden og Blåseensemblet. En del elever vil få uforholdsmessig lang reisevei til Musikk og drama uten et tilbud i Halden, men totalt sett gjelder dette svært få elever. Generelt vil også bredden i 16 32

33 tilbudet i Halden bli mindre. Halden (sammen med Mysen) vil likevel også etter en avvikling av Musikk og drama og Restaurant og matfag være den skolen i Østfold med flest utdanningsprogrammer. Det vises for øvrig til Skolebruksplanen del 3 s for ytterligger vurderinger knyttet til Musikk og drama i Halden. Utdanningsprogrammet har gjennom flere år hatt relativt lav søkning og således lav oppfyllingsgrad i de enkelte klassene. For inneværende skoleår var det god søkning til Vg1 mens tidligere års lave søkertall gjør at Vg2 og Vg3 ikke er fulle. En god del av elevene som normalt søker dette utdanningsprogrammet kommer fra ulike deler av Nedre Glomma og særlig gjelder dette for Vg2/Vg3 dans hvor ofte over halvparten av elevene kommer fra denne regionen. Fylkesrådmannen mener det er vanskelig å si noe sikkert om årets søkertall på Vg1 vil holde seg på dagens nivå eller falle tilbake til tidligere års nivå. Etter en samlet vurdering har fylkesrådmannen kommet frem til den konklusjon at utdanningsprogrammet Musikk/dans/drama bør avvikles ved Halden vgs. og at drama overføres til Greåker vgs. Fylkesrådmannen anbefaler også at antallet musikkplasser på Greåker reduseres med 15 plasser slik at man fortsatt har 30 elevplasser pr. trinn også etter en overføring av 15 dramaplasser fra Halden. Dette innebærer at antallet plasser på Musikk/dans/drama reduseres med 10 plasser fylket sett under ett. (Halden har 25 elevplasser pr. trinn i dag) Fylkesrådmannen kan heller ikke anbefale at man oppretter et 5 timers valgfag i musikk og drama slik som tidligere vedtatt i Skolebruksplanen del 3. Årsakene til dette er flere. Musikk, dans og drama er en studieretning hvor flere av fagene som tilbys inneholder gjennomgående læreplaner over alle 3 årene. Dette innebærer at flere av fagene bygger på hverandre. Rent praktisk betyr dette at dersom man skal tilby musikk og drama for elever som går på studiespesialiserende som valgfag, må man tilby dette allerede på Vg1. Det vil i sin tur bety at disse elevene må ha 5 timer ekstra i uken utover de 30 timene som er normalen på Vg1 studiespesialiserende. Fylkesrådmannen anser at det vil være relativt få elever som vil være interessert i en slik ordning. I tillegg til dette stilles det krav til bl.a. øvingslokaler og annet som skolen ikke vil ha når skolen samles i sentrum. Halden vgs. anser også at det vil være store utfordringer knyttet til å finne lærere og instruktører til så få timer pr. uke og da fordelt på forskjellige typer musikkinstrumenter og andre fag som hører til i dette utdanningsprogrammet og anbefaler ikke at man går inn på en slik ordning som et 5- timers valgfag innebærer. Fylkesrådmannens anbefaling Musikk og drama tilbudet ved Halden avvikles og 15 elevplasser på Drama overføres til Greåker videregående skole. Det innføres ikke et 5-timers programfag til valg innenfor Musikk og drama for elever ved studiespesialiserende utdanningsprogram

34 Tabellen under viser tilbudsstruktur og antallet elevplasser ved Halden vgs. i 2027 etter fylkesrådmannens forslag. Elektro Teknikk/ industri Bygg/ anlegg Service/ samferdsel Helse/ oppvekst Studiespes. Idrett Påbygning Antall elevplasser Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 EL 2 kl. TP 3 kl. TP 1 kl. SS 2 kl. HO 4 kl. ST 6 kl. ID 1 kl. Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 ELE 1 kl. KJT 1 kl. BYG 1kl. SSS 1 kl. BUA 1kl. ST 6 kl. ID 1 kl. KJP 1 kl. ISF 1 kl. HEA 2kl. Vg3 ST 6 kl. Vg3 ID 1 kl. Vg3 PB 2 kl. 45 pl. 75 pl. 30 pl. 80 pl. 140 pl. 540 pl. 90 pl. 60 pl Greåker Bygg/anlegg Vg2 programområdet Overflateteknikk har tidligere vært et tilbud på Borg, men ble for noen år tilbake lagt ned på grunn av mangelfull søkning. Både bransjen og opplæringskontor mener at det bør gjøres et nytt forsøk på å etablere dette tilbudet og at det bør ligge på Greåker vgs. Dette av følgende grunner: - Det har faglige synergier med klima/energi som skolen har fra før og ifølge skolen kan tilbudet her enkelt startes opp uten særlige bygningsmessige tilpasninger. - Greåker anses å ha best rekrutteringsmuligheter til dette tilbudet pga. sitt store nedslagsfelt og har mange Vg1-klasser som gir godt grunnlag for å tilby prosjekt til fordypning. - Skolen har 8 plasser på Vg2 Treteknikk og kombinert med overflateteknikk gir dette et godt og bredt tilbud på Vg2. - Ved å flytte overflateteknikk fra Borg til Greåker kan fagkompetansen utnyttes bredere. Fylkesrådmannen erfarer at behovet for arbeidskraft med kompetanse innen bygg og anlegg er økende. Søkningen til dette utdanningsprogrammet for inneværende skoleår viser en stor 18 34

35 økning og norsk økonomi er i positiv utvikling samtidig som arbeidsledigheten faller. Dette gjør at fylkesrådmannen mener det kan være riktig å gjøre et nytt forsøk på å etablere overflateteknikktilbudet og at det legges til Greåker videregående skole. Tilbudet bør i første omgang dimensjoneres for 8 elever og knyttes opp til de 8 plassene som skolen allerede tilbyr i Vg2 Treteknikk for best mulig utnyttelse av eksisterende areal og ressurser. Etableringen av tilbudet forutsetter nok antall søkere. Fylkesrådmannens anbefaling Vg2 Overflateteknikk opprettes på Greåker vgs. med inntil 8 plasser. Musikk/dans/drama Fylkesrådmannen anbefaler at antallet musikkplasser på Greåker reduseres fra 30 til 15 plasser og erstattes med 15 elevplasser på drama som overføres fra Halden dersom Musikk og drama avvikles ved denne skolen. Det er undervisningen på programfagene innenfor musikk som er mest kostnadskrevende på dette utdanningsprogrammet og det er også her det er flest elever fylket sett under ett, med til sammen 70 plasser totalt. Dersom man erstatter 15 plasser med musikk med 15 plasser drama på Greåker, vil det gi en kostnadsreduksjon i driften av hele utdanningsprogrammet ved denne skolen, samtidig som drama blir mer tilgjengelig for flere elever i Østfold enn det som er tilfelle i dag. De siste årene har nærmere halvparten av elevene ved drama i Halden kommet fra Nedre Glomma og slikt sett vil en plassering av dette tilbudet på Greåker kunne medføre et redusert transportbehov for en del elever. Den økonomiske besparelsen må selvsagt veies opp imot de ulempene som kan anføres: Færre elever får førstevalg og færre elever vil få kompetanse til å bidra til lokalt kulturliv. Det kan også nevnes at andelen elever på Musikk, dans og drama i Østfold allerede er noe lavere enn landsgjennomsnittet og at en reduksjon i antall plasser vil forsterke programmet som et tilbud for jenter som allerede utgjør 60% (færre gutter vil få innfridd sitt førsteønske om Musikk, dans og drama) I Østfold ligger dette utdanningsprogrammet på fire skoler i dag. Tre andre fylker i landet har også dette tilbudet på fire eller fem skoler, mens de øvrige 15 fylkene i landet har Musikk, dans og drama på kun tre eller færre skoler selv om omtrent alle disse er langt større i geografisk utstrekning og med lengre reisevei enn det Østfold har. Det kan opplyses at Musikk, dans og drama ligger på fire skoler i Akershus, tre skoler i Vestfold og tre skoler i Buskerud. Ifølge opplysninger fra Musikernes Fellesorganisasjon i Østfold vil en reduksjon i antall elevplasser på Musikk medføre at Østfold blir det fylket med færrest Musikk, dans og drama plasser i hele Østlandsregionen og bare undergått at Hordaland og Finnmark. Dette 19 35

36 bildet vil se noe annerledes ut etter at Viken etableres , uten at fylkesrådmannen på nåværende tidspunkt vil spekulere i hva dette kan bety for den fremtidige tilbudsstrukturen for dette utdanningsprogrammet. Imidlertid mener fylkesrådmannen at utviklingen av sterke og relativt store fagmiljøer er viktigere enn noen gang, og at det derfor er nødvendig at en del utdanningsprogram må fordeles på færre skoler enn i dag. Fylkesrådmannens anbefaling Under forutsetning om at Musikk og drama avvikles ved Halden vgs. reduseres antallet elevplasser på musikk fra 30 til 15 og erstattes med 15 elevplasser på drama som overføres fra Halden. Askim Helse/oppvekst Indre Østfold er besluttet samlet til en stor kommune og dette innebærer at både Askim og Mysen videregående skole vil ligge i samme kommune. Region Viken er besluttet opprettet fra og dette betyr at videregående utdanning i vår del av regionen må ses i en større sammenheng enn ved forrige rullering av Skolebruksplanen. Sett i lys av dette mener derfor fylkesrådmann det kan være aktuelt å samle Helse og oppvekst på en skole i Indre Østfold. Når det gjelder utdanningsprogrammet Helse/oppvekst er samarbeid med kommuner og andre offentlige og private institusjoner helt avgjørende for skolenes mulighet til å skaffe læreplasser for sine elever. Indre Østfold er som nevnt besluttet samlet til en stor kommune og fylkesrådmannen mener at dersom Helse og oppvekst samles på en skole vil dette kunne være organisatorisk og ressursmessig fornuftig i forhold til samarbeid og kommunikasjon med kommunen som den største tilbyder av praksis- og læreplasser innenfor dette fagområdet. Videre vil en samling av utdanningsprogrammet på en av skolene i Indre Østfold gi et bredere fagmiljø og mer effektiv utnyttelse av lærerressurser og utstyr, samt bedre oppfylling av klasser. Dette innebærer over tid lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter. Askim og Mysen har noe forskjellige tilbud på Vg2 ogvg3 og en samling av de to fagmiljøene gjør det lettere å ha store fagteam med både bredde og dybdekompetanse, og det vil oftere være lettere å rekruttere ny og kompetent arbeidskraft. En slik samling vil også kunne gi elevene bedre muligheter for både spesialisering og flere tilbud å velge imellom på Vg2/Vg3. Dette betyr at flere elever kan fullføre utdannelsen uten å bytte skole underveis i løpet noe som reduserer risikoen for frafall. Utviklingen av store robuste fagmiljøer ved den enkelte 20 36

37 skole vil etter fylkesrådmannens vurderinger være svært viktig som en del av Østfolds tilpasning til en større region. Rektorene på de to skolene uttaler i sine høringsinnspill vedrørende en eventuell samling av Helse og oppvekst at både Mysen og Askim over år har bygget opp en god kompetanse innenfor dette tilbudet og gjennomføre av voksenopplæringstilbud gir god utnyttelse av spesialrom og kompetansen hos de ansatte. Videre mener begge skoler at de respektive avdelinger er tilstrekkelige store til å kunne håndtere krav som forutsetter en viss størrelse og at dette et utdanningsprogram som er tett knyttet til tjenesteproduksjonen i alle kommuner og derfor stor betydning for lokalsamfunnet. Begge rektorer er også bekymret for at lengere reisevei for noen elever vil kunne gå utover rekrutteringen til faget. Det er i skolebruksplanen tidligere vedtatt at utdanningsprogrammet Bygg/anlegg skal avvikles i Askim og samles på Mysen vgs. Videre skal utdanningsprogrammet Teknikk/industriell produksjon avvikles på Mysen og samles i Askim, og Service/samferdsel skal samles på Mysen. Dersom Helse/oppvekst samles i Askim betyr dette at det blir en jevn fordeling av «sammenslåinger» mellom de to skolene med to på hver skole. I Askim har Helsehuset åpnet sine dører for ulike pasientgrupper og andre helsefaglige funksjoner. Det er brukt over 40 mill. på ombygging og modernisering av dette tilbudet og det bør ligge godt til rette for et samarbeid med videregående skole. Argumentene imot en slik samling er særlig knyttet til at noen elever vil få lengere reisevei både i tid og antall kilometer. Dette på grunn av et noe begrenset kollektivtransporttilbud i deler av Indre Østfold. Det er tidligere (i Skolebruksplanen del 2, skoleåret 2014) gjort beregninger av hvor mange flere elever på Helse og oppvekst som vil få mer enn 1 times reisevei ved dersom tilbudet samles på Askim og konklusjonen var at ytterligere 1 elev vil få økt sin reisetid til over 1 time. Undersøkelser gjort av NIFU viser at lengere reisevei i liten grad bidrar til frafall. Videre kan det argumenteres for at en sentralisering/samling av et utdanningstilbud til færre skoler vil gi for færre reelle førstevalg og en viss risiko for en lavere rekruttering til utdanningsprogrammet. På den annen side kan ett attraktivt og stort miljø også erfaringsmessig føre til økt rekruttering av både lærere og elever. Innfrielse av førsteønske kan virke inn på elevenes evne til å fullføre videregående opplæring. Flere undersøkelser viser at elever som får innfridd sitt førsteønske slutter i mindre grad enn elever som kommer inn på sitt andre- eller tredjeønske. Innfrielse av førstevalg betyr imidlertid vesentlig mindre for 21 37

38 elevenes evne til å gjennomføre videregående utdanning enn sosial bakgrunn, hjemmeforhold og karakterer fra grunnskolen. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange færre elever som får innfridd sitt førsteønske dersom Helse og oppvekst samles på Askim videregående skole, men gitt den relativt korte geografiske avstanden mellom de to skolene vil det ikke være unaturlig å tenke seg at over tid vil tilbudets beliggenhet ha relativt liten betydning for elevenes valg av prioritert utdanningsprogram. Det finnes argumenter både for og imot en samling av utdanningsprogrammet Helse/oppvekst på en av skolene i Indre Østfold, men etter en helhetlig vurdering mener fylkesrådmannen at fordelene er flere enn ulempene og anbefaler derfor at HO bør samles på Askim videregående skole. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at Helse og oppvekst i Indre Østfold samles på Askim videregående skole under forutsetning at dette kan gjøres uten større kostnader og inngå som en del av de utbyggings- og rehabiliteringsarbeidene som planlegges gjennomført ved skolen. Teknikk/industriell produksjon Det er tidligere vedtatt i skolebruksplanen del 3 at Vg2 programområdet Arbeidsmaskiner skal flyttes fra Askim til Kalnes vgs. Dette bygger på forutsetningen om at Borg vgs. skulle avvikles slik som vedtatt i Skolebruksplanen del 2. Denne forutsetningen er ikke lenger til stede da det i forbindelse med fylkestingets behandling av Økonomiplanen i juni 2017 ble besluttet at Borg vgs. ikke skal avvikles. Følgelig blir det ingen overføring av Teknikk og industriell produksjon til Kalnes og således heller ingen flytting av Arbeidsmaskiner til Kalnes da grunnlaget for dette nå er fraværende. Fylkesrådmannens anbefaling er derfor at Arbeidsmaskiner opprettholdes på Askim som i dag. Fylkesrådmannens anbefaling Vg2 Arbeidsmaskiner videreføres på Askim som i dag. Tabellen under viser tilbudsstruktur og antallet elevplasser ved Askim vgs. i 2027 med utgangspunkt i fylkesrådmannens forslag

39 Teknikk/ industri Elektro Helse/ oppvekst Idrett Studiespes. Musikk/dans/ drama Påbygning Antall elevplasser Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 Vg1 405 TP 3 kl. EL 3 kl. HO 6 kl. ID 1 kl. ST 5 kl. MD 1 kl. Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 400 PIN 2 kl. ELE 2 kl. HEA 3 kl. ID 1 kl. ST 5 kl. MD 1 kl. KJT 1 kl. DAT 1 kl. BUA 1 kl. AMK 1 kl. HES 1 kl. Vg3 Vg3 Vg3 Vg3 Vg3 275 HSE 1 kl. ID 1 kl. ST 5 kl. MD 1 kl. PB 2 kl. 105 plasser 90 plasser 240 plasser 90 plasser 450 plasser 45 plasser 60 plasser Økonomiske konsekvenser av fylkesrådmannens endringsforslag Skolebruksplanens bidrag til å sikre fylkeskommunens investeringsevne og driftsmessige balanse i fremtiden er å legge grunnlaget for bedre bygningsløsninger (færre og mer driftseffektive m2 i nye skolebygg), optimalisert kapasitetsplanlegging (elevplasser tilnærmet likt elever som søker seg inn til enhver tid), en tilbudsstruktur med færre klasser (flere elever pr. klasse) og en konvertering fra «dyre» til mindre kostnadskrevende tilbud (lavere enhetskostnader pr elev). I drøftingen av de ulike endringene er det som oftest økonomiske og skolefaglige hensyn som kan trekke i hver sin retning. Skolefaglige og samfunnsfaglige hensyn har måtte vike for økonomiske hensyn ved en rekke av de avveininger fylkesrådmannen har gjort. Dette gjelder f.eks. forslagene om: - Avvikling av Restaurant og matfag, Musikk og drama i Halden og IB på Frederik II - Reduksjon i antall elevplasser innenfor Musikk/dans/drama Fylkesrådmannens oppfatning er at dersom gjeldende investeringsplaner skal realiseres må imidlertid denne type tiltak iverksettes eventuelt veksles inn helt eller delvis i andre typer effektivisering i et betydelig i omfang. Alternative tiltak kan være innenfor de videregående skolenes budsjetter, f.eks. reduserte ressurser til ledelse, administrasjon, vikarer, læremidler, spesialundervisning, satsningsområder som internasjonalisering, frukt/frokost, 23 39

40 gratis elev-pc er osv. Her kan også inngå betydelig innstramming på krav til elevtall pr. klasse for å tilby programfag på Studiespesialisering. De fleste av disse tiltakene kan gjøres gjennom økonomisk rammestyring og stor frihetsgrad for rektorene på tiltak/gjennomføring lokalt. Alternative tiltak til de grep som foreslås i Skolebruksplanen kan også ligge innenfor andre deler av opplæringsområdet; voksenopplæring, fagskolen, folkehøgskolen, grunnskolen, sentraladministrative funksjoner - eller innenfor andre deler Østfold fylkeskommunes virksomhet; samferdsel, kultur, næring mv. Det er likevel fylkesrådmannens vurdering at overfor nevnte alternativer ikke er tilstrekkelige til å imøtekomme de økonomiske utfordringene knyttet til gjennomføring av investeringsprogrammene for de videregående skolene og at tiltakene som foreslås i denne planen derfor uansett i hvert fall i noe omfang må tas i bruk i årene som kommer. Østfold kan dessuten også sies å være tjent med å ha et best mulig avklart og utredet beslutningsgrunnlag for våre investeringer når en ny region skal begynne å samordne sine planer fra Fylkesrådmannens forslag som fremmes i denne planen kan gi følgende innsparingseffekt på fylkeskommunes drifts- og investeringsbudsjett: 1) Investeringsutgifter Tiltak Avvikling av Restaurant/matfag. Halden vgs. Anslag besparelse 90 mill. 2) Driftsutgifter pr. klasse etter skolenes budsjett-tildelingsmodell Tiltak Besparelse pr. år Avvikling av Restaurant/matfag. Halden vgs. 2,5 mill.* Avvikling av International Baccalaureate. Frederik II vgs. 3,0 mill.** Avvikling av Musikk/dans/drama. Halden vgs. 4,8 mill.** 24 40

41 Samlet besparelse 10,3 mill. * Forutsetter av elevene fordeler seg på eksisterende klasser og utdanningsprogram. ** Ved konvertering til Studiespesialiserende klasser. 4. Kompetansesenter forslag til endring av begrep/betegnelse I 2014 foretok fylkesrådmannen en kartlegging av spesialundervisning i Østfold fylkeskommune. Rapporten «Gjennomgang av området spesialundervisning» ble politisk behandlet i 2014 (PS 2012/9178) og følgende vedtak ble fattet; «En bedre fordeling av elever med rett til spesialundervisning mellom skolene. Denne premissen bør innarbeides i den helhetlige Skolebruksplanen. Utredningens forslag om egne enheter for spesielle vansker bør også tas med i dette planarbeidet» I skolebruksplanen del 1 ble spesialundervisningstilbudene behandlet under «andre opplæringstilbud» s , og det ble foreslått å betegne det som tidligere gikk under begrepet «forsterkede enheter» til «kompetansesenter». Felles for begge betegnelsene var at disse tilbudene var for elever som: fikk sitt opplæringstilbud i små grupper personalet har spesialpedagogisk kompetanse, men også miljø og helsefaglig kompetanse elevene krever særlig bygningsmessige og utstyrsmessige løsninger elevene blir tatt inn fra en større del av fylket enn skolens normale inntaksområde Intensjonen med å endre fra forsterkede enheter til kompetansesenter, var ifølge skolebruksplanen å gi «kompetansesentrene» veiledningsansvar for de øvrige skolene som også hadde tilsvarende elever på sin skole. Det ble også argumentert for å tildele «kompetanseskolene» noe større økonomisk ressurs enn det som følger av normale tildelinger. Da skolebruksplan del 1, ble politisk behandlet (PS 2013/10750) ble følgende vedtak fattet: «Spesialundervisningstilbudene skal fordeles jevnt mellom alle skolene i fylket, men slik at alle skolenes mulighet til å gi et kvalitativt godt tilbud faglig og sosialt legges til grunn. I tillegg 25 41

42 legges det opp til kompetansesentra for enkelte elevgrupper, blant annet multifunksjonshemmede, autister, psykisk syke, blinde/svaksynte og minoritetsspråklige». Vedtaket omtaler fem definerte «elevgrupper» som det skal opprettes kompetansesenter for. Når det gjelder elever som er multifunksjonshemmet, har alle regioner i Østfold per i dag, et opplæringstilbud for denne elevgruppen. Borg vgs. er også et fylkesdekkende tilbud for elever med alvorlig utviklingshemning og store lærevansker. Når det gjelder elever med autisme, mener fylkesrådmannen det er prinsipielt uheldig å knytte kompetansesenterbegrepet opp mot en diagnose, i opplæringssammenheng. Vurderingen av elevers opplæringsbehov er individuell. Det er behovet for spesiell tilrettelegging, ikke årsaken til behovet, som er vurderingstemaet. Dette betyr i praksis at en diagnose, eller mangelen av en diagnose, ikke bør være en del av vurderingskriteriene for en skoleplass. Bruk av kompetansesenter som begrep kan også gi elever og foresatte forventninger til skolene som ikke kan innfris, og økt søkerpress på disse skolene. Vedtaket (PS 2013/10750) trekker også fram at det bør opprettes et kompetansesenter knyttet til elever som er psykisk psyke. Lillebekk, som er en avdeling under Glemmen videregående skole, er et fylkesdekkende tilbud som tilbyr opplæring til denne elevgruppen. Østfold fylkeskommunale skole har opplæringsansvar for elever som bor i barnevern eller helseinstitusjon. Når det gjelder blinde og svaksynte elever har disse elevene rettigheter til spesifikk opplæring uten at det er definert som spesialundervisning. Det kreves spesialisert kompetanse for å ivareta elevenes rettigheter i forbindelse med bruk av tekniske hjelpemidler, samt å vedlikeholde bruk av punktskrift, mobilitet mm. Den siste elevgruppe vedtaket trekker frem er minoritetsspråklige elever. Østfold fylkeskommune har intensivert og systematisert arbeidet med tilbud til denne elevgruppen de siste årene. Et viktig prinsipp i dette arbeidet er inkludering av elever med minoritetsbakgrunn inn i alle de videregående skolene, og kompetanseheving av alle skolene slik at elevene får et likeverdig tilbud. Fylkesrådmannen mener at et kompetansesenter knyttet til denne elevgruppen er uheldig og bryter med prinsippet om inkludering og likeverdighet. Fylkesrådmannen ser nytten av å samle kompetanse på et sted for å gi en best mulig opplæring, noe organiseringen av dagens særskilte opplæringsarenaer for elever med store 26 42

43 kognitive, fysiske eller psykiske utfordringer ivaretar. Fylkesrådmannen mener samtidig det er uheldig å benytte begrepet kompetansesenter innenfor videregående opplæring, knyttet til diagnoser og elevgrupper med ulike behov for tilrettelegging. Østfoldskolen ønsker å gi elevene våre et likeverdig tilbud, og spre elevgrupper og kompetanse. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at både den enkelte elev, skolene og samfunnet som helhet er best tjent med at opplæring av elever med særskilt behov for tilrettelagt undervisning har som grunnleggende prinsipp at opplæringen foregår desentralisert og på den skolen som i utgangspunktet ligger nærmest elevens hjemsted når det ligger til rette for dette. Kompetanseoverføring foregår i nettverk på tvers av skolene, og ved å benytte de veiledende og rådgivende tjenestene vi har tilgjengelig. PP-tjenesten har et fylkeskommunalt ansvar for nettopp dette, og Statlig spesialpedagogisk støttesystem er rettmessige kompetansesentre som skal gi tjenester til skoler og fagpersoner i kommuner/fylkeskommuner. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at betegnelsen tilrettelagte avdelinger er et mer riktig begrep å benytte i denne sammenheng og at opplæringen av elever med særskilte behov for tilrettelegging i størst mulig grad skjer på elevenes nærskole. Som en følge av dette ser ikke fylkesrådmannen lenger behovet for at det bygges et eget «senter» for autister ved Kalnes videregående skole slik som tidligere forutsatt i Skolebruksplanen. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at betegnelsen kompetansesenter slik det er benyttet i Skolebruksplanen erstattes med begrepet «tilrettelagte avdelinger». Det bygges ikke et eget Kompetansesenter for autister på Kalnes videregående skole

44 5. Fylkesrådmannens oppfølging og vurderinger av øvrige temaer bestilt av fylkestinget under behandlingen av Økonomiplanen og vedtatt innarbeidet i rulleringen av gjeldende skolebruksplan 5.1 Kunnskapsdepartementets avklaringer av fremtidig yrkesfaglig tilbudsstruktur Våren 2017 ble det sendt ut et høringsnotat fra UDIR vedrørende mulige endringer av den yrkesfaglige tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Høringsfrist var satt til 6 september 2017 og høringsinstansene var forespeilet et endelig forslag innen utgangen av Østfold Fylkeskommune besvarte høringsnotatet innen fristens utløp. Under fylkestingets behandling av Økonomiplanen for i juni 2017 ble det vedtatt at den nye sentralt fastsatte yrkesfaglige tilbudsstrukturen skulle innarbeides i rulleringen av skolebruksplanen og legges frem for fylkestinget ved årsskiftet 2017/2018. Som redegjort for i innledningen av denne saken foreligger det pr. nå ingen ny sentralt fastsatt yrkesfaglig tilbudsstruktur og fylkesrådmannen har ikke lykkes å fremskaffe opplysninger om når det er forventet at en slik vil foreligge. Imidlertid er fylkesrådmannen kjent med at det er nedsatt et statlig utnevnt utvalg med mandat om bl.a. å gjøre en vurdering av om videregående opplæring har en tilbudsstruktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring. Utvalget skal legge frem en delrapport i juni 2018 og ferdig rapport våren Parallelt med dette foregår det en revisjon av læreplanene i mange av fagene i den videregående skole. Det er usikkert når resultatet av de ovenfor nevnte evalueringer og prosesser vil foreligge. All den tid det ikke foreligger en ny statlig fastsatt yrkesfaglig tilbudsstruktur har fylkesrådmannen ikke hatt muligheten til å innarbeide dette i rulleringen av Skolebruksplanen og anbefaler derfor at det nå kun gjennomføres en justering av eksisterende Skolebruksplan. Opprettelsen av Viken vil, slik fylkesrådmannen ser det, etter all sannsynlighet få konsekvenser for skole- og tilbudsstrukturen for hele det nye fylket. En innarbeidelse av en eventuell ny yrkesfaglig tilbudsstruktur bør etter fylkesrådmannens oppfatning inngå som en del av arbeidet med å se på skole- og tilbudsstrukturen for hele Viken. På denne bakgrunn anbefaler derfor fylkesrådmannen at det nå kun gjennomføres en justering av eksisterende Skolebruksplan. Fylkesrådmannens anbefaling Når en ny statlig fastsatt yrkesfaglig tilbudsstruktur foreligger innarbeides disse gjennom en rullering av eksisterende Skolebruksplan under forutsetning om at omfanget og/eller konsekvensene tilsier at dette er nødvendig

45 5.2 Hvordan skolebyggprosjektene kan effektiviseres slik at man har større kontroll på investeringene og kan redusere kostnadene mest mulig. Den viktigste faktoren for investeringskostnadene er brutto bebygget areal. Det vil i kommende prosjekter bli lagt stor vekt på god arealutnyttelse i invitasjonen til utforming av skoleanleggene. Videre vet man at materialvalg og tekniske løsninger har påvirkning på drifts- og vedlikeholdskostnadene. En annen faktor er kvalitet på utførelse, som kan påvirke både drift- og vedlikeholdskostnader og merutgifter i form av investeringer. En av utfordringene i en byggeprosess er at mange ulike parter skal samarbeide om å lage et produkt. Som tiltak for å bedre samhandling og sikre kvaliteten på form og innhold i ny skolebyggprosjekter har Østfold fylkeskommune valgt en gjennomføringsmodell som gir fylkeskommunen som eier og drifter rom for å påvirke prosjektene både i prosjekterings- og byggefasen i form av to optimaliseringsfaser. Som tiltak for å sikre kvalitet på utførelsen benytter man prinsippet systematisk ferdigstillelse og kvalitetsstyring som forutsetter at hver fase i prosessen avsluttes og sjekkes ut før man går videre til neste fase. Aktører vil fases inn på riktig tidspunkt, premisser bli klarere og leveranser komme til rett tid. Da oppnår man et bedre samspill, lønnsomhet og færre feil. Arbeidet med å kontrollere beslutninger fra en fase til neste gjennomføres ved å benytte kvalitetssikringssystem tilpasset gjennomføringsmodellen. Denne prosessen vil nødvendigvis ta noe mer tid enn enklere modeller, men intensjonen er at man med dette «bygger riktig» med en gang og slipper å bruke tid i etterkant på retting av byggefeil. Man kan ikke med sikkerhet si at disse tiltakene vil resultere i reduserte investeringskostnader, men erfaringsvis lavere drifts- og vedlikeholdskostnader som følge av gode materialvalg, optimale tekniske løsninger og reduserte byggefeil. 5.3 Hvordan driften av skolebygg kan effektiviseres bl.a. ved hjelp av Energiovervåkningssystemer. Forvaltningen av de fylkeskommunale bygningene er omorganisert i og med at den nye eiendomsstrategien ble vedtatt i fylkestinget i Omorganiseringen innebærer sentralisering av den tekniske driften for byggene. De aller fleste av de fylkeskommunalt eide byggene har en eller annen form for sentral driftskontroll for styring av de tekniske 29 45

46 anleggene der vaktmestrene tidligere har hatt kontroll via en stasjonær pc på vaktmesterkontoret. Registrering av energiforbruk er gjennomført på manuell basis da det ikke har vært installert automatisk energioppfølging på noen av våre anlegg. Et av målene i den vedtatte eiendomsstrategien var å få kontroll på driftskostnadene bl. a ved å sentralisere overvåkning og oppfølgning av alt forbruk på våre bygg, også vannforbruk. Da de sentrale driftssystemene trenger et overordnet system (et såkalt «toppsystem»), er arbeidet startet opp med en rammeavtale med leverandør for implementering av det systemet på våre bygg. Det er allerede gjennomført implementering på noen bygg, men kostnadene må tas over årlige HMS-bevilgninger. Fylkesrådmannen har som mål at samtlige fylkeskommunale bygg skal bli «Smarte Bygg» med full oversikt over energiforbruk, effektuttak, inneklima, driftsstatus, mengde selvprodusert energi (solenergi) etc. For å få til dette trenges det implementering av anlegg for driftskontroll samt system for energi- og effektovervåkning enten som del av toppsystemet eller egne avtaler for energikontroll for samtlige av våre bygg. Det er ikke foretatt beregning av kostnadene for oppgradering av byggene til den standarden som er ønskelig men det er ønskelig at det settes av en årlig sum i økonomiplanen til dette formålet, eventuelt som del av satsningen på solenergi. Samlet sum for oppgradering på blant annet energiovervåknings-systemer estimeres til om lag kr 10 mill. kr. som da med fordel kan fordeles over flere år. Andre tiltak som vil gi mer effektiv drift av våre læringsbygg, som blant annet krav til bygningskropp og utforming av energisystemer etc., vil bli beskrevet for hvert enkelte nytt prosjekt i det spesifikke energidesign for det aktuelle bygget. I tråd med fylkestingsvedtak datert vil energidesignet godkjennes samtidig med forprosjektet i større byggeprosjekter. Generelt sett vil fylkesrådmannen i de kommende byggeprosjektene prioritere å ha et høyt fokus på ulike tiltak som kan gi mest mulig effektiv drift innenfor den økonomiske rammen for hvert enkelt prosjekt. 5.4 Oppsummering og anbefalinger knyttet til arbeidet med «smarte læringsbygg». Fylkesrådmannen har igangsatt arbeidet «Smart fylkeskommune» og høsten 2017 ble det nedsatt en prosjektgruppe med mandat om å utarbeide prinsipper og anbefalinger for 30 46

47 «smarte læringsbygg» i Østfold der planlegging og utvikling av nye St. Olav er satsingens første prosjekt. Erfaringer fra arbeidet med St. Olav tas med videre i planleggingen av Frederik II videregående skole. Prosjektgruppen har bestått av fylkesdirektør for utdanning, eiendomssjef ØFK, rådgivere fra opplærings- og eiendomsavdelingen i ØFK, rektorene ved St. Olav, Frederik II og Glemmen vgs. samt programmeringsarkitekt fra Norconsult. Prosjektgruppa har hatt bistand fra Smart Innovation Norway (SIN) i arbeidet med utformingen av anbefalinger for utforming og innhold i «smarte læringsbygg». Prosjektgruppas arbeid har tatt utgangspunkt i en større workshop arrangert av SIN hvor tilsammen 80 deltakere fra fylkeskommunens administrasjon, skole, kommune, tillitsvalgte, næringsliv og forskermiljøer ble bedt om å komme med innspill til framtidas læringsbygg med fokus på bærekraft, digitalisering og læringsbygget brukere. Resultatet av denne workshopen har senere vært bearbeidet i prosjektgruppa, som også har kommet med egne innspill. Innspillene som kom i workshopen berører mange sider av skolens planleggingsprosess, bl.a. arkitektonisk utforming, arealbruk, digitale løsninger og læringsarbeid i det ferdige bygget. Noen av innspillene er relativt konkrete, andre krever videre utredning. På denne bakgrunn har prosjektgruppen valgt å legge fram sine anbefalinger i «tre omganger» hvorav bare første fase er ferdig utviklet og arbeidet avsluttet. 1. Bestilling til programarkitekt og arkitekt. Tas med i rom- og funksjonsplanleggingen for St. olav som starter i januar 2018) 2. Forslag til hvilke innspill som kan innarbeides i eksisterende eller nye prosjekt- og bygg anvisninger. Tas med i konkurransegrunnlaget i anbudskonkurransen for St. Olav høsten 2018 Arbeidet er ikke avsluttet og det skal jobbes videre med dette temaet i perioden januar - mars Anbefalinger angående digitale løsninger. Dette arbeidet er ikke avsluttet og skal videreutvikles i perioden januar - mars

48 Prosjektgruppas anbefalinger 1) Bestilling til programarkitekt og arkitekt: Skoleanlegget*skal søke å øke bevisstheten rundt bærekraft, utfordre og påvirke holdninger hos skoleanlegget brukere. Skoleanlegget bør ha en utforming som uttrykker bærekraft. Skoleanlegget skal kommunisere med brukerne og gi økt forståelse for samspillet mellom bygget, ryddighet, gjenbruk og energibruk. Skoleanlegget skal fremme fysisk og sosial aktivitet og læring. Ulike soner og romtyper skal være sosiale arenaer for å fremme relasjoner, rekreasjon, og motivasjon. Skoleanlegget skal inneholde møteplasser for alle brukere fra ulike utdanningsprogrammer. Skoleanlegget skal legge til rette toleranse, medbestemmelse, tillit og demokrati, og samtidig ivareta elevers sikkerhet Alle skolens felles- og støttefunksjoner skal være lett tilgjengelig for eleven. Det skal i arealplanleggingen tas hensyn til forskjellige elevkategorier, også de som trenger ro og skjerming. Skoleanlegget skal stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og lekenhet og legge til rette for bruk av digitale verktøy. Bygget skal ha egne digitale «lærings- og/eller lekerom» hvor man kan være kreativ og teste framtidas teknologi. Her bør det også legges til rette for at lærere gis muligheter til å ta i bruk digital teknologi i produksjon av læringsmateriale. Det avsettes lokaler for fleksibel bruk eller utleie til små bedrifter eller organisasjoner for å styrke samarbeid skole-næringsliv. Bygget viser tilhørighet til samfunnet rundt. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at det kan brukes til ulike formål for organisasjoner og kultur *Med «skoleanlegget» menes både inne- og utendørsarealer. Som allerede nevnt er arbeidet med utforming av premisser, prinsipper og anbefalinger for planlegging og utvikling av «smarte læringsbygg» i Østfold ennå ikke avsluttet. Dersom det tidsmessig er mulig vil fylkesrådmannen legge frem en samlet redegjørelse for resultatene av det pågående arbeidet i forbindelse med endelig behandling av Skolebruksplanen den eller ved første anledning etter dette

49 5.5 En nærmere vurdering av om de fastlagte premissene for utforming av skolebyggene i Østfold fylkeskommune er gode og fremtidsrettede nok når det gjelder fleksibilitet, klima/miljø og digitalisering før nye prosjekter vedtas. Fylkesrådmannen vil i planleggingen av nye skolebygg sikre at våre ambisjoner for miljø, digitalisering og fleksibilitet blir ivaretatt. Dette gjøres med de premisser som foreligger gjennom styringsdokumentet «Utforming av skolebygg», gjennom innholdet i prosjekt- og bygganvisningenene (PBA) og gjennom oppfølging av anbefalingene som er gitt i arbeidet med Smarte læringsbygg. Disse føringene vil bli tatt inn i fylkesrådmannens styringsdokument for prosjektene som legger grunnlaget for arbeidet til gjennomføringsorganisasjonen der prosjektleder, prosjektansvarlig og Styringsgruppe Bygg er sentrale instanser. Resultatet av dette arbeidet danner grunnlag for prekvalifisering av prosjekteringsgrupper, designkonkurranse og tilbudsunderlag for totalentrepriser. Da noen av temaene kan ha prismessige konsekvenser, er det tenkt at dette skal synliggjøres i prosessen, slik at det er mulig å gjøre valg underveis. Fylkeskommunens premisser for utforming av skolebygg/læringsbygg utvikles, oppdateres og justeres kontinuerlig, blant annet på bakgrunn av fylkeskommunens samarbeide med private og offentlige aktører, institusjoner og anerkjente forsknings- og fagmiljøer på de ulike områdene. Dette sikrer tilgang til den nyeste tilgjengelige forskning og kunnskap samt erfaringer som kan være relevante for arbeidet med fylkeskommunens kommende byggprosjekter. Ett eksempel her er Grønn Byggallianse, et miljønettverk bestående av de største eiendomsaktørene i Norge og hvor hensikten med nettverket er at det skal være en arena for aktive utbyggere som vil utvikle seg på miljøområdet og dermed bli mer miljøeffektive. Politisk nivå vil bli holdt løpende orientert om prosjektenes utvikling underveis og få anledning til å fastsette ulike typer kvalitetsmål og f.eks. energidesign før prosjektet legges ut på anbud. Etter fylkesrådmannens vurdering vil det grunnlag og den prosess som her er beskrevet gi et meget godt grunnlag for å oppnå gode og fremtidsrettede byggløsninger både hva angår fleksibilitet, klima/miljø og digitalisering 33 49

50 6. Oppsummering av fylkesrådmannens anbefalinger 6.1 Endringer i tilbudsstrukturen som anbefales sendt ut på høring Frederik II International Baccalaureate International Baccalaureate tilbudet på Frederik II avvikles og elevplassene overføres til studiespesialiserende utdanningsprogram. Helse/oppvekst Fredrikstad kommune, Fagskolen i Østfold og Høgskolen i Østfold, samt andre relevante aktører skal aktiv involveres i forarbeid, planlegging og programmering med tanke på mulige synergier i forbindelse med etableringen av HO på den nye skolen. Halden Restaurant/matfag Restaurant og matfag avvikles ved Halden videregående skole. Teknikk/industriell produksjon Vg2 Kjøretøy opprettholdes på dagens nivå. Musikk/dans/drama Utdanningsprogrammet avvikles Det innføres ikke et 5-timers programfag til valg innenfor Musikk og drama for elever ved studiespesialiserende utdanningsprogram. Greåker Bygg/anlegg Vg2 Overflateteknikk opprettes på Greåker vgs. med inntil 8 plasser

51 Musikk/dans/drama Antallet elevplasser på musikk reduseres fra 30 til 15 og erstattes med 15 elevplasser på drama som overføres fra Halden. Askim Helse/oppvekst Utdanningsprogrammet Helse/oppvekst i Indre Østfold samles på Askim vgs. Teknikk/industriell produksjon Vg2 Arbeidsmaskiner videreføres som i dag på Askim vgs. 6.2 Kompetansesenter forslag til endring av begrep/betegnelse Fylkesrådmannen anbefaler at betegnelsen kompetansesenter slik det er benyttet i Skolebruksplanen erstattes med begrepet «tilrettelagte avdelinger». Det bygges ikke et eget Kompetansesenter for autister på Kalnes videregående skole. 6.3 Kunnskapsdepartementets avklaringer av fremtidig yrkesfaglige tilbudsstruktur Fylkesrådmannens anbefaling Når en ny statlig fastsatt yrkesfaglig tilbudsstruktur foreligger innarbeides disse gjennom en rullering av eksisterende Skolebruksplan under forutsetning om at omfanget av endringer tilsier at dette er nødvendig. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkesrådmannens forslag til revidert tilbudsstruktur i Østfold sendes ut på høring med høringsfrist Sluttbehandling av rullert Skolebruksplan gjøres i fylkestinget

52 3. Betegnelsen kompetansesenter slik det er benyttet i Skolebruksplanen erstattes med begrepet «tilrettelagte avdelinger». 4. Det bygges ikke et eget Kompetansesenter for autister på Kalnes videregående skole. 5. Når en ny statlig fastsatt yrkesfaglig tilbudsstruktur foreligger innarbeides disse gjennom en justering av eksisterende Skolebruksplan under forutsetning om at omfanget og/eller konsekvensene av endringer tilsier at dette er nødvendig. Sarpsborg, 17. januar 2018 Anne Skau fylkesrådmann Solveig H. O. Fjærvik fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til revidert tilbudsstruktur i Østfold sendes ut på høring med høringsfrist Sluttbehandling av rullert Skolebruksplan gjøres i fylkestinget Betegnelsen kompetansesenter slik det er benyttet i Skolebruksplanen erstattes med begrepet «tilrettelagte avdelinger». 4. Det bygges ikke et eget Kompetansesenter for autister på Kalnes videregående skole. 5. Når en ny statlig fastsatt yrkesfaglig tilbudsstruktur foreligger innarbeides disse gjennom en justering av eksisterende Skolebruksplan under forutsetning om at omfanget og/eller konsekvensene av endringer tilsier at dette er nødvendig. Sarpsborg, 22. januar 2018 Ole Haabeth fylkesordfører 36 52

53 53

54 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE HALDEN KOMMUNE Vår ref.: / /12651 v/ Rådmann Roar Vevelstad Postboks 150 Deres ref.: 1751 HALDEN Dato: Forespørsel om dekking av husleie for lokaler til Musikk Dans Drama Fylkesrådmannen ønsker med dette å rette en forespørsel til Halden kommune om dekking av husleieutgifter for nye Iokaler til utdanningsprogrammet Musikk/dans/drama ved en samling av Halden videregående skole i sentrum av Halden. Bakgrunnen for henvendelsen er Østfold fylkestings vedtak i forbindelse med rulleringen av Skolebruksplanen i PS72/2016 hvor det heter at «Musikk og Drama opprettholdes i Halden. Det forutsettes at Halden kommune stiller sentrumsnære Øvingslokaler til disposisjon. Lokalitetene må være tilgjengelig når nybygg for den samlede Halden vgs. i sentrum er ferdigstilt. Det inngås en langsiktig leieavtale med Halden kommune. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med Halden kommune om lokaler og leieavtale». Fylkesrådmannen har som kjent vært i dialog med Halden kommune for å svare opp det ovenfor nevnte vedtak, og den 16 juni 2017 ble det på møte mellom rådmannen i Halden kommune og fylkesrådmannen konkludert med at Halden kommune ikke disponerer lokaler som tilfredsstiller fylkeskommunens arealbehov, funksjonsform og nærhet til skolen på Porsnes. Partene ble derfor enige om at fylkeskommunen skulle arbeide videre med å forsøke å skaffe til veie egnede lokaler for utdanningsprogrammet Musikk/dans/drama med forutsetning om at Halden kommune subsidierer hele eller deler av husleieutgiftene. Fylkeskommunen har med utgangspunkt i areal og funksjonsbehov gjennomført undersøkelser av leieprisnivået i nærområdene til Halden videregående skole, og på grunnlag av dette beregnet husleieutgiftene for lokaler til Musikk/dans/drama til å være i størrelsesorden 3,3 mill. pr. år. i tillegg kommer utgifter til renhold/vaktmestertjenester og oppvarming/strømutgifter. Arealstørrelse er basert på modell utarbeidet av FEF (Fylkeseiendomssjefenes forum). Antall kvadratmeter er beregnet til 1500m2 og leiesum per m2 er beregnet til 2140, per år. For å sikre videre fremdrift i saken rettes nå denne henvendelsen til Halden kommune med forespørsel om kommunen finner å kunne dekke hele eller deler av Østfold fylkeskommunes fremtidige husleieutgifter, angitt til kr. 3,3 millioner pr år, for lokaler tilrettelagt for utdanningsprogrammet Musikk/dans/drama ved Halden videregående skole. Eiendomsseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E post: postmottak@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg internett: Telefon: Org.nr.:

55 2 Fylkesrådmannen antar at saken må politisk behandles i Halden kommune og anmoder om at dette gjøres så raskt som mulig. Med hilsen //) % f, I /, l/ [if/lin Vx SÅZL Cl Anne Skau Fylkesrådmann Kopi til: Thor Edquist, Ordfører Ole Haabeth, Fylkesordfører 55

56 Halden kommune Eiendom ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Postboks SARPSBORG Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2016/ Maria Hanto, Svar på forespørsel om dekking av husleie for lokaler til Musikk Dans Drama Det vises til brev fra Østfold Fylkeskommune datert I nevnte brev vises det til vedtak i Østfold Fylkesting i sak PS 72/2016 vedr. rullering av skolebruksplan hvor det heter: «Musikk og Drama opprettholdes i Halden. Det forutsettes at Halden kommune stiller sentrumsnære Øvingslokaler til disposisjon. Lokalitetene må være tilgjengelig når nybygg for den samlede Halden vgs. i sentrum er ferdigstilt. Det inngås en langsiktig leieavtale med Halden kommune. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med Halden kommune om lokaler og leieavtale» Det vises videre i brevet til møte mellom Østfold Fylkeskommune og Halden kommune , hvor partene, representert ved hhv. Fylkesrådmann og Rådmann, ifølge Fylkeskommunen konkluderte på følgende to punkter: 1. Halden kommune disponerer ikke egnede lokaler 2. Fylkeskommunen arbeider videre med å skaffe egnede lokaler, og Halden kommune subsidierer helt eller delvis husleiekostnadene. Halden kommune er ikke av den oppfatning at partene i nevnte møte konkluderte jfr. punkt 2 over. Kommunen har vært positive til å bistå med å skaffe egnede lokaler, men det har aldri vært kommunens forutsetning at de økonomiske forpliktelsene knyttet til leieforholdet skulle dekkes av kommunen. Det foreligger ikke skriftlig referat fra møtet. Det foreligger imidlertid referat fra møte mellom partene Lokaler for MDD var noe av bakgrunnen for at sistnevnte møte ble avholdt. I referatet, som er godkjent av Fylkeskommunen, står følgende: «HK ønsker tilbakemelding på om 1.Skal HK være en aktiv part i prosessen med å skaffe lokaler? 2.Hvis så; hva er veien videre (herunder hva er sentrumsnært jfr. vedtak i Fylkestinget)? ØFK orienterer om at bakgrunnen for vedtaket var en tanke om at HK kunne ha egnede lokaler i egen portefølje. Når HK ikke selv eier egnede lokaler er vedtaket upraktisk.» For øvrig bekrefter kommunen at henvendelsen fr Fylkeskommunen vil bli tatt opp til politisk behandling i Kommunestyrets møte Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 HALDEN E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no

57 Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av André Øraas enhetsleder eiendom, havn, Rokke og renovasjon Maria Hanto juridisk rådgiver 57 Side 2 av 2

58 Saksnr.: 2016/11439 Løpenr.: /2017 Klassering: 614 Saksbehandler: Bengt Herlitz Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Fylkesutvalget Fylkestinget Halden videregående skole bygningsmessig løsning for samling i sentrum Bakgrunn for saken I møte 22/6-16 under sak PS 72/2016 Skolebruksplan del 3, gjorde fylkestinget flere vedtak knyttet til videre utvikling av Halden vgs: Fylkestinget godkjenner intensjonsavtalen med Halden kommune om videre arbeid med salg av eiendommen på Risum til Halden kommune og at fylkeskommunen inngår leieavtale for elever på Halden videregående skole i ny allbrukshall på Os. Forutsatt at partene blir enige om kjøpesum, skal oppgjør og kommunens overtakelse av Risum senest finne sted Fylkesrådmannen fremmer ny sak for fylkestinget om samlet løsning for samling av skolen på Porsnes når mulighetsstudie og forprosjekt basert på fylkestingets tilbudsstrukturvedtak i denne skolebruksplanen er utarbeidet. ( ) Musikk og drama opprettholdes i Halden. Det forutsettes at Halden kommune stiller sentrumsnære øvingslokaler til disposisjon. Lokalitetene må være tilgjengelig når nybygg for den samlede Halden v.g.s i sentrum er ferdigstilt. Det inngås en langsiktig leieavtale med Halden kommune. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med Halden kommune om lokaler og leieavtale. Disse temaene blir behandlet i tre ulike saker som legges fram for fylkestinget i samme møte i februar: Sak om bygningsmessig løsning for samlingen (denne saken), sak om salg og tilbakeleie av skoleanlegget, samt justering av Skolebruksplanen (forslag om endring i tilbudsstrukturen for Halden vgs). 58

59 Det vises for øvrig til tidligere omtale av Halden samlingen ved flere anledninger den senere tid; bl.a. årsbudsjettet for 2018 (s ), økonomiplanen (s ), i Skolebruksplanen del 3, samt i flere enkeltsaker om fremtidig Halden-løsninger (se særlig FT-sak 101/2016). Fakta Alternative struktur- og byggløsninger Investeringsbehovet i sentrum er knyttet til en planlagt avvikling av avdeling Risum, jfr egen sak om dette som fremmes parallelt med denne til fylkestinget. Dersom alle tilbudene som i dag er på Risum skal re-etableres i sentrum gjelder dette: - Restaurant og matfag - Musikk/dans/drama - Bygg/anleggsfag p.t. i leide lokaler i nærheten av Risum - Forsterket avdeling for funksjonshemmede Alle tilbudene som flyttes fra Risum er relativt plasskrevende og med ulik grad av teknisk kompleksitet (verksteder og spesialrom). I tillegg vil det være behov for en større idrettshall når alle elevene samles i sentrum. Totalt skal den samlede skolen i sentrum (eksklusive idrettsfag) være dimensjonert for ca 1200 elever som gir et arealbehov på ca m2 BTA (ca m2 for yrkesfag). Hvor omfattende og hvilke løsninger som er aktuelle er naturligvis avhengig av hvilke tilbud som til slutt blir vedtatt for Halden vgs. I justert skolebruksplan, som fremmes parallelt med denne saken, foreslår fylkesrådmannen å avvikle både Musikk/dans/drama og Restaurant/matfag i Halden. Fylkesrådmannen vil presisere at dette er et forslag som må sendes ut på høring før det kan fattes endelig vedtak, og det tas derfor høyde for ulike strukturløsninger i denne saken om mulige byggeløsninger. Alternative kombinasjoner av bygge- og leieløsninger Det er i tidligere vedtak lagt til grunn at en samling i sentrum forutsetter et tilnærmet kompakt anlegg for å oppnå nødvendige stordriftsfordeler, skolefaglige gevinster og bedre arbeids- og læringsmiljø for ansatte og elever. Det har vært utredet flere alternative løsninger for nybygg/tilbygg, rehabilitering av eksisterende bygg og kombinasjoner med leieløsninger. Det er i utgangspunktet tre prinsipielt ulike muligheter for samling av skolen i sentrum: - Samtlige tilbud etableres på dagens skoletomt på Porsnes (unntatt ny idrettshall) - Porsnes beholdes uendret og samtlige tilbud fra Risum etableres i leide lokaler i umiddelbar nærhet - En kombinasjon av de to ovenfornevnte Dagens bygningsmasse på Porsnes omfatter totalt fire fløyer som på ulikt vis er bygget over tid i perioden Det er i tidligere utredninger gjort av både eiendomsseksjonen og eksterne fagmiljøer anbefalt at bygg C rives. 2 59

60 Dersom en skal unngå betydelige investeringsutlegg som kan komme i konflikt med andre store skolebyggprosjekter som skal realiseres de nærmeste årene er det nødvendig å leie lokaler. Det eneste praktisk tilgjengelige alternativet for leide lokaler som tilfredsstiller kravet til et kompakt anlegg er det areal som Norske Skog Saugbrugs AS besitter vis a vis Halden vgs se vedlagt kart. Dette er et gammelt industribygg med tunge betongkonstruksjoner på samlet sett på ca m2. Det er gode utvidelsesmuligheter og god tilgang på parkeringsarealer rundt eiendommen. Det er også god tilgang på rimelig og miljøvennlig energi til bygget via damp og varmtvann fra produksjonen på Saugbrugs. Norske Skog har sammen med Ringstad Eiendomsutvikling inngått et samarbeid gjennom selskapet Porsnes Utvikling AS om utvikling av dette arealet og fylkesrådmannen har hatt en dialog med dette selskapet om mulige løsninger. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at leie av eiendom slik det her er lagt opp til kan inngås uten krav til konkurranse, kunngjøring m.v. Det er gjort en juridisk vurdering av evt. risiko ved inngåelse av leiekontrakt med Porsnes Utvikling AS med bakgrunn i at selskapet er 50% eiet av Norske Skog Saugbruks AS. Norske Skog Saugbruks AS er en av selskapene i konsernet Norske Skogindustrier ASA som nå er under konkursbehandling. Konklusjonen på dette er at den forestående konkursen i Norske Skogindustrier ASA i seg selv ikke vil påvirke et eventuelt leieforhold mellom Porsnes Utvikling AS og Østfold fylkeskommune. Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak 22/6-16 har det vært en dialog med Halden kommune om hvilke muligheter som foreligger for kommunale lokaler til Musikk/dans/drama. Det eneste alternativet med en viss realisme som har kommet ut av dette er et mulig tilbud om lokaler i Halden Storsenter (ca 500 meter fra skolen) der kommunen fra 1/1-18 er leietaker med opsjon på kjøp det vises til nærmere omtale nedenfor. Denne muligheten anses for å være dårligere enn alternativet på Saugbrugs på et skolefaglig og praktisk grunnlag. Det er heller ikke mulig å si noe nå om det vil være et økonomisk sett bedre alternativ - og anbefales derfor ikke (se nærmere omtale av dette i sak om justert skolebruksplan). Når det gjelder løsning på behovet for økt kapasitet i idrettshall når elevene fra avdeling Risum kommer til sentrum er det i gjeldende intensjonsavtale med Halden kommune lagt til grunn at dette skal løses ved inngåelse av en langvarig leieavtale om halltid i ny allbrukshall på Os ca 750 meter fra Porsnes (vedlegg nr 3 til Skolebruksplanen del 3 fra juni 2016). Halden kommune har behandlet fremdrift i dette prosjektet i flere saker i 2017, senest i kommunestyret 30/11-17, og det er planlagt en ferdigstillelse av hallen før sommerferien Hovedalternativene for bygningsmessig løsning Avhengig av om Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama beholdes eller ikke er det prinsipielt sett mulig å tenke seg flere mulige kombinasjoner av bygge- og leieløsninger i sentrum. Alternativene rangert økonomisk ut fra samlet effekt på investeringsutgifter (renter/avdrag på netto lånebehov), leieutgifter, forvaltnings-, drift- og vedlikeholdsutgifter 3 60

61 (FDV) og utgifter til undervisning vil være som det fremgår nedenfor. Skolefaglige hensyn er ikke tatt inne i denne rangeringen. 1) Musikk/dans/drama og Restaurant/matfag avvikles Bygg/anleggfag, Teknikk/industriell produksjon og Elektrofag inngår i leide lokaler, forsterket avdeling inngår i nåværende lokaler for Elektrofag på Porsnes (bygg C rives ikke). Alternativt kan en tenke seg en løsning med et bygg der den tidligere «vaktmesterboligen» ligger i dag. Alternativ 1 er det økonomisk sett mest gunstige alternativet når en ser på investeringsutgifter (renter/avdrag på netto lånebehov), leieutgifter og FDV-utgifter under ett. I tillegg kommer effekten av at utgifter til undervisning også blir minst i dette alternativet da både Musikk/dans og drama og Restaurant/matfag avvikles. Begge disse tilbudene er generelt kjennetegnet ved at de er kostnadskrevende både bygningsmessig og driftsmessig. Økonomisk belastning pr elev på Musikk/dans/drama er omtrent dobbelt så stor som for elever på Studiespesialisering. Økonomisk belastning pr elev på Restaurant/matfag er høyere enn for gjennomsnittet av yrkesfagene. 2) Musikk/dans/drama avvikles ingen nye leieforhold Tilbudene etableres i eget bygg på Porsnes (bygg C rives og det oppføres nytt bygg for Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektrofag, Restaurant/matfag og forsterket avdeling til ca kr 350 mill + utstyr og tekniske tilpasninger). Ingen nye leieforhold. Her beholdes Restaurant og matfag og det blir en betydelig ny bygningsmasse på Porsnes. 3) Musikk/dans/drama avvikles kombinasjon av bygge og nye leieforhold Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon og Elektrofag inngår i leide lokaler, bygg C rives og det oppføres nytt bygg for Restaurant/matfag og forsterket avdeling (ca kr 90 mill). Også her beholdes Restaurant/matfag som i alternativ 2, men investeringsutlegget blir mindre og leieutgiftene høyere. Skoleanlegget blir også mindre kompakt enn i alternativ 2. 4) Restaurant/matfag avvikles Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektrofag og Musikk/dans/drama inngår i leide lokaler, forsterket avdeling inngår i nåværende lokaler for Elektrofag på Porsnes - bygg C rives ikke). Her beholdes Musikk/dans/drama. Investeringskostnadene blir mindre enn i alternativene der Restaurant/matfag beholdes, men volumet på leide arealer øker. 5) Alle tilbud i Halden beholdes kombinasjon av bygge og leie Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektrofag og Musik/dans/drama inngår i leide lokaler, bygg C rives og det oppføres nytt bygg for Restaurant/matfag og forsterket avdeling. Et skolefaglig godt alternativ ved at alle tilbud opprettholdes, men økonomisk veldig krevende selv om investeringsutgiftene blir moderate. Nedenfor angis i tabells form de alternative kombinasjonene av bygg/leie og utdanningsprogram ved en samling av skolen i sentrum: Bygg/anleggsfag Teknikk/ind.prod. Elektrofag Forsterket avdeling Restaurant/- matfag Musikk/dans/- drama Nto økonomisk merutgift p.a. 4 61

62 1 Leie Saugbrugs I gamle EL-lokaler Avvikles Avvikles 3 mill 2 Nybygg Porsnes Nybygg Porsnes Nybygg Porsnes Avvikles 8 mill 3 Leie Saugbrugs Nybygg Porsnes Nybygg Porsnes Avvikles 7-10 mill 4 Leie Saugbrugs Nybygg Porsnes Avvikles Leie Saugbrugs 10 mill 5 Leie Saugbrugs Nybygg Porsnes Nybygg Porsnes Leie Saubrugs 17 mill Særskilt om Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama Fylkesrådmannen foreslår i sak om høringsutkast til justert skolebruksplan at både Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama avvikles ved skolen. Dersom ett eller begge av disse tilbudene opprettholdes vil det ha ulike økonomiske konsekvenser. Det anses ikke aktuelt å etablere Restaurant/matfag i leide lokaler utenfor hovedanlegget på Porsnes. Restaurant/matfag må derfor inngå i et nybygg på Porsnes som isolert kan anslås å utgjøre en investering på ca kr 60 mill. I tillegg kommer at disse klassene også er dyre rent driftsmessig. For Musikk/dans/drama er det mulig å tenke seg løsninger for både bygg på Porsnes og leie i bygget som tilbys for utleie fra Porsnes Utvikling AS. Det er bedt om en opsjon på arealer til Musikk/dans/drama i 3. etasje basert på et angitt areal- og romprogram. Kostnaden for å leie ca 1500 m2 til Musikk/dans/drama anslås til om lag kr 3,3 mill årlig. I tillegg må det påregnes noen investeringskostnader for inventar/utstyr, samt til spesialbelysning og audioteknisk utstyr; totalt ca kr 4 mill. For en byggeløsning på Porsnes anslås det en investeringskostnad på ca kr 50 mill. Teoretisk er det også mulig å se for seg en flytting av Musikk/dans/drama til de lokaler der Teknikk/industriell produksjon holder til i dag på Porsnes men det vurderes ikke som et godt alternativ å bruke store investeringer i et gammelt bygg, som det er anbefalt å rive. Forsterket avdeling kan imidlertid etableres på Porsnes med mindre ombygninger da de kan overta arealer som i dag disponeres av elektro, i hovedsak i et nyere mellombygg ved siden av bygg C. En avvikling av ett eller begge disse tilbudene vil antakelig innebære at noen elever søker seg til disse utdanningsprogrammene i primært Nedre Glomma, eller til andre utdanningsprogram ved Halden vgs. I alt dreier det seg om ca 75 elever. Det er vanskelig å ha noen sikker formening om hvordan disse elevene vil fordele seg, men det antas i begrenset grad å medføre nye arealbehov i Halden eller på andre skoler, og også at elevene vil fylle opp kapasitet i klassestrukturen for øvrig. Ved en eventuell avvikling av Musikk/dans/drama i Halden bortfaller i utgangspunktet programområdet (fordypningen) i Drama i Østfold. Fylkesrådmannen har da tidligere (i Skolebruksplanen del 3) pekt på muligheten av at dette tilbudet (15 elevplasser) overføres til Greåker vgs ved at programområdet Musikk reduseres fra 30 til 15 elever. Et slikt grep vil redusere driftsutgiftene innenfor utdanningsprogrammet, men kreve noe bygningsmessige tilpasninger på Greåker vgs. Nærmere omtale av økonomiske forhold 5 62

63 Økonomiske gevinster og nye kostnader som følge av en samling i sentrum kan skjematisk angis slik: Gevinster: - Reduserte utgifter til vedlikehold og rehabilitering på Risum i årene som kommer - Avvikling av leieforhold i Iddeveien for Bygg/anleggsfag (nåværende leieavtale utløper i 2019) - Salgssum på kr 20 mill fra Halden kommune for Risum-anlegget - Reduserte utgifter til skoledrift og drift av bygningsmasse ved at samlet antall m2 blir betydelig redusert og ved at en får en mer kompakt løsning Nye kostnader: - Utgifter til renter/avdrag på netto lånebeløp for nybygg på Porsnes - Utgifter til leie av tid i ny idrettshall på Os - Utgifter til leie av arealer til undervisning på Saugbrugs - Utgifter til leie av Risum-anlegget til ny løsning i sentrum er kommet på plass I økonomiplanen ble det som en foreløpig synliggjøring av tiltaket lagt inn kr 96 mill på investeringssiden i kombinasjon med kostnader til et leieforhold som da ikke var kostnadsberegnet. I Skolebruksplanens del 3 som fylkestinget behandlet i juni 2016 ble det angitt at samlet investeringsbeløp i en maksimumsløsning kunne komme til å utgjøre mer enn kr 400 mill (se s. 111 i plandokumentet). Ikke alle kostnadselementer knyttet til «Halden-pakka» kan angis presist på nåværende tidspunkt. De ulike elementene er i hovedsak som følger: Det har for det gjennomførte utredningsarbeidet ikke foreligget en bestemt økonomisk ramme for samling av Halden vgs i sentrum, men fylkesrådmannen har ut fra den politiske debatten lagt til grunn at tiltaket ikke skal medføre større kostnader for fylkeskommunen enn det dagens løsning innebærer. En slik vurdering kan gjøres ganske greit når det gjelder å sammenligne dagens leie- og driftskostnader satt opp imot nye leiekostnader og kapital- og driftsutgifter ved en ny løsning. Men vurderingene blir langt mer komplisert og usikkert dersom en skal ta hensyn til sannsynlig kommende livssykluskostnader og mulige alternativkostnader (som følge av vedlikeholdsetterslep, rehabiliteringsbehov m.v.) en kan få ved videre drift på Risum. I økonomiplanen for (s. 57) er disse angitt å kunne bli svært omfattende i årene som kommer. I alle alternativer (unntatt alternativ 2) inngår at Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon og Elektrofag inngår i leide lokaler på Saugbrugs der verksteder og byggfaghaller etc. i hovedsak etableres i 1. etasje mens mer teoretisk undervisning plasseres i 2. etasje. Det aktuelle leiearealet er på om lag 5800 m2 til en anslått leiekostnad på om lag kr 12,6 mill eks. mva pr.- år. Tilbudet er basert på sk. «White Boks», noe som innebærer at lokalene tilrettelegges forskriftsmessig av utleier, men spesialutstyr og tilpasninger til det aktuelle utdanningsprogram må tas som eget innredningsprosjekt i regi av fylkeskommunen som leietaker. 6 63

64 Basert på tidligere erfaringer anslås kostnader til inventar og utstyr til ca kr 2000,- pr. m2, totalt ca kr 11,6 mill. I tillegg må det påregnes noen kostnader for teknisk infrastruktur til trykkluft, spesialavtrekk til sveiseutstyr etc. (ca kr 3 mill). Det legges ikke opp til egen kantine og andre fellesfunksjoner for denne eventuelle filialen til Porsnes da man ønsker at elevene fortsatt skal ha tilknytting til hovedskolen. Veien mellom disse to lokalitetene bør derfor oppgraderes med et forhøyet fotgjengerfelt for å kunne forbedre trafikksikkerheten til elevene ved kryssing av veien mellom Porsnes og Norske Skog. Kostnadene til dette er anslått å bli begrensede. Utdanningsprogrammet Bygg/anleggsfag holder i dag til i leide lokaler på Norlux-bygget ved Iddeveien nært Risum og betaler årlig leie på kr 2,7 mill. Dagens kostnadsnivå er på ca kr 4,8 mill. til drift for Risum og Norlux til sammen inkl. lønnskostnader driftspersonell. Ved salg av Risum og avvikling av leieforhold for Bygg/anleggsfag vil det spares en del midler til FDV (forvaltning drift og vedlikehold) da man får «nye» lokaler med høyere arealeffektivitet nært Porsnes. Samtidig er det minimalt med vedlikehold og det forventes rimeligere driftskostnader, inkl. lønn til renhold, vaktmester etc. For Porsnes bygg C er det nødvendig å avklare om det skal bygges nytt bygg eller om eksisterende bygg C skal renoveres. Det er ikke å anbefale å bruke bygg C i et lenger perspektiv da bygget ifølge tekniske statusrapporter bør rives. Alternativet som faglig sett kan anbefales er å bygge nytt bygg C for å dekke behovet dersom mer enn forsterket avdeling skal etableres på Porsnes. Dersom Restaurant/matfag skal etableres på Porsnes anbefales det å rive bygg C og bygge en nytt bygg da det ikke er lønnsomt å bygge om det bygget til TEK 17 standard, som vil bli krav ved en totalombygging. Vi snakker da om et prosjekt med nytt bygg i 2 etasjer til om lag kr 96 mill inkl. mva, som allerede er lagt inn i økonomiplanen. En eventuell etablering av Musikk/dans/drama på Porsnes i tillegg til Restaurant/matfag og forsterket avdeling innebærer at et nytt bygg C må oppføres i 3 etasjer med en påfølgende kostnadsøkning på ca 50% til ca kr 140 mill inkl. mva i tillegg til inventar og utstyr. Fylkesrådmannens vurdering En samling av Halden vgs i sentrum er i tidligere saker begrunnet ut fra både skolefaglige, bygningsfaglige og økonomiske hensyn. På den økonomiske siden må det imidlertid aksepteres et større investeringsutlegg på kort sikt for å kunne oppnå en langsiktig økonomisk gevinst knyttet til livsløpskostnader. Dette har særlig sammenheng med vedlikeholdsetterslepet, rehabiliteringsbehovet og den lite arealeffektive utnyttelsen av anlegget på Risum. Investeringsutlegget kan imidlertid reduseres ved at det inngås leieforhold for noen tilbud i umiddelbar nærhet til Porsnes og fylkesrådmannen anbefaler dette. Den samlede løsningen for Halden er en kompleks problemstilling som krever noen veivalg nå for hvilke utdanningsprogram som skal beholdes og reetableres på Porsnes eller i umiddelbar nærhet av skolen. Fylkesrådmannens anbefaling Det fremmes følgende forslag til vedtak: 7 64

65 1. Fylkesrådmannen får i oppdrag å arbeide videre med bygningsmessig løsning for samling av Halden vgs i sentrum der Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon og Elektrofag etableres i leide lokaler på naboeiendommen til Norske Skog, og forsterket avdeling etableres på dagens skoletomt. 2. Det tas endelig stilling til lokaler for Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama etter at fylkestinget har behandlet justert skolebruksplan etter gjennomført høringsrunde. Når endelig løsning for Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama er avklart av fylkestinget gjennomføres kontraktsforhandlinger med Porsnes Utvikling AS og det utarbeides forprosjekt for byggeløsning på dagens skoleanlegg. 3. Leiekontrakt og forprosjekt legges frem for fylkestinget for godkjenning. Sarpsborg, 5. januar 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannen får i oppdrag å arbeide videre med bygningsmessig løsning for samling av Halden vgs i sentrum der Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon og Elektrofag etableres i leide lokaler på naboeiendommen til Norske Skog, og forsterket avdeling etableres på dagens skoletomt. 2. Det tas endelig stilling til lokaler for Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama etter at fylkestinget har behandlet justert skolebruksplan etter gjennomført høringsrunde. Når endelig løsning for Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama er avklart av fylkestinget gjennomføres kontraktsforhandlinger med Porsnes Utvikling AS og det utarbeides forprosjekt for byggeløsning på dagens skoleanlegg. 3. Leiekontrakt og forprosjekt legges frem for fylkestinget for godkjenning. Sarpsborg, 22. januar 2018 Ole Haabeth fylkesordfører 8 65

66 Saksnr.: 2018/3985 Løpenr.: 12379/2018 Klassering: Saksbehandler: Einar Wium Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2018 Opplæringskomiteen /2018 Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold (GVØ) Vedlegg: 1 Første delrapport Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har inngått et samarbeid med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) om forskningsprosjektet «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold» (GVØ). Arbeidet startet våren 2016 og første delrapport er nå publisert (vedlegg). I saken gis en kort orientering om forskningsprosjektet og hvilke sammenhenger det står i. Fakta Målet om at alle ungdommer skal bestå videregående opplæring med best mulig resultat, forutsetter systematisk og kunnskapsbasert arbeid over tid. Dette var bakgrunnen for å inngå et samarbeid med NIFU der hensikten er å avdekke årsaksforhold og sammenhenger som kan legges til grunn for fylkeskommunens systematiske utviklingsarbeid fremover. Denne ambisjonen avspeiles også i prosjektets hovedmålsetting: Prosjektet (GVØ) skal bidra til bedre gjennomføring og økte kunnskaper om hva som kjennetegner de som fullfører og består, de som slutter og de som stryker samt hva som forklarer kompetanseoppnåelse. Denne kunnskapen skal brukes aktivt i Østfold fylkeskommunes arbeid med kvalitetsutvikling innen opplæringssektoren. Konkret innebærer det at GVØ skal følge alle elever som gikk ut av grunnskolen i Østfold våren 2016 (i alt 3570) og deres vei i/utenfor videregående opplæring i Østfold. Første delrapport fra GVØ-prosjektet; «Det første året» ble publisert i januar Hovedtrekkene i NIFUs første delrapport ble formidlet i regionsvise kvalitetsdialogmøter med fylkeskommunen og kommunene i november/desember Felles kvalitetsutfordringer og 66

67 videre samarbeid mellom kommunene/ungdomsskolene og Østfold fylkeskommune/de videregående skolene var tema på møtene. Hovedkonklusjonene i første delrapport kan sammenfattes i tre punkter: Elever fra forskjellige ungdomsskoler i Østfold får ulikt kunnskapsgrunnlag med seg inn i videregående. Variasjonen mellom ungdomsskolene er forholdsvis stor og noe kan forklares gjennom forhold utenfor skolen (for eksempel foreldrenes utdanningsnivå). I rapporten påpekes imidlertid at forskjellene også kan handle om ungdomsskolenes selvstendige bidrag til elevenes læringsutbytte. Mange av elevene som slutter gjør det på grunn av personlige belastninger. 3.4 % (124 av 3570) av utvalget var utenfor videregående våren Vi kjenner forklaringen til 83 av disse ungdommene og rundt 40 % oppgir personlige årsaker/psykiske problemer som grunn. Det er grunn til å tro at slike personlige belastninger er underrapportert og at andelen i denne kategorien sluttere er høyere. Elever som har gode karakterer i ungdomsskolen får gode karakterer i videregående og færre fullfører blant dem som ikke kommer inn på førsteønske. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at forskjellene fra ungdomstrinnet opprettholdes i videregående opplæring. Ut fra funnene som er gjort, anbefales det i NIFU-rapporten at Østfold fylkeskommune prioriterer følgende hovedutfordringer: 1. Arbeide for at flere elever går ut av tiende klasse med et bedre kunnskapsgrunnlag 2. Kontinuerlig samle inn informasjon om elevenes begrunnelse for å avbryte videregående opplæring for samtlige sluttere 3. Ha ekstra fokus på de som er utenfor ved slutten av skoleåret med tanke på å få de til å returnere til videregående opplæring 4. Vurdere om skolene har tilstrekkelig kompetanse til å hjelpe elever som har psykiske vansker og angst, og eventuelt vurdere å tilføre slik kompetanse 5. Starte et utviklingsarbeid for at flest mulig med karakteren 1 eller IV i bare ett fag skal få god tilrettelagt opplæring slik at de kan få karakteren 2 eller bedre i dette ene faget. 6. Vurdere ordninger for de som i utgangspunktet ligger an til ikke å få innfridd førsteønsket sitt på grunn av svake karakterer fra tiende klasse, som gjør at de unngår opphopningen av ulemper som øker sannsynligheten for slutting. Fylkesrådmannens vurdering Både forskning og erfaring viser at kvalitetsutvikling basert på kunnskapsbaserte arbeidsmåter gir resultater. Det som gjør GVØ-prosjektet særlig relevant på opplæringsområdet, er det 2 67

68 samlede fokuset prosjektet har på grunnskole/ungdomstrinn og videregående opplæring. Denne sammenhengen er helt sentral i fylkeskommunens videre arbeid med å få flest mulig til å fullføre videregående opplæring med best mulig resultat. Det er positivt at GVØ-prosjektet allerede er tatt i bruk som forsterkende mulighet i samarbeid mellom kommuner og Østfold fylkeskommune. Dette arbeidet følges systematisk opp fra fylkeskommunens side. GVØ-rapporten påpeker også utfordringer som er avgrenset til fylkeskommunens selvstendige ansvar. Flere tiltak er allerede i gang og blir kontinuerlig evaluert og fulgt opp i styrings- og utviklingsdialogene og i etablerte strukturer for kvalitetsutvikling i de videregående skolene. Ungdataundersøkelsen viser, i likhet med NIFU-rapporten, at flere ungdommer er i en sårbar situasjon med psykiske vansker og angst. Disse funnene har ført til at fylkesrådmannen har utviklet tilbud som har satt psykisk helse på timeplanen på alle de videregående skolene. Ungdom som har sluttet på skolen og som er i oppfølgingstjenesten sin målgruppe, får tilbud om alternative og fleksible opplæringsløp. Målet er å gi inkluderende og kvalifiserende opplæring for flere ungdommer. Opplæringskomiteen blir fortløpende orientert når delrapportene i GVØ publiseres. Neste delrapport publiseres vinteren I mellomtiden vil fylkesrådmannen i løpet av våren 2018, fremme en egen orienteringssak om innhold og resultater fra kvalitetsdialogene som ble gjennomført med kommunene og ungdomsskolene i Østfold høsten Fylkesrådmannens anbefaling Saken om NIFUs forskningsprosjektet «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold» (GVØ) tas til orientering. Sarpsborg, 17. januar 2018 Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Erik Bråthen seksjonssjef Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak Saken om NIFUs forskningsprosjektet «Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold» (GVØ) tas til orientering. Sarpsborg, 22. januar

69 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 4 69

70 Det første året Gjennomføring av videregående opplæring i Østfold Delrapport 1 Eifred Markussen Arbeidsnotat 2017:11 70