Innledning MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA

Transkript

1 MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA Innledning Sweco Norge AS er et tverrfaglig rådgivnings-selskap med rundt ansatte fordelt på 30 kontorsteder. Vi tilbyr rådgivningstjenester innen et bredt faglig spekter, og leverer løsninger som forener teknikk og miljø. Selskapet jobber innenfor forretningsområdene Energi, Vann og miljø, Bygg og konstruksjoner, Areal og transport, Tekniske installasjoner og Prosjektadministrasjon. Denne merknaden er forfattet av gruppe Akustikk ved Sweco Norge AS sitt kontor i Bergen og på Voss og gjelder støyfaglige tema i forslag til ny arealdel til kommuneplanen. Vi arbeider daglig med ulik støyfaglig rådgivning, måling og analyse i Bergen, Askøy, Fjell kommune og resten av landet. Vi søker å råde våre kunder til gode støyfaglige prosjekt som tilfredsstiller gjeldende regelverk og gir gode kvaliteter på støyforholdene. Vi jobber mye mot private og offentlige utbyggere på alle typer prosjekt, både boliger, skoler, sykehjem og barnehager for å nevne noen. Kommuneplanens arealdel og tilhørende bestemmelser er et dokument vi jobber med daglig. Vi vet «hvor skoen trykker» med gjeldende bestemmelser og har hatt mange innspill til kommunen siden oppstart av rullering av ny KPA. I det nye forslag er det mange gode bestemmelser som omhandler støy. Vi ser dog, at selv om intensjonen til fagetaten og byråden har vært god, vil noen av bestemmelsene vanskeliggjøre fortetting i fortettingsområder og andre bestemmelser gir (for) store rom for tolkning slik at resultatet vil avhenge av støykonsulent og/eller saksbehandler. Vi har innsikt i de helsemessige konsekvensene av å bo i støyutsatte områder og støtter kommunens mål om at de folkehelsemessige argumentene skal veie tungt når man setter støybestemmelsene i KPA, men vi ønsker også at det skal være mulig å finne de gode løsningene i støyutsatte områder og at kommunen ikke ødelegger for sine egne ambisjoner om fortetting i sentrale områder. Slik bestemmelsene står nå blir fortetting meget vanskelig og fasadene man får, dersom noen forsøker seg med boligbygging i S og BY, vil ikke speile noe av livet innenfor, de vil være lukkede eller bestå av vindu inn til gang, trapperom, bad og bod. Våre merknader viser hvorfor dette blir konsekvensen. Vårt innspill er delt i tre der den første er svar på spørsmålene som byråd for byutvikling stiller i sin saksframstilling (2017/ ), den andre er en kommentar til endringene som byråden har gjort på fagetatens forslag til bestemmelser i ny KPA og den tredje er våre merknader til bestemmelsene i høringsforslaget. For oversikt har vi delt dokumentet i følgende deler: 1. Svar på spørsmål som byråd for byutvikling stiller i sin saksframstilling 2. Kommentarer til byråd for byutvikling sine endringer 3. Merknader til bestemmelsene i høringsforslag for ny KPA MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 1 AV 12

2 Sammendrag Kort oppsummert mener Sweco at - det må tillates bygging i gul støysone i hele kommunen, forutsatt at man tilfredsstiller krav om avbøtende tiltak og ikke overskrider krav til høyeste støynivå utenfor vindu - for å få den ønskede fortettingen i kommunen må det tillates bygging i rød støysone i alle S og BY - innglassede private uteareal må tillates i alle S og BY. - tomteeiere i ytre del av gul flystøysone bør få samme mulighet til å finne gode løsninger for støy, og skjerme seg bort fra støyen, som tomteeiere i gul støysone fra veg. Arealkrav og kvalitetskrav på felles uteareal vil likevel sikre at nybygging begrenses til eneboliger, tomannsboliger og rekkehus og ikke større leilighetsbygg. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 2 AV 12

3 Innholdsfortegnelse 1 Svar på spørsmål som Byråd for byutvikling stiller i sin saksframstilling Strukturen på støybestemmelsene Om Grønne støysoner Kommentarer til Byråd for byutvikling sine endringer Begrensning av avvik i gul støysone til kun å gjelde BY og S Fjerning av bestemmelse om flystøy Merknad til støybestemmelser Tiltak i støybelastet område a. Planløsning og stille side b Støyutsatte sider c Uteoppholdsareal Bygg- og anleggsarbeider Tiltak i flystøysone Kommentarer til Retningslinjer Andre kommentarer MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 3 AV 12

4 1 Svar på spørsmål som byråd for byutvikling stiller i sin saksframstilling 1.1 Strukturen på støybestemmelsene Byråden bemerker i sin saksframstilling at strukturen på støybestemmelsene er endret sammenlignet med KPA 2010 og ber om innspill på om den nye strukturen er enklere å forstå og praktisere enn dagens. Sweco akustikk mener at den nye strukturen på bestemmelsene er god. Den gir en god oversikt over hva som er krav, hva som er retningslinjer og hva som kun er nevnt for utfyllende informasjon. Bestemmelsene angir avviksområdene tydelig og stiller klare krav til avbøtende tiltak i støysonene. Det er positivt at man har gått bort fra å gi konkrete tallkrav, men viser til grenseverdier og krav som vil variere avhengig av støykilde og i tråd med grenseverdiene i T Det som er uklart er hva som skjer når det står skal under retningslinje. En retningslinje er kun veiledende, og ordlyden bør heller være bør eller lignende. Eventuelt, dersom man mener at noe skal følges, bør det inn i bestemmelsene. 1.2 Om grønne støysoner Byråden ber om innspill på om bestemmelsen 33.6 Grønne støysoner gir tydelig vern mot ny og støyende virksomhet i arealplanleggingen. Bestemmelsen sier at tiltak som gir økt støypåvirkning for stille områder skal behandles etter som igjen sier at støyutredningen skal drøfte bortfall av stille områder og påvirkning på viktige rekreasjonsområder og kulturmiljø. Dersom det oppstår negative konsekvenser skal avbøtende og/eller kompenserende tiltak vurderes. Sweco akustikk mener det er et positivt grep av kommunen å ta inn en bestemmelse for bevaring av stille områder og at man ved etablering av nye støykilder må gjøre en vurdering av bortfall av disse. Det trengs en ytterligere støykartlegging av stille områder siden kun området Bergen sentrum til Nesttun er kartlagt til nå. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 4 AV 12

5 2 Kommentarer til byråd for byutvikling sine endringer 2.1 Begrensning av avvik i gul støysone til kun å gjelde BY og S I fagetaten sitt forslag til bestemmelser blir det i konkretisert at T-1442 sine anbefalte grenseverdier ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal gjelde og deretter i beskrevet hvilke avbøtende tiltak som skal etableres, og ytterligere krav som gjelder, når man får avvik fra opprinnelige krav, f.eks. ved bygging i gul støysone. I praksis er det her man setter kravene som skal gjelde i gul og rød støysone i de ulike fortettings- og bebyggelsessonene definert i KPA. Dette er i tråd med T-1442 som sier at gul støysone er en vurderingssone hvor man kan vurdere å tillate ny støyfølsom bebyggelse dersom avbøtende tiltak gir gode støykvaliteter. T-1442 begrenser ikke denne muligheten for bebyggelse i gul støysone til definerte avviksområder (M-128, kap ). Ved etablering av ny bebyggelse i rød støysone derimot, anbefaler T-1442 og veileder til T-1442, M-128, at dette i utgangspunktet ikke tillates, men dersom det likevel er aktuelt pga. ønske om fortetting nær sentrumsområder og nær kollektivknutepunkt, begrenses til definerte avviksområder. I fagetaten sitt forslag gjøres avgrensningen av avviksområder i , pkt. b når det blir definert i hvilke områder man kan tillate støynivå som overskrider grenseverdien for rød støysone. Fagetaten foreslår at man bare tillater støynivå over grenseverdi for rød støysone i Sentrumskjerner S. (Vi skal senere komme tilbake til hvorfor vi mener at også BY må inkluderes i dette avviksområdet). Når byråden flytter defineringen av avviksområder fra pkt. b til innledningsteksten i med den begrunnelse at hele kommunen ikke kan være et avviksområde så må det være fordi teksten i pkt. b ikke har vært fullt ut forstått. Ved å definere avviksområdene til S og BY, og la kravene ved avvik fra anbefalte grenseverdier i T-1442 bare gjelde innenfor disse, begrenses boligutbygging og muligheter for å finne gode løsninger i de andre områdene kraftig. I tillegg til fortetting i S og BY er det et ønske om at man fremdeles skal kunne bygge enebolig, tomannsbolig og rekkehus i Ytre fortettingssone og Øvrige byggesone. Slik bestemmelsene står etter byråden sin endring blir dette vanskelig. Det er for eksempel mange tomter som ligger støyutsatt til langs veg og disse vil etableres med langt dårligere løsninger enn om de hadde noen gode avbøtende tiltak de kunne forholde seg til. (Eksempel: må flytte boligen lengst bort fra veg for å komme ut av gul støysone i stedet for å la boligen ligge som skjerm mot veg og lage gode stille sider og uteareal på den skjermede delen av tomten.) Vi ønsker at gul støysone fortsatt skal være en vurderingssone i hele kommunen, slik T-1442 legger opp til, hvor man kan tillate ny støyfølsom bebyggelse dersom man tilfredsstiller de avbøtende tiltakene og kravene som gis i pkt. a, b og c. Kravene er tydelige og sikrer en videreføring av praksis i eksisterende KPA og vekteller de avbøtende tiltakene som også er nevnt i T Vi ønsker også at avviksområdene hvor man tillater bebyggelse med støynivå over grenseverdi for rød støysone defineres i pkt. b fordi den samlede strukturen på bestemmelsene da er ryddig og oversiktlig. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 5 AV 12

6 2.2 Fjerning av bestemmelse om flystøy Fagetaten foreslo i pkt. c, avsnitt «Spesielt for flystøysoner», konkrete avbøtende tiltak for etablering av ny bebyggelse i ytre del av gul støysone. Ved å stryke bestemmelsen fungerer nå både gul og rød flystøysone i realiteten som en forbudssone for boligbygging. Dette går mot intensjonen til støyretningslinjen T-1442 som sier at gul støysone er en vurderingssone hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Boligbyggere i gul støysone fra flytrafikk gis ikke samme muligheter som boligbyggere i gul støysone fra veg og bane til å finne løsninger som gir gode støykvaliteter. Byråden mener at de foreslåtte kravene vil senke terskelen for ny utbygging i flystøysonen, men vår mening er at forslaget kun muliggjør eneboliger og tomannsboliger i ytre sone, samtidig som større utbygginger av f.eks. leilighetsbygg hindres. Forslaget fra fagetaten er strengere enn eksisterende KPA siden kravene til støynivå på uteareal nå er i tråd med anbefalt grenseverdi i T Det generelle kravet om stille side sikrer at boligbyggingen kun skjer i ytterkantene av flystøysonene der man faktisk kan oppnå stille side på fasade som vender bort fra rullebaner. De foreslåtte kravene ang. privat og felles uteareal sikrer at etablering av eneboliger og tomannsboliger blir mulig med avbøtende tiltak som overbygget uteareal, men også dette bare i ytterkant av gul flystøysone pga. kravet om at overskytende areal kan ha inntil 3 db høyere lydnivå. Det foreslåtte kravet til lydnivå på felles uteareal som sier at lydnivå på 25% av felles uteoppholdsareal skal ikke overstige grenseverdi for gul sone for flystøy begrenser utbygging med fire eller flere enheter til å bare kunne skje helt i grensen av flystøysonen der resterende uteareal må legges utenfor støysonene. Sweco foreslår at teksten som sto under Spesielt for flystøysoner i tas inn igjen: - Kravet til lydnivå for privat uteoppholdsareal skal oppfylles for minimum 10 m 2 pr boenhet. Arealet kan overbygges eller innglasses for å oppnå kravet. Skjerm må kunne åpnes. Eventuelt overskytende areal kan ha inntil 3 db høyere lydnivå. - Lydnivå på minst 25 % av felles uteoppholdsareal skal ikke overstige grenseverdi for flystøy. Resten av arealet kan ha inntil 3 db høyere lydnivå. Dette vil gi gode kvaliteter for tiltak i ytterkant av gul flystøysone, og opprettholder omtrent den senere tids praksis når det gjelder enkeltboliger. For større prosjekter vil det fremdeles kunne være vanskelig å tilfredsstille krav om fellesarealer. Dersom teksten ikke tas inn, eller det gjøres andre endringer for tiltak i flystøysonen må det kommer klart frem av KPA at det ikke er mulig å bygge i gul flystøysone i Bergen kommune. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 6 AV 12

7 3 Merknad til støybestemmelser De nye støybestemmelsene i høringsforslaget i KPA er i prinsippet gode og gjennomarbeidet. Utgangspunktet er de anbefalte grenseverdiene i T-1442 og opprinnelig forslag fra fagetaten definerte også avviksområdene godt. Den valgte strukturen på bestemmelsen er oversiktlig og hindrer gjentakende bestemmelser dersom man heller hadde delt avbøtende tiltak og krav opp etter støysone eller etter fortettingssone. Sweco akustikk er positiv til at det er kommet inn bestemmelser som ivaretar støy fra bygge- og anleggsarbeider og at det skal gjøres vurdering av bortfall av stille områder ved etablering av nye støykilder. I tillegg er det bra at støysonene for flystøy nå ligger inne som en omhyllingskurve av dagens situasjon med én rullebane og en fremtidig situasjon med to rullebaner, i tråd med støyretningslinjen T-1442 og tidligere prinsippvedtak om to rullebaner. Slik vi tolker retningslinjene vil det også være mulig å ta inn ny prognose for flystøy dersom dette blir publisert fra Avinor. For at bestemmelsene for støy i ny KPA skal bli et verktøy som både gir mulighet for fortetting i de områdene kommunen ønsker dette, men også sikrer kvaliteten på boliger, skoler og helseinstitusjoner i støyutsatte områder må bestemmelsene likevel redigeres noe. Våre forslag til endringer, med begrunnelse for forslag, er vist under Tiltak i støybelastet område Begrunnelse Kriterier i pkt. a, b og c sikrer gode kvaliteter på boligene uavhengig av om de ligger i sentrumsskjermer S, byfortettingssoner BY, Ytre fortettingssone Y eller i øvrig bygge sone. Det er ikke nødvendig å definere avviksområdene i innledningen, dette blir gjort i pkt. b som definerer hvor man kan tillate ny bebyggelse også i rød støysone. Se også vår kommentar til denne endringen i kap Denne begrensning til S og BY gjør bygging i gul støysone utenfor disse områdene veldig vanskelig og er et kraftig brudd med eksisterende KPA hvor man kan bygge i gul støysone også utenfor sentrumsområdene dersom man tilfredsstiller kravene til stille side og uteareal Konsekvens dersom man ikke gjør denne endringen I ytre fortettingssone Y skal det tillates utbygging av bolig og næring med en høyere tetthet enn den tradisjonelle småhusbebyggelsen. Det er ofte i disse områdene man finner enkelttomter som kan bebygges. Ny bebyggelse vil ofte ligg nær veg og følgelig i gul støysone. Med begrensningen som beskrevet over er avvik fra tabell 3 i T-1442 ikke mulig og man må enten forsøke å legge boligen utenfor støysonen dersom man har stor nok tomt til det og sette opp støyskjerm mot veg for å få tilfredsstillende støynivå på uteareal, eller man må legge alle ikke-støyfølsomme rom mot veg, men dette gir en veldig begrensning i fleksibilitet til romplanlegging og vil i mange tilfeller ikke være et MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 7 AV 12

8 reelt alternativ siden man også har lyskrav å ta hensyn til. Man fratas muligheten til å finne gode løsninger hvor man kan plassere boligen nær veg og skape gode rom for uteareal og stille side på den skjermede delen av tomten. Eksempel på områder i Y hvor det blir vanskelig å etablere ny bebyggelse med gode løsninger: Kjøkkelvik og Olsvik, inkludert utbygging av vestsiden av Lyderhorn, Søreide og Sandsli, Fyllingsdalen, Nordås, Skjold, Landås, Nyhavn, Ervik, Ulsetåsen, Åstveit, Flaktveit, Arna I øvrig byggesone skal det ikke tillates vesentlig nybygging, men det kan tillates eneboliger og tomannsboliger. Med begrensningen som beskrevet over vil også disse fratas mulighetene for å finne de gode løsningene a. Planløsning og stille side Begrunnelse Foreslåtte setninger vil tolkes ulikt og intervalloppdelingen vil gjøre planlegging, støyvurderinger og saksbehandling unødvendig vanskelig og tidkrevende. Vi foreslår at krav om stille side i dagens KPA videreføres, dvs. «minst halvparten og minimum ett soverom skal ha åpningsvindu mot stille side.», og at intervalloppdelingen fjernes. Byråden ønsket innspill til forenklinger for å redusere antall dispensasjoner og saksbehandlingstid og denne intervalloppdelingen er en virkelig «tidstyv» både fordi det kan tolkes ulikt og fordi mange leilighetsbygg vil ha fasadenivå innenfor begge intervall og støykonsulenten må da diktere til arkitekt hvilke eksakte leiligheter som får hvilke krav Konsekvens dersom man ikke gjør denne endringen Eksempel på tolking: Boligblokk med 3-roms leiligheter. Støynivå fra veg er 57 db utenfor fasade på leilighet 1 og 62 db på leilighet 2 (grense for gul støysone er 55 db). Leilighet 1: Halvparten av oppholdsrom og minst 1 soverom på stille side = Stue + 1 soverom eller 2 soverom på stille side. Leilighet 2: Halvparten av soverom på stille side = 1 soverom. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 8 AV 12

9 Med andre ord; det blir strengere i intervallet db enn i intervallet db. Dette kan ikke ha vært intensjonen til kommunen b Støyutsatte sider Begrunnelse Pkt b. er det punktet hvor man definerer avviksområdene hvor man kan tillate ny støyfølsom bebyggelse i rød støysone pga. ønske om fortetting nær senterområder og kollektivknutepunkt. Sentrumskjernene i forslaget til ny KPA er mye mindre enn sentrumsområdene som ligger inne i dagens KPA og er stort sett utbygd. Den store fortettingen i Bergen kommune vil skje innenfor BY og for at kommunen sine ambisjoner ikke stanses av støykravene må også BY defineres som et avviksområde der man tillater ny støyfølsom bebyggelse i rød støysone. Eksempelvis strekker rød støysone seg 10 meter ut fra veger med ÅDT Vegene langs BY har i stor grad langt høyere ÅDT, og følgelig vil tomter langs disse vegene havne i rød støysone. Dersom man ønsker de to intervallene + 5 db og + 8 db bør disse tillegges henholdsvis BY og S Konsekvens dersom man ikke gjør denne endringen Eksempel 1: Wergeland, langs Storetveitvegen, utenfor S Støynivå fra veg, ved fasade langs Storetveitvegen, er typisk Lden = db. Her vil man måtte «vende ryggen til støyen» og plassere alle ikke-støyfølsomme rom bort fra veg. Ikkestøyfølsomme rom kan ha vindu i rød støysone, men det eneste man vil se fra vegen da er trappehus, boder etc. Bebyggelse på østsiden av Storetveitvegen blir vanskelig for man får ikke legge stuer mot vest (man får heller ikke legge balkongene her for de må glasses inn og det får man ikke lov til i BY, se punkt 3.4.). Eksempel 2: Nyborg, etter transformasjon til boligområder med bybanestopp Støynivå fra internvegene i området er typisk Lden = db (73 db fra E39). Boligbygging her får samme utfordringer som i eksempel 1. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 9 AV 12

10 c Uteoppholdsareal Begrunnelse Uten innglassing vil ikke krav til støynivå på private uteplasser kunne tilfredsstilles for mange prosjekter langs veg og bybane. Se også punkt 3.3. En tommelfingerregel er at man klarer å støyskjerme balkonger med tett rekkverk for støynivåer opp mot 60/63 db (hhv. støy fra veg og bane). I byfortettingssonene vil støynivåene være høyere enn dette og balkonger ved disse fasadene må ha innglassing for å tilfredsstille støykravet på uteareal. Sweco mener at når støy og sol kommer fra samme side er en innglasset balkong mot vest en bedre løsning enn støyskjermet balkong mot nord eller øst og ønsker derfor at alle S og BY får denne muligheten Konsekvens dersom man ikke gjør denne endringen Dersom innglassing ikke tillates vil man ikke klare å få tilfredsstillende støyforhold på balkonger som vender ut mot veg. Eksempel Kanalvegen, der er støynivå ved fasader langs veg Lden = 64 db fra både veg og fremtidig bybane. Balkonger mot denne må innglasses for å få tilfredsstillende støynivå, men i ny KPA ligger Mindemyren i sone BY og kan ikke ha innglassede balkonger. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 10 AV 12

11 3.5 3 Bygg- og anleggsarbeider Bestemmelsen kan bli for streng dersom den tolkes som at grenseverdiene i T-1442 skal følges absolutt. Grenseverdiene for bygge- og anleggsstøy i T-1442 er vanskelig å overholde og det blir blant annet umulig med pigging, boring og spunting. Bestemmelsene bør fokusere på at man gjør en støyfaglig vurdering før man starter anleggsarbeid, utreder muligheter for avbøtende tiltak dersom grenseverdiene overskrides og følger varslingsrutiner som foreslått i T Sweco foreslår følgende oppsett: 3 Tiltak mot støy fra bygg- og anleggsvirksomhet 3.1 Grenseverdier gitt i T-1442, kapittel 4 Retningslinje for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal i utgangspunktet tilfredsstilles. Ved overskridelse av grenseverdiene skal det varsles og gjennomføres avbøtende tiltak som beskrevet i T-1442 med veileder M Tiltak i flystøysone Slik høringsforslaget til KPA foreligger i dag vil det bli et forbud mot å bygge bolig i gul flystøysone. Dette går imot intensjonen til støyretningslinjen T-1442 hvor det står skrevet at gul støysone er en vurderingssone hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det er opp til kommunen å definere hva som er tilfredsstillende støyforhold, noe som de hadde gjort i høringsforslaget datert 20. april Sweco foreslår at teksten som sto under Spesielt for flystøysoner i tas inn igjen. Dersom teksten ikke tas inn, eller det gjøres andre endringer for tiltak i flystøysonen, må det komme klart frem av KPA at det ikke er mulig å bygge i gul flystøysone i Bergen kommune. Se også punkt 2.2 Fjerning av bestemmelse om flystøy. 3.7 Kommentarer til Retningslinjer Retningslinje T-1442/2016 med tilhørende veileder bør endres til Den til enhver tid gjeldende retningslinje T-1442 med tilhørende veileder i samsvar med ordlyden for retningslinjen for behandling av luftkvalitet (se 23). Dersom retningslinjen blir endret i løpet av året vil dette fanges opp av KPA og man vil unngå å havne i samme situasjon som da grenseverdiene for støy fra skytebane ble endret. Da det ble lemping på støykravene for skytebane måtte fremdeles alle tiltak i gul støysone, selv om de nå hadde tilfredsstillende støyforhold, søke om dispensasjon fra støykravet. Dette skaper mer byråkrati og er dårlig ressursbruk. Punktet som omhandler Støy fra flere kilder (sumstøy) bør tas ut av KPA. Kapittel i T-1442, som KPA viser til, gir kun anbefalinger og ikke konkrete krav, og gir ingen forutsigbarhet i saksbehandlingen. Der bør ses på konsekvensene av å stille strengere krav til støynivå, når en av støykildene gir støynivå over grenseverdi for rød støysone, før man setter et slikt krav. I Bergen kommune vil kriteriet for strengere støykrav være til stede i f.eks. fortettingsområdene der man har bybane og veg som går parallelt. Vi anbefaler at støykildene beregnes separat og vurderes separat. Det er uklart hva som skjer når det står skal under retningslinje. En retningslinje er kun veiledende, og ordlyden bør heller være bør eller lignende. Eventuelt, dersom man mener at noe skal følges, bør det inn i bestemmelsene. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 11 AV 12

12 3.8 Andre kommentarer Skytebane I gul og rød støysone for skytebane er beregnet med utgåtte grenseverdier og endret måleparameter. Nye beregninger vil gi støysoner som er vesentlig mindre og disse må implementeres som hensynssoner i nytt plankart Bybane Det ligger ikke en beregning av gul og rød støysone som hensynssone for bybane i plankartet til KPA. Dette må legges inn Stille områder Det trengs en ytterligere støykartlegging av stille områder siden kun området Bergen sentrum til Nesttun er kartlagt til nå. MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA SIDE 12 AV 12