MAHLERS SYVENDE OLAVSHALLEN TORSDAG 19. APRIL 2018 KL

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER MAHLERS SYVENDE OLAVSHALLEN TORSDAG 19. APRIL 2018 KL Dirigent Konsertmester Han-Na Chang Øyvind Bjorå

2 PROGRAM Gustav Mahler Symfoni nr. 7, e-moll, Sang om natten ( ) Langsam - Allegro risoluto, ma non troppo Nachtmusik: Allegro moderato Scherzo: Schattenhaft (fliessend, aber nicht schnell) Nachtmusik: Andante amoroso Rondo-Finale: Allegro ordinario MAHLER De fleste som hører Mahlers syvende symfoni vil sikkert oppleve den som foruroligende musikk, full av nattstemninger og sære drømmer. Det er mørke mot lys, skrekk mot glede, død mot dans; en på alle måter uortodoks symfoni der to mektige yttersatser omslutter en skyggeaktig scherzo. Komponisten forlanger et vel besatt orkester, men benytter det sparsomt og raffinert: En solostemme her, en harpetrille der, en skarptromme, eller såpass uvanlige instrumenter som kubjeller og mandolin. Instrumentasjonen blir musikkens primære dimensjon. Denne gangen dreier det seg om absolutt musikk uten tilknytning til noe litterært program. Mahler forlot aldri tonaliteten. Likevel går han langt i sitt uttrykk, i sin orkestrering og i sin bruk av effekter. Han mente at en symfoni skulle være som en hel verden, den skulle omfatte alt. Kanskje var det gjennom sin livslange virksomhet som operadirigent at han ble en så fabelaktig symfonisk dramatiker. Arnold Schönberg skrev til Mahler etter å ha hørt syvende symfonien for første gang i Wien i 1909: «Jeg følte noe som trakk meg rolig og behagelig inn i sitt magnetfelt, som den kraften som holder planetene i deres baner. Jeg er nå fullstendig Deres. Jeg vet dette med sikkerhet». Mahlers verker har vært lest som alt annet enn musikk: Som psykoanalyse, dødsangst, naturdyrking, filosofi, relativitetsteori, jødisk hjemløshet, stormannsgalskap, private kjærlighetsbrev, avskjed med livet, orkestralt teater, filmmusikk uten film og hysterisk intellektualisme. I et essay av dirigenten og komponisten Pierre Boulez fra 1979, med tittelen «Mahler aktuell», viser han

3 hvordan Mahler orkestrerte på måter som var ytterst drastiske i sin samtid, og fortsatt er det: «Musikken handler slett ikke om komponistens liv, eller om andre utenom musikalske subjekter og ideer. Ei heller er det kunst for kunstens egen skyld. Så langt fra å lage skjønn forsoning og sluttede former, skapte Mahler rader av grelle orkesterhendelser i et dekomponert univers, med militærmusikk, gateviser og valser, sørgemarsjer og fanfarer, ikke fremstilt som musikalsk teater, noe han avskydde, men sammenføyd til orkestrale tekster, til eksperimentelle romaner utlagt som symfoni. Tyve år før diktere som Mann, Proust og Joyce, skrev Mahler modernistiske romaner for orkester, med radikalt språkarbeid, skiftende fortellerperspektiv, upålitelig fortellerstemme, avvikende orkesterbruk og bevisst varierende stilmidler. Dette er verkenes utømmelige moment», skriver Boulez. Den syvende symfonien har alltid vært Mahlers minst spilte. «En Askepott blant Mahlers symfonier», som det er blitt sagt. Selv i vår tid, da hans musikk lokker store lytterskarer, står den sjelden på orkestrenes program. Gåtefull ruver den mellom den tragiske, dypt personlige sjette og den himmelstrebende åttende. Symfonien har heller ikke noe program, til forskjell fra hans øvrige. Den syvende er heller ikke så umiddelbart tilgjengelig. Som ofte hos Mahler ble ikke musikken skrevet i kronologisk rekkefølge. Først skrev han de to nachtmusik-satsene sommeren De tre neste fulgte sommeren året etter. Som travel dirigent og operasjef i Wien hadde han bare feriene til rådighet til å skrive musikk. Og som alltid foregikk komponeringen på hytta ved Wörthersee i Kärnten. «I kunsten som i livet er jeg i spontanitetens vold», skrev Gustav Mahler i et brev i 1910, hvor han også fortalte hvordan han strevde med sin syvende symfoni fem år tidligere: «Mørk til sinns hastet jeg av gårde opp i Dolomittene i håp om å finne inspirasjon, men uten suksess». Men i det han gikk om bord i båten som skulle ro ham over en sjø, kom det til ham «ved de første åretakene» temaet, eller snarere dens rytme og karakter, til introduksjonen i første sats. Den syvende kalles Sang om natten, og fire av symfoniens satser domineres av stemninger man gjerne forbinder med døgnets mørke timer. Dog handler det ikke om den rene sorte tragedie som i hans sjette symfoni, men snarere hva vi kunne kalle en gradvis tilbakevending til livet. Store intervaller karakteriserer allerede symfoniens innledningsmotiv, presentert i kvasse temaer fra messing og treblåsere. Her presenterer han også et uvanlig instrument, et tenorhorn. Satsen

4 avløses av lyriske temaer, sarte avsnitt for soloinstrumenter og høytidsstemte, salmelignende passasjer, som en kamp mellom lys og mørke der de dunkle kreftene får dominere. Typisk for Mahler er musikkens sørgemarsjkarakter. Satsene to, tre og fire er som en separat avdeling, en «symfoni i symfonien». Dirigenten Bruno Walter, som var Mahlers assistent ved operaen i Wien, sa «her hører vi musikk som uttrykker en romantikk vi trodde var blitt beseiret for lengst». Et fullblods orkester erstattes av en kammermusikalsk transparens med fremtredende solistinnslag. Den første nattmusikken, visstnok inspirert av Rembrandts berømte maleri Nattevakten, alluderer til Mahlers Wunderhornsanger med sine romantiske og eventyraktige stemninger, som også forekommer flere steder i denne symfonien. Selv scherzoen, en urolig drømmevisjon, hører til den dunkle sfæren, som en klumset valsepastisj, også kalt «en dans for skjeletter». Mahler har i partituret skrevet «skyggeaktig». I det andre avsnittet nattmusikk finner vi en ny atmosfære, lys og intim, som en serenade. Musikkens serenadekarakter forsterkes av gitar og mandolin, som både da og nå er svært eksotiske gjester i et symfoniorkester. Så introduserer en paukefanfare siste sats i jublende C-dur, nesten dionysisk i sin vitalitet. Formelt er det en rondo med et motiv som gjentar seg syv ganger mellom kontrasterende episoder. Horn og trompeter leder an i finalen som slutter temmelig ekstatisk i en av Mahlers mest grandiose gester. Tvilen omkring denne symfonien forlot aldri Mahler, og foran urfremføringen i Praha i september 1908 gjorde han ustanselig rettinger i orkesterstemmene, og blant dem som hjalp ham var komponisten Alban Berg og dirigenten Otto Klemperer. Symfonien fikk en meget reservert mottagelse. Først i Amsterdam året etter fikk Mahler oppleve virkelig begeistring da Concertgebouws leder Willem Mengelberg tok den opp på orkesterets repertoar. Andre berømte dirigenter på 1900-tallet satset på sikrere kort. Thomas Ramstad

5 Foto: Ole Martin Wold/Adresseavisen HAN-NA CHANG Det var kjemi fra første takt, sier den energiske sør-koreanske dirigenten Han-Na Chang (f.1982). En entusiasme som har gått begge veier, og som endte med ansettelsen av henne som sjefdirigent i TSO fra sesongen 2017/18. Hun kan trekke veksler på sin tidligere karriere som en velrennomert cellist og solist med orkestre som New York Philharmonic, London Symphony Orchestra, l Orchestre de Paris, Philadelphia Orchestra, Cleveland Orchestra samt symfoniorkestrene i Chicago, San Francisco, Montreal og Boston., noe som gir henne en dobbel dybde som dirigent. Han-Na Chang har dirigert Staatskapelle Dresden, Göteborg Symfoniker, Kgl. Filharmonikerne i Stockholm, Oslo-Filharmonien, Radiosymfonikerne i Köln, Bamberger Symphoniker, Philharmonia Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic, Seattle Symphony, Cincinatti Symphony og Tokyo Symfoniorkester For å nevne noen. Listen begynner etterhvert å bli lang. Beethoven og Brahms selvfølgelig, men også verkene fra overgangen mellom romantikk og moderne klassisk musikk står henne nær, ikke minst Mahler. Hvem husker ikke hennes uforglemmelige tolkning av hans ande symfoni som åpnet sesongen i høst. Han-Na Chang ønsker å bygge gro mellom det gamle og nåtidens friske blikk på klassisk musikk. «Musikk handler om instinkter og følelser, det er ikke først og fremst en intellektuell øvelse. Jeg har en klar visjon om verket jeg skal dirigere».

6 KOMMENDE KONSERTER OLAVSHALLEN TORSDAG 26. APRIL 2018 KL BEETHOVEN & BRAHMS Foto: Marco Borggreve Dirigent Solist Brahms Beethoven Han-Na Chang Baiba Skride, fiolin Fiolinkonsert Symfoni nr. 3, Eroica SESONGAVSLUTNING OLAVSHALLEN TORSDAG 9. MAI 2018 KL DEBUSSY LA MER Foto: Alan Kerr Dirigent Solister Poulenc Tsjaikovskij Debussy Duncan Ward Guy Braunstein, fiolin Edgar Moreau, cello Suite fra balletten Les Biches Klavertrio, arr. for fiolin, cello og orkester La mer Samarbeidspartnere

7 Foto: Adresseavisen, istockphoto.com Olavshallen 30. mai kl VÅRKONSERT MED ARVE Velkommen til en lun og variert vårkveld med Arve Tellefsen som solist og forteller. På programmet står musikk av Ole Bull, Johan Svendsen, Johann Strauss, Dmitrij Sjostakovitsj, Charlie Chaplin, Svend Asmussen, Ennio Morricone, Stephen Sondheim m.fl. Billettsalg: Olavshallens billettluke, tso.no og billettportalen.no

8 NYBEGY NNERPRIS* Bli med inn i en ny sesong med TSO! Med et konsertabonnement med TSO kan du nyte mektige musikkopplevelser fra din faste plass i salen og til den laveste prisen. I tillegg gir vi våre abonnenter 50 % rabatt på alle operaforestillingene til TSO i sesongen og forkjøpsrett til den populære Nyttårskonserten. Vi tilbyr tre ulike abonnement: Gullrekka, som består av alle våre ordinære konserter, og Sølvsuper 1 og Sølvsuper 2, som utgjør halvparten av konsertene hver på gitte datoer. Gullrekka 21 konserter VOKSEN: HONNØR: STUDENT: BARN/UNGDOM (opptil 19 år) Sølvsuper 1 og Sølvsuper 2 10 konserter KR KR KR KR VOKSEN: 2725 KR HONNØR: 2515 KR STUDENT: 1150 KR BARN/UNGDOM 750 KR (opptil 19 år) For bestilling, kontakt Therese Stavø-Gunhildsøien på tlf eller e-post: therese@tso.no. * Nye abonnenter som tegner abonnement før 20. juni, får 10 % rabatt.