STUDIEARK. Klassisk eleganse. - mestermøte i konserthuset. Torsdag 26. september 2013 kl. 10:00

Transkript

1 STUDIEARK Klassisk eleganse - mestermøte i konserthuset Torsdag 26. september 2013 kl. 10:00 Oslo-Filharmonien Andrew Manze, dirigent Tine Thing Helseth, trompet For vgs. i Oslo - i samarbeid med

2 Kort om konserten Oslo-Filharmonien inviterer Oslos videregående elever til en enestående konsert hos oss i Oslo Konserthus. Vi har med oss Norges fremste yngre trompetist, Tine Thing Helseth. Mesterverkene: To mesterverk står på programmet: Ludvig van Beethovens Symfoni nr. 6, Pastoralesymfonien (utdrag) og Joseph Haydns Trompetkonsert. Mestermøtet: Den britiske dirigenten Andrew Manze (f. 1965) er anerkjent for sin måte å knytte bånd mellom musikken og publikum. Vi blir kjent med Pastoralesymfonien gjennom Manzes verbale innslag og orkesterutdrag. Trompetkonserten introduseres i samtale med Tine Thing Helseth (f.1987). Hun kjennetegnes av total musikalsk beherskelse, spesiell utstråling, god formidlingsevne og sjenerøsitet overfor publikum. Ankomst Konserthuset Gå inn hovedinngangen til Konserthuset. Konserthusets vakter krysser dere av ved inngangen og veileder dere videre. Vaktene setter pris på om hele klassen kan gå inn samlet, og sitte samlet. Konserten starter presis kl. 10. Det er fint om dere kan komme senest 20 minutter før konsertstart. Dette gir dere god tid til å finne plassene deres, gå på toalettet, osv. Det er ikke tillatt med mat eller drikke i konsertsalen. Mobiltelefoner skal være avslått. I konsertsalen Konserten varer i ca. 60 minutter. Det er ikke pause. På klassiske konserter er det vanlig å sitte i ro gjennom hele konserten. Det kan derfor være lurt å oppfordre elevene til å gå på toalettet før konserten starter. Like før konserten skal begynne reiser konsertmesteren seg, og orkesteret stemmer instrumentene. Deretter kommer dirigent og solist på scenen, og konserten starter. På skolekonsert blir applausen ofte annerledes enn det orkesteret er vant til: på en kveldskonsert venter man med klappingen til konserten er helt ferdig, men på skolekonsertene legger vi det ofte opp annerledes det er helt i orden å klappe når det skjer noe på scenen som dere liker. Orkesteret setter pris på responsen de får fra dere! Vi ønsker alle en flott konsertopplevelse velkommen til konsert!

3 Andrew Manze (f. 1965) er en engelsk fiolinist og dirigent. Manze har markert seg som en av de mest stimulerende og inspirerende dirigenter i sin generasjon. Hans omfattende repertoarkunnskap, sammen med en særegen evne til å kommunisere med sitt publikum, gjør at han skiller seg ut. Manze har vært sjefdirigent for Helsingborg symfoniorkester siden Han har regelmessige oppdrag som gjestedirigent for ledende internasjonale orkestre. I tillegg har han dirigert alle de store norske orkestrene. Både som dirigent og fiolinist har Manze gitt ut en rekke CD-er, mange av dem prisbelønte. Manze er medlem av Royal Academy of Music og har vært gjesteprofessor ved Norges Musikkhøgskole. Kilde: intermusica.co.uk / Foto: Sven Lorenz Tine Thing Helseth (f. 1987) er en norsk trompetist fra Oslo. Hun begynte å spille trompet som syvåring, og regnes som en av de ledende trompetistene i sin generasjon. Helseth har sin utdannelse fra Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Hun har også spilt i flere gode korps, og er fortsatt aktiv i korpsbevegelsen gjennom sin rolle som "Born to play"- ambassadør for Norges Musikkorps Forbund. Helseth har allerede opptrådt som solist med ledende orkestre i Europa, Amerika og Asia. I tillegg har hun spilt med alle de store norske orkestrene. I 2006 vant hun 2. pris i Eurovision Young Musicians Competition. Konserten med Wiener Symphoniker fra Rådhusplassen i Wien, med publikummere til stede, ble direktesendt over hele Europa. Hun ble kåret til årets nykommer for sitt debutalbum under Spellemannprisen Samme år spilte hun på åpningsnummeret under Nobels Fredspris-konserten, som vises over store deler av verden. I 2012 lanserte Helseth festivalen tine@munch. Tine står selv som kunstnerisk leder, og det er Munchmuseet i Oslo som er arena for festivalen, som er en del av det større arrangementet Munch150. Helseth er også leder i tenthing Brassensemble, som består av 10 messingblåsere som presenterer klassisk materiale i messingdrakt. Hun spiller også med Tine Thing Helseth Quintet (TTHQ), et jazz/tangoensemble dannet i Kilde: tinethinghelseth.com backstage.no musikkorps.no / Foto: Colin Bell EMI Classics

4 Oslo-Filharmonien (stiftet 1919) Foto: Stian Andersen Oslo-Filharmonien ble stiftet i 1919, og er Norges største orkester med 108 fast ansatte musikere. Orkesterets hjem har siden 1977 vært Oslo Konserthus. Tidligere holdt orkesteret sine konserter i Universitetets aula. Orkesteret har siden 1980-årene foretatt turneer i flere verdensdeler og gjort kritikerroste plateinnspillinger, og er i dag et av Europas fremste symfoniorkestre. Sjefdirigent fra høst 2013 er Vasily Petrenko (f. 1976). Wienerklassisismen Wienerklassisismen er en epoke innen europeisk klassisk musikk som strekker seg omtrent fra 1750 til 1820, og som hadde sitt sentrum i Wien i Østerrike. I musikkhistorien betegner klassisismen epoken mellom barokken og romantikken, og var en motreaksjon på barokkens strenge oppbygning. Den nye musikkstilen satte i stedet melodien og harmonien i høysetet, og bygget på en omfattende sammensmeltningsprosess med bidrag fra mange europeiske komponister. Det er dog først og fremst Haydn, Mozart og Beethoven som knyttes til og definerer epoken. Joseph Haydn ( ) Joseph Haydn var født i Rohrau, øst i Østerrike. Han viste tidlig musikalsk begavelse, og fikk undervisning i sang og i stryke- og blåseinstrumenter. Åtte år gammel ble han medlem av koret i Stephansdomen i Wien, og en helt ny verden av musikalsk stimuli og inspirasjon åpnet seg med dette opp for ham. Han sluttet etter ni år i koret pga. stemmeskiftet, og livnærte seg deretter som musiker, pedagog, akkompagnatør og kapellmester. I 1761 ble han ansatt som kapellmester hos fyrstefamilien Eszterházy i Eisenstadt i Ungarn. Her hadde Haydn base i 40 år, og komponerte musikk for alle typer anledninger ved hoffet. Haydn: Trompetkonsert i Ess-dur Trompetkonserten ble komponert i 1796 for Haydns venn Anton Weidinger, som var trompetist i Wien hofforkester. Tre år tidligere hadde Weidinger funnet opp en trompet med klaffer, og Haydns konsert utforsket det nye instrumentets muligheter. Konserten er meget populær, og kanskje aller best kjent for den spennende kadensen i førstesatsen og en briljant og oppfinnsom finale. Orkesterbesetning: 2fløyter.2oboer.2fagotter / 2horn.2trompeter / pauker / strykere / solotrompet

5 Ludvig van Beethoven ( ) Beethoven var født i Bonn, Tyskland. Han viste tidlig et stort musikalsk talent og fikk musikkundervisning i fiolin, bratsj, orgel og klaver. Beethoven jobbet en kort stund som cembalist i hofforkesteret og senere som hofforganist. I 1792 flyttet han til Wien for å studere med bl.a. Haydn, og fra 1794 og livet ut hadde han (med unntak av et kort opphold i Heiligenstadt i 1802) fast bosted i Wien. Musikkmiljøet i Wien virket meget stimulerende på Beethovens skaperevne. I 1795 ga han ut sine første komposisjoner: tre klavertrioer som opus 1 og tre klaversonater dedisert Haydn som op. 2. Beethoven ble en høyt ansett komponist etter hvert, og fikk gode honorarer fra forleggere og musikkelskende velgjørere. Dette gjorde ham økonomisk uavhengig og dermed også i stand til å komponere utelukkende med sitt indre skapende behov som drivkraft. Beethoven regnes for å være fullenderen av den wienerklassiske musikkstil, og hans tidlige komposisjoner har likheter med Mozart og Haydns verker. Hans senere arbeider kan imidlertid sies å være en overgang mellom wienerklassisismen og romantikken. Hans sjette symfoni, Pastoralesymfonien, anses som selve utgangspunktet for den tonedikteriske retning i romantikken. Beethoven: Symfoni nr. 6 Pastoralesymfonien I Pastoralesymfonien fulgte Beethoven en lang tradisjon i europeisk kunst. Siden oldtiden hadde landlige scener og naturskildringer vært populære temaer i litteratur, billedkunst og musikk. Beethoven fornyet mesterlig et tradisjonelt emne og satte standarden for fremtidige generasjoner av komponister. De første skissene ble til i 1802, men symfonien ble ikke fremført før i Symfonien kan beskrives som et forsøk på å skildre møtet mellom mennesket og naturen. For å lykkes med dette tok Beethoven i bruk hele registeret fra første- og sistesatsens «følelser» til andantesatsens avslutning, der konkrete fugler (navngitt i partituret) etterlignes. Beethoven noterte følgende kommentarer i begynnelsen av hver sats: 1. Oppvåkningen av lykkelige følelser ved ankomsten til landet: Allegro ma non troppo 2. Scene ved bekken: Andante molto mosso (fløyte=nattergal; obo=vaktel; klarinett=gjøk) 3. Lykkelig samling av bønder: Allegro 4. Storm og tordenvær: Allegro 5. Gjetervise. Glade og takknemlige følelser etter stormen: Allegretto Orkesterbesetning: 1piccolo.2fløyter.2oboer.2klarinetter / 2fagotter.2horn.2trompeter. 2tromboner/ pauker/ strykere Kilder: Navarro, Joaquin (red.): De store komponister. Bind 2: Tidlig romantikk. Oslo: Libri Arte (1997) Stanley, John: Klassisk musikk. Store komponister og deres mesterverker. Oslo: Grøndahl og Dreyers forlag AS (1996)