Albatrosh & Andreas. Klassetrinn årstrinn

Transkript

1 Albatrosh & Andreas Klassetrinn årstrinn

2 : Albatrosh & Andreas Om programmet Både jazz og tegning handler om å kunne improvisere, finne på i farten. Men innenfor hvilke rammer? Dette programmet handler om å oppleve improvisasjonskunst på nært hold. Innen all improvisasjon er oppfinnsomhet, lek og åpenhet viktig. Både i musikk og visuell kunst er det mange forskjellige måter å improvisere på; fra enkle variasjoner over et tema til kreativ utøvelse der svært lite er avtalt på forhånd. Albatrosh & Andreas utforsker nye tilnærmingsmåter for kunstnerisk samspill, som for eksempel improvisasjon over form, der de forsøker å finne nye måter å lage lyd og bilder på. Av og til improviserer de uten å ha bestemt så mye på forhånd. Men enten de improviserer over faste rammer, eller helt fritt, handler improvisasjon i liten grad om noe som er helt uforberedt og tilfeldig. Alle improvisasjonskunstnere har i seg flere år med øving, tenkning og erfaring som de kan øse av, selv om situasjonen er ny og resultatet blir forskjellig hver gang OM MUSIKERNE Duoen Albatrosh, Årets unge jazzmusikere 2008, er nye aktører innen norsk jazz og har skaffet seg betydelige ferdigheter innen det å kunne improvisere og komponere sammen. Begge musikerne er i ferd med å avslutte sine jazzutdannelser. Albatrosh er særlig opptatt av krysninger mellom jazz og moderne klassisk musikk. Spontanitet, dynamikk og energi er viktige elementer i deres akustiske uttrykk: - Komposisjonene våre er ofte basert på en idé om en lyd eller stemning, og blir ofte til i en slags idémyldringprosess, der vi kaster ideer frem og tilbake ( ) Sjangermessig bryr vi oss lite om båser, men streber mot noe annerledes, noe vi selv ikke hadde trodd vi skulle spille... Denne gang vil den visuelle multikunstneren Andreas Paleologos og de to musikerne utfordre hverandre. Med tusj og tegneark, videokamera og digital formgivning med inspirasjon fra TV-spillens verden vil Andreas bli med å improvisere. Andreas er mye aktiv som illustratør og har laget animerte musikkvideoer for Hanne Hukkelberg og Madcon og har også samarbeidet med både MTV og NRK. Andreas Paleologos Eyolf Dale André Roligheten

3 : Albatrosh & Andreas PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Musikerne bruker vanlig plassering langs langveggen i konsertsalen. Elevene sitter på stoler i to halvsirkler rundt, delt av en midtgang. Konsertsalen bør være åpen for musikerne 60 min før første konsert. Vi ber om at to elever er tilgjengelig for hjelp til å bære utstyr før og etter konserten. Det er alltid hyggelig å bli møtt med kaffe og vann når man kommer på besøk til et nytt sted. Strømuttak i nærheten av spillestedet er nødvendig. Vær vennlig å se til at det er normal romtemperatur i konsertlokalet. Kulturkontakten bør være tilgjengelig under hele besøket. Vaktmesteren eller liknende bør få et eksemplar av denne konsertinformasjonen. SPESIELT FOR DENNE KONSERTEN NB! Konsertlokalet må blendes slik at det blir mørkt. Da blir opplevelsen av lysbildene/tegningene som vises på veggen større. NB! Et nystemt akustisk piano på spillestedet er nødvendig. Hvordan styrke konsertopplevelsen: Husk å innformere lærere og elever i god tid om konserten. Lærerne bes sitte sammen med elevene for best mulig utbytte av konsertopplevelsen. Når publikum er på plass, er det hyggelig hvis en elev ønsker velkommen til konsert og sier hva de tre musikerne heter (André, Eyolf og Andreas). Bruk forarbeidet og gjør elevene kjent med temaet for konserten. De forberedte møtene er ofte de beste! Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg Velkommen til konsert!

4 : Albatrosh & Andreas SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnnélegger Olav Tveitan Telemark fylkeskommune Tlf: / E-post:olav.tveitan@kulturskatten.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Frøydis Aslesen Telemark fylkeskommune Tlf: E-post: froydis.aslesen@t-fk.no FAKTA Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på

5 Levende lyd til levende bilde Lyd og bilde er begge kunstformer for historiefortelling. Når man setter lyd til bilde kan enten uttrykkene dra i samme retning (koherens) eller jobbe med motstridene uttrykk (inkoherens). Gjennom bevisstgjøring av dette kan elevene lære hvordan forsterke sine egne produksjoner og dermed styrke publikums og egen opplevelse og innlevelse. Tekst FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER musikk, drama, norsk lyd, bilde, film, komposisjon årstrinn modul en: 1 time modul to: 1 time modul tre: 3 til 5 timer modul to: god plass, rytmeinstrumenter, CD-spiller modul tre: en kort film (gjerne egenprodusert), instrumenter, opptaksutstyr MÅL LK06 Elevene skal kunne forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst (Norsk, Kompetansemål 7. årstrinn) Elevene skal kunne bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. (Musikk 10. årstrinn) FRAMGANGSMÅTE Fremgangsmåte modul en: Snakk med elevene om konserten de har sett. Hva slags musikk hørte de? Hvilke instrumenter ble brukt? Ble det brukt andre lydeffekter enn musikk? I så fall hvilke? Hva kan ha inspirert utøverne som deltok? Tror elevene musikken eller bildene ble laget først? Skulle de ønske de hadde hørt annen musikk til bildene? Eller andre bilder til musikken? Modul en kan også gjennomføres ved at elevene får se en filmscene, hvor musikken er fremtredene, for eksempel en tegnefilm. Man kan da se tegnefilmen først får uten lyd. Se den deretter med lyd. Tredje gangen dere ser den settes det en helt annen lydbakgrunn til tegnefilmen. Snakk så med elevene om spørsmålene ovenfor. Fremgangsmåte modul to: Del inn elevene i fire grupper. Første gruppe øver inn Deilig er jorden, evt. bare første vers. Andre gruppe lager en trommerytme med instrumenter og andre gjenstander. Tredje grupper dramatiserer den søteste scenen de kan tenke seg, f. eks. alver i morgensol eller en mor som steller med barnet sitt. Den fjerde gruppen dramatiserer en scene med vold som tema. Gruppene viser elementene for hverandre før de settes sammen. Gruppene som ikke spiller er publikum og gir tilbakemeldinger på elementenes sammensetning. Sett sammen den søte scenen med Deilig er jordene. Dette er et koherent uttrykk, begge uttrykk drar i samme retning. Virker stykket annerledes med musikk? Kommer budskapet i teaterstykket lettere frem? Ser man noen nye nyanser? Sett så sammen den søte scenen med trommerytmen. Musikken og teateret er nå inkoherent Snakk med elevene om hvordan teaterstykket virker nå? Kunne det minne om noe rituelt, eller som om noe som er i gjære? Føler vi distanse eller nærhet til stykket? 5

6 Sett så sammen trommerytmen og voldsscenen. Dette er også koherent. Blir voldsscenen sterkere eller mindre uttrykksfullt nå? Tilslutt settes voldsscenen sammen med Deilig er jorden. Dette er igjen inkoherent. Snakk med elevene om hva slags uttrykk vi nå får? Blir scenen mer livaktig, eller mer bisarr? Kanskje ser vi også elementer av ironi eller sarkasme? Elevene velger deretter en sang de selv ønsker å dramatisere. Utfordre elevene på å tenke filmatisk, slik at de både jobber med melodi og tekst, slik at de til slutt ender opp med en musikalsk dramatisering av sangen. De velger selv om de velger en scene og en sang som jobber med eller mot hverandre. Elevgruppen framfører teaterstykkene for hverandre. Snakk med elevene etterpå om de valgene de har tatt. Se spørsmål modul en. Fremgangsmåte modul tre: Mange skoler legger lager filmprosjekt for og med elevene. Både musikk- og lydeffekter er en viktig del av filmen. Når filmen er ferdig redigert, er det tid for å legge på lydeffekter. I tillegg kan vi legge på bakgrunnsmusikk som forsterker handlingen. Dette gjelder både spenningsfilmer, kjærlighetsscener, dokumentar og reklamefilmer. La elevene selv lage en tekst og melodi som passer til tema i filmen. Del elevene i flere grupper som blir utfordret til å finne små musikalske motiver eller tema som kan brukes i komposisjonen. Bruk gjerne elever med bakgrunnskunnskap fra kulturskoler og korps som ressurspersoner i solist- og improvisasjonsdeler. Lag opptak av resultatet slik at det kan brukes i filmen. La elevene utforske instrumenters og andre gjenstanders ulike muligheter til å lage lydeffekter til filmen. Dette er spesielt viktig i spenningsfilmer for å forsterke handlingen. Clusterakkorder på tangentinstrumenter, glissando på strengeinstrumenter, metalliske lyder med mer er gode eksempler på slike effekter. Det samme gjelder digitale verktøy til bearbeiding av lyd. Det ofte små effekter som har størst effekt. (Effektene i Psycho og haisommer er ikke spesielt avanserte, men meget virkningsfulle. Det kan også være til inspirasjon å se en stumfilm sammen med elevene) hvorfor TIPS til videreføring Elevene lærer om sammenhengen mellom lyd og bilde, og at det ene kan være med på å forsterke en kunstopplevelse Elevene øker bevisstheten rundt at musikk har mulighet til å omskrive historier Elevene utforsker kreativt ulike gjenstanders lyder Elevenes trener opp til å prøve ut og velge løsninger, og skape helhet eller motstand mellom lyd og bilde 6