STUDIEARK Tsjaikovskijs 6. symfoni «Pathétique»

Transkript

1 STUDIEARK Tsjaikovskijs 6. symfoni «Pathétique» Torsdag 9. oktober 2014 kl. 10:00 i Oslo Konserthus Oslo-Filharmonien Jukka-Pekka Saraste, dirigent For videregående skole i Oslo i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Oslo

2 Kort om konserten Oslo-Filharmonien er Norges største live-gruppe med over 100 musikere, som spiller sine klassiske konserter i Oslo Konserthus hver uke. Torsdag 9. oktober inviterer orkesteret Oslos videregående elever til konsert med Tsjaikovskijs storslagne og dramatiske Symfoni nr. 6, Pathétique på programmet. Ankomst Konserthuset Gå inn hovedinngangen til konserthuset. Konserthusets vakter krysser dere av ved inngangen og veileder dere videre. Vaktene setter pris på om hele klassen kan gå inn samlet, og sitte samlet. Konserten starter presis kl. 10, og vi ber om at dere er på plass senest 20 minutter før konsertstart. Dette gir dere god tid til å finne plassene deres, gå på toalettet, osv. Det er ikke tillatt med mat eller drikke i konsertsalen. Mobiltelefoner skal være avslått I konsertsalen Konserten varer i ca. 60 minutter. Det er ikke pause. På klassiske konserter er det vanlig å sitte i ro gjennom hele konserten, og det er derfor lurt å gå på toalettet før konserten starter. Like før konserten skal begynne reiser konsertmesteren seg, og orkesteret stemmer instrumentene. Deretter kommer dirigent på scenen og konserten starter. Det verserer mange myter om hvor "høytidelig" og "stivt" det er på klassiske konserter. Det som er litt annerledes enn på noen andre arenaer, er at den klassiske musikkens store nyanserikdom kommer best frem hvis det er stille i salen. Og når det gjelder applaus, har ikke klassiske konserter den samme tradisjonen for spontanapplaus som for eksempel opera og jazz. Det er likevel ingen regler for hvordan man skal klappe på våre konserter. Det er helt i orden å klappe når det skjer noe på scenen som dere liker. Orkesteret setter pris på responsen de får fra dere! Vi ønsker alle en flott konsertopplevelse velkommen til konsert! 1

3 Pjotr Tsjaikovskij og Symfoni nr. 6, Pathétique Pjotr Tsjajkovskij ( ) var en russisk komponist med en omfattende produksjon av symfonier, konserter, operaer, balletter og kammermusikk. Musikken hans er kjent for sin tydelige russiske karakter, rike harmonier og emosjonelle melodier. Tsjaikovskij var den første russiske komponisten som gjorde et varig inntrykk internasjonalt med sin musikk, og noen av verkene hans er blant de mest populære i det klassiske repertoaret. Som f.eks. ballettene Nøtteknekkeren og Svanesjøen og blant symfoniene: hans Symfoni nr. 6, Pathétique. Tsjaikovskij utdannet seg først til jurist, og jobbet en tid som embetsmann mens han fordypet seg i musikken på si. I 1862 ble han tatt opp som student ved det nyåpnede Konservatoriet i St. Petersburg. Her fikk han en formell, vestlig orientert undervisning. I sin komponering forente Tsjaikovskij det han hadde lært ved konservatoriet med den tradisjonelle russiske musikktradisjon han hadde med seg fra barndommen, og smidde en personlig men umiskjennelig russisk stil. Hvordan Tsjaikovskijs sjette symfoni ble til er fortsatt en fascinerende gåte. Selv beskrev han verket som sitt «mest personlige». Musikken har en overveldende dramatikk, og som i alle Tsjaikovskijs store verk har symfonien en kompleks oppbygning av følelser, pathétique, og behandler store temaer som liv, kjærlighet, skuffelse og død. I Tsjaikovskijs ettertid har mange tolket symfonien som komponistens «testament» over sitt eget liv som, tross musikalsk suksess, var dypt uharmonisk og preget av personlige kriser og depresjon. Kritiske hendelser som er allment kjent var bl.a. at han forlot sin mor for å dra på kostskole, samt morens tidlige død. Men også dødsfallet til en nær venn, et ulykksalig ekteskap samt et ødelagt, livslangt vennskap mot slutten av livet gjorde tilværelsen hans vanskelig. Tsjaikovskijs homofile legning, som han holdt skjult for offentligheten, har tradisjonelt også vært ansett som en viktig årsak til depresjonen, selv om noen forskere i senere tid ser bort i fra at dette hadde negativ innvirkning på hans sinn. Musikkforskere er likevel enige om at Tsjaikovskij var klar over de negative konsekvensene en offentliggjøring av hans hemmelighet kunne medføre. Han var en kjent offentlig person i et rigid russisk samfunn, der det å leve åpent som homofil ble slått hardt ned på - også den gang. Han hadde et meget stort kontaktnett og var avhengig av diskresjon av et stort antall mennesker, og han må ha levd i stor angst for å bli avslørt. 2

4 Den selvbiografiske symfonien ble Tsjaikovskijs siste verk. En ukes tid etter premieren drakk han et glass ukokt vann mens en koleraepidemi var på sitt mest intense, ble smittet og døde. Den offisielle forklaringen i samtiden var at han hadde gjort en alvorlig tabbe, men omgivelsene og ettertiden spurte seg hvordan en intelligent og forsiktig mann kunne gjøre noe så uforsiktig. Det er fortsatt en pågående debatt hvorvidt dødsfallet var et uhell eller selvforskyldt. Pathétique ble dirigert av komponisten selv på premieren i St. Petersburg 28. oktober 1893, med kun beskjeden suksess i første omgang. Da verket ble fremført på nytt to uker senere, noen få dager etter Tsjaikovskijs død, ble verket den store triumfen det fortjente å bli. Senere har Tsjaikovskijs siste komposisjon og «testament» befestet sin posisjon som et genialt verk, og en av de mest fremragende symfonier som er skapt. Symfoniens oppbygning og besetning Symfonien har fire satser: Varighet: 1. Adagio - Allegro non troppo (00:18:00) 2. Allegro con grazia (00:08:00) 3. Allegro molto vivace (00:09:00) 4. Finale: Adagio lamentoso Andante (00:11:30) Orkesterets besetning er fordelt på fire instrumentgrupper: Treblåseinstrumenter: 1 piccolo.2 fløyter.2 oboer.2 klarinetter.2 fagotter Messinginstrumenter: 4 horn.2 trompeter. 3 tromboner.1 tuba/ Pauker & slagverk: 1 paukesett.1 stortromme.1 cymbaler.1tamtam(valgfritt) Strykere: 16 førstefioliner.14 andrefioliner.12 bratsjer.10 celloer.8 kontrabasser 3

5 Dirigent Jukka-Pekka Saraste (f. 1956) Jukka-Pekka Saraste er en finsk dirigent, utdannet ved Sibelius-akademiet i Helsinki, og Oslo- Filharmoniens sjefdirigent i perioden Han har dirigert orkesteret jevnlig siden 1983, og valget av ham som sjefdirigent ble svært godt mottatt på alle hold. Allerede i sin første sesong som sjefdirigent mottok Saraste den høythengende norske Sibeliusprisen, og på sin avslutningskonsert som sjefdirigent i mai 2013 ble han utnevnt til æresdirigent, som den første i Oslo-Filharmoniens historie. Oslo-Filharmonien (stiftet 1919) Oslo-Filharmonien ble stiftet i 1919, og er Norges største orkester med 108 fast ansatte musikere. Orkesterets hjem har siden 1977 vært Oslo Konserthus i Vika. Tidligere holdt orkesteret sine konserter i Universitetets aula. Orkesteret har siden 1980-årene foretatt turneer i flere verdensdeler og gjort kritikerroste innspillinger, og er i dag et av Europas fremste symfoniorkestre. Sjefdirigent fra høst 2013 er Vasily Petrenko (f. 1976). Kilder: Navarro, Joaquin (red.): De store komponister. Bind 2: Tidlig romantikk. Oslo: Libri Arte (1997) / Stanley, John: Klassisk musikk. Store komponister og deres mesterverker. Oslo: Grøndahl og Dreyers forlag AS (1996) / 4