Det er obligatorisk oppmøte på spilletimer og andre arrangementer.

Transkript

1

2 Mål for undervisningen er at elevene skal lære musikkstykker innen mange sjangre. beherske en ergonomisk riktig teknikk. delta på arrangementer og konserter, både i regi av kulturskolen og andre. bruke instrumentet som et musikalsk uttrykksmiddel. lære seg noter og relevant musikkteori. øve opp gehør, rytmesans og musikalsk følsomhet og fantasi. jobbe med improvisasjon og komposisjon. delta i orkester og samspill. glede seg over musikken. Generelle opplysninger Læreren ønsker å formidle spilleglede til elevene, det legges vekt på å gi ros og oppmuntring, gode musikkopplevelser og sosial tilhørighet. Undervisningens mål er å lære elevene å beherske instrumentet, å kunne uttrykke seg musikalsk og å kunne delta i musikklivet i samfunnet. Ved siden av å øve inn stykker, inneholder undervisningen tekniske øvelser, noteopplæring, opptreden, samspill, musikalsk uttrykk, improvisasjon/komposisjon, musikkteori, samtale om musikk, riktig kroppsbruk, lytting, gode arbeidsvaner m.m. Læreren ønsker å holde en god kommunikasjon med eleven og elevens foreldre om elevens motivasjon, læring og utvikling. Foreldrene oppfordres til å overvære undervisningen i begynnelsen, og med jevne mellomrom når elevene blir eldre. Organisering av undervisningen Skoleåret er på 36 uker og timeressursen per elev er normalt 25 minutter. Det er vanlig å omdisponere tidsressursen slik at en får 30 undervisningsuker med 30 minutters spilletimer. Undervisningen er stort sett organisert som en ukentlig spilletime, enten i gruppe eller enkeltvis. For de minste barna, er det naturlig at den grunnleggende undervisningen organiseres i grupper. Det er sosialt og gir mulighet for lek og moro. Samspill, konserter o.l. er også en del av undervisningen. Når elevene er klare for det, forventes det at de deltar i orkester. Det er obligatorisk oppmøte på spilletimer og andre arrangementer. Egeninnsats og øving Øving hjemme er en viktig del av opplæringen. Læreren veileder elevene om hvordan øvingen kan foregå, og det bør følges opp av en voksen hjemme. Husk at øving gir framgang og motivasjon, slik at en trives i Kulturskolen. Best resultater oppnås ved jevnlig øving, helst hver dag. Lag gode øverutiner, slik at en ikke glemmer det i en travel hverdag. Orkester og samspill Når elevene har spilt et års tid, forventes det at de tar del i orkester. Det finnes mange orkestertilbud i fylket. Orkesterspill er helt nødvendig for en fullverdig opplæring, og gir dessuten motivasjon, spennende opplevelser og vennskap rundt musikken. Det oppfordres også å delta i annet organisert samspill, for eksempel kammermusikk.

3 Instrument Kulturskolen leier ut fioliner og bratsjer i tilpasset størrelse. Ved overgang til voksen størrelse anbefales det å kjøpe eget instrument. Læremidler Elevene må skaffe noter og andre læremidler som er nødvendig for undervisningen. Læreren gir råd om hva som passer for den enkelte. Elevene trenger også notestativ, noteperm og harpiks. Det er viktig å holde god orden i notene. Undervisning på ulike nivåer Undervisningens progresjon og innhold ellers tilpasses hver enkelt elev, og kan variere veldig, men i korte trekk kan det oppsummeres slik: Nybegynnere: I begynnelsen er det fokus på å lære seg riktig holdning og riktig buegrep. Elevene lærer først å spille enkle låter med buen på løse strenger. Elevene får samtidig utforske noen av instrumentets rike klangmuligheter. Det jobbes mye med rytmer. Når elevene har fått god kontroll på buen, lærer de å sette på fingrene på venstre hånd, slik at de etter hvert kan spille alle tonene i en durskala. Å sette fingrene på rett sted er viktig for å spille rent. Nå kan elevene begynne å spille kjente melodier, for eksempel barnesanger, viser, pop etc. I denne fasen er undervisningen i stor grad gehørbasert, men noteopplæringen er i gang. Musikalske begreper som sterkt/svakt og fort/sakte og lyst/mørkt etableres. For de yngre elevene er undervisningen delvis lekbasert. Så tidlig som mulig skal elevene få opptre både solo og i samspill, og det er vanligvis veldig populært og inspirerende. Det legges vekt på å etablere gode øvingsvaner i denne perioden. Det forventes at eleven øver hjemme ca minutter, 4-7 ganger i uka, alt etter alder og modenhet. Mellomnivå: Høyrehåndsteknikken utvikles ved at elevene lærer bl.a. legato og staccato, og de får kontroll over oppstrøk og nedstrøk. De opplever hvordan dette kan forme musikken. Venstrehåndteknikken utvikles slik at de lærer å beherske flere tonearter og kromatikk. Vibrato og posisjonsspill er morsomt å prøve seg på! For mange elever er det en utfordring å spille rent, og bueteknikken og notebildet blir etterhvert mer komplisert. For at elevene skal oppleve mestringsfølelse, er det viktig at ikke progresjonen går for raskt. Notelesningstrening er en viktig del av undervisningen, og mange internasjonale musikkbegreper som piano, forte, ritardando, fermate, allegro og andante øves. Elevene oppmuntres til en utadvendt og variert spillestil. De får oppleve at ulike musikkstykker har ulike karakterer. Orkester blir ofte en viktig arena for å lære nye stykker, oppleve flerstemmighet, lære om rytme og puls og ikke minst knytte vennskap.

4 Repertoaret tilpasses den enkelte elevs musikksmak og ferdigheter, og en etterstreber allsidighet. Det jobbes med kunstmusikk (klassisk musikk), folkemusikk, viser og rytmisk musikk som pop og jazz. Til jul blir det selvfølgelig julesanger. Elevene oppmuntres også til å lage egne melodier/komposisjoner. Jevnlige opptredener er veldig viktig, både som motivasjonsfaktor og for å forebygge sceneskrekk. Kulturskolens egne konserter kan suppleres med opptreden i familieselskaper, skolearrangementer og lignende. Elevene forventes nå å øve hjemme ca minutter 4-7 ganger i uka. Viderekomne elever: Teknisk og uttrykksmessig lærer elevene på dette nivået å spille slik at de kan opptre offentlig, til glede for det alminnelige publikum. Det innebærer bl.a. å utvikle fyldig og variert klang, å spille rent, å beherske mange posisjoner og strøkarter, frasering og dynamikk, og ikke minst å øve inn et spennende repertoar. Notelesningen og teorikunnskapene må utvikles slik at eleven på selvstendig basis kan ta del i for eksempel et symfoniorkester, eller skrive ned egenkomponert musikk. I denne fasen er det mange elever som selv har tydelige ønsker for hvilken retning undervisningen skal ta. Noen elever bestemmer seg for å satse på musikken. Kulturskolen prøver å tilrettelegge for at elevene får kontakt med musikkmiljøer som kan stimulere og inspirere dem. Læreren er bevisst på å gi elevene en selvstendig og reflektert holdning til musikken. Elevene skal lære å løse tekniske og musikalske problemstillinger på egenhånd. De skal oppmuntres til å ta egne initiativ, for eksempel til kammermusikkspill, band eller egne konserter og opptredener. Selv om elevene gradvis skal bli mer selvstendige, prøver læreren å formidle sitt musikalske univers til dem. Lærerens rolle som bærer av en tradisjon blir tydeligere. Øvelser, teknikker og tolkninger læreren bruker stammer kanskje fra andre kjente pedagoger og utøvere og har kanskje røtter langt tilbake. Elevene oppmuntres til å sette seg inn i musikkhistorien, og lære om kjente fiolinister, bratsjister og cellister gjennom tidene. Det er viktig for elevene å lytte til musikk både på konserter og på innspillinger, å finne eget repertoar i notebutikker og biblioteker, å bruke internett, for eksempel YouTube, til å høre ulike tolkninger og stilarter. Konserter og andre opptredener får ofte et enda større fokus i denne fasen, og det legges vekt på at eleven lærer å øve på en effektiv og systematisk måte. Likevel er det fremdeles elevens musikkopplevelse som står i sentrum. Litt om instrumentene i strykefamilien: Fiolin: Fiolin, eller fele, er det minste strykeinstrumentet med den lyseste klangen. Det er nok også det mest kjente. Fiolinen er brukt over hele verden i nesten alle musikksjangre. Fiolin kan man lære å spille allerede fra man er ca. 4 år, men det er vanligere å begynne i skolealder. Bratsj: Bratsjen ser helt lik ut som fiolinen, men den er litt større og har litt dypere klang. Bratsj passer godt for dem som ikke er så glad i de aller lyseste tonene. Siden bratsjen ikke er like kjent som fiolinen, er det alltid mangel på bratsjister. Alle symfoniorkestre, strykeorkestre, strykekvartetter trenger

5 bratsjer for å kunne spille de store klassiske mesterverkene. Som bratsjist vil man alltid være etterspurt! Dessuten har bratsjen en vakker tone som ofte sammenlignes med en stemme, og det er skrevet masse flott solomusikk for bratsj. Velkommen til Kulturskolen! Hilsen fiolin- og bratsjlærer Helle Tennøe Andersen.