INTRODUKSJON TIL FORESTILLINGEN MELLOM HIMMEL OG JORD

Transkript

1 INTRODUKSJON TIL FORESTILLINGEN MELLOM HIMMEL OG JORD Undulaten til Fanny er blitt veldig syk, og veterinæren sider at den ikke kan leve lenger. Etterpå blir det en begravelse i hagen. En liten eske går i jorden med en blomst. Men hvor er det blitt av undulaten? Den har kanskje flydd rett opp til Himmelen, sier Fanny. Friske barn har en naturlig nysgjerrighet rundt livet, hva skjer etter at man er død? Kan man høre musikk da? I samarbeid med Gøteborg Symfoniker presenterer Stavanger Symfoniorkester en konsert som tar opp de store spørsmål i livet med utgangspunkt i dyrenes verden. Hva er vel meningen med livet om man er en skilpadde som lever i 200 år, eller om man er en liten mygg som bare har noen dager på seg før den skal dø? Hva får man tid til i et så kort liv? Forestillingen binder sammen tekster, bilder, tanker og følelser på en lettfattelig måte. Forestillingen er livssynsnøytral og omtaler også ritualer fra andre steder i verden. Som voksne kan vi synes slike tema er tunge og vanskelige, mens barn på den andre siden har en mer jordnær, enkel tilnærming. Som voksne kan vi snakke åpent, ærlig og enkelt for å hjelpe barna å forstå. Alt som lever, kommer til å dø en gang. Planter som spirer om våren, kommer til å visne om høsten. Når sommeren er over, kan vi finne døde fluer i vinduskarmen. Målgruppen for forestillingen er 2.-5.klasse Tirsdag 27. mai kl 0930 og 1100 og 1230 Onsdag 28. mai kl 0930 og 1100 og 1230 Stavanger Konserthus, Fartein Valen-salen Medvirkende: Kai Grinde Myrann, dirigent Mathilde Nergård, skuespiller Svante Grogarn, regissør Kjersti Dahle, obo Stavanger Symfoniorkester Påmelding til Stavanger Symfoniorkester v/ Reidun Rygg Tel post@sso.no

2 OPPGAVER BEGRAVELSER Når noen dør, holder man en begravelse. Da senker man en kiste ned i jorden. Ofte synger man sanger, noen holder en tale og man hører på musikk. En begravelse og en grav kan se ut på mange ulike måter, alt etter hvilken tradisjon man har. På graven finner vi navnet til den som er død, i gamle dager skrev man ofte hva slags jobb den døde hadde. Noen av disse yrkene bruker man ikke lenger i dag. Ofte pynter man på graven med blomster for å holde den fin. Man kan også lage en spesiell gravstein for å dekorere den. Graven kan være et fint sted å gå til når man vil tenke på den som er død. Lagårdsveien kapell BEGRAVELSER TIL ANDRE TIDER OG STEDER Vikingene fikk med seg ting de eide når de skulle gravlegges. Det kunne være øks og skjold, eller smykker og kokeredskaper. Vikingene lagde store steinhauger ved gravene sine, spesielt når det var viktige personer som døde. Siden Rogaland var et viktig område for vikingene, kan man fortsatt i dag se gravene som ble laget for tusen år siden. Du kan finne noen av dem på Bokn i Boknafjorden, og noen ved Hå gamle prestegård på Nærbø. Arkeologer har undersøkt gravene og tatt vare på gjenstandene som lå i gravene. De ligger nå på museum som du kan besøke for å se på dem.

3 Gravhaug for vikinger I Egypt bygget man for fire tusen år siden pyramider når kongene deres, faraoene, døde. Dette er blant de største bygningene som mennesker har laget. Den største pyramiden var 230 m lang på hver side og nesten 150 meter høy. Den er bygget av 2,3 millioner steinblokker som veide minst 1500 kilo hver. Man antar at det har tatt mennesker 20 år å bygge hele pyramiden. Det er like mange mennesker som det bor i hele Stavanger, både barn og voksne, friske og syke. Kunne du tenke deg å bære stein i 20 år? Pyramider i Giza, Egypt LAGE EN KISTE Det finnes mange måter å lage en kiste på. Noen synes kistene skal være veldig store for å vise at de har vært mektige mennesker, som konger i et annet land. Andre kister kan være laget av tre, eller man kan bruke stoff. Elevene kan lage kister av melkekartonger som de skal dekorere til en grav. Det er plass nok til at en spurv kan få plass oppi. Melkekartongen kan males i farger, eller den kan pyntes med blomster, fjær, blader eller annet som man finner i naturen. Fuglen kan få noe å ligge på så den ligger mykt oppi kisten.

4 SKULPTURER AV KJENTE MENNESKER Når du går rundt i Stavanger sentrum og andre steder, hender det at du støter på en statue av mennesker. Disse statuene er reist til minne om mennesker som en gang levde og som ofte gjorde noe helt spesielt. De kan ha vært flinke i idrett, de kan ha vært kunstnere eller de kan ha gjort noe viktig for hele samfunnet. Vedlagt ligger to bilder av to statuer i Stavanger sentrum. Hvem er disse personene? Når levde de og hva gjorde de? Kan elevene finne flere statuer av kjente mennesker og presentere dem for resten av klassen? Er det noen spesiell grunn til at statuene er plassert der de står? KUNSTVERK Noen ganger bruker vi kunst når vi tenker døden. Den engelske kunstneren Anthony Gormley har støpt mange menn i jern som han har plassert i hele Stavanger. En står i tinghuset der dommerne jobber, en står i et klasserom på Storhaug, en står ved fiskekummene i sentrum og en står ved kirkegården ved politihuset. Det kan se ut som disse jernmennene ser på hva som skjer eller tenker på noe. Klassen kan diskutere hvordan det er å være jernmann, hva ser han i løpet av dag? Dersom det er mulig, kan klassen dra på ekskursjon for å se noen av disse mennene. Finnes det steder i lokalmiljøet der de kan tenke seg å sette opp en slik jernmann? Hva kommer skulpturen til å se der?

5 HVORDAN KAN VI TRØSTE NOEN SOM ER LEI SEG? Når man er lei seg, er fint å få trøst, at noen ser deg og gir deg oppmerksomhet. Man kan finne mange måter å trøste noen på. Det kan være å gi noen en klem, å invitere dem med på noe kjekt, det kan være å spørre noen hvordan de har det og høre på hva de sier. Enkelte dager kan man være mer lei seg enn andre. Selv om man har det vondt inni seg og kanskje begynner å gråte, er det fint at noen bryr seg. Selv om dagen i dag ikke er lett, kan det hende det går bedre i morgen, og da er det bra om man som venn spør på nytt. Som venn kan man noen ganger glemme seg bort at den andre er lei seg, selv om det har gått lang tid. Da må man prøve å huske at den andre personen kanskje fortsatt er lei seg, selv om det ikke alltid vises på utsiden. FAGLITTERATUR OM SORG Det finnes mye god faglitteratur om barns sorgreaksjoner for den som vil lese mer. Barn og ungdommer kan sørge like mye over venner som de gjør over sine søsken. Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz: Kan vi snakke med barn om alt? (Pedagogisk forum) Atle Dyregrov: Sorg hos barn (Fagbokforlaget) Doris Ottesen: Barn og sorg (Kommuneforlaget) Atle Dyregrov og Magne Raundalen: Sorg og omsorg i skolen (Magnat)

6 VEDLEGG SKULPTURER Sigval Bergesen d.y., skipsreder ( )

7 VEDLEGG SKULPTURER Arne Garborg, forfatter ( )

8 VEDLEGG KUNSTVERK

9 VEDLEGG GRAVSTEINER OG INSKRIPSJONER Eksempler på gravsteiner til en seilmaker og en høvlerimester. Eksempler på gravsteinsmonumenter